Forskrift om livsforsikringsselskapers og pensjonsforetaks kapitalforvaltning

DatoFOR-2007-12-17-1457
DepartementFinansdepartementet
PublisertI 2007 hefte 12
Ikrafttredelse01.01.2008
Sist endretFOR-2016-06-17-786 fra 01.07.2016
EndrerFOR-1997-04-23-377, FOR-2002-06-03-515, FOR-2006-06-30-869
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2005-06-10-44-§6-1, LOV-2005-06-10-44-§6-6, LOV-2005-06-10-44-§7-10, FOR-2006-06-30-777, LOV-2015-04-10-17-§13-10
Kunngjort20.12.2007   kl. 15.00
Rettet01.11.2011 (§ 3-1 første ledd nr. 12)
KorttittelKapitalforvaltningsforskriften

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 17. desember 2007 med hjemmel i lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsvirksomhetsloven) § 6-1 tredje ledd, § 6-6 annet ledd, jf. § 7-10 fjerde ledd, jf. delegeringsvedtak 30. juni 2006 nr. 777.
Tilføyd hjemmel: Lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) § 13-10 tredje ledd.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg IX nr. 11 (direktiv 2002/83/EF) og nr. 30cb (direktiv 2003/41/EF).
Endringer: Endret ved forskrifter 4 april 2008 nr. 339, 6 juli 2009 nr. 990, 18 des 2009 nr. 1726, 29 juni 2010 nr. 1029, 21 des 2010 nr. 1766, 1 juli 2011 nr. 708, 21 des 2011 nr. 1467, 17 juni 2016 nr. 786.

Kapittel 1. Virkeområde mv.

§ 1-1.Virkeområde

Forskriften gjelder for livsforsikringsselskap og pensjonsforetak med tillatelse til å drive virksomhet i Norge.

Kapittel 2 gjelder for selskapets samlede kapitalforvaltning.

Kapittel 3 gjelder for selskapets forvaltning av midler i kollektivporteføljen.

Kapittel 4 gjelder for selskapets forvaltning av midler i investeringsvalgporteføljen.

For livsforsikringsselskaper med hovedsete i Norge som bare tegner gjenforsikring gjelder forskriftens kapittel 2, § 3-2 tredje, fjerde og femte ledd og § 3-3 første, annet, tredje, fjerde nr. 1 og nr. 2 og femte ledd.

§ 1-2.Definisjoner

I denne forskrift betyr:

1.Selskap: Livsforsikringsselskap og pensjonsforetak.
2.Pensjonsforetak: Pensjonskasse og innskuddspensjonsforetak.
3.Forsikringsmessige avsetninger: Forsikringsmessige avsetninger til dekning av kontraktfastsatte forpliktelser i samsvar med bestemmelsene i forsikringsvirksomhetsloven § 9-15 første ledd bokstav a, c og d.
4.Bufferkapital: Kapital som formelt og reelt kan brukes til å dekke de tap som kan oppstå ved kapitalforvaltningen.
5.Regulert marked: Marked som definert i direktiv 2004/39/EF artikkel 1 nr. 14 (MiFID) og lov 29. juni 2007 nr. 74 om regulerte markeder (børsloven) § 3 første ledd, samt børs i øvrige stater i sone A.
6.Stat i sone A: Stater innen OECD-området og Det europeisk økonomiske fellesskap, unntatt stater som i løpet av de siste fem årene har avsluttet reforhandling av sin statlige utenlandsgjeld.
7.Derivat: Finansielt instrument som nevnt i lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel § 2-2.
8.Verdipapirfond: Fond forvaltet av forvaltningsselskap i samsvar med lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond, samt tilsvarende fond eller foretak for kollektiv investering i finansielle instrumenter hvor eier av andelene ikke hefter for mer enn investert beløp.
9.Netto finansielle tilgodehavende i en valuta: Summen av eiendeler i samme valuta, med fradrag for kortsiktig og langsiktig gjeld samt ansvarlige lån i samme valuta, og korrigert for posisjoner i valutaderivater.
10.Infrastrukturinvesteringer: Direkte investeringer i fysiske installasjoner og anlegg som ivaretar viktige samfunnsmessige behov. Investeringen må gi langsiktig, stabil og forutsigbar avkastning.
0Endret ved forskrifter 4 april 2008 nr. 339, 21 des 2010 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2011), 21 des 2011 nr. 1467 (i kraft 1 jan 2012).

