Forskrift om rett til å arbeide som dyrehelsepersonell eller seminpersonell etter EØS-avtalen

DatoFOR-2009-01-19-77
DepartementLandbruks- og matdepartementet
PublisertI 2009 hefte 2
Ikrafttredelse19.01.2009
Sist endretFOR-2014-12-08-1548
EndrerFOR-1993-12-17-1203, FOR-2005-05-12-429
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2001-06-15-75-§6, LOV-2003-12-19-124-§8 LOV-2009-06-19-97-§6, LOV-2009-06-19-97-§7, LOV-2009-06-19-97-§38, FOR-2010-06-11-814
Kunngjort03.02.2009   kl. 14.35
Rettet11.07.2013 (EØS-henvisning)
KorttittelForskrift om dyrehelsepersonell

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. januar 2009 med hjemmel i lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell § 6, lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd § 6, § 7 og § 38, jf. delegeringsvedtak 11. juni 2010 nr. 814, og lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 8.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg VII nr. 1 (direktiv 2005/36/EF endret ved direktiv 2006/100/EF og direktiv 2013/25/EU).
Endringer: Endret ved forskrifter 6 aug 2010 nr. 1147, 8 des 2014 nr. 1548.

Kapittel 1. Innledning

§ 1-1.Formål

Forskriften skal sikre at personer som er kvalifiserte ifølge direktiv 2005/36/EF, får rett til autorisasjon som dyrehelsepersonell eller seminpersonell i Norge. Forskriften skal også sikre at kvalifiserte personer får rett til å arbeide midlertidig som slikt personell i Norge uten norsk autorisasjon.

§ 1-2.Virkeområde

Forskriften gjelder EØS-statsborgere med kvalifikasjoner som dyrehelsepersonell eller seminpersonell, deres rett til autorisasjon i Norge og deres rett til å arbeide midlertidig uten norsk autorisasjon.

§ 1-3.Definisjoner

I denne forskriften skal følgende uttrykk forstås slik:

a)Yrkeskvalifikasjoner: Kvalifikasjoner som framgår av kvalifikasjonsbevis, en kompetanseattest som nevnt i vedlegg I bokstav a nummer 1, eller dokumentert yrkeserfaring.
b)Kvalifikasjonsbevis: Eksamensbevis, attester og annen dokumentasjon som er utstedt av en utdanningsinstitusjon eller myndighetene i et EØS-land, og som dokumenterer en bestått yrkeskompetansegivende utdanning som i hovedsak er ervervet innen EØS-området. Som kvalifikasjonsbevis regnes også bevis utstedt i et tredjeland dersom innehaveren har minst tre års relevant og lovlig yrkeserfaring i et EØS-land på grunnlag av beviset.
c)Yrkeserfaring: Faktisk og lovlig utøvelse av det aktuelle yrket i et EØS-land.
d)Dyrehelsepersonell: Veterinærer, fiskehelsebiologer og dyrepleiere, jf. dyrehelsepersonelloven § 2
e)Seminpersonell: Personell som har rett til å utføre kunstig inseminering på dyr, jf. forskrift 6. mars 1995 nr. 239 om kunstig sædoverføring hos husdyr utført av andre enn veterinær § 3 og § 4.

Kapittel 2. Autorisasjon som veterinær

§ 2-1.Autorisasjon på grunnlag av utdanning

Søker har rett til autorisasjon som veterinær dersom vedkommende fremlegger et kvalifikasjonsbevis som er nevnt i vedlegg II.

Søker som fremlegger et kvalifikasjonsbevis som ikke er nevnt i vedlegg II, har likevel rett til autorisasjon dersom vedkommende fremlegger bekreftelse fra myndighetene i det EØS-landet som kvalifikasjonsbeviset er utstedt eller anerkjent i. Bekreftelsen skal opplyse om at utdanningen er i samsvar med direktiv 2005/36/EF, og at kvalifikasjonsbeviset er likestilt med de kvalifikasjonsbevis som er nevnt i direktivet.

§ 2-2.Autorisasjon på grunnlag av yrkeserfaring i tillegg til utdanning

Søker med kvalifikasjonsbevis som ikke oppfyller vilkårene i § 2-1, har likevel rett til autorisasjon som veterinær dersom

a)søkeren fremlegger attest på yrkeserfaring som veterinær i et EØS-land i minst tre sammenhengende år i løpet av de siste fem årene før attesten ble utstedt, og
b)kvalifikasjonsbeviset enten gjelder en utdanning som ble påbegynt før det relevante tidspunktet som er nevnt i vedlegg II, eller er utstedt i et tredjeland, jf. § 1-3 bokstav b annet punktum.

