Forskrift om kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett i en sikkerhetsmasse bestående av offentlige lån, utlån med pant i bolig eller annen fast eiendom

DatoFOR-2007-05-25-550
DepartementFinansdepartementet
PublisertI 2007 hefte 5
Ikrafttredelse01.06.2007
Sist endretFOR-2015-06-19-712 fra 01.07.2015
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1988-06-10-40-§2-28, LOV-1988-06-10-40-§2-29, LOV-1988-06-10-40-§2-30, LOV-1988-06-10-40-§2-31, LOV-1988-06-10-40-§2-32, LOV-1988-06-10-40-§2-33, LOV-1988-06-10-40-§2-34, LOV-1988-06-10-40-§2-35, FOR-2007-05-25-553 jf LOV-2015-04-10-17-§23-2
Kunngjort30.05.2007
KorttittelForskrift om kredittforetaks obligasjoner

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 25. mai 2007 med hjemmel i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) § 2-28, § 2-29, § 2-30, § 2-31, § 2-32, § 2-33, § 2-34 og § 2-35 og delegeringsvedtak 25. mai 2007 nr. 553.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg IX nr. 14 (direktiv 2006/48/EF) og nr. 31 (direktiv 2006/49/EF).
Endringer: Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1726, 7 des 2011 nr. 1205, 13 des 2012 nr. 1226, 22 aug 2014 nr. 1104, 19 juni 2015 nr. 712.

Kapittel 1. Kredittforetakets virksomhet

§ 1.Virkeområde

Forskriften gjelder kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett, jf. finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 underkapittel IV, når obligasjonene har fortrinnsrett til dekning i fordringer som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2-28 første ledd bokstav a, b og d.

Kredittforetakets vedtekter skal angi hvilke typer lån som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2-27 første ledd bokstav a foretaket skal yte eller erverve.

§ 2.Eiere av fordringer med fortrinnsrett

Med eiere av fordringer med fortrinnsrett menes eiere av obligasjoner med fortrinnsrett og motparter i derivatavtaler som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2-28 første ledd bokstav e, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2-35 første ledd.

§ 3.Kapitalkravsforskriften

Med kapitalkravsforskriften menes forskrift 14. desember 2006 nr. 1506 om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak, holdingselskaper i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond mv. (kapitalkravsforskriften).

Når det i denne forskrift henvises til risikoklasse, menes risikoklasser som nevnt i kapitalkravsforskriften del II om beregningsgrunnlag for kredittrisiko etter standardmetoden.

§ 4.Krav til rating av hjemstat for utlån og panteobjekt og krav til systemer

Når utlån ytes eller erverves, skal staten i det landet der pantobjektet for lånet befinner seg, eller der hvor låntakeren eller garantisten i tilfelle offentlig lån har sitt hjemsted, kvalifisere til risikoklasse 2 eller bedre.

Kredittforetaket skal ha systemer som dokumenterer oppfyllelse av finansieringsvirksomhetsloven § 2-31 (krav til stadig beløpsmessig balanse) og § 2-28 (krav til sikkerhetsmassens sammensetning).

§ 5.Renterisiko

Kredittforetaket skal ikke påta seg større renterisiko enn det som til enhver tid er forsvarlig. Kredittforetaket plikter å etablere en ramme for renterisiko som skal settes i forhold til foretakets ansvarlige kapital og potensielle tap ved renteendringer, herunder endringer som følge av parallelle skift på ett prosentpoeng i alle rentekurver og som følge av vridning i rentekurvene. Rentekurvene skal deles inn i tidsintervaller, og verdiendringene for hvert tidsintervall skal begrenses til en forsvarlig del av total ramme for renterisiko som er satt for foretaket.

Rammen for renterisiko skal gjelde for hver sikkerhetsmasse og for foretaket totalt sett. Dersom foretaket har flere sikkerhetsmasser, skal den ansvarlige kapitalen ved denne beregningen allokeres forholdsvis til samlet verdi av den enkelte sikkerhetsmasse. Rammen for renterisiko innenfor den enkelte sikkerhetsmasse skal ikke overstige det nivå for renterisiko som gjelder for foretaket samlet etter første ledd.

