Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse (IHR-forskriften)

DatoFOR-2007-12-21-1573
DepartementHelse- og omsorgsdepartementet
PublisertI 2007 hefte 13 (Merknader)
Ikrafttredelse01.01.2008
Sist endretFOR-2015-12-18-1588 fra 01.01.2016
EndrerFOR-1953-05-09-7, FOR-1954-02-01-2, FOR-1954-02-01-1, FOR-1955-04-29-1, FOR-2000-12-21-1406, FOR-2003-06-20-740
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1994-08-05-55-§1-2, LOV-1994-08-05-55-§2-3, LOV-1994-08-05-55-§3-1, LOV-1994-08-05-55-§4-1, LOV-1994-08-05-55-§4-3, LOV-1994-08-05-55-§4-10, LOV-1994-08-05-55-§6-2, LOV-1994-08-05-55-§7-11, LOV-1994-08-05-55-§8-4, LOV-2000-06-23-56-§2-2, LOV-2000-06-23-56-§6-2, LOV-2001-05-18-24-§3, LOV-2001-05-18-24-§8, LOV-2001-05-18-24-§9 jf LOV-2014-06-20-42-§33 jf LOV-2014-06-20-43-§33, LOV-2000-04-14-31-§30
Kunngjort21.12.2007   kl. 15.45
Rettet16.05.2013 (Merknader)
KorttittelIHR-forskriften

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 21. desember 2007 med hjemmel i lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 1-2 femte ledd, § 2-3 fjerde ledd, § 3-1 første ledd, § 4-1 sjette ledd, § 4-3, § 4-10 sjette ledd, § 6-2, § 7-11 første og annet ledd, § 8-4, lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap § 2-2 fjerde ledd, § 6-2 første ledd, lov 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) § 3 tredje ledd, § 8 fjerde og femte ledd, § 9 annet ledd og lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) § 30 første ledd bokstav b og g og tredje ledd. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet.
Endringer: Endret ved forskrifter 17 jan 2013 nr. 61, 23 mai 2014 nr. 667 som endret ved forskrift 27 mai 2014 nr. 676, 18 des 2015 nr. 1588.
Rettelser: 01.11.2012 (Merknad til § 3 og § 4), 16.05.2013 (Merknader).

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1.Formål

Forskriften har til formål å forebygge og motvirke internasjonal spredning av smittsom sykdom, samt sikre en internasjonalt koordinert oppfølging. Dette skal gjøres på måter som unngår unødvendig forstyrrelse av internasjonal trafikk og handel.

§ 2.Virkeområde

Forskriften gjelder for Norge og norsk del av kontinentalsokkelen, med de begrensninger som følger av folkeretten eller internasjonale avtaler.

Forskriften gjelder oppdagelse, vurdering og varsling av alvorlige hendelser som kan ha betydning for internasjonal folkehelse, og nødvendige tiltak rettet mot personer i Norge eller som befinner seg på innreise til eller utreise fra Norge. Tilsvarende gjelder for bagasje, last, containere, transportmidler, humant biologisk materiale, postsendinger og varer, herunder dyr og planter.

Med en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse menes i forskriften her en ekstraordinær hendelse som utgjør eller kan utgjøre en folkehelserisiko gjennom spredning av sykdom over landegrensene, og som kan kreve en internasjonalt koordinert bekjemping.

§ 3.Nasjonalt IHR-kontaktpunkt

Folkehelseinstituttet er nasjonalt IHR-kontaktpunkt og skal til enhver tid være tilgjengelig for kommunikasjon med Verdens helseorganisasjons IHR-kontaktpunkter og relevante myndigheter i Norge.

Folkehelseinstituttet skal også være ansvarlig for å videreformidle informasjon fra Verdens helseorganisasjon til relevante myndigheter i Norge.

0Endret ved forskrift 18 des 2015 nr. 1588 (i kraft 1 jan 2016).

Kapittel 2. Varsling og oppfølging

§ 4.Varslingsplikt for helsepersonell og andre myndigheter

Lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som mistenker eller påviser et tilfelle av smittsom sykdom som kan ha betydning for internasjonal folkehelse og som ikke allerede er varslet etter varslingsbestemmelsene i MSIS-forskriften 20. juni 2003 nr. 740 kapittel 3, skal uten hinder av lovbestemt taushetsplikt umiddelbart varsle kommunelegen.

Tjenestemenn ved politiet, tollvesenet og havnevesen, på flyplasser, i Mattilsynet, Forsvaret og Kystvakten, Kystverket, Fiskeridirektoratet og Sjøfartsdirektoratet som innen sitt ansvarsområde blir kjent med informasjon som kan gi mistanke om en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse, skal uten hinder av lovbestemt taushetsplikt umiddelbart varsle kommunelegen.

Dersom det ikke er mulig å få varslet kommunelegen, skal Folkehelseinstituttet varsles direkte. Kommunelegen skal varsle fylkesmannen og Folkehelseinstituttet.

0Endret ved forskrifter 23 mai 2014 nr. 667 som endret ved forskrift 27 mai 2014 nr. 676 (i kraft 1 juli 2014), 18 des 2015 nr. 1588 (i kraft 1 jan 2016).
§ 5.Varslingsplikt for fører av skip, luftfartøy og andre transportmidler

Fører av skip eller luftfartøy skal snarest mulig og senest ved ankomst til første ankomstpunkt i Norge avgi varsel om helsetilstanden om bord, dersom ett av følgende vilkår er oppfylt:

a)føreren har grunn til å anta at smittestoffer som kan utgjøre en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse, finnes om bord,
b)fartøyet kommer fra en havn eller lufthavn i et område som er erklært rammet av en smittsom sykdom av betydning for internasjonal folkehelse, og ankomsten skjer i inkubasjonstiden,
c)det finnes en person om bord som har oppholdt seg i et område som er erklært rammet av en smittsom sykdom av betydning for internasjonal folkehelse på et slikt tidspunkt at inkubasjonstiden ikke er over ved fartøyets ankomst til Norge.