Søker med kvalifikasjonsbevis fra den tidligere Tyske Demokratiske Republikk, det tidligere Tsjekkoslovakia, det tidligere Sovjetunionen og det tidligere Jugoslavia har rett til autorisasjon på de vilkårene som fremkommer av vedlegg III.

Søker med kvalifikasjonsbevis som er utstedt i Estland før 1. mai 2004 eller som gjelder utdanning påbegynt der før det tidspunktet, har rett til autorisasjon dersom vedkommende framlegger attest på faktisk og lovlig å ha utøvet virksomhet som veterinær i Estland sammenhengende i minst fem år i løpet av de siste sju årene før attesten ble utstedt.

§ 2-3.Autorisasjon av søker som ikke oppfyller vilkårene i § 2-1 og § 2-2

Søker med kvalifikasjonsbevis som av særlige og unntaksvise grunner ikke oppfyller vilkårene for autorisasjon etter § 2-1 og § 2-2, skal vurderes etter vilkårene i § 3-1 og § 3-3.

Kapittel 3. Autorisasjon som fiskehelsebiolog, dyrepleier og seminpersonell

§ 3-1.Autorisasjon på grunnlag av kvalifikasjonsnivå

Søker har rett til autorisasjon som fiskehelsebiolog, dyrepleier eller seminpersonell dersom vedkommende fremlegger kvalifikasjonsbevis som kreves for å kunne utøve yrket i et annet EØS-land.

Søkeren har ikke rett til autorisasjon etter første ledd dersom vedkommendes utdanning er mer enn ett kvalifikasjonsnivå lavere enn tilsvarende norsk utdanning, jf. vedlegg I. Dersom den norske utdanningen på universitets- eller høgskolenivå er av minst 4 års varighet, må søkerens utenlandske utdanning uansett minst tilsvare det nivået som vist til i vedlegg I bokstav c.

§ 3-2.Autorisasjon når yrket ikke er lovregulert i landet søkeren kommer fra

Søker som har arbeidet som fiskehelsebiolog, dyrepleier eller seminpersonell i et EØS-land hvor yrket ikke er lovregulert, har rett til autorisasjon dersom vedkommende har utøvd yrket på heltid i minst to år eller i en tilsvarende periode på deltid. Utøvelsen må ha funnet sted i løpet av de siste ti årene. Søkeren må fremlegge relevant kvalifikasjonsbevis. § 3-1 annet ledd gjelder tilsvarende.

Kravet om at yrkeserfaringen skal være så lang som nevnt i første ledd, gjelder ikke når det søkes om autorisasjon på bakgrunn av en lovregulert utdanning på det kvalifikasjonsnivået som er beskrevet i vedlegg I bokstav b, c, d og e.

§ 3-3.Krav om prøveperiode eller egnethetsprøve

Mattilsynet kan fatte enkeltvedtak om at de som søker om autorisasjon etter § 3-1 eller § 3-2, enten skal gjennomgå en prøveperiode på høyst tre år eller skal bestå en egnethetsprøve dersom

a)søkerens utdanning er minst ett år kortere enn den tilsvarende norske utdanningen,
b)den norske utdanningen er vesentlig forskjellig fra søkerens utdanning, eller
c)det aktuelle yrket i Norge omfatter lovregulerte yrkesaktiviteter som ikke inngår i sammenlignbare former i det tilsvarende yrket i søkerens hjemland, og det i Norge kreves en særskilt utdanning som er vesentlig forskjellige fra søkerens utdanning.

Den norske utdanningen er vesentlig forskjellig fra søkerens utdanning når søkeren mangler kunnskap på områder som er avgjørende for utøvelsen av yrket, og søkerens utdanning viser viktige forskjeller med hensyn til varighet og innhold sammenlignet med den norske utdanningen.

Før vedtak om prøveperiode eller egnethetstest treffes, må det vurderes om den kunnskapen søkeren har ervervet ved yrkeserfaring, helt eller delvis oppveier den vesentlige forskjellen mellom utdanningene.

Søkeren kan velge mellom prøveperiode og egnethetsprøve dersom ikke annet er bestemt.

