Forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon mv. (våpenforskriften)

DatoFOR-2009-06-25-904
DepartementJustis- og beredskapsdepartementet
PublisertI 2009 hefte 8
Ikrafttredelse01.07.2009
Sist endretFOR-2014-07-02-933
EndrerFOR-1963-01-25-9722, FOR-2008-07-11-831
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1961-06-09-1-§2, LOV-1961-06-09-1-§5, LOV-1961-06-09-1-§6, LOV-1961-06-09-1-§6a, LOV-1961-06-09-1-§7, LOV-1961-06-09-1-§10, LOV-1961-06-09-1-§11, LOV-1961-06-09-1-§13, LOV-1961-06-09-1-§16, LOV-1961-06-09-1-§17, LOV-1961-06-09-1-§19, LOV-1961-06-09-1-§22, LOV-1961-06-09-1-§23, LOV-1961-06-09-1-§25, LOV-1961-06-09-1-§26, LOV-1961-06-09-1-§27a, LOV-1961-06-09-1-§31, FOR-1963-01-25-2
Kunngjort02.07.2009   kl. 13.20
KorttittelVåpenforskriften

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Justis- og politidepartementet (nå Justis- og beredskapsdepartementet) 25. juni 2009 med hjemmel i lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon m.v. § 2, § 5, § 6, § 6a, § 7, § 10, § 11, § 13, § 16, § 17, § 19, § 22, § 23, § 25, § 26, § 27a og § 31.
Tilføyd hjemmel: Delegeringsvedtak 25. januar 1963 nr. 2.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XXIX nr. 1 (direktiv 93/15/EØF).
Endringer: Endret ved forskrifter 21 des 2010 nr. 1793, 10 juni 2011 nr. 586, 30 juni 2011 nr. 704, 25 april 2012 nr. 362, 20 des 2013 nr. 1723, 2 juli 2014 nr. 933.

Første del. Innledende bestemmelser

Kapittel 1. Ikke-kontrollpliktige våpen, typer skytevåpen, skytevåpenets funksjoneringsmetode og måling av skytevåpen

§ 1.Våpen som ikke anses som skytevåpen (ikke-kontrollpliktige våpen)

Svartkruttvåpen produsert før 1890 anses som ikke-kontrollpliktige våpen etter våpenloven § 1 annet ledd. Det samme gjelder skytevåpen produsert i eller etter 1890 dersom Politidirektoratet har funnet dem egnet til kun å avfyre ammunisjon som enten er utilgjengelig i alminnelig handel eller ikke enkelt kan fremskaffes på andre måter, herunder ved egen tilvirkning.

Den som før forskriftens ikrafttredelse innehar rifler eller hagler med modellår før 1885 eller pistoler eller revolvere med modellår før 1871 kan beholde disse uten særskilt tillatelse.

Et våpen anses å være gjort varig ubrukbart (deaktivert) etter våpenloven § 1 annet ledd dersom alle vesentlige deler av våpenet er gjort permanent ubrukelig, og disse ikke kan fjernes, erstattes eller modifiseres på en måte som vil gjøre det mulig å reaktivere våpenet. Deaktiveringen kan foretas eller etterkontrolleres av godkjent tilvirker eller børsemaker, eller politiet. Når deaktiveringen er foretatt eller etterkontrollert, kan politiet påføre våpenet et lett synlig merke. Politidirektoratet fastsetter nærmere regler for hvilke krav som skal stilles for at våpenet er deaktivert, og for gjennomføring og kontroll av deaktiveringen.

Våpen som før forskriftens ikrafttredelse er lovlig deaktivert etter tidligere krav, skal fortsatt anses som deaktivert etter våpenloven § 1 annet ledd.

§ 2.Typer skytevåpen

Haglegevær, rifle og kombinasjonsvåpen skal i denne forskrift forstås som tohånds skytevåpen som støttes mot skulderen under avfyring. Totallengden skal være minimum 840 mm, og løpet skal være minimum 400 mm. I tillegg skal

a)haglgevær ha et glattløpet eller riflet løp og benytte haglepatroner som ammunisjon,
b)rifle ha et riflet løp og benytte patroner med rand- eller sentertenning, og
c)kombinasjonsvåpen ha minst to løp og benytte patroner med rand- eller sentertenning og haglepatron som ammunisjon.

Pistol og revolver skal i denne forskrift forstås som enhånds skytevåpen som benytter patroner med rand- eller sentertenning. Totallengde skal enten være under 840 mm, eller så skal totallengde på løpet være under 400 mm. Revolver skal benytte en fastmontert revolverende tønne som magasin.

Politidirektoratet kan dispensere fra denne paragrafen.

§ 3.Skytevåpenets funksjoneringsmetode

De i § 2 nevnte skytevåpen deles inn etter våpenets funksjoneringsmetode.

Våpenets funksjoneringsmetoder er

a)enkeltskudd,
b)enkeltskudd, repeter med magasin,
c)enkeltskudd, halvautomatisk, eller
d)helautomatisk.

Enkeltskudd defineres som en funksjoneringsmetode på et magasinløst våpen, med ett eller flere løp, hvor patronen(e) legges direkte inn i løpets kammer(e) manuelt før skudd kan avfyres, og hvor våpenets avfyringsmekanisme må spennes opp med en ekstern kraft på nytt etter ett eller flere skudd.

Enkeltskudd, repeter med magasin defineres som en funksjoneringsmetode på et våpen som har et magasin, hvor våpenet må lades manuelt med en ny patron etter hvert avfyrt skudd, og hvor våpenets avfyringsmekanisme må spennes opp med en ekstern kraft på nytt etter hvert enkelt skudd.

Enkeltskudd, halvautomatisk defineres som en funksjoneringsmetode hvorav våpenet lades og spennes automatisk etter hvert skudd ved hjelp av den energi som genereres av våpenets ammunisjon eller annen tilført energi, og hvor man med et enkelt avtrekk kun kan avfyre ett skudd fra våpenet.

Helautomatisk defineres som en funksjoneringsmetode hvorav våpenet lades og spennes automatisk etter hvert skudd ved hjelp av den energi som genereres av våpenets ammunisjon eller annen tilført energi, og hvor man med et enkelt avtrekk kan avfyre flere patroner etter hverandre.

Våpen som har en omstiller hvorav helautomatisk ild kan oppnås, er å regne som helautomatisk.

§ 4.Måling av skytevåpenets totallengde og løpslengde

Med totallengde på skytevåpen menes den største lengde som måles i løpets lengderetning fra løpets munning til enden av kolben. Har skytevåpenet påmontert kolbe, som enkelt kan slås inn eller felles inn, skal våpenets totallengde måles med kolbe innslått eller innfelt.

Pipelengden defineres som avstanden fra løpets munning til støtbunnen med sluttstykket i låst (fremre) posisjon. For revolvere måles pipelengden fra munningen til fremre kant av tønnen. Har skytevåpenets løp en påskrudd del på våpenets munning som kan fjernes, som flammedemper, lyddemper eller lignende, skal løpets lengde måles uten påskrudd del. Pipelengden på heldempet rifle måles med lyddemper. Med heldempet rifle menes rifle der lyddemper er en fabrikk- eller tilvirkningsmontert del av løpet og som ikke kan fjernes.

0Endret ved forskrift 10 juni 2011 nr. 586.
§ 4a.Våpendel

Med låskasse etter våpenloven § 2 første ledd menes rammestykke for pistoler, revolvere, rifler og hagler som brekkes for lading og tømming, og den eller de deler som er festet til pipen for rifler og hagler som ikke brekkes for lading og tømming. For skytevåpen basert på AR modellen bestående av overramme (upper receiver) og underramme (lower receiver) regnes underramme (lower receiver) som låskasse etter våpenloven § 2 første ledd.

0Endret ved forskrift 21 des 2010 nr. 1793 (i kraft 1 jan 2011, se endringsforskriften for overgangsregel).

Annen del. Erverv av våpen, våpendeler og ammunisjon

Kapittel 2. Forbudte våpen og ammunisjon

§ 5.Forbudte skytevåpen

Det er forbudt å erverve, eie eller inneha

a)skytevåpen som vanligvis brukes som krigsvåpen,
b)helautomatiske skytevåpen, eller
c)skytevåpen kamuflert som annen gjenstand.

Våpentyper som er utviklet for rene militære eller politimessige formål faller inn under første ledd bokstav a. Dette gjelder likevel ikke våpentyper som tilsvarer våpen utviklet for alminnelig sivilt bruk.

§ 6.Forbud mot særlige typer skytevåpen

Politidirektoratet kan i forskrift nedlegge forbud mot å erverve, eie eller inneha skytevåpen eller typer av skytevåpen som gjennom sin utforming eller virkemåte fremstår som særlig farlig eller uten aktverdig anvendelsesområde.

§ 7.Godkjenning av halvautomatiske skytevåpen

Det er forbudt å erverve, eie eller inneha halvautomatiske skytevåpen, med mindre skytevåpenet er godkjent i forskrift etter annet ledd.

Politidirektoratet kan i forskrift godkjenne halvautomatiske skytevåpen dersom skytevåpenet ikke enkelt kan omgjøres til å avgi helautomatisk ild. Private personer kan anmode om endring av forskriften.

Halvautomatiske skytevåpen godkjent etter tilsvarende regler i annet EØS-land, skal som hovedregel godkjennes av Politidirektoratet.

§ 8.Forbudt ammunisjon

Det er forbudt å erverve, eie eller inneha

a)panserbrytende ammunisjon,
b)brannstiftende ammunisjon,
c)eksplosiv ammunisjon, eller
d)ammunisjon og prosjektiler med ekspanderende effekt til pistol og revolver med sentertenning, med unntak av de tilfeller der dette brukes til øvelses- og konkurranseskyting.

Med panserbrytende ammunisjon menes patron som er utstyrt med et prosjektil som har en kjerne av hardmetall eller herdet stål, og som er konstruert for å kunne trenge gjennom lettpansrede objekter. Vanlige helmantlede prosjektiler med stålkjerne (miljøpatron) regnes ikke som panserbrytende.

Med brannstiftende ammunisjon menes patron som er utstyrt med et prosjektil som har et innhold av en lettantennelig substans, og som er konstruert for å antenne ved anslag.

Med eksplosiv ammunisjon menes patron som er utstyrt med et prosjektil som inneholder sprengstoff eller eksplosiv substans, og som er konstruert for å detonere eller eksplodere.

§ 9.Forbud mot våpen eller lignende som ikke faller innenfor våpenloven § 1

Det er forbudt å erverve, eie eller inneha elektrosjokkvåpen, pepperspray og andre selvforsvarsmidler med tilsvarende virkning, springkniver, batangakniver, stiletter, slåsshansker, batonger, karatepinner, kastestjerner, blåserør for utskyting av piler eller andre gjenstander, spretterter eller andre tilsvarende særlig farlige gjenstander uten aktverdig formål og som fremstår som voldsprodukter.

Denne bestemmelsen gjelder ikke for våpen som er bestemt for eller tilhører politiet eller Forsvaret.

Det er forbudt å erverve, eie eller inneha armbrøst uten tillatelse fra politimesteren. Det kan gis tillatelse til å erverve, eie og inneha armbrøst når vedkommende oppfyller kravene nevnt i § 10. Dette ledd gjelder ikke armbrøst ervervet før 1. januar 1993.

Politimesteren kan dispensere fra forbudet i første ledd dersom særlige grunner foreligger.

Kapittel 3. Vilkår for tillatelse til å erverve og inneha skytevåpen og våpendeler

§ 10.Personlige kvalifikasjoner for erverv av skytevåpen

Fysisk person kan gis tillatelse til å erverve og inneha skytevåpen eller våpendeler når han eller hun oppfyller de krav til edruelighet, pålitelighet, skikkethet, alder og behov eller annen rimelig grunn for å ha skytevåpen, som er fastsatt i eller i medhold av våpenloven § 7 tredje og fjerde ledd, i forskrift 25. januar 1963 nr. 2 om ikrafttreden av og delegasjon etter lov om skytevåpen og ammunisjon del II punkt 1 og i forskriften her.

Dispensasjon fra kravet i våpenloven § 7 fjerde ledd om at søker skal være 18 år, kan gjøres for erverv av rifle eller hagle hvis søker er over 16 år og

a)i seks måneder har vært aktivt medlem av forening tilsluttet godkjent skytterorganisasjon, og har anbefaling fra denne, eller
b)har bestått jegerprøve.

Dispensasjon etter annet ledd kan bare gis i de tilfeller våpenet kan oppbevares av en person som oppfyller de krav til edruelighet, pålitelighet, skikkethet og alder som er nevnt i første ledd.

Dispenserer en politimester fra aldersgrensebestemmelsene i et tilfelle hvor skytevåpen eller våpendel er ervervet ved arv, jf. våpenloven § 7 fjerde ledd fjerde punktum, bør det vanligvis settes som vilkår at en annen person tar hånd om våpenet og oppbevarer det som om det var hans eget til arvingen når aldersgrensen. Er ingen annen person, som oppfyller vilkårene for selv å få våpenkort, villig til dette, skal våpenet deponeres hos politiet. Unnlater arvingen å hente våpen eller våpendel som er deponert hos politiet, etter at han har nådd aldersgrensen, og har fått skriftlig anmodning fra politiet om dette, kan politiet selge våpenet eller våpendelen for eierens regning.