Kapittel 2. Alminnelige krav til selskapets kapitalforvaltning

§ 2-1.Kapitalforvaltningsstrategi

Selskapet skal ha oversikt over, helhetlig styring av, og god kontroll med de risikoer som oppstår ved selskapets kapitalforvaltning.

Selskapet skal ha en dokumentert kapitalforvaltningsstrategi. Strategien skal være vedtatt av styret, og styret skal minst en gang i året foreta en vurdering av strategien. Styrets vurdering skal være skriftlig og nedfelt i styrereferatet. Dissens i styret skal referatføres.

Kapitalforvaltningsstrategien skal på en klar og tydelig måte sikre at kapitalforvaltningen utøves slik at:

1.selskapsporteføljen forvaltes forsvarlig,
2.de risikoer selskapet er eksponert for gjennom forvaltning av kapital i kollektiv- og i investeringsvalgporteføljen er forsvarlige i forhold til selskapets bufferkapital, og at
3.kundenes interesser blir ivaretatt på en betryggende måte, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 9-7 syvende og åttende ledd.

Kapitalforvaltningsstrategien skal omfatte selskapets overordnede retningslinjer for forvaltningen av midler i selskapsporteføljen, kollektivporteføljen og investeringsvalgporteføljen, herunder overordnede forhold knyttet til organisering og ansvarsforhold, styre- og ledelsesrapportering, samt uavhengig kontroll. Det kan fastsettes ulike retningslinjer for forvaltning av ulike porteføljer og underporteføljer, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 9-7 første ledd.

Kapitalforvaltningsstrategien skal sikre at det er klar uavhengighet og arbeidsdeling mellom enheter og personell med utøvende funksjoner, og enheter og personell med ansvar for overvåkning.

0Endret ved forskrift 21 des 2010 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2011).
§ 2-2.Nærmere om overvåkning av kapitalforvaltningen

Den enhet som overvåker kapitalforvaltningen, skal løpende vurdere om, og påse at, kapitalforvaltningen utøves i tråd med kapitalforvaltningsstrategien og øvrige retningslinjer for forvaltningen.

Det skal være etablert rutiner for å overvåke at kapitalforvaltningen utøves i henhold til myndighetsfastsatte krav og selskapets kapitalforvaltningsstrategi. Overvåkningen skal være betryggende i forhold til kapitalforvaltningens omfang, kompleksitet og risiko. I enkelte tilfeller vil særlig aktsom overvåkning av kapitalforvaltningen kreves. Dette gjelder blant annet i forhold til:

1.eiendeler som alene, eller når de vurderes i sammenheng, kan utgjøre en betydelig konsentrasjon av risiko,
2.derivater og andre eiendeler som må antas å kunne være særskilt utsatt for vesentlige og brå verdiendringer,
3.eiendeler som består av andeler i verdipapirfond eller lignende eiendeler hvor det kan forekomme opplåning, eller hvor det kan antas å være særskilt krevende å få en betryggende oversikt over de underliggende eiendeler og risikoen ved disse,
4.eiendeler som verdsettes med utgangspunkt i skjønnsutøvelse, og hvor skjønnsutøvelsen må antas å ha ikke uvesentlig betydning for forsikringskunders tilgodehavende eller selskapets resultater,
5.eiendeler som overføres mellom selskapets ulike porteføljer,
6.kjøp fra, salg til eller erverv av eiendel utstedt av selskap i konsernet, samt
7.kjøp fra, salg til, eller erverv av eiendel utstedt av juridisk person som direkte eller indirekte eier mer enn 10 prosent av selskapet,
8.investeringer i infrastruktur, herunder eiendeler som nevnt i § 3-1 første ledd nr. 14, jf. også forskrift 29. juni 2007 nr. 747 om forsvarlig likviditetsstyring.

