Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet (nå Nærings- og fiskeridepartementet) 17. juni 2008 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven) § 1, § 2, § 3, § 4, § 5, § 6, § 10, § 11, § 12, § 13, § 17, § 21, § 22 og § 24, lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 7, § 8, § 14, § 15 og § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd § 6, § 8, § 9, § 12, § 19, § 23, § 24 og § 25, jf. delegeringsvedtak 11. juni 2010 nr. 814.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I (direktiv 2006/88/EF, vedtak 2008/896/EF).
Endringer: Endret ved forskrifter 27 aug 2008 nr. 984, 9 okt 2009 nr. 1274, 18 des 2009 nr. 1705, 22 des 2009 nr. 1841, 18 des 2009 nr. 1705, 29 mars 2010 nr. 491, 6 aug 2010 nr. 1147, 22 nov 2010 nr. 1468, 20 des 2011 nr. 1413, 15 okt 2012 nr. 975, 20 des 2011 nr. 1413, 21 jan 2013 nr. 62, 20 des 2013 nr. 1675, 21 aug 2014 nr. 1102, 4 nov 2014 nr. 1392, 15 des 2014 nr. 1831, 3 mars 2015 nr. 185, 1 sep 2015 nr. 1019, 17 des 2015 nr. 1615, 1 juni 2016 nr. 562.

Kapittel 1. Formål, virkeområde og definisjoner

§ 1.Formål

Forskriften skal fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, og bidra til verdiskaping på kysten.

Formålet er også å fremme god helse hos akvakulturdyr og ivareta god velferd hos fisk.

§ 2.Forskriftens geografiske og personelle virkeområde

Forskriften gjelder for norsk landterritorium og territorialfarvann, på kontinentalsokkelen og i Norges økonomiske sone.

Forskriften retter seg mot enhver som har eller plikter å ha akvakulturtillatelse etter lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven) § 4, jf. § 2 og § 5. Forskriften retter seg videre mot enhver som er eller plikter å være registrert, eller har eller plikter å ha godkjenning etter forskrift 17. juni 2008 nr. 823 om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg, zoobutikker m.m. § 4 eller § 5. § 18 gjelder for enhver person og ethvert skip og fartøy, samt annen innretning som kan navigeres, unntatt hvor ferdselen finner sted som en del av driften av akvakulturanlegget.

0Endret ved forskrift 27 aug 2008 nr. 984.
§ 3.Forskriftens saklige virkeområde

Forskriften omfatter drift av akvakulturanlegg, herunder lokaliteter hvor det ikke er akvakulturdyr. Forskriften omfatter ikke akvakultur av krepsdyr, bløtdyr og pigghuder i form av bunnkultur uten at dyrene holdes i fangenskap (havbeite), fangstbasert akvakultur og drift av restitusjons- og mellomlagringsmerder for levendelagring av villfanget fisk. For øvrig gjelder følgende:

a)Akvakultur av matfisk og stamfisk reguleres av kapittel 1, 2, 3, 4 og 7.
b)Akvakultur av settefisk reguleres av kapittel 1, 2, 3, 5 og 7.
c)Akvakultur av kultiveringsfisk reguleres av kapittel 1 og 7. I tillegg gjelder følgende bestemmelser: § 5 tredje ledd, § 6 unntatt første ledd, § 7 første og andre ledd, § 10 første ledd, § 11, § 12 unntatt tredje ledd, § 13, § 14, § 16, § 19 til og med § 22, § 24 til og med § 34, § 50, § 51 tredje, fjerde og femte ledd, § 57 unntatt første ledd bokstav b, § 58 tredje ledd, § 59 til og med § 62.
d)Akvakultur av bløtdyr og krepsdyr reguleres av kapittel 1, 2, 6 og 7.
e)Akvakultur av pigghuder reguleres av kapittel 1, 6 og 7. I kapittel 6 unntas § 64 bokstav b og e, og § 66. I tillegg gjelder følgende bestemmelser: § 5 unntatt siste ledd, § 6 første ledd, § 7 unntatt andre ledd, § 8, § 10 første ledd, § 12 første, tredje og fjerde ledd, § 15, § 17 og § 18, § 64 bokstav a, c og d og § 65.
f)Oppbevaring av matfisk i slaktemerder ved slakteri reguleres av kapittel 1 og 7. I tillegg gjelder følgende bestemmelser: § 5 til og med § 10, § 11 første ledd, § 12, § 13 andre og siste ledd, § 14 første ledd, § 16, § 17, § 19 til og med § 23, § 25, § 28 til og med § 32, § 37 til og med § 39, § 41 bokstav c og g, § 42 unntatt bokstav c i første ledd og bokstav d i andre ledd, § 46, § 47 og § 54.
g)Oppbevaring av leppefisk reguleres av kapittel 1 og 7. I tillegg gjelder følgende bestemmelser: § 5, § 8, § 10 til og med § 17, § 19, § 20, § 22, § 23, § 25, § 27, § 28, § 29, § 31, § 32, § 33, § 34, § 37, § 38 og § 47.
h)Installasjoner for fritidsfiske reguleres, med unntak for § 27, av kapittel 1, 2, 3 og kapittel 7. I tillegg gjelder § 42, § 48 og § 50.
i)Zoobutikk, hagesenter, hagedam, kommersielt akvarium og grossist med akvariedyr hvor det er direkte avløp til naturlige vannmasser uten behandling av avløpsvannet, reguleres av § 5 tredje ledd unntatt bestemmelser om velferd, § 7 første og andre ledd unntatt bestemmelser om velferd, § 10, § 11 første ledd, § 13 unntatt fjerde ledd og siste ledd bokstav c, § 14, § 16 unntatt første ledd.
j)Annen produksjon enn det som følger av de foregående ledd, reguleres av kapittel 1, 2 og 7. Dersom produksjonen gjelder fisk gjelder i tillegg kapittel 3. Dersom produksjonen gjelder andre akvakulturdyr enn fisk, bløtdyr eller krepsdyr er den unntatt fra § 5 tredje ledd, § 6 andre, tredje og fjerde ledd, § 7 andre ledd, § 9, § 10 andre ledd, § 11, § 12 andre og femte ledd, § 13, § 14 og § 16.
k)§ 34 og § 54 gjelder i tillegg til artikkel 3 nr. 1 i forordning (EF) nr. 1099/2009 som er gjennomført i forskrift 13. januar 2013 nr. 60 om avliving av dyr.
0Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010), 21 jan 2013 nr. 62 (i kraft 1 feb 2013), 15 des 2014 nr. 1831 (i kraft 1 jan 2015).
§ 4.Definisjoner

I denne forskriften menes med:

a)Akvakultur: produksjon av akvatiske organismer. Som produksjon regnes ethvert tiltak for å påvirke akvatiske organismers vekt, størrelse, antall, egenskaper eller kvalitet.
b)Akvakulturanlegg: enhver lokalitet, fysisk avgrenset område eller installasjon som drives av et akvakulturforetak der akvakulturdyr oppdrettes, med unntak av de lokaliteter, områder eller installasjoner der ville akvatiske dyr er høstet eller fanget med tanke på konsum, holdes midlertidig uten å fôres i påvente av å bli slaktet. Med akvakulturforetak menes her ethvert privat eller offentlig foretak, ideelt eller ikke, som utøver en hvilken som helst virksomhet i forbindelse med oppdrett, hold eller dyrking av akvakulturdyr.
c)Akvakulturdyr: vannlevende dyr, inkludert kjønnsprodukter, hvile- og forplantningsstadier, unntatt sjøpattedyr, som kommer fra eller er ment for akvakulturanlegg.
d)Akvariedyr: alle kjeveløse fisk (urfisk) som tilhører overklassen Agnatha, bruskfisk og beinfisk som tilhører klassene Chondrichthyes og Osteichthyes, bløtdyr som tilhører rekken Mollusca og krepsdyr som tilhører underrekken Crustacea som holdes, oppdrettes eller omsettes utelukkende for prydformål.
e)Anadrom fisk: fisk som vandrer mellom sjøvann og ferskvann og som er avhengig av ferskvann for å reprodusere seg.
f)Akvakulturtillatelse: tillatelse gitt i medhold av akvakulturloven, som ved registrering i akvakulturregisteret gir rett til bestemt type produksjon av bestemt art, i bestemt omfang på en eller flere bestemte lokaliteter.
g)Biomasse: den til enhver tid stående mengde av levende fisk (målt i kg eller tonn).
h)Bløtdyr: leddsnegler, snegler, muslinger, blekkspruter og sjøtenner.
i)Ferskvannsfisk: fisk som lever hele livet i ferskvann.
j)Forøket dødelighet: dødelighet som er signifikant høyere enn hva som anses normalt for akvakulturanlegget eller akvakulturområdet for bløtdyr under rådende forhold. Hva som anses som forøket dødelighet avgjøres i samarbeid mellom oppdretter og Mattilsynet.
k)Installasjon: innretning der akvakulturdyr kan fôres, behandles, eller oppbevares, inkludert fortøyninger. En installasjon kan bestå av flere produksjonsenheter.
l)Installasjon for fritidsfiske: dammer eller andre installasjoner der populasjonen opprettholdes kun med tanke på fritidsfiske ved utsett av akvakulturdyr.
m)Krepsdyr: alle krepsdyr, herunder hummer og krabbe.
n)Kultiveringsfisk: anadrom fisk eller ferskvannsfisk som produseres med sikte på senere utsetting i naturen med unntak av havbeite.
o)Lokalitet: geografisk avgrenset område enten på land eller i vann for akvakultur.
p)Marin fisk: fisk som lever hele livet i sjøvann.
q)Matfisk: fisk som produseres med sikte på slakting til konsum og som ikke kommer inn under definisjonene av settefisk eller stamfisk.
r)Pigghuder: sjøliljer, sjøstjerner, slangestjerner, sjøpiggsvin og sjøpølser.
s)Produksjonsenhet: merd, kar, dam, bur, poser, avstengning og lignende.
t)Samdrift: driftsform der to eller flere innehavere av akvakulturtillatelse har akvakulturdyrene i sameie på samme lokalitet.
u)Samlokalisering: driftsform der to eller flere innehavere av akvakulturtillatelse har akvakulturdyr på samme lokalitet, uten at akvakulturdyrene er i sameie.
v)Settefisk: rogn og fisk som produseres med sikte på overføring til andre lokaliteter eller annen type produksjon. Fisk som er planlagt flyttet i medhold av godkjent driftsplan etter § 40 anses ikke som settefisk.
w)Stamfisk: fisk som skal strykes eller reproduseres på annen måte.
x)Vassdrag: alt stillestående eller rennende overflatevann med årssikker vannføring, med tilhørende bunn og bredder inntil høyeste flomvannstand, inkludert hoved- og sidevassdrag med tilhørende nedslagsfelt.
y)Vannkvalitet: vannmiljøets egnethet ut fra fiskenes behov, herunder vannets kjemiske (oksygen, karbondioksid, totalammonium nitrogen, jern, aluminium m.m.), fysikalske (temperatur, turbiditet, salinitet og strømsetting) og hygieniske (forurensende stoffer som fôrrester, avføring og begroing) kvalitet.
0Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010), 1 juni 2016 nr. 562.

