Forskrift om erverv og tap av norsk statsborgerskap (statsborgerforskriften)

DatoFOR-2006-06-30-756
DepartementJustis- og beredskapsdepartementet
PublisertI 2006 hefte 9
Ikrafttredelse01.09.2006
Sist endretFOR-2014-12-13-1799 fra 01.01.2015
EndrerFOR-2003-08-29-1153
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2005-06-10-51-§2, LOV-2005-06-10-51-§7, LOV-2005-06-10-51-§8, LOV-2005-06-10-51-§9, LOV-2005-06-10-51-§18, LOV-2005-06-10-51-§24, LOV-2005-06-10-51-§27, LOV-2005-06-10-51-§29, LOV-2005-06-10-51-§32, FOR-2006-06-30-755
Kunngjort03.07.2006
Rettet01.04.2016 (Tilordnet nytt departement)
KorttittelStatsborgerforskriften

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt ved Kronprinsreg.res. 30. juni 2006 med hjemmel i lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap (statsborgerloven) § 2, § 7, § 8, § 9, § 18, § 24, § 27, § 29 og § 32. Fremmet av Arbeids- og inkluderingsdepartementet (nå Justis- og beredskapsdepartementet).
Tilføyd hjemmel: Delegeringsvedtak 30. juni 2006 nr. 755.
Endringer: Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1601, 21 des 2011 nr. 1473, 19 juni 2012 nr. 598, 18 jan 2013 nr. 45, 3 mai 2013 nr. 482, 11 juli 2013 nr. 899, 13 sep 2013 nr. 1079, 13 des 2014 nr. 1799.
Endres ved forskrift 22 sep 2016 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2017).
Rettelser: 01.04.2016 (Tilordnet nytt departement).

Kapittel 1. Kravet til dokumentert identitet, jf. statsborgerloven § 7 første ledd bokstav a

§ 1-1.Hovedregel

For å oppfylle kravet til klarlagt identitet må søkeren framlegge originalt pass med tilstrekkelig notoritet eller annen identitetsdokumentasjon med tilstrekkelig notoritet. Kravet til klarlagt identitet anses oppfylt dersom det er åpenbart at de framlagte dokumentene viser søkerens rette identitet.

0Endret ved forskrift 13 sep 2013 nr. 1079.
§ 1-2.Unntak

Det kan gjøres unntak fra § 1-1 dersom søkeren omfattes av følgende tilfeller:

1.Søkerens tidligere hjemland mangler en fungerende sentraladministrasjon, eller det av andre grunner er umulig å fremskaffe originalt pass med tilstrekkelig notoritet eller annen identitetsdokumentasjon med tilstrekkelig notoritet.
2.Søkeren hadde berettiget grunn til å forlate hjemlandet uten originalt pass med tilstrekkelig notoritet eller annen identitetsdokumentasjon med tilstrekkelig notoritet, og hensynet til søkerens sikkerhet tilsier at vedkommende ikke kontakter tidligere hjemlands myndigheter.

Kravene til klarlagt identitet kan bare anses oppfylt dersom søkeren framlegger opplysninger som sannsynliggjør søkerens rette identitet. Etter denne bestemmelsen gjelder et krav om alminnelig sannsynlighetsovervekt.

0Endret ved forskrift 13 sep 2013 nr. 1079.
§ 1-3.Unntak for særlige grupper av søkere

Dersom søkeren er født i riket og har fått sin identitet registrert i folkeregisteret, skal identiteten anses for klarlagt uten at det stilles krav om å legge frem pass, og uten at det stilles krav til alminnelig sannsynlighetsovervekt for at de oppgitte identitetsopplysningene er riktige.

Dersom søkeren var under 18 år ved innreise til riket, og har minst én forelder som fyller vilkårene for klarlagt identitet, kan identiteten anses klarlagt uten at det stilles krav om å legge frem pass, og uten at det stilles krav til alminnelig sannsynlighetsovervekt for at de oppgitte identitetsopplysningene er riktige.

Dersom søkeren omfattes av § 1-2 første ledd nummer 1 eller 2, kan identiteten etter en konkret vurdering anses for klarlagt selv om det ikke er alminnelig sannsynlighetsovervekt for at de oppgitte opplysningene er riktige. Dette gjelder kun der søkeren har gjort det som kreves for å klarlegge sin identitet, og

a)søkeren var under 14 år ved innvilgelsen av sin første oppholdstillatelse og har hatt opphold i riket med oppholdstillatelser de siste fem år, eller
b)søkeren var fra og med 14 år til og med 16 år ved innvilgelsen av sin første oppholdstillatelse og har hatt opphold i riket med oppholdstillatelser de siste ti år.