Dispenserer politimesteren ikke fra aldersgrensen, kan arvingen (boet) innen tre måneder overdra våpenet eller våpendelen til en som får ervervstillatelse. Er dette ikke gjort, selger politiet våpenet eller våpendelen for arvingens regning etter de samme bestemmelser som gjelder for innleverte våpen, jf. våpenloven § 10 tredje ledd.

§ 11.Juridisk persons erverv av våpen

Foreninger tilsluttet godkjent skytterorganisasjon og andre juridiske personer som har saklig behov for det, kan gis tillatelse til å erverve og inneha skytevåpen eller våpendeler. Herunder kan bedrifter gis tillatelse til å erverve og inneha skytevåpen eller våpendeler til bruk for ansatte som har et behov for dette i sitt arbeid. Det gis ikke tillatelse til å inneha våpen utover det behovet tilsier.

Tillatelse gis bare hvor den som er ansvarlig for utlevering, bruk og oppbevaring av våpnene eller våpendelene (den våpenansvarlige), oppfyller de krav til edruelighet, pålitelighet, skikkethet og alder som er nevnt i § 10. Ved skifte av ansvarshavende skal dette meldes til politiet.

§ 12.Erverv av våpen til jakt

Tillatelse til å erverve og inneha skytevåpen eller våpendeler til jakt kan gis til søker som er innført i Jegerregisteret.

Søker kan erverve og inneha inntil 6 komplette jaktvåpen. Tillatelse til å erverve og inneha mer enn 6 jaktvåpen kan bare gis til søker som kan dokumentere et meget kvalifisert behov.

Tillatelse gis bare dersom våpenet etter viltlovgivningen er tillatt benyttet til jakt i Norge.

Politimesteren kan dispensere fra kravet i første og tredje ledd dersom særlige grunner foreligger.

§ 13.Erverv av våpen til øvelses- og konkurranseskyting

Tillatelse til å erverve og inneha rifle, hagle, pistol eller revolver til øvelses- og konkurranseskyting kan gis til søker som kan dokumentere medlemskap og aktivitet i forening tilsluttet godkjent skytterorganisasjon. For å få tillatelse til å erverve og inneha pistol eller revolver skal søker dokumentere seks måneders aktivt medlemskap i slik forening.

Skytterorganisasjonen skal være godkjent i samsvar med § 24. I tillegg skal den, i henhold til lovlig program utarbeidet av skytterorganisasjonen, arrangere årlige, terminfestede og organiserte skytinger med den våpentype som det søkes tillatelse for.

Tillatelse etter første ledd gis kun til slik våpentype som lovlig kan brukes innenfor de lovlige skyteprogrammer som vedkommende skytterorganisasjon administrerer. Det er kun tillatt å erverve og inneha ett våpen per program. Hvor skytterorganisasjonens krav til spesifikasjoner på våpen til øvelses- og konkurranseskyting er identiske for flere programmer i samme eller andre godkjente skytterorganisasjoner, tillates det kun å erverve og inneha ett våpen til bruk i disse programmene.

Politidirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om kravet til aktivitet for å erverve og inneha flere våpen av samme type.

Politimesteren kan dispensere fra første ledd, annet ledd og tredje ledd første punktum dersom særlig grunner foreligger. Politimesteren kan også dispensere fra tredje ledd annet og tredje punktum dersom søkers aktivitet tilsier det.

§ 14.Erverv av skytevåpen for polititjenestemenn og befal

Krav om medlemskap i forening tilsluttet godkjent skytterorganisasjon for erverv av våpen til yrkesmessig øvelsesskyting gjelder ikke for

a)yrkesbefal og avdelingsbefal, jf. lov 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret § 3,
b)ansatte i politiet med politimyndighet og som har tilfredsstillende våpenkyndighet, eller
c)politihøgskolestudenter som har gjennomgått godkjent våpenopplæring innen politietaten.

Det kan etter denne paragraf kun erverves inntil 3 skytevåpen.

§ 15.Erverv av skytevåpen som skal benyttes av andre

Tillatelse til å erverve skytevåpen kan gis der våpenet skal benyttes av tredjeperson som ikke selv kan erverve våpen på grunn av alder.

Både erverver og den som skal benytte våpenet, skal tilfredsstille de krav som er nevnt i § 10, hvis ikke annet følger av paragrafen her. Erverver trenger ikke oppfylle kravet til behov eller annen rimelig grunn for å ha skytevåpen.

Den som skal benytte våpenet, skal være under 16 år og skal

a)fremlegge dokumentasjon fra godkjent skytterorganisasjon på at vedkommende deltar aktivt i konkurranser innen skytterorganisasjonen, og har behov for eget våpen for å kunne delta aktivt i konkurranser, eller
b)fremlegge dokumentasjon på at vedkommende er registrert i Jegerregisteret, og skal delta i opplæringsjakt i henhold til viltlovens bestemmelser.

For erverv av pistol eller revolver skal i tillegg den som skal benytte våpenet være mellom 12 og 21 år. I de tilfeller hvor den som skal benytte våpenet ikke er over 18 år, kan det kun erverves våpen i kaliber .22 long rifle.

Tillatelsen gis som midlertidig ervervstillatelse for to år av gangen. Ved søknad om forlengelse av tillatelsen skal det dokumenteres at vilkårene for erverv fortsatt er tilstede.

§ 16.Erverv av våpen og ammunisjon til samling

Etter søknad med spesifikasjon av våpen og våpentyper samlerområdet omfatter, kan politimesteren gi tillatelse til å bli godkjent samler av skytevåpen og ammunisjon. Dersom samlerområdet omfatter skytevåpen som er forbudt etter § 5, § 6 eller § 7, skal søknaden avgjøres av Politidirektoratet. Godkjent samler kan av politimesteren gis tillatelse til å erverve og inneha skytevåpen til samling innenfor et definert og våpenhistorisk begrunnet samlerområde.

Søker skal tilfredsstille kravene til edruelighet, pålitelighet, skikkethet og alder som nevnt i § 10. I tillegg kan søker pålegges å demonstrere tilfredsstillende kyndighet i å håndtere våpen. Tillatelse til erverv og innehavelse av skytevåpen til privat samling kan kun gis til medlem av godkjent våpensamlerorganisasjon, jf. § 24.

Første gangs tillatelse til å erverve og inneha skytevåpen til samling kan omfatte inntil 25 registreringspliktige våpen. Etter erverv av 25 registreringspliktige våpen kan politimesteren etter søknad utvide adgangen til å erverve og inneha våpen innenfor vedkommendes konkrete samlerområde. Etter erverv av 50 registreringspliktige våpen kan politimesteren etter søknad i særlige tilfeller utvide adgangen til å erverve og inneha våpen innenfor vedkommendes konkrete samlerområde.

Politidirektoratet kan dispensere fra forbudet mot erverv av skytevåpen som er forbudt etter § 5, § 6 eller § 7. Slik dispensasjon skal ikke gis før vedkommende kan dokumentere at han eller hun har driftet sin eksisterende samling på en tilfredsstillende måte over en lengre periode. I tillegg kan dispensasjon kun gis når våpenet er innenfor vedkommendes konkrete samlerområde, og våpenet enten er spesielt sjeldent eller har en særlig historisk verdi. For patronsamlere kan politimesteren etter søknad dispensere fra forbudet mot visse ammunisjonstyper i § 8.

Skytevåpen anskaffet for samling kan kun testskytes av godkjent tilvirker eller børsemaker. Politimesteren kan gi tillatelse til demonstrasjonsskyting på skytebane som er godkjent for den aktuelle våpentype.

Våpensamling kan overføres til offentlig godkjent museum.

Politidirektoratet kan midlertidig dispensere fra annet ledd annet og tredje punktum, tredje ledd og fjerde ledd annet punktum ved overføring av samling ved arv.

§ 17.Erverv av skytevåpen til slakting

Til slakting bør det vanligvis bare gis tillatelse til erverv av ett skytevåpen som er særlig konstruert for dette bruk.

Salonggevær tillates ikke ervervet til slakting.

§ 18.Erverv av skytevåpen til utryddelse av skadedyr og jakt på sel

Tillatelse til erverv av ett skytevåpen til utryddelse av skadedyr og til jakt på sel kan bare gis til personer som kan dokumentere en våpenopplæring som politiet finner tilfredsstillende.

Det bør vanligvis ikke gis tillatelse til erverv av skytevåpen til utrydding av skadedyr i strøk hvor faren for skyteulykker er stor. Ervervstillatelse gis i slike tilfelle bare hvor søkeren kan godtgjøre et klart behov.

Det gis kun ervervstillatelse for våpen som etter viltlovgivningen lovlig kan brukes på den type dyr som ønskes avlivet.

§ 19.Erverv av skytevåpen til beskyttelse

Tillatelse til erverv av skytevåpen til beskyttelse gis bare hvor det foreligger et påtrengende behov for våpen av den art det søkes om.

§ 20.Erverv av våpen på grunnlag av arv og affeksjonsverdi

Det kan gis tillatelse til å erverve og inneha inntil 3 rifler eller hagler til søker som ønsker å beholde slikt våpen som minne etter arvelater i rett opp- eller nedstigende linje.

I særlige tilfeller gjelder tilsvarende for pistol, revolver og våpen som ikke er tillatt benyttet til jakt. Begrensningen til 3 våpen gjelder likevel ikke.

§ 21.Erverv av skytevåpen til museumsformål

Stiftelse eller annen organisasjon som har utstilling tilgjengelig for allmennheten, kan gis tillatelse til å erverve og inneha alle typer skytevåpen og ammunisjon for museumsformål. Organisasjonen skal ha en person som på organisasjonens vegne er ansvarlig for oppbevaringen av våpen og ammunisjon. Den våpenansvarlige skal oppfylle de krav til edruelighet, pålitelighet, skikkethet og alder som er nevnt i § 10.

Politiet skal sette vilkår for oppbevaringen.

Er politiet i tvil om en organisasjon kan anses som et museum, skal spørsmålet forelegges ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum) for uttalelse.

§ 22.Erverv av pipe og glidestykke

Hos autorisert våpenhandler kan innehaver av våpenkort uten politimesterens tillatelse erverve geværpipe, revolverpipe og pistolpipe kamret for samme kaliber som den som skal skiftes ut, mot å fremvise våpenkort og legitimasjon. Forhandleren skal i tillegg til de opplysninger som er nevnt i § 40, også protokollføre våpenkortets nummer og utstedende myndighet. Dersom våpeneier beholder gammel pipe, skal dette noteres i forhandlerens protokoll, og ny pipe registreres hos politiet etter melding fra forhandler. Ved distansesalg skal kopi av våpenkort og legitimasjon vedlegges bestillingen, og forsendelsen skal skje som rekommandert post.

Det er forbudt uten politiets tillatelse å eie eller inneha glidestykket (sleiden eller tilsvarende) til hel- og halvautomatiske pistoler.

0Endret ved forskrift 20 des 2013 nr. 1723 (i kraft 1 feb 2014).
§ 23.Erverv av luft- og fjærvåpen

Våpenloven § 29 første og annet ledd om 18-års aldersgrense gjelder tilsvarende ved overlatelse av luft- og fjærvåpen, herunder luftvåpen drevet med gass, paintballvåpen og air soft gun. Politimesteren kan gi dispensasjon fra 18-årskravet på de vilkår som fremgår av § 10 annet og tredje ledd.

Det er forbudt uten politimesterens tillatelse å erverve, eie eller inneha luft- og fjærvåpen, herunder luftvåpen drevet med gass, som har grovere kaliber enn 4,5 mm. Kravet om ervervstillatelse gjelder ikke for paintballvåpen og air soft gun. Denne bestemmelsen får ikke anvendelse på luft- og fjærvåpen som er ervervet før ikrafttredelse av denne forskrift.

Tillatelse som nevnt i annet ledd kan bare gis til den som tilfredsstiller de krav som er nevnt i § 10 første til tredje ledd. Det er likevel ikke nødvendig å godtgjøre behov eller annen rimelig grunn for å ha luft- eller fjærvåpenet.

§ 23a.Tillatelse til midlertidig å inneha skytevåpen om bord på norskregistrerte ISPS-skip

For å beskytte norskregistrerte ISPS-skip mot terrorhandlinger og piratvirksomhet som nevnt i skipssikkerhetsloven kapittel 6 kan rederier gis en inntil seks måneders generell tillatelse til midlertidig å inneha skytevåpen om bord på skip på vegne av innleid vaktselskap. Tillatelse som gis gjelder ikke for vaktselskap som er forbudt etter sikkerhetsforskriften § 20 fjerde ledd. Tillatelse som gis gjelder for seiling i, til eller fra et område med beredskapsnivå 2 eller 3, jf. sikkerhetsforskriften § 2 og § 15, likevel bare seiling sør for 46 grader nordlig bredde.

