Forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften)

DatoFOR-2010-04-29-613
DepartementHelse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet
PublisertI 2010 hefte 6
Ikrafttredelse01.01.2011
Sist endretFOR-2015-12-18-1849 fra 01.01.2016
EndrerFOR-2001-09-03-1157
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1976-06-11-79-§4, LOV-1981-03-13-6-§9, LOV-1981-03-13-6-§40, LOV-1981-03-13-6-§42, LOV-1994-08-05-55-§1-2, LOV-1994-08-05-55-§8-4, LOV-1996-11-29-72-§10-18, LOV-1999-07-02-64-§16, LOV-1999-07-02-64-§76, LOV-2003-12-19-124-§16, LOV-2003-12-19-124-§23, LOV-2005-06-17-62-§1-3, LOV-2005-06-17-62-§2-2, LOV-2005-06-17-62-§3-2, LOV-2005-06-17-62-§3-3, LOV-2005-06-17-62-§3-5, LOV-2005-06-17-62-§4-2, LOV-2005-06-17-62-§4-3, LOV-2005-06-17-62-§4-5, LOV-2005-06-17-62-§4-6, FOR-2010-02-12-158-§68
Kunngjort04.05.2010   kl. 15.20
KorttittelAktivitetsforskriften

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Petroleumstilsynet 29. april 2010 med hjemmel i lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet § 10-18, lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 1-3, § 2-2, § 3-2, § 3-3, § 3-5, § 4-2, § 4-3, § 4-5, § 4-6 og forskrift 12. februar 2010 nr. 158 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) § 68 første ledd bokstav c. Fastsatt av Klima- og forurensningsdirektoratet (nå Miljødirektoratet) 29. april 2010 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, § 40 og § 42 og forskrift 12. februar 2010 nr. 158 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) § 68 første ledd bokstav c. Fastsatt av Helsedirektoratet 29. april 2010 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) § 16 andre ledd og § 76 siste ledd, lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 1-2 tredje ledd og § 8-4 og forskrift 12. februar 2010 nr. 158 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) § 68 første ledd bokstav c. Fastsatt av Mattilsynet 29. april 2010 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 16 og § 23 og forskrift 12. februar 2010 nr. 158 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) § 68 første ledd bokstav c.
Tilføyd hjemmel: Lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4.
Endringer: Endret ved forskrifter 28 juni 2012 nr. 691, 20 des 2012 nr. 1356, 15 mars 2013 nr. 284, 23 des 2013 nr. 1693, 16 des 2014 nr. 1755, 18 des 2015 nr. 1849.

Kap. I. Innledende bestemmelser

§ 1.Virkeområde

Denne forskriften gjelder for petroleumsvirksomhet til havs, med unntak som nevnt i rammeforskriften § 4.

Krav i denne forskriften gjelder også for aktiviteter knyttet til anlegg og annet utstyr som er nødvendig for å utføre bemannede undervannsoperasjoner fra fartøy.

§ 2.Ansvar

Rammeforskriften § 7 gjelder tilsvarende for denne forskriften.

§ 3.Definisjoner

Definisjoner som nevnt i rammeforskriften § 6 gjelder tilsvarende for denne forskriften.

Kap. II. Ordninger etter arbeidsmiljøloven

§ 4.Koordinerende arbeidsmiljøutvalg for felt og felles, stedlige arbeidsmiljøutvalg for flyttbare innretninger

Det skal opprettes et koordinerende arbeidsmiljøutvalg for hvert felt, eller, der det er gjennomgående enighet om det, et koordinerende arbeidsmiljøutvalg som dekker flere felt, der disse har felles ledelse og driftsorganisasjon, felles entreprenører og kontrakter, og der betydelige personellgrupper arbeider på flere av disse feltene. Det skal også opprettes et felles, stedlig arbeidsmiljøutvalg for hver enkelt flyttbar innretning. Utvalgene skal samordne og behandle verne- og miljøsaker, jf. rammeforskriften § 34 andre ledd.

Representanter for arbeidsgivere og arbeidstakere fra de ulike hovedaktivitetsområdene på feltet eller på den flyttbare innretningen skal delta i henholdsvis det koordinerende eller det felles, stedlige arbeidsmiljøutvalget. For flyttbare innretninger skal også en representant for operatøren delta, unntatt under forflytting.

Når en flyttbar innretning er en del av petroleumsvirksomheten på et felt, skal operatøren sørge for samordning mellom det felles, stedlige arbeidsmiljøutvalget og det koordinerende arbeidsmiljøutvalget.

§ 5.Bedriftshelsetjeneste

Arbeidsgiveren skal sikre at virksomheten har eller har knyttet til seg godkjent bedriftshelsetjeneste med kompetanse tilpasset virksomhetens risikoforhold.