Ved beregning av oppholdstid etter tredje ledd, skal perioder uten tillatelse som til sammen overstiger to måneder i ett kalenderår, trekkes fra. Det samme gjelder dersom søkeren har utenlandsopphold som til sammen overstiger to måneder i løpet av ett kalenderår. Oppholdstiden regnes fra søknadstidspunktet, så fremt søknaden ble innvilget. Oppholdstid mellom avslag på søknad og senere innvilgelse medregnes likevel bare dersom avslaget ble gitt utsatt iverksettelse, eller utsatt iverksettelse fulgte av utlendingsloven.

0Tilføyd ved forskrift 19 juni 2012 nr. 598 (i kraft 1 juli 2012), endret ved forskrift 3 mai 2013 nr. 482.

Kapittel 2. Kravet til å forbli bosatt i riket, jf. statsborgerloven § 7 første ledd bokstav c

§ 2-1.Midlertidig opphold i utlandet

Kravet til å forbli bosatt i riket anses oppfylt selv om søkeren skal ta midlertidig opphold i utlandet i forbindelse med studier, arbeidsforhold i inntil tre år eller medisinsk behandling.

§ 2-2.Medfølgende familiemedlemmer

Søker som er ektefelle, registrert partner, samboer eller barn under 18 år som følger person som skal ta midlertidig opphold i utlandet, anses å fylle kravet om å forbli bosatt i riket.

Kapittel 3. Beregning av oppholdstid, jf. statsborgerloven § 7 første ledd bokstav e og § 11 - § 18

§ 3-1.Tillatelse innvilget før innreise

For søker som ble innvilget oppholdstillatelse etter utlendingsloven før innreise i riket og for nordisk borger, regnes oppholdstiden fra ankomst til riket. Ankomst til riket sannsynliggjøres ved registrering hos politiet, registrering i folkeregisteret eller på annen måte.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1601 (i kraft 1 jan 2010).
§ 3-2.Tillatelse innvilget etter innreise

Dersom søknad om oppholdstillatelse etter utlendingsloven ble fremmet fra riket, regnes oppholdstiden fra søknadstidspunktet, så fremt søknaden ble innvilget.

Oppholdstid mellom avslag på søknad og senere innvilgelse medregnes likevel bare dersom avslaget ble gitt utsatt iverksettelse, eller utsatt iverksettelse fulgte av utlendingsloven.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1601 (i kraft 1 jan 2010).
§ 3-3.Opphold mellom tillatelser

Tiden fra utløpet av oppholdstillatelse til ny søknad fremmes, medregnes som hovedregel ikke i oppholdstiden.

Perioder uten tillatelse eller oppholdsrett på til sammen to måneder har ikke betydning for krav om sammenhengende opphold med tillatelse i statsborgerloven § 15 til § 18 og kravet om opphold med oppholdsrett i statsborgerloven § 14. En periode uten tillatelse regnes fra tidligere tillatelses utløp til ny søknad ble fremsatt.

0Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1601 (i kraft 1 jan 2010), 3 mai 2013 nr. 482.
§ 3-4.Betydning av utenlandsopphold

Dersom søkerens samlede utenlandsopphold det enkelte kalenderår ikke overstiger to måneder, anses utenlandsoppholdet som opphold i riket. Dersom søkerens utenlandsopphold overstiger to måneder, kommer hele utenlandsoppholdet til fradrag ved beregning av oppholdstid.

Kapittel 4. Omfang av og unntak fra lovens krav om gjennomført norskopplæring i statsborgerloven § 8, jf. § 7 første ledd bokstav f

§ 4-1.Kravet om gjennomført norskopplæring

Kravet i loven § 8 om gjennomført godkjent norskopplæring er oppfylt dersom søkeren har deltatt i norskopplæring på det læringssporet søkeren er plassert, jf. forskrift 16. september 2005 nr. 1055 om Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Opplæringen må være gitt av kommunen, av en tilbyder kommunen har godkjent eller av en opplæringsinstitusjon som er godkjent med hjemmel i lov 28. mai 1976 nr. 35 om voksenopplæring. Gjennomført norskopplæring dokumenteres med deltakerbevis.