Prøveperiode eller egnethetsprøve kan ikke pålegges dersom søkerens yrkeskvalifikasjoner oppfyller kriteriene fastsatt i en felles plattform vedtatt i samsvar med direktiv 2005/36/EF artikkel 15.

Mattilsynet kan gi nærmere bestemmelser om innhold, organisering og gjennomføring av prøveperioden og egnethetsprøven.

Kapittel 4. Midlertidig arbeid

§ 4-1.Rett til midlertidig arbeid

Person som er lovlig etablert som veterinær, fiskehelsebiolog, dyrepleier eller seminpersonell i et annet EØS-land, har rett til å arbeide som slikt personell uten norsk autorisasjon under midlertidig opphold i Norge. Dersom yrket ikke er lovregulert i etableringslandet, må vedkommende ha utøvet yrket der i minst to år i løpet av de siste ti årene for å ha rett til midlertidig tjenesteytelse.

Arbeidets midlertidige karakter skal vurderes fra sak til sak på bakgrunn av arbeidets varighet, hyppighet, regelmessighet og kontinuitet.

§ 4-2.Melding og dokumentasjon

Før en yrkesutøver tilbyr tjenester i samsvar med § 4-1, skal vedkommende sende skriftlig melding til Mattilsynet om arbeidets art og varighet og om hvor arbeidet skal finne sted. Meldingen skal fornyes med eventuelle oppdaterte opplysninger for hvert år tjenesteyter ønsker å utøve yrket.

Første gang tjenesten skal tilbys, eller dersom det senere foreligger en vesentlig endring av de forhold som omhandles i dokumentene, skal meldingen omfatte dokumentasjon av følgende forhold:

a)Tjenesteyterens identitet og nasjonalitet.
b)Tjenesteyterens kvalifikasjoner dokumentert ved bevis for yrkeskvalifikasjoner.
c)At tjenesteyteren er lovlig etablert i et EØS-land med det formål å utøve det aktuelle yrket.
d)At det på tidspunktet for utstedelsen ikke er forbudt, verken permanent eller midlertidig, for tjenesteyteren å praktisere, og at eventuell rett til å forskrive legemidler ikke er bortfalt eller innskrenket.
e)Eventuell påkrevd yrkesutøvelse, jf. § 4-1 første ledd annet punktum.
f)Yrkesforsikring, jf. dyrehelsepersonelloven 25.
§ 4-3.Opplysninger til mottakere av tjenesten

Personer som arbeider som fiskehelsebiolog, dyrepleier eller seminpersonell i samsvar med § 4-1, skal gi mottakere av tjenesten skriftlige opplysninger om:

a)Tjenesteyterens yrkestittel
b)Navnet på og adressen til tilsynsmyndigheten i etableringslandet dersom yrket er underlagt krav om autorisasjon der
c)Tjenesteyterens yrkesforsikring.

Mattilsynet skal sikre utveksling av informasjon som er nødvendig for at klager fra mottakere av tjenester skal bli fulgt opp på riktig måte.

Kapittel 5. Andre bestemmelser

§ 5-1.Virkning av autorisasjon og rett til midlertidig arbeid

Personer som får autorisasjon eller har rett til midlertidig arbeid etter denne forskriften, kan utøve yrket med de samme rettighetene og pliktene som annet tilsvarende personell i Norge, så langt noe annet ikke er bestemt.

Dyrehelsepersonelloven § 34 om advarsel og § 36 om tap av rekvireringsrett gjelder også for personer som arbeider midlertidig etter kapittel 4.

§ 5-2.Autorisasjon på grunnlag av utdanning fra tredjeland

Person som har dokumentert utdanning fra tredjeland, men som ikke har slik yrkeserfaring som er nevnt i § 1-3 bokstav b annet punktum, skal ved søknad om autorisasjon få sin utdanning vurdert etter kapittel 3 dersom vedkommende fremlegger bekreftelse fra et EØS-land på at dette landet har anerkjent den dokumenterte utdanningen. Mattilsynet skal også vurdere yrkeserfaring bekreftet opparbeidet i et EØS-land.