Det kan gis dispensasjon til å inneha følgende skytevåpen som er forbudt:

a)helautomatiske skytevåpen med kaliber hvor kulediameteren ikke er større enn 7,62 mm,
b)helautomatiske skytevåpen som benytter patronstørrelse 9 x 19 mm, eller
c)enkeltskudds-, repeter- eller halvautomatiske skytevåpen med kaliber hvor kulediameteren ikke er større enn 12,7 mm.

Tillatelse som gis i medhold av denne paragrafen gjelder som våpenkort.

0Tilføyd ved forskrift 30 juni 2011 nr. 704 (i kraft 1 juli 2011), endret ved forskrift 25 april 2012 nr. 362 (i kraft 1 mai 2012).
§ 24.Godkjenning av skytter- og samlerorganisasjoner

Der det stilles krav til medlemskap i skytter- eller samlerorganisasjon for erverv og innehavelse av skytevåpen, skal organisasjonen være godkjent av Politidirektoratet.

For å bli godkjent skal organisasjonen ha et aktverdig formål som dekker behovet for angjeldende type våpen, og ha et aktivitetstilbud for medlemmene i henhold til formålet. I tillegg skal organisasjonen være registrert i Enhetsregisteret, ha eget styre, en stabil drift og økonomi, samt et sentralt medlemsregister. Organisasjonen skal årlig sende politiet utskrift av årsmøteprotokoll med årsberetning og regnskap.

Søknad om godkjenning sendes til politiet der organisasjonen har sin adresse. Gjelder det en organisasjon bestående av flere lag eller foreninger, leveres søknaden av hovedorganisasjonen eller det sentrale organisasjonsledd.

Søknaden skrives på fastsatt skjema med vedlegg av slik dokumentasjon som til enhver tid er fastsatt av Politidirektoratet.

§ 25.Godkjenning av skyteprogram som gir grunnlag for erverv av andre registreringspliktige skytevåpen

Skyteprogram eller endring i dette som gir grunnlag for erverv av andre registreringspliktige skytevåpen enn det skytterorganisasjonen allerede har skyteprogram for, krever godkjenning av Politidirektoratet. Godkjennelsen skal omfatte våpentyper, herunder art, kaliber, og øvrige tekniske spesifikasjoner.

Kapittel 4. Søknaden og dens behandling

§ 26.Søknad om erverv

Søknad om tillatelse til å erverve og inneha skytevåpen eller våpendeler skal sendes på fastsatt skjema som dateres og underskrives av søkeren, og om han er under 18 år, av verge.

Søknad fra juridisk person skal i tillegg opplyse om fullt navn og adresse på personen som etter fullmakt inngir søknaden, samt den våpenansvarlige, jf. § 11 annet ledd.

Søknaden sendes til politiet der den fysiske eller juridiske person har sin adresse.

§ 27.Tillatelsens gyldighetstid

Ervervstillatelsen er gyldig i tolv måneder. Gyldighetstiden kan etter søknad forlenges med seks måneder. Forlengelse av gyldighetstiden gis ved påtegning på ervervstillatelsen.

§ 28.Utlevering av våpen fra våpenforhandler

En våpenhandler, herunder tilvirker og børsemaker, skal bare utlevere våpen eller våpendeler som omfattes av ervervstillatelsen, og mot fremvisning av godkjent legitimasjon.

Våpenhandleren gir på ervervstillatelsen fullstendige opplysninger om det våpen som er utlevert.

Våpenhandleren beholder kopi av tillatelsen med påtegning som vedlegg til den fortegnelse han eller hun skal føre over sine kjøp og salg av skytevåpen. Tillatelsen sender han eller hun straks til politimesteren i det distrikt hvor vedkommende har sitt forretningssted. Kopi av tillatelsen leverer han eller hun tilbake til kjøperen.

Den kopi av ervervstillatelsen som kjøperen får tilbake fra våpenhandleren, gjelder som tillatelse til å inneha våpnene eller våpendelene inntil vanlig våpenkort er mottatt.

§ 29.Privat overdragelse av våpen

Den som selger eller på annen måte overdrar våpen privat, skal gå frem på tilsvarende måte som en våpenhandler, jf. § 28. Den kopi av ervervstillatelsen som den som overdrar beholder, gjelder som legitimasjon for at han eller hun ikke lenger har våpenet eller våpendelen. Den som overdrar, skal innen 14 dager sende originaldelen av ervervstillatelsen sammen med sitt våpenkort til politimesteren på sitt bo- eller oppholdssted.

§ 30.Utstedelse av våpenkort

Etter at politiet har mottatt ervervstillatelse med påtegning fra våpenhandler eller annen som overdrar, har kjøper rett på våpenkort, jf. kapittel 20.

Kapittel 5. Erverv av ammunisjon

§ 31.Vilkår for tillatelse til å erverve og inneha ammunisjon

Ved fremvisning av gyldig våpenkort og legitimasjon, kan innehaver erverve ammunisjon av forhandler til våpen oppført i våpenkortet. For å erverve ammunisjon til lovlig uregistrerte hagler ervervet før 1. oktober 1990 skal det fremvises våpenkort på andre våpen eller gyldig jegeravgiftskort.

Godkjente ammunisjonssamlere kan erverve patroner på grunnlag av samlertillatelsen.

Søker som har lånt skytevåpen av innehaver av individuelt våpenkort, skal fremvise utlånserklæring som inneholder opplysninger som nevnt i § 85. Den som har lånt skytevåpen av forening mv. skal på tilsvarende måte fremvise kontrollseddel med opplysninger som nevnt i § 87.

Person som ikke oppfyller vilkårene i første til tredje ledd, kan søke til politiet om tillatelse til å erverve ammunisjon. Søknad skal inneholde søkers navn og adresse, samt art, kaliber og kvantum av den ammunisjon som ønskes ervervet. Søknad fra juridisk person skal undertegnes av den våpenansvarlige. Ervervstillatelsen er gyldig for et tidsrom av tre måneder. Gyldighetstiden kan etter søknad forlenges for inntil tre måneder.

Militært personell kan gis tillatelse til å erverve ammunisjon etter våpenlovens bestemmelser til skyting i sivil regi med utlevert mobiliseringsvåpen dersom vedkommende fremlegger bekreftelse fra sin militære avdeling om utlevering av mobiliseringsvåpenet og om behovet for sivil ammunisjon.

§ 32.Utlevering av ammunisjon fra forhandler

Forhandler av ammunisjon skal bare utlevere ammunisjon som omfattes av våpenkortet eller ervervstillatelsen.

Forhandleren skal beholde ervervstillatelsen som vedlegg til ammunisjonsprotokollen, jf. § 41.

§ 33.Erverv av ammunisjon innen godkjente skytterorganisasjoner

Godkjent skytterorganisasjon kan hos forhandler erverve ammunisjon til skytevåpen godkjent til bruk i organisasjonen, for salg til foreninger tilsluttet egen organisasjon.

Forening tilsluttet godkjent skytterorganisasjon kan hos forhandler eller moderorganisasjon erverve ammunisjon til skytevåpen godkjent til bruk i foreningen, for salg til personer som nevnt i tredje ledd.

Medlem av slik forening som nevnt i annet ledd kan erverve ammunisjon hos foreningen til våpen vedkommende har våpenkort for. Til bruk under skyteprøve til storviltjakt kan foreningen også selge ammunisjon i rimelig mengder til andre, dersom disse er innført i Jegerregisteret og kan fremlegge våpenkort på det våpen det skal erverves ammunisjon til. Person som ikke har våpenkort, kan av foreningen få utlevert den ammunisjon vedkommende har behov for på skytebanen samme dag.

Det er ikke nødvendig med ervervstillatelse for erverv som nevnt i første ledd, annet ledd og tredje ledd første og annet punktum.

Forening fører alt ammunisjonssalg og -utlevering for privat oppbevaring i en ammunisjonsprotokoll, jf. § 41.

Tredje del. Handel med skytevåpen, våpendeler og ammunisjon

Kapittel 6. Bevilling til å drive handel med skytevåpen, våpendeler og ammunisjon

§ 34.Krav om bevillingen og dens omfang

Bevilling til å drive handel med skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon som ikke går inn under lov 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer (gjelder bare for Svalbard) eller brann- og eksplosjonsvernloven, gis av politimesteren på det sted hvor virksomheten skal drives. Bevillingen omfatter kun skytevåpen, våpendeler og ammunisjon som lovlig kan omsettes i Norge.

Krav om bevilling gjelder også for den som vil drive handel med paintballvåpen, air soft gun, registreringspliktige og ikke-registreringspliktige luft- og fjærvåpen, og lyddempere til registreringspliktige skytevåpen.

Bevillingen bør ikke gjøres mer omfattende enn distriktets behov tilsier.

Bevilling kan begrenses til en eller flere av disse kategorier:

a)Skytevåpen eller våpendeler og ammunisjon til skytevåpen,
b)bestemte typer ammunisjon, eller
c)bestemte typer redningsutstyr (signalpatroner mv.).

Bevilling til å drive handel som nevnt i fjerde ledd bokstav b, kan etter søknad gis til godkjent skytterorganisasjon og forening tilsluttet slik organisasjon ved salg til forening og person som nevnt i § 33 annet ledd og tredje ledd. For slik tillatelse skal søker oppfylle kravene i våpenloven § 17 første ledd. Vilkårene i § 35 gjelder ikke.

Unntatt fra bevillingsplikten, jf. våpenloven § 16 første ledd, er handel med apparater for slakting, signalpistoler og andre innretninger for signalgivning, rednings- og harpungeværer når de av Politidirektoratet er funnet utelukkende egnet for det oppgitte formål.

§ 35.Vilkår for å få bevilling

Bevilling til å drive handel som nevnt i § 34 første ledd, kan gis til fysisk eller juridisk person som oppfyller de krav som er fastsatt i våpenloven § 16 og § 17 og i denne forskrift.

Bevilling til å drive handel med skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon som nevnt i § 34 fjerde ledd bokstav a, kan gis til søker som

a)har fylt 21 år, og
b)har bestått kurs godkjent av Politidirektoratet, eller kan godtgjøre at han eller hun har arbeidet to år i våpenforretning eller -avdeling, og har tilegnet seg nødvendige kunnskaper om våpen og våpenlovgivningen. Den som har bevilling som børsemaker oppfyller dette kravet.

Er søkeren en juridisk person, skal den ansvarlige leder av firmaets virksomhet oppfylle kravene til personlige og faglige kvalifikasjoner. Er firmaets virksomhet så omfattende at forretningens ansvarlige leder ikke kan ha den direkte daglige ledelse av omsetningen av skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon, bør bevillingen betinges av at det ved siden av forretningens ansvarlige leder oppnevnes en særskilt daglig leder for denne del av omsetningen. Denne skal tilfredsstille de personlige og faglige kvalifikasjoner som gjelder for forretningens ansvarlige leder. Det er i så fall ikke nødvendig at firmaets ansvarlige leder oppfyller kravene i annet ledd bokstav b. Den som bare driver handel med paintballvåpen, air soft gun og ikke-registreringspliktige luft- og fjærvåpen, trenger ikke oppfylle kravene til personlige og faglige kvalifikasjoner.

I tillegg skal enhver søker oppfylle følgende vilkår:

a)Søker skal være registrert i Foretaksregisteret,
b)innen tre måneder skal søker være registrert i merverdiavgiftsmanntallet,
c)forretningen skal være åpen i normal forretningstid,
d)forretningslokalene skal oppfylle kravene i plan- og bygningsloven, og søker skal kunne dokumentere tilfredsstillende oppbevaring.

Hvis forretningen ikke har solgt registreringspliktige skytevåpen det siste året, skal bevillingen for å drive handel med registreringspliktige skytevåpen og våpendeler tilbakekalles.

§ 36.Søknad om bevilling

Søknad om bevilling til å drive handel som nevnt i § 34 første ledd, skal skrives på fastsatt skjema som dateres og underskrives av den som skal være forretningens ansvarlige leder.

Søknaden skal opplyse om

a)fullt navn og adresse på forretningen,
b)fullt navn, fødselsnummer og adresse på forretningens ansvarlige leder,
c)hva søknaden gjelder, jf. § 34 fjerde ledd bokstav a til c,
d)at forretningen er registrert i Foretaksregisteret, og
e)de personlige og faglige kvalifikasjoner hos den ansvarlige leder.

I tilfeller som nevnt i § 35 tredje ledd annet punktum, gjelder annet ledd bokstav b og e tilsvarende for særskilt daglig leder.

Det skal vedlegges søknaden dokumentasjon for særlige faglige kvalifikasjoner hvor slike kreves.

Det skal videre vedlegges en beskrivelse av søkerens lager- og forretningslokaler som gjør det mulig å avgjøre om disse tilfredsstiller de til enhver tid gjeldende krav til sikkerhet mot brann, eksplosjonsfare og tyveri.

Betaling av gebyr for bevilling skal enten vedlegges søknaden eller betales innen 14 dager etter at bevilling er gitt.

