Forskrift om folkeregistrering

DatoFOR-2007-11-09-1268
DepartementFinansdepartementet
PublisertI 2007 hefte 11
Ikrafttredelse01.01.2008
Sist endretFOR-2015-12-18-1588 fra 01.01.2016
EndrerFOR-1971-01-25, FOR-1982-10-25-1525, FOR-1994-03-04-161, FOR-1995-02-14-125
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1970-01-16-1-§14, LOV-1970-01-16-1-§15, FOR-2007-03-02-1263, FOR-2007-10-24-1266
Kunngjort23.11.2007   kl. 14.35
Rettet08.09.2009 (§ 4-7)
KorttittelForskrift om folkeregistrering

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 9. november 2007 med hjemmel i lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering § 14 og § 15, jf. delegeringsvedtak 2. mars 2007 nr. 1263 og 24. oktober 2007 nr. 1266.
Endringer: Endret ved forskrifter 28 aug 2009 nr. 1122, 27 okt 2009 nr. 1315, 10 april 2012 nr. 304, 25 sep 2012 nr. 909, 17 des 2012 nr. 1279, 21 okt 2013 nr. 1243, 1 des 2015 nr. 1375, 18 des 2015 nr. 1588.
Endres ved forskrift 1 des 2016 nr. 1430 (i kraft 1 jan 2017).
Rettelser: 08.09.2009 (§ 4-7).

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1-1.Virkeområde

Forskriften inneholder bestemmelser til utfylling og gjennomføring av lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering (folkeregisterloven).

§ 1-2.Instrukser

Skattedirektoratet fastsetter i instruks nærmere regler

a)for føring og ordning av de opplysninger det etter § 2-1 er hjemmel til å registrere,
b)for når faktiske og rettslige forhold som har funnet sted i utlandet skal registreres i Det sentrale folkeregister, og
c)om dokumentasjon som skal framlegges for at folkeregistermyndigheten skal legge til grunn at en person har lovlig opphold i Norge, jf. § 4-2.
0Endret ved forskrift 28 aug 2009 nr. 1122 (i kraft 1 okt 2009).

Kapittel 2. Det sentrale folkeregister mv.

§ 2-1.Det sentrale folkeregister

Registeret skal føres fortløpende, og skal omfatte alle personer som nevnt i folkeregisterloven § 1.

Knyttet til det enkelte fødselsnummer og D-nummer kan registeret inneholde opplysninger om følgende forhold:

Fullt navn

Fødested

Registreringsstatus for person med fødselsnummer:

1 = Bosatt

3 = Utvandret

4 = Forsvunnet

5 = Død

6 = Utgått fødselsnummer

7 = Fødselsregistrert

8 = Annullert tilgang

9 = Uregistrert person

Registreringsstatus for person med D-nummer:

a. Dnr. status

2 = I bruk

5 = Utgått, link til fødselsnummer

6 = Utgått, dublett

7 = Utgått, avgang

9 = Utgått, korrigert til nytt Dnr.

b. Dnr. registreringsstatus

1 = Aktiv

2 = Død

4 = Savnet

Henvisning til nytt/tidligere fnr./Dnr.

Statsborgerskap

Samemanntall:

I = Innmeldt

U = Utmeldt

Umyndiggjort:

J = Ja

N eller blank = Nei

Verge

Hjelpeverge

Sted/myndighet sivilstand

Dato for sivilstand

Sivilstand:

0 = Uoppgitt

1 = Ugift

2 = Gift

3 = Enke/Enkemann

4 = Skilt

5 = Separert

6 = Registrert partner

7 = Separert partner

8 = Skilt partner

9 = Gjenlevende partner

Aktuell adresse:

- Registreringsdato

- Flyttedato

- Kommunenummer

- Gatekode/gårdsnummer

- Adressenavn

- Husnummer/bruksnummer

- Bokstav/festenummer

- Undernummer

- Bolignummer

Adressetype:

0 = Vanlig bosatt

1 = Tilleggsadresse

2 = Postadresse

3 = Oppholds-/kontaktadresse i Norge

Postnummer

Kretser

Innflytting fra kommune/land

Utflytting til kommune/land

Dødsdato

Familienummer

Dato for familienummer

Personkode som viser hvilken relasjon personen har til familienummeret:

1 = Referanseperson

2 = Kvinnen hos ektefeller av ulikt kjønn; yngste person hos partnere og ektefeller av samme kjønn

3 = Barn som bor sammen med foreldre

Foreldres fødselsnummer - eller fødselsdato, navn og statsborgerskap

Ektefelles/registrert partners fødselsnummer - eller fødselsdato, navn og statsborgerskap

Barns fødselsnummer - eller fødselsdato, navn og kjønn

Spesifisert registreringstype:

1 = Utenriks

2 = Militær

3 = Svalbard

4 = Klientadresse

5 = Uten fast bosted

6 = Sperret adresse, strengt fortrolig

7 = Sperret adresse, fortrolig

8 = Pendler

Dato for spesifisert registreringstype

Foreldreansvar:

D = Delt

M = Mor

F = Far

C = Medmor

A = Andre

Dato for endring av foreldreansvar

Arbeidsgiver

Yrke

Arbeids-, bosettings- og oppholdstillatelse:

A = Arbeidstillatelse

B = Bosettingstillatelse

E = Oppholdstillatelse etter EØS

M = Opplysning mangler

O = Oppholdstillatelse

Arbeidstillatelsens varighet

Tilhørighet til Den norske kirke

Merknad (hjemmel) for hver opplysning

Henvisning til journal

Utenlandsk

- passnummer

- nasjonalt id-nummer

- Tax Identification Number (TIN)

- trygdenummer

DUF-nummer (løpenummer fra Datasystem for Utlendinger og Flyktninger).

Enhver må godta at diakritiske tegn i vedkommendes personnavn blir utelatt. Det skal imidlertid registreres en merknad om utelatelsen.

Hvis et personnavn er for langt til bruk ved maskinelle utskrifter, må enhver godta at det gjøres forkortelser i navnet.

0Endret ved forskrift 28 aug 2009 nr. 1122 (i kraft 1 okt 2009). Endres ved forskrift 1 des 2016 nr. 1430 (i kraft 1 jan 2017).
§ 2-2.Fødselsnummer

Fødselsnummeret skal ha elleve siffer. De seks første siffer består av vedkommendes fødselsdato i rekkefølge to siffer for dag, to for måned, to for år. De fem siste siffer, personnummeret, består av tre individsiffer og to kontrollsiffer.

Som individsiffer for personer født:

a)1854-1899 brukes serien 749-500,
b)1900-1999 brukes serien 499-000,
c)1940-1999 brukes også serien 999-900,
d)2000-2039 brukes serien 999-500.

Kvinner skal ha like tall og menn ulike tall som siste individsiffer.

Fødselsnummeret tildeles i Det sentrale folkeregister og administreres av Skattedirektoratet.

Fødselsnummeret kan endres når fødselsdato eller kjønnsstatus endres.

Fødselsnummeret kan også endres når Politidirektoratet med hjemmel i politiloven § 14b har gitt tillatelse til bruk av fingerte personopplysninger. Skattedirektoratet fastsetter i instruks nærmere regler for utfylling og gjennomføring av denne bestemmelse.

§ 2-3.Fastsettelse av fødselsdato

For personer som fødes i Norge fastsettes fødselsdatoen på grunnlag av fødselsmeldingen, jf. § 3-1 nr. 1.

For personer som innvandrer og som tidligere har vært registrert som bosatt i Norge, fastsettes fødselsdatoen på grunnlag av det som allerede er registrert i Det sentrale folkeregister.