0Endres ved forskrift 22 sep 2016 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2017).
§ 4-2.Unntak på grunn av tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk

Kravet om tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk i statsborgerloven § 8 annet punktum er oppfylt dersom søkeren dokumenterer at ett av følgende krav er oppfylt:

1.bestått språkprøve eller bestått avsluttende prøve i norsk med ferdigheter på minimum nivå A2 på skriftlig og muntlig prøve, jf. lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) § 19 annet ledd
2.gjennomført opplæring i norsk eller samisk i henhold til læreplaner for faget i grunnskolen eller videregående opplæring, og det er satt karakter i faget
3.gjennomførte studier på norsk eller samisk på universitets- eller høgskolenivå i Norge eller i utlandet tilsvarende 30 studiepoeng, eller
4.oppfylt inntakskrav for studier på norsk eller samisk for universitet eller høgskole i Norge.
0Endret ved forskrift 11 juli 2013 nr. 899 (i kraft 1 sep 2013). Endres ved forskrift 22 sep 2016 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2017).
§ 4-3.Andre unntak

Unntatt fra kravet om gjennomført norskopplæring i statsborgerloven § 8 er:

1.søker som er fritatt fra plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven § 17 fjerde ledd, og
2.søker som på grunn av særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker er ute av stand til å delta i og gjennomføre norskopplæring. Unntaket gjelder søker som overhodet ikke kan delta i norskopplæring, og som ikke vil kunne gjennomføre norskopplæring i løpet av tre år.
0Endret ved forskrift 21 des 2011 nr. 1473 (i kraft 1 jan 2012).
§ 4-4.Kravet om å beherske et minimum av norsk muntlig
0Tilføyes ved forskrift 22 sep 2016 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2017).
§ 4-5.Kravet om å ha bestått prøve i samfunnskunnskap
0Tilføyes ved forskrift 22 sep 2016 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2017).
§ 4-6.Nordiske statsborgere
0Tilføyes ved forskrift 22 sep 2016 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2017).

Kapittel 5. Karenstid, jf. statsborgerloven § 9

§ 5-1.Tabell for utregning av karenstid 
Fengselsstraff:Karenstid:
f.o.m. 10 til og med 20 dager2 år
t.o.m. 90 dager:3 år
t.o.m. 6 måneder:3,5 år
t.o.m. 1 år:4,5 år
t.o.m. 2 år:6 år
t.o.m. 3 år:7,5 år
t.o.m. 4 år:9 år
t.o.m. 5 år:10,5 år
t.o.m. 6 år:12 år
t.o.m. 7 år:13,5 år
osv.
t.o.m. 21 år:34,5 år
0Tilføyd ved forskrift 3 mai 2013 nr. 482.
§ 5-2.Straff som medfører karenstid

Ved ubetinget og betinget fengselsstraff beregnes karenstiden etter tabellen i § 5-1.

Ved samfunnsstraff og ved bot ilagt ved forelegg eller dom, beregnes karenstiden etter tabellen i § 5-1 på grunnlag av den subsidiære fengselsstraffen.

Ved forvaring beregnes karenstid som ved fengselsstraff etter tabellen i § 5-1, med utgangspunkt i ilagt tidsramme (lengstetid). Ved forlengelse av forvaring beregnes ikke ny karenstid.

0Tilføyd ved forskrift 3 mai 2013 nr. 482.
§ 5-3.Strafferettslig særreaksjon som medfører karenstid

Ved dom på tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg, beregnes karenstiden etter tabellen i § 5-1 for fengselsstraff ved at det tas utgangspunkt i særreaksjonens faktiske varighet.

0Endret ved forskrift 3 mai 2013 nr. 482 (tidligere § 5-6).
§ 5-4.Reaksjoner for straffbart forhold ilagt i utlandet som medfører karenstid

Ved reaksjon for straffbart forhold ilagt i utlandet, for forhold som er straffbart etter norsk lov, beregnes karenstid etter tabellen i § 5-1. Karenstidens lengde begrenses av den øvre strafferammen for tilsvarende forhold etter norsk lov.

0Endret ved forskrift 3 mai 2013 nr. 482 (tidligere § 5-10).
§ 5-5.Dom bestående av forskjellige reaksjonsformer (delt dom)

Ved delt dom skal ilagt fengselsstraff og subsidiær fengselsstraff summeres før karenstiden beregnes etter tabellen i § 5-1.