§ 6.Likviditetsrisiko

Kredittforetaket skal for hver sikkerhetsmasse ikke påta seg større likviditetsrisiko enn det som til enhver tid er forsvarlig.

Foretaket skal etablere rammer for avvik mellom fremtidige inn- og utbetalinger.

Foretaket skal gjennomføre periodiske stresstester som dokumenterer en tilfredsstillende likviditetsreserve og at finansieringsvirksomhetsloven § 2-31 er oppfylt. Ved beregning av likviditetsrisiko kan man ta hensyn til kommitterte trekkrettigheter hvis motpartene kvalifiserer til risikoklasse 2 eller bedre.

§ 7.Valutarisiko

Kredittforetaket skal ikke påta seg større valutarisiko enn det som til enhver tid er forsvarlig. Kredittforetaket plikter å etablere rammer for valutarisiko.

§ 8.Derivatavtaler

Denne paragrafen gjelder de derivatavtaler som foretaket inngår som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2-28 første ledd bokstav e. Slike derivatavtaler skal ha som formål å sikre kravet til stadig beløpsmessig balanse etter finansieringsvirksomhetsloven § 2-31 og legge til rette for at foretakets betalingsforpliktelser blir overholdt.

Derivatavtaler kan inngås med følgende type motparter:

1.Oppgjørssentraler etablert i EØS eller OECD-området.
2.Stater og sentralbanker i EØS eller OECD-området.
3.Kredittinstitusjoner etablert i EØS eller OECD-området.

Slike motparter skal ha en risikoklasse i samsvar med bestemmelsene i § 9 annet og tredje ledd.

Finansieringsvirksomhetsloven § 2-30 er ikke til hinder for at det i derivatavtaler som inngår i samme sikkerhetsmasse, kan gjennomføres avtalt motregning av kontantstrømmer i samme valuta og med samme forfallstidspunkt mellom partene. Foretaket kan også inngå avtale med en derivatmotpart om å erstatte en eller flere løpende derivatavtaler med en eller flere nye slike avtaler, så lenge kravet til stadig beløpsmessig balanse etter finansieringsvirksomhetsloven § 2-31 og likviditetskravet etter finansieringsvirksomhetsloven § 2-32 oppfylles.

Krav mot kredittforetaket som følge av en derivatavtale, kan for øvrig bare benyttes til motregning mot andre kontrakter i samme sikkerhetsmasse dersom kredittforetakets bo innfører betalingsstans i samsvar med § 17 og i samsvar med reglene om motregning i dekningsloven kapittel 8. Verdipapirhandelloven kapittel 10 gjelder tilsvarende etter at betalingsstans i henhold til § 17 er innført.

Dersom motparten i en derivatavtale i løpet av avtaleperioden ikke lenger oppfyller kravet til risikoklassifisering i § 9 tredje ledd, skal motparten stille betryggende sikkerhet i form av kontantdepot, garanti eller pant i eiendeler som tilfredsstiller kravene i § 9 tredje og fjerde ledd.

§ 9.Sikkerhetsmassen

Fordringer som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2-28 første ledd bokstav a og b kan ikke ha en belåningsgrad ut over følgende verdier når disse innføres i sikkerhetsmassen:

1.75 prosent av forsvarlig verdigrunnlag for bolighypoteklån.
2.60 prosent av forsvarlig verdigrunnlag for eiendomshypoteklån.

Lån med pant i fritidseiendom skal regnes som eiendomshypoteklån.

Eiendeler i form av offentlige lån som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2-28 første ledd bokstav d, må være ytt til eller garantert av sentrale myndigheter (stater), sentralbanker, regionale og lokale myndigheter og offentlig eide foretak innenfor EØS eller OECD-området. Offentlige lån til motparter innenfor OECD-området, men utenfor EØS, skal være ytt til eller garantert av motparter som nevnt i første punktum, multilaterale utviklingsbanker og internasjonale organisasjoner som kvalifiserer til risikoklasse 1 eller bedre. Tilsvarende fordringer som kvalifiserer til risikoklasse 2 kan utgjøre høyst 20 prosent av nominell verdi (pålydende) av utestående obligasjoner med fortrinnsrett. Kapitalkravsforskriften § 5-1 til § 5-6 om risikovekter for poster i balansen gjelder tilsvarende så langt de passer.