§ 5-3.Dokumentasjon og opplysninger ved søknad om autorisasjon

Mattilsynet kan kreve følgende dokumenter av den som søker om autorisasjon:

a)Dokumentasjon av søkerens identitet og nasjonalitet.
b)Bekreftelse av yrkeskvalifikasjoner, kvalifikasjonsbevis og attest for yrkeserfaring. Søkeren skal på anmodning fra Mattilsynet gi opplysninger som er nødvendige for å slå fast om utdanningen er vesentlig forskjellig fra norsk utdanning. Der det ikke er mulig for søkeren å legge frem opplysningene, skal kontaktpunkt, vedkommende myndighet eller annet relevant organ i hjemlandet kontaktes.
c)Offentlig bekreftelse på god vandel og på at søkeren ikke har fått tilbakekalt, suspendert eller begrenset autorisasjonen eller retten til å forskrive legemidler. Dokumentene skal ikke være eldre enn tre måneder. Dersom hjemlandet eller det seneste oppholdslandet ikke utsteder de nødvendige dokumentene, kan disse erstattes av en attest som dokumenterer en forsikring på ære og samvittighet avgitt av søkeren for vedkommende retts- eller forvaltningsmyndighet, en notarius publicus eller et kvalifisert bransjeorgan i hjemlandet eller det seneste oppholdslandet.
d)En attest fra vedkommende myndigheter i søkerens hjemland som slår fast at den aktuelle dokumentasjonen på formelle kvalifikasjoner er slik som det går frem av direktiv 2005/36/EF.

Ved begrunnet tvil kan det kreves bekreftelse fra rett myndighet i annet EØS-land på at kvalifikasjonsbevis er gyldig, og på at søkeren oppfyller de utdanningskrav som er fastsatt i direktiv 2005/36/EF.

Ved begrunnet tvil og der kvalifikasjonsbevis er utstedt av vedkommende myndighet i et EØS-land og omfatter utdanning fra et annet EØS-land, kan Mattilsynet undersøke om:

a)Utdanningsforløpet ved institusjonen som ga utdanningen, har vært formelt sertifisert av utdanningsinstitusjonene i utstedelseslandet
b)Kvalifikasjonsbeviset er det samme som ville vært tildelt dersom kurset i sin helhet hadde blitt fulgt i utstedelseslandet
c)Kvalifikasjonsbeviset gir de samme yrkesmessige rettigheter på territoriet til utstedelseslandet.
§ 5-4.Språkkrav

Dyrehelsepersonell og seminpersonell som får autorisasjon, eller som skal arbeide midlertidig uten autorisasjon, skal ha de språkkunnskapene som er nødvendige for en forsvarlig yrkesutøvelse. Arbeidsgiver og personellet selv skal vurdere om språkkunnskapene er tilstrekkelige.

§ 5-5.Bruk av tittel

Personer som har autorisasjon etter kapittel 2 og 3, kan bruke norsk yrkestittel.

Personer som har rett til å arbeide midlertidig som veterinærer uten norsk autorisasjon, kan bruke norsk yrkestittel.

Personer som har rett til å arbeide midlertidig som fiskehelsebiologer, dyrepleiere eller seminpersonell uten norsk autorisasjon, skal bruke etableringslandets yrkestittel dersom slik finnes. Tittelen skal angis på etableringslandets språk på en slik måte at forveksling med norsk tittel unngås. Dersom det ikke finnes noen yrkestittel i etableringslandet, skal tittelen på kvalifikasjonsbeviset anvendes.

§ 5-6.Behandling av søknad om autorisasjon

Mattilsynet skal bekrefte å ha mottatt søknad om autorisasjon innen 1 måned etter mottaket. Søkeren skal informeres om eventuelle manglende opplysninger og dokumenter.

Mattilsynet skal avgjøre søknad om autorisasjon så snart som mulig, og senest tre måneder etter at alle nødvendige dokumenter er fremlagt. For søknad etter kapittel 3 forlenges fristen med én måned.

§ 5-7.Kommunikasjon med andre EØS-lands myndigheter

I forbindelse med midlertidig arbeid etter kapittel 4 kan Mattilsynet be myndighetene i etableringslandet om all informasjon som er relevant for vurdering av lovligheten av tjenesteyterens virksomhet der. Mattilsynet kan også be myndighetene om å bekrefte at tjenesteyteren ikke har fått forvaltnings- eller strafferettslige sanksjoner på grunn av sin yrkesutøvelse.

Dersom personer som har autorisasjon eller rett til å arbeide midlertidig etter denne forskriften, blir utsatt for forvaltnings- eller strafferettslige sanksjoner for sin virksomhet her i landet, eller det oppstår andre alvorlige, særlige omstendigheter som kan få konsekvenser for utøvelse av yrket, skal Mattilsynet så vidt mulig melde fra om dette til myndighetene i vedkommendes hjem- eller etableringsland.