Operatøren eller den som står for driften av en innretning, skal sikre at egen bedriftshelsetjeneste og slikt personale hos de andre arbeidsgiverne, samarbeider.

0Endret ved forskrift 20 des 2012 nr. 1356 (i kraft 1 jan 2013).
§ 6.Kontroll med arbeidstakernes helse

Arbeidsgiveren skal sikre at arbeidstakerne gis tilbud om regelmessig helsekontroll for å avdekke langtidsvirkninger av arbeidsmiljøfaktorer.

Arbeidstakere som har gjennomgått biologiske undersøkelser, skal ha tilgang til resultatene som angår i hvilken grad vedkommende har vært utsatt for helsefarlige faktorer.

Arbeidsgiveren skal også sikre at arbeidstakerne gis tilbud om helsekontroll før de settes til arbeid som kan innebære særskilt helserisiko, slik at forebyggende tiltak kan settes i verk.

Arbeidstakere som har vært utsatt for helseskadelig eksponering i sitt arbeid, skal gis tilbud om særskilt helsekontroll dersom de fortsatt er ansatt, slik at eventuelle korrigerende tiltak kan settes i verk.

§ 7.Registrering av arbeidstid

Arbeidsgiveren skal opprette et system for å registrere og følge opp arbeidstiden for alle arbeidstakerne i de enkelte virksomhetene. Det samme gjelder for personell i ledende eller særlig uavhengig stilling som nevnt i arbeidsmiljøloven § 10-12 første og andre ledd, når stillingen er av sikkerhetsmessig betydning.

Når arbeid utføres på flere arbeidsplasser for den samme arbeidsgiveren, skal denne arbeidsgiveren registrere den samlede arbeidstiden.

Kap. III. Helsemessige forhold

§ 8.Helsetjenesten

Operatøren eller den som står for driften av en innretning, skal sikre at enhver som oppholder seg på innretningen, har tilgang til faglig forsvarlige helsetjenester, jf. rammeforskriften § 16.

En lege skal være faglig ansvarlig for helsetjenesten.

Det skal til enhver tid være det nødvendige antallet sykepleiere på innretningen til å ivareta helsetjenestens oppgaver på en forsvarlig måte.

Annet helsepersonell skal knyttes til virksomheten i den grad det er nødvendig.

Helsetjenesten skal ha en selvstendig og uavhengig stilling i faglige spørsmål.

§ 9.Helsetjenestens oppgaver

Helsetjenesten skal

a)fremme helse og bidra til forebygging av sykdom og skade ved å
i)innhente og videreformidle informasjon om forhold ved virksomheten som kan virke inn på helsetilstanden,
ii)påse at de hygieniske forholdene er forsvarlig ivaretatt,
iii)sette i verk forebyggende tiltak innenfor sitt ansvarsområde,
b)utføre diagnostikk og behandling i forbindelse med sykdom og skader, deriblant organisere førstehjelp ved ulykker,
c)bidra til å etablere den helsemessige beredskapen som en del av virksomhetens totale beredskap, deriblant transport av syke og skadde.
§ 10.Vaktlegeordning

Det skal sikres at en lege kan kontaktes til enhver tid og om nødvendig komme til innretningen på kortest mulig varsel.

§ 11.Legemidler og medisinsk utstyr

For legemiddelhåndteringen gjelder forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp, med unntak av § 10.

Legemidler og medisinsk utstyr skal tilpasses behovet under drift og ved beredskapssituasjoner. Det skal sikres at legemidler og medisinsk utstyr blir regelmessig kontrollert og supplert.

§ 12.Smittevern

Den legen som har faglig ansvar for helsetjenesten på innretningen, skal ha slikt ansvar for smittevern som ellers er lagt til kommunelegen etter smittevernloven med tilhørende forskrifter.

§ 13.Næringsmidler og drikkevann

Det skal til enhver tid være næringsmidler på innretningen i slik mengde og av slik kvalitet at personellets behov ivaretas på en hygienisk og ernæringsmessig forsvarlig måte.

For vannforsyningen og drikkevannet i petroleumsvirksomheten gjelder bestemmelsene i drikkevannsforskriften.

§ 14.Renhold

Renholdet skal planlegges og utføres slik at innemiljøet holder et hygienisk forsvarlig og estetisk tilfredsstillende nivå til enhver tid.

Kap. IV. Forundersøkelser og installering

§ 15.Forundersøkelser

Før innretninger plasseres skal det utføres nødvendige forundersøkelser som sikrer forsvarlig installering, bruk og disponering av innretningene.

§ 16.Installering og ferdigstilling

Under installering av innretninger og deler av disse skal det sikres at lastene som de utsettes for, ikke overskrider lastene som nevnt i innretningsforskriften § 11.