0Endret ved forskrift 3 mai 2013 nr. 482 (tidligere § 5-8).
§ 5-6.Gjentatte dommer og forelegg for straffbart forhold

Ved beregning av karenstid ved gjentatte dommer og forelegg for straffbart forhold tas det utgangspunkt i den karenstiden som isolert sett utløper sist. Det gis et tillegg på halvparten av den karenstiden som hver av de andre dommene eller foreleggene isolert sett ville gitt.

Den samlede karenstiden skal ikke overstige det dobbelte av den karenstiden som isolert sett utløper sist.

0Endret ved forskrift 3 mai 2013 nr. 482 (tidligere § 5-9).
§ 5-7.Reaksjoner som ikke medfører karenstid

Ved forenklet forelegg, påtaleunnlatelse, overføring til behandling i konfliktråd, straffutmålingsutsettelse og straffutmålingsfrafall, beregnes ikke karenstid.

0Endret ved forskrift 3 mai 2013 nr. 482.
§ 5-8.Utmålt karenstid og saker som ikke er avgjort ved ikrafttredelsen

Karenstid som er utmålt før denne forskriften trer i kraft skal fortsatt gjelde. I tilfeller hvor det foreligger nye dommer eller forelegg vil det bli gitt tillegg for alle tidligere dommer og forelegg, jf.§ 5-6.

Saker som er eller kommer til behandling etter ikrafttredelse av forskriften, skal behandles og avgjøres etter bestemmelsene i statsborgerloven og denne forskrift.

0Tilføyd ved forskrift 3 mai 2013 nr. 482.

Kapittel 6. Unntak fra løsningskravet, jf. statsborgerloven § 10

§ 6-1.Unntak fra løsningskravet

I følgende tilfeller anses løsning fra annet statsborgerskap som rettslig eller praktisk umulig, eller fremstår av andre grunner som urimelig, jf. statsborgerloven § 10 første ledd:

1.Lovgivningen i søkerens tidligere hjemland tillater ikke at statsborgere løses fra statsborgerskapet, eller løsning anses praktisk umulig.
2.Myndighetene i tidligere hjemland har avslått søknad om løsning.
3.Hensynet til søkerens sikkerhet tilsier at det ikke kreves at søkeren tar kontakt med myndighetene i tidligere hjemland for å søke om løsning.
4.Det er gått mer enn ett år fra norsk statsborgerskap ble innvilget eller fra alder hvor løsning etter tidligere hjemlands lovgiving er mulig uten at løsning er dokumentert oppnådd, og hjemlandet har ikke gitt opplysninger om forventet saksbehandlingstid. Dersom man har kunnskap om at søkerens tidligere hjemland ikke svarer på søknader om løsning fra statsborgerskap, kan det gjøres unntak fra løsningskravet ved innvilgelsen av norsk statsborgerskap.
5.Myndighetene i søkerens tidligere hjemland setter urimelig tyngende vilkår for å bli løst. Hvorvidt løsningsgebyret som kreves er urimelig tyngende skal vurderes ut fra alminnelig inntekt. Dersom gebyret overstiger fire prosent av søkerens inntekt, anses løsningsgebyret urimelig tyngende. Det samme gjelder dersom søkeren har omsorg for barn under 18 år, og løsningsgebyret, derunder eventuelt løsningsgebyr for barn, overstiger to prosent av søkerens inntekt. Løsningsgebyr til og med kr 2.500 anses likevel ikke urimelig tyngende. For foreldreløse barn anses et hvert løsningsgebyr som urimelig tyngende.
6.Søkeren har sperret adresse i folkeregisteret i henhold til forskrift 9. november 2007 nr. 1268 om folkeregistrering § 9-5 og det vil medføre fare for søkerens sikkerhet dersom søkeren pålegges å ta kontakt med myndighetene i tidligere hjemland for å søke om løsning.
0Endret ved forskrift 3 mai 2013 nr. 482.

Kapittel 7. Særregel om beregning av oppholdstid for ektefelle, registrert partner og samboer til norsk borger, jf. statsborgerloven § 12

§ 7-1.Virkeområde

Reglene om beregning av oppholdstid etter loven § 12 gjelder kun tidsrommet søkerens ektefelle, registrerte partner eller samboer har vært norsk borger.