Kapittel 2. Generelle krav

§ 5.Generelle krav til forsvarlig drift

Driften skal være teknisk, biologisk og miljømessig forsvarlig.

Det er forbudt å drive akvakultur med arter som ikke forekommer naturlig i området.

Driften skal være helsemessig og fiskevelferdsmessig forsvarlig.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010).
§ 6.Kompetanse, opplæring mv.

Enhver som deltar i aktiviteter som omfattes av denne forskriften, skal ha de nødvendige faglige kvalifikasjoner for slik aktivitet. Ansvarlig for den daglige driften skal ha akvakulturutdanning tilsvarende videregående kurs II-nivå (VK II), fagbrev i akvakultur eller minst to års praksis som ansvarlig for den daglige driften ved et akvakulturanlegg, og i tillegg inneha nødvendig kunnskap for å hindre, oppdage og begrense rømming av fisk.

Driftsledere på akvakulturanlegg og røktere skal ha fiskevelferdsmessig kompetanse.

Det skal også være tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse i forhold til deres arbeidsoppgaver og ansvarsområder til å ivareta fiskens velferd. Kompetansen skal også omfatte kunnskap om driftsformen og om fiskens atferdsmessige og fysiologiske behov.

Nødvendig kompetanse i henhold til annet og tredje ledd skal dokumenteres gjennom praktisk og teoretisk opplæring. Opplæringen, som skal være godkjent av Mattilsynet, skal gjentas hvert femte år.

§ 7.Beredskapsplan

Det skal til enhver tid foreligge en oppdatert beredskapsplan. Ved samdrift skal det foreligge en felles beredskapsplan.

Beredskapsplanen skal bidra til å ivareta smittehygiene og fiskevelferd i krisesituasjoner. Den skal blant annet gi oversikt over smittehygieniske og dyrevernmessige tiltak som er aktuelle å iverksette for å hindre og eventuelt håndtere akutt utbrudd av smittsom sykdom og massedød, herunder opptak, behandling, transport, maksimum oppholdstid for fisk i rørsystemer ved systemsvikt, slakting og destruksjon av syke og døde akvakulturdyr.

Beredskapsplanen skal videre gi oversikt over tiltak for å hindre og eventuelt håndtere dødelighet ved skadelige alge- og manetforekomster, levemiljøforhold som er uforenlig med artens krav og akutt forurensning.

Beredskapsplanen skal også inneholde oversikt over hvordan rømming kan oppdages, begrenses og gjenfangst effektiviseres, herunder forholdsregler ved sleping av merder og håndtering av fisk og merder under lasting og lossing.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010).
§ 8.Plassering, merking og fortøyning av installasjon

Installasjon skal plasseres i samsvar med de beskrivelser, tegninger og kartbilag som tillatelsen viser til.

Installasjon skal være merket med lokalitetsnummer og navnet på den eller de som innehar tillatelse på lokaliteten. Merkingen skal være i form av skilt som skal kunne ses fra sjøen og annen naturlig adkomst.

Ved samlokalisering skal hver produksjonsenhet være merket med navnet på den som eier akvakulturdyrene i produksjonsenheten.

0Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010), 20 des 2013 nr. 1675 (i kraft 1 jan 2014).
§ 9.Mottak av akvakulturdyr

Mottaker av levende akvakulturdyr skal forsikre seg om at de enten kommer fra godkjent akvakulturanlegg, eller er villfanget, og at de er transportert med godkjent transportenhet i samsvar med gjeldende forskrifter.

§ 10.Journalføring

Det skal foreligge en driftsjournal som skal oppbevares på akvakulturanlegget i minst 4 år.

For akvakulturanlegg som ikke omfattes av særskilte bestemmelser om journalføring i kapittel 4, 5 og 6 skal driftsjournalen minst inneholde oppdaterte opplysninger om:

a)akvakulturdyr og akvakulturdyrprodukter tatt inn til og ut fra akvakulturanlegget, inkludert opprinnelsessted og mottakssted,
b)dødelighet per produksjonsenhet som er relevant for produksjonsformen, og
c)resultater av gjennomførte helsekontroller: antall gjennomførte helsekontroller, prøveuttak, foretatte undersøkelser, diagnoser og gjennomførte behandlinger.
§ 11.Smittehygiene

Nødvendig brakklegging og renhold av installasjoner og produksjonsenheter skal foretas regelmessig. Det skal sikres at personell, arbeidstøy, utstyr, gjenstander, brukt emballasje med videre, ikke sprer smitte. Brukte nøter, gjenstander, utstyr etc. skal rengjøres og desinfiseres med godkjent desinfeksjonsmiddel før de flyttes til et annet akvakulturanlegg.

Produksjonsenheter skal om nødvendig dekkes til for å sikre mot smitte.

Det skal gjennomføres systematiske tiltak som hindrer spredning av smitte med rogn og melke. Nybefruktet rogn av laksefisk skal desinfiseres før den legges inn til inkubering. Rogn av andre arter enn laksefisk skal også desinfiseres dersom det finnes egnet desinfeksjonsmetode.

§ 12.Eget tilsyn med akvakulturdyr og installasjoner

Den ansvarlige for den daglige drift skal sikre at det føres risikobasert tilsyn med forhold av betydning for miljøet samt for helsen og velferden for akvakulturdyr, herunder tilsyn med installasjoner, tekniske innretninger og utstyr for produksjon. Tilsynet i akvakulturanlegg med fisk skal utføres minst en gang om dagen såfremt værforholdene tillater det. Tilsynet i akvakulturanlegg med bløtdyr, krepsdyr og pigghuder skal utføres minst en gang i uken.

Tilsynet skal gjennomføres på en slik måte at det forstyrrer akvakulturdyrene minst mulig. Ved unormal atferd eller fare for vesentlige påkjenninger, skal den som har ansvar for eller røkter fisken, sørge for at alle relevante tiltak for å sikre fiskens velferd iverksettes.

Ved varslet uvær skal det utføres særskilt kontroll av at installasjoner er forsvarlig sikret. Umiddelbart etter uvær skal installasjoner etterses.

Feil og mangler ved installasjoner, tekniske innretninger og utstyr skal straks utbedres.

Alarm på akvakulturanlegg skal kontrolleres etter behov, og minst én gang per uke.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010).
§ 13.Helsekontroll og varsling

Det skal gjennomføres risikobasert helsekontroll med akvakulturdyr for å forebygge og behandle sykdom og skade.

Ved forøket dødelighet, unntatt når dødeligheten åpenbart ikke er forårsaket av sykdom, eller annen grunn til mistanke om smittsom eller ikke-smittsom sykdom i en eller flere produksjonsenheter, skal helsekontroll gjennomføres uten unødig opphold for å avklare årsaksforhold.

Ved vedvarende forøket dødelighet skal ny helsekontroll gjennomføres innen 14 dager, med mindre årsaksforhold er entydig og avklart.

Når det er tatt inn akvakulturdyr i et akvakulturanlegg skal det gjennomføres minst én helsekontroll før akvakulturdyr tas ut av akvakulturanlegget.