Kravet til risikoklassifisering av offentlige organer som nevnt i annet ledd, gjelder tilsvarende når disse er motpart i derivatavtaler eller fordringer som benyttes som fyllingssikkerhet som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2-28 første ledd bokstav e og f. Fordringer (eksponeringer) mot institusjoner mv. som definert i kapitalkravsforskriften § 5-6 og som kvalifiserer til risikoklasse 1 eller 2, skal ikke samlet overstige 15 prosent av nominell verdi (pålydende) av utestående obligasjoner med fortrinnsrett. Fordringer (eksponeringer) mot institusjoner i risikoklasse 2, skal ikke overstige 10 prosent av nominell verdi (pålydende) av utestående obligasjoner med fortrinnsrett. Beløp som skyldes drift og forvaltning av sikkerhetsmassen, herunder oppgjør av lån, og overføringer av betalinger til de fortrinnsberettigede fordringshaverne skal ikke regnes med i forhold til grensen på 15 prosent. Det samme gjelder obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av andre institusjoner, jf. fjerde ledd. Fordringer på institusjoner innenfor EØS med løpetid på inntil 100 dager skal kvalifisere til risikoklasse 2 eller bedre.

Fyllingssikkerhet i form av verdipapirer utstedt av kredittinstitusjoner med fortrinnsrett i sikkerhetsmasse etter finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 underkapittel IV, eller tilsvarende lov i et annet EØS-land, og verdipapirer utstedt etter finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 underkapittel V med grunnlag i verdipapiriserte bolighypoteklån eller eiendomshypoteklån, eller tilsvarende lov i et annet EØS-land, og som tilfredsstiller risikoklasse 1, kan høyst utgjøre et samlet beløp på inntil 20 prosent av nominell verdi (pålydende) av utestående obligasjoner med fortrinnsrett.

Innenfor det som følger av finansieringsvirksomhetsloven § 2-28, kan sikkerhetsmassen for øvrig inneholde eiendeler som fastsatt av myndighetene i vedkommende stat i henhold til kravene i direktiv 2006/48/EF, bilag VI, del 1, nr. 12 pkt. 68-71.

Eiendeler som ikke tilfredsstiller ovennevnte risikoklassifisering, kvantitative grenser, belåningsgrader eller andre krav som følger av denne paragraf, kan likevel inngå i sikkerhetsmassen, men skal ikke regnes med ved beregningen av om foretaket oppfyller balansekravet etter finansieringsvirksomhetsloven § 2-31. Eiendeler som overskrider ovennevnte kvantitative krav eller belåningsgrader, kan medregnes for den del som ligger innenfor kravene. Verdien av bolighypoteklån og eiendomshypoteklån kan medregnes innenfor grensene i første ledd selv om en etterfølgende verdiutvikling tilsier at grensene er overskredet, jf. § 10 annet ledd.

Rente- og valutakontrakter og fyllingssikkerhet skal tilordnes den sikkerhetsmassen og det tilhørende obligasjonslånet som kontraktene og fyllingssikkerheten er knyttet til. Dersom kredittforetaket har tatt opp flere obligasjonslån som ikke har fortrinnsrett til den samme sikkerhetsmasse, skal rente- og valutakontrakter og fyllingssikkerhet holdes på atskilte bank- eller VPS-kontoer for hver sikkerhetsmasse.

Sikkerhetsmassens renteavkastning skal til enhver tid være høyere enn summen av kostnadene knyttet til obligasjonsinnlånene. Ved beregning av kostnadene skal det også tas hensyn til kontantstrømmene fra inngåtte rente- og valutakontrakter.

Utlån som kredittforetaket har bokført som misligholdt, skal ikke telle med i beregningen av sikkerhetsmassen etter finansieringsvirksomhetsloven § 2-31.