Varsel etter første ledd skal gis kontrollsentralen eller tollvesenet, som deretter varsler kommunelegen eller Folkehelseinstituttet, jf. § 4.

Andre transportører skal i tilfeller som nevnt i første ledd, avgi varsel til politi, som deretter varsler kommunelegen eller Folkehelseinstituttet, jf. § 4.

0Endret ved forskrift 18 des 2015 nr. 1588 (i kraft 1 jan 2016).
§ 6.Varslets innhold

Varsel etter § 4 og § 5 skal inneholde opplysninger som er relevante og nødvendige for at Folkehelseinstituttet skal kunne vurdere om hendelsen utløser varsel til Verdens helseorganisasjon i medhold av § 7.

Folkehelseinstituttet kan innhente relevant og nødvendig tilleggsinformasjon.

0Endret ved forskrift 18 des 2015 nr. 1588 (i kraft 1 jan 2016).
§ 7.Varsel til Verdens helseorganisasjon

Folkehelseinstituttet skal vurdere hendelser som oppstår på norsk territorium innen 48 timer etter at instituttet er blitt kjent med hendelsen gjennom mottak av varsel eller på annen måte.

Folkehelseinstituttet skal så raskt som mulig og senest innen 24 timer etter vurderingen etter første ledd varsle Verdens helseorganisasjon om alle hendelser på norsk territorium som kan utgjøre en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse, samt om ethvert tiltak som iverksettes som en respons på disse hendelsene.

Folkehelseinstituttet skal sammen med varslet gi opplysninger om mulig årsak eller smittekilde til Verdens helseorganisasjon. Er hendelsen eller sykdommen oppdaget blant personer eller gods som befinner seg i et transportmiddel som kommer fra utlandet, skal det gis detaljerte opplysninger om transportmiddelet og dets reiserute, samt hvilke strakstiltak som er blitt iverksatt.

Folkehelseinstituttet skal informere departementet, Helsedirektoratet og andre relevante myndigheter om varslingen.

0Endret ved forskrifter 17 jan 2013 nr. 61, 18 des 2015 nr. 1588 (i kraft 1 jan 2016).
§ 8.Oppfølging av varsel til Verdens helseorganisasjon

Etter at varsel til Verdens helseorganisasjon i medhold av § 7 er avgitt, skal Folkehelseinstituttet fortsette å oversende til Verdens helseorganisasjon tilgjengelig informasjon om den varslede hendelsen.

Informasjonen skal om mulig inneholde kasusdefinisjoner, laboratorieresultater, risikokilde og -type, antall tilfeller og dødsfall og forhold som er relevante for spredningen av sykdommen. Det skal informeres om hvilke tiltak som er iverksatt og hvilken støtte som trengs for å følge opp den alvorlige hendelsen.

0Endret ved forskrift 18 des 2015 nr. 1588 (i kraft 1 jan 2016).
§ 9.Henvendelse fra Verdens helseorganisasjon om en mulig alvorlig hendelse i Norge

Dersom Verdens helseorganisasjon henvender seg til Folkehelseinstituttet med mistanke om en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse i Norge basert på andre kilder enn varsel etter § 8, skal Folkehelseinstituttet innen 24 timer bekrefte at henvendelsen er mottatt og oversende tilgjengelig informasjon om hendelsen samt annen relevant informasjon.

Folkehelseinstituttet skal informere departementet, Helsedirektoratet og andre relevante myndigheter om kommunikasjonen med Verdens helseorganisasjon.

0Endret ved forskrifter 17 jan 2013 nr. 61, 18 des 2015 nr. 1588 (i kraft 1 jan 2016).
§ 10.Varsel fra Verdens helseorganisasjon om en alvorlig hendelse i utlandet

Dersom Folkehelseinstituttet får varsel fra Verdens helseorganisasjon om en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse som har oppstått i utlandet og som kan berøre Norge, skal instituttet umiddelbart informere departementet, Helsedirektoratet og andre relevante myndigheter om dette.

0Endret ved forskrifter 17 jan 2013 nr. 61, 18 des 2015 nr. 1588 (i kraft 1 jan 2016).
§ 11.Underretning til Verdens helseorganisasjon om en mulig alvorlig hendelse i utlandet

Dersom Folkehelseinstituttet mottar dokumentasjon om en mulig alvorlig hendelse i utlandet som kan ha betydning for internasjonal folkehelse, i form av eksporterte eller importerte menneskelige tilfeller, vektorer som bærer smitte eller varer som er infisert, skal Verdens helseorganisasjon varsles innen 24 timer.

Folkehelseinstituttet skal informere departementet, Helsedirektoratet og andre relevante myndigheter om kommunikasjonen med Verdens helseorganisasjon.

0Endret ved forskrifter 17 jan 2013 nr. 61, 18 des 2015 nr. 1588 (i kraft 1 jan 2016).
§ 12.Behandling av personopplysninger

Ved varsel etter kapittelet her skal helseopplysninger og andre personopplysninger være anonymiserte eller avidentifiserte, med mindre det er nødvendig å utgi opplysninger i personidentifiserbar form for å motvirke en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse.

Dersom det er nødvendig for å motvirke internasjonal spredning av smittsom sykdom, kan det utleveres opplysninger om personer til Verdens helseorganisasjon og andre land.

Opplysninger som Folkehelseinstituttet mottar fra Verdens helseorganisasjon, andre land eller personell som ikke har varslingsplikt etter MSIS-forskriften kapittel 3, skal behandles på samme måte som varsler i henhold til MSIS-forskriften kapittel 3.

0Endret ved forskrifter 23 mai 2014 nr. 667 som endret ved forskrift 27 mai 2014 nr. 676 (i kraft 1 juli 2014), 18 des 2015 nr. 1588 (i kraft 1 jan 2016).

Kapittel 3. Midlertidige tiltak for å begrense skadevirkningene av en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse

§ 13.Anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon om midlertidige tiltak

Folkehelseinstituttet skal videreformidle informasjon om anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon om midlertidige tiltak til departementet, Helsedirektoratet og andre relevante myndigheter.