For personer som innvandrer og som tidligere ikke har vært registrert som bosatt i Norge, fastsettes fødselsdatoen på grunnlag av vedkommendes pass eller tilsvarende legitimasjonsdokument når det gjelder de som ikke trenger oppholdstillatelse. For de som trenger oppholdstillatelse, fastsettes fødselsdatoen på grunnlag av det som er registrert i utlendingsmyndighetens register (DUF) eller i vedtak fra utlendingsmyndigheten, med mindre denne myndighet har satt fødselsdag og -måned til 1. januar. I slike tilfeller skal fødselsdag og -måned settes til den registreringsdag og -måned innvandringen har fått i Det sentrale folkeregister.

For de tilfeller der fødselsdatoen som er registrert i DUF eller i vedtak fra utlendingsmyndigheten fremstår som fingert, er basert på egenerklæring eller dokumentasjon med liten bevisverdi, kan fødselsdag og -måned settes til den registreringsdag og -måned innvandringen har fått i Det sentrale folkeregister. Det samme gjelder der antall tilgjengelige personnumre for den aktuelle fødselsdato er svært lavt.

§ 2-4.Endring av fødselsdato

Den fødselsdato som er fastsatt av registermyndigheten kan bare endres når det foreligger en åpenbar skrivefeil eller i henhold til original og verifisert fødselsattest dersom attesten også viser at fødselen er registrert senest ett år etter at den fant sted. For personer født i Norge før 1. januar 1916 kan imidlertid dåpsattest godtas.

Dersom vilkårene etter første ledd fremstår som uforholdsmessig vanskelige å oppfylle, eller registermyndigheten av andre grunner finner å kunne fravike disse, kan likevel annen form for dokumentasjon godtas dersom denne ut fra de øvrige opplysninger som fremkommer i saken, virker troverdig. Unntatt her er de tilfeller der antall personnumre for den omsøkte fødselsdag og -måned er svært lavt. I slike tilfelle kan likevel den registrerte fødselsdato forbli uendret.

Skattekontoret fatter vedtak i saker om endring av fastsatt fødselsdato. Klageorgan er Skattedirektoratet.

§ 2-5.D-nummer

D-nummeret skal ha elleve siffer. De seks første siffer består av vedkommendes fødselsdato i rekkefølge to siffer for dag der første er tillagt fire, to for måned, to for år. De fem siste siffer, personnummeret, består av tre individsiffer og to kontrollsiffer.

Som individsiffer for personer født:

a)før 1. januar 2000 brukes serien 000-499,
b)etter 1. januar 2000 brukes serien 500-999.

Kvinner skal ha like tall og menn ulike tall som siste individsiffer.

D-nummeret kan bare endres når fødselsdato eller kjønnsstatus endres.

D-nummeret tildeles i Det sentrale folkeregister og administreres av Skattedirektoratet. Nærmere bestemmelser om tildelingsmyndighet gis av Skattedirektoratet.

§ 2-6.Hvem som kan tildeles D-nummer

D-nummer tildeles fysisk person som ikke fyller vilkåret for å få tildelt fødselsnummer, og som er:

a)skatte- eller avgiftspliktig til Norge, herunder til Svalbard, jf. Svalbardskatteloven § 2-1 og § 2-2,
b)i forretningsforhold med norsk bank eller annen institusjon som er underlagt reglene i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven),
c)registreringspliktig i Foretaksregisteret, Løsøreregisteret eller Konkursregisteret,
d)rolleinnehaver i juridiske enheter, jf. Enhetsregisterloven § 5 annet ledd bokstav f og § 6 første ledd bokstav a-e og h, eller har tilsvarende rolle i utenlandsk deltakerlignet selskap (DLS) eller i selskap som nevnt i skatteloven § 2-4 eller som utfører rapporteringsoppgaver på vegne av slike rolleinnehavere,
e)kontohaver i Verdipapirsentralen,
f)eier av fast eiendom som omfattes av Matrikkellova,
g)omfattet av ordning som forvaltes av Arbeids- og velferdsetaten eller Helseøkonomiforvaltningen, eller som har rettighet utledet fra slik person,
h)bosatt på Svalbard, jf. forskrift om register over befolkningen på Svalbard § 2,
i)under autorisering av Helsedirektoratet,
j)asylsøker ved registrering av søknad om beskyttelse.
0Endret ved forskrifter 28 aug 2009 nr. 1122 (i kraft 1 okt 2009), 27 okt 2009 nr. 1315, 1 des 2015 nr. 1375, 18 des 2015 nr. 1588 (i kraft 1 jan 2016).
§ 2-7.Rekvirering av D-nummer

D-nummer rekvireres fra tildelingsmyndigheten av den registreringsenhet som har behov for D-nummer for å registrere personer som er nevnt i § 2-6.

Dersom ikke annet er bestemt, skal rekvisisjon skje på særskilt blankett, fastsatt av Skattedirektoratet. Vedlagt rekvisisjonen må følge bekreftet kopi av legitimasjonsdokument. Legitimasjonen skal være utstyrt med fotografi av personen og inneholde opplysning om:

a)fullt navn,
b)fødselsdato,
c)kjønn og
d)statsborgerskap.

I tillegg skal det gis opplysning om adresse i hjemlandet og om oppholds-/kontaktadresse i Norge. Dersom rekvirenten mener det er nødvendig, skal det også gis opplysning om sivilstand.

Det eller de legitimasjonsdokumenter som fremlegges, skal være utstedt av offentlig myndighet eller av et annet organ hvis kontrollrutiner for dokumentutstedelser er betryggende og det er allment akseptert at dokumentet for øvrig har et tilfredsstillende sikkerhetsnivå.

Kravet til innsendt kopi av legitimasjonsdokument gjelder imidlertid ikke når arbeids- eller oppdragsgiver overfor det skattekontor som Skattedirektoratet bestemmer, har bekreftet at en persons identitet er riktig oppgitt. Kravet til innsending gjelder heller ikke for personer som kommer inn under § 2-6 bokstav g) når Arbeids- og velferdsetaten eller Helseøkonomiforvaltningen bekrefter på rekvisisjonen at legitimasjonsdokument som nevnt i foregående ledd ikke er tilgjengelig for personen. Når rekvisisjonen gjelder asylsøker, skal likevel bekreftet kopi av registreringsbevis for asylsøkere (asylsøkerbevis) vedlegges.

Skattedirektoratet kan i særlige tilfelle dispensere fra kravet til legitimering og fra kravet til innsending av legitimasjon. Skattedirektoratet kan også i forbindelse med etablering av prøveordninger for utenlandske arbeidssøkende gi andre regler om rekvirering mv. og tildeling av D-nummer.

0Endret ved forskrifter 28 aug 2009 nr. 1122 (i kraft 1 okt 2009), 27 okt 2009 nr. 1315.
§ 2-8.Avvisning av rekvisisjon om D-nummer

Dersom kravene til dokumentasjon ikke er oppfylt, skal rekvisisjonen avvises uten vedtak.

Finner tildelingsmyndigheten at vilkårene i § 2-6 for tildeling av D-nummer ikke foreligger, skal rekvisisjonen avslås i skriftlig beslutning som sendes rekvirenten, jf. § 2-7 første ledd. Rekvirenten kan påklage avslaget til Skattedirektoratet.

Kapittel 3. Registrering på grunnlag av meldinger mv.

§ 3-1.Fødselsregistrering
1.Registermyndigheten skal registrere fødsel på grunnlag av melding gitt i samsvar med forskrift 25 oktober 1982 nr. 1524 om melding av fødsler, erkjennelse av farskap og melding om valg av navn, fastsatt av Statistisk sentralbyrå. Det sykehus/fødehjem og den kommune barnet er født i, skal registreres som fødested.
2.Barn som fødes i Norge skal fødselsregistreres i den kommune der moren er registrert som bosatt ved barnets fødsel. Dette gjelder både levende og dødfødte.

