Forskrift om egenkapitalbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper

DatoFOR-2009-06-29-913
DepartementFinansdepartementet
PublisertI 2009 hefte 8
Ikrafttredelse01.07.2009
Sist endretFOR-2011-06-21-622
EndrerFOR-2001-02-07-108
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1961-05-24-1-§2, LOV-1961-05-24-1-§8, FOR-1988-08-26-706, LOV-1988-06-10-40-§2b-2, LOV-1988-06-10-40-§2b-14, LOV-1988-06-10-40-§2c-13, LOV-1988-06-10-40-§3-1, FOR-1988-06-10-457, FOR-2009-06-19-678 jf LOV-2015-04-10-17-§23-2
Kunngjort02.07.2009   kl. 13.20
Rettet05.01.2011 (hjemmelsfelt)
KorttittelForskrift om egenkapitalbevis i sparebanker mv.

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 29. juni 2009 med hjemmel i lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker § 2 og § 8, jf. delegeringsvedtak 26. august 1988 nr. 706, lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) § 2b-2, § 2b-14, § 2c-13 fjerde ledd og § 3-1, jf. delegeringsvedtak 10. juni 1988 nr. 457 og delegeringsvedtak 19. juni 2009 nr. 678 og lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsvirksomhetsloven) § 4-2.
Endringer: Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1726, 20 des 2010 nr. 1717, 28 mars 2011 nr. 324, 21 juni 2011 nr. 622.

Kapittel 1. Anvendelsesområde og definisjoner

§ 1.Anvendelsesområde og definisjoner

Forskriften gjelder egenkapitalbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper når ikke annet følger av bestemmelsene i forskriften.

Med institusjon menes i denne forskrift sparebank, kredittforening og gjensidig forsikringsselskap.

Med øverste myndighet menes i denne forskrift:

for sparebanker: forstanderskapet

for kredittforeninger: representantskapet

for gjensidige forsikringsselskaper: generalforsamlingen.

Finanstilsynet kan ved forskrift eller enkeltvedtak gi nærmere bestemmelser om fordelingen av egenkapitaleffekten i forbindelse med anvendelse av nye regnskapsregler, herunder regler om fordeling av det korrigerte årsoverskuddet i etterfølgende år i tilfeller hvor engangseffekten ikke fordeles i henhold til eierbrøken.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).

Kapittel 2. Utstedelse av egenkapitalbevis rettet mot Statens finansfond

§ 2.Utstedelse av egenkapitalbevis rettet mot Statens finansfond

Forstanderskapet i en sparebank kan med flertall som for vedtektsendring beslutte at sparebanken skal ha en egen klasse av eierandelskapital som omfatter egenkapitalbevis som utstedes som preferanseegenkapitalbevis rettet mot Statens finansfond. Har sparebanken eierandelskapital fra før, kreves det for gyldig vedtak at flertallet i forstanderskapet også omfatter minst to tredeler av de stemmer som avgis av medlemmer valgt av eierne av egenkapitalbevis utstedt av sparebanken.

Vedtak etter første ledd skal inneholde de vedtektsbestemmelser som angir hva som skiller denne klasse preferanseegenkapitalbevis fra egenkapitalbevis som utstedes i henhold til reglene om egenkapitalbevis i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2b. Det kan fastsettes bestemmelser som avviker fra reglene om egenkapitalbevis, herunder kan det for preferanseegenkapitalbevis fastsettes en fortrinnsrett til et ikke-kumulativt krav på årlig utbytte, jf. forskrift 8. mai 2009 nr. 495 om Statens finansfond § 12 tredje ledd.

Det kan i vedtektene også fastsettes regler om rett for sparebanken til å innløse statlig kapitalinnskudd som omfattes av første ledd, og om rett for Statens finansfond til å få preferanseegenkapitalbevisene konvertert til egenkapitalbevis utstedt i henhold til reglene om egenkapitalbevis i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2b.

Kapittel 3. Valg av representanter for eierne av egenkapitalbevis i sparebanker og kredittforeninger

§ 3.Valgmøte

Valgmøte skal holdes hvert år innen utgangen av april måned.

I sparebank velges minst en femdel og ikke mer enn to femdeler av forstanderskapets medlemmer og varamedlemmer til forstanderskapet etter nærmere bestemmelser i vedtektene for fire år. I øvrige institusjoner velger valgmøtet en firedel av medlemmer og varamedlemmer til øverste myndighet i institusjonen for fire år. Av de medlemmer som er valgt ved første valg, går minst en firedel ut etter loddtrekning ved hvert av de tre neste valg og deretter hvert år de som har gjort tjeneste lengst.