Helsedirektoratet skal informere berørte kommuner og fylkeskommuner om anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon og kan gi nærmere retningslinjer om gjennomføring av tiltak i medhold av smittevernlovgivningen og denne forskrift.

Kommunene og fylkeskommunene skal i henhold til gjeldende varslings- og rapporteringsrutiner informere Helsedirektoratet om de tiltak som iverksettes.

0Endret ved forskrifter 17 jan 2013 nr. 61, 18 des 2015 nr. 1588 (i kraft 1 jan 2016).
§ 14.Tiltak overfor personer

Helsedirektoratet kan, i tillegg til tiltak etter smittevernloven kapittel 3, 4 og 5, bestemme at følgende tiltak, i den utstrekning de er nødvendige, skal iverksettes overfor personer ved innreise til eller utreise fra Norge for å motvirke at smittsomme sykdommer som kan ha betydning for internasjonal folkehelse føres inn i landet eller spres til andre land, jf. smittevernloven § 4-3:

a)plikt til å opplyse om reisehistorikk i berørte områder, samt planlagt reiserute eller oppholdssted,
b)plikt til å fremlegge dokumentasjon på medisinske undersøkelser, laboratorieanalyser, vaksinasjon eller annen profylaktisk behandling, herunder vaksinasjonssertifikat,
c)medisinske undersøkelser av personer som er mistenkt smittet,
d)masseundersøkelser,
e)nekte mistenkt smittede personer innreise, dersom ingen andre tiltak anses tilstrekkelige,
f)nekte ikke-smittede personer innreise til berørte områder, dersom ingen andre tiltak anses tilstrekkelige.

Undersøkelser etter første ledd bokstav c) eller d) kan iverksettes etter vilkårene i smittevernloven § 3-1. Undersøkelsene kan omfatte bildeundersøkelse, tuberkulinprøving, blodprøvetaking eller andre tilsvarende undersøkelser som kan gjøres uten fare.

Helsedirektoratet kan pålegge andre myndigheter å bistå med gjennomføringen av tiltakene i første ledd, jf. smittevernloven § 4-10.

0Endret ved forskrift 17 jan 2013 nr. 61.
§ 15.Tiltak overfor bagasje, last, containere, transportmidler, postpakker, humant biologisk materiale og varer

Helsedirektoratet kan, i tillegg til tiltak etter smittevernloven kapittel 4, bestemme at følgende tiltak, i den utstrekning de er nødvendige, skal iverksettes overfor bagasje, last, containere, transportmidler, postpakker, humant biologisk materiale og varer for å motvirke at smittsomme sykdommer som kan ha betydning for internasjonal folkehelse føres inn i landet eller spres til andre land, jf. smittevernloven § 4-3:

a)gjennomgang av godsmanifest og rute,
b)gjennomføring av inspeksjoner og undersøkelser,
c)gjennomgang av dokumentasjon på tiltak iverksatt ved avsendelse eller i transitt for å utelukke smitte,
d)behandling av bagasje, last, containere, transportmidler, postpakker, humant biologisk materiale eller varer for å fjerne smitte, herunder vektorer og reservoarer,
e)andre særlige helsetiltak for å sikre trygg håndtering og transport av humant biologisk materiale,
f)isolasjon eller karantene,
g)beslag og destruksjon av mistenkt infisert bagasje, last, containere, transportmidler, postpakker eller varer, dersom ingen annen tilgjengelig behandling anses tilstrekkelig,
h)nekte inn- eller utførsel, samt innreise eller avreise for transportmidler.

Helsedirektoratet kan pålegge andre myndigheter å bistå med gjennomføringen av tiltakene i første ledd, jf. smittevernloven § 4-10.

0Endret ved forskrift 17 jan 2013 nr. 61.
§ 16.Unntak for transportmidler og varer i transitt

Med mindre det foreligger begrunnet mistanke om eller kliniske tegn, symptomer eller annen dokumentasjon på smittekilder om bord, kan tiltak etter § 14 ikke iverksettes overfor:

a)skip i transitt som passerer gjennom en sjøkanal eller vannvei i Norge, og som ikke kommer fra et område som er rammet av en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse,
b)skip som passerer gjennom norsk territorialfarvann uten å anløpe havn eller kyst,
c)luftfartøy i transitt ved norsk lufthavn, dog slik at luftfartøyet kan bli pålagt å holde seg til en bestemt del av lufthavnen og ikke tillate noen ombordstigning, avstigning, lasting eller lossing,
d)lastebiler, tog og busser i transitt som ikke kommer fra et område som er rammet av en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse, og som passerer gjennom et område uten noen ombordstigning, avstigning, lasting eller lossing, eller
e)varer i transitt som ikke blir omlastet, unntatt levende dyr.

Ethvert transportmiddel skal tillates å ta om bord drivstoff, vann, mat og forsyninger.

§ 17.Skip, luftfartøy og andre transportmidler på innreisesteder

Skip og luftfartøy kan ikke av folkehelsehensyn nektes å anløpe eller ankomme en havn eller lufthavn, ta om bord eller sette av, losse eller laste last eller forråd. Ethvert transportmiddel skal tillates å ta om bord drivstoff, vann, mat og forsyninger. Dette kan gjøres betinget av inspeksjon og gjennomføring av helsetiltak for å motvirke spredning av smitte.

Dersom det ikke er mulig å få iverksatt tilfredsstillende kontrolltiltak overfor et infisert transportmiddel, eller det iverksatte tiltaket ikke er vellykket, kan transportmidlet likevel få tillatelse til å reise videre under forutsetning av at ansvarlig myndighet underretter myndighetene på neste kjente innreisested om forholdene.

Dersom det anses påkrevd, kan transportmidlet henvises videre til nærmeste utpekte havn, lufthavn eller grensepasseringssted, jf. § 19.

Kapittel 4. Stående tiltak for å forebygge og begrense skadevirkningene av en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse

§ 18.Anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon om stående tiltak

Folkehelseinstituttet skal videreformidle informasjon om anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon om stående tiltak til departementet, Helsedirektoratet og andre relevante myndigheter.