§ 7-2.Felles bopel

Beregning av oppholdstid etter loven § 12 gjøres for den tiden ektefeller, registrerte partnere eller samboere har hatt felles bopel, det vil si felles adresse og husholdning. Ved midlertidige atskillelser regnes partene likevel for å ha hatt felles bopel, så fremt årsaken til atskillelsen var utdannelse, arbeid eller andre særlige grunner.

Ved atskillelser som skyldes den ene partens opphold i fengsel eller i annen anstalt som følge av idømt reaksjon for straffbart forhold, anses ikke partene for å ha hatt felles bopel.

Kapittel 8. Særlige grupper av søkere, jf. statsborgerloven § 18

§ 8-1.Idrettsutøvere

For søker som er idrettsutøver og skal delta i stort internasjonalt mesterskap, gjelder ikke vilkåret i loven § 7 første ledd bokstav e, dersom norsk statsborgerskap er et vilkår for søkerens deltakelse i mesterskapet og søkeren skal representere Norge. Hvorvidt mesterskapet er stort vurderes i forhold til hvor mange deltakere internasjonale mesterskap innen vedkommende idrettsgren vanligvis har. Søkeren må likevel ha til sammen minst seks års opphold i riket i løpet av de siste ti årene, med oppholdstillatelser av minst ett års varighet. Opphold i en eller flere søknadsperioder medregnes i seksårsperioden.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1601 (i kraft 1 jan 2010).
§ 8-2.Husstandsmedlemmer til utsendt personell ved norsk utenriksstasjon og til militært personell

For søker som er husstandsmedlem til utsendt personell ved norsk utenriksstasjon, som ikke er statsborger av oppholdslandet, og som er registrert i norsk folkeregister, anses oppholdstiden knyttet til utenriksstasjonen som oppholdstid i riket. Det gjøres unntak fra statsborgerloven § 7 første ledd bokstav c, d og f. Det gjøres også unntak fra statsborgerlovens krav om oppholdstillatelse.

For søker som er husstandsmedlem til militært personell som er beordret til tjeneste i utlandet, som ikke er statsborger av oppholdslandet og som er registrert i norsk folkeregister, anses oppholdstiden i utlandet knyttet til beordringen som oppholdstid i riket. Det gjøres unntak fra statsborgerloven § 7 første ledd bokstav c, d og f. Det gjøres også unntak fra statsborgerlovens krav om oppholdstillatelse.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1601 (i kraft 1 jan 2010).
§ 8-3.Kola-nordmenn

For søker som er etterkommer av norske borgere som utvandret til Murmansk eller Arkhangelsk fylke i Russland fra annen halvdel av 1800-tallet og frem til den russiske grensen ble stengt på slutten av 1920-tallet, og som er innvilget oppholdstillatelse fordi vedkommende har nærmere bestemt tilknytning til Norge, gjelder ikke vilkårene i statsborgerloven § 7 første ledd bokstav d og e. Søkeren må likevel ha oppholdt seg i riket de siste to årene med oppholdstillatelser av minst ett års varighet. Opphold i en eller flere søknadsperioder medregnes i toårsperioden.

For søker som har inngått ekteskap før innreise til Norge med person som innvilges eller er innvilget tillatelse som nevnt i første ledd og som innvilges norsk statsborgerskap, skal det ved anvendelse av reglene i statsborgerloven § 12 første ledd femte punktum legges til grunn at søkeren er norskgift ved ekteskapets inngåelse. Treårskravet i statsborgerloven § 12 første ledd gjelder ikke.

Annet ledd gjelder tilsvarende for registrerte partnere og for samboere.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1601 (i kraft 1 jan 2010).
§ 8-4.Utlending som har hatt norsk pass

For søker som har fått utstedt norsk pass selv om vedkommende ikke var norsk statsborger, gjøres det unntak fra statsborgerloven § 7 første ledd bokstav d og e. Søkeren må likevel ha oppholdt seg i riket i til sammen syv år i løpet av de siste ti årene og ha vært i aktsom god tro. For søknader som reguleres av statsborgerloven § 11 til § 18, gjelder det som der er fastsatt om oppholdets varighet, men det stilles ikke krav om at søker må ha hatt oppholdstillatelser i oppholdstiden. Dersom sterke grunner foreligger, kan det i den enkelte sak til gunst for søkeren gjøres ytterligere unntak fra vilkårene for erverv av statsborgerskap fastsatt i statsborgerloven kapittel 3.