Dersom overvåkningsenheten avdekker brudd på kapitalforvaltningsstrategien eller øvrige etablerte retningslinjer, skal enheten uten unødig opphold rapportere dette til den instans som har vedtatt retningslinjene. Alvorlige brudd skal rapporteres umiddelbart.

Den enhet som overvåker kapitalforvaltningen skal, jevnlig rapportere til styret og ledelsen i selskapet om risiko, resultater og etterlevelse. Rapportene skal være skriftlige. Frekvensen og innholdet i rapportene skal tilpasses kompleksiteten og omfanget av virksomheten.

Institusjonens system for styring og kontroll med kapitalforvaltningen skal jevnlig evalueres av uavhengige kontrollfunksjoner, jf. forskrift 22. september 2008 nr. 1080 om risikostyring og intern kontroll.

0Endret ved forskrift 21 des 2010 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2011).
§ 2-3.Nærmere om risikoanalyser

Selskapet skal jevnlig, og minst ved utgangen av hvert kvartal, analysere hvordan uvanlige markedsforhold, herunder rente- og valutakursendringer, samt utslag av forsikrings- og kredittrisiko, vil påvirke selskapets bufferkapital. Analysene skal gjennomføres på selskapsnivå og for relevante porteføljer og underporteføljer. Analysene skal utføres med utgangspunkt i selskapets balanse på vurderingstidspunktet, og under den forutsetning at selskapets forvaltningskapital, herunder eventuelle derivater, og forpliktelser, måles til bokført verdi.

Viser analysene i første ledd at selskapet kan bli påført tap som innebærer at selskapet ikke lenger vil oppfylle soliditets- og sikkerhetskrav fastsatt i lov eller forskrift, skal selskapet vurdere å iverksette tiltak som reduserer risikoen eller som øker bufferkapitalen.

Selskapet skal jevnlig analysere hvordan uvanlige markedsforhold, herunder rente- og valutakursendringer, samt utslag av forsikrings- og kredittrisiko, ville påvirket selskapets bufferkapital under den forutsetning at selskapets eiendeler, herunder eventuelle derivater, og selskapets forpliktelser, måles til virkelig verdi. Dersom analysen gir grunn til å tro at pensjonsforetakets fremtidige finansielle stilling vil være utsatt, skal pensjonsforetaket vurdere å iverksette tiltak som nevnt i annet ledd.

Omfanget og frekvensen av analysene som nevnt i første og tredje ledd skal tilpasses kompleksiteten og risikoen i selskapets kapitalforvaltning.

En enhet som er uavhengig av utøvende enhet skal ha ansvaret for analysene. Resultatene av analysene skal jevnlig rapporteres til styret. Styret skal nedfelle sin vurdering i styrereferatet. Dissens i styret skal referatføres.

Finanstilsynet kan gi regler om innrapportering fra selskapet.

0Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009), 17 juni 2016 nr. 786 (i kraft 1 juli 2016).
§ 2-4.Anvendelse av derivater

Derivater kan bare anvendes i den utstrekning de bidrar til å redusere selskapets risiko eller på annen måte effektiviserer forvaltningen av selskapets eiendeler eller forpliktelser. Et selskap kan bare anvende derivater som nevnt i § 3-1 første ledd nr. 19 når det foreligger en betydelig handel med betryggende kursfastsettelse på derivatets underliggende. Derivatet må kunne verdiberegnes på en pålitelig og kontrollerbar måte.

Det skal angis i kapitalforvaltningsstrategien om derivater kan anvendes eller ikke. Kan derivater anvendes, skal kapitalforvaltningsstrategien konkret angi hvilke derivater som kan anvendes. Det skal videre klart fremgå hva formålet med derivatbruken er, herunder om derivatet skal anvendes for å redusere risikoen på andre eiendeler, og i tilfelle hvilke eiendeler dette er, eller om derivatene på annen måte brukes for å effektivisere kapitalforvaltningen.

Kapitalforvaltningsstrategien skal klart anvise hvilke metoder som skal benyttes for å anslå risikoen ved bruk av derivatene, og hvilken risiko som aksepteres. De metoder som benyttes for å anslå risikoen ved derivatene, skal være objektive og kontrollerbare.