0Endret ved forskrifter 17 jan 2013 nr. 61, 18 des 2015 nr. 1588 (i kraft 1 jan 2016).
§ 19.Utpekte havner, lufthavner og grensepasseringssteder

Helsedirektoratet utpeker hvilke havner, lufthavner og grensepasseringssteder som skal ivareta særskilte oppgaver, slik at de kan håndtere en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse.

Kommunen skal sørge for at utpekte havner, lufthavner og grensepasseringssteder har tilgang til de lokaler og det personale og utstyr som er nødvendig for kontroll av passasjerer, bagasje, last, containere, transportmidler, humant biologisk materiale, postsendinger og varer, herunder dyr og planter, for å beskytte mot en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse.

Helsedirektoratet kan gi retningslinjer om forhold nevnt i annet ledd.

0Endret ved forskrift 17 jan 2013 nr. 61.
§ 20.Helseerklæringer

Fører av skip eller luftfartøy skal utfylle og avgi henholdsvis «Erklæring om helseforholdene om bord på skip» eller «Helsedelen av Luftfartøysdeklarasjonen». Erklæringen skal avgis til tjenestemann ved tollvesenet eller kommunelegen ved ankomst til landet.

Tolltjenestemannen underretter kommunelegen umiddelbart, dersom det fremkommer opplysninger i helseerklæringen som gir grunn til nærmere undersøkelser.

§ 21.Hygienesertifikater for skip

Kommunelegen kan, dersom det anses nødvendig av hensyn til folkehelsen, bestemme at fører av skip ved ankomst til første havn i Norge skal fremlegge «Sertifikat for hygienekontroll på skip» eller «Sertifikat for dispensasjon fra hygienekontroll på skip».

Foreligger det i tilfeller som nevnt i første ledd, ikke sertifikat for hygienekontroll eller dispensasjon, eller sertifikatet er ugyldig, skal kommunelegen omgående varsles om dette av dem som utfører kontrollen med sertifikatene. Etter foretatt inspeksjon om bord på skipet kan kommunelegen beslutte at hygienekontroll skal finne sted og utstede sertifikat om foretatt kontroll eller om dispensasjon.

Er kommunen ikke godkjent for oppgaven, skal skip henvises til nærmeste godkjente havn for befaring og utstedelse av sertifikat.

Helsedirektoratet godkjenner hvilke kommuner som kan utføre hygienekontroll på skip og utstede sertifikater for foretatt kontroll eller dispensasjon. Sertifikatene er gyldige i seks måneder, men kan forlenges med én måned.

0Endret ved forskrift 18 des 2015 nr. 1588 (i kraft 1 jan 2016).
§ 22.Gebyrer og dekning av utgifter

Eier eller driftsansvarlig for skip, luftfartøy og annet transportmiddel som kommer til Norge, skal betale for det arbeidet som utføres i forbindelse med inspeksjon, desinfeksjon, insektsutrydding, rotteutrydding eller annen sanering etter pålegg gitt i medhold av § 14. Betalingen skal ikke være høyere enn hva de aktuelle ytelser har kostet. Tilsvarende gjelder ved tiltak overfor bagasje, last, containere, postpakker, humant biologisk materiale og varer, jf. § 15.

Helsedirektoratet fastsetter nærmere gebyrsatser for undersøkelse og kontroll som foretas i forbindelse med utstedelse av «Sertifikat for hygienekontroll på skip» eller «Sertifikat for dispensasjon fra hygienekontroll på skip». Det kan kreves betaling for inspektørenes reise til og fra skipet. Det kan ikke kreves betaling for utstedelse av ovennevnte sertifikater.

Det kan ikke kreves dekning av utgifter fra reisende for følgende ytelser:

a)medisinsk undersøkelse som utføres i henhold til denne forskriften,
b)tilleggsundersøkelser for å undersøke den reisendes helsetilstand,
c)vaksinasjon eller annen profylaktisk behandling ved ankomst til Norge,
d)påkrevd isolasjon av eller karantene for reisende,
e)ethvert sertifikat utstedt til den reisende, og
f)ethvert helsetiltak iverksatt overfor bagasje som den reisende bringer med seg.
0Endret ved forskrift 18 des 2015 nr. 1588 (i kraft 1 jan 2016).

Kapittel 5. Avsluttende bestemmelser

§ 23.Dispensasjon

Departementet kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i eller i medhold av forskriften her. Det kan settes vilkår for en eventuell dispensasjon.

§ 24.Straff

Overtredelse av denne forskrift eller vedtak truffet med hjemmel i forskriften straffes etter bestemmelsene i smittevernloven § 8-1, jf. straffeloven § 156 og § 357.

§ 25.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2008.

§ 26.Opphevelse av og endringer i andre forskrifter

Fra den tid forskriften trer i kraft, oppheves følgende forskrifter:

1.Forskrifter 9. mai 1953 nr. 7 om vern mot overføring av smittsom sykdom fra utlandet m.v.
2.Forskrifter 1. februar 1954 nr. 2 om karantenetilsyn i havner og lufthavner.
3.Forskrifter 1. februar 1954 nr. 1 om tollvesenets plikter, om plikter for de ansvarshavende for lufthavner (flyplasser) og om godkjenning for utstedelse av rottesertifikater.
4.Forskrift 29. april 1955 nr. 1 om tollvesenets plikter og om plikter for de ansvarshavende for lufthavner (flyplasser).

Fra samme tid gjøres følgende endringer i andre forskrifter: - - -

Merknader til forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse (IHR-forskriften)

Merknadene er en veiledning for å utdype innholdet i enkelte av bestemmelsene i forskriften. Merknadene er i seg selv ikke rettslig bindende. Forskriften og merknadene bør leses i sammenheng for å få en best mulig forståelse av forskriftenes bestemmelser.

