Forskrift om luftromsorganisering

DatoFOR-2009-05-15-523
DepartementSamferdselsdepartementet
PublisertI 2009 hefte 5
Ikrafttredelse01.06.2009
Sist endretFOR-2014-12-22-1903 fra 01.01.2015
EndrerFOR-2007-05-16-522
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1993-06-11-101-§7-2, LOV-1993-06-11-101-§7-4, LOV-1993-06-11-101-§9-1, LOV-1993-06-11-101-§15-4, LOV-1993-06-11-101-§16-1, FOR-2007-01-26-99-§3, FOR-1999-12-10-1273
Kunngjort19.05.2009   kl. 14.40
KorttittelForskrift om luftromsorganisering

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 15. mai 2009 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 7-2, § 7-4 andre, tredje og fjerde ledd, § 9-1, § 15-4 og § 16-1 første ledd, jf. forskrift 26. januar 2007 nr. 99 om etablering av et felles europeisk luftrom § 3.

Tiføyd hjemmel: Delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr. 1273.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII kap. VI nr. 66wa (forordning (EF) nr. 730/2006 endret ved forordning (EU) nr. 923/2012).
Endringer: Endret ved forskrifter 20 des 2011 nr. 1435, 15 juli 2014 nr. 981, 23 sep 2014 nr. 1242, 22 des 2014 nr. 1903.

§ 1.Formål

Forskriften skal legge grunnlag for organisering av luftrommet i form av flygeinformasjonsregioner, IFR ruteføringer, luftromsområder, luftromsklassifisering, forbudte områder, restriksjons- og fareområder med det primære mål å oppnå en sikker og effektiv trafikkavvikling hensyn tatt til alle brukere.

§ 2.Virkeområde

Forskriften gjelder innenfor norsk område, samt områder hvor Norge i henhold til internasjonale konvensjoner og avtaler er forpliktet til å yte lufttrafikktjeneste. § 5 som gjennomfører forordning (EF) nr. 730/2006, gjelder ikke for Svalbard.

§ 3.Fastsettelse av gjeldende luftromsorganisering

Gjeldende luftromsorganisering er slik den er publisert i AIP Norge, AIP SUP og AIC.