0Endret ved forskrifter 13 des 2012 nr. 1226 (i kraft 1 jan 2013), 22 aug 2014 nr. 1104 (i kraft 30 sep 2014).
§ 10.Verdiberegning

Ved vurdering av om sikkerhetsmassens verdi overstiger verdien av krav med fortrinnsrett etter finansieringsvirksomhetsloven § 2-31 skal utlån, rente- og valutakontrakter og fyllingssikkerhet verdsettes til betryggende markedsverdi. Bankinnskudd med inntil tretti dagers oppsigelsesfrist og utlån med flytende rente kan verdsettes til pålydende. Obligasjonslån skal verdsettes til summen av neddiskontert verdi av pålydende og neddiskontert kupongutbetaling. Finanstilsynet kan fastsette nærmere regler om diskonteringsrente som nevnt.

Eiendom stilt som sikkerhet for bolighypoteklån og eiendomshypoteklån skal verdsettes i samsvar med finansieringsvirksomhetsloven § 2-29 første ledd. Kapitalkravsforskriften § 17-1 om generelle krav til sikkerhetsstillelse, § 17-6 første ledd bokstav c og d om krav til verdivurdering av fast eiendom og § 18-4 første ledd bokstav a om forsvarlig verdigrunnlag gjelder tilsvarende.

Ved fastsettelse av nytt forsvarlig verdigrunnlag etter finansieringsvirksomhetsloven § 2-29 tredje ledd tredje punktum gjelder finansieringsvirksomhetsloven § 2-29 annet ledd fjerde punktum også for verdivurdering av fritidseiendommer.

0Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009), 19 juni 2015 nr. 712 (i kraft 1 juli 2015).
§ 11.Krav til register og til uavhengig gransker

Kredittforetaket skal for hver sikkerhetsmasse opprette et register over utlånene, rente- og valutakontrakter, fyllingssikkerheter samt obligasjoner med fortrinnsrett. Slike registre skal minst inneholde:

1.En oversikt over utlånene som inneholder opplysninger om
a)låntakers navn,
b)låntakers fødselsnummer eller organisasjonsnummer,
c)låntakers adresse,
d)opprinnelig og gjenstående lånesum,
e)lånets forfallsstruktur og kontantstrøm,
f)hjemmelshaver, adresse og registerbetegnelse til pantobjektet,
g)verdien av pantobjektet fastsatt etter § 10,
h)eventuell garantists navn, organisasjonsnummer og adresse, garantibeløp og garantitype,
i)eventuelle andre krav kredittforetaket har mot låntaker eller hjemmelshaver til pantobjektet, og
j)statistiske opplysninger, takster og annet materiale om løpende verdivurdering av pantobjektene som inngår i sikkerhetsmassen.
2.En oversikt over fordringer og forpliktelser i form av derivatavtaler som inneholder opplysninger om
a)motpartens navn eller firma og eventuelt identitetsnummer, samt sist gjeldende rating,
b)motpartens adresse,
c)opprinnelig og gjenstående kontraktssum,
d)kontraktens forfallsstruktur og kontantstrøm,
e)eventuelt pantobjekts hjemmelshaver, adresse og registerbetegnelse, og
f)eventuelle andre krav kredittforetaket har mot motparten eller hjemmelshaver til pantobjektet.
3.En oversikt over fordringer som utgjør fyllingssikkerhet som inneholder opplysninger om
a)låntakers navn eller firma og eventuelt identitetsnummer, samt sist gjeldende rating,
b)låntakers adresse,
c)opprinnelig og gjenstående lånesum,
d)lånets forfallsstruktur og kontantstrøm,
e)eventuelt pantobjekts hjemmelshaver, adresse og registerbetegnelse,
f)eventuell garantists navn eller firma og adresse, og
g)eventuelle andre krav kredittforetaket har mot låntaker eller hjemmelshaver til pantobjektet.
4.En oversikt over obligasjoner med fortrinnsrett som inneholder opplysninger om
a)nominell verdi,
b)rentebetingelser, og
c)forfallsdato.