Ved ferdigstilling av innretninger skal det sikres at de oppfyller kravene i innretningsforskriften, jf. også rammeforskriften § 23 og styringsforskriften § 5. Den tekniske tilstanden til anlegg, systemer og utstyr skal opprettholdes til anleggene, systemene og utstyret tas i bruk.

0Endret ved forskrift 20 des 2012 nr. 1356 (i kraft 1 jan 2013).

Kap. V. Transport og opphold

§ 17.Transport

Operatøren skal sikre at personer og forsyninger kan transporteres forsvarlig til, fra og mellom innretninger og fartøy under plassering, installering og bruk, og for det valgte disponeringsalternativet.

Transporten skal kunne samordnes med beredskapen som nevnt i § 73.

0Endret ved forskrift 20 des 2012 nr. 1356 (i kraft 1 jan 2013).
§ 18.Opphold på innretninger

Bare de som arbeider på en innretning, har adgang til den. Andre skal ha tillatelse fra operatøren eller den operatøren gir myndighet.

Operatøren skal sikre at det til enhver tid foreligger en samlet oversikt over alle som oppholder seg på eller er på vei til eller fra en innretning eller et fartøy som deltar i petroleumsvirksomheten.

Alle som oppholder seg på slike innretninger eller fartøy, skal gis tilstrekkelig informasjon om gjeldende regler for oppholdet, og det skal sikres at de følger disse reglene.

Ut fra sikkerhetsmessige hensyn kan Petroleumstilsynet ved enkeltvedtak bestemme det totale antallet personer som tillates å oppholde seg på en innretning. I særlige tilfeller kan Petroleumstilsynet forby besøk.

§ 19.Innkvartering og lugardeling

Lugardeling er ikke tillatt, med mindre vilkårene i annet ledd foreligger. Med lugardeling menes at to personer over 24 timer disponerer samme enkeltlugar, men slik at begge sover alene.

Etter drøfting av behovet for lugardeling med arbeidstakernes tillitsvalgte kan lugardeling benyttes i følgende tilfeller:

a.gjenopprettelse av fysiske barrierer og annen akutt situasjon
b.revisjonsstans
c.oppkobling og oppstart.

Ved lugardeling etter annet ledd bokstav b og c skal det tas hensyn til den enkeltes totale belastning og om nødvendig fordele bruken av lugardeling på alle arbeidstakere som innkvarteres på innretningen i det aktuelle tidsrommet. Bruk av lugardeling skal kompenseres.

Ved beslutning om varighet og omfang av slik innkvartering, jf. også styringsforskriften § 11, skal konsekvensen utredes og kompenserende tiltak settes i verk slik at sikkerheten blir ivaretatt og det sikres nødvendig restitusjon og hvile. Hvilke kompenserende tiltak som skal iverksettes skal drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte.

0Endret ved forskrift 28 juni 2012 nr. 691 (i kraft 1 juli 2012).

Kap. VI. Operasjonelle forutsetninger for oppstart og bruk

§ 20.Oppstart og drift av innretninger

Før innretninger og deler av disse startes opp første gang eller etter tekniske modifikasjoner skal ferdigstillingen som nevnt i § 16, være gjennomført.

Ved oppstart som nevnt i første ledd, og under drift, skal i tillegg

a)styringssystemet med tilhørende prosesser, ressurser og driftsorganisasjon være etablert,
b)styrende dokumenter, deriblant tekniske driftsdokumenter, foreligge i oppdatert versjon og være kjent av driftspersonellet,
c)systemer for arbeidstakermedvirkning være etablert, jf. rammeforskriften § 13,
d)helsetjenesten være i samsvar med § 8 og
e)bedriftshelsetjenesten være i samsvar med § 5.
§ 21.Kompetanse

Den ansvarlige skal sikre at personellet til enhver tid har den kompetansen som er nødvendig for å kunne utføre aktivitetene i henhold til helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. I tillegg skal personellet kunne håndtere fare- og ulykkessituasjoner, jf. styringsforskriften § 14 og denne forskriften § 23.

Personell som skal utføre klokkedykking eller overflateorientert dykking skal ha gyldig sertifikat. Petroleumstilsynet utpeker egnet virksomhet som utsteder sertifikat på vegne av Petroleumstilsynet. Det kan tas betaling for utstedelse av sertifikat.

§ 22.Opplæring i sikkerhet og arbeidsmiljø etter arbeidsmiljøloven

Ledere og andre med ansvar for beslutninger som berører arbeidsmiljøet, skal gis samme opplæring som medlemmer av arbeidsmiljøutvalg og verneombud.

Den enkelte arbeidstakeren og lederen skal gis opplæring i arbeidsmiljøfaktorer som er av betydning for utføringen av arbeidet.