Er moren ikke registrert som bosatt i Norge, skal barnet fødselsregistreres i farens bostedskommune såfremt han er registrert som bosatt i Norge.

Er verken faren eller moren registrert som bosatt i Norge, skal barnet fødselsregistreres i den kommune der det ble født.

Såfremt en av foreldrene er registrert som bosatt i Norge, skal barn som fødes på Svalbard, Jan Mayen eller de norske biland Bouvetøya, Peter Is øy og Dronning Maud Land, fødselsregistreres i den kommune moren, eventuelt faren er registrert som bosatt.

§ 3-2.Registrering av andre faktiske og rettslige forhold som finner sted i Norge
1.Dødsfall registreres på grunnlag av melding om dødsfall fra tingretten eller lensmannen.
2.Vigsel eller registrert partnerskap registreres på grunnlag av gyldig prøvingsattest og melding fra vigsler/registreringsmyndigheten.
3.Adopsjon registreres på grunnlag av melding fra fylkesmannen eller barne-, ungdoms- og familieforvaltningen.
4.Separasjon av ektefeller eller registrerte partnere registreres på grunnlag av melding fra fylkesmannen eller den domstol som har truffet avgjørelsen.
5.Skilsmisse eller oppløsning av ekteskap og oppløsning av registrert partnerskap registreres på grunnlag av melding fra fylkesmannen eller den domstol som har truffet avgjørelsen.
6.Erverv av norsk statsborgerskap registreres på grunnlag av melding fra utlendingsmyndigheten.
7.Vergemål registreres på grunnlag av melding fra tingretten. Oppnevning av verge eller hjelpeverge registreres på grunnlag av melding fra overformynderiet. Ved hjelpevergeoppnevning må det registreres om oppdraget er generelt eller begrenset.

Registreringen slettes på grunnlag av melding fra tingretten eller overformynderiet om at oppnevningen av henholdsvis verge/hjelpeverge er opphevet eller bortfalt.

8.Andre navneendringer enn de skattekontoret selv avgjør, registreres på grunnlag av melding fra fylkesmannen eller Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
9.Endring av farskap registreres på grunnlag av melding fra bidragsmyndigheten eller den domstol som har truffet avgjørelsen.
10.Adressesperring gjort med hjemmel i Beskyttelsesinstruksen registreres, med unntak for barnevernsaker, på grunnlag av melding fra Kripos.
0Endret ved forskrift 25 sep 2012 nr. 909 (i kraft 1 nov 2012).
§ 3-3.Registrering av faktiske og rettslige forhold som finner sted i utlandet

I tilfeller som ikke omfattes av instruks etter § 1-2 bokstav b, avgjør Skattedirektoratet om opplysning om forhold som nevnt i § 3-2 skal registreres.

Kapittel 4. Hvem som skal regnes som bosatt i Norge

§ 4-1.Hovedregel om å være bosatt

Personer som oppholder seg i norske kommuner i minst seks måneder regnes som bosatt i Norge, med mindre annet følger av bestemmelsene i § 4-2 til § 4-7.

§ 4-2.Innflytting fra utlandet

Personer som kommer fra utlandet, regnes som bosatt i Norge når de har lovlig opphold i norsk kommune, og har til hensikt å bli her ikke bare midlertidig. Opphold av minst seks måneders varighet regnes som bosetting, selv om oppholdet er midlertidig. Personer som tar opphold i norsk kommune på grunn av inntektsgivende aktivitet, og som dokumenterer at de pendler fra bolig i annet land innenfor EØS, kan unntas registrering som bosatt i Norge. Ved avgjørelsen av om en person fyller vilkårene for å pendle gjelder bestemmelsene i folkeregisterforskriften kapittel 6 tilsvarende.

Bestemmelsene i første ledd første og annet punktum gjelder tilsvarende når personer som kommer fra utlandet, oppholder seg skiftevis på den norske kontinentalsokkelen og i norske kommuner, jf. § 5-9 tredje ledd.

Personer som trenger oppholdstillatelse regnes ikke som bosatt før det kan fremlegges slik tillatelse gjeldende for minimum seks måneder. For asylsøkere er vilkåret for bosetting at asylsøknaden er innvilget eller at det foreligger oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.

0Endret ved forskrifter 28 aug 2009 nr. 1122 (i kraft 1 okt 2009), 10 april 2012 nr. 304 (i kraft 1 juni 2012).
§ 4-3.Sjøfolk

Som bosatt i Norge regnes norske skipsførere og andre norske sjøfolk, uansett om de er på norske eller utenlandske skip, for så vidt de ikke skal regnes som utflyttet etter § 4-7 nr. 1 første ledd.

§ 4-4.Personer på Svalbard, Jan Mayen og kontinentalsokkelen

Personer som oppholder seg på Svalbard, Jan Mayen eller de norske biland Bouvetøya, Peter Is Øy og Dronning Maud Land og som ved utreisen var registrert som bosatt i en norsk kommune, skal fortsatt regnes som bosatt der for så vidt de ikke skal regnes som utflyttet etter § 4-7 nr. 1 første eller annet ledd.

Det samme gjelder personer som oppholder seg på norsk kontinentalsokkel, og som var registrert som bosatt i en norsk kommune da oppholdet tok til.

§ 4-5.Norske diplomater og militære
1.Norsk personale ved norske diplomatiske og konsulære stasjoner i utlandet regnes som bosatt i Norge dersom de er utsendt til stillingen av norsk utenriksmyndighet i henhold til beordring eller tidsbegrenset tjenesteavtale, jf. § 5-10 nr. 1.

Det samme gjelder slike personers husstandsmedlemmer og private tjenere med mindre de er statsborgere i mottakerlandet.

2.Militært personell som er beordret til tjeneste i utlandet, regnes som bosatt i Norge.

Det samme gjelder slike personers husstandsmedlemmer med mindre de er statsborgere i mottakerlandet.

§ 4-6.Utenlandske diplomater og NATO-personell
1.Utenlandsk personale ved fremmede staters diplomatiske og lønnede konsulære stasjoner regnes ikke som bosatt i Norge dersom de er utsendt til stillingen av sitt lands utenriksmyndighet i henhold til beordring eller tidsbegrenset tjenesteavtale.

Slike personers husstandsmedlemmer regnes heller ikke som bosatt i Norge med mindre de er norske statsborgere.

Det samme gjelder utenlandske private tjenere som kommer fra utlandet for å tiltre tjenesteforhold hos personer nevnt i første ledd.

2.Utenlandsk personell tilknyttet NATO regnes ikke som bosatt i Norge. Slike personers husstandsmedlemmer regnes heller ikke som bosatt i Norge med mindre de er norske statsborgere.
§ 4-7.Utflytting til utlandet
1.Personer som flytter til land utenfor Norden for å bosette seg der, regnes som utflyttet. Forhold som vektlegges for å anse personer som utflyttet, er blant annet om vedkommende:
-har egen selvstendig bolig i vedkommende innflyttingsland,
-ikke lenger disponerer fast bolig i Norge,
-ikke lenger har arbeidsmessig tilknytning til Norge,
-ikke har ektefelle og/eller barn i Norge,
-ikke har annet enn sporadiske opphold i Norge i løpet av året.

Arbeid og opphold på Svalbard og kontinentalsokkelen skal ikke vurderes som noen bostedstilknytning til norsk kommune.

Utenlandske statsborgere som ikke lenger har adgang til å oppholde seg i Norge, regnes som utflyttet.

2.Personer som de siste to år ikke har hatt kjent oppholdssted i Norge regnes som utflyttet. Dette gjelder likevel ikke dersom forholdet skal avgjøres etter § 8-2. Skattekontoret skal straks åpne sak om endring av bostedsregistrering for disse personene, jf. § 7-9.

