Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Arbeidsdepartementet (nå Arbeids- og sosialdepartementet) 10. februar 2010 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 11-2, § 11-9, § 11-10, § 11-11, § 11-13, § 11-14, § 11-15, § 11-16, § 11-18, § 11-19, § 11-23, § 11-24, § 11-25, § 21-10 tredje ledd, § 22-10 og § 25-15, jf. § 1-3.
Endringer: Endret ved forskrifter 21 des 2010 nr. 1787, 19 des 2011 nr. 1403, 22 des 2011 nr. 1488, 2 juli 2012 nr. 736, 1 mars 2014 nr. 241, 25 feb 2015 nr. 162.

Kapittel 1. Forutgående medlemskap

§ 1.Unntak fra kravet om forutgående medlemskap

For medlemmer kan det gjøres unntak fra kravet om forutgående medlemskap i folketrygdloven § 11-2 når særlige grunner gjør det rimelig. Unntak kan bl.a. gjøres dersom:

a)stønadstilfellet oppstod mens søkeren var medlem i trygden,
b)søkeren tidligere har hatt langvarig tilknytning til folketrygden,

c) søker ikke selv har valgt å avslutte sitt medlemskap i folketrygden gjennom innmelding i annen trygdeordning eller privat forsikring, eller dersom

d)søkers perioder uten medlemskap har vært av kort varighet.

Kapittel 2. Varighet

§ 2.Beregning av fireårsperioden

Alle perioder der medlemmet har vedtak om arbeidsavklaringspenger etter følgende bestemmelser skal inngå i den maksimale stønadsperioden etter folketrygdloven § 11-10 første ledd:

a.folketrygdloven § 11-13 første ledd
b.folketrygdloven § 11-13 andre ledd bokstav a og b
c.folketrygdloven § 11-13 fjerde ledd
d.folketrygdloven § 11-18 femte ledd.

Øvrige perioder hvor medlemmet har vedtak om arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven, skal ikke inngå i beregningen av den maksimale stønadsperioden.

0Tilføyd ved forskrift 1 mars 2014 nr. 241.
§ 2a.Forlengelse av stønadsperioden i særlige tilfeller

Dersom medlemmet på grunn av sykdom, skade eller lyte har behov for særlig langvarig utredning, oppfølging, behandling, rehabilitering eller arbeidsrettede tiltak, og medlemmet etter en ny arbeidsevnevurdering (jf. arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14a) fortsatt anses å ha en viss mulighet for å komme i arbeid, kan stønadsperioden forlenges utover fire år.

0Endret ved forskrift 1 mars 2014 nr. 241 (tidligere § 2).
§ 3.Maksimal vedtaksperiode

Vedtak om arbeidsavklaringspenger kan fattes for inntil ett år om gangen.

Kapittel 3. Oppfølging

§ 4.Oppfølgingstidspunkter

Ved innvilgelse av arbeidsavklaringspenger skal det fastsettes minst ett årlig oppfølgingstidspunkt.

§ 5.Fravær fra fastsatt aktivitet

Når medlemmet har fravær som fører til at det fastsatte arbeidsrettede tiltaket eller den fastsatte behandlingen vanskeliggjøres eller ikke kan gjennomføres på en tilfredsstillende måte, skal det vurderes om medlemmet fortsatt oppfyller vilkårene for å få arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11.

§ 6.Brudd på meldeplikten

Når medlemmet gjentatte ganger uten rimelig grunn unnlater å oppfylle meldeplikten etter folketrygdloven § 11-7, skal det vurderes om medlemmet fortsatt oppfyller vilkårene for å få arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11.

Kapittel 4. Arbeidsavklaringspenger

§ 7.Barnetillegg

Til medlem som forsørger barn ytes et barnetillegg på 27 kroner per dag for hvert barn fem dager i uka.

§ 8.Reduksjon av arbeidsavklaringspenger for lærlinger

Dersom et medlem som ledd i et arbeidsrettet tiltak er lærling, og tjener 60 prosent eller mindre enn normal lønn som ferdig utdannet i vedkommende yrke, kan arbeidsavklaringspengene reduseres med et lavere antall timer enn det timetall som faktisk arbeides. Reduksjonen av faktisk arbeidede timer skal skje ved å sammenholde medlemmets lønn med normal lønn som ferdig utdannet.