§ 37.Utstedelse av bevilling

Bevilling til å drive handel som nevnt i § 34 første ledd skal utstedes på særlig dokument. Dette skal være datert, underskrevet av politimesteren eller den han bemyndiger og opplyse om

a)bevillingens omfang,
b)forretningens navn og forretningssted,
c)navn og adresse på forretningens ansvarlige leder,
d)navn og adresse på den som eventuelt skal være daglig leder for omsetningen av skytevåpen mv., og
e)de vilkår som gjelder for utøvelsen.
§ 38.Fortegnelse over bevillinger

Politidistriktene fører en fortløpende fortegnelse over alle bevillinger til å drive handel som nevnt i § 34 første ledd. Nye og tilbakekalte bevillinger skal uten opphold legges inn i sentralt våpenregister.

Fortegnelsen skal inneholde de opplysninger som er nevnt i § 37 første ledd bokstav a til e, og datoen for utstedelse av bevillingen.

Kapittel 7. Autoriserte forhandleres plikter

§ 39.Levering fra autorisert forhandler

Den som har bevilling til å drive handel som nevnt i § 34 første ledd, skal bare foreta levering til person som kan legge frem gyldig og dekkende tillatelse, hvis slik tillatelse er nødvendig for ervervet, jf. § 28 og § 32. Forhandleren skal forsikre seg om at utlevering skjer til rett person.

Levering til annen forhandler skal bare finne sted når denne kan godtgjøre at vedkommende har bevilling til å drive handel med slike varer som bestillingen gjelder. Ved slik levering skal leverandøren sende melding til politimesteren i det distrikt hvor han eller hun har forretningssted. Slik melding skal også opplyse om

a)dato for leveringen,
b)navn og adresse på mottakeren, og
c)antall, type eller art, fabrikkmerke, modellbetegnelse, kaliber, mekanisme (type) og nummer på våpen eller våpendeler eller kvantum og art av ammunisjon som leveres.

Politiet kan pålegge forhandleren å gi meldingen i elektronisk form.

§ 40.Autoriserte forhandleres plikt til å føre fortløpende fortegnelser mv.

Den som har bevilling til å drive handel med skytevåpen eller våpendeler, skal føre fortløpende fortegnelse over alle kjøp, salg og utlån mv. av kontrollpliktige våpen eller våpendeler. Fortegnelsen skal opplyse om

a)dato for mottak eller levering,
b)navnet på selger eller kjøper, og
c)antall, type eller art, fabrikkmerke, modellbetegnelse, kaliber, mekanisme (type) og nummer på våpen eller våpendel som mottas eller leveres.

Ved salg mv. skal forhandleren vedlegge et eksemplar av personens ervervstillatelse eller salgsmelding hvis det er salg til annen forhandler. Ved kjøp mv. fra privatperson vedlegger forhandleren en kjøpsmelding. Ved import vedlegges et eksemplar av leverandørens faktura og fraktseddel.

Ved innførsel av skytevåpen og våpendeler skal forhandleren sette opp en oppgave som nevnt i første ledd over innførte skytevåpen eller våpendeler. Forhandleren skal innen ti dager etter at våpnene eller våpendelene har ankommet lager, sende slik oppgave til politimesteren i det distrikt hvor han har forretningssted.

Forhandleren skal videre ved utgangen av hvert kvartal sette opp ajourført oppgave over sitt lager av kontrollpliktige skytevåpen eller våpendeler. Oppgaven skal opplyse om antall, art, fabrikkmerke, modellbetegnelse, kaliber, mekanisme (type) og nummer, og skal sendes til politiet innen ti dager etter utløpet av hvert kvartal.

Forhandler skal straks underrette politiet hvis han kommer i besittelse av uregistrerte registreringspliktige skytevåpen eller skytevåpen som er forbudt.

Oppgave som nevnt i tredje og fjerde ledd kan politiet pålegge forhandleren å gi i elektronisk form.

§ 41.Ammunisjonsprotokoll

Den som har bevilling til å drive handel med ammunisjon som ikke går inn under lov 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer (gjelder bare for Svalbard) eller brann- og eksplosjonsvernloven, skal føre en ammunisjonsprotokoll. Bevillingshaver skal oppbevare ammunisjonsprotokollen i minst tre år.

Protokollen er en fortløpende fortegnelse over ammunisjonssalget. Den kan være elektronisk eller papirbasert og skal opplyse om

a)salgsdato,
b)navn på kjøper,
c)kjøperens eller utlånerens våpenkortnummer eller ervervstillatelse gitt av politiet, og
d)art og kvantum av ammunisjon som mottas eller leveres.
§ 42.Autorisert forhandlers oppbevaring av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon

Den som har bevilling til å drive handel som nevnt i § 34 første ledd, skal oppbevare skytevåpen, våpendeler og ammunisjon forsvarlig sikret i henhold til politiets pålegg.

I forretningens åpningstid skal pistoler og revolvere være innelåst i monter eller lignende som er sikret med dirkefri lås. Ammunisjon skal oppbevares innelåst i monter eller lignende som er sikret med dirkefri lås.

Forretningslokalet skal sikres med FG-godkjent (Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd) innbruddsalarm med overvåket alarmoverføring til FG-godkjent alarmstasjon.

Skallsikringen skal gi alarm ved inntrenging til forretningen.

Egne lokaler rundt lokaler der våpen eller ammunisjon oppbevares, skal sikres med romsikringsdetektorer. Lokaler der det oppbevares våpen, skal sikres med romsikringsdetektorer.

Eventuell ytterdør som vender direkte inn i lokaler der det oppbevares våpen, skal være sikret med åpningskontakter.

I mindre forretningslokaler kan politiet i særlige tilfeller godkjenne at våpen eller ammunisjon bare oppbevares i FG-godkjent sikkerhetsskap som er boltet fast.

§ 43.Melding om skifte av daglig leder

Den som har bevilling til å drive handel som nevnt i § 34 første ledd, skal melde til politimesteren når en særskilt daglig leder av omsetningen av kontrollpliktige varer ansettes eller slutter. Ved opphør av slik ansettelse kan politimesteren innvilge en frist på seks måneder til ny daglig leder er ansatt.

Fjerde del. Om tilvirkning, reparasjon og deaktivering av skytevåpen eller våpendeler og tilvirkning av ammunisjon

Kapittel 8. Bevilling til å tilvirke, utføre reparasjon og deaktivering av skytevåpen eller våpendeler og tilvirkning av ammunisjon

§ 44.Bevillingen og dens omfang

Politimesteren på det sted hvor virksomheten skal drives, kan gi bevilling til følgende:

a)Tilvirkning av skytevåpen eller våpendeler som nevnt i våpenloven § 1 første ledd, § 2 og § 5 første ledd bokstav a og b, for salg,
b)tilvirkning av lyddempere til registreringspliktige skytevåpen for salg,
c)ervervsmessig reparasjon av skytevåpen, eller
d)tilvirkning av prosjektiler uten eksplosiv vare for salg.

Politidirektoratet kan gi bevilling til å masseprodusere skytevåpen, våpendeler (våpenfabrikk) og ammunisjon uten eksplosiv vare (ammunisjonsfabrikk), herunder ammunisjonskomponenter utenom prosjektiler uten eksplosiv vare. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan gi bevilling til å masseprodusere ammunisjon med eksplosiv vare (ammunisjonsfabrikk).

Med tilvirkning av skytevåpen og våpendeler menes produksjon, tilpasning og ombygning av alle typer våpen eller våpendeler som omtalt i våpenloven § 1 første ledd, § 2 og § 5 bokstav a og b. Med reparasjon av skytevåpen menes enhver utbedring av feil og mangler, og deaktivering av skytevåpen.

Bevilling som nevnt i første ledd, er ikke nødvendig for børsemaker med mesterbrev. Vedkommende skal imidlertid tilfredsstille kravene i § 45 første ledd bokstav a, b, d, e, f og g.

Løse hagl kan tilvirkes uten bevilling.

§ 45.Vilkår for å få bevilling

Bevilling til slik tilvirkning eller reparasjon som nevnt i § 44 første ledd, kan gis til søker som

a)har fylt 18 år, men minst 21 år ved tilvirkning for salg eller ervervsmessig reparasjon av pistol og revolver,
b)har tilfredsstillende vandel og er edruelig og pålitelig, og ikke av særlige grunner anses uskikket til slik tilvirkning,
c)tilfredsstiller de faglige kvalifikasjoner på nivå med norsk børsemakerutdannelse, for eksempel norsk svennebrev som børsemaker,
d)sørger for at virksomhetens innretning og utstyr tilfredsstiller de krav som stilles i opplæringslova § 311, hvis virksomheten har påtatt seg slik opplæring,
e)sørger for at virksomhetens lokaliteter oppfyller de krav Politidirektoratet stiller til innretninger og utstyr,
f)sørger for at virksomhetens lokaliteter oppfyller de krav politimesteren stiller til forsvarlig oppbevaring og andre tiltak mot tyverier mv., og
g)registrerer virksomheten i Foretaksregisteret og innen tre måneder registrerer virksomheten i merverdiavgiftsmanntallet.

Børsemakere registrert i Foretaksregisteret og merverdiavgiftsmanntallet før 1. januar 2002, kan etter søknad gis ny bevilling.

1Skal være opplæringslova § 3-1, Lovdatas anm.
§ 46.Søknad om bevilling

Søknad om bevilling til slik tilvirkning eller reparasjon som nevnt i § 44 første ledd, skal dateres og underskrives av den som skal være bedriftens ansvarlige leder.

Søknaden skal opplyse om

a)fullt navn og adresse på bedriften,
b)fullt navn og adresse på bedriftens ansvarlig leder,
c)hva det søkes tillatelse til å tilvirke eller reparere,
d)dokumentasjon av de faglige kvalifikasjoner som den ansvarlige leder eller andre i bedriften har, jf. § 45 første ledd bokstav c, og
e)bedriftens innretning og utstyr, herunder hvilke tiltak som vil bli truffet for å sikre virksomheten mot tyveri, brann, eksplosjon og andre ulykker.

Søknaden skal sendes til stedlig politi. I tilfeller som nevnt i § 44 annet ledd, skal politiet videresende søknaden til kompetent myndighet. Ellers avgjør politimesteren søknaden og gir melding til Politidirektoratet.

§ 47.Utstedelse av bevilling

Bevilling til slik tilvirkning eller reparasjon som nevnt i § 44 første ledd skal utstedes på særlig dokument. Dette skal være datert, underskrevet av politimesteren eller den han bemyndiger og opplyse om

a)firmaets navn og adresse,
b)navn og adresse på firmaets ansvarlige leder (innehaver),
c)bevillingens omfang, og
d)de vilkår som gjelder for utøvelsen.
§ 48.Fortegnelse over bevillinger

Politidistriktene fører en fortegnelse over alle virksomheter i distriktet som har bevilling som nevnt i § 44 første ledd. Nye og tilbakekalte bevillinger skal uten opphold legges inn i sentralt våpenregister. Denne landsoversikten skal også omfatte børsemakere som ikke trenger bevilling.

Fortegnelsen skal inneholde de opplysninger som er nevnt i § 47 første ledd bokstav a til d, og datoen for utstedelse av bevillingen.

§ 49.Melding om tilvirkning for salg

Den som etter våpenloven § 20 tredje punktum eller denne forskrift § 44 fjerde ledd ikke trenger bevilling som nevnt i § 44 første ledd, skal sende melding til politimesteren.

Meldingen skal opplyse om

a)bedriftens navn og adresse,
b)navn og adresse på bedriftens ansvarlige leder (innehaver),
c)hva bedriften tilvirker eller reparerer, og
d)hvorfor bedriften ikke trenger bevilling av politimesteren.

Politiet fører fortegnelse over børsemaker som ikke behøver bevilling, med opplysning om hva vedkommende børsemakere tilvirker eller reparerer og hvorfor bevilling ikke kreves.

Politiet kan nedlegge forbud mot at den som etter bestemmelsene i våpenloven § 20 tredje punktum eller denne forskrift § 44 fjerde ledd ikke behøver bevilling av politimesteren som nevnt i første ledd, utøver slik virksomhet dersom han ikke lenger tilfredsstiller vilkårene i § 45 første ledd bokstav b, d, e, f og g, eller av andre årsaker ikke lenger kan anses å ha tilfredsstillende vandel.

§ 50.Tilvirkerens og børsemakerens plikter

Den som utfører slik tilvirkning eller reparasjon som nevnt i § 44 første ledd, skal bare foreta levering til forhandler som kan godtgjøre at han har bevilling til å drive handel med slike varer som bestillingen gjelder.

Tilvirker skal føre fortløpende fortegnelse over tilvirkning og salg av kontrollpliktige våpen mv.

Fortegnelsen skal opplyse om

a)dato for tilvirkning eller levering,
b)navn på kjøperen, og
c)antall, art, fabrikkmerke og nummer på våpen eller våpendeler som tilvirkes eller leveres.

Ved salg mv. vedlegger tilvirkeren et eksemplar av forbrukerens ervervstillatelse eller salgsmelding ved salg til forhandler.

Den som utfører slik tilvirkning eller reparasjon som nevnt i § 44 første ledd bokstav a, skal oppbevare ferdige produkter i henhold til kravene oppstilt i § 42. Uferdige produkter skal oppbevares i lokaler som er tilfredsstillende sikret mot tyveri.