Ledere med direkte ansvar for arbeid med radioaktive kilder skal ha teoretisk og praktisk strålevernutdanning.

Arbeidstakerne skal gis nødvendig opplæring i sikkerhet og helsemessige forhold, og opplæringen skal foregå i arbeidstiden. Det skal settes kriterier for hva som er nødvendig opplæring.

Opplæring som nevnt i fjerde ledd, skal gis ved tilsetting, overflytting eller endring av arbeidsoppgaver, innføring av nytt arbeidsutstyr eller endringer av utstyret og ved innføring av ny teknologi som gjelder den enkeltes arbeidsplass eller arbeidsoppgaver.

Opplæringen skal tilpasses endret eller ny risiko i virksomheten og gjentas når det er nødvendig.

§ 23.Trening og øvelser

Den ansvarlige skal sikre at det utføres nødvendig trening og nødvendige øvelser, slik at personellet til enhver tid er i stand til å håndtere operasjonelle forstyrrelser og fare- og ulykkessituasjoner på en effektiv måte.

Operatøren skal, gjennom øvelser, verifisere at alle ytelseskravene for beredskap mot akutt forurensning er oppfylt, og at beredskapsressursene som er forutsatt brukt er operative og tilgjengelige. Verifikasjonen skal være gjennomført før den planlagte aktiviteten starter. Dokumentasjonen skal kunne legges fram på forespørsel fra myndighetene.

0Endret ved forskrift 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016).
§ 24.Prosedyrer

Den ansvarlige skal sette kriterier for når prosedyrer skal nyttes som virkemiddel for å forebygge feil og fare- og ulykkessituasjoner.

Det skal sikres at prosedyrer utformes og brukes slik at de oppfyller sine tiltenkte funksjoner.

§ 25.Bruk av innretninger

Bruk av innretninger og deler av disse skal være i henhold til krav som er fastsatt i og med hjemmel i av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen og eventuelle tilleggsbegrensninger som følger av fabrikasjon, installering og ferdigstilling. Bruken skal til enhver tid være i samsvar med innretningens tekniske tilstand og de forutsetningene for bruk som er lagt til grunn for forsvarlig virksomhet.

Ved setting av begrensninger for aktivitetsnivået på innretningen skal det også tas hensyn til status for utføring av vedlikehold.

0Endret ved forskrift 23 des 2013 nr. 1693 (i kraft 1 jan 2014).
§ 26.Sikkerhetssystemer

Det skal fastsettes på forhånd hvilke tiltak og begrensninger som er nødvendige for å opprettholde sikkerhetssystemers barrierefunksjon ved overbroing, utkobling eller annen svekkelse. De kompenserende tiltakene skal settes i verk så raskt som mulig når slik svekkelse oppstår.

Status for sikkerhetssystemer skal være kjent og tilgjengelig for relevant personell til enhver tid.

0Endret ved forskrift 23 des 2013 nr. 1693 (i kraft 1 jan 2014).
§ 27.Kritiske aktiviteter

Det skal sikres at kritiske aktiviteter blir utført innenfor de operasjonelle begrensningene som er forutsatt under prosjektering og i risikoanalysene som nevnt i styringsforskriften § 16, jf. også denne forskriften § 30.

§ 28.Samtidige aktiviteter

Den ansvarlige skal definere hvilke aktiviteter som i kombinasjon med andre aktiviteter skal regnes som samtidige aktiviteter.

Ved utføring av samtidige aktiviteter som bidrar til en ikke-akseptabel økning av risikoen, skal det settes i verk nødvendige tiltak, jf. styringsforskriften § 9.

Kap. VII. Planlegging og utføring

§ 29.Planlegging

Ved planlegging av aktiviteter på den enkelte innretningen skal den ansvarlige sikre at viktige bidragsytere til risiko holdes under kontroll, både enkeltvis og samlet, jf. også styringsforskriften § 12.

Planleggingen skal ta hensyn til status for viktige bidragsytere til risiko og til endringen i risiko som går fram av risikoindikatorene, jf. styringsforskriften § 10.

§ 29a.Lagring, håndtering og bruk av eksplosiv vare

Det skal sikres at eksplosiv vare som kan utgjøre en fare, på en enkel måte kan håndteres og fjernes ved en fare- og ulykkessituasjon.

Eksplosiv vare skal være sikret slik at den ikke utilsiktet går av under lagring, håndtering og bruk.

0Tilføyd ved forskrift 23 des 2013 nr. 1693 (i kraft 1 jan 2014).
§ 30.Sikkerhetsmessing klarering av aktiviteter

Planlagte aktiviteter skal klareres sikkerhetsmessig før de utføres. Av klareringen skal det gå fram hvilke betingelser som skal oppfylles, deriblant hvilke tiltak som skal settes i verk før, under og etter arbeidet slik at de som deltar i eller kan bli berørt av aktiviteten, ikke skades, og slik at sannsynligheten for feilhandlinger som kan føre til fare- og ulykkessituasjoner, reduseres.