Personer som studerer i utlandet skal, med mindre de anses utflyttet etter nr. 1, likevel anses bosatt samme sted som før utdanningen ble påbegynt dersom de senest i forbindelse med sak som er reist etter første ledd, dokumenterer studiesituasjonen og at de fortsatt har tilknytning til det tidligere bosted i Norge.

3.Registrering av personer som flytter fra Norge til annet nordisk land, avgjøres etter innflyttingslandets bestemmelser, jf. overenskomst 1. november 2004 nr. 41 mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om folkeregistrering artikkel 3.
0Endret ved forskrift 28 aug 2009 nr. 1122 (i kraft 1 okt 2009).

Kapittel 5. Hvor i Norge en person skal regnes som bosatt

§ 5-1.Hovedregelen om bosted - regelmessig døgnhvile

Når ikke annet følger av bestemmelsene i § 5-2 til § 5-11, regnes personer som bosatt der de regelmessig tar sin døgnhvile.

Tidsbegrensede (midlertidige) opphold av under seks måneders varighet regnes ikke som bosetting på oppholdsstedet, med mindre oppholdsstedet er personens eneste bostedsmessige tilknytning i dette tidsrom. Viser oppholdet seg å vare utover seks måneder, skal vedkommende regnes som bosatt på oppholdsstedet, jf. første ledd.

§ 5-2.Skiftevis døgnhvile

Personer som tar sin døgnhvile skiftevis på to eller flere steder, regnes som bosatt der de tar sin overveiende døgnhvile, med mindre noe annet følger av bestemmelsene i kapittel 6.

§ 5-3.Ektefeller og barn

Ektefeller regnes som bosatt der de har opprettet sitt felles hjem. Det felles hjem er den bolig hvor ektefellene til sammen tar sin overveiende døgnhvile.

En person som har opprettet felles hjem med sine barn, regnes som bosatt der barna tar sin overveiende døgnhvile, med mindre barna flytter ut av det felles hjem. Som barn forstås biologiske barn, adoptivbarn og fosterbarn som i løpet av året ikke er fylt 22 år.

Felles hjem regnes som oppløst når den ene har flyttet ut og besøk i det tidligere felles hjem bare skjer sporadisk.

Registermyndigheten kan når særlige grunner foreligger, dispensere fra bestemmelsene i første og annet ledd.

§ 5-4.Sjøfolk med flere

Sjøfolk og andre som på grunn av sitt yrke ikke kan ta sin døgnhvile noe bestemt sted, regnes som bosatt der de har sin familie eller der de av andre grunner må sies å ha sin bostedsmessige tilknytning.

§ 5-5.Studenter

Personer som oppholder seg i en kommune for å få undervisning, kan velge om de skal:

a)registreres på nytt bosted ved studiestedet,
b)opprettholde registreringen på samme bosted som før utdanningen ble påbegynt (tidligere bosted) dersom de fortsatt har tilknytning til dette,
c)registreres i foreldrehjem,
d)registreres i det felles hjem med ektefelle eller barn,
e)registreres i en bolig som erstatter tidligere bosted, så fremt disse boliger ligger i samme kommune.

Som tilknytning til tidligere bosted regnes blant annet:

-foreldrehjem,
-eiendomsrett til bolig,
-leierett til bolig,
-fremleie av bolig.
§ 5-6.Vernepliktige

Vernepliktige mannskaper og sivilarbeidere under førstegangstjeneste, regnes fortsatt som bosatt der de hadde sitt bosted da tjenesten ble påbegynt, med mindre bostedsforholdene der forandrer seg slik at det vil være naturlig å regne dem som bosatt annet sted. Dersom de ikke lenger har tilknytning til annet bosted, regnes de som bosatt på oppholdsstedet.

§ 5-7.Fengsel

Personer som er innsatt i fengsel, regnes fortsatt som bosatt der de hadde sitt bosted på innsettelsestidspunktet, med mindre bostedsforholdene der forandrer seg slik at det vil være naturlig å regne dem som bosatt annet sted. Dersom de ikke lenger har tilknytning til annet bosted, regnes de som bosatt på oppholdsstedet.

§ 5-8.Sykehus, sykehjem mv.

Personer som er innlagt på sykehus, regnes fortsatt som bosatt der de hadde sitt bosted på innleggelsestidspunktet, med mindre bostedsforholdene der forandrer seg slik at det vil være naturlig å regne dem som bosatt annet sted. Dersom de ikke lenger har tilknytning til annet bosted, regnes de som bosatt på oppholdsstedet.

Personer som er innlagt eller anbrakt i institusjoner innen alkoholist- og narkomaniomsorgen, regnes som bosatt på institusjonen når de har oppholdt seg der sammenhengende i ett år, med mindre de skal registreres i samsvar med § 5-3.

Personer som er innlagt eller anbrakt i andre institusjoner eller i privat pleie, regnes som bosatt der når oppholdet er ment eller viser seg å vare i minst 6 måneder, med mindre de skal registreres i samsvar med § 5-3. Dersom de ikke har tilknytning til annet bosted, regnes de som bosatt på oppholdsstedet, jf. § 5-1. Personer som blir innlagt på alders- eller sykehjem i en annen kommune enn bostedskommunen, regnes fortsatt som bosatt i den kommunen de hadde sitt bosted på innleggelsestidspunktet, uavhengig av bestemmelsene i første og annet punktum. Forutsetningen er at kommunen som personen var bosatt i på innleggelsestidspunktet fortsatt skal ha det rettslige og økonomiske ansvaret for å tilby vedkommende alders- og sykehjemsplass. Har ikke personen bolig til disposisjon regnes vedkommende som bosatt etter regelen i § 5-11 nr. 1.

§ 5-9.Svalbard, Jan Mayen og kontinentalsokkelen

Personer som oppholder seg på Svalbard, Jan Mayen eller de norske biland Bouvetøya, Peter Is øy og Dronning Maud Land, og som ved utreisen var registrert som bosatt i en norsk kommune, regnes fortsatt som bosatt der, med mindre forholdene der forandrer seg slik at det vil være naturlig å regne dem som bosatt annet sted, eller etter § 5-11 nr. 1.

Det samme gjelder personer som oppholder seg på den norske kontinentalsokkelen og som var registrert som bosatt i Norge da oppholdet tok til.

Personer som skal registreres i folkeregisteret etter § 4-2 annet ledd, regnes som bosatt der de etter reglene i § 5-1 til § 5-5 må sies å ha sitt faste oppholdssted, eller etter § 5-11 nr. 1.

§ 5-10.Bosted for diplomater og militære med flere
1.Utsendt norsk personale ved norske diplomatiske og konsulære stasjoner i utlandet regnes fortsatt som bosatt i den kommunen de hadde sitt bosted ved utreisen, med mindre bostedsforholdene der forandrer seg slik at det vil være naturlig å regne dem som bosatt annet sted, eller etter § 5-11 nr. 1.

Det samme gjelder slike personers husstandsmedlemmer og private tjenere, med mindre de er statsborgere i mottakerlandet.

2.Militært personell som er beordret til tjeneste i utlandet, regnes fortsatt som bosatt i den kommunen de hadde sitt bosted ved utreisen, med mindre bostedsforholdene der forandrer seg slik at det vil være naturlig å regne dem som bosatt annet sted, eller etter § 5-11 nr. 1.

Det samme gjelder slike personers husstandsmedlemmer.

§ 5-11.Særlige bostedstilfelle
1.Personer som er uten fast bosted i kommunen (u.f.b.), regnes likevel som bosatt der når de på grunn av oppholdets varighet og omstendighetene ellers må antas å ha større bostedsmessig tilknytning til denne kommunen enn til andre kommuner.
2.Personer som er blitt borte i samband med ulykker, naturkatastrofer, forbrytelser eller er savnet på sjøen, i fjellet e.l., regnes som forsvunnet fra kommunen.
3.Personer som er hjemmehørende i Norge, men som er uten påviselig bosted i noen kommune, registreres som hjemmehørende i Norge, men uten bosted i noen kommune, jf. § 8-2.