Den som utfører slik tilvirkning eller reparasjon som nevnt i § 44 første ledd bokstav a, kan midlertidig fjerne slike våpen eller våpendeler fra virksomheten hvor dette er nødvendig fordi våpenet eller delen skal demonstreres, prøveskytes eller lignende. Dette gjelder også for reparatør av skytevåpen og for skytevåpen som tilvirker eller børsemaker har inne til reparasjon.

Tilvirker skal utstyre den som får overlatt våpen etter bestemmelsene i sjette ledd, med en skriftlig legitimasjon som viser at vedkommende er ansatt hos denne. Legitimasjonen skal dateres og underskrives av bedriftens ansvarlige leder eller annen som har fått fullmakt til dette.

Kapittel 9. Tilvirkning til eget bruk

§ 51.Tilvirkning av ammunisjon

Det kreves ikke tillatelse til å tilvirke ammunisjon eller prosjektiler til eget lovlig bruk.

Komponenter for tilvirkning av ammunisjon kan erverves ved fremvisning av våpenkort.

§ 52.Tilvirkning av skytevåpen og våpendeler

Det er ikke tillatt å tilvirke skytevåpen eller våpendeler som nevnt i våpenloven § 1 og § 2 til eget bruk uten tillatelse fra politimesteren.

Femte del. Inn- og utførsel av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon

Kapittel 10. Forbud mot innførsel

§ 53.Forbud mot innførsel av våpen eller lignende som ikke faller inn under våpenloven § 1

Det er forbudt å innføre våpen som nevnt i § 9 første ledd. Politimesteren kan dispensere fra forbudt dersom særlige grunner foreligger.

§ 54.Forbud mot innførsel av forbudte våpen og ammunisjon

Det er forbudt å innføre våpen og ammunisjon nevnt i § 5 og § 8, og våpen som er forbudt etter § 6 og § 7. Når det foreligger særlige grunner kan Politidirektoratet dispensere fra forbudet dersom hensynet til den offentlige sikkerhet og orden ikke er til hinder for det.

Kapittel 11. Ervervsmessig innførsel av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon

§ 55.Tillatelse til ervervsmessig innførsel

Tillatelse til ervervsmessig innførsel av skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon som ikke går inn under lov 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer (gjelder bare for Svalbard) eller brann- og eksplosjonsvernloven, gis av politimesteren på søkerens bosted, eller hvis han ikke har bopel i riket, på oppholdsstedet. Er søkeren en juridisk person, gis tillatelsen av politimesteren på det sted hvor søkeren har kontor.

Det kreves tillatelse også for å innføre

a)apparater for slakting og for rednings- og harpungeværer, jf. våpenloven § 5 første ledd bokstav a,
b)låskasser og piper til våpen som er nevnt i bokstav a, jf. våpenloven § 5 første ledd bokstav b, eller
c)ammunisjon til våpen som nevnt i bokstav a, jf. våpenloven § 5 første ledd bokstav c.

Tillatelse gis på fastsatt skjema som sendes til søkeren i utfylt, datert, stemplet og nummerert stand. Det skal gis særskilt innførselstillatelse for hvert vareparti.

Tillatelsen skal være datert og underskrevet av politimesteren og opplyse om

a)fullt navn og adresse på den som har fått tillatelsen,
b)type eller art, antall, fabrikkmerke, modellbetegnelse, pipelengde og totallengde på våpenet, mekanisme (type) og kaliber ved innførsel av skytevåpen eller våpendeler,
c)kvantum og vekt ved innførsel av ammunisjon, og
d)leverandørens navn og adresse.

Tillatelsen gjelder for et tidsrom av tre måneder. Den kan etter søknad forlenges for ytterligere tre måneder.

Overdragelse av innførselstillatelse skal ikke finne sted.

Løse hagl kan innføres uten tillatelse.

§ 56.Søknad om tillatelse til ervervsmessig innførsel

Søknad om tillatelse til ervervsmessig innførsel som nevnt i § 55 første og annet ledd skal dateres og underskrives av søkeren.

Søknaden skal opplyse om

a)søkerens (firmaets) fulle navn og adresse,
b)antall, type eller art, fabrikkmerke, modellbetegnelse, pipelengde og totallengde på våpenet, mekanisme (type) og kaliber ved innførsel av skytevåpen eller våpendeler,
c)kvantum og vekt ved innførsel av ammunisjon,
d)leverandørens navn og adresse,
e)om varepartiet antas å ville komme i flere sendinger, og
f)hvem som har gitt søkeren bevilling til å drive handel med skytevåpen mv.

Et eksemplar av dokument som viser kjøpesummen skal vedlegges søknaden.

§ 57.Politiets kontroll med søknad om tillatelse til ervervsmessig innførsel

I tillegg til å kontrollere at den som søker innførselstillatelse har gyldig bevilling og at søknaden innehar de nødvendige formaliteter, skal politiet kontrollere om våpentypen lovlig kan erverves i Norge, jf. § 5, § 6 og § 7. Politiet skal også i forhold til det antall våpen det søkes om, vurdere om det er forsvarlig ut fra politifaglige, sikkerhetsmessige og samfunnsmessige hensyn.

§ 58.Krav til internasjonalt importsertifikat

Før innførselstillatelse for våpen til re-eksport blir gitt, skal politiet forvisse seg om at Utenriksdepartementet har gitt søkeren internasjonalt importsertifikat. Det bør på samme måte ikke utstedes internasjonalt importsertifikat før det er klarert med politiet om innførselstillatelse vil bli gitt. Det skal ikke gis innførselstillatelse før søker kan dokumentere at han vil få tillatelse til re-eksport av Utenriksdepartementet, jf. våpenloven § 23.

§ 59.Politiets fortegnelse over tillatelser til ervervsmessig innførsel

Politiet fører fortløpende i sentralt våpenregister en fortegnelse over alle tillatelser som nevnt i § 55 første og annet ledd.

Av fortegnelsen skal det fremgå

a)hvem som har fått tillatelsen,
b)når den er gitt,
c)hvilken varesort og hvilket kvantum tillatelsen gjelder for, og
d)hvilket gebyr som er fastsatt og om dette er betalt.
§ 60.Levering av tillatelse til ervervsmessig innførsel til Tollvesenet

Innførselstillatelsen skal leveres til Tollvesenet før utlevering av de innførte skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon kan finne sted.

Tollvesenet skal gi tillatelsen påtegning om hva som er innført. Tollvesenet skal deretter sende tillatelsen til den politimester som har gitt tillatelsen. Er ikke hele det vareparti som tillatelsen omfatter, kommet i samme sending, skal det søkes om ny innførselstillatelse for restpartiet.

§ 61.Generell tillatelse til ervervsmessig innførsel

Bedrift som selv tilvirker skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon som ikke går inn under lov 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer (gjelder bare for Svalbard) eller brann- og eksplosjonsvernloven, kan etter søknad gis generell tillatelse til å innføre slike gjenstander for et i tillatelsen oppgitt beløp som ikke skal være større enn kr 250 000. Tillatelsen gjelder inntil innførsel er foretatt for dette beløp, likevel ikke i mer enn tre måneder. Tollvesenet gir tillatelsen datert påtegning om hva som er innført den enkelte gang og verdien av dette. Når tillatelsen er oppbrukt eller utløpt, skal den leveres til Tollvesenet som sender den til den politimester som har gitt tillatelsen.

Politidirektoratet kan dispensere fra første ledd dersom særlige grunner foreligger.

§ 62.Behandling av uavhentede skytevåpen, våpendeler og ammunisjon på tollstedet

Skytevåpen, våpendeler og ammunisjon som ikke blir hentet på tollstedet, behandles etter de regler som ellers gjelder for uavhentet gods.

Salg av skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon som ikke går inn under lov 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer (gjelder bare for Svalbard) eller brann- og eksplosjonsvernloven ved offentlig auksjon, kan ikke skje før kjøperen har fått ervervstillatelse i samsvar med denne forskrifts annen del.

Politiet skal på anmodning bistå Tollvesenet med å skaffe oppbevaringssted for skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon som skal selges på auksjon eller oppbevares av det offentlige eller på offentlig tiltak.

§ 63.Inn- og utførsel av ammunisjon fra medlemsstat omfattet av EØS-avtalen

Inn- og utførsel av ammunisjon til eller fra en medlemsstat omfattet av EØS-avtalen, kan bare skje i henhold til EØS-avtalen vedlegg II kapittel XXIX punkt 1 (direktiv 93/15/EØF) om harmonisering av bestemmelsene om markedsføring av og kontroll med eksplosive varer til sivilt bruk. Bestemmelsene får også anvendelse ved inn- og utførsel av ammunisjon i forbindelse med postordresalg.

Ved utførsel av ammunisjon fra Norge til en annen stat innenfor EØS-området skal avsenderen før avsendelsen finner sted, gi følgende opplysninger til politiet i det distrikt der ammunisjonen befinner seg:

a)Navn og adresse til overdrager og erverver og om nødvendig til eier,
b)stedet ammunisjonen skal sendes eller transporteres til,
c)mengden av ammunisjon som skal sendes eller transporteres,
d)tilstrekkelige opplysninger til å identifisere ammunisjonen,
e)på hvilken måte ammunisjonen skal transporteres, og
f)dato for avsendelse og forventet ankomstdato.

Det er ikke nødvendig at opplysningene nevnt i annet ledd bokstav e og f, meddeles ved overføring mellom våpenhandlere. Politiet skal undersøke på hvilke vilkår overføringen skal skje, særlig med hensyn til offentlig sikkerhet. Dersom politiet godkjenner overføringen, skal de utstede en tillatelse som inneholder alle opplysningene nevnt i annet ledd. Tillatelsen skal følge ammunisjonen til bestemmelsesstedet. Tillatelsen skal fremlegges på enhver oppfordring fra vedkommende myndigheter innen EØS-området som ammunisjonen skal transporteres gjennom eller til.

Politiet kan gi våpenhandlere rett til å overføre ammunisjon fra Norge til en våpenhandler etablert i en annen stat omfattet av EØS-avtalen, uten forhåndstillatelse som nevnt i tredje ledd. For dette formål skal politiet utstede en tillatelse som skal være gyldig i tre år, og som når som helst kan suspenderes eller trekkes tilbake ut fra en begrunnet beslutning. Et dokument som viser til tillatelsen, skal følge ammunisjonen til bestemmelsesstedet. Dokumentet skal fremlegges på enhver oppfordring fra vedkommende myndigheter i stater omfattet av EØS-avtalen. Før utførselen finner sted, skal våpenhandlere meddele politiet i det distrikt ammunisjonen befinner seg alle opplysningene nevnt i annet ledd.

Når politiet gir tillatelse til overføring som nevnt i annet ledd, skal politiet meddele alle opplysningene om overføringen til myndighetene i mottakerlandet og om nødvendig til transittlandene. Opplysningene som nevnt i annet ledd skal meddeles mottakerlandet og eventuelt transittlandene senest ved overføringen.

Ved alvorlige trusler mot eller angrep på den offentlige sikkerhet som følge av ulovlig besittelse eller bruk av ammunisjon omfattet av direktiv 93/15/EØF som innlemmet i EØS-avtalen, kan politiet treffe alle nødvendige tiltak med hensyn til overføring av ammunisjon for å hindre slik ulovlig besittelse eller bruk.

Tiltak som treffes i medhold av sjette ledd, skal ikke utgjøre et middel til vilkårlig forskjellsbehandling eller en skjult begrensning i samhandelen mellom medlemsstatene. Når politiet treffer slike tiltak skal disse umiddelbart meddeles Politidirektoratet.

Kapittel 12. Ikke-ervervsmessig innførsel av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon

§ 64.Krav til søknad om ikke-ervervsmessig innførsel til eget bruk

Ved søknad om innførsel av skytevåpen til eget bruk, fyller søkeren ut to eksemplarer av det skjema som gjelder for søknad om tillatelse til å erverve og inneha skytevåpen. Det skal av søknaden fremgå at ervervet skal skje i form av innførsel.

Gjelder søknaden innførsel av ammunisjon som ikke går inn under lov 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer (gjelder bare for Svalbard) eller brann- og eksplosjonsvernloven til eget bruk, skal søkeren gi de opplysninger som nevnt i § 56 annet ledd.

Tillatelse til innførsel av skytevåpen til eget bruk gis ved datert påtegning på de to innsendte eksemplarer av skjema for søknad om tillatelse til å erverve og inneha skytevåpen.

Løse hagl kan innføres uten tillatelse.

§ 65.Tollvesenets behandling av tillatelse til innførsel til eget bruk

Tollvesenet skal gi de to eksemplarer av søknadsskjemaet datert påtegning om hva som er innført (art, kaliber, fabrikkmerke, modellbetegnelse og våpennummer).

Tollvesenet skal levere et eksemplar av skjemaet tilbake til søkeren og sende et eksemplar av skjemaet til den politimester som har gitt tillatelsen.

Bestemmelsene i § 55 tredje til femte ledd, § 59, § 60 og § 62 gjelder tilsvarende så langt de passer.

Kapittel 13. Ikke-ervervsmessig utførsel av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon

§ 66.Tillatelse til ikke-ervervsmessig utførsel

Tillatelse til ikke-ervervsmessig utførsel av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon gis av politimesteren på søkerens bosted, eller hvis han ikke har bopel i riket, på oppholdsstedet. Er søkeren en juridisk person, gis tillatelsen av politimesteren på det sted hvor søkeren har kontor.