Hvis myndighetene i et annet EØS-land har bedt om opplysninger som nevnt i annet ledd, skal Mattilsynet gi opplysningene innen tre måneder etter at forespørselen ble mottatt.

§ 5-8.Utstedelse av bekreftelse til bruk i annet EØS-land

Mattilsynet skal etter forespørsel fra personer som vil søke om godkjenning av kvalifikasjonsbevis eller gi melding om midlertidig arbeid i et annet EØS-land, utferdige bekreftelse som nevnt i § 5-3 bokstav c.

Bekreftelsen skal trekkes tilbake dersom yrkesutøverens autorisasjon eller lisens senere tilbakekalles eller retten til å forskrive legemidler innskrenkes, eller dersom vedkommende frivillig gir avkall på autorisasjonen eller forskrivningsretten.

Kapittel 6. Avsluttende bestemmelser

§ 6-1.Tilsyn, enkeltvedtak og unntak fra rett til autorisasjon

Mattilsynet fører tilsyn og fatter nødvendige enkeltvedtak for å gjennomføre denne forskriften, herunder enkeltvedtak om autorisasjon.

Selv om vilkårene for autorisasjon er oppfylt, har søker ikke rett til autorisasjon dersom det foreligger omstendigheter som ville gitt grunnlag for tilbaketrekking etter dyrehelsepersonelloven § 35.

§ 6-2.Dispensasjon

Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra kravene i denne forskriften dersom dette ikke strider mot EØS-avtalen.

§ 6-3.Straff

Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften eller enkeltvedtak gitt i medhold av forskriften, er straffbart i henhold til dyrehelsepersonelloven § 37, dyrevelferdsloven § 37 og matloven § 28.

0Endret ved forskrift 6 aug 2010 nr. 1147.
§ 6-4.Ikrafttredelse og oppheving av forskrifter

Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 17. desember 1993 nr. 1203 om autorisasjon og adgang til å utøve virksomhet som veterinær i Norge for statsborgere fra EØS som er utdannet i andre land innen EØS og forskrift 12. mai 2005 nr. 429 om autorisering av dyrehelsepersonell fra andre EØS-land.

Vedlegg I. Kvalifikasjonsnivåer 

Yrkeskvalifikasjonene er ordnet i følgende nivåer:

a)En kompetanseattest utstedt av kompetent myndighet i hjemstaten på grunnlag av
1.enten et opplæringskurs som ikke utgjør noen del av en attest eller et diplom i betydningen til bokstav b, c, d eller e, eller en særskilt eksamen uten forutgående opplæring, eller utøvelse av yrket på heltid i en medlemsstat i tre sammenhengende år eller av tilsvarende varighet på deltid i løpet av de siste ti årene, eller
2.generell utdanning fra grunnskole eller videregående skole, med dokumentasjon på at innehaveren har ervervet generell kunnskap.
b)En attest som dokumenterer en bestått videregående opplæring
1.enten av generell karakter, supplert av annet studium eller annen yrkesrettet utdanning enn den som er nevnt under bokstav c, eller av en praktisk eller faglig praksisperiode som krevdes i tillegg til nevnte studium, eller
2.av teknisk eller faglig karakter, eventuelt supplert av et studium eller en yrkesrettet utdanning som nevnt i nr. 1, eller av en praktisk eller faglig praksisperiode som krevdes i tillegg til nevnte studium.
c)Et diplom som dokumenterer bestått fullføring av
1.enten en annen utdanning ut over videregående opplæring enn det som er nevnt under bokstav d og e, av minst ett års varighet, eller av tilsvarende varighet på deltid, der et av opptaksvilkårene vanligvis er at søkeren har bestått en videregående opplæring som er nødvendig for å oppnå adgang til universitet eller høyere utdanning eller fullføring av tilsvarende skoleutdanning ut over videregående opplæring, samt den yrkesrettede utdanning som måtte kreves i tillegg til utdanning ut over videregående opplæring, eller
2.når det gjelder et lovregulert yrke, opplæring med en særlig struktur, inkludert i vedlegg II til direktiv 2005/36/EF, tilsvarende utdanningsnivået i nr. 1, som gir en sammenlignbar yrkesmessig standard og som forbereder utøveren til et sammenlignbart nivå med hensyn til ansvar og funksjoner.
d)Et diplom som dokumenterer at innehaveren har bestått en utdanning ut over videregående opplæring av minst tre års og ikke mer enn fire års varighet, eller av tilsvarende varighet på deltid. Utdanningen må ha foregått ved et universitet, en høyere utdanningsinstitusjon eller en annen institusjon på tilsvarende opplæringsnivå. Søkeren må også ha bestått den yrkesrettede utdanningen som kreves i tillegg til utdanning ut over videregående opplæring.
e)Et diplom som viser at innehaveren har bestått en utdanning ut over videregående opplæring av minst fire års varighet, eller av tilsvarende varighet på deltid. Utdanningen må ha foregått ved et universitet, en institusjon for høyere utdanning eller en annen institusjon på tilsvarende utdanningsnivå. Søkeren må, hvor det er aktuelt ha bestått den yrkesrettede utdanningen som kreves i tillegg til utdanning ut over videregående opplæring.