Kapittel 6. Pendlere

§ 6-1.Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet kommer til anvendelse på pendlere. Med pendler menes person som av hensyn til inntektsgivende aktivitet, må ta døgnhvilen utenfor hjemmet.

§ 6-2.Familiependlere

En pendler regnes som bosatt der ektefelle eller barn er registrert bosatt dersom denne boligen er felles etter § 5-3 nr. 1 første og annet ledd. En pendler som forsørger og bor sammen med søsken, regnes som bosatt i deres felles hjem. Felles hjem med ektefelle går foran felles hjem med andre.

Pendler ektefeller mellom flere felles boliger, regnes de som bosatt i den ene av boligene etter følgende rangorden:

a)den boligen som de har felles med barn,
b)den boligen som er selvstendig etter kriteriene i § 6-4,
c)den boligen hvor ektefellene til sammen har sin overveiende døgnhvile.

Ektefeller som tar til å pendle mellom flere felles boliger, kan uansett reglene i bokstav b og c kreve å beholde sin registrering dersom vilkårene i § 6-3 femte ledd er oppfylt for begge ektefellene.

§ 6-3.Enslige pendlere

Som enslig pendler regnes person som ikke går inn under § 6-2.

Enslig som pendler mellom foreldrehjem og annen bolig, regnes som bosatt i foreldrehjemmet. Fra og med det år pendleren fyller 22 år regnes imidlertid vedkommende som bosatt i bolig som er selvstendig etter § 6-4.

Enslig som har overveiende døgnhvile i annen bolig enn foreldrehjemmet, kan kreve å bli registrert som bosatt i denne boligen. Slik registrering kan ikke omgjøres så lenge boligsituasjonen mv. i det vesentlige er uforandret.

Med foreldrehjem forstås det folkeregistrerte bosted til foreldre eller andre som pendleren har vokst opp hos. Kan flere boliger regnes som foreldrehjem for pendleren, gjelder regelen i § 5-2 i forholdet mellom disse.

Den som tar til å pendle fra en kommune der han har vært registrert bosatt i minst tre år når pendlingen tar til, til en bolig i en annen kommune, kan kreve å forbli registrert som bosatt i den første kommunen, dersom:

a)boligen på det opprinnelige bostedet har minst dobbelt så stort boareal som den andre boligen, og
b)pendleren eier den første boligen eller har utgifter til leie av denne. En pendler som har benyttet en eiendom som bolig mot å dekke driftskostnadene, likestilles med pendlere som tar til å pendle fra en eid til en leid bolig dersom pendleren er nær slektning av eiendommens eier eller er mottaker etter en føderådskontrakt.

For bolig i boenhet der det bor flere, regnes som boareal boenhetens boareal delt på antall beboere over 15 år. § 6-4 annet og tredje ledd gjelder så langt de passer.

I andre tilfeller enn nevnt i første til femte ledd, skal enslig som pendler mellom to eller flere boliger, regnes som bosatt i sin selvstendige bolig, jf. § 6-4. Ved pendling mellom selvstendige boliger, eller mellom uselvstendige boliger, gjelder regelen i § 5-2, dersom ikke den enslige krever noe annet på grunnlag av femte ledd.

§ 6-4.Selvstendig og uselvstendig bolig

Som selvstendig bolig regnes hus eller leilighet som:

a)har minst 30 kvadratmeter boareal, og
b)har innlagt vann og avløp, og
c)pendleren eier eller disponerer for et tidsrom som må forutsettes å få en varighet av minst ett år, og
d)pendleren har tilgang til alle ukens dager.

I boenhet der det bor mer enn en person, settes kravet til boareal til 30 kvadratmeter tillagt 20 kvadratmeter for hver ytterligere beboer i boenheten som er over 15 år.

Pendleren må dokumentere boligenes boareal, enten ved oppmåling av takstmann eller på annen måte som registermyndigheten finner tilfredsstillende. Registermyndigheten kan legge bruttoarealet til grunn dersom dette er bedre dokumentert enn boareal.

Dersom pendleren leier bolig i boenhet der det også bor andre, kan han kreve at vurderingen gjøres ut fra et arealkrav på 30 kvadratmeter, der det legges til grunn det arealet som han disponerer alene, tillagt hans andel av areal i boenheten som etter sin art er felles. Areal i boenheten som etter sin art er felles, tas ikke i betraktning i boenhet med 7 eller flere beboere over 15 år.

Bolig som ikke er selvstendig, regnes som uselvstendig bolig.

§ 6-5.Krav til pendling (besøkshyppighet)

For familiependlere, jf. § 6-2, gjelder de krav til besøkshyppighet som tilsier at boligen skal regnes som det felles hjem.

For enslige, jf. § 6-3, kreves så regelmessige og hyppige hjembesøk som forholdene gjør rimelig. Ved vurderingen legges vekt på avstand, reisemuligheter og økonomi. For enslige som i løpet av året fyller 22 år eller mer, regnes besøk vanligvis ikke som pendling dersom de foregår sjeldnere enn hver tredje uke.

Kapittel 7. Melding og vedtak om registrering av flytting

A. Generelle bestemmelser

§ 7-1.Flytte- og registreringsdato

Kommer flyttemeldingen til skattekontoret samme dag eller etter at flyttingen er skjedd, regnes den meldepliktige og den husstand som flytter med ham, i forhold til bestemmelsene i folkeregisterloven, som bosatt på det nye bostedet fra den dagen meldingen er mottatt av skattekontoret.

Kommer meldingen til skattekontoret før flytting er skjedd, og det gjelder flytting til et land utenfor Norden, regnes den meldepliktige som bosatt i det landet fra utreisedagen.

Med registreringsdato menes i denne forskrift den dato da den meldepliktige etter bestemmelsene i første og annet ledd regnes som bosatt på det nye bostedet eller i utlandet.

Med flyttedato menes i denne forskrift den dato som den meldepliktige har oppgitt som flyttedag.

§ 7-2.Krav til flyttemelding

Melding om flytting skal gis på særskilt papirblankett eller elektronisk blankett fastsatt eller godkjent av Skattedirektoratet. Også melding avgitt på annen måte kan godtas dersom den inneholder de nødvendige opplysninger og for øvrig fremstår som en viljeserklæring om at det er foretatt en flytting. Melding om flytting til og fra utlandet skal alltid gis på papirblankett.

Flyttemelding gitt på papir skal være underskrevet av den som har meldeplikt etter loven, eller av den som den meldepliktige har gitt fullmakt. For umyndiggjorte skal vergen underskrive. For personer under 18 år er det den eller de som har foreldreansvar og som barnet bor fast sammen med som skal underskrive. For personer som har fått oppnevnt hjelpeverge som nevnt i vergemålsloven § 16 eller § 90a, kan denne underskrive meldingen alene dersom dette faller inn under hjelpevergens oppdrag.

Flyttemelding som gis elektronisk anses som underskrevet ved bruk av enten

a)kvalifisert sertifikatløsning, eller
b)fødselsnummer og PIN-kode over Internett.

Tildeling av PIN-kode skjer på den måten som Skattedirektoratet bestemmer.

0Endret ved forskrift 28 aug 2009 nr. 1122 (i kraft 1 okt 2009).

B. Flytting innen Norge

§ 7-3.Vedtak om flytting innenlands

Skattekontoret avgjør om de(n) som har meldt flytting, skal registreres som bosatt på nytt bosted eller ikke. Avgjørelsen er et enkeltvedtak. Klageorgan er Skattedirektoratet. Klagefristen er tre uker.