§ 4.Definisjoner og forkortelser
(1) I denne forskrift forstås med:
a)ADS-område: Et luftrom av bestemte dimensjoner som er etablert for å omslutte helikopterruter over kontinentalsokkelen hvor trafikkhyppigheten tilsier dette.
b)Ansvarsområde (AoR) (Area of Responsibility): Et luftrom av bestemte dimensjoner hvor en angitt lufttrafikktjenesteenhet er ansvarlig for utøvelse av lufttrafikktjeneste.
c)APV-prosedyre: En prosedyre for instrumentinnflyging, der innflygingen utføres med støtte av en virtuell glidebane som er beregnet av luftfartøyets RNAV-system.
d)ATS-rute (ATS-route): En nærmere angitt rute etablert med sikte på å kanalisere lufttrafikken i den utstrekning det er påkrevd for utøvelse av lufttrafikktjeneste.
e)Automatisk posisjonsovervåking (ADS) (Automatic Dependant Surveillance): En overvåkingsteknikk hvor det fra luftfartøyet automatisk, via data link, formidles opplysninger fremskaffet fra fartøyets systemer for navigasjon og posisjonsbestemmelse, herunder om luftfartøyets identifikasjon, dets firedimensjonale posisjon og andre relevante data.
f)Baro-VNAV: En funksjon i luftfartøyets navigasjonssystem som benytter data fra luftfartøyets trykkhøydemåler for å muliggjøre vertikal navigering.
g)Beskyttelsessone for helikopter (HPZ) (Helicopter Protected Zone): Et ikke-kontrollert luftrom av bestemte dimensjoner som vertikalt strekker seg fra havets overflate til en angitt høyde over havflaten. HPZ etableres rundt grupper av to eller flere innretninger på kontinentalsokkelen, og hvor det ytes flygeinformasjons- og alarmtjeneste av en HFIS-enhet når en slik er etablert. Flygeinformasjons- og alarmtjeneste kan også utføres av en kontrollsentral.
h)Fareområde (danger area): Et luftrom av bestemte dimensjoner, der det i angitte tidsrom kan forekomme virksomhet som er farlig for luftfartøy under flyging.
i)Flygenivå (flight level): En flate med konstant atmosfærisk trykk som forholder seg til den spesifikke trykkverdien 1013,2 hektopascal (hPa), og er atskilt fra andre slike flater med bestemte trykkintervaller.
j)Flygeinformasjonsområde (FIR): Et luftrom med fastsatte grenser, der det ytes flygeinformasjonstjenester og varslingstjenester.
k)Flyplassens referansepunkt (aerodrome reference point): Flyplassens fastsatte geografiske posisjon.
l)Forbudt område (prohibited area): Et luftrom av bestemte dimensjoner over en stats landområde eller territorialfarvann, der flyging med luftfartøy er forbudt.
m)GNSS (Global Navigation Satellite System): Et globalt navigasjonssystem med signaler som sendes ut fra satellitter og som omfatter f.eks. GPS, GLONASS og andre kommende satellittbaserte navigasjonssystem.
n)Innretning: Installasjon, anlegg og annet utstyr for petroleumsvirksomhet, likevel ikke forsynings- og hjelpefartøy eller skip som transporterer petroleum i bulk. Innretning omfatter også rørledning og kabel når ikke annet er bestemt.
o)Kontinentalsokkelen: Havbunnen og undergrunnen i de undersjøiske områder som strekker seg utover norsk sjøterritorium gjennom hele den naturlige forlengelse av landterritoriet til ytterkanten av kontinentalmarginen, men ikke kortere enn 200 nautiske mil fra grunnlinjene som sjøterritoriets bredde er målt fra, likevel ikke utover midtlinjen i forhold til annen stat.
p)Kontrollområde (control area): Et kontrollert luftrom som strekker seg vertikalt oppover fra en nærmere angitt høyde over jordoverflaten.
q)Luftfartøy (aircraft): Ethvert apparat som kan holdes oppe i atmosfæren ved reaksjoner fra luften, dog ikke ved reaksjoner av luft mot jordoverflaten.
r)Luftromsorganisering: Organisering av luftrommet i form av flygeinformasjonsregioner, IFR ruteføringer, luftromsområder, luftromsklassifisering, forbudte områder, restriksjons- og fareområder med det primære mål å oppnå en sikker og effektiv trafikkavvikling hensyn tatt til alle brukere.
s)Luftsportsområde: Et luftrom av bestemte dimensjoner over en stats landområde eller territorialfarvann, der det kan forekomme regelmessig luftsportsaktivitet (flyging uten godtgjørelse med motorfly, mikrofly, seilfly, hangglider, paraglider, gyroplan, varmluftballong, fallskjermhopping og lignende).
t)Lufttrafikktjeneste (ATS) (Air Traffic Services): De forskjellige flygeinformasjonstjenester, varslingstjenester, rådgivningstjenester for lufttrafikk samt flygekontrolltjenester (områdekontrolltjenester, innflygingskontrolltjenester og tårnkontrolltjenester).
u)Lufttrafikktjenesteluftrom (ATS-luftrom) (Air Traffic Services airspaces): Luftrom av bestemte dimensjoner, med bokstavbetegnelser, der IFR-flyging og/eller VFR-flyging kan gjennomføres i henhold til fastsatte regler, og der det er spesifisert hvilke former for lufttrafikktjeneste som ytes.
v)NOTAM (Notice to Airmen): En melding som distribueres ved telekommunikasjon og som inneholder opplysninger om opprettelse, tilstand eller endring av navigasjonshjelpemiddel, tjeneste, prosedyre eller fareforhold som det er viktig i tide å få kjennskap til for personell som har med planlegging og gjennomføring av flyginger å gjøre.
w)Vektoreringsområde: Område av bestemte dimensjoner hvor det gis navigasjonsveiledning til luftfartøyer ved å angi kurser, basert på bruk av overvåkningsutstyr.
x)Restriksjonsområde (restricted area): Et luftrom av bestemte dimensjoner over en stats landområde eller territorialfarvann, der flyging med luftfartøy bare skal utføres i samsvar med særskilt fastsatte vilkår.
y)Trafikkinformasjonsområde (TIA) (Traffic Information Area): Et ikke-kontrollert luftrom av bestemte dimensjoner som strekker seg oppover fra en angitt høyde over havflaten til et angitt flygenivå eller en angitt høyde over havflaten og hvor det ytes flygeinformasjons- og alarmtjeneste av en ATS-enhet.
z)Trafikkinformasjonssone (TIZ) (Traffic Information Zone): Et ikke-kontrollert luftrom av bestemte dimensjoner som vertikalt strekker seg fra jordoverflaten til en angitt høyde over havflaten og hvor det ytes flygeinformasjons- og alarmtjeneste av en ATS-enhet.
æ)Trafikksone for helikopter (HTZ) (Helicopter Traffic Zone): Et ikke-kontrollert luftrom av bestemte dimensjoner som vertikalt strekker seg fra havets overflate til en angitt høyde over havflaten. HTZ etableres rundt en innretning med landingsplattform på kontinentalsokkelen.
(2) I denne forskrift forstås følgende forkortelser med:
a)ADS (Automatic Dependant Surveillance): Automatisk posisjonsovervåking
b)AFIS (Aerodrome Flight Information Service): Lokal flygeinformasjonstjeneste
c)AIC (Aeronautical Information Circular): Informasjonssirkulære for luftfart
d)AIS (Aeronautical Information Service): Luftfartsinformasjonstjeneste
e)AIP (Aeronautical Information Publication): Publikasjon for luftfartsinformasjon
f)AIRAC (Aeronautical Information Regulation and Control): System for kunngjøring av luftfartsrelatert informasjon
g)AMSL (Above Mean Sea Level): Over middelvannstand
h)ARP (Aerodrome Reference Point): Flyplassens referansepunkt
i)ATC (Air Traffic Control): Flygekontrolltjeneste
j)ATS (Air Traffic Services): Lufttrafikktjeneste
k)BSL: Bestemmelser for Sivil Luftfart
l)CTA (Control Area): Kontrollområde
m)CTR (Control zone): Kontrollsone
n)D (Danger area (followed by identification)): Fareområde (etterfulgt av identifikasjon)
o)FIR (Flight Information Region): Flygeinformasjonsregion
p)FL (Flight Level): Flygenivå
q)FT (Feet): Fot
r)FUA (Flexible Use of Airspace): Fleksibel bruk av luftrom
s)HFIS (Helicopter Flight Information Service): Helikopter flygeinformasjonstjeneste
t)HPZ (Helicopter Protected Zone): Beskyttelsessone for helikopter
u)HTZ (Helicopter Traffic Zone): Trafikksone for helikopter
v)IFR (Instrument Flight Rules): Instrumentflygeregler
w)IPPC (Internet Pilot Planning Centre): Internett planleggingsportal for flygere
x)M-ADS (Modified Automatic Dependant Surveillance): Modifisert automatisk posisjonsovervåking
y)MSL (Mean Sea Level): Middelvannstand
z)NM (Nautical Miles): Nautiske mil
æ)OCA (Oceanic Control Area): Oseanisk kontrollområde
ø)R (Restricted area (followed by identification)): Restriksjonsområde (etterfulgt av identifikasjon)
å)RFL: Regelverk for lufttrafikktjenesten
aa)SBAS: ICAO-betegnelse for støttesystem for satellittbasert flynavigasjon.
ab)SID (Standard Instrument Departure): Standard Instrumentutflyging
ac)STAR (Standard instrument Arrival): Standard instrumentinnflyging
ad)SUP (Tillegg til AIP) (AIP Supplement): Supplement (AIP Supplement)
ae)TIA (Traffic Information Area): Trafikkinformasjonsområde
af)TIZ (Traffic Information Zone): Trafikkinformasjonssone
ag)TMA (Terminal Control Area): Terminalområde
ah)UIR (Upper flight Information Region): Øvre flygeinformasjonsregion
ai)UTC (Coordinated Universal Time): Koordinert universaltid
aj)VFR (Visual Flight Rules): Visuellflygeregler
ak)WGS-84 (World Geodetic System - 1984): Et verdensomspennende geodetisk datum.
0Endret ved forskrifter 20 des 2011 nr. 1435 (i kraft 1 jan 2012), 15 juli 2014 nr. 981.
§ 5.Gjennomføring av Kommisjonsforordning (EF) nr. 730/2006

EØS-avtalen vedlegg XIII kap. VI nr. 66wa (forordning (EF) nr. 730/2006 som endret ved forordning (EU) nr. 923/2012) om luftromsklassifisering og adgang for flyginger utført i samsvar med visuellflygereglene over flygenivå 195 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