0Tilføyd ved forskrift 18 des 2009 nr. 1601 (i kraft 1 jan 2010).

Kapittel 9. Tap ved fravær fra riket, jf. statsborgerloven § 24

§ 9-1.Botidskrav

Den som ervervet norsk statsborgerskap ved fødselen og som hevder å ha norsk statsborgerskap i behold etter fylte 22 år, jf. statsborgerloven § 24 første ledd, skal som hovedregel dokumentere botiden ved utskrift fra folkeregister eller annen offentlig myndighet. Dersom det er vanskelig å oppfylle dokumentasjonskravet, kan kravet om botid før fylte 22 år sannsynliggjøres på annen måte. Som botid regnes sammenhengende opphold av minimum 6 måneders varighet.

§ 9-2.Kravet om tilstrekkelig tilknytning

Hvorvidt søkeren har tilstrekkelig tilknytning til Norge etter statsborgerloven § 24 annet ledd avgjøres etter en konkret helhetsvurdering. Søkere som før fylte 22 år har opphold i Norge på til sammen 6 måneder, skal anses for å ha tilstrekkelig tilknytning. Det samme gjelder dersom søkeren er bosatt i Norge på vedtakstidspunktet. Har søkeren i god tro fått utstedt norsk pass med varighet utover fylte 22 år, skal det tillegges vekt i den skjønnsmessige vurderingen.

§ 9-3.Vesentlig å bebreide

Hvorvidt søkeren er vesentlig å bebreide for fristoversittelse, jf. statsborgerloven § 24 tredje ledd, avgjøres etter en konkret helhetsvurdering. Dersom akutt eller vedvarende alvorlig sykdom hos søkeren eller nære familiemedlemmer har forhindret overholdelse av fristen, anses søkeren for ikke å være vesentlig å bebreide.

Kapittel 10. Ny tillatelse ved tilbakekall av norsk statsborgerskap

§ 10-1.Forholdet til utlendingsloven ved tilbakekall av statsborgerskap

Ved tilbakekall etter statsborgerloven § 26 første ledd skal vedkommende gis permanent oppholdstillatelse, i henhold til utlendingsloven § 62 og utlendingsforskriften § 11-3. Dette gjelder likevel ikke personer som har nordisk statsborgerskap og personer som hadde tillatelse etter utlendingsloven kapittel 13 (borgere som omfattes av EØS-avtalen og EØS-konvensjonen) ved innvilgelse av norsk statsborgerskap.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1601 (i kraft 1 jan 2010). Endres ved forskrift 22 sep 2016 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2017).

Kapittel 11. Saksbehandlingen i saker etter statsborgerloven § 27 fjerde ledd

§ 11-1.Forholdet til forvaltningsloven

Forvaltningsloven gjelder ved behandlingen av saker etter statsborgerloven § 27 fjerde ledd, med mindre annet er fastsatt i forskriften her. Forvaltningsloven kapittel VI gjelder ikke.

§ 11-2.Saksbehandlingen i Utlendingsdirektoratet

Dersom departementet beslutter at Utlendingsdirektoratets vedtak skal prøves, legges saken frem for direktoratet, som skal foreta de undersøkelser saken gir grunn til. Kommer Utlendingsdirektoratet til at vedtaket er ugyldig, kan direktoratet oppheve det og behandle saken på nytt. Dersom vilkårene for å prøve vedtaket ikke er oppfylt, jf. statsborgerloven § 27 fjerde ledd, skal Utlendingsdirektoratet avvise saken. Utlendingsdirektoratets vedtak om å avvise saken kan ikke påklages.

§ 11-3.Varsling av den saken gjelder

Utlendingsdirektoratet skal varsle den som vedtaket er til gunst for snarest mulig, jf. likevel forvaltningsloven § 16 tredje ledd. Samtidig skal det settes frist for å gi uttalelse. Varsles vedkommende ved brev, skal kopi av grunngitt beslutning om prøving vedlegges, med mindre vedkommende etter forvaltningsloven § 19 kan nektes adgang til den.