Alle kvalifikasjonsbevis eller sett av kvalifikasjonsbevis utstedt av kompetent myndighet i en EØS-stat, som bevitner bestått utdanning innenfor EØS og som er godkjent av vedkommende stat som å være på et tilsvarende nivå og som gir innehaveren de samme rettigheter med hensyn til adgang til eller utøvelse av et yrke eller forbereder kandidaten for utøvelse av vedkommende yrke, skal behandles som et kvalifikasjonsbevis av den type som omfattes av første ledd, inkludert det aktuelle nivået.

Alle yrkeskvalifikasjoner, selv om de ikke oppfyller kravene i gjeldende lov- eller forskriftsbestemmelser for adgang til eller utøvelse av et yrke i den staten yrkeskvalifikasjonen er ervervet, som gir innehaveren rettigheter etter forskriften, skal behandles som kvalifikasjonsbevis under de samme vilkår som i første ledd. Dette gjelder særlig dersom hjemstaten hever nivået for den utdanning som kreves for adgang til et yrke og for utøvelse av dette yrket, og dersom en enkeltperson som har gjennomgått den tidligere utdanningen, som nå ikke oppfyller kravene i den nye kvalifikasjonen, drar fordel av ervervede rettigheter i henhold til nasjonale lov- eller forskriftsbestemmelser; i slike tilfeller blir den tidligere utdanningen å anse som å tilsvare nivået for den nye utdanningen.

Vedlegg II. Studieprogram og kvalifikasjonsbevis for veterinærer 

1. Studieprogram for veterinærer

Det studieprogrammet som skal føre frem til et kvalifikasjonsbevis for veterinærer, skal minst omfatte følgende fag. Undervisningen i ett eller flere av disse fagene kan skje innenfor eller i tilknytning til de øvrige fagene. 

A. Grunnleggende fag

Fysikk

Kjemi

Zoologi

Plantebiologi

Biomatematikk

B. Spesialfag

a. Grunnleggende vitenskaper

Anatomi (herunder histologi og embryologi)

Fysiologi

Biokjemi

Genetikk

Farmakologi

Farmasi

Toksikologi

Mikrobiologi

Immunologi

Epidemiologi

Deontologi (yrkesetikk)

b. Kliniske vitenskaper

Obstetrikk

Patologi (herunder patologisk anatomi)

Parasittologi

Klinisk medisin og kirurgi (herunder anestesiologi)

Kliniske undervisning om ulike husdyr, fjørfe og andre dyrearter

Forebyggende medisin

Radiologi

Forplantning og forplantningslidelser

Offentlig veterinærmedisin og offentlig helse

Lovgivning og rettsmedisin for veterinærer

Terapi

Propedeutikk

c. Animalsk produksjon

Animalsk produksjon

Animalsk ernæring

Agronomi

Landbruksøkonomi

Dyrehold

Veterinærhygiene

Dyreetologi og dyrevern

d. Næringsmiddelhygiene

Inspeksjon og kontroll av dyrefôr eller næringsmidler av animalsk opprinnelse

Næringsmiddelhygiene og -teknologi

Praktisk arbeid (herunder praktisk arbeid på steder der det skjer slakting og behandling av næringsmidler).

Praktisk utdanning kan skje i form av en opplæringsperiode, forutsatt at slik opplæring skjer på heltid og under direkte kontroll av vedkommende myndighet, og ikke overstiger seks måneder innenfor den samlede utdanningsperioden på fem år studier.