§ 7-4.Underretning og flyttevedtak

Når skattekontoret har fattet vedtak om at de(n) som har meldt flytting skal registreres som bosatt, skal de(n) som flytter straks underrettes skriftlig om at flyttingen er registrert.

§ 7-5.Avslag på flyttemelding

Fatter skattekontoret vedtak om at den som har meldt flytting ikke skal registreres som bosatt på nytt bosted, eller at flyttemeldingen av andre grunner ikke kan godtas, skal vedtaket være skriftlig. Underretning om vedtaket skal straks sendes den som har meldt flytting.

§ 7-6.Vurdering av bostedsregistrering av eget tiltak

Får et skattekontor på annen måte enn ved flyttemelding, kjennskap til at en registerført person er flyttet, skal den vurdere om det er grunnlag for endret bostedsregistrering. Hører avgjørelse i saken under annet skattekontor oversendes den dit.

Når et skattekontor fatter vedtak etter første ledd, skal den det gjelder straks underrettes.

§ 7-7.Registreringstidspunkt

En person som unnlater å melde flytting, kan først registreres som bosatt på nytt bosted når registermyndighetens vedtak er endelig.

Som registreringsdato benyttes den dato vedtaket ble fattet.

C. Flytting til utlandet

§ 7-8.Melding om flytting til utlandet

Melding om flytting til utlandet skal gis til skattekontoret før utreisen. Med mindre særlige grunner taler for det, kan det ikke foretas registrering på grunnlag av flyttemeldinger som innkommer tidligere enn 14 dager før utreisedagen.

§ 7-9.Vedtak om flytting til utlandet

Skattekontoret avgjør om den som har meldt flytting, skal registreres som flyttet til utlandet eller ikke. Avgjørelsen er et enkeltvedtak.

Får skattekontoret kjennskap til at en person er utflyttet eller oppholdstillatelsen er gått ut, skal den uten ugrunnet opphold undersøke saken. I de tilfeller skattekontoret kommer til at vedkommende etter § 4-7 skal regnes som utflyttet, skal det umiddelbart fattes vedtak om dette. Som registreringsdato benyttes den dato vedtaket ble fattet. For de som registreres utflyttet på grunnlag av utgått oppholdstillatelse mens de fortsatt oppholder seg i Norge, settes registreringsdato til den dato oppholdstillatelsen gikk ut.

Skattedirektoratet er klageorgan for vedtak som nevnt i første og annet ledd. Klagefristen er tre uker.

§ 7-10.Internordisk utflytting

Flytting til Danmark, Grønland, Færøyene, Finland, Island eller Sverige, reguleres av overenskomst 1. november 2004 nr. 41 om folkeregistrering.

D. Flytting fra utlandet

§ 7-11.Vedtak om innflytting fra utlandet

Skattekontoret avgjør om og i hvilken kommune vedkommende skal registreres som bosatt. Avgjørelsen er et enkeltvedtak. Klageorgan er Skattedirektoratet. Klagefristen er tre uker.

Når det skal avgjøres om en person som kommer fra utlandet og har tatt midlertidig opphold i landet skal registreres som bosatt, regnes varigheten av oppholdet fra det tidspunkt vedkommende først tok opphold i Norge.

Ved innflytting fra Danmark, Grønland, Færøyene, Finland, Island eller Sverige, kommer artikkel 2 nr. 2 i overenskomst 1. november 2004 nr 41 om folkeregistrering til anvendelse.

§ 7-12.Tidligere tildeling av fødsels- eller D-nummer

Før innflytting registreres, skal skattekontoret undersøke om innflytteren tidligere er tildelt fødselsnummer eller D-nummer. Dersom skattekontoret ikke får avklart forholdet, men har holdepunkter for at innflytteren tidligere kan ha blitt tildelt fødsels- eller D-nummer, skal skattekontoret gi en skriftlig redegjørelse til Skattedirektoratet som treffer beslutning i saken.

E. Meldinger fra andre

§ 7-13.Melding fra utleier

Når skattekontoret har mottatt melding fra utleier mv. om at en leietaker er utflyttet, og leietaker ikke selv har gitt melding om flyttingen, skal skattekontoret straks undersøke forholdet.

Blir ikke leietakeren registrert på nytt bosted i løpet av en måned, skal vedkommende registreres uten fast bosted i kommunen på grunnlag av meldingen fra utleieren. Avgjørelsen er et enkeltvedtak. Klageorgan er Skattedirektoratet. Klagefristen er tre uker.

§ 7-14.Offentlig myndighets meldeplikt

Utover den flyttemeldingsplikt som er fastsatt folkeregisterloven § 7, § 8 og § 10, har enhver offentlig myndighet plikt til å melde flytting for personer som etter offentlig tiltak blir satt i institusjon eller privat pleie. Meldingen sendes skattekontoret.

Kapittel 8. Ukjent registrerings- og oppholdskommune

§ 8-1.Ukjent registreringskommune

Er det ikke mulig gjennom opplysninger fra innflytteren selv eller på annen måte å få rede på hvilken kommune innflytteren er eller tidligere har vært registrert som bosatt i, skal skattekontoret straks gi en skriftlig redegjørelse til Skattedirektoratet som treffer beslutning i saken.

§ 8-2.Ukjent oppholdskommune

Personer som oppholder seg eller trolig oppholder seg i Norge uten å ha noen tilknytning til en bestemt kommune, skal registreres som hjemmehørende i Norge, men uten bosted i noen kommune. Avgjørelsen tas av Skattedirektoratet.

§ 8-3.Underretning om endring av registrering

Får skattekontoret kjennskap til at en person som er registrert etter § 8-2, har bosatt seg i en bestemt kommune, er utvandret eller død, skal Skattedirektoratet underrettes. Skattedirektoratet gjennomfører deretter nødvendig registeroppdatering.

Kapittel 9. Registermyndighetens taushetsplikt og opplysningsvirksomhet

§ 9-1.Taushetsplikt

Dokumentasjonsmateriale som inneholder opplysninger som er undergitt taushetsplikt, skal oppbevares på betryggende måte. For tilintetgjøring av slikt materiale gjelder § 11-4 i denne forskrift. Taushetsplikten for opplysninger registrert i Det sentrale folkeregister eller i det tidligere hovedregisteret består i 60 år etter at vedkommende person ble registrert som død eller utvandret.

Taushetsplikten for opplysninger registrert de samme stedene og som følge av adopsjoner, består i 100 år etter at adoptivbarnet ble registrert som død eller utvandret.

§ 9-2.Utlevering av opplysninger - generelt

Utlevering av opplysninger som er nevnt i § 2-1 annet ledd, reguleres av folkeregisterloven § 13 og § 14 og § 9-3 til § 9-6 i denne forskrift. Når det gjelder materiale som er avlevert Arkivverket, treffer Riksarkivaren vedtak om utlevering av opplysninger.

Utlevering av personopplysninger som skal behandles med elektroniske hjelpemidler, skal ikke foretas før mottaker av opplysningene dokumenterer at han har sendt melding til Datatilsynet om den planlagte behandling, jf. personopplysningsloven § 31. Når det kreves konsesjon fra Datatilsynet for å behandle sensitive personopplysninger, jf. personopplysningsloven § 33, må mottaker dokumentere at han har slik konsesjon før opplysningene kan utleveres.

Til vedtak om å utlevere opplysninger kan det knyttes vilkår.

Når det er knyttet vilkår til vedtak som nevnt i tredje ledd, skal registermyndigheten sikre dokumentasjon om hvem som har fått opplysningene, hvilke typer av opplysninger som er utlevert og de vilkår som er knyttet til vedtaket. Registermyndigheten skal følge opp om vilkårene blir overholdt.