§ 11-4.Oversendelse til Utlendingsnemnda

Dersom Utlendingsdirektoratet ikke treffer avgjørelse som nevnt i § 11-2, skal sakens dokumenter sendes Utlendingsnemnda så snart saken er tilrettelagt. Dersom Utlendingsdirektoratet gir uttalelse til Utlendingsnemnda som den saken gjelder kan kreve å få se uten hinder av forvaltningsloven § 19, skal direktoratet sende kopi til vedkommende. Utlendingsdirektoratet skal også sende kopi av slik uttalelse til departementet.

Kapittel 12. Utlendingsnemndas behandling av saker etter statsborgerloven § 27 fjerde ledd

§ 12-1.Utlendingsnemndas avvisning av sak

Dersom vilkårene for å behandle saken ikke er oppfylt skal Utlendingsnemnda avvise saken. Utlendingsnemnda er ikke bundet av at Utlendingsdirektoratet har ansett vilkårene for å foreligge. Utlendingsnemndas vedtak om å avvise saken kan ikke påklages.

§ 12-2.Utlendingsnemndas kompetanse

Tas saken under behandling, kan Utlendingsnemnda prøve alle sider av saken.

§ 12-3.Utlendingsnemndas utredningsplikt

Utlendingsnemnda skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes eller uttalelse om sakens prinsipielle sider gis, jf. statsborgerloven § 27 femte ledd. Utlendingsnemnda kan pålegge Utlendingsdirektoratet å foreta nærmere undersøkelser m.m.

Utlendingsnemndas vedtak om at Utlendingsdirektoratets vedtak er ugyldig, jf. loven § 27 femte ledd første punktum, kan ikke påklages.

Kapittel 13. Saker som behandles i stornemnd

§ 13-1.Hvilke saker som skal behandles i stornemnd

Saker etter statsborgerloven § 27 fjerde ledd skal behandles i stornemnd.

Saker av prinsipiell betydning, saker med store samfunnsmessige eller økonomiske konsekvenser og saker på områder der det er tendenser til ulik praksis, kan behandles i stornemnd. Også anmodning om omgjøring av Utlendingsnemndas avgjørelse i saker som nevnt i første punktum kan behandles i stornemnd.

§ 13-2.Hvem som kan kreve stornemndsbehandling. Begrunnelse og kontroll

Departementet og Utlendingsdirektoratet kan kreve at en sak som nevnt i § 13-1 annet ledd behandles i stornemnd. Den nemndlederen som har fått tildelt en sak som nevnt i § 13-1 annet ledd kan be om at saken behandles i stornemnd. I saker der det er truffet vedtak i nemndmøte til ugunst for den private parten, og nemndlederen mener at vedtaket er lovstridig, kan nemndlederen be om at saken behandles i stornemnd. Ved nemndleders anmodning om behandling i stornemnd skal direktøren i Utlendingsnemnda kontrollere at vilkårene for slik behandling er oppfylt. Krav eller anmodning om behandling i stornemnd skal begrunnes.

Kapittel 14. Opplysningsplikt og saksbehandlingsregler, jf. statsborgerloven, jf. § 29

0Endret ved forskrifter 18 jan 2013 nr. 45, 3 mai 2013 nr. 482. Overskrift endres ved forskrift 22 sep 2016 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2017).
§ 14-1.Opplysningsplikt for politiet

Politiet skal etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda gi opplysninger om dem saken gjelder er mistenkt, siktet, tiltalt, ilagt straff eller særreaksjon for straffbart forhold i sak om

a)erverv av norsk statsborgerskap etter lovens kapittel 3
b)erverv av norsk statsborgerskap etter lovens kapittel 4
c)tilbakekall av norsk statsborgerskap etter lovens § 26 annet ledd
d)berostilling etter lovens § 30 annet ledd.
0Endret ved forskrift 18 jan 2013 nr. 45. Endres ved forskrift 22 sep 2016 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2017).
§ 14-2.Opplysningsplikt for Statens lånekasse for utdanning

Statens lånekasse for utdanning skal etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda gi opplysninger om tildeling av studiestøtte til den saken gjelder og referansepersonen, herunder beløpets størrelse, i sak om

a)erverv av norsk statsborgerskap etter lovens kapittel 3
b)tilbakekall av norsk statsborgerskap etter lovens § 26 annet ledd.
0Tilføyd ved forskrift 18 jan 2013 nr. 45. Endres ved forskrift 22 sep 2016 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2017).
§ 14-3.Opplysningsplikt for arbeids- og velferdsforvaltningen