Foretaket skal foreslå en uavhengig gransker som oppnevnes av Finanstilsynet i henhold til finansieringsvirksomhetsloven § 2-34 første ledd, med mindre tilsynet finner denne uegnet. Foretakets valgte revisor kan oppnevnes etter første punktum.

Granskeren skal minst hver tredje måned kontrollere at kravene i finansieringsvirksomhetsloven § 2-31 og § 2-33 er oppfylt. Granskeren skal årlig underrette Finanstilsynet om de iakttakelser og vurderinger som er foretatt ved kontrollene. Dersom granskeren har grunn til å tro at kravene ikke er oppfylt, skal granskeren underrette Finanstilsynet. Finanstilsynsloven § 3a fjerde ledd gjelder tilsvarende.

0Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009), 7 des 2011 nr. 1205.

Kapittel 2. Felles gjeldsforfølgning mv.

§ 12.Forholdet til konkurslovgivningen mv.

Dersom ikke annet fremgår av finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 underkapittel IV eller denne forskriften, gjelder de alminnelige reglene om gjennomføring av konkurs- og gjeldsforhandling, avvikling eller offentlig administrasjon. I den grad forskriften gjør unntak fra disse reglene, gjelder unntakene både for obligasjoner med fortrinnsrett og for derivatavtaler som nevnt finansieringsvirksomhetsloven § 2-28 første ledd bokstav e.

Konkursloven § 64 er ikke til hinder for at det åpnes konkurs i kredittforetaket etter begjæring fra eiere av fordringer med fortrinnsrett.

Bestemmelsene i lov om sikringsordninger for banker, forsikringsselskapenes garantiordninger og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner § 4-6 første ledd bokstav d om Finanstilsynets godkjenning av utbetalinger og § 4-9 annet ledd om nedsettelse av krav, kommer ikke til anvendelse overfor eiere av fordringer med fortrinnsrett.

Reglene i denne forskriftens kapittel 2, 3 og 4 om bobehandlingen ved konkurs gjelder tilsvarende for gjeldsforhandling, offentlig administrasjon og avvikling så langt de passer.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).
§ 13.Dekning av kostnader

Kostnader til drift, forvaltning, inndrivelse og realisasjon av sikkerhetsmassen kan kreves dekket før eierne av fordringer med fortrinnsrett får dekning av sikkerhetsmassen.

Kapittel 3. Om bobehandlingen når rettidig betaling fra sikkerhetsmassen kan foretas

§ 14.Rettidig betaling mv.

Bostyreren skal sørge for en forsvarlig forvaltning av sikkerhetsmassen som sikrer verdiene i sikkerhetsmassen. Bostyreren skal også sørge for at bestemmelsene om sammensetningen av sikkerhetsmassen og at bestemmelsene om likviditets-, valuta- og renterisiko blir løpende overholdt.

Bostyret skal sørge for at eiere av fordringer med fortrinnsrett får avtalt og rettidig betaling med midler som omfattes av fortrinnsretten som fastsatt i finansieringsvirksomhetsloven § 2-35 tredje ledd.

Konkurs eller gjeldsforhandling eller offentlig administrasjon i kredittforetaket er ikke i seg selv tilstrekkelig grunn til oppsigelse eller heving fra eiere av fordringer med fortrinnsrett. Disposisjoner som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2-30 kan ikke foretas eller gjennomføres. For tvangsdekning gjelder dette også etter utløpet av fristen i konkursloven § 117 tredje ledd, jf. § 17 annet ledd. Dette er ikke til hinder for at derivatavtaler som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2-28 første ledd bokstav e, og som oppfyller vilkårene i forskriftens § 8, løper videre etter sitt innhold slik av avtalt motregning kan foretas mellom partene for kontantstrømmer i samme valuta og med samme forfallstidspunkt i samme sikkerhetsmasse. Dette er heller ikke til hinder for at bostyret, for derivatavtaler som nevnt i § 8, kan inngå avtale med en derivatmotpart om å erstatte en eller flere løpende derivatavtaler med en eller flere nye slike avtaler, så lenge kravet til stadig beløpsmessig balanse etter finansieringsvirksomhetsloven § 2-31 og likviditetskravet etter § 2-32 oppfylles.