Dersom skattekontoret får mistanke om at eller oppdager at vilkårene ikke blir overholdt, skal forholdet straks undersøkes. Skattekontoret gir en skriftlig redegjørelse til Skattedirektoratet som treffer beslutning i saken.

Sak om elektronisk tilgang til eller kopi av Det sentrale folkeregister eller del av dette, avgjøres av Skattedirektoratet eller den direktoratet gir fullmakt. Bestemmelsene i annet til fjerde ledd gjelder tilsvarende.

0Endret ved forskrift 28 aug 2009 nr. 1122 (i kraft 1 okt 2009).
§ 9-3.Utlevering av opplysninger - offentlige
1.En offentlig myndighet kan når det foreligger et begrunnet behov, gis opplysninger om noen få personers fulle navn, fødested, fødselsdato, personnummer eller D-nummer, adresse, sivilstand, ektefelle/registrert partner, barn, foreldre og eventuell dødsdato, med mindre slike opplysninger kan røpe et klientforhold e.l. som må anses som personlig. Andre opplysninger om personer kan gis til offentlig myndighet som har hjemmel i lov til å innhente opplysninger fra folkeregisteret uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Et avslag kan påklages til Skattedirektoratet av den som søker etter opplysninger.

Når opplysningene kan hentes ut ved elektroniske hjelpemidler fra Det sentrale folkeregister, kan det etter skriftlig søknad gis opplysninger som nevnt i første ledd om mer enn noen få personer. Det må foreligge et begrunnet behov for at disse opplysningene kan utleveres. Et avslag kan påklages til Skattedirektoratet av den som søker etter opplysninger.

Andre forespørsler som omfatter mer enn noen få personer eller regelmessige forespørsler, skal oversendes Skattedirektoratet.

Registermyndigheten skal forsikre seg om at det er en offentlig myndighet som ber om opplysningene.

Politiet skal få de opplysninger fra registermyndigheten som politiet finner nødvendig. Tilsvarende skal skatte- og avgiftsmyndighetene få de opplysninger som de finner nødvendig.

Skattekontoret avgjør søknader om å gi offentlige tjenestemenn adgang til arkiverte registerkort og meldinger for å foreta undersøkelser som en offentlig myndighet trenger i sitt arbeid. Det kan knyttes vilkår til slik tillatelse. Avgjørelsen kan ikke påklages.

2.Opplysninger om noen få personer, jf. nr. 1 første ledd første punktum, gis vederlagsfritt. For forespørsler som omfatter mer enn noen få personer, skal utgifter som påløper dekkes av den som gis opplysningene, med mindre det i lov er bestemt at opplysning skal gis vederlagsfritt.
0Endret ved forskrift 28 aug 2009 nr. 1122 (i kraft 1 okt 2009).
§ 9-3a.Utlevering av opplysninger - private helsevirksomheter

Private helsevirksomheter som utfører oppgaver på vegne av det offentlige, gis via Norsk Helsenett SF tilgang til opplysninger om personers fulle navn, adresse, fødselsdato og personnummer. Norsk Helsenett SF har ansvaret for å forvalte ordningen.

0Tilføyd ved forskrift 17 des 2012 nr. 1279 (i kraft 1 jan 2013).
§ 9-4.Utlevering av opplysninger - private
1.Skattekontoret kan til personer og private institusjoner gi opplysning om noen få navngitte identifiserbare personers fulle navn, fødested, fødselsdato, personnummer eller D-nummer, adresse og eventuell dødsdato, med mindre slike opplysninger kan røpe et klientforhold e.l. som må anses som personlig. Vilkåret er at opplysningene er nødvendige for å ivareta lovmessige rettigheter eller plikter. I særlige tilfeller kan etter skriftlig søknad opplysninger om sivilstand, ektefelle/registrert partner, foreldre og barn utleveres. Det kan også når det foreligger en lovmessig rettighet eller plikt gis de samme opplysninger som nevnt foran om noen få personer som bor på en bestemt adresse. Et avslag kan påklages til Skattedirektoratet av den som søker etter opplysninger.

Når opplysningene kan hentes ut ved elektroniske hjelpemidler fra Det sentrale folkeregister, kan det etter skriftlig søknad gis opplysninger som nevnt i første ledd om mer enn noen få personer. Det må foreligge en lovmessig rettighet eller plikt for at disse opplysningene kan utleveres. Et avslag kan påklages til Skattedirektoratet av den som søker etter opplysninger. Alle slike bestillinger om uthenting av opplysninger fra en datasentral sendes via Skattedirektoratet.

Andre forespørsler som omfatter mer enn noen få personer eller regelmessige forespørsler om regelmessige utleveringer av opplysninger, skal oversendes Skattedirektoratet.

Sosiale organisasjoner kan etter skriftlig søknad få utlevert opplysning om navn og adresse til bosatte i en kommune, med mindre adressen kan røpe et klientforhold e.l. som må anses som personlig, når opplysningene skal brukes til å fremme organisasjonens ideelle formål. Sammen med søknaden må det ligge ved en anbefaling fra det kommunale organ som har ansvar for vedkommende saksfelt. Innvilges søknaden, skal opplysningene leveres ut gjennom vedkommende kommunale organ.

2.Opplysninger om noen få personer, jf. nr. 1 første ledd, gis vederlagsfritt. For forespørsler som omfatter mer enn noen få personer, jf. nr. 1 annet ledd, må utgifter som påløper dekkes av den som gis opplysningene.
0Endret ved forskrift 28 aug 2009 nr. 1122 (i kraft 1 okt 2009).
§ 9-5.Adressesperring

Skattedirektoratet beslutter i barnevernsaker om og hvor lenge en adresseopplysning skal graderes etter Beskyttelsesinstruksen. Beslutningen treffes etter anmodning fra barneverntjenesten.

Søknad om utlevering av adresseopplysning som er gradert etter Beskyttelsesinstruksen avgjøres i barnevernsaker av barneverntjenesten. I andre saker avgjøres søknaden av politiet.

Adressesperring med gradering Fortrolig kan skattekontoret utlevere til offentlig myndighet uten å innhente samtykke fra barneverntjenesten eller politiet.

0Endret ved forskrift 25 sep 2012 nr. 909 (i kraft 1 nov 2012).
§ 9-6.Innsynsrett og bekreftet registerutskrift

Alle har rett til å få opplyst hvilke opplysninger som er registrert om dem selv i folkeregisteret, og kan få utstedt en bekreftet utskrift av opplysningene. Innsynsretten gjelder likevel ikke opplysninger som det må anses utilrådelig at vedkommende får kjennskap til av hensyn til personer som står dem nær.

Svar på henvendelser som nevnt i første ledd skal gis umiddelbart. Skattekontoret bestemmer ut fra hensynet til forsvarlig saksbehandling hvordan opplysningene skal gjøres tilgjengelig for vedkommende. På anmodning skal vedkommende gis skriftlig svar ved bekreftet utskrift eller avskrift fra registeret.

Alle har rett til å få opplyst hvilke typer opplysninger som er tatt inn i folkeregisteret.

§ 9-7.Meldeplikt til bidragsfogden

Folkeregistermyndigheten skal, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, sende melding til bidragsfogden når morskap, farskap eller medmorskap ikke er lagt til grunn i overensstemmelse med reglene i barneloven. Meldeplikten gjelder når minst en av barnets oppgitte foreldre var bosatt i Norge da barnet ble født.

0Tilføyd ved forskrift 21 okt 2013 nr. 1243 (i kraft 1 nov 2013 og 1 jan 2014 for meldeplikt om morskap).