§ 31.Overvåking og kontroll

Den ansvarlige skal sikre at forhold som er av betydning for en helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig utføring av aktivitetene, blir overvåket og holdt under kontroll til enhver tid, jf. styringsforskriften § 19.

Aktiviteter i forbindelse med flyværtjeneste skal utføres etter § 31 i Luftfartstilsynets forskrift om kontinentalsokkelflyging - ervervsmessig luftfart til og fra helikopterdekk på innretninger og fartøy til havs, og i Luftfartstilsynets forskrift om flyværtjeneste.

Det skal legges til rette for at personell som har kontroll- og overvåkingsfunksjoner, til enhver tid kan hente inn og behandle informasjon om slike forhold på en effektiv måte, jf. også styringsforskriften § 14.

§ 32.Overføring av informasjon ved skift- og mannskapsbytte

Ved skift- og mannskapsbytte skal den ansvarlige sikre nødvendig overføring av informasjon om status for sikkerhetssystemer og pågående arbeid, samt annen informasjon som er av betydning for helse, miljø og sikkerhet ved utføring av aktiviteter, jf. styringsforskriften § 15.

Kap. VIII. Arbeidsmiljøfaktorer

§ 33.Tilrettelegging av arbeid

Arbeidsgiveren skal sikre at arbeidet legges til rette slik at helseskadelig eksponering og uheldige fysiske og psykiske belastninger unngås for den enkelte arbeidstakeren, og slik at sannsynligheten for feilhandlinger som kan føre til fare- og ulykkessituasjoner, reduseres.

Tilretteleggingen skal gjøres ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av akutte og langvarige påvirkninger fra de ulike arbeidsmiljøfaktorene, og ut fra en vurdering av hvordan teknologi og organisasjon påvirker mulighetene for å arbeide sikkert.

Arbeidet skal tilrettelegges slik at det tas tilstrekkelig hensyn til arbeidstakernes muligheter, begrensninger og behov for en meningsfylt arbeidssituasjon, jf. § 35.

Arbeidet skal planlegges slik at mest mulig arbeid blir utført på dagtid, og slik at arbeidstakerne sikres nødvendig restitusjon og hvile.

Arbeidsgiveren skal redusere uheldige belastningsforhold og risiko for skader og ulykker på grunnlag av gjennomførte analyser, kartlegginger og innhentede opplysninger om arbeidstakernes egen opplevelse av risiko- og belastningsforhold knyttet til arbeidet.

§ 34.Ergonomiske forhold

Arbeidsgiveren skal sikre at arbeidet legges til rette slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldig belastning som følge av manuell håndtering, arbeidsstilling, gjentatte bevegelser, arbeidsintensitet og liknende, jf. også innretningsforskriften § 20.

0Endret ved forskrift 20 des 2012 nr. 1356 (i kraft 1 jan 2013).
§ 35.Psykososiale forhold

Arbeidsgiveren skal sikre et godt psykososialt arbeidsmiljø ved å ta hensyn til forhold som kan påvirke arbeidstakernes helse, trygghet og velferd. Det skal legges spesiell vekt på samspillet mellom krav til arbeidsytelse, arbeidstakerens opplevelse av kontroll med eget arbeid og sosial støtte i arbeidsmiljøet.

§ 36.Kjemisk helsefare

Arbeidsgiveren skal sikre at helseskadelig kjemisk eksponering ved lagring, bruk, håndtering og avhending av kjemikalier, og ved arbeidsoperasjoner og prosesser som avgir kjemiske komponenter, unngås, jf. innretningsforskriften § 15.

Tiltaksverdiene og grenseverdiene i forskrift om tiltaks- og grenseverdier skal korrigeres med en sikkerhetsfaktor på 0,6 for en arbeidsperiode på 12 timer, og for personer som befinner seg under forhøyet trykk, gjelder en sikkerhetsfaktor på 0,2 med unntak for CO og CO2.

0Endret ved forskrift 20 des 2012 nr. 1356 (i kraft 1 jan 2013).
§ 37.Stråling

Arbeidsgiveren skal sikre at helseskadelig eksponering ved lagring, bruk, håndtering og avhending av kilder som avgir stråling, unngås, jf. innretningsforskriften § 26.

§ 38.Støy

Arbeidsgiveren skal sikre at ingen arbeidstakere utsettes for hørselskadelig støy som nevnt i innretningsforskriften § 23 første ledd.

Tiltaksverdi for eksponering er LEX12h = 80 dB(A) og LpCpeak = 130 dBC. Dersom tiltaksverdien overskrides, skal det vurderes risikoreduserende tiltak.