Generelle merknader

IHR-forskriften gjennomfører delvis Verdens helseorganisasjons (WHOs) internasjonale helsereglement (2005), jf. merknadene til § 1 nedenfor. Gjennomføringen omfatter varsling og oppfølging av smittsomme sykdommer av betydning for internasjonal folkehelse.

I tillegg er det behov for å foreta visse lovendringer, herunder mht. varsling og oppfølging av alvorlige hendelser med kjemisk, nukleært eller radiologisk utspring, samt om forskriftens anvendelse på Svalbard. Helse- og omsorgsdepartementet vil etter ikrafttredelsen av denne IHR-forskriften sette i gang et arbeid med å implementere også disse delene av det internasjonale helsereglementet i norsk rett.

Til kapittel 1. Innledende bestemmelser

Til § 1 Formål

Forskriften har utgangspunkt i de forpliktelsene Norge har inngått ved å akseptere WHOs nye helsereglement, IHR (2005), som ble vedtatt av Verdens helseforsamling 23. mai 2005. IHR (2005) erstatter tidligere helsereglement fra 1969 og har gyldighet fra 15. juni 2007. Dette reglementet er å betrakte som en internasjonal avtale. Reglementet stiller krav om informasjon til WHO og andre land og gjør det nødvendig å organisere et apparat i Norge både på varslings- og responssiden.

Formålet med forskriften er ikke bare å etterkomme forpliktelsene overfor WHO, men også å bidra til at den norske befolkningen til enhver tid er best mulig beskyttet mot alvorlige internasjonale helsetrusler.

IHR (2005) forplikter landene til å etablere et kontaktpunkt for varsling til og mottak av varsel fra WHO ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse, jf. forskriften § 3.

Til § 2 Virkeområde 

Til første ledd

Utgangspunktet er at helse- og sosiallovgivningen ikke er gitt anvendelse på Svalbard på grunn av de særegne forhold der. Denne forskrift er inntil videre ikke gjort gjeldende for Svalbard. Når det gjelder kontinentalsokkelen er utgangspunktet at norsk lovgivning gjelder. 

Til annet ledd

Historisk har IHR omfattet varsling og tiltak ved navngitte smittsomme sykdommer. IHR (2005) omfatter alle hendelser, uavhengig av årsak eller kilde, som kan ha betydning for internasjonal folkehelse. IHR-forskriften gjelder imidlertid kun smittsomme sykdommer, mistanke om slike eller mistanke om hendelser som ikke kan utelukkes å være det.

Smittevernloven er det viktigste lovgrunnlaget for utkast til nytt regelverk. Visse smittsomme sykdommer og utbrudd er allerede i dag varslingspliktige i Norge, jf. forskrift 20. juni 2003 nr. 740 (MSIS-forskriften) kapittel 3. 

Til tredje ledd

En alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse kan være et utbrudd av sykdom eller enkelttilfeller av sykdom.

Et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom, jf. smittevernloven § 1-3 første ledd nr. 4 og forskrift 1. januar 1995 nr. 100 om allmennfarlige smittsomme sykdommer, vil vanligvis utgjøre en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse.

Til § 3 Nasjonalt IHR-kontaktpunkt

Ved mistanke om en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse skal varsel gå til Nasjonalt folkehelseinstitutt ved Smittevernvakta på instituttet (se Beredskapstelefoner på www.fhi.no). Nasjonalt folkehelseinstitutt vurderer deretter om hendelsen skal varsles videre til WHO.

Det nasjonale IHR-kontaktpunktet skal til enhver tid være tilgjengelig for kommunikasjon med WHOs IHR-kontaktpunkter.

Relevante myndigheter kan være departementer, Helsedirektoratet, Statens helsetilsyn, helse- og omsorgstjenesten, Fylkesmannen, Statens strålevern, Mattilsynet, Kystverket, Luftfartstilsynet, politi og tollvesen mfl.

Til kapittel 2. Varsling og oppfølging

Til § 4 Varslingsplikt for helsepersonell og andre myndigheter 

Til første ledd

Det er viktig å understreke at det er plikt til å varsle om mistanke om en smittsom sykdom av betydning for internasjonal folkehelse. Helsepersonell og kommunelegen skal altså ikke selv vurdere om den aktuelle hendelsen er varslingspliktig til WHO, jf. § 7. Det er viktig at alle hendelser som kan tenkes å få betydning, varsles til Nasjonalt folkehelseinstitutt. Instituttet vil i mange tilfeller ha supplerende informasjon fra andre kilder og kan gjøre en samlet vurdering. Nasjonalt folkehelseinstitutt vil ta stilling til om hendelsen kan være av betydning for internasjonal folkehelse etter retningslinjer gitt av WHO, jf. § 7.

Se også varslingsplikten som følger av lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap § 2-3. 

Til annet ledd

Det er viktig å understreke at det er plikt til å varsle om mistanke om en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse. Andre myndigheter og kommunelegen skal altså ikke selv vurdere om den aktuelle hendelsen er varslingspliktig til WHO, jf. § 7. Det er viktig at alle hendelser som kan tenkes å få betydning, varsles til Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Ved forhold innenfor Mattilsynets ansvarsområde (mat, dyr og planter) skal ansatte i Mattilsynet varsle kommunelegen. Det vises også til MSIS-forskriften § 3-9 (varsling om smitte fra næringsmidler) og § 3-10 (varsling om smitte fra dyr). 

Til tredje ledd

Ved mistanke om en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse skal varsel gå til Nasjonalt folkehelseinstitutt ved Smittevernvakta på instituttet (se Beredskapstelefoner på www.fhi.no). Det er viktig at varsel til Nasjonalt folkehelseinstitutt gis umiddelbart og telefonisk. På denne måten kan også varsleren gi nødvendige tilleggsopplysninger til instituttet som trengs for eventuell videreformidling av varslet til WHO. Nasjonalt folkehelseinstitutt kan også be om relevant tilleggsinformasjon, slik at instituttet kan gjøre vurderingen som er nevnt i § 7.

