Forskrift om miljøavgift for tilreisende til Svalbard

DatoFOR-2006-12-22-1532
DepartementKlima- og miljødepartementet
PublisertI 2006 hefte 16
Ikrafttredelse01.04.2007
Sist endretFOR-2013-12-19-1757 fra 01.01.2014
Endrer
Gjelder forSvalbard
HjemmelLOV-2001-06-15-79-§78
Kunngjort22.12.2006
KorttittelForskrift om miljøavgift for Svalbardturister

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 22. desember 2006 med hjemmel i lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven) § 78. Fremmet av Miljøverndepartementet (nå Klima- og miljødepartementet).
Endringer: Endret ved forskrifter 12 mai 2013 nr. 469, 19 des 2013 nr. 1757.

§ 1.Avgift og formål

Reisende til Svalbard skal betale et miljøavgift. Formålet med avgiften er at miljøpåvirker skal bidra til at det blir satt i verk skjøtselstiltak, forebyggende tiltak, informasjonstiltak og lignende for å ivareta Svalbards særegne villmarksnatur og kulturminner. Avgiften går inn i Svalbards miljøvernfond.

0Endret ved forskrift 12 mai 2013 nr. 469.
§ 2.Geografisk avgrensning

Forskriften gjelder for reisende til landområder og indre farvann på Svalbard.

§ 3.Avgiftplikt og innkreving

Ved kjøp av billett for reise til Svalbard innkreves det fra reisearrangør et miljøavgift på kr 150,-.

For reisende med fly vil et miljøavgift på kr 150 innkreves ved kjøp av billett for reise fra Svalbard. Unntak fra avgiftsplikt som beskrevet i forskrift om avgifter vedrørende statens luftfartsanlegg- og tjenester gitt i medhold av luftfartsloven § 7-26 (takstregulativet) § 1-4 og § 3-1 til § 3-6 vil gjelde tilsvarende for avgiftplikt for flypassasjerer etter forskriften her.

Individuelle reisende med egen båt som har meldeplikt etter turistforskriftens § 7 skal betale miljøavgift på kr 150,- i forbindelse med melding til Sysselmannen.

0Endret ved forskrift 12 mai 2013 nr. 469.
§ 4.Refusjon

Fastboende på Svalbard er unntatt fra plikten til å betale avgift etter forskriften her, jf. svalbardmiljøloven § 3 første ledd bokstav i, og kan kreve avgiften refundert av Svalbard miljøvernfond.

0Endret ved forskrift 12 mai 2013 nr. 469.
§ 5.Dispensasjon

Klima- og miljødepartementet kan dispensere fra forskriften når særlige grunner taler for det.

0Endret ved forskrift 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014).
§ 6.Tvangsmulkt

For å sikre at bestemmelsene i forskriften eller vedtak i medhold av forskriften blir gjennomført, kan Sysselmannen fastsette tvangsmulkt i medhold av svalbardmiljøloven § 96.

§ 7.Straff

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne forskrift, straffes med bøter.

§ 8.Ikrafttredelse og endring

Denne forskrift trer i kraft 1. april 2007. Klima- og miljødepartementet kan endre forskriften.

0Endret ved forskrift 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014).

Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 1 Avgift og formål

Paragrafen fastslår både grunnlaget for avgiftplikten i tillegg til å gjøre rede for formålet. Formålet med avgiften er å muliggjøre aktive informasjons- og skjøtselstiltak i tråd med Regjeringens overordnete mål for ivaretakelsen av Svalbards særegne villmarksnatur. Hensikten med avgiften er at den som besøker Svalbard skal være med og betale utgifter til skjøtsel, tilrettelegging, informasjon mv. Avgiften skal ikke være så høyt at det representerer en økonomisk hindring for de tilreisende, eller får betydning for inntjeningen i det lokale reiselivet. Det blir også presisert at avgiften går inn i Svalbards miljøvernfond, jf. svalbardmiljøloven § 98.

