Forskrift om håndtering av dyrekadaver ved utbrudd av smittsomme dyresjukdommer

DatoFOR-2008-05-07-438
DepartementLandbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet
PublisertI 2008 hefte 5
Ikrafttredelse07.05.2008
Sist endret
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1981-03-13-6-§9, LOV-1981-03-13-6-§32, FOR-1983-07-08-1245, LOV-2003-12-19-124-§19, FOR-2003-12-19-1790
Kunngjort09.05.2008   kl. 15.55
KorttittelForskrift om håndtering av dyrekadaver

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet 7. mai 2008 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9 første ledd og § 32 annet ledd, jf. delegeringsvedtak 8. juli 1983 nr. 1245 og lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 19 tredje ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790.

§ 1.Formål

Formålet med forskriften er å sikre at håndteringen av dyrekadaver skjer på en måte som reduserer risikoen for spredning av smittsom dyresjukdom, samtidig som de miljømessige hensyn ivaretas på en hensiktsmessig måte.

§ 2.Forskriftens virkeområde

Forskriften gjelder håndtering av døde produksjonsdyr ved mistanke om eller bekreftet utbrudd av smittsom dyresjukdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser.

§ 3.Definisjoner

I denne forskrift menes med:

Kadaver: produksjonsdyr som er døde på grunn av, eller er blitt avlivet i forbindelse med bekjempelse av smittsom sykdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser.

§ 4.Generelle bestemmelser

Nedgraving eller brenning kan skje når det av smittevernmessige hensyn ikke er mulig å benytte godkjente bearbeidingsanlegg for animalske biprodukter eller godkjente forbrenningsanlegg, eller når det er stor risiko for smittespredning ved transport. Nedgraving eller brenning skal skje etter anvisning og under tilsyn av Mattilsynet i henhold til forskrift 27. juni 2002 nr. 732 om bekjempelse av dyresjukdommer eller annen særskilt forskrift om bekjempelse av smittsom sjukdom. Mattilsynet skal i samråd med kommunen utpeke sted for nedgraving eller brenning.

I tilfeller der kadaver må graves ned eller brennes på grunneiers eller dyreeiers grunn, skal grunneier eller dyreeier gis en tidsbegrenset frist til å uttale seg før det utpekes sted for nedgraving eller brenning.

Nedgraving eller brenning av kadaver i samsvar med § 4, § 5 og § 6 kan foregå uten tillatelse etter forurensningsloven § 11.

§ 5.Nedgraving av kadaver

Nedgraving av kadaver skal gjøres slik at det ikke medfører forurensning av nevneverdig betydning. Nedgraving skal skje så dypt at ikke kjøttetende dyr kan grave opp de døde dyrene, men ikke så dypt at det blir innsig av grunnvann.

Det skal tas hensyn til avstand til driftsbygninger og bolighus samt vanninntak, vannkilder, avløpsrør, jordkabler, drensrør og lignende.

Reglene i avfallsforskriften kapittel 9 om deponering av avfall kommer ikke til anvendelse.

§ 6.Brenning av kadaver

Brenning av kadaver kan gjøres dersom nedgraving eller transport til destruksjonsanlegg ikke er mulig, eller når særlige forskrifter om sykdomsbekjempelse krever det. Brenning skal skje innenfor et nærmere avgrenset område på egnet sted. Det skal sørges for at kadaver blir fullstendig brent opp. Forurensning skal reduseres så langt det er mulig. Det skal særlig tas hensyn til at store mengder røykgass ikke spres til bebyggelse.

§ 7.Tilsyn

Mattilsynet og Fylkesmannen fører tilsyn med denne forskriften. Mattilsynet har tilsynsansvar for smittevern og Fylkesmannen for forurensning.

§ 8.Tvangsmulkt

For å sikre at bestemmelsene i denne forskriften blir gjennomført, kan Fylkesmannen treffe vedtak om tvangsmulkt i medhold av forurensningsloven § 73 og matloven § 26.

§ 9.Straff

Overtredelse av denne forskriften straffes etter bestemmelsene i forurensningsloven § 78 og § 79 og matloven § 28.

§ 10.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft straks.