Den enhet som utøver kapitalforvaltningen, og den enhet som overvåker utøvelsen, skal til enhver tid ha god kunnskap om de derivater som benyttes og de metoder som anvendes for å vurdere risikoen ved derivatene.

0Endret ved forskrift 21 des 2010 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2011).

Kapittel 3. Plasseringsbegrensninger ved forvaltning av kollektivporteføljen

§ 3-1.Eiendeler som kan dekke forsikringsmessige avsetninger

Følgende eiendeler kan dekke forsikringsmessige avsetninger:

1.fordring i form av lån til eller garantert av stat i sone A eller sentralbank, fylkeskommune, kommune eller tilsvarende offentlig organ i stat i sone A,
2.fordring i form av lån til eller garantert av en internasjonal organisasjon der minst én av statene innenfor EØS-området er medlem,
3.fordring i form av innskudd i og lån til, eller lån garantert av, finansinstitusjon eller kredittinstitusjon under offentlig tilsyn i stat i sone A,
4.fordring i form av lån garantert av forsikringsselskap under offentlig tilsyn i stat i sone A,
5.fordringer (tilgodehavende) på gjenforsikrer og fordringer på andre forsikringsselskaper når fordringen er oppstått som ledd i koassuranse,
6.fordringer med sikkerhet i livsforsikringsavtaler innenfor avtalens gjenkjøpsverdi,
7.fordringer med tinglyst pantesikkerhet i fast eiendom som nevnt i nr. 10 og nr. 11 samt fordringer sikret med pant i realregistrerte formuesgoder som inngår i infrastrukturinvesteringer nevnt i § 1-2 og som er godkjent av Finanstilsynet,
8.rentebærende fordringer notert på regulert marked i stat i sone A,
9.gjenforsikringsandel av forsikringsforpliktelser i livsforsikring,
10.fast eiendom i form av omsettelig bolig- og forretningseiendom,
11.fast eiendom som ikke omfattes av nr. 10,
12.eierandeler med begrenset ansvar i eiendomsselskap, uten gjeld utover normal driftskreditt hvis virksomheten er begrenset til plasseringer som nevnt i nr. 10. Bestemmelsen er ikke til hinder for lån mellom morselskap og heleide datterselskap, eller at eiendomsselskapet nevnt i første punktum kjøper eierandeler i et annet foretak uten gjeld utover normal driftskreditt hvis virksomhet er begrenset til plasseringer som nevnt i nr. 10, i inntil fire ledd. Finanstilsynet kan i forskrift eller enkeltvedtak stille krav til selskapsformen på slikt eiendomsselskap og til utformingen av, og nivået for, ansvarsbegrensningen.
13.- - -
14.aksjer i foretak uten gjeld utover normal driftskreditt, hvis virksomhet er begrenset til infrastrukturinvesteringer nevnt i § 1-2 siste ledd. Erverv av aksjer nevnt i første punktum skal godkjennes av Finanstilsynet,
15.andeler i verdipapirfond som omfattes av direktiv 2009/65/EF (UCITS-direktivet),
16.andeler i nasjonale fond som ikke er spesialfond, jf. verdipapirfondloven § 7-1, og andeler i tilsvarende utenlandske verdipapirfond tillatt markedsført i Norge, jf. verdipapirfondloven § 9-4,
17.aksjer notert på regulert marked i stat i sone A,
18.fordringer som er en del av den ansvarlige kapital til aksjeselskap som nevnt i nr. 17, og fordringer med konverteringsplikt eller konverteringsrett når fordringene er notert på regulert marked i stat i sone A,
19.derivater, og
20.aksjer, eierandeler, fordringer, andeler i verdipapirfond og lignende eiendeler, som ikke omfattes av nr. 1 til og med nr. 19. Det er et vilkår at eiendeler som nevnt i første punktum kan realiseres på kort sikt. Dette vilkåret gjelder likevel ikke andeler i verdipapirfond eller lignende eiendeler, eller omsettelige verdipapirer utstedt av finansinstitusjon etablert i Norge, kredittinstitusjon etablert i stat innenfor EØS-området eller forsikringsselskap etablert i stat innenfor EØS-området.