0Endret ved forskrift 22 des 2014 nr. 1903 (i kraft 1 jan 2015).
§ 6.Flygeinformasjonsregioner
(1) Luftfartstilsynet skal sørge for at det er etablert en eller flere flygeinformasjonsregioner (FIR) som dekker det område hvor Norge er ansvarlig for å yte lufttrafikktjeneste.
(2) En FIR skal inkludere alt luftrom innenfor dets horisontale grenser, begrenset oppad til et flygenivå som ivaretar forventet trafikk.
(3) Det kan opprettes en egen øvre flygeinformasjonsregion (UIR). Grensen mellom en øvre og en nedre flygeinformasjonsregion skal defineres som et flygenivå, slik at nedre grense for UIR er sammenfallende med øvre grense for FIR, jf. forskrift 26. januar 2007 nr. 99 om etablering av et felles europeisk luftrom.
0Endret ved forskrift 23 sep 2014 nr. 1242 (i kraft 13 nov 2014).
§ 7.Etablering av ATS-ruter
(1) Yter av lufttrafikktjeneste skal utrede og foreslå etablering eller endring av ATS-ruter.
(2) Ved flyplass hvor det ytes flygekontrolltjeneste (ATC) eller lokal flygeinformasjonstjeneste (AFIS) og som er godkjent for instrumentinnflyginger, skal yter av lufttrafikktjeneste utrede og foreslå etablering eller endring av standard instrumentutflyging (SID) og standard instrumentinnflyging (STAR).
(3) Endringer i ATS-rutestrukturen skal godkjennes av Luftfartstilsynet, jf. luftfartsloven § 9-2.
§ 7a.Inn- og utflygingsprosedyrer
(1) Inn- og utflygningsprosedyrer skal tilfredsstille kravene fastsatt i gjeldende nasjonale forskrifter og ICAO Doc. 8168, Volume II, 5th edition, 2006, endring nr. 3. Inn- og utflygningsprosedyrer skal godkjennes av Luftfartstilsynet. Luftfartstilsynet kan godkjenne prosedyrer som avviker fra 1. punktum, såfremt et tilfredsstillende sikkerhetsnivå er dokumentert.
(2) Flyplasser skal, innen 31. desember 2016, ha en APV-prosedyre til hver rullebane som har en instrumentinnflygingsprosedyre. APV-prosedyren skal være basert på Baro-VNAV eller GNSS med støttefunksjon SBAS. Dersom det grunnet terrengmessige forhold ikke er mulig å etablere en APV-prosedyre skal det etableres en LNAV-prosedyre.
0Tilføyd ved forskrift 20 des 2011 nr. 1435 (i kraft 1 jan 2012).
§ 8.Kontrollområder
(1) Yter av flygekontrolltjenester skal utrede og foreslå etablering eller endring av kontrollområder.
(2) Kontrollområder som inkluderer ATS-ruter og terminalområder (TMA) skal utformes slik at de omfatter luftrom som er nødvendig for å ivareta traseer eller deler av traseer for IFR-flyginger. Det skal ved utformingen tas hensyn til kommunikasjons-, navigasjons- og overvåkingsdekning i området.
(3) Ved flyplass hvor det er etablert AFIS, og som er godkjent for instrumentflyging, skal det være opprettet et tilstøtende overliggende kontrollert luftrom (CTA eller TMA).
(4) Ved etablering av innflygingskontrolltjeneste skal det være opprettet et kontrollområde i form av et terminalområde (TMA) som dekker IFR ruteføringene, ventemønstrene og eventuelle radarledingsområder, samt en tilstrekkelig vertikal og horisontal sikkerhetsavstand.
(5) Ved etablering av områdekontrolltjeneste skal det være opprettet et kontrollområde (CTA) som sikrer at IFR-trafikk kan gjennomføre hele flygingen i underveisfasen i kontrollert luftrom med en tilstrekkelig vertikal og horisontal avstand til grensen av kontrollert luftrom.
(6) Nedre grense for TMA skal etableres i en høyde av minst 200 meter ( 700 fot) over bakken eller vannet. Nedre grense kan settes lavere dersom dette anses nødvendig av hensyn til flygeprofiler og topografiske forhold.
(7) Nedre grense av kontrollområder, med unntak av TMA, skal fastsettes til en høyde over terrenget eller flygenivå som sikrer atskillelse fra terreng (1000/2000 fot), jf. forskrift 23. september 2014 nr. 1242 om lufttrafikkregler og operative prosedyrer og forordning (EU) nr. 923/2012 SERA.5015(b). Dersom flygenivå fastsettes som nedre grense skal atskillelsen til terrenget være sikret uavhengig av trykk og temperatur.
(8) For å sikre tilgjengelighet for VFR-flyginger i ikke-kontrollert luftrom, skal nedre grense for et kontrollområde ikke settes lavere enn det som er nødvendig for å omfatte traseene for IFR-flyginger.
(9) Når nedre grense for et kontrollområde er høyere enn 3000 FT AMSL, skal denne være sammenfallende med et VFR flygenivå/høyde.
(10) Øvre grense for et kontrollområde skal fastsettes dersom
a)flygekontrolltjeneste ikke vil ytes over en slik grense, eller
b)kontrollområdet ligger under et annet kontrollområde. Øvre grense for kontrollområdet skal i så fall, med unntak for kontrollområder tilknyttet helikopterflyging over kontinentalsokkelen, være sammenfallende med nedre grense for det overliggende kontrollområdet, og fastsatt som et VFR flygenivå/høyde.
0Endret ved forskrift 23 sep 2014 nr. 1242 (i kraft 13 nov 2014).
§ 9.Kontrollsoner
(1) Yter av tårnkontrolltjenester skal utrede og foreslå etablering eller endring av kontrollsoner i tilknytning til en flyplass.
(2) De horisontale grenser for en kontrollsone skal settes slik at kontrollsonen minst omfatter de deler av luftrommet som ikke er innenfor kontrollområder og omfatter IFR ruteføringer som går til eller fra flyplass som benyttes under instrumentforhold.
(3) Den horisontale grensen for en kontrollsone skal strekke seg minimum 5 NM fra flyplassens referansepunkt (ARP) i de retninger fra hvor innflyging kan foretas.
(4) Dersom en kontrollsone ligger under og innenfor de horisontale grensene for et kontrollområde, skal øvre grense for kontrollsonen være sammenfallende med nedre grense for kontrollområdet.
§ 10.Ikke-kontrollert luftrom med krav til toveis radiokommunikasjon
(1) Yter av flygeinformasjonstjenester skal utrede og foreslå etablering eller endring av trafikkinformasjonssoner (TIZ) i tilknytning til flyplassen.
(2) De horisontale grenser av en TIZ skal settes slik at TIZ minst omfatter de deler av luftrommet som ikke er innenfor kontrollområder, jf. § 8 tredje ledd, og omfatter IFR ruteføringer som går til eller fra en flyplass som benyttes under instrumentforhold.
(3) I en overgangsperiode, jf. § 19 første ledd, vil det være behov for opprettelse av trafikkinformasjonsområde (TIA). Opprettelse av TIA skal skje i henhold til fjerde til åttende ledd.
(4) Ved flyplass hvor det ytes flygeinformasjonstjenester og som er godkjent for instrumentflyging, skal yter av flygeinformasjonstjenester utrede og foreslå etablering eller endring av TIA. Dette gjelder ikke dersom angjeldende luftrom er kontrollert.
(5) TIA skal utformes slik at det omfatter luftrom som er nødvendig for å ivareta traseer eller deler av traseer for IFR-flyginger, inklusive ventemønstre, samt en tilstrekkelig vertikal og horisontal sikkerhetsavstand i luftrom hvor det anses nødvendig med flygeinformasjonstjeneste med krav til toveis radiokommunikasjon. Det skal ved utformingen tas hensyn til kommunikasjons- og navigasjonsdekningen i området.
(6) For å sikre tilgjengelighet for VFR-flyginger uten krav til toveis radiokommunikasjon i ikke-kontrollert luftrom, skal nedre grense for en TIA ikke settes lavere enn det som er nødvendig for å omfatte traseene for IFR-flyginger.
(7) Når nedre grense for en TIA er høyere enn 3000 FT AMSL, skal denne være sammenfallende med et VFR flygenivå/høyde.
(8) Øvre grense for en TIA skal fastsettes
a)dersom det ikke er krav til toveis radiokommunikasjon over en slik grense, eller
b)TIA ligger under et kontrollområde. Øvre grense for TIA skal i slike tilfelle være sammenfallende med nedre grense for det overliggende kontrollområde, og fastsatt som et VFR flygenivå/høyde.
(9) Luftfartstilsynet kan beslutte at TIZ eller TIA skal opprettes også over andre områder enn de nevnt i første og fjerde ledd.
0Endret ved forskrift 23 sep 2014 nr. 1242 (i kraft 13 nov 2014).
§ 11.Spesielle luftromsområder over kontinentalsokkelen
(1) Ved alle innretninger offshore, faste eller flyttbare, som er utstyrt med helikopterdekk, skal det anses å være opprettet en trafikksone (HTZ) for helikopter med radius 5 NM fra helikopterdekket og en vertikal utstrekning fra havflaten opp til og med 2000 FT AMSL, eller opp til nedre grense av et overliggende kontrollområde og/eller ADS område. Eier av innretningen skal sørge for at relevant informasjon meddeles yter av luftfartsinformasjonstjeneste (AIS).
(2) Rundt grupper av to eller flere faste innretninger utstyrt med helikopterdekk, skal yter av helikopterinformasjonstjenester (HFIS), eller annen yter av flygeinformasjonstjeneste utrede og foreslå etablering eller endring av en beskyttelsessone for helikopter (HPZ).
(3) Dersom det foregår trafikk mellom landbase og faste innretninger på kontinentalsokkelen skal yter av lufttrafikktjeneste sørge for at det er opprettet et ADS-område der det ytes ADS-tjeneste. ADS-området skal omslutte de aktuelle helikopterrutene med en buffer på minimum 5 NM, samt ha en vertikal utstrekning mellom 1500 FT AMSL og en nærmere angitt øvre grense.
(4) Dersom det foregår trafikk mellom landbase og flyttbare innretninger på kontinentalsokkelen skal yter av lufttrafikktjeneste, der dette anses nødvendig av sikkerhetsmessige hensyn, sørge for at det er opprettet et ADS-område der det ytes ADS-tjeneste.
§ 12.Forbudte områder, restriksjons- og fareområder
(1) Det skal opprettes forbudte områder når det er nødvendig å forby all flyging av hensyn til forhold eller aktiviteter på bakken eller i luften som kan medføre en sikkerhetsrisiko.
(2) Det skal opprettes restriksjonsområder når det er nødvendig å begrense aktiviteter i samsvar med særskilt fastsatte vilkår.
(3) Det skal opprettes fareområder når det i et luftrom kan forekomme aktiviteter som er farlig for luftfartøy under flyging.
(4) Den ansvarlige for forholdet eller aktiviteten skal søke Luftfartstilsynet om opprettelse av områder som nevnt i første til tredje ledd.
§ 13.Luftsportsområder