Mattilsynet skal varsles umiddelbart ved:

a)uavklart forøket dødelighet,
b)grunn til mistanke om sykdom på liste 1, 2 eller 3, med unntak av lakselus, eller
c)andre forhold som har medført vesentlig velferdsmessige konsekvenser for fisken, herunder om sykdom, skade eller svikt.
0Endret ved forskrift 29 mars 2010 nr. 491.
§ 14.Helsekontrollens innhold

Helsekontrollen skal utføres av veterinær eller fiskehelsebiolog. Etter tillatelse fra Mattilsynet kan det benyttes annet personell med tilsvarende kompetanse.

Ved hver helsekontroll skal driftsjournalen gjennomgås. Ut fra en risikovurdering skal et representativt utvalg av produksjonsenhetene inspiseres. Et representativt utvalg av nylig døde akvakulturdyr eller akvakulturdyr med unormal adferd skal obduseres og relevante undersøkelser skal gjennomføres. Det skal særlig tas sikte på å avdekke eventuell forekomst av sykdom på liste 1, 2 og 3.

Ved forøket dødelighet, unntatt når dødeligheten åpenbart ikke er forårsaket av sykdom, eller annen grunn til mistanke om smittsom eller ikke-smittsom sykdom, skal helsesituasjonen i hele akvakulturanlegget vurderes. Det skal tas ut prøver og foretas undersøkelser for å fastslå årsaken.

§ 15.Bruk av legemidler og kjemikalier

Ved bruk av legemidler og kjemikalier skal det vises særlig aktsomhet for å unngå at midlene slipper ut i det omkringliggende miljø.

Dersom akvakulturdyr tilføres legemidler som medfører plikt til å holde akvakulturdyrene tilbake (tilbakeholdelsestid), skal dette varsles ved skilt som skal stå sammen med skilt med lokalitetsnummer. Skiltet skal kunne ses fra sjøen og annen naturlig adkomst. Varslingsplikten gjelder fra påbegynt behandling og til tilbakeholdelsestiden for det aktuelle medikamentet som benyttes er utløpt.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010).
§ 16.Slakting og håndtering av døde akvakulturdyr

Akvakulturdyr skal slaktes på slakteri som er godkjent i henhold til gjeldende regelverk.

Så langt det er mulig skal døde akvakulturdyr tas ut av produksjonsenheten daglig. Det skal sikres at døde akvakulturdyr er fjernet fra produksjonsenheten før lasting til transportenhet. Akvakulturdyr som har dødd under transport til akvakulturanlegget, unntatt ved massedød under transport, skal tas imot av akvakulturanlegget.

Døde akvakulturdyr og deler eller avskjær av slike skal lagres i lukket beholder eller annen lukket innretning uten avrenning og med tilstrekkelig lagringskapasitet.

Dødfisk og annet avfall fra fisk skal omgående kvernes og ensileres til pH under 4.

§ 17.Opprydding

Akvakulturanlegg skal til enhver tid være ryddige. Installasjoner kan kun oppbevares på en lokalitet i den grad det skjer som ledd i driften.

Ved permanent opphør av drift på en lokalitet skal det sørges for fullstendig opprydding, herunder fjerning av installasjoner over og under vann. Fullstendig opprydding skal være fullført senest innen 6 måneder etter opphør.

§ 18.Fiske- og ferdselsforbud

Det er forbudt å drive fiske nærmere anlegget enn 100 meter og å ferdes nærmere enn 20 meter. Avstanden måles fra en rett linje trukket mellom anleggets faktiske ytterpunkt i overflaten.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010).

Kapittel 3. Særskilte krav ved produksjon av fisk

§ 19.Installasjoner og produksjonsenheter

Installasjoner og produksjonsenheter skal:

a)være slik at fiskene har god mulighet for bevegelse og annen naturlig adferd, og eventuelt ha egnet substrat til støtte og skjul,
b)ikke ha skarpe kanter og fremspring eller bestå av et materiale som kan være skadelig for fisken,
c)medføre minimal risiko for skade og unødige påkjenninger, herunder ved utsett og innfanging,
d)være slik at det er enkelt å foreta inspeksjon av fiskene,
e)være slik at det er mulig å gi fiskene godt stell og god behandling, herunder effektiv medisinsk behandling for alle affiserte individer,
f)være tilrettelagt for godt renhold, og
g)være godt egnet for stedet de skal brukes, under hensyn til bl.a. værforholdene.

Konstruksjon og vedlikehold av installasjoner og produksjonsenheter skal være slik at fisken beskyttes best mulig mot angrep fra predatorer.

§ 20.Metoder og tekniske innretninger

Metoder, tekniske innretninger og utstyr som brukes til fisk, herunder forflytningsutstyr, rørsystemer og automatisk vaksinasjonsutstyr, skal være egnet ut fra hensynet til fiskevelferd.

Nye metoder og tekniske løsninger skal være utprøvd og dokumentert velferdsmessig forsvarlige før de tas i bruk.

Dersom driften er avhengig av strøm eller oksygentilførsel for å ivareta fiskenes behov på en forsvarlig måte, skal det være tilgang på nok strøm og tilgang på nødaggregat og eventuelt nødoksygen med nødvendig kapasitet.

§ 21.Alarm

Tekniske innretninger og utstyr som utløser krav om nødaggregat eller nødoksygen etter § 20 tredje ledd, skal ha alarmsystem som varsler ved strømbrudd eller svikt i oksygentilførsel.

Landbaserte akvakulturanlegg skal ha alarmsystem som varsler ved strømbrudd, lavt oksygennivå, lav vannmengde og annen systemsvikt som er av betydning for fiskens velferd slik at tiltak kan iverksettes så raskt som mulig.

§ 22.Vannkvalitet

Fisk skal til enhver tid ha tilgang på tilstrekkelige mengder vann av en slik kvalitet at fiskene får gode levekår alt etter art, alder, utviklingstrinn, vekt, og fysiologiske og adferdsmessig behov, og ikke står i fare for å bli påført unødige påkjenninger eller skader, herunder også senskader som deformiteter.

Vannkvaliteten og vekselvirkningene mellom ulike vannparametere skal overvåkes etter behov. Ved fare for skade eller unødige påkjenninger skal effektive tiltak iverksettes.

Mengden metabolske avfallstoffer akkumulert i vannet skal være innenfor forsvarlige grenser.

§ 23.Vannkvalitet i akvakulturanlegg i sjø

Installasjoner i sjø skal plasseres, utformes og vedlikeholdes på en måte som sikrer god gjennomstrømning av rent vann.

Basert på risikovurderinger skal det foretas målinger av oksygenmetning, temperatur og salinitet.

§ 24.Vannkvalitet i landbaserte akvakulturanlegg

Innløps- og avløpssystem i landbaserte akvakulturanlegg skal utformes og vedlikeholdes på en måte som sikrer tilstrekkelig vanngjennomstrømning.

Akvakulturanlegget skal ha et reservesystem som ved svikt kan sikre fiskens grunnleggende fysiologiske behov med hensyn til oksygen og metabolitter.

Det skal foretas systematiske målinger av vannkvalitetsparametrene O₂ , pH, salinitet og temperatur. Kravet om måling av salinitet gjelder ikke når vannet utelukkende er fra en ferskvannskilde. Måling av pH gjelder ikke når vannet utelukkende er fra sjøen.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010).
§ 25.Tetthet

Fisketetthet skal være forsvarlig og tilpasset vannkvalitet, fiskenes atferdsmessige og fysiologiske behov, helsestatus, driftsform og fôringsteknologi.

§ 26.Tester og utsett i sjøvann

Det skal ikke brukes tester som påfører fisk vesentlige påkjenninger. Fisk skal ikke eksponeres for vann med høyere salinitet enn 35 promille.

Anadrom fisk skal være av en slik størrelse og i en slik kondisjon at den etter utsetting skal kunne overleve over tid i saltvann uten redusert velferd, og tilstrekkelig smoltifisering skal dokumenteres gjennom egnede tester. Ved utsett av nullårssmolt av laks (Salmo salar) i sjøvann ved fallende sjøtemperaturer, skal temperaturen på utsettingslokaliteten være 7 °C eller høyere.

§ 27.Fôring

Fôrmengden skal være tilstrekkelig og fôret slik sammensatt at det fremmer god helse og velferd. Fôringen skal være tilpasset art, alder, utviklingstrinn, vekt, fysiologiske og adferdsmessig behov.

Fisk skal normalt fôres daglig med mindre dette ikke er hensiktsmessig for den arten eller utviklingstrinnet det gjelder. Det skal fôres på en slik måte at alle fiskene har lett tilgang på fôr, og uten at fisk blir skadet under fôring.

Fisk skal ikke fôres når fôringen er uheldig ut fra hensynet til fiskens velferd, hygiene eller kvalitet. Perioden uten fôring skal være så kort som mulig.

§ 28.Håndtering og stell

Fisk skal holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske behov og beskyttes best mulig mot skade og unødig påkjenning. Fisk skal ikke settes ut i et akvakulturanlegg med pågående klinisk sykdomsutbrudd dersom det er grunn til å tro at fisken som settes ut vil bli syk og påføres vesentlige unødige påkjenninger.

Fisk skal sorteres og plasseres etter størrelse der dette er nødvendig for å ivareta fiskenes velferd og dette ikke kommer i konflikt med hensynet til helse.