Fordelingen av teoretisk og praktisk utdanning i de ulike gruppene av emner skal være balansert og samordnet slik at kunnskap og erfaring kan tilegnes på en måte som vil sette veterinæren i stand til å utføre alle sine plikter. 

2. Kvalifikasjonsbevis

StatKvalifikasjons-
bevis
Organ som
tildeler kvalifikasjons-
bevis
Attest som
ledsager kvalifikasjons-
bevis
Referansedato
België/
Belgique/
Belgien
(Belgia)
Diploma van dierenarts/Diplôme de docteur en médecine vétérinaire- De universiteiten/Les universités
- De bevoegde Examen-commissie van de Vlaamse Gemeenschap/Le Jury compétent d'enseignement de la Communauté française
-21. desember 1980
България
(Bulgaria)
Диплoма за виcшe oбра- зoваниe на oбра- зoватeлнo-квалификац-
иoнна
cтeпeн магиcтър пo cпeц-
иалнocт Beтeринарна
мeдицина c прoфec-
иoнална квалификация
Beтeринарeн лeкар
- Лecoтexничecки yнивeрcитeт -
Факyлтeт пo вeтeринарна мeдицина
- Tракииcки yнивeрc-итeт -
Факyлтeт пo вeтeринарна мeдицина
1. januar 2007
Česká republika (Tsjekkia)- Diplom o ukončení studia ve studijním programu veterinární lékařství (doktor veterinární medicíny, MVDr.)
- Diplom o ukončení studia ve studijním programu veterinární hygiena a ekologie (doktor veterinární medicíny, MVDr.)
Veterinární fakulta univerzity v České republice1. mai 2004
DanmarkBevis for bestået kandidateksamen i veterinærvidenskabKongelige Veterinær- og Landbohøjskole21. desember 1980
Deutschland (Tyskland)Zeugnis über das Ergebnis des Dritten Abscnitts der Tierärztlichen Prüfung und das Gesamtergebnis der Tierärztlichen PrüfungDer Vorsitzende des Prüfungsausschusses für die Tierärztliche Prüfung einer Universität oder Hochschule21. desember 1980
Eesti (Estland)Diplom: täitnud veterinaarmeditsiini õppekavaEesti Põllumajandusülikool1. mai 2004
Eλλάς
(Hellas)
Πτυχίo KτηvιατρικήςΠανεπιστήμιo Θεσσαλoνίκης και Θεσσαλίας1. januar 1981
España
(Spania)
Título de Licenciado en Veterinaria- Ministerio de Educación y Cultura
- El rector de una universidad
-1. januar 1986
France (Frankrike)Diplôme d'Etat de docteur vétérinaire21. desember 1980
Ireland
(Irland)
- Diploma of Bachelor in/of Veterinary Medicine (MVB)
- Diploma of Membership of the Royal College of Veterinary Surgeons (MRCVS)
--21. desember 1980
ItaliaDiploma di laurea in medicina veterinariaUniversitàDiploma di abilitazione all'esercizio della medicina veterinaria1. januar 1985
Hrvatska
(Kroatia)
Diploma «doktor veterinarske medicine/doktorica veterinarske medicine»Veterinarski fakultet Sveučilišta u Zagrebu1. juli 2013
Kύπρoς
(Kypros)
Πιστoπoιητικó Eγγραφής KτηνιάτρoυKτηνιατρικó Συμβoύλιo1. mai 2004
Latvija
(Latvia)
Veterinārārsta diplomsLatvijas Lauksaimniecības Universitāte1. mai 2004
Lietuva
(Litauen)
Aukštojo mokslo diplomas (veterinarijos gydytojo (DVM))Lietuvos Veterinarijos Akademija1. mai 2004
LuxembourgDiplôme d'Etat de docteur en médecine vétérinaireJury d'examen d'Etat21. desember 1980
Magyarország
(Ungarn)
Állatorvos doktor oklevél - dr. med. vet.Szent István Egyetem Állatorvos-tudományi Kar1. mai 2004
MaltaLiċenzja ta' Kirurgu VeterinarjuKunsill tal-Kirurġi Veterinarji1. mai 2004
NederlandGetuigschrift van met goed gevolg afgelegd diergeneeskundig/veeartse-nijkundig examen21. desember 1980
Österreich
(Østerrike)
- Diplom-Tierarzt
- Magister medicinae veterinariae
Universität- Doktor der Veterinärmedizin
- Doctor medicinae veterinariae - Fachtierarzt
1. januar 1994
Polska
(Polen)
Dyplom lekarza weterynarii1. Szkoła Główna Gospodarstwa Wiejskiego w Warszawie
2. Akademia Rolnicza we Wrocławiu
3. Akademia Rolnicza w Lublinie
4. Uniwersytet Warmińsko-Mazurski w Olsztynie
1. mai 2004
PortugalCarta de curso de licenciatura em medicina veterináriaUniversidade1. januar 1986
RomâniaDiplomă de licență de doctor medic veterinarUniversități1. januar 2007
Slovenija
(Slovenia)
Diploma, s katero se podeljuje strokovni naslov «doktor veterinarske medicine/doktorica veterinarske medicine»UniverzaSpričevalo o opravljenem državnem izpitu s področja veterinarstva1. mai 2004
Slovensko
(Slovakia)
Vysokoškolský diplom o udelení akademického titulu «doktor veterinárskej medicíny» («MVDr.»)Univerzita veterinárskeho lekárstva1. mai 2004
Suomi/FinlandEläinlääketieteen lisensiaatin tutkinto/Veterinärmedicine licentiatexamenHelsingin yliopisto/Helsingfors universitet1. januar 1994
SverigeVeterinärexamenSveriges Lantbruksuniversitet1. januar 1994
United Kingdom
(Storbritannia)
1. Bachelor of Veterinary Science (BVSc)1. University of Bristol21. desember 1980
2. Bachelor of Veterinary Science (BVSc)2. University of Liverpool
3. Bachelor of Veterinary Medicine (BvetMB)3. University of Cambridge
4. Bachelor of Veterinary Medicine and Surgery (BVM&S)4. University of Edinburgh
5. Bachelor of Veterinary Medicine and Surgery (BVM&S)5. University of Glasgow
6. Bachelor of Veterinary Medicine (BvetMed)6. University of London
 