0Endret ved forskrift 19 des 2011 nr. 1403.
§ 9.Arbeidsavklaringspenger under etablering av egen virksomhet

For å få rett til arbeidsavklaringspenger under etablering av egen virksomhet, må etableringen antas å føre til at medlemmet blir selvforsørget, eventuelt i kombinasjon med gradert uføretrygd. Etableringen må gjelde ny virksomhet.

Stønad kan gis i en utviklingsfase på inntil 6 måneder og/eller en oppstartsfase på inntil 3 måneder etter søknad før hver enkelt fase. Fasene regnes fra det tidspunkt arbeidsavklaringspenger under etablering er innvilget. Dette gjelder også i de tilfellene der det ikke er en forutgående utviklingsfase.

Medlemmet må innhente en næringsfaglig vurdering av etableringsplanen fra fylkeskommune, kommune eller annen kompetent instans. Medlemmet må selv dekke utgifter som påløper i denne forbindelsen.

Dersom det viser seg at en påbegynt etablering åpenbart ikke lar seg gjennomføre, skal arbeidsavklaringspenger under etablering av egen virksomhet stanses.

Inntekt fra oppstartsfasen skal ikke føre til reduksjon av arbeidsavklaringspengene. Inntekt fra arbeid ved siden av etableringen skal føre til reduksjon etter folketrygdloven § 11-18.

0Endret ved forskrift 25 feb 2015 nr. 162.
§ 10.Arbeidsavklaringspenger under arbeidsutprøving

Perioden der medlemmet kan motta arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven § 11-18 femte ledd, skal regnes som en del av medlemmets aktivitetsplan (jf. arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14a).

Dersom arbeidsforsøket ikke fører fram og personen har behov for ytterligere behandling, tiltak eller oppfølging, kan medlemmet igjen motta arbeidsavklaringspenger etter lovens § 11-18 første og annet ledd. Det kan ikke tilstås mer enn én periode med arbeidsavklaringspenger etter lovens § 11-18 femte ledd i løpet av en stønadsperiode etter folketrygdloven § 11-10.

§ 11.Arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid

Et medlem som mottar arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid (jf. folketrygdloven § 11-14) skal drive aktiv arbeidssøking eller annen aktivitet for å komme i arbeid.

Arbeids- og velferdsetaten og medlemmet avtaler hvilke konkrete aktiviteter medlemmet skal gjennomføre. Dersom de ikke blir enige, kan Arbeids- og velferdsetaten pålegge medlemmet å gjennomføre nærmere angitt aktivitet.

Arbeids- og velferdsetaten kan kreve at medlemmet dokumenterer gjennomført aktivitet.

§ 11a.(Opphevet ved forskrift 22 des 2011 nr. 1488.).

Kapittel 5. Forholdet til andre ytelser

§ 12.Forholdet til andre fulle ytelser fra folketrygden

Foreldrepenger etter folketrygdloven § 14-9 anses som en full ytelse.

Fulle svangerskapspenger av deltidsstilling anses som en redusert ytelse etter § 13.

§ 13.Forholdet til andre reduserte ytelser fra folketrygden

Når et medlem mottar følgende reduserte ytelser fra folketrygden, reduseres arbeidsavklaringspengene med den prosentandelen som den reduserte ytelsen utgjør:

a)uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12,
b)stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom etter folketrygdloven kapittel 9,
c)svangerskapspenger etter folketrygdloven § 14-4.

For personer som mottar svangerskapspenger fra en deltidsstilling, skal arbeidsavklaringspengene reduseres med den prosentandel som deltidsstillingen utgjør av full stilling.

Dersom medlemmet mottar en gradert uføretrygd, skal grunnlaget for beregning av arbeidsavklaringspenger (jf. folketrygdloven § 11-15) fastsettes ut fra medlemmets pensjonsgivende inntekt før arbeidsevnen ble ytterligere nedsatt dersom det gir et høyere grunnlag enn å fastsette grunnlaget ut fra medlemmets pensjonsgivende inntekt før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten.