Til § 5 Varslingsplikt for fører av skip, luftfartøy og andre transportmidler 

Til annet ledd

Varsel fra fører av skip eller luftfartøy etter første ledd skal gis til Kystverket (skip), tollvesenet (skip) eller kontrollsentralen (fly), som igjen varsler videre til kommunelegen i den kommunen hvor flyplassen eller ankomsthavnen ligger. Kommunelegen varsler videre til Nasjonalt folkehelseinstitutt, jf. § 4.

Til § 6 Varslets innhold

Det vises til helseregisterloven § 11 hvor det fremkommer at det kun kan behandles opplysninger som er relevante og nødvendige for å ivareta formålet. I dette ligger en begrensning av hvilke opplysninger som kan registreres.

Til § 7 Varsel til Verdens helseorganisasjon 

Til første ledd

Nasjonalt folkehelseinstitutt vil fortløpende vurdere alle hendelser som instituttet er blitt kjent med etter varsling, jf. denne forskrift § 4 og § 5 eller gjennom sin overvåking, jf. MSIS-forskriften, samt gjennom øvrig epidemietterretning.

Nasjonalt folkehelseinstitutt vil varsle hendelser til WHO, dersom minst to av følgende kriterier er oppfylt:

-hendelsen har alvorlig innvirkning på folkehelsen;
-hendelsen er uvanlig eller uventet;
-det er risiko for internasjonal spredning; og/eller
-det er risiko for internasjonale reise- eller handelsrestriksjoner.

Dersom det oppstår hendelser som i utgangspunktet reiser tvil om de oppfyller kriteriene til alvorlig hendelse, kan Nasjonalt folkehelseinstitutt på selvstendig faglig grunnlag likevel underrette WHO og samrå seg med organisasjonen. 

Til fjerde ledd

Parallelt med varsling til WHO skal Nasjonalt folkehelseinstitutt også informere departementet, Helsedirektoratet og andre relevante myndigheter.

Relevante myndigheter er omtalt i merknaden til § 3.

Til § 8 Oppfølging av varsel til Verdens helseorganisasjon

Nasjonalt folkehelseinstitutt vil gjennom sin overvåking av hendelsen løpende holde oversikt over og informere WHO om hendelsens karakter og utbredelse. Tiltakene som settes i verk i landet vil bli koordinert av Helsedirektoratet, og Nasjonalt folkehelseinstitutt vil sørge for at WHO også blir orientert om dette. Det er viktig at kommunikasjonen med WHO og andre internasjonale aktører, slik som EU-kommisjonen og EUs smittevernsenter i Stockholm (ECDC), skjer gjennom én kanal, som i hovedsak bør være Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Til § 9 Henvendelse fra Verdens helseorganisasjon om mulig alvorlig hendelse i Norge

Det kan tenkes situasjoner hvor WHO får informasjon om en mulig alvorlig hendelse i Norge, og at informasjonen kommer fra en annen kilde enn Nasjonalt folkehelseinstitutt, for eksempel fra massemediene. WHO vil da henvende seg til Nasjonalt folkehelseinstitutt og be om en utredning av situasjonen. Nasjonalt folkehelseinstitutt må da gi all den informasjon som er nødvendig for å klargjøre saken så raskt som mulig. Nasjonalt folkehelseinstitutt vil i et slikt tilfelle også parallelt informere departementet, Helsedirektoratet og andre relevante myndigheter.

Relevante myndigheter er omtalt i merknaden til § 3.

Til § 10 Varsel fra Verdens helseorganisasjon om en alvorlig hendelse i utlandet

Ved en alvorlig hendelse i utlandet er Nasjonalt folkehelseinstitutt først og fremst en videreformidler av informasjon fra WHO. Nasjonalt folkehelseinstitutt kan imidlertid også på vanlig måte bidra med råd om forståelse av hendelsen og relevante tiltak, jf. smittevernloven § 7-9.

Tiltak for å møte trusselen vil iverksettes av departementet eller Helsedirektoratet som vil ivareta koordineringen av tiltakene. En alvorlig hendelse som er varslet fra WHO, kan være av en slik karakter at landets krise- og beredskapsplaner blir berørt. Berørte kommuner må også varsles på et tidlig tidspunkt, men tiltakene som settes i verk, må samkjøres nasjonalt.

Relevante myndigheter er omtalt i merknaden til § 3.

Til § 11 Underretning til Verdens helseorganisasjon om en mulig alvorlig hendelse i utlandet

Nasjonalt folkehelseinstitutt kan få opplysninger om hendelser i andre land som dokumenterer at det foreligger en folkehelserisiko utenfor Norge, som kan få betydning for internasjonal folkehelse, og som ikke allerede er varslet til WHO.

Nasjonalt folkehelseinstitutt skal i slike situasjoner sende melding om dette til WHO så snart det er mulig. Nasjonalt folkehelseinstitutt vil parallelt varsle departementet, Helsedirektoratet og andre relevante myndigheter.

Relevante myndigheter er omtalt i merknaden til § 3.

Til § 12 Behandling av personopplysninger

Lege og sykepleier har varslingsplikt etter MSIS-forskriften kapittel 3, og varsel etter denne forskrift skal behandles på samme måte. Det samme gjelder varsler fra andre myndigheter og førere av transportmidler, jf. denne forskrift hhv. § 4 annet ledd og § 5, samt varsler om personer på vei til Norge fra WHO og andre land. MSIS-forskriften § 3-11 slår fast at varsler skal slettes når smittesituasjonen er avklart.

Varsler fra WHO og andre land vil ikke komme inn som meldinger etter MSIS-forskriften kapittel 2, heller ikke varsler fra andre enn lege/sykepleier. Dersom en person kommer til Norge, vil vedkommende imidlertid bli undersøkt av helsepersonell som da vil sende varsel og eventuell MSIS-melding. Sletteplikten i MSIS-forskriften § 3-11 gjelder således for alle varsler, også de som mottas etter denne forskriften.

Til kapittel 3. Midlertidige tiltak for å begrense skadevirkningene av en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse

Til § 13 Anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon om midlertidige tiltak 

Til første ledd

Ved en alvorlig hendelse av internasjonal betydning vil WHO utstede midlertidige anbefalinger om helsetiltak.