Det skal gjennomføres faglig kvalifiserte risikovurderinger, jf. styringsforskriften § 18. Disse skal dekke alle forhold som har betydning for å klarlegge helse- og sikkerhetsrisiko knyttet til eksponering for støy.

Arbeidet skal planlegges og gjennomføres på en slik måte at arbeidstakerne beskyttes mot støy og slik at støybelastningen reduseres så langt det er mulig. Tiltak skal gjøres ved kilden så langt det er mulig med hensyn til den tekniske utviklingen, eller ved at støyeksponeringen på annen måte begrenses i varighet og intensitet. Dette innebærer også at arbeidet skal tilrettelegges med tilstrekkelige støyfrie perioder.

Arbeidsgiveren skal sikre at arbeidstakere og verneombud får løpende informasjon og opplæring om aktuell risiko i forbindelse med støy dersom arbeidstakerne utsettes for støy som er lik eller overskrider LEX12h = 80 dB eller LpC,peak = 130 dB.

§ 39.Vibrasjoner

Arbeidsgiveren skal sikre at ingen arbeidstakere utsettes for helseskadelige vibrasjoner, jamfør innretningsforskriften § 24.

0Endret ved forskrift 20 des 2012 nr. 1356 (i kraft 1 jan 2013).
§ 40.Arbeid utendørs

Den ansvarlige skal sette kriterier for hvilke klimatiske forhold som krever vernetiltak ved arbeid utendørs, og under hvilke forhold slikt arbeid skal begrenses eller stanses, jf. også innretningsforskriften § 22.

§ 41.(Opphevet 1 jan 2013 ved forskrift 20 des 2012 nr. 1356.)
§ 42.(Opphevet 1 jan 2013 ved forskrift 20 des 2012 nr. 1356.)
§ 43.(Opphevet 1 jan 2013 ved forskrift 20 des 2012 nr. 1356.)
§ 44.Informasjon om risiko ved utføring av arbeid

Det skal sikres at arbeidstakerne gis informasjon om helserisiko og risikoen for ulykker ved det arbeidet som skal utføres.

Resultater av vurderinger, analyser, målinger, kartlegginger av årsaker til arbeidsbetingede sykdommer, gransking av arbeidsulykker og tilløp til slike ulykker, og betydningen av disse resultatene for utføringen av arbeidet, skal være tilgjengelig.

Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal gjøre seg kjent med disse opplysningene.

Kap. IX. Vedlikehold

§ 45.Vedlikehold

Den ansvarlige skal sikre at innretninger eller deler av disse holdes ved like, slik at de er i stand til å utføre sine tiltenkte funksjoner i alle faser av levetiden.

§ 46.Klassifisering

Innretningers systemer og utstyr skal klassifiseres med hensyn til konsekvensene for helse, miljø og sikkerhet av potensielle funksjonsfeil.

For funksjonsfeil som kan føre til alvorlige konsekvenser, skal den ansvarlige identifisere de ulike feilmodiene med tilhørende feilårsaker og feilmekanismer, og anslå feilsannsynligheten for den enkelte feilmodusen.

Klassifiseringen skal legges til grunn ved valg av vedlikeholdsaktiviteter og vedlikeholdsfrekvens, ved prioritering av ulike vedlikeholdsaktiviteter og ved vurdering av reservedelsbehov.

§ 47.Vedlikeholdsprogram

Feilmodi som kan utgjøre en helse-, miljø- eller sikkerhetsrisiko, jf. § 46, skal forebygges systematisk ved hjelp av et vedlikeholdsprogram.

I programmet skal det inngå aktiviteter for overvåking av ytelse og teknisk tilstand, som sikrer at feilmodi som er under utvikling eller har inntrådt, blir identifisert og korrigert.

Programmet skal også inneholde aktiviteter for overvåking og kontroll av feilmekanismer som kan føre til slike feilmodi.

0Endret ved forskrifter 20 des 2012 nr. 1356 (i kraft 1 jan 2013), 23 des 2013 nr. 1693 (i kraft 1 jan 2014).
§ 48.Planlegging og prioritering

Det skal utarbeides en samlet plan for utføring av vedlikeholdsprogram og korrigerende vedlikeholdsaktiviteter, jf. styringsforskriften § 12.

Det skal foreligge kriterier for setting av prioritet med tilhørende tidsfrister for utføring av de enkelte vedlikeholdsaktivitetene. Kriteriene skal ta hensyn til klassifiseringen som nevnt i § 46.

§ 49.Vedlikeholdseffektivitet

Effektiviteten av vedlikeholdet skal evalueres systematisk på grunnlag av registrerte data for ytelse og teknisk tilstand for innretninger eller deler av disse.