Når særlige forhold tilsier det kan Finanstilsynet samtykke i at valgmøtet utsettes til et senere tidspunkt.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 726 (i kraft 21 des 2009).
§ 4.Innkalling til valgmøte

Formannen i institusjonens øverste myndighet fastsetter tid og sted for valgmøte. Innkallingen skjer ved brev til alle eiere av registrerte egenkapitalbevis senest 14 dager før møtet og gjennom oppslag i institusjonens ekspedisjonslokaler og kunngjøring i to aviser som er angitt i vedtektene.

I innkallingen kan det kreves at de eiere som vil møte, må ha meldt dette til institusjonens hovedkontor innen en bestemt frist som ikke må løpe ut tidligere enn 3 dager før møtet.

Innkallingen skal inneholde opplysninger om:

-bestemmelser om stemmerett
-hvilke tidsrom valget gjelder for og hvem som er på valg
-hvor valgkomiteens forslag er lagt frem til gjennomsyn.
§ 5.Møteledelse mv.

Den som åpner møtet skal før første avstemning opprette en fortegnelse over møtende eiere av egenkapitalbevis, og eventuelle fullmektiger for eierne med oppgave over hvor mange stemmer hver av dem representerer. Valgmøtet ledes av formannen i institusjonens øverste myndighet, eller nestformann hvis formannen ikke er tilstede, inntil valgmøtet har valgt møteleder.

§ 6.Valgkomiteens forslag mv.

Valgkomiteens formann eller annet medlem av komiteen skal redegjøre for dens innstilling. Alle stemmeberettigede har forslagsrett på valgmøtet. Det skal holdes særskilt valg på medlemmer og varamedlemmer. Rekkefølgen for varamedlemmers møteplikt fastsettes ved valget.

Valgmøtet avgjør tvist om stemmerett og valgbarhet. Eierne av egenkapitalbevis kan ikke delta i avstemming om egen stemmerett eller valgbarhet. I tilfelle av stemmelikhet gjelder det vedtak møteleder har stemt for.

§ 7.Avstemningsregler

Avstemmingen skjer skriftlig dersom ikke samtlige møtende samtykker i at avstemmingen skjer på en annen måte. Den eller de er valgt som har fått flest stemmer. I tilfelle av stemmelikhet foretas loddtrekning.

§ 8.Protokoll mv.

Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll for valgmøtet. I protokollen skal tas inn de vedtak og valg som valgmøtet har fastsatt med angivelse av utfallet av stemmegivningen. Fortegnelsen over møtende eiere av egenkapitalbevis og eventuelle fullmektiger for eiere skal tas inn i eller vedlegges protokollen. Protokollen skal undertegnes av møtelederen og minst en annen person som utpekes av valgmøtet blant de tilstedeværende. Protokollen skal være tilgjengelig for eiere av egenkapitalbevis som forlanger det og oppbevares på en betryggende måte.

§ 9.Feil ved valget

Finanstilsynet kan erklære et valg ugyldig og gi pålegg om nytt valg dersom feil ved valget kan ha hatt innflytelse på utfallet.

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).

Kapittel 4. Særlige regler

§ 10.Innløsning ved fusjon

Hvis institusjonen har truffet vedtak om å fusjonere med en annen tilsvarende institusjon, kan egenkapitalbeviseiere som representerer minst 1/10 av eierandelskapitalen kreve at det innkalles til egenkapitalbeviseiermøte for å ta stilling til om eierandelskapitalen skal kreves innløst. Egenkapitalbeviseierne som representerer til sammen minst 2/3 av den samlede eierandelskapitalen, kan beslutte å kreve sine bevis innløst etter markedsverdi. Innløsningsverdien fastsettes i mangel av minnelig overenskomst ved skjønn. Utgiftene i den forbindelse belastes institusjonen. Eventuelt innløsningskrav bortfaller hvis fusjonen ikke gjennomføres. På egenkapitalbeviseiermøtet gjelder ellers prosedyrereglene i § 4, § 5 og § 6 annet ledd tilsvarende så langt de passer. Innkallingen må uttrykkelig angi hva saken gjelder.

Første ledd sjette og syvende punktum gjelder ikke for gjensidige forsikringsselskaper.

Innkalling til egenkapitalbeviseiermøte etter første ledd kan sendes ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom egenkapitalbeviseieren uttrykkelig har godtatt dette.

Denne bestemmelsen gjelder bare for eierandelskapital som en finansinstitusjon har utstedt før 1. juli 2009, men omfatter ikke tilfelle hvor vedtak om fusjon er truffet av generalforsamlingen med et flertall som kreves ved vedtektsendring og som også omfatter minst to tredeler av de stemmer som avgis av, eller på vegne av, egenkapitalbeviseierne.

§ 11.(Opphevet 1 jan 2011, jf. forskrift 20 des 2010 nr. 1717.)