Arbeids- og velferdsforvaltningen skal etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda, uten hinder av taushetsplikt i lov om arbeids- og velferdsforvaltningen § 7 og lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 44, gi opplysninger om tildeling av ytelser etter folketrygden og økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester til den saken gjelder og referansepersonen i sak om

a)erverv av norsk statsborgerskap etter lovens kapittel 3
b)tilbakekall av norsk statsborgerskap etter lovens § 26 annet ledd.
0Tilføyd ved forskrift 18 jan 2013 nr. 45. Endres ved forskrift 22 sep 2016 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2017).
§ 14-4.Opplysningsplikt for ligningsmyndighetene

Ligningsmyndighetene skal etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda, uten hinder av taushetsplikt i ligningsloven § 3-13, gi opplysninger om inntekt og formue til den saken gjelder og referansepersonen i sak om

a)erverv av norsk statsborgerskap etter lovens kapittel 3
b)tilbakekall av norsk statsborgerskap etter lovens § 26 første og annet ledd.
0Tilføyd ved forskrift 18 jan 2013 nr. 45. Endres ved forskrift 22 sep 2016 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2017).
§ 14-5.Opplysningsplikt for kommunene

Kommunene skal etter anmodning fra politiet, Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda gi opplysninger om søkeren har gjennomført pliktig norskopplæring i henhold til introduksjonsloven i sak om

a)erverv av norsk statsborgerskap etter lovens kapittel 3
b)tilbakekall av norsk statsborgerskap.
0Tilføyd ved forskrift 18 jan 2013 nr. 45. Endres ved forskrift 22 sep 2016 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2017).
§ 14-6.Søknadsskjema

Utlendingsdirektoratet gir nærmere retningslinjer om hvordan søknad og melding om norsk statsborgerskap skal fremmes. Utlendingsdirektoratet kan herunder kreve at søknaden skal fremmes på fastsatt skjema, eller kan gi adgang til å fremme søknaden elektronisk. Den myndigheten som mottar søknaden, skal påse at den er riktig utfylt og at de nødvendige vedleggene følger søknaden.

0Tilføyd ved forskrift 3 mai 2013 nr. 482.
§ 14-7.Oversendelse av klagesak til Utlendingsdirektoratet etter behandling i Utlendingsnemnda

Utlendingsdirektoratet tar stilling til om lovens krav til løsning fra annet statsborgerskap er oppfylt, der Utlendingsnemnda i en klagesak har kommet til at de øvrige vilkårene for erverv av norsk statsborgerskap er oppfylt.

0Tilføyd ved forskrift 3 mai 2013 nr. 482.

Kapittel 15. Gebyr

§ 15-1.Plikt til å betale gebyr

Senest samtidig med innlevering av søknad om norsk statsborgerskap skal det betales et saksbehandlingsgebyr, jf. statsborgerloven § 32. Det skal ikke betales gebyr ved søknad om å beholde og søknad om å bli løst fra norsk statsborgerskap. Barn under 18 år er unntatt fra plikten til å betale gebyr. Søker som omfattes av forskriftens § 8-4 er unntatt fra plikten til å betale gebyr.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1601 (i kraft 1 jan 2010).
§ 15-2.Gebyrets størrelse

Gebyr for behandling av søknad om norsk statsborgerskap er kr 4 200.

0Endret ved forskrifter 21 des 2011 nr. 1473 (i kraft 1 jan 2012), 13 des 2014 nr. 1799 (i kraft 1 jan 2015).

Kapittel 16. Ikrafttredelse

§ 16-1.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. september 2006. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 29. august 2003 nr. 1153 om gebyr for handsaming av søknad om norsk riksborgarrett.

Merknad til forskriften:

(Del 1 annet ledd fra foredraget.) 

Etter riksborgarrettsloven av 8. desember 1950 nr. 3 er departementet klageinstans. Utlendingsnemnda blir klageinstans ved ikrafttredelse av den nye statsborgerloven, jf. statsborgerloven § 27 tredje ledd. Det følger av overgangsbestemmelsen i statsborgerloven § 36 tredje ledd at klager som er kommet inn til departementet før lovens ikrafttredelse oversendes Utlendingsnemnda for avgjørelse etter lovens ikrafttredelse. Avgjørelsen som Utlendingsnemnda treffer kan ikke påklages, selv om saken er behandlet av Utlendingsdirektoratet som første instans etter riksborgarrettsloven. Departementet finner det unødvendig å nedfelle dette i forskriften.