Tillatelsen gis på fastsatt skjema som skal være datert og underskrevet av politimesteren og opplyse om

a)fullt navn og adresse på den som har fått tillatelsen,
b)varesort (art, kaliber mv.),
c)kvantum eller vekt, og
d)bestemmelsessted og adressat.

Tillatelsen er gyldig for et tidsrom av tre måneder og kan etter søknad forlenges for ytterligere tre måneder.

Med ikke-ervervsmessig utførsel av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon menes i dette kapittelet utførsel som foretas av andre enn dem som driver handel med skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon eller tilvirker slike gjenstander for salg.

§ 67.Søknad om tillatelse til ikke-ervervsmessig utførsel

Søknad om tillatelse til ikke-ervervsmessig utførsel av skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon skal dateres og underskrives av søkeren.

Søknaden skal opplyse om

a)søkerens fulle navn og adresse,
b)varesort (art, kaliber mv.),
c)kvantum eller vekt, og
d)bestemmelsessted og adressat.
§ 68.Politiets fortegnelse over tillatelse til ikke-ervervsmessig utførsel

Politiet fører fortløpende i sentralt våpenregister en fortegnelse over gitte tillatelser til ikke-ervervsmessig utførsel av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon.

Av fortegnelsen skal det fremgå

a)hvem som har fått tillatelsen,
b)når den er gitt og hvor lenge den er gyldig,
c)hvilken varesort og hvilket kvantum tillatelsen gjelder for, og
d)hvilket gebyr som er fastsatt og om dette er betalt.
§ 69.Levering av tillatelse til ikke-ervervsmessig utførsel til Tollvesenet

Utførselstillatelsen skal leveres til Tollvesenet før utførsel kan finne sted.

Skal ikke hele det kvantum som tillatelsen omfatter sendes under ett, skal det søkes ny utførselstillatelse for resten. I denne vises det til den tidligere gitte tillatelse.

Tollvesenet sender den innleverte utførselstillatelse til den politimester som har gitt tillatelsen med påtegning om hva som er utført.

Kapittel 14. Midlertidig inn- og utførsel uten europeisk våpenpass

§ 70.Midlertidig utførsel foretatt av norsk borger og EØS-borger lovlig bosatt i riket (våpenloven § 25 bokstav a)

Norsk borger og EØS-borger lovlig bosatt i riket, som skal være borte fra riket i et tidsrom av inntil ett år, kan ved utreisen medbringe til personlig bruk våpen med tilhørende deler og et rimelig kvantum ammunisjon til disse våpen, mot å vise Tollvesenet gyldig våpenkort.

Vedkommende skal ved utreisen avgi en skriftlig erklæring til Tollvesenet på fastsatt skjema i to eksemplarer. Erklæringen attesteres av Tollvesenet som skal beholde det ene eksemplaret og levere det andre tilbake til utstederen.

Skjer gjeninnførselen ved samme tollsted som utførselen, sammenholder dette de to eksemplarer av erklæringen og tilintetgjør disse hvis de fortsatt er likelydende.

Skjer gjeninnførselen ved annet tollsted, sendes den mottatte erklæring til det tollsted hvor utførselen fant sted, for kontroll. Dette tilintetgjør erklæringene hvis disse fortsatt er likelydende. Tollvesenet skal omgående sende de erklæringer som ikke er likelydende, til politimesteren i det distrikt hvor vedkommende er bosatt eller oppholdt seg før utreisen. Videre sender Tollvesenet ved utløpet av hvert kalenderår alle umakulerte erklæringer som er eldre enn ett år til politimesteren i distrikt som nevnt.

§ 71.Midlertidig innførsel foretatt av utenlandsk borger (våpenloven § 25 bokstav c)

Utenlandsk borger som skal oppholde seg i riket i et tidsrom av inntil tre måneder, kan ved innreise medbringe til personlig bruk jaktvåpen og våpen som skal brukes i skytekonkurranser med tilhørende våpendeler og et rimelig kvantum ammunisjon til disse våpen, herunder også våpen mv. som nevnt i § 55 annet ledd, mot å vise Tollvesenet slik våpenlisens som kreves i hans hjemland. Vedkommende skal likevel ha fylt den alder som kreves for å få tillatelse til å inneha slike skytevåpen her i riket.

Vedkommende skal ved innreisen avgi en skriftlig erklæring i to eksemplarer.

Erklæringene skal dateres og underskrives og opplyse om

a)fullt navn og adresse,
b)hvem som har utstedt våpenlisens og hvilket nummer denne har,
c)alder hvis denne er under 21 år,
d)skytevåpnenes eller våpendelenes art, kaliber, fabrikkmerke og nummer,
e)ammunisjonens mengde og art, og
f)hva våpnene skal brukes til i Norge og hvor de skal brukes.

Skal våpnene brukes til konkurranseskyting, skal det legges frem skriftlig innbydelse fra den organisasjon som skal holde konkurransen. I slike tilfelle kan innførsel finne sted selv om vedkommende ikke er fylt 16 eller 21 år for revolvere og pistoler.

Erklæringene attesteres av Tollvesenet som beholder det ene eksemplar. Det annet eksemplar leveres tilbake til utstederen og gjelder som våpenkort i et tidsrom av tre måneder.

Den som har innført skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon etter bestemmelsene i første til femte ledd, kan innen tre måneder gjenutføre de våpen eller våpendeler og det kvantum ammunisjon som den attesterte erklæring omfatter, mot å levere denne til Tollvesenet.

Skjer gjenutførselen ved samme tollsted som innførselen, sammenholder dette de to eksemplarer av erklæringen og tilintetgjør disse hvis de fortsatt er likelydende.

Skjer gjenutførselen ved annet tollsted, sendes den mottatte erklæring til det tollsted hvor innførselen fant sted for kontroll. Dette tilintetgjør erklæringene hvis disse fortsatt er likelydende.

Tollvesenet sender omgående de erklæringer som ikke lenger er likelydende til Kripos. Videre sender Tollvesenet ved utløpet av hvert kalenderår alle umakulerte erklæringer som er eldre enn tre måneder til Kripos.

§ 72.Midlertidig innførsel av skytevåpen og ammunisjon til sikringsoppdrag

Utenlandske borgere som ønsker å medbringe skytevåpen med tilhørende ammunisjon for utførelse av personsikringsoppdrag av inntil tre måneders varighet i Norge, skal forut for innreisen ha innhentet samtykke fra sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste. Slikt samtykke trer istedenfor våpenkort.

Fast sikkerhetspersonell ved utenlandske ambassader i Norge kan også med samtykke fra sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste få innført våpen til personsikringsoppdrag.

Utenlandske borgere som ønsker å medbringe skytevåpen med tilhørende ammunisjon for utførelse av andre sikringsoppdrag i samsvar med overenskomst med fremmed stat for inntil tre måneders varighet i Norge, skal forut for innreisen ha innhentet samtykke fra Politidirektoratet. Slikt samtykke trer i stedet for våpenkort.

0Endret ved forskrift 2 juli 2014 nr. 933.
§ 73.Midlertidig utførsel i forbindelse med fangstekspedisjon

Norsk fangstekspedisjon kan ved utreise fra riket medbringe skytevåpen, våpendeler og ammunisjon som skal brukes til fangsten uten å innhente utførselstillatelse hos politimesteren.

Lederen for fangstekspedisjon (skipets kaptein) skal ved utreisen legge frem en fullstendig liste i to eksemplarer over skytevåpen, våpendeler og ammunisjon som medbringes.

Listene skal dateres og underskrives av ekspedisjonens leder. De skal opplyse om

a)skipets navn,
b)skipets eier (rederi),
c)fangstens art og hvor denne skal foregå,
d)skytevåpenets art, kaliber, fabrikkmerke og nummer,
e)våpendelenes antall og art, og
f)ammunisjonens kvantum og art.

Listen skal inneholde en erklæring fra ekspedisjonens leder om at våpnene mv. skal brukes under fangsten.

Listene attesteres av Tollvesenet som beholder det ene eksemplaret og leverer det andre tilbake til ekspedisjonens leder.

Bestemmelsene i annet til femte ledd gjelder tilsvarende når det ved utreisen blir medbrakt til fangsten skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon som nevnt i § 55 annet ledd.

§ 74.Gjeninnførsel etter midlertidig utførsel i forbindelse med fangstekspedisjon

Norsk fangstekspedisjon som har utført skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon etter bestemmelsene i § 73, kan etter fangstens opphør gjeninnføre de våpen og våpendeler og det kvantum ammunisjon som den attesterte liste omfatter mot å levere denne til Tollvesenet.

Skjer gjeninnførselen ved samme tollsted, sammenholder dette de to eksemplarer av listen og tilintetgjør disse hvis de fortsatt er likelydende.

Skjer gjeninnførselen ved annet tollsted, sendes den mottatte liste til det tollsted hvor utførselen fant sted for kontroll. Dette tilintetgjør listene hvis disse fortsatt er likelydende.

Tollvesenet sender omgående de lister som ikke lenger er likelydende til politimesteren i det distrikt hvor ekspedisjonens leder var bosatt eller oppholdt seg før utreisen.

Kapittel 15. Europeisk våpenpass

§ 75.Utstedelse av norsk europeisk våpenpass

Politimesteren kan utstede europeisk våpenpass, jf. direktiv 91/477/EØF av 18. juni 1991 om ervervelse og besittelse av våpen, til personer som er bosatt i riket og som lovlig innehar jakt- eller konkurransevåpen.

Europeiske våpenpass gis som hovedregel en gyldighetstid på fem år. Hvis våpeninnehaveren har midlertidig våpentillatelse skal våpenpassets gyldighetstid ikke overstige våpentillatelsens gyldighetstid.

Et gyldig europeisk våpenpass blir automatisk ugyldig hvis vedkommendes våpenkort blir tilbakekalt.

Innehavere av ugyldige europeiske våpenpass skal straks innlevere dette til politiet.

Reglene om europeisk våpenpass gjelder ikke for Svalbard.

§ 76.Midlertidig utførsel med gyldig norsk europeisk våpenpass

Innehaver av gyldig norsk europeisk våpenpass kan uten politiets tillatelse og uten hinder av bestemmelsene i § 70 første og annet ledd midlertidig ut- og gjeninnføre skytevåpen, våpendeler og rimelig mengde ammunisjon til disse våpen dersom den midlertidige utførselen er av kortere varighet enn tre måneder.

§ 77.Midlertidig innførsel med gyldig europeisk våpenpass

Utenlandsk borger som skal oppholde seg i riket for et tidsrom av inntil tre måneder og som innehar gyldig europeisk våpenpass, kan uten særskilt tillatelse transportere og inneha skytevåpen under reise i riket i forbindelse med deltakelse i jakt eller konkurranseskyting. Bestemmelsene i § 71 første til femte ledd kommer ikke til anvendelse for personer med gyldig europeisk våpenpass.

Rett til å transportere og inneha skytevåpen etter denne paragraf forutsetter at vedkommende kan dokumentere bakgrunnen for reisen, for eksempel ved forevisning av invitasjon til stevne eller dokumentasjon på at vedkommende har tilgang til jaktterreng.

Våpenpasset skal omfatte det eller de skytevåpen som vedkommende transporterer, og våpenet skal være av en slik type som lovlig kan benyttes i Norge.

Innehavere av europeisk våpenpass kan transportere og inneha ammunisjon i rimelig omfang, dersom betingelsene i annet og tredje ledd er oppfylt.

Utenlandsk borger som innehar skytevåpen som er omfattet av et europeisk våpenpass, skal forevise våpen og våpenpass for kontroll når det kreves av politiet, Statens naturoppsyn eller av lokalt jaktoppsyn som er godkjent av det statlige naturoppsynet eller har begrenset politimyndighet. Innehaveren av våpenpasset skal sammen med våpenpasset forevise godkjent legitimasjon, som for eksempel pass eller førerkort.

Sjette del. Forskjellige bestemmelser

Kapittel 16. Privat oppbevaring av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon

§ 78.Krav til sikker oppbevaring

Den som innehar skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon, skal oppbevare gjenstandene slik at uvedkommende ikke får adgang til dem. Eier og innehaver av skytevåpen skal påse at våpenet er tomt for ammunisjon under oppbevaring.

Uregistrerte hagler som er lovlig ervervet før 1. oktober 1990 regnes i kapittelet her som registreringspliktige våpen og skytevåpen.

§ 79.Krav om FG-godkjent verdioppbevaringsenhet og FG-godkjent innbruddsalarm

Alle registreringspliktige våpen eller en vital del av våpnene skal oppbevares i FG-godkjent sikkerhetsskap (Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd) eller i skap med et høyere sikkerhetsnivå, jf. «Forsikringsselskapenes bestemmelser vedrørende prøving og godkjennelse av sikkerhetsskap» (1985).