Bostyret kan foreta de disposisjonene som anses nødvendig for å kunne innfri krav med fortrinnsrett i sikkerhetsmassen, herunder å selge aktiva og å utstede nye obligasjoner og derivatavtaler med fortrinnsrett. Bostyret skal så snart som mulig informere eiere av fordringer med fortrinnsrett om beslutninger som antas å være av vesentlig betydning for disse.

§ 15.Boets disponering over sikkerhetsmassen

Bostyret kan kun disponere over fordringer som inngår i sikkerhetsmassen med det formål å oppfylle kravet til rettidig betaling.

Dersom det anses nødvendig av hensyn til de øvrige kreditorers dekningsmuligheter, kan bostyret likevel avhende hele sikkerhetsmassen dersom det oppnås et vederlag som minst gir full dekning til eiere av fordringer med fortrinnsrett.

Med full dekning menes oppgjør av rente- og valutakontrakter til markedsverdi basert på prising av sammenlignbare rente- og valutakontrakter. Full dekning av obligasjonslån innebærer oppgjør av alle påløpte renter og omkostninger samt avtalt fremtidig kontantstrøm (hovedstol og renter) frem til ordinært forfall, neddiskontert med markedsrente for sammenlignbare obligasjoner i den relevante valuta.

§ 16.Inntreden i derivatkontrakter

Konkursboet trer uten særskilt vedtagelse inn i skyldnerens derivatkontrakter som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2-28 første ledd bokstav e. Den annen part har ikke rett til å påberope seg insolvensen som opphørsgrunn etter avtalens art.

Kapittel 4. Om bobehandlingen når rettidig betaling fra sikkerhetsmassen ikke kan foretas

§ 17.Betalingsstans

Dersom det ikke er mulig å forestå kontraktsmessige betalinger med midler fra sikkerhetsmassen etter hvert som kravene forfaller og frem til avtalt innfrielsestidspunkt, og det ikke er sannsynlig at det vil skje en snarlig bedring som sikrer kontraktsmessig betaling, skal bostyret innføre betalingsstans. Betalingsstans skal innføres selv om sikkerhetsmassen rent midlertidig sikrer rett løpende betaling.

Bostyret skal så snart som mulig informere eiere av fordringer med fortrinnsrett om betalingsstansen og datoen for innføringen av betalingsstansen.

§ 18.Virkning av betalingsstans

Når betalingsstans etter § 17 er innført, skjer den videre bobehandling etter de alminnelige reglene i konkurslovgivningen. Bostyret skal informere eierne av fordringer med fortrinnsrett om den videre behandling av sikkerhetsmassen. Bostyret skal, ved vesentlige beslutninger om sikkerhetsmassen, rådføre seg med eierne av fordringer med fortrinnsrett etter finansieringsvirksomhetsloven § 2-35 første ledd.

§ 19.Beregning av krav

Størrelsen av alle fordringer som har fortrinnsrett i sikkerhetsmassen, skal beregnes på den dato bostyret innførte betalingsstans. Beregningen av krav skjer ved neddiskontering til nåverdi i henhold til bestemmelsene i § 15 tredje ledd.

Kapittel 5. Ikrafttredelse

§ 20.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. juni 2007.

§ 21.Overgangsregel

Fra 1. januar 2016 skal sikkerhetsmassen for obligasjoner med fortrinnsrett ikke inneholde lån med pant i fritidseiendom som på tidspunktet de ble ført inn, hadde en belåningsgrad over 60 prosent.

Fordringer (eksponeringer) mot en institusjon som ved utløpet av 2013 kvalifiserte til risikoklasse 1 skal inntil 31. desember 2014 regnes som institusjon i risikoklasse 1 etter § 9 selv om institusjonen etter kapitalkravsforskriften § 5-6 ikke lenger kvalifiserer til risikoklasse 1.

0Tilføyd ved forskrift 13 des 2012 nr. 1226 (i kraft 1 jan 2013), endret ved forskrift 22 aug 2014 nr. 1104 (i kraft 30 sep 2014).