Til § 2 Geografisk avgrensning

Det vil være mest i samsvar med prinsippet om at miljøpåvirker skal betale dersom alle passasjerer om bord på skip som besøker Svalbards indre farvann, og enten legger til kai eller ankrer opp, betaler miljøavgiften. Som indre farvann regner man farvannet innenfor de rette grunnlinjene, dvs. særlig havner, fjorder og bukter, jf. forskrift 1. juni 2001 nr. 556 om grunnlinjene for det norske sjøterritorium ved Svalbard. Utgangspunktet er at de som besøker Svalbards landområder eller indre farvann skal betale miljøavgiften uavhengig av om det er den eneste eller en av flere destinasjoner på reisen. Paragrafen innebærer at skip må ta opphold i indre farvann ved enten å ankre opp eller legge til kai for at avgiftplikten skal inntre. Dersom det viser seg at denne avgrensingen får uheldige konsekvenser, vil departementet vurdere dette på nytt.

Til § 3 Avgiftplikt

Betaling av avgiften knyttes til kjøp av flybillett eller båtbillett, og avgiften vil bli krevd inn via Avinor for reisende med fly. Dette innebærer at de som reiser til Svalbard uten å løse billett ikke vil bli omfattet av ordningen. For reisende til Svalbard med fly vil miljøavgiften innkreves ved avreise fra Svalbard. Den gruppen tilreisende som ikke er avgiftspliktige etter takstregulativet for 2006 § 1-4 og § 3-1 til § 3-6 vil heller ikke betale miljøavgift. Klima- og miljødepartementet legger da til grunn at det ikke gjøres omfattende endringer i avgrensingen av de passasjergruppene som ikke svarer avgift i det til enhver tid gjeldende takstregulativet. Tilreisende med egen båt vil betale avgiften på forskudd i forbindelse med melding til Sysselmannen. Når det gjelder cruisepassasjerer, legger departementet til grunn at de har betalt avgiften som en del av sin billett. Men betaling fra reisearrangør kan skje etterskuddsvis. Forskriftsutkastet åpner for dette ved at departementet kan dispensere, jf. § 5. Svalbardmiljøloven § 78 må forstås slik at den også gir rom for praktiske ordninger der reisearrangører pålegges et ansvar for at avgiften blir betalt. I de tilfeller der man er deltager i et opplegg arrangert av en reisearrangør, kan det være mest hensiktsmessig at ansvaret for innkrevning og betaling ligger hos reisearrangøren.

Departementet legger derfor opp til at ansvaret for betaling av miljøavgiften for cruisepassasjerer på oversjøiske cruiseskip legges på reisearrangøren. All turoperatørvirksomhet og seilinger skal rapporteres til Sysselmannen etter at de har funnet sted, jf. turistforskriften § 7, 7. ledd. Man kan da knytte betaling av avgiften til denne rapporteringen.

Til § 4 Refusjon

Departementet har lagt vekt på å finne en refusjonsordning som er enkel og lite byrdefull for de fastboende. Det vil i starten være nødvendig med en manuell håndtering av refusjonsordningen. De fastboende må kontakte Sysselmannen og kreve refusjon ved å legge fram kvittering for reisen, ev. del av en billett eller kvittering for elektronisk reise. Sysselmannen kan på sine nettsider eller fondets nettsider legge ut et skjema som en fyller ut med navn, angir navn/nr. på flyreisen og oppgir bankkontonummer for utbetaling av refusjonen. Man vil etter hvert forsøke å automatisere refusjonsordningen ved hjelp av tekniske løsninger.

Til § 5 Dispensasjon

Klima- og miljødepartementet kan gjøre unntak fra forskriften når særlige grunner foreligger. Det er vanskelig å si noe konkret om hva som må til av særlige grunner for å gjøre unntak, men se kommentarene til § 3. Bestemmelsen er ment å være en sikkerhetsventil.

Til § 6 Tvangsmulkt

Bestemmelsen viderefører svalbardmiljølovens bestemmelse om tvangsmulkt, jf. lovens § 96.

Til § 7 Straff

Bestemmelsen viderefører svalbardmiljølovens bestemmelse om straff, jf. lovens § 99, med unntak av at strafferammen her bare er bøter.

Til § 8 Ikrafttredelse og endring

Forskriften trer i kraft 1. april 2007 for å gi relevante aktører nok tid til å få tekniske løsninger knyttet til innkrevningen på plass. Det er hensiktsmessig at departementet gis adgang til å endre forskriften, særlig med tanke på § 3 om størrelsen på avgiften og ev. endringer i takstregulativet. 

0Merknadene endret iht forskrift 12 mai 2013 nr. 469, endret ved forskrift 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014).