Medlemmets pensjonsgivende inntekt før arbeidsevnen ble ytterligere nedsatt skal fastsettes ved at medlemmets pensjonsgivende inntekt i deltidsstilling oppjusteres til en inntekt tilsvarende en hundre prosent stilling. Omfanget av deltidsstillingen skal anses å utgjøre differansen mellom en hundre prosent stilling og den fastsatte uføregraden for uføretrygden.

0Endret ved forskrifter 19 des 2011 nr. 1403 (i kraft 19 des 2011 og 1 jan 2012), 25 feb 2015 nr. 162.
§ 14.Forholdet til ytelser fra nåværende eller tidligere arbeidsgiver

Når et medlem mottar ytelser fra sin nåværende eller tidligere arbeidsgiver, skal arbeidsavklaringspengene reduseres krone for krone.

Ytelser fra arbeidsgiver skal periodiseres ved at de deles på medlemmets tidligere månedslønn.

Feriepenger etter ferieloven skal ikke føre til reduksjon av arbeidsavklaringspengene.

Kapittel 6. Anvisning og utbetaling

§ 15.Utbetaling

Anvisning og utbetaling skjer etterskuddsvis hvis ikke annet er bestemt i § 16.

Arbeidsavklaringspenger kan tidligst ytes fra den dag det er fremmet krav om arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11.

§ 16.Forskuddsanvisning

I forbindelse med jul/nyttår og påske kan arbeidsavklaringspenger anvises forskuddsvis for en periode på inntil 14 dager.

Når arbeidsavklaringspenger er anvist på forskudd, plikter medlemmet å melde fra til Arbeids- og velferdsetaten om endringer i de forhold som er lagt til grunn ved anvisningen.

For lite eller for mye utbetalte arbeidsavklaringspenger skal korrigeres ved første mulige anvisning. Medlemmet plikter å tilbakebetale for mye utbetalt ytelse.

Kapittel 7. Unntak fra plikten til å gi melding om vedtak om stans i utbetaling av arbeidsavklaringspenger

§ 17.Unnlatt melding om vedtak om stans av utbetaling av arbeidsavklaringspenger

Melding om vedtak om reduksjon eller stans i utbetaling av arbeidsavklaringspenger kan unnlates når grunnen åpenbart er kjent for medlemmet og det er gitt forhåndsorientering om at retten til ytelse faller bort i slike tilfeller og reduksjonen eller stans i utbetalingen skyldes at medlemmet:

a)har fravær utover én dag per meldeperiode som ikke skyldes sykdom eller sterke velferdsgrunner
b)unnlater å melde seg hos Arbeids- og velferdsetaten (jf. folketrygdloven § 11-7)
c)kommer i fullt arbeid
d)tar ferie
e)er i utlandet uten at Arbeids- og velferdsetaten har godkjent det
f)avtjener lovbestemt tjenesteplikt (verneplikt)
g)er i fengsel, varetekt eller under frisoning
h)får fulle sykepenger, full uføretrygd eller full alderspensjon fra folketrygden.
0Endret ved forskrift 25 feb 2015 nr. 162.

Kapittel 8. Forholdet til EØS-reglene

§ 18.Hvilke tilfeller som reguleres

Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder ved beregning av arbeidsavklaringspenger for personer som omfattes av EØS-avtalen vedlegg VI nr. 1 og 2 (Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 883/2004 om koordinering av trygdeordninger og Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 987/2009 om regler for gjennomføring av forordning (EF) nr. 883/2004 - m.fl.). Bestemmelsene gjelder tilsvarende i tilfeller hvor reglene kommer til anvendelse etter særskilt avtale med annet land.

