Forskrift om fredning av veganlegg i Statens vegvesens eie

DatoFOR-2009-04-16-443
DepartementKlima- og miljødepartementet
PublisertI 2009 hefte 4
Ikrafttredelse16.04.2009
Sist endret
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1978-06-09-50-§15, LOV-1978-06-09-50-§22a, FOR-1979-02-09-8785-§12
Kunngjort24.04.2009   kl. 14.30
KorttittelForskrift om fredning av veganlegg

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Riksantikvaren 16. april 2009 med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 22a, jf. § 15 og forskrift 9. februar 1979 nr. 8785 om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven § 12 nr. 1.

I. Omfang

Følgende veganlegg omfattes av fredningen:

KommuneNr.NavnKoordinater EUref 89 sone 33Koordinater EUref 89 sone 33KategoriÅrVerneverdierOmfang av vernet
Region nord
Alta og Kautokeino1Bæskades7743082
7766956
830956
826208
Varderekke1800Del av vegmiljø med tidsdybde, sjelden. Miljøet viser endringer innen vegbygging i et værhardt områdeEksisterende strukturer
Alta og Kautokeino2Bæskades7743082
7766956
830956
826208
Kjøreveg1932Del av vegmiljø med tidsdybde. Vegbyggings-teknikkhistorie, 1. veg bygd m/maskinell drift. Miljøet viser endringer innen vegbygging og kommunikasjon i et værhardt områdeEksisterende strukturer for veg, grustak og rester av telefonstolper
Lebesby og Porsanger3Børselvfjellet7841371
7838496
912207
916487
Kjøreveg1940Del av vegmiljø med ulik vegbyggings-teknikk - maskindrift, symbolverdi - Norge bundet sammen med fullføring av siste parsell av riksvei 50Linjeføring og bredde
Gamvik99Finnkongkeila7921741
7921313
988318
988333
Kjøreveg1922Tidstypisk og autentisk veg i Finnmark i mellomkrigs-periodenEksisterende strukturer forvaltes uten aktivt vedlikehold
Saltdal117Junkerdalsura518039
519233
519233
522286
7411823
7411249
7411249
7410801
Mellomriksveg1878Vegteknikk og linjeføring i vanskelig terrengEksisterende strukturer fra Storjord til Trakta. Fra Trakta til Solvågli forvaltes vegen uten aktivt vedlikehold med unntak av mindre oppryddingstiltak mht. ras og vegetasjon
Rana og Saltdal121Saltfjellet511744
515854
7376025
7386904
Høgfjellsveg1937Samfunnshistorie - vinterdrift/ 2. verdenskrig, vegteknikkLinjeføring og bredde
Region vest
Gulen156Trondhjemske Postvei6802371
6810293
-29455
-28217
Kjøre-/rideveg, bruer1806Samfunnshistorie - postens betydning, tidstypisk, autentisitetEksisterende strukturer
Suldal179Bratlandsdalen6641368
6641917
38175
37927
Kjøreveg, tunnel1892Arkitektonisk verdi, symbolverdi - turisthistorie, tidsdybdeEksisterende strukturer
Lund og Flekkefjord185Vestlandske hovedveg6508427
6506927
11053
11949
Kjøreveg1844Vegbyggings-teknikk, autentisitet, samfunnshistorie - viktig hovedvegEksisterende strukturer
Region sør
Flekkefjord og Kvinesdal187Sørlandske hovedveg6488620
6488563
19556
18935
Chaussé1925Vegens utvikling/endring, tidsdybdeEksisterende strukturer
Lier73Paradis-bakkene6637956
6639544
233870
234320
Kjøreveg1665Del av vegmiljø med tidsdybde, samfunnshistorie - forlengelse av Norges første offentlige kjørevegLinjeføring og bredde

Nr. i listen viser til objektnummer i Statens vegvesens landsverneplan - publisert som: Statens vegvesen (2002). «Vegvalg» - Nasjonal verneplan; Veger - Bruer - Vegrelaterte kulturminner. Oslo: Statens vegvesen Vegdirektoratet (ISBN 82-91130-20-5), der vegene er nærmere omtalt og identifisert med fotografi og kart. I tillegg ligger alle relevante opplysninger, fotografier og kartkoordinater i register ved Norsk vegmuseum. Landsverneplanen er også tilgjengelig på internett med webadresse

http://www.vegvesen.no Hovedside > Aktuelt > Nasjonal verneplan.

Fredningen omfatter 11 veganlegg som eies av staten v/Statens vegvesen.

Forskrift om fredning skal oppbevares hos Riksantikvaren, fylkeskommunene, kommunene og Statens vegvesen.

II. Formålet med fredningen

Fredningen har som formål å sikre og bevare et utvalg veger og anlegg som er representative for den historiske utviklingen av vegnettet i Norge fra omkring 1537 og fram til i dag, knyttet til et bredt spekter av Statens vegvesens virksomhet over hele landet.

Formålet med å frede vegens eksisterende struktur er å bevare hele veglegemet med overbygning og underbygning. I overbygning inngår murer, sideterreng, rekkverk og annet vegutstyr. I underbygning inngår grøfter, sideterreng, stikkrenner og murer.

Formålet med å frede vegens linjeføring og bredde er å bevare vegens beliggenhet og forløp i terrenget samt bredden på veglegemet.

Formålet med fredningen av det enkelte objekt, er nærmere omtalt i verneplanen.

III. Fredningsbestemmelser

Bestemmelsene gjelder i tillegg til kulturminnelovens generelle bestemmelser om vedtaksfredete anlegg fra nyere tid.

1.Det er ikke tillatt å fjerne veganleggene eller deler av dem.
2.Ombygging er ikke tillatt. Unntak fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 5, eller som angitt i godkjent forvaltningsplan.
3.Utskifting av elementer som inngår i fredningen eller annet arbeid utover vanlig vedlikehold, er ikke tillatt. Unntak fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 5, eller som angitt i godkjent forvaltningsplan.
4.Vedlikehold og istandsetting skal skje med materialer og metoder tilpasset vegenes egenart og på en måte som ikke reduserer verneverdiene. Enkelte objekter (se fredningsliste) skal forvaltes uten aktivt vedlikehold.
5.Tilbakeføringer kan gjennomføres dersom de kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter godkjennelse fra forvaltningsmyndigheten.

IV. Dispensasjon

Forvaltningsmyndigheten, jf. punkt VI, kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet, jf. kulturminneloven § 15a første ledd.

V. Forvaltningsplan

Statens vegvesen skal utarbeide en forvaltningsplan som beskriver hvordan fredningen skal følges opp i praksis. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt.

VI. Myndighet

Forvaltningen av fredningsforskriften er lagt til Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt.

VII. Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft straks.

VIII. Brudd på bestemmelsene

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne forskrift, eller medvirker til dette, straffes med bøter eller fengsel, jf. kulturminneloven § 27.