Der det foregår regelmessig luftsportsaktivitet som kan innvirke på annen lufttrafikk, kan den ansvarlige for aktiviteten søke om opprettelse av luftsportsområde. Avhengig av luftsportsaktivitetens omfang kan luftsportsområder også etableres som restriksjons- eller fareområder i samsvar med § 12 annet og tredje ledd.

§ 14.Klassifisering av luftrom
(1) Innen norske FIR/UIR er ATS-luftrom klasse A, C, D og G tilgjengelige, jf. forskrift 23. september 2014 nr. 1242 om lufttrafikkregler og operative prosedyrer og forordning (EU) nr. 923/2012 appendiks 4.
(2) ATS-luftrom skal være etablert i samsvar med den tjeneste som ytes. I tillegg gjelder følgende:
a)Kontrollområder over flygenivå 195 skal etableres som ATS-luftrom klasse C med unntak av Bodø OCA som etableres som ATS-luftrom klasse A.
b)Luftrom over flygenivå 660 skal være uklassifisert med unntak av Bodø OCA der det ikke er etablert noen øvre grense for klassifiseringen.
c)Kontrollområder under flygenivå 195 skal etableres som ATS-luftrom klasse C. For Bodø OFIR gjelder egne regler.
d)Kontrollsoner skal etableres som ATS-luftrom klasse C.
e)Trafikkinformasjonsområder (TIA) og trafikkinformasjonssoner (TIZ) skal etableres som ATS-luftrom klasse G, med krav til toveis radiokommunikasjon for alle flyginger i vedkommende lufttrafikktjenesteenhets åpningstid.
f)Beskyttelsesområder for helikopter (HPZ) der det ytes HFIS skal etableres som ATS-luftrom klasse G, med krav til toveis radiokommunikasjon for alle flyginger i vedkommende lufttrafikktjenesteenhets åpningstid.
g)Ikke-kontrollert luftrom utenom TIA, TIZ samt HPZ hvor det ytes HFIS, skal etableres som ATS-luftrom klasse G.
0Endret ved forskrift 23 sep 2014 nr. 1242 (i kraft 13 nov 2014).
§ 15.Endring av luftromsorganiseringen
(1) Søknad om endring i eksisterende luftromsorganisering behandles av Luftfartstilsynet. For endring av luftromsorganiseringen gjelder forvaltningsloven kapittel VII om forskrifter, med unntak av opprettelse av fareområder og luftsportsområder.
(2) Krav til søknadens innhold fremkommer i vedlegg 1-4. Vedleggene er del av denne forskrift.
(3) Mangler ved søknaden eller overskridelse av søknadsfristen, jf. § 16, vil kunne medføre at søknaden ikke behandles.
§ 16.Søknadsfrister
(1) Søknad om opprettelse av restriksjonsområde (R-område), vedlagt all nødvendig dokumentasjon, må være innkommet senest seks måneder før ønsket ikrafttredelse. For søknad om opprettelse av restriksjonsområde i tilknytning til store militærøvelser, må søknad med vedlegg være innkommet senest ni måneder før ønsket ikrafttredelse.
(2) Søknad om opprettelse av permanent fareområde (D-område), vedlagt all nødvendig dokumentasjon, må være innkommet senest seks måneder før ønsket ikrafttredelse. Søknad om opprettelse av midlertidig fareområde, vedlagt all nødvendig dokumentasjon, må være innkommet senest tre måneder før ønsket ikrafttredelse. For søknad om opprettelse av fareområde i tilknytning til store militærøvelser, må søknad med vedlegg være innkommet senest ni måneder før ønsket ikrafttredelse.
(3) Søknad om opprettelse av luftsportsområde, vedlagt all nødvendig dokumentasjon, må være innkommet senest tre måneder før ønsket ikrafttredelse.
§ 17.Dispensasjon

Luftfartstilsynet kan når sterke samfunnshensyn tilsier det, eller når det anses særlig samfunnsnyttig, dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift.