Kapittel 10. Attester

§ 10-1.Attester som kan utstedes

Registermyndigheten kan utstede:

a)bostedsattest på enhver person som i Det sentrale folkeregister er registrert som bosatt i Norge, og
b)fødselsattest på enhver person som er eller har vært folkeregistrert som bosatt i Norge etter 2. desember 1946 såfremt vedkommende er født eller adoptert i Norge. Det samme gjelder for enhver person som er født i Norge etter 31. desember 1982. Likeledes kan det utstedes fødselsattest på person som er adoptert i utlandet etter 1. juli 1981 når det er registrert melding fra fylkesmannen om den utenlandske adopsjonen, og det i meldingen fra fylkesmannen fremgår at den utenlandske adopsjonen er gyldig i Norge med samme rettsvirkning som norsk adopsjon.

Attestene skrives ut på grunnlag av opplysninger i Det sentrale folkeregister. Ved utstedelse av fødselsattest benyttes likevel opplysninger på hovedregisterkort dersom vedkommende ikke er tildelt fødselsnummer.

Personer som er født i Norge, men som ikke har vært registrert som bosatt her noen gang etter 2. desember 1946, må henvende seg til fødselsregisterfører på mors bosted ved tidspunktet for fødselen.

§ 10-2.Krav om og utlevering av attester

Attest kan bare utstedes etter begjæring fra den person attesten gjelder, norsk offentlig myndighet eller vedkommendes verge. Det samme gjelder hjelpeverge for myndige dersom dette faller inn under hjelpevergens oppdrag, jf. vergemålsloven § 90b, og for hjelpeverge som nevnt i samme lov § 16. Likeledes kan attest utstedes til ektefelle, registrert partner eller en av de nærmeste slektningene dersom det kan dokumenteres et begrunnet behov for en slik attest.

Nekter skattekontoret å utstede attest, kan avgjørelsen påklages til Skattedirektoratet.

Attest kan bare utleveres til den som har krav på å få den utstedt. Utlevering kan bare skje mot forevisning av legitimasjon hvis ikke tjenestemannen kjenner vedkommende. Skal attesten sendes som post, må det skje til den bosteds- eller postadresse vedkommende er registrert med i Det sentrale folkeregister. Attesten kan ikke sendes som elektronisk post eller via telefaks.

Utenlandsk myndighet kan ikke kreve å få utstedt fødselsattest. Begjæring om attest fra en utenlandsk myndighet skal oversendes Skattedirektoratet som diskresjonært kan utstede attest.

0Endret ved forskrift 28 aug 2009 nr. 1122 (i kraft 1 okt 2009).
§ 10-3.Generelt om attester

Attesten skal skrives ut på særskilt blankett fastsatt av Skattedirektoratet. Foruten vedkommendes nåværende fulle navn og fødselsdato skal personnummeret tas med i attesten, dersom det er tildelt.

Attesten skal være påført sted og dato for utstedelse og registermyndighetens riksvåpenstempel.

§ 10-4.Særskilt om bostedsattest

I tillegg til opplysninger som nevnt i § 10-3 kan bostedsattesten bare ha opplysninger om personers eller husstanders registrerte bostedsadresse og om hvor lenge de har vært registrert som bosatt på denne adressen, i kommunen og i Norge, såfremt Det sentrale folkeregister har tilstrekkelige opplysninger om dette.

§ 10-5.Særskilt om fødselsattest

I tillegg til opplysninger som nevnt i § 10-3 skal fødselsattesten angi fødested.

Attesten kan også, i tillegg til opplysninger som nevnt ovenfor, angi foreldrenes, eventuelt adoptivforeldrenes navn. Slik lang attest utstedes for personer under 18 år, med mindre det uttrykkelig er bedt om attest etter første ledd. For andre utstedes slik attest bare dersom rekvirenten uttrykkelig ber om det.

Ved utstedelse av lang attest skal attesten i de tilfelle det er aktuelt, gi opplysning om at navnet er endret ved bevilling/melding, når bevillingen/meldingen er gitt og av hvilken myndighet. Unntatt fra dette er de tilfeller navneendringen har sin bakgrunn i frikjennelse for farskap. Foreldrene skal føres opp med det navn de hadde på fødselstidspunktet til den person attesten gjelder. Er foreldrene ikke gift, skal farens navn bare være med dersom farskapet er fastslått.

Er barnet lovlig adoptert, skal adoptantenes, eventuelt adoptantens navn, påføres i stedet for de opprinnelige foreldres navn. Det skal ikke gis opplysning om adoptivforholdet.

Er adoptivforholdet opphevet, skal verken adoptivforeldrenes eller opprinnelige foreldres navn angis i attesten. Er det derimot ved opphevelsen av adoptivforholdet gitt melding om at rettsforholdet til de opprinnelige foreldre er gjenopprettet, skal de opprinnelige foreldrene påføres attesten med opplysning om at rettsforholdet til disse er gjenopprettet.

Dersom folkeregisteret ikke har opplysning om et eller flere av foreldrenes, eventuelt adoptivforeldrenes navn, skal det stå «ikke meldt» i de feltene på attesten dette gjelder.

Skattedirektoratet kan gi nærmere regler om tjenestemenn som skal ha fullmakt til å undertegne fødselsattester og om disses signaturprøver mv. for dokumenter som skal påføres apostille eller som skal legaliseres.

Kapittel 11. Forskjellige bestemmelser

§ 11-1.Anmeldelse

Overtredelser av folkeregistreringsloven og dens forskrifter skal meldes til politiet av den registermyndighet som er vedtaksmyndighet i første instans.

§ 11-2.Tidligere førte registre

For de personer det i henhold til § 4-§6 i tidligere forskrift 26. november 1979 om føringen og ordningen av folkeregistrene ble opprettet manuelt førte kort for, skal registeret være ordnet i:

a)hovedregister over alle personer som fortsatt er bosatt i kommunen, fødselsregisterførte og dødfødte,
b)avgangsregister over personer som er forsvunnet, utvandret eller døde,
c)navneregister over personer som har vært registrert bosatt eller er blitt fødselsregisterført i kommunen før føring med elektroniske hjelpemidler ble tatt i bruk.
§ 11-3.Arkivering og avlevering av tidligere førte registre

Registerkort som står i avgangsregisteret, avleveres hvert år samlet til statsarkivet i det 25. år etter at kortene kom i avgangsregisteret.

Registerkort som er byttet ut eller fjernet fra registeret ved adopsjon, må oppbevares slik at ingen uvedkommende får adgang til dem og skal avleveres hvert år samlet til statsarkivet i det 25. år etter at kortene ble tatt ut av registeret.

Når hovedregisterkort blir avlevert til statsarkivet, noterer en på eget kort fremst i avgangsregisteret til hvilket statsarkiv de ulike årganger er avlevert og datoen for dette.

Skattekontoret avklarer med arkivverket hvilket statsarkiv som skal motta de ulike kortene. Skattedirektoratet fastsetter nærmere regler for avlevering av opplysninger fra Det sentrale folkeregister.

Vedkommende statsarkiv kan i vedtak fastsette andre avleveringstidspunkter enn det som følger av denne bestemmelse.

§ 11-4.Meldingsarkivering

Flyttemeldinger skal arkiveres av skattekontoret i ti år. Andre meldinger som danner grunnlaget for registerføringen, skal arkiveres i fem år.

Etter endt arkiveringstid må Skattekontoret påse at det papirbaserte materiale som skal makuleres, blir fysisk tilintetgjort så uvedkommende ikke får adgang til det. Tilsvarende skal Skattedirektoratet påse tilintetgjøring av materiale som er levert elektronisk.

§ 11-5.Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2008. Samtidig oppheves Finansdepartementets regler for folkeregistrenes opplysningsvirksomhet mv. fastsatt 25. januar 1971, forskrift 25. oktober 1982 nr. 1525 om utstedelse av fødselsattester i folkeregistrene, forskrift 4. mars 1994 nr. 161 om folkeregistrering og forskrift 14. februar 1995 nr. 125 om D-nummer.