0Endret ved forskrift 8 des 2014 nr. 1548.

Vedlegg III. Vilkår for autorisering av søkere med utdanning som veterinær fra det tidligere Øst-Tyskland, det tidligere Tsjekkoslovakia, det tidligere Sovjetunionen og det tidligere Jugoslavia 

Kvalifikasjonsbevis som nevnt i nr. 1-4 er likestilt med bevis som nevnt i forskriften § 2-1 og gir rett til autorisasjon dersom

a)søkeren legger frem en attest utstedt av kompetent myndighet som dokumenterer at søkeren faktisk og rettmessig har utøvd veterinæryrket på det aktuelle EØS-landets territorium i minst tre sammenhengende år i løpet av de fem siste årene før attesten ble utstedt, og
b)kompetent myndighet i de aktuelle landene dokumenterer at slike kvalifikasjonsbevis har samme rettslige gyldighet innenfor deres territorium som de kvalifikasjonsbevisene de selv utsteder når det gjelder adgang til yrkesvirksomhet som veterinær. 

1. Kvalifikasjonsbevis som gir adgang til yrkesaktivitet som veterinær, som innehas av EØS-statsborgere og som er ervervet på territoriet til det tidligere Øst-Tyskland, men som ikke oppfyller de krav til minsteutdanning som er fastsatt i direktiv 2005/36/EF artikkel 38, dersom slike bevis dokumenterer bestått fullføring av opplæring som var påbegynt før 3. oktober 1990. 

2. Kvalifikasjonsbevis som gir adgang til yrkesaktivitet som veterinær, som innehas av EØS-statsborgere, og som er utstedt i det tidligere Tsjekkoslovakia, eller i Tsjekkia eller Slovakia hvis utdanningen var påbegynt før 1. januar 1993. 

3. Bevis for yrkeskvalifikasjoner som gir adgang til yrkesaktivitet som veterinær, som innehas av EØS-statsborgere og er utstedt i det tidligere Sovjetunionen, eller hvis utdanningen var påbegynt

a)i Estland før 20. august 1991
b)i Latvia før 21. august 1991
c)i Litauen før 11. mars 1990. 

4. Kvalifikasjonsbevis som gir adgang til yrkesaktivitet som veterinær, som innehas av EØS-statsborgere og er utstedt i det tidligere Jugoslavia, eller hvis utdanningen var påbegynt i Slovenia før 25. juni 1991.