Selskapet skal ikke direkte medregne aksjer eller annen eierandel i datterselskap til dekning av forsikringsmessige avsetninger i kollektivporteføljen. Eiendeler eiet av datterselskap kan inngå til dekning av forsikringsmessige avsetninger i kollektivporteføljen, dvs. konsolideres inn i selskapets oversikt over de ulike eiendeler etter første ledd. Dersom datterselskapet ikke er heleiet, dersom bare deler av datterselskapets eiendeler inngår til dekning av forsikringsmessige avsetninger i kollektivporteføljen, eller dersom datterselskapet har gjeld til andre enn selskapet, skal selskapet i tilfelle medregne en forholdsmessig andel av datterselskapets eiendeler. Andelen skal reflektere at deler av datterselskapets eiendeler må anses å tilhøre andre eiere og/eller kreditorer.

Fordringer på selskapet sikret ved pant eller andre rettigheter i selskapets eiendeler skal dekkes av eiendeler som nevnt i første ledd. Eiendeler som det er gitt pant eller andre rettigheter i for å gi sikkerhet for fordringer på selskapet, kan ikke brukes til å dekke forsikringsmessige avsetninger.

0Endret ved forskrifter 4 april 2008 nr. 339, 29 juni 2010 nr. 1029 (i kraft 1 juli 2010), 21 des 2010 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2011), 1 juli 2011 nr. 708, 21 des 2011 nr. 1467 (i kraft 1 jan 2012).
§ 3-2.Generelle plasseringsbegrensninger

Eiendeler som omfattes av § 3-1 første ledd nr. 14 skal til sammen ikke utgjøre mer enn 5 prosent av forsikringsmessige avsetninger til dekning av forpliktelser i kollektivporteføljen. Eiendeler som omfattes av § 3-1 første ledd nr. 20 skal til sammen ikke utgjøre mer enn 10 prosent av forsikringsmessige avsetninger til dekning av forpliktelser i kollektivporteføljen. Ved beregningen etter annet punktum kan selskapet se bort fra aksjer i finansinstitusjon, jf. lov 10. juni 1988 nr. 40 (finansieringsvirksomhetsloven) § 1-3, i samme konsern som selskapet. Som finansinstitusjon regnes her også verdipapirforetak, forvaltningsforetak for verdipapirfond og eiendomsmeglingsforetak etablert i Norge. Finanstilsynet kan gi nærmere regler om sammensetningen av eiendeler som omfattes av § 3-1 første ledd nr. 20, herunder begrense andelen som kan investeres i verdipapirfond og lignende eiendeler.

Ikke-standardiserte usikrede lån som omfattes av § 3-1 første ledd nr. 20 kan ikke utgjøre mer enn 5 prosent av forsikringsmessige avsetninger.

Selskapets netto finansielle tilgodehavende i en valuta skal til enhver tid minst motsvare 80 prosent av de forsikringsmessige avsetningene knyttet til kontraktfastsatte forpliktelser i samme valuta. For pensjonsforetak og gjenforsikringsselskap er grensen etter første punktum 70 prosent.

Tredje ledd gjelder ikke dersom de netto finansielle tilgodehavende i valutaen, ved full dekning av de forsikringsmessige avsetningene i samme valuta, utgjør 7 prosent eller mindre av de samlede aktiva i andre valutaer.

Ved beregning av netto tilgodehavende i en valuta etter tredje ledd, kan selskapet velge å anse finansielt tilgodehavende i euro og norske kroner som valutaekvivalente. Dette gjelder bare eiendeler som angitt i § 3-1 nr. 12, 13, 15, 16, 17 og nr. 19 og ikke rentebærende eiendeler som nevnt i nr. 18 og nr. 20. Dersom andeler i verdipapirfond eller lignende finansielle instrumenter skal anses som valutaekvivalente, skal selskapet kunne dokumentere at disse utelukkende består av eiendeler som angitt i dette ledd, og at fondet ikke har tatt opp lån.