En midlertidig anbefaling er et råd utstedt av WHO om iverksettelse av en tidsbegrenset, risikospesifikk respons mot en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse for å forebygge eller redusere internasjonal spredning av sykdom.

Et midlertidig tiltak kan forlenges og eventuelt bli et stående tiltak ved beslutning fra Verdens helseforsamling. De stående tiltakene vil ha en forebyggende karakter og vil ofte være iverksatt før den alvorlige hendelsen inntrer, jf. forskriften kapittel 4.

Det er viktig at de midlertidige tiltakene står i forhold til alvorlighetsgraden av den trusselen som den alvorlige hendelsen representerer overfor landet. Ved katastrofelignende tilstander vil departementet eller regjeringens kriseutvalg fatte de nødvendige beslutninger, mens Helsedirektoratet vil koordinere iverksettelsen. De midlertidige tiltakene skal iverksettes på måter som unngår unødvendig forstyrrelse av internasjonal trafikk og handel.

De midlertidige tiltakene i denne forskrift er hjemlet i den såkalte karantenebestemmelsen i smittevernloven § 4-3.

Relevante myndigheter er omtalt i merknaden til § 3. 

Til annet ledd

Det vises til smittevernloven § 7-10 annet ledd.

Til § 14 Tiltak overfor personer 

Til første ledd

Tiltakene i første ledd er hjemlet i smittevernloven § 4-3. For iverksetting av disse tiltakene er det tilstrekkelig at det foreligger mistanke om en smittsom sykdom, jf. smittevernloven § 1-3 nr. 1. Tiltakene kan bare iverksettes i den grad de er nødvendige.

Når det gjelder vaksinasjonssertifikat omtalt i første ledd bokstav b), vises det til vedlegg 6 og 7 til IHR (2005).

Til § 15 Tiltak overfor bagasje, last, containere, transportmidler, varer, postpakker og humant biologisk materiale 

Til første ledd

Transportmidler eller gods som kan føre med seg smittestoff o.l. fra en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse, krever særskilt behandling. Kommunen vil bistå ved iverksettelsen av slike tiltak ut fra den plikt som er pålagt i kommunehelsetjenesteloven.

Når det gjelder første ledd bokstav g) vises det til smittevernloven § 4-1 første ledd bokstav e).

Tiltakene kan bare iverksettes i den grad de er nødvendige.

Til § 16 Unntak for transportmidler og varer i transitt

(Merknad foreløpig ikke utarbeidet.)

Til § 17 Skip, luftfartøy og andre transportmidler på innreisesteder

(Merknad foreløpig ikke utarbeidet.)

Til kapittel 4. Stående tiltak for å forebygge og begrense skadevirkningene av en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse

Til § 18 Anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon om stående tiltak

En stående anbefaling er et råd utstedt av WHO vedrørende særlige aktuelle folkehelserisikoer og om hensiktsmessige helsetiltak som må iverksettes rutinemessig eller periodisk for å forebygge eller redusere internasjonal spredning av sykdom.

De stående tiltakene berører Norges forpliktelser i forhold til WHO og vedtas av Verdens helseforsamling. Det er departementet som ivaretar Norges medlemskap i WHO. De stående tiltakene vil ha gyldighet over flere år og oppheves først etter vedtak av helseforsamlingen. Eventuell innføring og opphevelse av stående tiltak i Norge må gjennomføres i norsk rett på vanlig måte etter vedtak i Verdens helseforsamling.

Til § 19 Utpekte lufthavner, havner og grensepasseringssteder 

Til første ledd

Etter forskriften her utpeker Helsedirektoratet hvilke havner, lufthavner og grensepasseringssteder som i beredskapssammenheng kan benyttes som mottak når det foreligger en alvorlig hendelse. WHO skal til enhver tid holdes orientert om hvilke steder som er utpekt for slike mottak.

Ved mistanke om en alvorlig hendelse kan skip, luftfartøy eller andre transportmidler dirigeres til innreisesteder som er utpekt til å ha særskilt kapasitet for å takle slike hendelser.

Det vises også til luftfartsloven § 9-3 tredje ledd om pålegg om landing mv. 

Til annet ledd

Annet ledd fastsetter ikke noe nytt krav til kommunene, men innebærer i realiteten en presisering av planforutsetningene i forskrift 23. juli 2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. § 4. Også i tidligere gjeldende forskrifter 9. mai 1953 nr. 7 om vern mot overføring av smittsom sykdom fra utlandet m.v. var det krav til nødvendig utstyr for iverksetting av tiltak mot overføring av smitte fra utlandet.

Kommunene som har fått utpekt slike mottak, må i sine beredskapsplaner beskrive hvordan slike situasjoner vil bli hensiktsmessig taklet, jf. beredskapsforskriften § 4. Kommunen bør sørge for at eget planverk er koordinert med planverkene til utpekte lufthavner, havner og grensepasseringssteder.

Det vises for øvrig til luftfartsloven § 13-9 som sier at departementet kan pålegge aktører innen luftfarten å yte bistand i form av blant annet beredskapsplanlegging for å sikre nødvendig nasjonal beredskap i krig, ved krise og i andre ekstraordinære situasjoner. Dette er fulgt opp i «§ 10-plan for Avinor», samt i St.meld.nr.15 (2006-2007) om verksemda i Avinor 2006-2008. Det er ikke gitt utfyllende forskrifter til bestemmelsen. 

Til tredje ledd

Helsedirektoratet kan gi retningslinjer om hvilket personale og utstyr som utpekte lufthavner, havner og grensepasseringssteder bør ha etter annet ledd. Det vises for øvrig til vedlegg 1 punkt B til IHR (2005) om krav til kjernekapasitet for utpekte lufthavner, havner og grensepasseringssteder.

Til § 20 Helseerklæringer

Erklæring om helseforholdene om bord på skip tilsvarer Modell Maritime Declaration of Health. Skjemaet har blitt oppdatert for å reflektere det utvidede virkeområdet til IHR (2005) og gjeldende tekniske standarder og terminologi.