Med FG-godkjent sikkerhetsskap eller skap med høyere sikkerhetsnivå menes skap som er godkjent etter Norsk Standard NS-5089, INSTA-610 eller NS-EN-1143-1. Med vital del menes sluttstykke, låsekasse eller pipe. For våpen som lades ved at våpenet brekkes, regnes pipe, forskjefte eller kolbe med avtrekkermekanisme som vital del. For enkeltløpede hagler som lades ved at våpenet brekkes, regnes ikke forskjefte som vital del. Med vital del på pistol regnes våpenets rammestykke, pipe eller sleide/sluttstykke. Med vital del på revolver regnes rammestykke, pipe eller sylinder/tønne.

Er det registrert flere enn 25 registreringspliktige våpen, uansett type, i samme husstand (boenhet), skal oppbevaringsstedet være beskyttet av FG-godkjent innbruddsalarmanlegg med overføring til døgnbemannet alarmstasjon som med egne vektere, eller etter avtale med enkeltpersoner eller foretak, kan sikre at det blir foretatt utrykning ved alarm. Politimesteren kan dispensere fra kravet til alarm til døgnbemannet alarmsentral dersom særlige grunner foreligger.

Krav om FG-godkjent sikkerhetsskap kan frafalles hvis våpnene oppbevares i eget våpenrom som er forhåndsgodkjent av politiet. For at våpenrommet kan godkjennes skal vegg, tak og gulv være laget av materialer med styrke mot gjennomtrengning som tilsvarer minst 20 cm murt Leca. Dør(er) skal være godkjent etter Norsk Standard NS-3170, 1. utgave januar 1992, klasse 3 eller 4, eller senere utgave. Rommet skal være uten vindu. Politiet kan gi tillatelse til at ammunisjon kan oppbevares sammen med våpen i våpenrom.

Det er ikke tillatt å oppbevare registreringspliktige skytevåpen i ubebodd hytte, hus eller lignende. Eiers eller innehavers bolig regnes som bebodd også ved lengre fravær.

Ved midlertidig oppbevaring av våpen som medbringes i forbindelse med jakt eller konkurranse, hvor det ikke er mulig å oppbevare våpenet i henhold til ovennevnte regler, skal våpenet oppbevares under forsvarlig tilsyn. Våpenet kan midlertidig forlates uten tilsyn hvis en vital del medtas og oppbevares under tilsyn.

Politiet kan gi særlige pålegg om oppbevaring av våpen.

§ 80.Oppbevaring av ammunisjon

Uten politiets tillatelse er det i samme husstand forbudt å oppbevare mer enn 10 000 patroner håndvåpenammunisjon eller 15 000 patroner håndvåpenammunisjon hvis minst 5000 patroner er i kaliber .22 long rifle eller .22 short. Ammunisjonen skal oppbevares nedlåst i særskilt skap, skuff eller tilsvarende låsbare innretninger, atskilt fra våpen.

I FG-godkjent sikkerhetsskap, eller i skap med høyere sikkerhetsnivå, kan det sammen med våpen oppbevares det antall patroner som er godkjent av skapprodusenten etter retningslinjer gitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Hvis skapet ikke er særskilt godkjent for oppbevaring av ammunisjon, kan det ikke oppbevares mer enn 2000 patroner i skapet.

Den som har politiets tillatelse til å oppbevare mer enn 10 000 patroner håndvåpenammunisjon, eventuelt mer enn 15 000 patroner håndvåpenammunisjon der minst 5000 patroner er i kaliber .22 long rifle eller .22 short, skal varsle brannvesenet om hvor ammunisjonen er oppbevart, og følge eventuelle pålegg som brannvesenet gir om oppbevaringen. Tillatelse skal ikke gis før det er fremlagt bekreftelse på at brannvesenet er varslet og eventuelle pålegg fulgt opp.

Det er ikke tillatt å oppbevare ammunisjon i ubebodd hytte, hus eller lignende. Eiers eller innehavers bolig regnes som bebodd også ved lengre fravær.

Ved midlertidig oppbevaring av ammunisjon som medbringes i forbindelse med jakt eller konkurranse, hvor det ikke er mulig å oppbevare ammunisjonen i henhold til ovennevnte regler, skal ammunisjonen oppbevares under forsvarlig tilsyn.

Krutt og tennhetter skal oppbevares i henhold til forskrifter fastsatt i medhold av lov 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer (gjelder bare for Svalbard) eller brann- og eksplosjonsvernloven.

§ 81.Midlertidig oppbevaring av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon

Den som innehar skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon, kan midlertidig overlate sine skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon til andre for midlertidig oppbevaring dersom særlig grunner foreligger. Hvis våpenet ikke kan overlates til andre etter reglene i kapittel 18, kan oppbevaring hos andre kun skje etter innhentet tillatelse fra politimesteren i det distrikt vedkommende har registrert sine våpen.

Tillatelse til midlertidig oppbevaring skal tidsbegrenses, og tillatelsen skal ikke gis varighet utover ett år av gangen. Den som skal oppbevare skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon for andre skal selv ha våpenkort for samme type våpen. Våpen som er overlatt til oppbevaring kan bare benyttes av den som har fått våpenet overlatt, dersom utlån av våpenet er tillatt etter reglene i våpenloven § 11 med tilhørende bestemmelser. De våpen og den ammunisjon som blir oppbevart for andre, inngår i antall registreringspliktige våpen, skytevåpen og patroner i kapittelet her for den husstand som foretar den midlertidige oppbevaringen.

§ 82.Oppbevaring av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon tilhørende døds- eller konkursbo

Politiet kan, når særlige grunner taler for det, bestemme at våpen, våpendeler eller ammunisjon, som befinner seg i et døds- eller konkursbo inntil videre skal oppbevares hos politiet eller den som politiet bestemmer.

§ 83.Oppbevaring av skytevåpen og ammunisjon for foreninger tilsluttet godkjent skytterorganisasjoner (skytterlag/-klubber og jegerforeninger)

Politimesteren kan dispensere fra bestemmelsene i § 79 femte ledd og § 80 fjerde ledd om oppbevaring av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon for foreninger tilsluttet godkjent skytterorganisasjon dersom særlige grunner foreligger.

I de tilfellene det gis dispensasjon, skal våpnene eller en vital del av våpnene oppbevares i FG-godkjent sikkerhetsskap eller i skap med et høyere sikkerhetsnivå. Gis det dispensasjon for mer enn 10 registreringspliktige våpen, skal oppbevaringsstedet være beskyttet av FG-godkjent innbruddsalarmanlegg med overføring til døgnbemannet alarmstasjon som med egne vektere, eller med avtale med enkeltpersoner eller foretak, kan sikre at det blir foretatt utrykning ved alarm.

Politiet kan gi særlige pålegg om oppbevaring av skytevåpen og ammunisjon.

Kapittel 17. Transport av skytevåpen

§ 84.Transport av skytevåpen

Under transport skal skytevåpen være tomt for ammunisjon, og skytevåpen og ammunisjon skal være under tilsyn. Våpenet skal under transport være nedpakket i futteral, bag, veske, sekk eller lignende. Det er på offentlig sted ikke tillatt å transportere våpen i hylster eller lignende som bæres på kroppen. Transporteres våpenet som reisegods, skal en vital del fjernes eller våpenet sikres på annen måte slik at det ikke kan brukes. Medtas våpenet i motorvogn, skal det være anbrakt slik at det ikke er lett tilgjengelig. Våpenet kan da oppbevares udelt, dersom det er under forsvarlig tilsyn. Forlates motorvognen uten forsvarlig tilsyn, skal en vital del tas ut og medbringes. Våpenets hoveddel og ammunisjon kan etterlates innlåst dersom det skjules på en forsvarlig måte.

I denne paragrafen regnes uregistrerte hagler som er lovlig ervervet før 1. oktober 1990, som skytevåpen.

Denne paragrafen gjelder ikke for Svalbard.

Kapittel 18. Bestemmelser om utlån

§ 85.Utlån fra fysisk person (våpenloven § 11 første til femte ledd)

Den som låner ut eller på annen måte overlater skytevåpen eller våpendeler til en annen, skal gi mottakeren en datert og underskrevet bevitnelse om dette.

Bevitnelsen skal opplyse om

a)långiverens og låntakerens navn og adresse,
b)långiverens våpenkort (nummer og utstedende myndighet),
c)art, kaliber, fabrikkmerke og nummer på de våpen eller våpendeler som er lånt ut,
d)hva våpnene eller våpendelene skal brukes til, og
e)for hvilket tidsrom våpnene eller våpendelene er lånt ut.

Bevitnelsen gjelder som våpenkort i et tidsrom av inntil fire uker fra utstedelsen.

Pistol, revolver og halvautomatisk rifle eller hagle kan for et tidsrom av inntil fire uker lånes ut eller overlates til andre som har gyldig våpenkort for tilsvarende våpen.

Pistol, revolver og halvautomatisk rifle eller hagle kan også lånes ut eller overlates til godkjent tilvirker, børsemaker eller våpenhandler etter paragrafen her når dette er nødvendig i forbindelse med tilvirkning, handel, reparasjon eller kommisjonssalg via autorisert våpenhandler. Den som får våpenet overlatt, skal være fylt 21 år.

§ 86.Utlån fra forening tilsluttet godkjent skytterorganisasjon (våpenloven § 11 sjette ledd)

Forening eller annen skytterorganisasjon som har kollektivt våpenkort, kan låne ut geværer eller våpendeler av slike våpen til sine medlemmer. På skytebane kan det lånes ut våpen som nevnt til medlemmer som ikke har fylt 18 år. Til bruk utenfor skytebane skal det ikke lånes ut slike våpen til medlemmer under 18 år uten at låntakeren er under forsvarlig tilsyn, og barnets foreldre eller den som ellers har omsorgen for det, har samtykket i utlånet. Andre medlemmer kan gis slike våpen eller våpendeler til utlån for et tidsrom av inntil ett år hvis de antas å oppfylle våpenlovens krav for å få innvilget en søknad om tillatelse til å inneha skytevåpen. Lånet kan fornyes for et tilsvarende tidsrom.

Pistol, revolver og halvautomatisk rifle kan lånes ut eller overlates til andre som har gyldig våpenkort for tilsvarende våpen.

Pistol, revolver og halvautomatisk rifle ervervet til øvelses- og konkurranseskyting kan også lånes ut eller overlates til godkjent tilvirker, børsemaker eller våpenhandler når det er nødvendig i forbindelse med tilvirking, handel, reparasjon eller kommisjonssalg via autorisert våpenforhandler. Den som får våpenet overlatt etter dette og annet ledd skal være fylt 21 år.

§ 87.Utstedelse av kontrollseddel ved utlån fra forening

Forening mv. som låner ut skytevåpen eller våpendeler, skal gi låntakeren en datert og underskrevet kontrollseddel. Kontrollseddel utstedes likevel ikke hvor våpnene eller våpendelene ikke fjernes fra organisasjonens skytebane.

Kontrollseddelen skal opplyse om

a)låntakerens navn og adresse,
b)organisasjonens navn og våpenkort (nummer og utstedende myndighet), og
c)våpnenes eller våpendelenes art, kaliber, fabrikkmerke og nummer.

Kontrollseddelen gjelder som våpenkort i et tidsrom av inntil tolv måneder fra utstedelsen.

§ 88.Utstedelse av utlånsliste ved utlån fra forening

Forening mv. som låner ut skytevåpen eller våpendeler skal føre en utlånsliste.

Utlånslisten skal opplyse om

a)organisasjonens navn og våpenkort (nummer og utstedende myndighet), og
b)hvem som er ansvarlig for organisasjonenes våpen og våpendeler (formann, daglig leder eller annen).

Videre skal listen inneholde en fortløpende fortegnelse over

a)låntakernes navn,
b)de utlånte våpens eller våpendelers art, kaliber, fabrikkmerke og nummer,
c)dato for utlån, og
d)dato for innlevering.

Til utlånslisten skal det vedlegges en fortegnelse over organisasjonens medlemmer.

§ 89.Utlån fra bedrifter (våpenloven § 11 sjette ledd)

Bedrift eller annen institusjon som har våpenkort, kan utlevere skytevåpen eller våpendeler til de av sine ansatte som i sitt arbeid har behov for våpen.

Våpenet eller våpendelen skal utenfor arbeidstiden oppbevares på betryggende måte hos den institusjon som har levert det ut.

Den som har fått utlevert skytevåpen eller våpendeler etter bestemmelsen i første ledd, skal levere våpenet tilbake når han slutter i institusjonens tjeneste, eller når den som er ansvarlig for institusjonens våpen, krever at innlevering skal finne sted.

§ 90.Utstedelse av kontrollseddel ved utlån fra bedrift

Bedrift eller annen institusjon som utleverer skytevåpen eller våpendeler, skal gi mottakeren en datert og underskrevet kontrollseddel. Kontrollseddel utstedes likevel ikke hvor våpenet eller våpendelen ikke fjernes fra institusjonens område.

Kontrollseddelen skal opplyse om

a)mottakerens navn og adresse,
b)institusjonens navn og våpenkort (nummer og utstedende myndighet), og
c)våpenets eller våpendelenes art, kaliber, fabrikkmerke og nummer.

Kontrollseddelen gjelder som våpenkort.

Gjelder kontrollseddelen for revolver eller pistol, skal innehaveren alltid ha kortet med seg når han eller hun bærer eller fører med seg våpenet.