Kapittel 5. Fordeling av overkurs

0Kapitlet tilføyd ved forskrift 28 mars 2011 nr. 324.
§ 12.Fordelingsnøkkel

Ved nytegning av egenkapitalbevis i institusjoner som har utstedt egenkapitalbevis fra før, skal positiv differanse mellom bokført verdi per egenkapitalbevis og pålydende verdi overføres til overkursfondet. Positiv differanse mellom tegningskurs og bokført verdi per egenkapitalbevis skal fordeles mellom overkursfondet og kompensasjonsfondet etter forholdet mellom bokført eierandelskapital etter nytegningen og bokført grunnfondskapital. Ved beregningen av eierbrøken skal overkursfondet legges til eierandelskapitalen og kompensasjonsfondet legges til grunnfondskapitalen.

En kapitalforhøyelse skjer til overkurs når tegningskursen overstiger pari kurs (pålydende verdi), jf. aksjeloven og allmennaksjeloven § 2-8 tredje ledd og § 10-12 annet ledd.

0Tilføyd ved forskrift 28 mars 2011 nr. 324.
§ 13.Årsregnskap

Til grunn for beregningen av bokført verdi per egenkapitalbevis skal siste reviderte årsregnskap legges til grunn. Siste tilgjengelige delårsregnskap kan legges til grunn dersom det er revisorbekreftet i samsvar med revisjonskravet for medregning av perioderesultat etter forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak (beregningsforskriften).

0Tilføyd ved forskrift 28 mars 2011 nr. 324.
§ 14.Konsernregnskap

I institusjoner som er pliktige å føre konsernregnskap, kan bokført verdi per egenkapitalbevis beregnes ut fra siste reviderte konsernregnskap.

Eierandelskapitalens andel av økningen i annen egenkapital som skyldes inntektsføring i konsernregnskapet av resultatandeler i datterselskaper, kan regnes med i grunnlaget for bokført verdi per egenkapitalbevis. Tilsvarende kan eierandelskapitalens andel av annen egenkapital som tilsvarer positiv differanse mellom balanseført verdi og anskaffelseskost for investeringer i tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet medregnes. Andel av annen innskutt egenkapital som skyldes gevinst ved institusjonens salg av egne egenkapitalbevis, kan regnes med i grunnlaget for bokført verdi pr egenkapitalbevis.

Øvrig annen egenkapital tilordnes grunnfondskapitalen ved beregning av eierbrøken.

I paragrafen her betyr uttrykkene «annen egenkapital» og «annen innskutt egenkapital» det samme som i forskrift 16. desember 1998 nr. 1240 om årsregnskap m.m. for banker, finansieringsforetak og morselskap for slike (forskrift om årsregnskap for banker mv.) § 4-2 første ledd punkt 21 og 22.

0Tilføyd ved forskrift 28 mars 2011 nr. 324.
§ 15.Fond for vurderingsforskjeller og urealiserte gevinster

I institusjoner med hel eller deleide selskap som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden kan eierandelskapitalens andel av fond for vurderingsforskjeller og fond for urealiserte gevinster regnes med i grunnlaget for bokført verdi per egenkapitalbevis, jf. allmennaksjeloven § 3-3 og § 3-3a.

0Tilføyd ved forskrift 28 mars 2011 nr. 324.
§ 16.Goodwillposter

Eventuelle goodwillposter skal trekkes fra i beregningen av bokført verdi per egenkapitalbevis som angitt i § 14 og § 15, herunder eventuell goodwill inkludert i balanseverdien av investeringene i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet og eventuelle goodwillposter i selskapsregnskapene til tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet.

0Tilføyd ved forskrift 28 mars 2011 nr. 324.

Kapittel 6. Omdanning

0Tilføyd ved forskrift 21 juni 2011 nr. 622.
§ 17.Gjennomføring av omdanning til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
1.Ved omdanningen av finansinstitusjon til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap etter finansieringsvirksomhetsloven § 2c-14 skjer registrering i Foretaksregisteret ved navneendring. Finansinstitusjonens virksomhet videreføres.
2.Ved gjennomføring av omdanningen inntrer følgende virkninger:
a)finansinstitusjonen er omdannet til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap,
b)eiere av egenkapitalbevis i finansinstitusjonen og finansstiftelse som opprettes ved omregistreringen er blitt aksjeeiere i aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet,
c)finansinstitusjonens konsesjon, samt eiendeler og forpliktelser, videreføres i sin helhet i aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet,
d)andre virkninger som følger av omdanningsplanen.
0Tilføyd ved forskrift 21 juni 2011 nr. 622.

Kapittel 7. Ikrafttredelse mv.

0Endret ved forskrifter 28 mars 2011 nr. 324 (tidligere kapittel 5), 21 juni 2011 nr. 622 (tidligere kapittel 6).
§ 18.Ikrafttredelse mv.

Forskriften trer i kraft 1. juli 2009.

Samtidig som denne forskriften trer i kraft oppheves forskrift 7. februar 2001 nr. 108 om grunnfondsbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper.

0Endret ved forskrifter 28 mars 2011 nr. 324 (tidligere § 12), 21 juni 2011 nr. 622 (tidligere § 17).