Fisk skal ikke håndteres unødig. Håndtering, herunder trenging, håving og pumping, skal skje på en skånsom måte og med et forsvarlig tempo, slik at fisk ikke blir påført skade eller unødige påkjenninger. Fisk skal i minst mulig grad tas ut av vannet.

Pumpeavstanden skal være så kort som mulig. Ved pumping av fisk skal det sørges for at pumpehøyde, trykk og fallhøyde er slik regulert at skade unngås.

Fisken skal under håndtering ha forsvarlig vannkvalitet ut fra artens behov. Under trenging skal oksygennivået kontrolleres ved bruk av egnet måleutstyr. Trenging som varer i mindre enn 30 minutter ved sjøtemperaturer lavere enn 6 °C er unntatt fra kravet om oksygenmåling. Dersom fisk viser tegn til atferdsendringer utover det normale under håndtering, skal det straks iverksettes nødvendige tiltak for å sikre fiskenes velferd.

§ 29.Intern flytting

Fisken skal kontrolleres før intern flytting i akvakulturanlegget, og fisk som ikke er skikket til det, skal ikke flyttes.

Oksygennivået i transporttanker skal holdes på et forsvarlig nivå, karbondioksidnivået skal holdes lavt, og store endringer i vanntemperatur og pH skal unngås.

Fisk som dør under intern flytting skal tas ut underveis og senest ved overføring til ny produksjonsenhet.

Rengjøring av utstyret skal utføres slik at fisk som senere flyttes med samme utstyr ikke påføres skade eller unødig påkjenning.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010).
§ 30.Predatorer, alger og maneter

Ved vesentlig fare for skade eller unødige påkjenninger fra predatorer, alger eller maneter skal det iverksettes tiltak som sikrer et forsvarlig fiskehold.

§ 31.Forbud mot inngrep og fjerning av kroppsdeler

Det er forbudt å gjøre inngrep og fjerne kroppsdeler på levende fisk.

Bestemmelsen i første ledd er ikke til hinder for merking som ikke påfører akvakulturdyr atferdsmessige begrensninger, skade eller unødige påkjenninger, eller at veterinær eller fiskehelsebiolog gjør inngrep av fiskehelsemessige grunner.

§ 32.Kjemiske substanser og hormoner

Fisk skal ikke gis noen former for kjemiske desinfeksjonsmidler, legemidler eller tilsetningsstoffer som kan påvirke fiskens fysiologiske funksjoner, herunder salt, eller behandles med hormoner, dersom dette kan ha negativ innvirkning på fiskevelferden. Bruk av substanser og hormoner nevnt i første punktum er tillatt dersom dette er nødvendig av fiskehelsemessige grunner.

Legemidler skal ikke brukes som rutinemessig kompensasjon for mangelfullt driftsopplegg eller for å skjule tegn på dårlig velferd.

§ 33.Fremvisning

Fisk som skal benyttes til offentlig framvisning eller demonstrasjoner, skal ikke utsettes for skade eller unødige påkjenninger.

§ 34.Avliving av fisk

Dersom det kan føre til unødig eller betydelig påkjenning for fisk å leve videre, skal den snarest mulig tas ut av produksjonsenheten, bedøves og avlives på forsvarlig måte. Kravene i denne paragrafen gjelder i tillegg til forordning (EF) nr. 1099/2009 artikkel 3 nr. 1 om at også fisk skal vernes mot unngåelig smerte, lidelse og frykt ved avliving og aktiviteter i forbindelse med det.

Fisk skal bedøves før avliving og være bedøvd når døden inntrer. Bedøvingsmetoden skal ikke påføre fiskene skade eller unødige påkjenninger. Bedøving skal skje ved slag mot hode, bruk av egnet medikament eller annen egnet metode.

Fiskene skal dø som følge av bløgging og påfølgende blodtap fra hjernen, medikamentell overdose eller annen egnet metode. Det skal sikres at fiskene er døde før videre behandling. Alt blodvann, andre deler eller avskjær av fisk skal samles opp og ensileres, jf. § 16.

Det er ikke tillatt å avlive store mengder fisk i akvakulturanlegg. Mattilsynet kan gi tillatelse til slik avliving dersom dette er nødvendig ut fra tungtveiende fiskehelse- eller fiskevelferdshensyn.

0Endret ved forskrift 21 jan 2013 nr. 62 (i kraft 1 feb 2013).
§ 35.Miljøovervåkning

Det skal foretas miljøovervåking av lokaliteter i sjøvann med produksjon av fisk. En trendovervåking av bunnforholdene under anlegget skal foretas i henhold til NS-9410 - Miljøovervåking av marine matfiskanlegg eller tilsvarende internasjonal standard/anerkjent norm av et kompetent organ. Et kompetent organ skal dokumentere relevant faglig kompetanse for oppdragsgiver og være uavhengig oppdragsgiver.

Miljøundersøkelse skal for akvakultur av laks, ørret og regnbueørret første gang gjennomføres på det tidspunktet i produksjonssyklusen det er størst belastning eller biomasse på lokaliteten. Miljøundersøkelse skal for akvakultur av andre fiskearter enn laks, ørret og regnbueørret første gang gjennomføres når det produseres mer enn en tredjedel av tillatt biomasse som angitt i akvakulturtillatelsen. Deretter skal det gjøres miljøundersøkelser etter de frekvenser som følger av NS-9410 eller tilsvarende internasjonal standard eller anerkjent norm. Fortrinnsvis skal undersøkelsene gjøres på det tidspunktet i produksjonssyklusen det er størst belastning eller biomasse på lokaliteten.

På lokaliteter hvor undersøkelsene vanskelig lar seg gjennomføre etter NS-9410 eller tilsvarende internasjonal standard eller anerkjent norm på grunn av dybdeforhold eller lokalitet med stein- eller fjellbunn, kan Fiskeridirektoratets regionkontor i samråd med Fylkesmannens miljøvernavdeling fatte vedtak om alternativt overvåkingsprogram.

Etter endt undersøkelse skal det rapporteres til Fiskeridirektoratets regionkontor.

§ 36.Tiltak ved uakseptabel miljøtilstand

Dersom trendovervåkingen av bunnforholdene under anlegget (B-undersøkelsen) viser uakseptabel miljøtilstand (etter NS-9410 tilstand 4), skal det tas et større antall prøver under anlegget (utvidet B-undersøkelse). Fiskeridirektoratets regionkontor kan i samråd med Fylkesmannens miljøvernavdeling i tillegg kreve undersøkelse av bunntilstanden under anlegget (nærsonen) og utover i resipienten (fjernsonen) (i NS-9410 kalt C-undersøkelse) i henhold til NS-9410 jf. NS-9423 eller tilsvarende internasjonal standard eller anerkjent norm, som i tilfelle skal utføres av et organ som er akkreditert for å utføre oppgaven.

Viser undersøkelser etter første ledd fortsatt uakseptabel miljøtilstand, kan Fiskeridirektoratets regionkontor i samråd med Fylkesmannens miljøvernavdeling fatte vedtak om brakklegging av lokaliteten. Vedtak om brakklegging oppheves ikke før ny undersøkelse viser at miljøtilstanden er i de høyeste tilstandskategoriene (tilstand 1 eller 2).

§ 37.Plikt til å forebygge og begrense rømming

Det skal utvises særlig aktsomhet for å hindre at fisk rømmer. Det skal videre sørges for at eventuell rømming oppdages raskest mulig og at rømmingen i størst mulig grad begrenses.

Det skal gjennomføres risikovurdering med sikte på å minimalisere risikoen for rømming. Risikovurderingen skal danne grunnlag for systematiske tiltak.

Landbasert akvakulturanlegg skal ha egnet innretning for å hindre at fisk rømmer gjennom avløpet eller på annen måte. Innretningen skal minimum bestå av en dobbel sikring eller annen likeverdig rømmingssikring. Det må kunne dokumenteres at annen likeverdig rømmingssikring er minst like rømmingshindrende som dobbelt sikring.

Maskevidde i notpose skal være tilpasset fiskens størrelse, slik at fisken ikke kan slippe igjennom notposen. Nøter skal kontrolleres før de tas i bruk, og regelmessig under driften.

Ved lokaliteter for torsk som er i drift skal det drives kontinuerlig overvåkingsfiske med teiner eller ruser. All fisk og krepsdyr som fanges under overvåkingsfiske, og som ikke er akvakulturdyr, skal slippes ut. Gjenfangede akvakulturdyr skal avlives.

Det er forbudt å slippe fisk ut fra installasjonen.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010 og 1 april 2010).
§ 38.Meldeplikt ved rømming

Det skal straks meldes fra på fastsatt skjema til Fiskeridirektoratet dersom det er kjennskap til at fisk rømmer, eller når mistanke om rømming foreligger, uavhengig av om fisken har rømt fra egne eller andres produksjonsenheter eller installasjoner. Nærmere krav til meldeplikten fastsettes i skjema for melding om rømming.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010).
§ 39.Gjenfangst etter rømt fisk

Det skal straks foretas gjenfangst av fisk som er rømt. Gjenfangstplikten begrenses til sjøområdet inntil 500 meter fra anlegget og opphører når det er åpenbart at den rømte fisken ikke lenger befinner seg i dette området. Avstanden måles fra en rett linje trukket mellom anleggets faktiske ytterpunkt i overflaten.