§ 91.Utstedelse av utlånsliste ved utlån fra bedrift

Bedrift eller annen institusjon som utleverer skytevåpen eller våpendeler, skal føre en utlånsliste.

Utlånslisten skal opplyse om

a)institusjonens navn og våpenkort (nummer og utstedende myndighet), og
b)hvem som er ansvarlig for institusjonens våpen eller våpendeler.

Videre skal listen inneholde en fortløpende fortegnelse over

a)mottakernes navn,
b)de utleverte våpens eller våpendelers art, kaliber, fabrikkmerke og nummer,
c)dato for utlån og
d)dato for innlevering.

Til utlånslisten skal det vedlegges en fortegnelse over de ansatte som er berettiget til å få utlånt skytevåpen.

§ 92.Utlån fra autorisert forhandler

Den som har bevilling til å drive handel med skytevåpen, kan midlertidig fjerne slike våpen fra forretningen når dette er nødvendig fordi våpenet skal repareres av børsemaker eller prøveskytes eller innskytes av annen våpenhandler.

Ved utlån til annen forhandler skal bevillingshaver forsikre seg om at denne har bevilling til å drive handel med den aktuelle våpentypen.

Våpen kan også lånes ut inntil fire uker i forbindelse med kjøp. Låntaker skal fremvise våpenkort eller ervervstillatelse fra politiet for den aktuelle våpentype, og godkjent legitimasjon.

Forhandler innfører låntakers navn, våpenkortets nummer og utstedende myndighet i en fortløpende fortegnelse over alle kjøp, salg og utlån som nevnt i § 40. Forhandler skal også utferdige utlånserklæring som skal inneholde låntakers navn, personnummer og adresse, opplysninger om ervervstillatelse, dato og låneperiode. Annen midlertidig fjerning av våpen fra forretningen skal skje under direkte oppsyn fra bevillingsinnehaver eller person med dennes fullmakt. Denne bestemmelse gjelder også for revolvere og pistoler. Den som får revolver eller pistol overlatt skal være fylt 21 år.

Ved utlån til tilvirker eller børsemaker skal bevillingshaver kontrollere at denne har bevilling som tilvirker eller reparatør, jf. kapittel 8.

Kapittel 19. Registrering og merking av skytevåpen og våpendeler

§ 93.Registrering og merking av skytevåpen og våpendeler

Den som tilvirker skytevåpen, skal merke skytevåpen og våpendeler med et unikt merke med navn på produsent, produksjonsland eller produksjonssted, serienummer og produksjonsår hvis ikke dette er en del av serienummeret.

Den som permanent innfører registreringspliktige skytevåpen skal merke skytevåpen og våpendeler med et unikt merke som angir importland og importår.

Nærmere retningslinjer etter første og annet ledd gis av Politidirektoratet.

Sjuende del. Saksbehandling og administrative bestemmelser

Kapittel 20. Bestemmelser om våpenkort

§ 94.Våpenkort til fysiske personer (individuelt våpenkort)

Våpenkort til fysiske personer (individuelt våpenkort) utstedes på fastsatt formular som påføres nummer og dato, og underskrives av politimesteren eller den han bemyndiger.

Våpenkortet skal opplyse om

a)innehaverens fulle navn, fødselsnummer og adresse,
b)type, fabrikkmerke, kaliber og våpennummer på de skytevåpen, i tilfelle med tilhørende våpendeler, vedkommende har tillatelse til å inneha, og
c)opplysninger om eventuelle vilkår eller begrensninger knyttet til tillatelsen.
§ 95.Våpenkort til juridiske personer (kollektivt våpenkort)

Ved utstedelse av våpenkort til juridiske person (kollektivt våpenkort) gjelder § 94 tilsvarende, likevel slik at organisasjonsnummer føres i stedet for fødselsnummer.

Innehaver av kollektivt våpenkort skal til enhver tid holde politiet underrettet om hvem som er ansvarlig for innehaverens skytevåpen eller våpendeler, og berettiget til å låne eller levere ut disse.

§ 96.Utstedelse av nytt våpenkort

Nytt våpenkort kan utstedes når

a)det tidligere utstedte kort er så skadd eller tilsmusset at det ikke egner seg til fortsatt bruk, eller
b)det tidligere utstedte kort er stjålet eller på annen måte gått tapt.

Tap av våpenkort skal straks meldes til den politimester som har utstedt kortet. Meldingen skal være skriftlig og inneholde en kort forklaring om hvordan kortet er tapt.

§ 97.Innlevering av våpenkort

Innehaver av våpenkort skal innlevere kortet til politiet når han overdrar eiendomsretten av skytevåpen til andre. Det samme gjelder hvis han mister skytevåpen, eller våpnene inngår i hans konkursbo.

Dersom innehaveren av individuelt våpenkort dør, skal kortet innleveres til politiet.

Kapittel 21. Våpenregisteret

§ 98.Sentralt våpenregister

Politiet fører et sentralt våpenregister i henhold til retningslinjer gitt av Politidirektoratet.

Kapittel 22. Behandling av klager

§ 99.Behandling av klager

Vedtak truffet av politimesteren i eller i medhold av våpenloven, kan påklages til Politidirektoratet, jf. våpenloven § 30.

Kapittel 23. Gebyrer og utgifter ved ombygging, kontroll, destruksjon mv. og frafalling av gebyr

§ 100.Gebyrer og utgifter ved ombygging, kontroll, destruksjon mv.

Utgifter ved å få skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon tilintetgjort eller deaktivert (gjort ubrukbare), betales av eier eller innehaver. Det samme gjelder utgifter til ombygning av våpen etter pålegg fra politiet, og utgifter til politiets etterkontroll av våpen som har blitt bygget om. Den som ønsker å eie eller inneha skytevåpen eller drive handel med skytevåpen kan bli pålagt helt eller delvis å dekke statens utgifter til kontroll av våpenet eller våpentypen, herunder godkjennelse av halvautomatiske våpen til sivilt bruk. Utgifter ved merking av skytevåpen betales av den som tilvirker skytevåpen etter reglene i kapittel 8 og 9, eller den som innfører skytevåpen etter reglene i kapittel 11 og 12.

§ 101.Frafall av gebyr

Gebyr for bevilling til å drive handel med skytevåpen, våpendeler og ammunisjon etter forskrift 25. januar 1963 nr. 2 om ikrafttreden av og delegasjon etter lov om skytevåpen og ammunisjon del II punkt 17 bokstav a, frafalles

a)når arving eller konkursbo fortsetter å utøve bevillingen i inntil ett år fra dødsfallet eller konkursens åpning, jf. våpenloven § 18, eller
b)for bevillingshaver med fast forretningssted ved tidsbestemt bevilling ved salg utenfor fast forretningssted i forbindelse med messer eller lignende.

Gebyr for tillatelse til ervervsmessig inn- og utførsel av skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon etter forskrift 25. januar 1963 nr. 2 om ikrafttreden av og delegasjon etter lov om skytevåpen og ammunisjon del II punkt 17 bokstav b, frafalles

a)ved gjeninnførsel fra utlandet av norske varer etter reparasjon, foredling, bearbeidelse eller omarbeidelse,
b)ved ervervsmessig innførsel av deler eller komponenter som skal bearbeides eller omarbeides i Norge før salg til forhandlere eller forbrukere, eller
c)ved ervervsmessig innførsel når tillatelse forlenges etter § 55 femte ledd eller ny tillatelse kreves etter § 60 annet ledd.

Gebyr for tillatelse til ikke-ervervsmessig inn- eller utførsel av skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon etter forskrift 25. januar 1963 nr. 2 om ikrafttreden av og delegasjon etter lov om skytevåpen og ammunisjon del II punkt 17 bokstav c, frafalles

a)hvor søkeren er ansatt ved norsk utenriksstasjon eller ved fremmed stats utenriksstasjon i Norge,
b)ved ikke-ervervsmessig innførsel av skytevåpen til eget bruk hvor det kun skal betales ervervsgebyr etter forskrift 25. januar 1963 nr. 2 om ikrafttreden av og delegasjon etter lov om skytevåpen og ammunisjon del II punkt 17 bokstav d eller e, eller
c)ved ikke-ervervsmessig utførsel når tillatelse forlenges etter § 66 tredje ledd eller ny tillatelse kreves etter § 69 annet ledd.

Gebyr for tillatelse til erverv av skytevåpen etter forskrift 25. januar 1963 nr. 2 om ikrafttreden av og delegasjon etter lov om skytevåpen og ammunisjon del II punkt 17 bokstav d, frafalles

a)når ervervet skjer ved arv, gave eller salg mellom familiemedlemmer i rett opp- og nedadstigende slektslinje, eller
b)ved erverv av ikke-registreringspliktig våpen hvor politimesteren dispenserer fra alderskravet.

Kapittel 24. Tilbakekall av våpenkort og midlertidig innlevering av våpen

§ 102.Tilbakekall av våpenkort ved sykdom o.l.

Politiet kan tilbakekalle våpenkortet hvis det antas at innehaveren på grunn av sykdom, alder eller lignende ikke lenger er i stand til å sørge for en sikker oppbevaring eller bruk av skytevåpenet.

§ 103.Midlertidig innlevering av våpen

Når politiet beslutter midlertidig innlevering av våpen, våpendeler eller ammunisjon ved forhåndsvarsel om tilbakekall av våpenkort, jf. våpenloven § 10 femte ledd, skal den midlertidige innlevering tidsbegrenses til seks uker. Forlengelse av fristen kan bare skje dersom politiet før vedtak om tilbakekall av våpenkort kan treffes, skal innhente ytterligere opplysninger som mottas så sent at fristen ikke kan overholdes.

Kapittel 25. Politiets kontroll

§ 104.Politiets kontroll med forhandlere, tilvirkere og børsemakere

Politiet fører kontroll med at forhandlerne overholder de plikter de er pålagt, herunder at

a)forhandlernes kvartalsoppgaver over lager og omsetning av skytevåpen, jf. § 40 fjerde ledd, stemmer med den fortegnelse det fører over de enkelte forhandleres salg av skytevåpen, jf. § 40, og de meldinger det mottar om forhandlernes kjøp av våpen, jf. § 40,
b)forhandlernes ammunisjonsprotokoll stemmer med de påbudte vedlegg, jf. § 41,
c)forhandlernes forretnings- og lagerlokaler er i samsvar med de bestemmelser som til enhver tid gjelder om dette, og
d)forhandlerne oppbevarer skytevåpen og ammunisjon i samsvar med de bestemmelser som til enhver tid gjelder om dette, jf. § 42.
§ 105.Politiets kontroll med våpeneiere

Ved kontroll av sivil oppbevaring av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon, jf. våpenloven § 27 a annet ledd, skal politiets forhåndsvarsel være mottatt av innehaveren av våpenkortet minst 48 timer før kontrollen finner sted. Kontrollen skal skje på det eller de steder som anvises av våpeneier som oppbevaringssted for våpen, våpendeler og ammunisjon. Mangler våpen eller våpendeler som står oppført på innehavers våpenkort, skal innehaver forklare hvor gjenstandene befinner seg, og gis en kort frist til å fremlegge de aktuelle våpen eller våpendeler for kontroll.

Kapittel 26. Overgangsbestemmelser og ikrafttredelse

§ 106.Overgangsbestemmelser

Den som på ikrafttredelsestidspunktet har tillatelse til å eie og inneha skytevåpen som ikke tidligere har vært forbudt, men nå forbys etter § 5, § 6 eller § 7, kan fortsatt eie og inneha våpenet. Tilsvarende gjelder for den som på ikrafttredelsestidspunktet har tillatelse til å eie og inneha skytevåpen som nå reguleres av nye krav etter § 12 til § 18 og § 20. Ved søknad om tillatelse til å erverve og inneha nye skytevåpen etter paragrafene nevnt i annet punktum inngår likevel de der nevnte skytevåpen.

Frem til Politidirektoratet i forskrift har nedlagt forbud eller godkjent skytevåpen etter § 6 eller § 7, skal skytevåpen som ikke er tillatt å erverve, eie eller inneha på ikrafttredelsestidspunktet fortsatt ikke være tillatt å erverve, eie eller inneha.

Ammunisjon som besittes på ikrafttredelsestidspunktet og ikke tidligere har vært forbudt, men nå forbys etter § 8, skal forbrukes eller innleveres til politiet innen ett år etter forskriftens ikrafttredelse.

Gjenstander som besittes på ikrafttredelsestidspunktet og ikke tidligere har vært forbudt, men nå forbys etter § 9, skal destrueres eller innleveres til politiet innen ett år etter forskriftens ikrafttredelse.

Den som på ikrafttredelsestidspunktet innehar registreringspliktige skytevåpen som det i forskrift 25. januar 1963 nr. 9722 om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon ikke er krav om oppbevaring i FG-godkjent sikkerhetsskap eller i skap med høyere sikkerhetsnivå for, skal oppfylle § 79 innen ett år etter forskriftens ikrafttredelse.

§ 107.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. juli 2009. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 25. januar 1963 nr. 9722 om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon med tilhørende rundskriv og forskrift 11. juli 2008 nr. 831 om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon mv. (Våpenforskriften).