§ 18.Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 1. juni 2009. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 16. mai 2007 nr. 522 om luftromsklassifisering og adgang for flyginger utført i samsvar med visuellflygereglene over flygenivå 195.

§ 19.Overgangsbestemmelser
(1) Kontrollert luftrom over flyplasser hvor det er etablert AFIS og som er godkjent for instrumentinnflyging, jf. § 8 tredje ledd, skal være etablert innen 1. januar 2012.
(2) ATS-luftrom klasse E som er etablert på ikrafttredelsestidspunktet skal være omklassifisert innen 1. januar 2010, jf. § 14.
(3) SID og STAR, jf. § 7 annet ledd, skal være etablert innen 1. januar 2012.
(4) ATS-luftrom klasse C, jf. § 14 annet ledd bokstav c skal være etablert innen 1. januar 2011.
(5) ATS-luftrom klasse C, jf. § 14 annet ledd bokstav d skal være etablert innen 1. januar 2012.

Vedlegg 1. Krav til søknad om endring av luftromsorganisering 

Søknaden må minimum inneholde:

a)Begrunnelse for ønsket endring.
b)Beskrivelse av endringen.
c)Eventuelle horisontale begrensninger angitt som enten:
i.rette linjer begrenset av posisjoner oppgitt i grader, minutter og sekunder i WGS84, eller
ii.som en posisjon angitt i grader, minutter og sekunder i WGS84 og begrenset av en sirkel eller del av en sirkel med radius oppgitt i Nautiske Mil, eller
iii.som en henvisning til et publisert kjent område, eksempelvis et FUA (Flexible Use of Airspace)-område, eller
iv.som en kombinasjon av i til iii ovenfor.
d)Eventuelle vertikale begrensninger oppgitt i fot eller flygenivå.
e)Kart som viser horisontale og vertikale begrensninger.
f)Det skal oppgis en kontaktperson for innhenting av tilleggsopplysninger i forbindelse med søknaden. Opplysninger om fasttelefonnummer, mobiltelefonnummer og e-postadresse er ønskelig.
g)Koordinering med berørte leverandører av lufttrafikktjeneste i området skal være utført og dokumentasjon skal vedlegges. Det skal også opplyses om hvorvidt egne avtaler vil bli eller er utarbeidet.
h)Sikkerhetsvurdering, jf. BSL A 1-10.
i)All annen dokumentasjon som måtte ha betydning.

Vedlegg 2. Krav til søknad om restriksjonsområde (R-område) 

Søknaden må minimum inneholde:

a)Begrunnelse for ønske om å opprette R-området samt beskrivelse av bruken av det. Ved flere områder; beskrive sammenhengen mellom dem.
b)Beskrivelse av hvilke luftromsrestriksjoner som ønskes pålagt ikke-deltakende luftfartøyer samt framgangsmåte for å innvilge dispensasjoner.
c)Beskrivelse av aktiviteten som skal foregå innenfor området. Dersom ønsket er begrunnet i flyaktivitet inne i området, skal antall og type luftfartøy oppgis.
d)Horisontal begrensning av området angitt som enten:
i.rette linjer begrenset av posisjoner oppgitt i grader, minutter og sekunder i WGS84, eller
ii.som en posisjon angitt i grader, minutter og sekunder i WGS84 og begrenset av en sirkel eller del av en sirkel med radius oppgitt i Nautiske Mil, eller
iii.som en henvisning til et publisert kjent område, eksempelvis et FUA (Flexible Use of Airspace)-område, eller
iv.som en kombinasjon av i til iii ovenfor.
e)Vertikal begrensning av området oppgitt i fot.
f)Kart som viser horisontale og vertikale begrensninger av R-området.
g)Aktiviseringstider oppgitt med dag, måned og år samt klokkesett oppgitt i UTC. Etter at høringen er publisert vil det ikke være mulig å gjøre forandringer som utvider bruken av området, uten at en ny høring initieres. I denne forbindelse rettes oppmerksomheten mot bruken av UTC i forhold til norsk normaltid/sommertid.
h)Beskrivelse av hvilke sikkerhetsmarginer som er lagt til grunn, både horisontalt og vertikalt.
i)Der området er i konflikt med publisert(e) ATS-rute(r) skal det gis en beskrivelse av hvordan ikke-deltakende lufttrafikk er tenkt håndtert, for eksempel ved hjelp av publiserte punkter for å rute trafikk rundt områdene.
j)Det skal opplyses hvorvidt det også vil søkes om opprettelse av fareområder.
k)Det skal oppgis en kontaktperson for innhenting av tilleggsopplysninger i forbindelse med søknaden. Opplysninger om fasttelefonnummer, mobiltelefonnummer og e-postadresse er ønskelig.
l)Det skal oppgis en kontaktperson, eller en funksjon, som til enhver tid er tilgjengelig i god tid før og under aktivisering av R-områder. Kontaktpersonen skal være bindeledd mellom deltakende og ikke-deltakende aktiviteter samt bindeledd til berørte lufttrafikktjenesteenheter. Kontaktpersonen skal også være ansvarlig for å behandle eller videreformidle dispensasjonssøknader som måtte oppstå i forbindelse med politi-, søk- og redningsaksjoner. I tilfeller der R-områder berører kontrollert luftrom, vil lufttrafikktjenesten i nødstilfelle kunne kreve luftrommet tilbakeført til berørte lufttrafikktjenesteenheter.
m)Det skal etableres prosedyrer som sikrer kommunikasjon mellom kontaktpersonen for området og den/de som utøver aktiviteten samt mellom kontaktpersonen og berørte lufttrafikktjenesteenheter. Prosedyrene skal vedlegges søknaden.
n)Koordinering med berørte leverandører av lufttrafikktjeneste i området skal være utført og dokumentasjon skal vedlegges. Det skal også opplyses om hvorvidt egne avtaler vil bli eller er utarbeidet.
o)Dersom området stenger tilgjengelighet til flyplasser skal berørte brukere ha vært konsultert og dokumentasjon vedlegges.
p)All annen dokumentasjon som måtte ha betydning.