Dersom mulighetene for å få gjenfanget rømt fisk tilsier det, kan Fiskeridirektoratets regionkontor i samråd med Fylkesmannens miljøvernavdeling utvide eller innskrenke gjenfangstpliktens omfang i tid og geografisk utstrekning.

Både oppstart og avslutning av gjenfangstfiske må meldes til Fiskeridirektoratets regionkontor og Fylkesmannens miljøvernavdeling.

Det foreligger plikt til å ta imot egen fisk som lovlig blir fisket av andre i et område definert av Fiskeridirektoratets regionkontor i samråd med Fylkesmannens miljøvernavdeling.

Fiskeridirektoratets regionkontor kan frita for gjenfangstplikten ved rømt villfanget marin fisk og rømt settefisk.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010).

Kapittel 4. Ytterligere krav ved produksjon av stamfisk og matfisk

§ 40.Driftsplan og brakklegging

Det skal til enhver tid foreligge en driftsplan for akvakulturanlegg i sjøvann. Ved samdrift skal det foreligge en felles driftsplan.

Av driftsplanen skal det for de to neste kalenderårene minimum framgå:

a)hvilke lokaliteter det planlegges å sette ut fisk på, tidspunktet for utsett og antall fisk. For lokaliteter, der flere akvakulturtillatelser er tilknyttet, skal det fremgå hvilke tillatelser utsettet gjelder for, og
b)tidsrom for brakklegging og eventuell flytting av fisk til andre lokaliteter, og
c)hvilke lokaliteter som eventuelt ikke planlegges brukt.

Lokaliteter i sjøvann med matfisk og stamfisk skal tømmes og brakklegges i minimum 2 måneder etter hver produksjonssyklus. Mattilsynet kan treffe vedtak om lengre brakkleggingstid av den enkelte lokalitet og koordinert brakklegging av et område, dersom hensynet til fiskehelse tilsier det.

Drift og brakklegging skal skje på en slik måte at samtlige lokaliteter i et område blir mest mulig effektivt utnyttet for å oppnå økt verdiskapning.

Driftsplan for matfisk og stamfisk av laks, ørret, regnbueørret og torsk for de neste to kalenderår, skal før 1. oktober sendes til Fiskeridirektoratets regionkontor for godkjenning. Kravet om innsending og godkjenning gjelder ikke for akvakultur av torsk som baserer seg på villfanget fisk.

Fiskeridirektoratets regionkontor skal i samråd med Mattilsynet fatte vedtak om godkjenning av den del av planen som gjelder det første året. Mattilsynet kan i vedtak nekte godkjenning dersom hensynet til fiskehelse på den enkelte lokaliteten eller i et område tilsier det.

Ved vesentlige endringer i forhold til godkjent del av plan, skal det snarest sendes søknad om godkjenning av endringene til Fiskeridirektoratets regionkontor.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010).
§ 41.Journalføring på lokalitetsnivå

Driftsjournalen skal på lokalitetsnivå minst inneholde oppdaterte opplysninger om:

a)nummer på produksjonsenhet knyttet til akvakulturtillatelsens nummer og innehaver av tillatelsen,
b)tidspunkt for brakklegging,
c)rømmingstilfeller: rømmingsårsak, rømmingstidspunkt, art, antall rømte fisk, deres gjennomsnittsvekt, helsestatus og at rømmingen er meldt Fiskeridirektoratets regionkontor og tidspunktet for dette,
d)fangster tatt under gjenfangstaksjoner: antall fisk, størrelsesfordeling, samlet vekt og artsfordeling,
e)kjemikalieforbruk: kjemikalietype, produktnavn, mengde og forbruksperiode,
f)legemiddelforbruk: legemiddeltype, produktnavn, mengde, forbruksperiode og tilbakeholdelsestid,
g)levering av dødfisk: kvantum levert, leveringstidspunkt og mottaker,
h)resultater etter foretatte miljøundersøkelser: kart (1:5000), det topografiske bunnkartet, lokalitetskartet der prøvetakingsstedene er avmerket og skjema for oppsummering av undersøkelsen,
i)gjennomførte kontroller av not,
j)gjennomførte kontroller av bunnredskap for overvåkingsfiske, herunder antall innfangede akvakulturdyr, ville fisk og krepsdyr, størrelsesfordeling og samlet vekt.

Ved samdrift skal det føres felles driftsjournal. Ved samdrift skal driftsjournalen i stedet for opplysningene i første ledd bokstav a opplyse om hvilke innehavere av akvakulturtillatelse som driver i samdrift, hvilke tillatelser som er omfattet og hvilken ideell andel av fisken som knytter seg til de ulike tillatelsene.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010).
§ 42.Journalføring på produksjonsenhetsnivå

Driftsjournalen skal på produksjonsenhetsnivå minst inneholde oppdaterte opplysninger om:

a)utsett av fisk: dato, art, antall fisk, årsklasse og opprinnelse,
b)utslaktingskvantum og sted for slakting: slakteri, dato, art, antall fisk, slaktevekt og slaktetilstand,
c)uttak av levende fisk: dato, art, antall og kvantum. Ved flytting av fisk skal det journalføres til hvilket akvakulturanlegg fisken er flyttet til,
d)volum,
e)fiskens helse- og velferdsstatus: antall helsekontroller, antall obduserte fisk, prøveuttak, undersøkelser, diagnoser, skader, herunder omfang av vaksineskader, behandlinger, samt kjente eller sannsynlige årsaker til skader og produksjonssykdommer,
f)relevante parametere for vannkvalitet og vannkvalitetstiltak,
g)angrep av predatorer, alger eller maneter og eventuelt gjennomførte tiltak.

Følgende opplysninger skal journalføres daglig på produksjonsenhetsnivå:

a)beholdning av fisk: art, antall fisk og årsklasse,
b)biomasse og grunnlaget for beregningen av biomasse, tilvekst og tetthet,
c)tap: dødelighet og annen årsak til tap, art, antall fisk og kvantum, og
d)fôrforbruk i kilo og fôrtype.
§ 43.Tilleggskrav til journalføring for stamfisk

Driftsjournalen for stamfisk skal på lokalitetsnivå i tillegg minst inneholde opplysninger om biologisk avstamming. For lokaliteter på land skal driftsjournalen i tillegg minst inneholde opplysning om:

a)antall rognkorn produsert, og
b)leveranse av rogn internt og eksternt: dato for leveranse, navn på mottaker og antall rognkorn.

Opplysningene skal inndeles etter hver årsklasse og om fisken er satt ut vår eller høst.

Ved samlokalisering av flere tillatelser, og selv om innehaveren er den samme, skal det fremgå av driftsjournalen hvilken tillatelse opplysningene refererer seg til.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010).
§ 44.Rapportering og melding

Fra akvakulturanlegg i sjøvann med fisk skal det månedlig rapporteres til Fiskeridirektoratet om tidspunktet for brakklegging av lokaliteten. I tillegg skal det for hver produksjonsenhet som er i drift rapporteres om følgende opplysninger:

a)nummer på produksjonsenhet knyttet til innehaver av tillatelse,
b)utsett av fisk: art, antall fisk og årsklasse,
c)beholdning av fisk: art, antall individer og årsklasse,
d)biomasse,
e)utslaktingskvantum: art, antall fisk, slaktevekt og slaktetilstand,
f)Uttak av levende fisk: art, antall og kvantum, ved flytting av fisk skal det rapporteres til hvilket akvakulturanlegg fisken er flyttet til,
g)tap: dødelighet og annen årsak til tap, art, antall fisk og kvantum,
h)fôrforbruk i kilo og fôrtype, og
i)volum.

I tillegg til årsklasse nevnt i annet ledd bokstav b skal det for stamfisk av laks, ørret og regnbueørret i sjøvann fremgå av den månedlige rapporten om fisken er satt ut vår eller høst. Ved samlokalisering, hvor en tillatelse til akvakultur av stamfisk av laks, ørret og regnbueørret inngår, skal det fremgå av den månedlige rapporten hvilken tillatelse opplysningene refererer seg til. Dette gjelder selv om innehaveren av de ulike tillatelsene er den samme.

Frist for innsendelse av kalendermånedlige opplysninger i henhold til første og andre ledd settes til den 7. i påfølgende måned.

Fra akvakulturanlegg på land eller i ferskvann, skal det meldes fra til Fiskeridirektoratets regionkontor når:

a)et akvakulturanlegg tas i bruk og hvilken art som settes ut,
b)et akvakulturanlegg er tømt for akvakulturdyr, og
c)ved kontinuerlig drift skal beholdning i form av art, antall og årsklasse meldes årlig. Frist for innsendelse er 7. januar.

Ved samdrift skal det sendes inn felles rapport og melding.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010).
§ 45.Årlig rapportering stamfisk

Fra akvakulturanlegg med stamfisk av laks, ørret og regnbueørret på land skal det 15. juli hvert år rapporteres for perioden 1. juni til 31. mai til Fiskeridirektoratet følgende opplysninger på lokalitetsnivå for hver årsklasse:

a)antall fisk strøket, herunder antall hunner og antall hanner
b)tap: antall fisk og årsak, og
c)antall rognkorn: produsert, levert og eventuell restbeholdning.