0Endret ved forskrifter 4 april 2008 nr. 339, 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009), 21 des 2010 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2011), 1 juli 2011 nr. 708.
§ 3-3.Plasseringsbegrensninger på enkeltrisikoer

Eiendeler som dekker forsikringsmessige avsetninger, skal være satt sammen slik at det er god variasjon og spredning av eiendelene. Selskapet kan ikke eie finansielle instrumenter utstedt av én enkelt utsteder eller ha fordringer på én enkelt debitor som utsetter selskapet for en betydelig risikokonsentrasjon.

Et selskap kan ikke ha eiendeler utstedt av én utsteder eller ha fordringer på én debitor som til sammen utgjør mer enn 4 prosent av de forsikringsmessige avsetninger.

Følgende eiendeler kan holdes utenfor beregningen i annet ledd:

1.engasjementer som ved valutatransaksjoner er en del av det regelmessige oppgjøret innenfor fristen på 48 timer etter betaling, og engasjementer som ved transaksjoner knyttet til kjøp og salg av verdipapirer er en del av det regelmessige oppgjøret innenfor fristen på fem virkedager etter betalingsdato, eller etter dato for utlevering av verdipapirene dersom utleveringen finner sted først,
2.fordringer som omfattes av § 3-1 første ledd nr. 1, nr. 2 og nr. 6 med unntak for lån til eller lån garantert av kommuner,
3.aksjer og andre plasseringer i datterselskap som omfattes av § 3-1 annet ledd,
4.aksjer i selskap som nevnt i § 3-2 første ledd tredje punktum,
5.eierandeler i selskap hvis virksomhet etter vedtektene er begrenset til å foreta plasseringer som nevnt i § 3-1 første ledd nr. 1,
6.innskudd i bank når innskuddet er ledd i betalingsformidling mv. knyttet til selskapets virksomhet,
7.krav på et annet forsikringsselskap i forbindelse med flytting av forsikringskontrakt eller pensjonsordning,
8.krav på et annet forsikringsselskap i forbindelse med utbetaling av pensjon til kunder,
9.derivater, dersom anerkjent oppgjørssentral med daglige marginkrav er uavhengig part ved oppgjør av kontrakten, og
10.eiendeler hvis verdi er sikret av derivater.

Fra begrensningen i annet ledd gjelder følgende unntak:

1.Lån til eller lån garantert av en kommune kan ikke utgjøre mer enn 20 prosent av de forsikringsmessige avsetninger.
2.Obligasjoner med fortrinnsrett etter bestemmelsene i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 IV utstedt av en enkelt utsteder, kan ikke utgjøre mer enn 20 prosent av de forsikringsmessige avsetninger.
3.Andeler i ett enkelt spesialfond eller lignende eiendeler omfattet av § 3-1 første ledd nr. 20, kan ikke utgjøre mer enn 1 prosent av de forsikringsmessige avsetninger.
4.Usikret lån til en enkelt låntaker omfattet av § 3-1 første ledd nr. 20, kan ikke utgjøre mer enn 1 prosent av de forsikringsmessige avsetninger.
5.Andeler i ett enkelt verdipapirfond som omfattes av § 3-1 første ledd nr. 15, kan til sammen ikke utgjøre mer enn 10 prosent av selskapets forsikringsmessige avsetninger.
6.Andeler i ett enkelt verdipapirfond som nevnt i § 3-1 første ledd nr. 16, som etter vedtektene utelukkende skal plassere i fordringer som omfattes av § 3-1 første ledd nr. 1 og 2, kan til sammen ikke utgjøre mer enn 10 prosent av selskapets forsikringsmessige avsetninger.

Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder også engasjementer med to eller flere utstedere eller låntakere når bestemmende innflytelse eller økonomiske forbindelser mellom disse kan ha vesentlig betydning ved risikovurderingen.

Et gjenforsikringsselskap kan ikke plassere mer enn 10 prosent av eiendelene i engasjementer med to eller flere utstedere eller låntakere som har bestemmende innflytelse over hverandre eller økonomiske forbindelser mellom hverandre dersom dette kan ha vesentlig betydning for risikovurderingen.

0Endret ved forskrifter 4 april 2008 nr. 339, 6 juli 2009 nr. 990, 21 des 2010 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2011).
§ 3-4.Plasseringsbegrensninger for fast eiendom mv.