Vedlegg 3. Krav til søknad om fareområde (D-område) 

Søknaden må minimum inneholde:

a)Begrunnelse for ønsket om å opprette D-område samt beskrivelse av bruken av det. Ved flere områder; beskrivelse av sammenhengen mellom dem.
b)Beskrivelse av aktiviteten som skal foregå innenfor området. Dersom ønsket er begrunnet i flyaktivitet inne i området, skal antall og type luftfartøy oppgis.
c)Horisontal begrensning av området angitt som enten:
i.rette linjer begrenset av posisjoner oppgitt i grader, minutter og sekunder i WGS84, eller
ii.som en posisjon angitt i grader, minutter og sekunder i WGS84 og begrenset av en sirkel eller del av en sirkel med radius oppgitt i Nautiske Mil, eller
iii.som en henvisning til et publisert kjent område, eksempelvis et FUA (Flexible Use of Airspace)-område, eller
iv.som en kombinasjon av i) til iii) ovenfor.
d)Vertikal begrensning av området oppgitt i fot.
e)Kart som viser horisontale og vertikale begrensninger av D-området.
f)Aktiviseringstider oppgitt med dag, måned og år samt klokkesett oppgitt i UTC. Etter at eventuell høring er publisert vil det ikke være mulig å gjøre forandringer som utvider bruken av området uten at en ny høring initieres. I denne forbindelse rettes oppmerksomheten mot bruken av UTC i forhold til norsk normaltid/sommertid.
g)Beskrivelse av hvilke sikkerhetsmarginer som er lagt til grunn, både horisontalt og vertikalt.
h)Der området er i konflikt med publisert(e) ATS-rute(r) skal det gis en beskrivelse av hvordan ikke-deltakende lufttrafikk er tenkt håndtert, for eksempel ved hjelp av publiserte punkter for å rute trafikk rundt områdene.
i)Det skal opplyses hvorvidt det også vil søkes om opprettelse av restriksjonsområder.
j)Det skal oppgis en kontaktperson for innhenting av tilleggsopplysninger i forbindelse med søknaden. Opplysninger om fasttelefonnummer, mobiltelefonnummer og e-postadresse er ønskelig.
k)Det skal oppgis en kontaktperson, eller en funksjon, som til enhver tid er tilgjengelig i god tid før og under aktivisering av D-områder. Kontaktpersonen skal være bindeledd mellom deltakende og ikke-deltakende aktiviteter samt bindeledd til berørte lufttrafikktjenesteenheter. Kontaktpersonen skal også være ansvarlig for å behandle eller videreformidle søknader som måtte oppstå i forbindelse med politi-, søk- og redningsaksjoner. I tilfeller der D-områder berører kontrollert luftrom vil lufttrafikktjenesten i nødstilfelle kunne kreve luftrommet tilbakeført til berørte lufttrafikktjenesteenheter.
l)Det skal etableres prosedyrer som sikrer kommunikasjon mellom kontaktpersonen for området og den/de som utøver aktiviteten samt mellom kontaktpersonen og berørte lufttrafikktjenesteenheter. Prosedyrene skal vedlegges søknaden.
m)Koordinering med berørte leverandører av lufttrafikktjeneste i området skal være utført og dokumentasjon skal vedlegges. Det skal også opplyses om hvorvidt egne avtaler vil bli eller er utarbeidet.
n)Dersom området stenger tilgjengelighet til flyplasser skal berørte brukere ha vært konsultert og dokumentasjon vedlegges.
o)All annen dokumentasjon som måtte ha betydning.

Vedlegg 4. Krav til søknad om luftsportsområde 

Søknaden må minimum inneholde:

a)Begrunnelse for ønske om å opprette luftsportsområde samt beskrivelse av bruken av det. Ved flere områder; beskrivelse av sammenhengen mellom dem.
b)Beskrivelse av aktiviteten som skal foregå innenfor området.
c)Horisontal begrensning av området angitt som enten:
i.rette linjer begrenset av posisjoner oppgitt i grader, minutter og sekunder i WGS84, eller
ii.som en posisjon angitt i grader, minutter og sekunder i WGS84 og begrenset av en sirkel eller del av en sirkel med radius oppgitt i Nautiske Mil, eller
iii.som en henvisning til et publisert kjent område, eksempelvis et FUA (Flexible Use of Airspace)-område, eller
iv.som en kombinasjon av i til iii ovenfor.
d)Vertikal begrensning av området oppgitt i fot.
e)Kart som viser horisontale og vertikale begrensninger av luftsportsområdet.
f)Aktiviseringstider oppgitt med dag, måned og år samt klokkesett oppgitt i UTC. Etter at høringen er publisert vil det ikke være mulig å gjøre forandringer som utvider bruken av området uten at en ny høring initieres. I denne forbindelse rettes oppmerksomheten mot bruken av UTC i forhold til norsk normaltid/sommertid.
g)Det skal oppgis en kontaktperson for innhenting av tilleggsopplysninger i forbindelse med søknaden. Opplysninger om fasttelefonnummer, mobiltelefonnummer og e-postadresse er ønskelig.
h)Beskrivelse av hvilke sikkerhetsmarginer som er lagt til grunn, både horisontalt og vertikalt.
i)Der området er i konflikt med publisert(e) ATS-rute(r) skal det gis en beskrivelse av hvordan ikke-deltakende lufttrafikk er tenkt håndtert, for eksempel ved hjelp av publiserte punkter for å rute trafikk rundt områdene.
j)For luftsportsområder som ligger innenfor kontrollert luftrom eller som ligger i nærheten av en AFIS-betjent flyplass, skal det oppgis en kontaktperson, eller en funksjon, som til enhver tid er tilgjengelig i god tid før og under aktivisering av luftsportsområdet. Kontaktpersonen skal være bindeledd mellom deltakende og ikke-deltakende aktiviteter samt bindeledd til berørte lufttrafikktjenesteenheter. I nødstilfelle vil lufttrafikktjenesten kunne kreve luftrommet tilbakeført til berørte lufttrafikktjenesteenheter.
k)Det skal for luftsportsområder som ligger innenfor kontrollert luftrom eller som ligger i nærheten av en AFIS-betjent flyplass etableres prosedyrer som sikrer kommunikasjon mellom kontaktpersonen for området og den/de som utøver aktiviteten samt mellom kontaktpersonen og berørte lufttrafikktjenesteenheter. Prosedyrene skal vedlegges søknaden. I tilfeller der luftsportsområder berører kontrollert luftrom vil lufttrafikktjenesten i nødstilfelle kunne kreve luftrommet tilbakeført til berørte lufttrafikktjenesteenheter.
l)Koordinering med berørte leverandører av lufttrafikktjeneste i området skal være utført og dokumentasjon skal vedlegges. Det skal også opplyses om hvorvidt egne avtaler vil bli eller er utarbeidet.
m)All annen dokumentasjon som måtte ha betydning.