Opplysningene skal inndeles etter hver årsklasse og om fisken er satt ut vår eller høst.

I tillegg skal det på tillatelsesnivå redegjøres årlig for biologisk avstamming og opprinnelse, avlsmål, avlsmetode og seleksjonsintensitet.

Ved samlokalisering av flere tillatelser, og selv om innehaveren er den samme, skal det fremgå av den årlige rapporten hvilken tillatelse opplysningene refererer seg til.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010).
§ 46.Tetthet

Fisketettheten pr. produksjonsenhet med stamfisk og matfisk av laks og regnbueørret skal ikke overstige 25 kg/m³ . Ved beregning av fisketettheten i merd skal volumet fiskene har mulighet til å bevege seg i mellom hovedtelne og bunntelne, legges til grunn.

§ 47.Biomasse

Biomassen per akvakulturtillatelse skal ikke overstige den maksimalt tillatte biomassen som er følger av tillatelsen.

Summen av biomasse i tillatelser tildelt innenfor samme art og tilhørende samme person innenfor en av Fiskeridirektoratets regioner utgjør ett biomassetak. Ved kontroll av maksimalt tillatt biomasse hos den enkelte innehaver av tillatelse, legges biomassetaket til grunn. Ved samdrift vil den enkelte innehavers ideelle andel av biomassen på lokaliteten inngå i biomasseberegningen i forhold til biomassetaket.

Biomassen på en lokalitet skal ikke overstige den maksimalt tillatte biomassen som er klarert for lokaliteten i henhold til tillatelsen.

Fisk tilhørende ulike innehavere skal ikke befinne seg i samme produksjonsenhet, med mindre innehaverne driver i samdrift.

Ved samdrift og samlokalisering er de ulike innehaverne solidarisk ansvarlige for overskridelse av lokalitetsbiomasse. Ved mistanke om brudd på maksimalt tillatt biomasse fastsatt i tillatelsen, kan Fiskeridirektoratet kreve oppveiing eller annen fysisk måling av biomassen, for innehavers regning. Representant fra Fiskeridirektoratet skal kunne være til stede under oppveiing.

Med Fiskeridirektoratets regioner menes Fiskeridirektoratets regioner slik grensene for disse var trukket per 31. desember 2015.

0Endret ved forskrift 17 des 2015 nr. 1615 (i kraft 1 jan 2016).
§ 47a.Maksimalt antall fisk

Antall fisk per produksjonsenhet i sjø skal ikke overstige 200 000.

Ved mistanke om brudd på første ledd, kan Fiskeridirektoratet kreve telling eller annen måling av antall fisk i produksjonsenheten(e) for innehavers regning. Representant fra Fiskeridirektoratet kan være tilstede under telling eller annen måling.

0Tilføyd ved forskrift 20 des 2011 nr. 1413 (i kraft 1 jan 2013).
§ 48.Felles biomassetak for konsern

Innehavere av akvakulturtillatelse innen samme konsern, jf. regnskapsloven § 1-3, kan etter søknad til Fiskeridirektoratets regionkontor innvilges et felles biomassetak. Felles biomassetak omfatter tillatt biomasse etter alle tillatelser av samme type og samme art tilhørende søkerne innenfor en av Fiskeridirektoratets regioner.

Dokumentasjon på konserntilknytning må følge søknaden.

Oppdatert dokumentasjon på konserntilknytning må årlig sendes Fiskeridirektoratets regionkontor innen 30. april.

Retten til felles biomassetak faller bort dersom konserntilknytningen opphører. Dersom det skjer endringer i konserntilknytningen som er avgjørende for godkjenningen av det felles biomassetaket, skal det straks meldes fra om dette til Fiskeridirektoratets regionkontor.

Innehavere med felles biomassetak er solidarisk ansvarlige for overskridelse av det felles biomassetaket.

Det er adgang til å melde seg ut av et felles biomassetak i løpet av et kalenderår. Utmeldt innehaver kan ikke søke seg inn i et nytt eller eksisterende felles biomassetak i løpet av det samme kalenderåret.

Med Fiskeridirektoratets regioner menes Fiskeridirektoratets regioner slik grensene for disse var trukket per 31. desember 2015.

0Endret ved forskrift 17 des 2015 nr. 1615 (i kraft 1 jan 2016).
§ 48a.Interregionalt biomassetak

Innehaver av akvakulturtillatelse eller innehavere innen samme konsern, som enten selv eller gjennom avtale med en ekstern aktør videreforedler en høy andel av den fisk som innehaveren selv har oppdrettet, kan innvilges et interregionalt biomassetak. Videreforedlingen må skje i et kystdistrikt i Norge.

Biomassetaket omfatter tillatt biomasse etter alle tillatelser av samme type og samme art tilhørende søker innenfor to av Fiskeridirektoratets regioner som grenser til hverandre.

Søker må på søknadstidspunktet godtgjøre at vilkårene i første ledd blir oppfylt. Tillatelse til interregionalt biomassetak bortfaller dersom vilkårene i første ledd ikke er oppfylt for den fisk som innehaveren selv har oppdrettet i løpet av ett kalenderår. Det skal innen utgangen av februar hvert år dokumenteres at vilkårene i første ledd var oppfylt i det forutgående kalenderåret.

Søknad og årlig dokumentasjon sendes til Fiskeridirektoratets regionkontor i den regionen der selskapet har størstedelen av sin oppdrettsvirksomhet.

For at foretak som er pålagt utslaktning på grunn av sykdom skal kunne opprettholde produksjonen, kan Fiskeridirektoratet innvilge et midlertidig interregionalt biomassetak for tillatelser av samme type og art. Det kan bare innvilges midlertidig interregionalt biomassetak når søkeren dokumenterer at innvilgelsen sikrer råstofftilgang til videreforedling. Det interregionale biomassetaket opphører senest når produksjonen er gjenopprettet i regionen der pålagt utslaktning har funnet sted. Fiskeridirektoratet fastsetter omfang, varighet og nærmere vilkår for biomassetaket i enkeltvedtak. Første og tredje ledd gjelder tilsvarende, andre og fjerde ledd gjelder ikke. Departementet er klageinstans for vedtak fattet etter dette leddet.

Med Fiskeridirektoratets regioner menes Fiskeridirektoratets regioner slik grensene for disse var trukket per 31. desember 2015. Samme inndeling legges til grunn for hva som anses som interregionalt biomassetak.

0Tilføyd ved forskrift 22 des 2009 nr. 1841 (i kraft 1 jan 2010), endret ved forskrifter 15 okt 2012 nr. 975, 17 des 2015 nr. 1615 (i kraft 1 jan 2016).
§ 48b.Midlertidige tilpasninger for ørretnæringen

Innehaver av tillatelse til akvakultur med matfisk av laks, ørret og regnbueørret kan til tross for forbudet i § 47 første ledd, overstige den maksimalt tillatte biomassen som følger av akvakulturtillatelsen med 20 prosent på tillatelser benyttet til produksjon av ørret eller regnbueørret frem til og med 30. juni 2016.

På tillatelser benyttet til produksjon av både laks og ørret/regnbueørret skal ny maksimal tillatt biomasse beregnes forholdsmessig etter andelen stående biomasse som er innrapportert for hver art per 31. august 2015, jf. første ledd. Slaktes en art helt ut, vil fra tidspunktet for utslakting ny maksimalt tillatt biomasse beregnes etter første ledd.

Ved kontroll av maksimalt tillatt biomasse hos den enkelte innehaver av tillatelse, jf. § 47 annet ledd, legges det opprinnelige biomassetaket tillagt den prosentsatsen som følger av første eller annet ledd til grunn. Tilsvarende legges til grunn ved beregning av biomassetak etter § 48, § 48a og § 49.

Endringene gjelder ikke ved beregning av biomasse etter § 47 tredje ledd (lokalitet).

Dersom beregningen etter andre ledd slår særlig urimelig ut, kan Fiskeridirektoratet etter søknad innvilge en alternativ beregning av maksimalt tillatt biomasse. Ny maksimalt tillatt biomasse må ligge innenfor rammene av det som følger av første ledd.

Denne bestemmelsen gjelder for tillatelser knyttet til lokaliteter der det ble produsert laks, ørret eller regnbueørret per 31. august 2015.

0Tilføyd ved forskrift 1 sep 2015 nr. 1019, endret ved forskrift 17 des 2015 nr. 1615 (i kraft 1 jan 2016, tidligere § 48c).
§ 49.Samdrift

Samdrift tillates kun for produksjon av matfisk av samme art og av samme type tillatelse. Det er ikke tillatt med samdrift og samlokalisering på samme lokalitet.

Samdrift skal meldes til Fiskeridirektoratets regionkontor senest en kalendermåned før iverksettelse. Meldingen skal inneholde opplysninger om:

a)hvilke lokaliteter, hvilke tillatelser og hvilke innehavere som er omfattet av samdriften, og
b)hvilken ideell andel av fisken som knytter seg til de ulike tillatelsene.

Endringer i forhold som nevnt i andre ledd bokstav a kan først iverksettes en kalendermåned etter at ny melding er kommet frem til Fiskeridirektoratets regionkontor. Endringer i forhold som nevnt i andre ledd bokstav b må senest fremkomme sammen med rapportering av samdriften etter § 44.