Evalueringen skal brukes til kontinuerlig forbedring av vedlikeholdsprogrammet, jf. styringsforskriften § 23.

§ 50.Særskilte krav til tilstandskontroll av konstruksjoner, maritime systemer og rørledningssystemer

Det skal utføres tilstandskontroll av nye konstruksjoner og maritime systemer i løpet av det første bruksåret.

For bærende konstruksjoner av ny type skal det samles inn data i to vintersesonger for å sammenlikne dem med konstruksjonsberegningene, se innretningsforskriften § 17.

Ved bruk av innretninger ut over opprinnelig planlagt levetid skal det vurderes instrumentering av aktuelle konstruksjonsdeler for å kunne måle eventuelle aldringseffekter.

Når innretninger disponeres skal operatøren gjennomføre undersøkelser av konstruksjonenes tilstand. Resultatene skal brukes for vurdering av sikkerheten på liknende innretninger.

På rørledningssystemer der feilmodi kan utgjøre en miljø- eller sikkerhetsrisiko, jf. § 46, skal det utføres inspeksjoner for å følge opp mulige feilmodi som kan påvirke integriteten i rørledningssystemet.

Den første inspeksjonen skal utføres etter vedlikeholdsprogrammet som nevnt i § 47. Tidspunktet skal være basert på de gjennomførte risikovurderingene, jf. § 46.

0Endret ved forskrift 23 des 2013 nr. 1693 (i kraft 1 jan 2014).
§ 51.Særskilte krav til prøving av utblåsingssikring og annet trykkontrollutstyr

Utblåsingssikringer med styringsfunksjoner og annet trykkontrollutstyr på innretningen skal trykk- og funksjonsprøves, jf. § 45 og § 47.

Utblåsingssikringer med styringsfunksjoner og annet trykkontrollutstyr på innretningen skal heloverhales og resertifiseres hvert femte år.

0Endret ved forskrift 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016).

Kap. X. Overvåking av det ytre miljøet

§ 52.Generelle krav til miljøovervåking

Operatøren skal overvåke det ytre miljøet, jf. rammeforskriften § 48.

Overvåkingen skal tilpasses den risikoen for forurensning som foreligger, kunne påvise og kartlegge forurensninger av det ytre miljøet, og angi trender i utviklingen av miljøtilstanden.

Miljøovervåkingen av forurensning fra regulære utslipp skal omfatte både bunnhabitater (sedimentene, bløt- og hardbunnsfauna) og vannsøylen, og skal gjennomføres og rapporteres som beskrevet i Retningslinjer for miljøovervåking av petroleumsvirksomheten til havs (M-300).

Operatørene skal samarbeide om overvåking.

Det skal legges til rette for at personell som har overvåkingsfunksjoner, til enhver tid kan innhente og behandle informasjon fra overvåking om slike forhold på en effektiv måte.

Operatørene skal, som et ledd i miljøovervåkingen, bidra til å utvikle nye metoder for overvåking av sedimenter, bunnfauna og vannsøyle.

Miljødirektoratet kan i særlige tilfeller stille ytterligere krav til overvåking utover de til enhver tid gjeldende retningslinjer.

0Endret ved forskrifter 20 des 2012 nr. 1356 (i kraft 1 jan 2013), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 16 des 2014 nr. 1755 (i kraft 1 jan 2015), 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016).
§ 53.Grunnlagsundersøkelser

For å kartlegge miljøstatus skal operatøren utføre grunnlagsundersøkelser

a)før leteboring i nye og tidligere ikke undersøkte leteområder,
b)før leteboring i områder der det er påvist sårbare miljøverdier (arter og habitater), eller der det er sannsynlig at slike forekommer,
c)før produksjonsboring.

Grunnlagsundersøkelser av sedimentene og aktuelle faunaelementer på havbunnen skal utføres og rapporteres i henhold til Retningslinjer for miljøovervåking av petroleumsvirksomheten til havs (M-300). En grunnlagsundersøkelse gjelder i seks år, med mindre Miljødirektoratet fastsetter en annen varighet.

0Endret ved forskrifter 16 des 2014 nr. 1755 (i kraft 1 jan 2015), 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016).
§ 54.Miljøovervåking av bunnhabitater

Planer for miljøovervåking av bunnhabitater (sedimenter, bløt- og hardbunnsfauna) skal utarbeides i henhold til Retningslinjer for miljøovervåking av petroleumsvirksomheten til havs (M-300).

Undersøkelser i den enkelte regionen skal etter regelen gjennomføres hvert tredje år. Undersøkelsene alternerer mellom regionene. Omfanget av overvåkingen skal relateres til sokkelaktiviteten i de enkelte regionene. Overvåking av ny aktivitet kommer i tillegg til, og skal tilpasses, eksisterende overvåking.