Forordninger

For å lese forordning (EF) nr. 730/2006 se her: pdf.gif

Pdf gir foreløpig norsk versjon av tekst under oversettelse. Henvendelser om status for oversettelsen kan rettes til Samferdselsdepartementet. 

For å lese gjennomføringsforordning (EU) nr. 923/2012 se her: grafikk/pdf.gif

Veiledning til forskriften

Til § 3 Fastsettelse av gjeldende luftromsorganisering

Bestemmelsen sementerer luftromsorganiseringen slik denne fremgår av AIP Norge, AIP SUP og AIC på forskriftens ikrafttredelsestidspunkt.

Til § 4 Definisjoner og forkortelser 

ATS-rute

ATS-rute er en fellesbetegnelse for luftled, kontrollert og ukontrollert rute, innflygings- og utflygingsrute etc.

En ATS-rute er definert ved rutespesifikasjoner som inkluderer rutebenevnelse, trekk til eller fra spesielle punkter (rutepunkter), avstand mellom spesielle punkter, krav til rapportering og den fastsatte nedre grense. 

ADS-områder

Luftfartøyer utstyrt med M-ADS vil være under overvåking av lufttrafikktjenesten i og under ADS-områdene. Innenfor ADS-områdene ytes det flygeinformasjons- og alarmtjeneste basert på ADS og/eller radar. Luftfartøyer som ikke er utstyrt med M-ADS anmodes å fly utenfor ADS-områdene. Ved eventuell kryssing av ADS-områder henstilles fartøysjef om å ta kontakt med angjeldende kontrollsentral før kryssing finner sted. 

Ansvarsområde

Norway FIR er inndelt i tre ansvarsområder, ett for hver kontrollsentral og benevnes Bodø, Stavanger og Oslo AoR. Begrepet ansvarsområde kan dog benyttes for en avgrenset mindre del av luftrommet hvor en annen lufttrafikktjenesteenhet er ansvarlig for utøvelsen av lufttrafikktjeneste (f.eks. et terminalområde). Forkortelsen AoR er imidlertid begrenset til bruk ved omtale av en kontrollsentrals ansvarsområde. 

Innretninger

I forskriften skilles mellom fast og flyttbar innretning med helikopterdekk.

Som fast innretning regnes innretning med helikopterdekk som er permanent plassert på kontinentalsokkelen i feltets levetid.

Produksjonsskip regnes som fast innretning i den utstrekning de er ment å være permanent plassert på kontinentalsokkelen i feltets levetid.

Som flyttbar innretning regnes innretning med helikopterdekk som ikke er ment å være permanent plassert på kontinentalsokkelen i feltets levetid, for eksempel i forbindelse med leteboring.

Til § 5 Gjennomføring av Kommisjonsforordning (EF) nr. 730/2006

Forordningsteksten er publisert sammen med forskriften.

Med bakgrunn i EUROCONTROLs «Airspace Strategy for the ECAC States» ble ATS-luftrom klasse C innført over flygenivå 195 i (nesten) hele ECAC-området fra 27. desember 2003. Dette fremgår også av § 14 annet ledd bokstav a).

Krav til atskillelse innenfor ATS-luftrom klasse C følger av vedlegg II til forskrift 7. februar 2003 nr. 252 om lufttrafikkregler (BSL F 1-1). Disse reglene er i samsvar med forordningens art. 3 nr. 2.

Når det gjelder muligheten for å fly VFR over flygenivå 195 (forordningens art. 4), så er det i Norge gitt regler om dette i BSL F 1-1 § 3-4 (2).

Til § 8 Kontrollområder 

Syvende ledd

Begrepet «uavhengig av trykk og temperatur» innebærer garantert terrengatskillelse ned til 940 hPa og -50 grader Celsius.

Til § 9 Kontrollsoner 

Annet ledd

Ved utforming av kontrollsoner skal det også tas hensyn til innflygingsmønsteret for visuelle inn- og utflyginger. 

Fjerde ledd

Dersom det ikke ligger noe kontrollområde over, skal øvre grense for kontrollsonen fastsettes til en høyde som enkelt kan identifiseres av fartøysjef. Når øvre grense for en kontrollsone er høyere enn 3000 FT AMSL, skal denne være sammenfallende med et VFR flygenivå/høyde i henhold til forskrift 7. februar 2003 nr. 252 om lufttrafikkregler (BSL F 1-1), vedlegg III.

Til § 10 Ikke-kontrollert luftrom med krav til toveis radiokommunikasjon 

Annet ledd

Ved utforming av trafikkinformasjonssoner skal det også tas hensyn til innflygingsmønsteret for visuelle inn- og utflyginger. 

Tredje ledd

Overgangsbestemmelser, jf. § 19 første ledd relaterer seg til TIA opprettet i tilknytning til flyplasser og ikke til de tilfeller som er omhandlet i niende ledd.

Til § 11 Spesielle luftromsområder over kontinentalsokkelen 

Første ledd

Hensikten med HTZ er å tilkjennegi at det kan foregå inn- eller utflyging med helikopter til innretningen. HTZ skal normalt dekke inn- og utflygingsmønsteret tilknyttet innretningen. Relevant informasjon for kunngjøring i AIP er posisjon for innretningen (WGS 84), helikopterdekkets høyde og innretningens høyeste punkt over havoverflaten (MSL) angitt i fot.

Det er etablert sikkerhetssoner rundt innretninger iht. forskrift 31. august 2001 nr. 1016 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten («Rammeforskriften») kap. VII, jf. også veiledningen til denne. 

Andre ledd

Dersom de faste innretningene ligger så nær hverandre at de har overlappende HTZer og/eller interfererende trafikk, er det naturlig å betrakte dem som en gruppe. 

Tredje ledd

ADS-område opprettes for å angi at det ytes flygeinformasjons- og alarmtjeneste basert på ADS- og/eller radarovervåking. Helikopter vil i stor grad fly på direkte ruteføringer innenfor området. Luftfartøyer som ikke er M-ADS utstyrt anmodes om å fly utenfor ADS-områdene. Ved eventuell kryssing henstilles fartøysjef om å ta kontakt med ansvarlig enhet før kryssing finner sted. (Ref. AIP Norge ENR-2, pkt. 2.1).

Utenfor ADS-områdene vil helikopter normalt følge rutestrukturen. Det kan ytes ADS-tjeneste også til M-ADS utstyrte helikopter utenfor ADS-områdene. 

Fjerde ledd

Ved letevirksomhet kan det også opprettes ADS områder til flyttbare innretninger. Det vil normalt være yter av lufttrafikktjeneste som foretar denne vurderingen i samråd med brukerne.