Helsedelen av Luftfartøysdeklarasjonen tilsvarer Health Part of the Aircraft General Declaration, og er et dokument utarbeidet av International Civil Aviation Organization (ICAO), som er et FN-byrå.

Skjemaene er inntatt som vedlegg 8 og 9 til IHR (2005). Helsedirektoratet sørger for at oppdaterte skjemaer er tilgjengelige på sine nettsider.

Til § 21 Sertifikat for hygienekontroll på skip og Sertifikat for dispensasjon fra hygienekontroll på skip

De tidligere rottesertifikatene erstattes av nye sertifikater for hygienekontroll på skip. Det vises til vedlegg 3 til IHR (2005). Nasjonalt folkehelseinstitutt sørger for at oppdaterte skjemaer er tilgjengelige på sine nettsider.

Sertifikatene er gyldige for en periode opptil 6 måneder.

Det vises også til forskrift 21. desember 2000 nr. 1406 om skadedyrbekjempelse (skadedyrforskriften) § 5-7. 

Til annet ledd

Kontrolltiltakene skal om mulig gjennomføres når skip og lasterom er tomme. Dersom skipet har ballast, skal tiltakene gjennomføres før lasting.

Der kontrolltiltak er tilfredsstillende gjennomført, skal kommunelegen utstede et «Sertifikat for hygienekontroll på skip» med angivelse av forhold av betydning som er funnet, og kontrolltiltakene som er iverksatt.

Kommunelegen kan utstede et «Sertifikat for dispensasjon fra hygienekontroll på skip», dersom han/hun har forvisset seg om at skipet ikke har noen smitte eller infeksjon om bord, herunder ingen vektorer eller reservoarer. Slikt sertifikat skal normalt bare utstedes dersom inspeksjonen er gjennomført når skipet og lasterommene er tomme, eller bare inneholder ballast eller annet materiale som tillater grundig inspeksjon av lasterommene.

Dersom forholdene som kontrolltiltakene gjennomføres under er av en slik art at det ikke er mulig å oppnå et tilfredsstillende resultat, skal vedkommende myndighet gjøre en anmerkning om dette på «Sertifikatet for hygienekontroll på skip». 

Til fjerde ledd

Nasjonalt folkehelseinstitutt skal sørge for at WHO underrettes om hvilke kommuner som er godkjent for å utføre hygienekontroll på skip og utstede sertifikater og dispensasjon. Instituttet kan publisere disse listene.

Til § 22 Gebyr og dekning av utgifter 

Til første ledd

Det vises til smittevernloven § 4-1 tredje ledd om dekning av utgifter. Utgifter for tiltak overfor skip, luftfartøy og annet transportmiddel som iverksettes for å forebygge spredning av en alvorlig hendelse, må dekkes av eieren. Det samme gjelder for tiltak overfor bagasje, last, containere, varer, postpakker og humant biologisk materiale. 

Til fjerde ledd

Helsetiltak overfor enkeltpersoner eller grupper av mennesker skal i prinsippet være gratis.

Til kapittel 5. Avsluttende bestemmelser

Til § 23 Dispensasjon

Det kan oppstå tilfeller hvor det bør gjøres unntak fra forskriftens bestemmelser av hensyn til andre viktige, samfunnsmessige forhold eller på grunn av sterke individuelle, menneskelige hensyn. Dette må vurderes konkret i det enkelte tilfelle.

Til § 24 Straff

(Merknad foreløpig ikke utarbeidet.)

Til § 25 Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2008.

Til § 26 Opphevelse av og endringer i andre forskrifter

Til ny § 3-11 i MSIS-forskriften (Oppbevaring og behandling av varslingsopplysninger)

Opplysningene som skal varsles i henhold til kapittel 3 er av samme art som opplysninger som meldes til MSIS-registeret, jf. § 1-7 og kapittel 2. Hendelsen er avklart når det ikke lenger vil være behov for å identifisere og følge opp en person. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal kontrollere at opplysningene som er varslet også er registrert som en ordinær melding til MSIS før sletting eller anonymisering skjer. Ved anonymisering slettes personopplysninger som nevnt i MSIS-forskriften § 1-7 nr. 1 og § 1-8 nr. 1. Varsler som instituttet mottar etter IHR-forskriften skal behandles på samme måte som varsler etter dette kapittel.

Til § 27 Opphevelse av og endringer i andre forskrifter

Forskrifter 9. mai 1953 nr. 7 om vern mot overføring av smittsom sykdom fra utlandet m.v. var i stor grad en oversettelse av tidligere internasjonalt helsereglement og erstattes nå av denne forskrift.

Forskrifter 1. februar 1954 nr. 2 om karantenetilsyn i havner og lufthavner inneholdt særskilte bestemmelser for karantenetilsyn og er erstattet av den generelle tilsynsbestemmelsen i smittevernloven § 7-10a.

Forskrifter 1. februar 1954 nr. 1 om tollvesenets plikter, om plikter for de ansvarshavende for lufthavner (flyplasser) og om godkjenning for utstedelse av rottesertifikater og er nå erstattet av § 22 i denne forskrift, samt visse andre bestemmelser i forskriften her.

Forskrift 29. april 1955 nr. 1 om tollvesenets plikter og om plikter for de ansvarshavende for lufthavner (flyplasser) viste til avtale av 19. mars 1955 nr. 1 mellom Norge, Danmark og Sverige om lettelser i helsekontrollen for trafikken mellom de tre landene, som i utgangspunktet gjelder fremdeles. Forskriften unntok personer, transportmidler og gods som kommer direkte fra Danmark eller Sverige fra alle karantenetiltak, så fremt noe annet ikke ble særskilt bestemt.

Videre foreslås en endring i skadedyrforskriften § 5-7 om utstedelse av utryddingssertifikater og lignende, ved at bestemmelsen oppdateres som følge av IHR-forskriften. 

0Merknader endret 1 nov 2012. Merknader endret ved forskrift 17 jan 2013 nr. 61.