0Endret ved forskrift 2 juli 2012 nr. 736 (med virkning fra 1 juni 2012).
§ 19.Arbeidsperioder i andre medlemsland

Ved beregningen av inntektsavhengige ytelser skal det tas hensyn til arbeidsperioder i andre medlemsland i de tre siste kalenderårene forut for det året da arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten (inntektsgrunnlagsårene). Vilkåret for dette er at vedkommende har hatt pensjonsgivende inntekt i Norge i disse årene eller i året da arbeidsevnen ble nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid.

Arbeidsperioder i andre medlemsland skal dokumenteres ved innhenting av opplysninger fra kompetent institusjon eller trygdeordning på relevant EØS-blankett.

§ 20.Beregnet inntekt for arbeidsperioder i andre medlemsland

Det skal beregnes en inntekt for arbeidsperioder i andre medlemsland i inntektsgrunnlagsårene. Den beregnede inntekten for den enkelte perioden fastsettes ved å gange periodens varighet med norsk inntektsnivå etter annet til fjerde ledd.

Det inntektsnivået som skal legges til grunn ved beregningen etter første ledd, skal være gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt i Norge i inntektsgrunnlagsårene. Ved beregningen av gjennomsnittsinntekten ses det bort fra perioder da stønadsmottakeren ikke har vært medlem av folketrygden. Gjennomsnittsinntekten fastsettes som uke-, måneds- eller årsinntekt, alt ettersom de utenlandske arbeidsperiodene er angitt i uker, måneder eller år.

Dersom stønadsmottakeren ikke hadde pensjonsgivende inntekt i Norge i inntektsgrunnlagsårene, men hadde slik inntekt i året da arbeidsevnen ble nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid, skal denne inntekten, omgjort til uke-, måneds- eller årsinntekt, legges til grunn som inntektsnivå ved beregningen etter første ledd. Bestemmelsene i annet ledd første og annet punktum gjelder tilsvarende.

Bestemmelsene i folketrygdloven § 11-15 annet ledd gjelder tilsvarende ved beregningene etter annet og tredje ledd.

§ 21.Grunnlaget for inntektsavhengige ytelser

I saker som omfattes etter § 18 skal beregnet inntekt etter § 20 likestilles med pensjonsgivende inntekt i Norge ved anvendelsen av bestemmelsene i folketrygdloven § 11-15. Dersom det i ett eller flere av inntektsgrunnlagsårene foreligger både inntekt i Norge og beregnet inntekt etter § 20, skal disse inntektene summeres. Den inntekten som skal regnes med for hvert enkelt av de tre årene kan etter dette bestå av bare inntekt i Norge, bare beregnet inntekt etter § 20 eller en kombinasjon.

§ 22.Arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid

Arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid beregnes etter bestemmelsene i § 19 - § 21. En person som mottar arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid etter folketrygdloven § 11-14 skal følge reglene i forordning (EF) nr. 883/2004 artikkel 64).

0Endret ved forskrift 2 juli 2012 nr. 736 (med virkning fra 1 juni 2012).

Kapittel 9. Ikrafttredelse 

Forskriften trer i kraft 1. mars 2010.

Fra samme tidspunkt oppheves

-forskrift 6. juni 1997 nr. 591 om rehabiliteringspenger
-forskrift 22. desember 1998 nr. 1342 om dekning av utgifter for mottakere av rehabiliteringspenger
-forskrift 11. september 2001 nr. 1078 om overgangsregler i forbindelse med nye bestemmelser i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, kapittel 11 - ytelser under yrkesrettet attføring
-forskrift 11. september 2001 nr. 1079 om yrkesrettet attføring
-forskrift 13. desember 2001 nr. 1409 om adgang til å utbetale rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad uten reduksjon for visse persongrupper i institusjon
-forskrift 18. desember 2001 nr. 1471 om ytelse av rehabiliteringspenger og attføringspenger etter EØS-reglene
-forskrift 19. desember 2003 nr. 1667 om forsøksvirksomhet med innvilgelse av tidsbegrenset uførestønad med en uføregrad lavere enn 50 prosent
-forskrift 30. mai 2006 nr. 566 om overgangsbestemmelser for løpende tilfeller ved innføring av behovsprøvd barnetillegg til mottaker av tidsbegrenset uførestønad fra 1. juni 2006.