Et selskap kan ikke ha mer enn 7 prosent av selskapets forsikringsmessige avsetninger i eiendeler som omfattes av § 3-1 første ledd nr. 7 samt nr. 10–14 og nr. 20, som innebærer en risiko knyttet til én enkelt eiendom eller flere eiendommer som ligger tilstrekkelig tett sammen til å anses som en enkelt plassering.

0Endret ved forskrifter 4 april 2008 nr. 339, 21 des 2010 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2011), 1 juli 2011 nr. 708.
§ 3-5.Regler om lokalisering

Eiendeler som skal dekke forsikringsmessige avsetninger for forpliktelser som består i EØS-området skal være til stede i stat innenfor EØS-området.

Ved avgjørelse av hvor forsikringsforpliktelsene i livsforsikring består, gjelder reglene i lov 27. november 1992 nr. 111 om lovvalg i forsikring.

§ 3-6.Dispensasjon

Finanstilsynet kan i særlige tilfelle og for en tidsbegrenset periode gi dispensasjon fra bestemmelsene i § 3-1 til § 3-4.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).

Kapittel 4. Plasseringsbegrensninger ved forvaltning av investeringsvalgporteføljen mv.

§ 4-1.Informasjonsplikt for livsforsikring med investeringsvalg

Ved tegning av livsforsikring med investeringsvalg skal selskapet på en tydelig måte gi informasjon om at forsikringens ytelser avhenger av verdi og avkastning på de tilordnede eiendelene. Avtalen skal gi opplysninger om risikoen i de valgte investeringene, samt om provisjoner og andre kostnader som påløper ved etablering, forvaltning, flytting og gjenkjøp.

Forsikringstakerne skal opplyses om at de på forespørsel har rett til å motta opplysninger etter verdipapirfondloven § 8-2 (Prospekt) og § 8-3 (Nøkkelinformasjon) for fond som inngår i porteføljen. Forskriften gjelder så langt den passer for særskilte investeringsvalgporteføljer.

Selskapet skal minst halvårlig gi forsikringstakerne opplysninger om forsikringskontraktens verdiutvikling.

0Endret ved forskrift 21 des 2011 nr. 1467 (i kraft 1 jan 2012).
§ 4-2.Plassering av midler i livsforsikring med investeringsvalg hvor selskapet bærer hele eller deler av avkastningsrisikoen

En investeringsvalgportefølje som er tilordnet en kontrakt med investeringsvalg hvor selskapet bærer hele eller deler av avkastningsrisikoen, kan bare bestå av:

1.andeler i norske verdipapirfond og andeler i verdipapirfond tillatt markedsført i Norge, jf. verdipapirfondloven kapittel 9, unntatt andeler i spesialfond som omfattes av verdipapirfondloven § 1-2 første ledd nr. 6 og tilsvarende utenlandske fond,
2.andeler i verdipapirfond som tillates markedsført i stat innenfor EØS-området i henhold til kravene i direktiv 2009/65/EF (UCITS-direktivet), men som ikke har oppfylt betingelsene for markedsføring i Norge, jf. verdipapirfondloven § 9-3,
3.andeler i en særskilt investeringsvalgportefølje, og
4.kontanter og tilsvarende likvider.

Fordringer på selskapet sikret ved pant eller andre rettigheter i selskapets eiendeler skal dekkes av eiendeler som nevnt i § 3-1 første ledd. Eiendeler som det er gitt pant eller andre rettigheter i for å gi sikkerhet for fordringer på selskapet, kan ikke inngå i investeringsvalgporteføljen sammensatt i henhold til kravene i første ledd.

En særskilt investeringsvalgportefølje, jf. første ledd nr. 3, skal settes sammen enten i henhold til verdipapirfondloven § 6-5 til § 6-9 så langt de passer, eller i henhold til kravene i forskriften kapittel 3.

Reglene i kapittel 3 gjelder for forvaltning av eiendeler som skal inngå i kollektivporteføljen i henhold til forsikringsvirksomhetsloven § 9-7 tredje og fjerde ledd.