Til § 12 Forbudte områder, restriksjons- og fareområder 

Første ledd

Med «aktivitet» menes her årsaken til ønsket om opprettelse av området.

I forbindelse med opprettelse av fareområder må det vurderes om det skal gjennomføres høring. Ved Luftfartstilsynets opprettelse av permanente fareområder skal det gjennomføres en forenklet høring.

Til § 13 Luftsportsområder

For seilflyaktivitet gjelder i tillegg bestemmelsene i forskrift 7. februar 2003 nr. 252 om lufttrafikkregler (BSL F 1-1) kapittel VII.

Til § 14 Klassifisering av luftrom 

Annet ledd bokstav c

Kontrollområder relatert til innretninger på kontinentalsokkelen er i utgangspunktet også omfattet av denne bestemmelsen. I internasjonalt luftrom kan Norge imidlertid ikke uten videre etablere ATS-luftrom og tjenester som pålegger flyginger restriksjoner, uten at dette er koordinert gjennom ICAO med nabostater som har interesser i luftrommet, jf. ICAO Doc 7754. Utfallet av denne koordineringsprosessen vil avklare hvilket ATS-luftrom som kan etableres på kontinentalsokkelen.

I Bodø OFIR er det ved etablering av kontrollert luftrom krav til at dette skal etableres som ATS-luftrom klasse A, jf. NAT Basic ANP Part V-I-ATS E. 

Annet ledd bokstav f

Tilsvarende betraktninger om adgang/jurisdiksjon til å innføre krav om toveis radiokommunikasjon i HPZ gjelder her som for innføring av ATS-luftromklasse C, jf. veiledning til annet ledd bokstav c.

Til § 15 Endring av luftromsorganiseringen

Det bør tas nødvendig hensyn til den tid som trengs for forberedelse, produksjon og kunngjøring før det innføres endringer som har betydning for luftfartens operasjoner. Dersom dette ikke gjøres vil det medføre at luftromsendringer ikke kan foretas til ønsket tid.

Utfyllende informasjon om AIRAC-systemet og fremgangsmåter for innmelding av ønsket opprettelse/endringer av luftrom er tilgjengelig på: www.ippc.no

Forslag til endringer i luftromsorganiseringen skal vurderes av den felles sivile-militære komitè for luftromspolicy på strategisk nivå, jf. forskrift 13. mars 2007 nr. 266 (BSL G 4-2) om fleksibel bruk av luftrommet § 4.

Det er på forskriftens ikrafttredelsestidspunkt ingen forbudte områder kunngjort i Norge. Dersom slike områder ønskes opprettet må Luftfartstilsynet kontaktes.

Alle forslag om endring i luftromrorganiseringen skal forankres i og fremsendes gjennom egen organisasjon. 

Restriksjonsområder: 

1 Generelt

Opprettelse av R-områder kan påføre tredjeperson (ikke-deltakende luftfartøy) relativt store begrensninger i tilgjengelighet til berørt luftrom. Av den grunn skal utstrekningen (både horisontalt og vertikalt) begrenses til det luftrom aktiviteten krever. 

2 Regulering og publisering

R-områder reguleres gjennom forskrift og publiseres på Lovdata. Av den grunn er ansvaret for opprettelse og publisering lagt til Luftfartstilsynet. I tillegg publiseres R-områder gjennom AIC, AIP SUP og/eller AIP. 

3 Sikker høyde

Med sikker høyde menes en høyde hvor man kan operere uten fare for sikkerheten i forhold til aktiviteten innenfor området.

Ved søknad om opprettelse av restriksjonsområder hvor det foregår skyting anbefales fremgangsmåten for beregning av sikker høyde som fremgår av veiledningen til § 16 tredje ledd pkt. 3. 

Fareområder: 

1 Generelt

Luftfartstilsynet kan overlate til yter av lufttrafikktjeneste å opprette og publisere fareområder når disse er av midlertidig karakter.

Opprettelse av D-områder kan påføre tredjeperson (ikke-deltakende luftfartøy) relativt store begrensninger i tilgjengelighet til berørt luftrom. Av den grunn skal utstrekningen (både horisontalt og vertikalt) begrenses til det luftrom aktiviteten krever. 

2 Publisering

Ansvaret for opprettelse og publisering av D-områder er lagt til Luftfartstilsynet. Områdene publiseres gjennom AIP SUP, AIP og/eller NOTAM. Der D-områder fastsettes ved forskrift publiseres dette også som AIC. 

3 Sikker høyde

Med sikker høyde menes en høyde hvor man kan operere uten fare for sikkerheten i forhold til aktiviteten innenfor området.

Ved søknad om opprettelse av fareområder hvor det foregår skyting anbefales følgende metodikk benyttet for angivelse av vertikal utstrekning (sikker høyde): 

Maks standplasshøyde i fot (AMSL)
+Dimensjonerende våpens maksimale høyde
=Sikker høyde (våpen)

Luftfartstilsynet vil så legge til en ekstra sikkerhetsbuffer og kunngjøre fareområdet med en høyde som inkluderer denne. 

Luftsportsområder:

Luftfartstilsynet kan overlate til yter av lufttrafikktjeneste å opprette og publisere luftsportsområder når disse er av midlertidig karakter.

Vurderingen av hvorvidt luftsportsaktiviteten er så betydelig at det bør opprettes et fareområde/restriksjonsområde skal foretas av Luftfartstilsynet i samråd med yter av lufttrafikktjeneste og ansvarlig for aktiviteten. 

1 Generelt

Opprettelse av luftsportsområder kan innvirke på annen lufttrafikk. Av den grunn skal utstrekningen (både vertikalt og horisontalt) begrenses til det luftrom aktiviteten krever. For å sikre ikke-deltakende flyginger vil lufttrafikktjenesten innenfor kontrollert luftrom sørge for atskillelse til områdene. Utenfor kontrollert luftrom er det ikke knyttet restriksjoner til bruken av områdene for ikke-deltakende flyginger. 

2 Publisering

Luftsportsområder publiseres gjennom AIP SUP, AIP og/eller NOTAM.

Til § 19 Overgangsbestemmelser 

Fjerde ledd

Det vises til veiledning til § 14, annet ledd bokstav c. Det tas forbehold om at ATS-luftrom klasse C på kontinentalsokkelen ikke kan innføres innen 1. januar 2011.

Til vedlegg I 

For forslag om endring av luftromsorganiseringen gjelder følgende krav til innhold:

Innsending av forslag til endring av luftromsorganiseringen skal skje i to trinn:

Det skal sendes inn et innledende forslag til endring. Det innledende forslaget skal være beskrivende nok til at berørte parter kan vurdere å uttale seg om ev. konsekvenser.

Luftfartstilsynet vil, basert på vurderingen av innledende forslag, enten avvise eller gi forslagsstiller føringer for videre utredning, herunder hvem som skal involveres i den videre utredningen.