Meldinger etter andre ledd og tredje ledd første punktum må underskrives av alle som deltar i samdriften.

Ved samdrift er deltakerne solidarisk ansvarlige for overtredelser av bestemmelser gitt i eller med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv., lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd og lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur med mindre annet fremgår av den enkelte bestemmelse.

0Endret ved forskrift 6 aug 2010 nr. 1147.
§ 50.Helsekontroll med stamfisk og matfisk

Stamfisk i akvakulturanlegg med mindre enn 50 stamfisk, skal ha minst 6 rutinemessige helsekontroller per år. Disse skal fordeles slik at det er maksimum 3 måneder mellom hver helsekontroll.

Stamfisk i akvakulturanlegg med mer enn 50 stamfisk, skal ha minst 12 rutinemessige helsekontroller per år. Disse skal fordeles slik at det er maksimum 8 uker mellom hver helsekontroll.

Matfisk i akvakulturanlegg med mer enn 3 000 og mindre enn 50 000 matfisk, skal ha minst 4 rutinemessige helsekontroller per år. Disse skal fordeles slik at det er maksimum 4 måneder mellom hver helsekontroll.

Matfisk i akvakulturanlegg med mer enn 50 000 matfisk, skal ha minst 6 rutinemessige helsekontroller per år. Disse skal fordeles slik at det er maksimum 3 måneder mellom hver helsekontroll.

Siste 9 måneder før stryking eller annen form for reproduksjon, skal all stamfisk som dør eller har unormal atferd, og som ikke klart er forårsaket av tekniske uhell eller andre ikke sykdomsrelaterte årsaker, obduseres og relevante undersøkelser skal gjennomføres.

Ved stryking av laks, regnbueørret, villfanget laks og villfisk for innlegging av rogn i levende genbank, skal:

a)samtlige hunnfisk obduseres etter stryking,
b)samtlige hannfisk obduseres etter at de er benyttet siste gang, og
c)relevante undersøkelser gjennomføres.

Regnbueørret kan strykes 2 sesonger, forutsatt at et representativt utvalg obduseres og relevante undersøkelser gjennomføres etter første sesongen.

Laks som er klekket og fremfôret til stamfisk i levende genbank er unntatt fra bestemmelsen i sjette ledd.

Villfanget anadrom fisk som strykes skal testes for bakteriell nyresyke. Villfisk som strykes for innlegging av rogn i levende genbank skal i tillegg testes for furunkulose og infeksiøs pankreasnekrosevirus.

Minst 30 matfisk av laks eller regnbueørret i ferskvann skal undersøkes for Gyrodactylus salaris per år.

§ 51.Avl og reproduksjon

I avlsarbeidet skal det legges vekt på å få frem frisk og robust fisk. Det skal legges vekt på domestisering av fisken.

Ingen fisk skal holdes i oppdrett med mindre fiskens genotype eller fenotype tilsier at det er mulig å opprettholde god velferd og helse.

Naturlige eller kunstige befruktningsprosedyrer som forårsaker, eller som med sannsynlighet vil forårsake, skade eller unødige påkjenninger skal ikke brukes.

Antall ganger den samme fisken håndteres i forbindelse med undersøkelse i forkant av stryking og under stryking skal begrenses mest mulig for å unngå skade og unødige påkjenninger. Dersom levende fisk skal strykes eller undersøkes i forkant av stryking, skal bedøvelse eller beroligende midler brukes i den utstrekning det er nødvendig for den arten det gjelder. I de tilfeller komprimert luft brukes for å lette strykingen skal fisken være bedøvd.

Dersom gonadene skal fjernes fra fisk, skal fisken avlives før disse fjernes.

§ 52.Stryking av matfisk

Laks, ørret og regnbueørret som har levd i sjøvann, kan ikke strykes uten at fisken fra og med tidspunktet for sjøsetting har inngått i en tillatelse til akvakultur av stamfisk.

§ 53.Kompetanse stamfisk

Innehaver av stamfisktillatelse skal til enhver tid ha avlsfaglig kompetanse.

§ 54.Slaktemerd

Fisk kan oppbevares maksimalt 6 døgn i slaktemerd. Syk og skadet fisk skal avlives så raskt som mulig. Kravene i denne paragrafen gjelder i tillegg til forordning (EF) nr. 1099/2009 artikkel 3 nr. 1 om at også fisk skal vernes mot unngåelig smerte, lidelse og frykt ved avliving og aktiviteter i forbindelse med det.

Fisk skal ikke plasseres i slaktemerd med miljøforhold som er særlig belastende for fisken, herunder temperaturer som overskrider fiskens toleransegrense.

Fisk fra ulike akvakulturanlegg skal ikke oppbevares i samme slaktemerd. Når en slaktemerd er fylt opp med fisk, skal den tømmes før det fylles på med ny fisk fra det samme eller et annet akvakulturanlegg. Det kan maksimalt være fisk fra tre ulike akvakulturanlegg samtidig i slakteriets slaktemerder.

Opplining av nøter skal i størst mulig grad begrenses i tid, og skal kun forekomme når fisk pumpes eller håves inn på slakteriet. Oksygennivået i vannet skal overvåkes både i opplinet not eller under trenging i kar på land.

Fisk som er levert til slaktemerd, skal gå direkte til slakting ved tilhørende slakteri.

0Endret ved forskrift 21 jan 2013 nr. 62 (i kraft 1 feb 2013).

Kapittel 5. Ytterligere krav ved produksjon av settefisk og for kultiveringsfisk

§ 55.(Opphevet)
0Endret ved forskrift 20 des 2011 nr. 1413 (i kraft 1 mai 2012), opphevet ved forskrift 1 juni 2016 nr. 562.
§ 56.Produksjonsbegrensning per smittemessig atskilt enhet

Dersom det produseres mer enn 1 000 000 settefisk pr år, skal ulike generasjoner av settefisk holdes i smittemessig atskilte enheter. Antall settefisk per smittemessig atskilt enhet skal ikke overstige 2 500 000 stk. Antallsbegrensningene gjelder ikke rogn og yngel.

§ 57.Journalføring

Driftsjournalen skal minst inneholde oppdaterte opplysninger om:

a)mottak, levering og beholdning av fisk og rogn: antall mottatt, opprinnelse, antall levert, mottaker og beholdning,
b)rømmingstilfeller: rømmingsårsak, rømmingstidspunkt, antall rømte individer, størrelse, helsestatus og at rømmingen er meldt Fiskeridirektoratets regionkontor og tidspunktet for dette,
c)kjemikalieforbruk: kjemikalietype, produktnavn, mengde og forbruksperiode,
d)legemiddelforbruk: legemiddeltype, produktnavn, mengde og forbruksperiode,
e)fiskens helse- og velferdsstatus: antall helsekontroller, antall obduserte fisk, prøveuttak, undersøkelser, diagnoser, skader, herunder omfang av vaksineskader, behandlinger, samt kjente eller sannsynlige årsaker til skader og produksjonssykdommer,
f)relevante parametere for vannkvalitet og vannkvalitetstiltak, og
g)behandling og levering av død fisk: behandlingsmåte, mengde, leveringstidspunkt og mottaker.

Det skal daglig journalføres opplysninger om antall fisk, vekt, tilvekst, tetthet, dødelighet samt fôrforbruk i kilo og fôrtype på produksjonsenhetsnivå.

§ 58.Rapportering og melding

Fra akvakulturanlegg med settefisk skal det månedlig rapporteres til Mattilsynet om følgende opplysninger for hver produksjonsenhet som er i drift med startfôringsyngel eller eldre fisk: antall fisk, snittvekt og dødelighet.

Frist for innsendelse av kalendermånedlige opplysninger i henhold til første ledd er den 7. i påfølgende måned.

Fra akvakulturanlegg med kultiveringsfisk skal det meldes fra til det lokale Mattilsynet når akvakulturanlegget tas i bruk, hvilken art som settes ut og når akvakulturanlegget er tømt for fisk.

Ved kontinuerlig drift skal beholdning i form av art, antall og årsklasse meldes årlig. Frist for innsendelse er 7. januar.

§ 59.Vanninntak, vannkilde og avløp

Vanninntak til settefisk og kultiveringsfisk skal være sikret mot inntak av villfisk.

Vanninntak fra ferskvann til settefisk og kultiveringsfisk skal behandles og kontrolleres i henhold til krav fastsatt i forskrift 20. februar 1997 nr. 192 om desinfeksjon av inntaksvann til og avløpsvann fra akvakulturrelatert virksomhet dersom det er oppgang av anadrom fisk i vannkilden, annen akvakulturrelatert virksomhet i vannkilden, eller avløp fra slik virksomhet til vannkilden.

Avløp fra settefisk skal gå direkte til sjø. Mattilsynet kan tillate avløp til ferskvann og sette nødvendige vilkår for slik tillatelse.

For akvakulturanlegg som ble etablert før 1. januar 2001 kan det gis dispensasjon fra andre ledd.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010).
§ 60.Bruk av sjøvann

Vanninntak fra sjø til settefisk og kultiveringsfisk, unntatt marin fisk, skal behandles og kontrolleres i henhold til krav fastsatt i forskrift 20. februar 1997 nr. 192 om desinfeksjon av inntaksvann til og avløpsvann fra akvakulturrelatert virksomhet.