0Endret ved forskrifter 6 juli 2009 nr. 990, 21 des 2010 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2011), 21 des 2011 nr. 1467 (i kraft 1 jan 2012).

Kapittel 5. Tilleggsregler for pensjonsforetak

§ 5-1.Investeringer i foretak som har pensjonsordning i pensjonsforetaket

Et pensjonsforetak kan ikke stille garanti for lån til tredjemann. Pensjonsforetak kan heller ikke oppta lån, med mindre lånet skal dekke kortsiktige likviditetsbehov, eller gjelder opptak av ansvarlig lånekapital etter samtykke av Finanstilsynet.

Et pensjonsforetak kan ikke ha investeringer på mer enn 4 prosent av forvaltningskapitalen i et foretak som har pensjonsordning i pensjonsforetaket, herunder finansielle instrumenter utstedt av foretaket. Inngår foretak med pensjonsordning i pensjonsforetaket i et konsern eller annen tilsvarende gruppe, skal de samlede investeringene i foretak i gruppen, ikke overstige 8 prosent av forvaltningskapitalen i pensjonsforetaket.

Dersom flere foretak har pensjonsordning i samme pensjonsforetak skal disse foretakene anses som en gruppe, jf. annet ledd.

Reglene i kapittel 2, 3 og 4 gjelder også for pensjonsforetak.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).

Kapittel 6. Ikrafttreden og overgangsregler mv.

§ 6-1.Overgangsregel

Selskapet skal ha en dokumentert kapitalforvaltningsstrategi i tråd med de krav som stilles i forskriften innen 1. mars 2008. Inntil selskapet har innrettet seg etter forskriftens krav til kapitalforvaltningsstrategi, skal selskapet innrette seg etter de krav som gjaldt i forskrift 23. april 1997 nr. 377 § 4.

Eiendeler ved denne forskrifts fastsettelse utover grensen fastsatt i § 3-3 fjerde ledd punkt 3, skal realiseres straks selskapet har adgang til realisering (salg).

Finanstilsynet kan gi nærmere overgangsregler for plasseringsbegrensinger for investeringsvalgportefølje hvor selskapet bærer hele eller deler av avkastningsrisikoen, jf. § 4-2 første ledd nr. 1.

Selskapet skal overholde den kvantitative plasseringsgrensen som følger av § 3-3 annet ledd for fordringer som omfattes av § 3-1 første ledd nr. 3 innen 1. oktober 2009. Finanstilsynet kan frem til 1. januar 2010 gjøre unntak fra den kvantitative plasseringsbegrensningen som følger av § 3-3 annet ledd for fordringer som omfattes av § 3-1 første ledd nr. 3.

For investeringer som er foretatt før 1. januar 2011, skal selskapet senest 1. januar 2012 innrette seg etter § 3-1 første ledd nr. 12 og 13.

Selskapet skal senest 1. juli 2011 ha oppfylt de krav til investeringer som følger av § 3-3 fjerde ledd nr. 5 og 6. Dette gjelder plasseringer foretatt før 1. januar 2011 i verdipapirfond som etter vedtektene utelukkende skal plassere i fordringer som omfattes av § 3-1 første ledd nr. 1 og 2 (statsobligasjonsfond).

0Endret ved forskrifter 6 juli 2009 nr. 990, 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009), 21 des 2010 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2011).
§ 6-2.Overgangsregel for pensjonsforetak

Pensjonsforetaket skal senest 1. januar 2010 ha oppfylt de krav til investeringer i foretak eller annen arbeidsgiver som har pensjonsordning i pensjonsforetaket som følger av forsikringsloven § 7-10 og § 5-1 i forskriften her.

0Endret ved forskrift 21 des 2010 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2011).
§ 6-3.Ikrafttreden

Forskriften trer i kraft 1. januar 2008. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 23. april 1997 nr. 377 om forsikringsselskapers kapitalforvaltning, og forskrift 3. juni 2002 nr. 515 om bruk av derivater i forsikring.

§ 6-4.Endring i andre forskrifter

I forskrift 30. juni 2006 nr. 869 til forsikringsloven (livsforsikring mv.) gjøres følgende endringer: ---