§ 61.Annen fisk i akvakulturanlegg for settefisk og kultiveringsfisk

Dersom stamfisk eller villfanget fisk tas inn i akvakulturanlegg for settefisk eller kultiveringsfisk, skal fisk som tas inn holdes i avdeling smittemessig atskilt fra settefisk eller kultiveringsfisk. Avdeling som skal benyttes til stamfisk eller villfanget fisk, skal rengjøres og desinfiseres før fisken tas inn og før den igjen tas i bruk til settefisk eller kultiveringsfisk.

§ 62.Helsekontroll med settefisk og kultiveringsfisk

Settefisk, og kultiveringsfisk av anadrom fisk som skal settes ut i flere vassdrag, skal ha minst 12 rutinemessige helsekontroller per år. Disse skal fordeles slik at det er maksimum 8 uker mellom hver helsekontroll.

Kultiveringsfisk av ferskvannsfisk som skal settes ut i flere vassdrag, og kultiveringsfisk som overvintres og skal settes ut i ett vassdrag, skal ha minst 4 rutinemessige helsekontroller per år.

Kultiveringsfisk som ikke overvintres og skal settes ut i ett vassdrag, skal ha minst 2 rutinemessige helsekontroller før utsett.

Ved hver helsekontroll av settefisk, og kultiveringsfisk av anadrom fisk som skal settes ut i flere vassdrag, skal et representativt utvalg av minst 30 nylig døde fisk eller svimere obduseres, og relevante undersøkelser skal gjennomføres. Dersom det ikke finnes 30 døde fisk eller svimere skal all dødfisk og alle svimere obduseres.

Siste helsekontroll før levende settefisk og kultiveringsfisk tas ut av akvakulturanlegget skal gjennomføres tidligst 3 uker før levering.

I akvakulturanlegg med laks eller regnbueørret skal minst 30 fisk undersøkes for Gyrodactylus salaris per år. Når settefisk og kultiveringsfisk av laks eller regnbueørret skal settes ut i akvakulturanlegg hvor saliniteten på 0,5 meters dyp er under 25 promille på utsettingstidspunktet, skal minst 30 fisk undersøkes for Gyrodactylus salaris i løpet av de tre siste månedene før utsett.

§ 63.Vaksinering

All vaksinasjon av fisk skal skje på en mest mulig skånsom måte. Det skal føres nøye kontroll med at vaksineringsmetoden utføres korrekt. Dersom feil oppdages, skal feilen straks rettes.

Ved stikkvaksinering av arten Salmo salar skal forhold som fiskestørrelse og vekst, utviklingstrinn, og vanntemperaturer vektlegges når vaksinasjonstidspunkt velges. Fisk skal ikke vaksineres under smoltifisering.

All settefisk av arten Salmo salar skal som minimum vaksineres mot furunkulose, vibriose og kaldtvannsvibriose.

Kapittel 6. Særskilte krav ved produksjon av bløtdyr, krepsdyr og pigghuder

§ 64.Journalføring

Driftsjournalen skal til enhver tid minst inneholde opplysninger om:

a)tidspunkt for når akvakulturanlegget tas i bruk og hvilken art som settes ut,
b)antall akvakulturdyr mottatt, opprinnelse, antall akvakulturdyr tatt ut og hvor de er levert,
c)tidspunkt for når akvakulturanlegget er tømt for akvakulturdyr,
d)antall egne tilsyn med installasjonen og akvakulturdyrene pr. måned,
e)helsestatus: antall gjennomførte helsekontroller, prøveuttak, foretatte undersøkelser, diagnoser og gjennomførte behandlinger, og
f)dødelighet per produksjonsenhet som er relevant for produksjonsformen.
§ 65.Rapportering og melding

Driftsdata skal årlig rapporteres til Fiskeridirektoratets regionkontor innen 1. oktober. Rapporten skal inneholde tidspunkt for når akvakulturanlegget ble tatt i bruk eller planlegges tatt i bruk, art, beholdning i form av antall eller biomasse, årsklasse og planlagt tidspunkt for høsting. Avvik fra planlagt høstetidspunkt skal meldes til Fiskeridirektoratets regionkontor minst 14 dager før høsting gjennomføres eller den planlagte høsting skulle vært gjennomført. Høsting gjelder i denne sammenheng også tømming av anlegget for akvakulturdyr.

0Endret ved forskrift 29 mars 2010 nr. 491.
§ 66.Krav om sikkerhetsstillelse for blåskjelltillatelser

Ny innehaver av tillatelse til akvakultur av blåskjell tildelt etter 31. mars 2007 skal umiddelbart etter overføring av en slik tillatelse, dokumentere at vedkommende har

a)innbetalt et depositum på kr 2 500 per omsøkt dekar på en sperret konto, eller
b)en forsikring som gir tilsvarende dekning som i bokstav a, eller
c)stilt annen likeverdig sikkerhet som gir tilsvarende dekning som i bokstav a.

Dokumentasjonen skal foreligge i form av bekreftelse fra finansinstitusjon, forsikringsinstitusjon eller annen relevant institusjon, og skal sendes Fiskeridirektoratets regionkontor i den region hvor tillatelsen er hjemmehørende.

Depositumet, forsikringen eller annen likeverdig sikkerhet skal være sikkerhet for opprydding etter permanent opphør av drift på en lokalitet, jf. § 17 annet ledd og akvakulturloven § 13 første ledd.

Finansinstitusjonen kan utbetale depositumet med frigjørende virkning dersom Fiskeridirektoratets regionkontor samtykker til det. Det skal fremgå av samtykket hvem utbetalingen skal skje til. Ved overføring av tillatelse gir Fiskeridirektoratets regionkontor samtykke til utbetaling til tidligere innehaver når krav til sikkerhet er innfridd av ny innehaver.

Kapittel 7. Avsluttende bestemmelser

0Overskriften endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010).
§ 67.Tilsyn og vedtak

Fiskeridirektoratet fører tilsyn og fatter vedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i § 5 unntatt tredje ledd, § 6 første ledd, § 7 unntatt andre ledd, § 8, § 10 første ledd, § 12 første, tredje og fjerde ledd, § 15, § 17, § 18, § 35 til og med § 39, § 40 unntatt tredje ledd, § 41 bokstav a–f, og h–j, § 42 første ledd bokstav a, b, c og g og andre ledd, § 43, § 44, § 45, § 47, § 47a, § 48, § 48a, § 48b og 48c, § 49, § 52, § 53, § 55, § 57 første ledd bokstav a t.o.m. d, § 64 unntatt bokstav e, § 65 og § 66.

Mattilsynet fører tilsyn og fatter vedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i § 5 tredje ledd, § 6 unntatt første ledd, § 7 unntatt fjerde ledd, § 9, § 10, § 11, § 12 unntatt tredje ledd, § 13, § 14, § 16, § 19, § 20 til og med § 34, § 37, § 40 med unntak av fjerde ledd, § 41 bokstav a, b, e, f, g og h, § 42, § 43, § 44 unntatt siste ledd, § 45, § 46 § 47 tredje ledd, § 50, § 51, § 52, § 54, § 56, § 57 unntatt første ledd bokstav b, § 58 til og med § 65.

0Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010), 20 des 2011 nr. 1413 (i kraft 1 jan 2013), 21 aug 2014 nr. 1102, 1 sep 2015 nr. 1019.
§ 68.Dispensasjon

Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene nevnt i § 67 første ledd, bortsett fra § 48 første og annet ledd. Frem til og med 31. desember 2015 kan Fiskeridirektoratet i særlige tilfeller dispensere fra § 52.

Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene nevnt i § 67 andre ledd. Frem til og med 31. desember 2015 kan Mattilsynet i særlige tilfeller dispensere fra § 52.

Det er en forutsetning for dispensasjon etter første eller andre ledd, at denne ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.

0Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010), 20 des 2011 nr. 1413 (i kraft 1 jan 2013), 4 nov 2014 nr. 1392, 3 mars 2015 nr. 185.
§ 69.Straff

Overtredelse av forskriften eller vedtak fattet i medhold av den, kan medføre straff og andre reaksjoner etter lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv., lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd og lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur.

0Endret ved forskrift 6 aug 2010 nr. 1147.
§ 70.Ikrafttredelse, oppheving av forskrift og overgangsbestemmelser

Denne forskriften trer i kraft 1. august 2008, samtidig oppheves forskrift 22. desember 2004 nr. 1785 om drift av akvakulturanlegg.

Følgende bestemmelser trer i kraft fra 1. januar 2010:

a)§ 40 tredje ledd om brakklegging av akvakulturanlegg i sjøvann med fisk av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret,
b)§ 44 første og andre ledd om rapportering fra akvakulturanlegg i sjøvann med fisk av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret.

§ 58 første og andre ledd om rapportering fra akvakulturanlegg med settefisk trer i kraft 1. oktober 2010.

§ 6 fjerde ledd om dokumentasjon av kompetanse trer i kraft 1. januar 2011.

Begrensningen i § 47a gjelder ikke produksjonsenheter med fisk satt ut før ikrafttredelse.

0Endret ved forskrifter 9 okt 2009 nr. 1274, 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010), 20 des 2011 nr. 1413 (i kraft 1 jan 2013).