Prøvene fra de regionale og de feltspesifikke stasjonene skal tas i løpet av samme tokt. De regionale stasjonene skal beskrive de generelle bakgrunnsnivåene i området for de komponentene som skal undersøkes, og fungere som referanser til en forventet normaltilstand. De feltspesifikke stasjonene skal gi informasjon om tilstanden rundt de enkelte innretningene i regionene.

Undersøkelser skal gi informasjon om både den vertikale og den horisontale utbredelsen av relevante parametre.

Miljødirektoratet kan i særlige tilfeller gi pålegg om andre typer miljøundersøkelser, og undersøkelser i andre deler av influensområdet, enn de som er beskrevet i Retningslinjer for miljøovervåking av petroleumsvirksomheten til havs (M-300).

0Endret ved forskrifter 20 des 2012 nr. 1356 (i kraft 1 jan 2013), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 16 des 2014 nr. 1755 (i kraft 1 jan 2015), 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016).
§ 55.Miljøovervåking av vannsøylen

Planer for miljøovervåking av vannsøylen skal utarbeides i henhold til Retningslinjer for miljøovervåking av petroleumsvirksomheten til havs (M-300).

Vannsøyleovervåkingen skal bestå av undersøkelser i felt. Undersøkelsen i felt skal som et minimum gjelde fisk og blåskjell, og skal gjennomføres hvert tredje år. Overvåkingen skal dokumentere hvorvidt marine organismer fra norske havområder er påvirket av forurensning fra petroleumsvirksomheten.

Perioden mellom to feltundersøkelser skal brukes til videreutvikling og kvalifisering av metodikk for framtidig vannsøyleovervåking.

Miljødirektoratet kan i særlige tilfeller gi pålegg om andre typer miljøundersøkelser, og undersøkelser i andre deler av influensområdet, enn de som er beskrevet i Retningslinjer for miljøovervåking av petroleumsvirksomheten til havs (M-300).

0Endret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 16 des 2014 nr. 1755 (i kraft 1 jan 2015), 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016).
§ 56.Oppfølging av overvåkingsresultater

Dersom miljøovervåkingen avdekker betydelige avvik fra den forventete tilstand eller utviklingen, skal operatøren iverksette tiltak for å finne årsaken til avvikene.

0Endret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 16 des 2014 nr. 1755 (i kraft 1 jan 2015), 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016).
§ 57.Deteksjon og kartlegging av akutt forurensning (fjernmålingssystem)

Operatøren skal etablere et fjernmålingssystem for å oppdage og kartlegge posisjon, areal, mengde og egenskaper til akutt forurensning.

Fjernmålingssystemet skal, mest mulig uavhengig av sikt, lys og værforhold, gi tilstrekkelig informasjon til å sikre at akutt forurensning fra aktiviteten raskest mulig blir oppdaget og kartlagt. Lekkasjedeteksjon basert blant annet på prosessovervåking, overvåking av vannsøyle og bunnhabitater skal vurderes som en del av fjernmålingssystemet. Det skal foreligge en plan for deteksjon og kartlegging basert på miljørisiko. Fjernmålingssystemet skal gi tilstrekkelig informasjon om utslippsmengde og spredning til at det kan tas beslutning om nødvendige risikoreduserende tiltak, jf. rammeforskriften § 48.

Området rundt innretningen skal overvåkes regelmessig med sikte på deteksjon av akutt forurensning. Behov for kontinuerlig overvåking skal vurderes.

Operatørene skal samarbeide ved å etablere systemer som sikrer at akutt forurensning som har drevet bort fra innretningen blir oppdaget og kartlagt, jf. rammeforskriften § 21 og denne forskriften § 78.

Akutt forurensning som er oppdaget skal kartlegges blant annet med hensyn til utbredelse, drivretning, utslippsmengde. Tykkelsesfordeling på oljeflak på havoverflaten skal kartlegges. Kartleggingen skal i settes i gang snarest mulig etter at den akutte forurensningen er oppdaget. Visuell observasjon på havoverflaten skal gjøres i henhold til Bonn agreement oil appearance code (BAOAC).

Operatøren skal bidra til videreutvikling av fjernmålingsverktøy.

Miljødirektoratet kan stille nærmere krav til deteksjon og kartlegging av akutt forurensning.

0Endret ved forskrift 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016).
§ 58.Miljøundersøkelser ved akutt forurensning

Ved akutt forurensning skal miljøundersøkelser iverksettes for å identifisere og beskrive skade på sårbare miljøverdier på åpent hav, ved kysten og i strandsonen. Undersøkelsene skal iverksettes snarest mulig og senest innen 48 timer etter at forurensningen ble oppdaget. De skal bygge på resultater fra kartleggingen av sårbare miljøverdier som er gjennomført i henhold til § 53 og datagrunnlag fra miljørisikoanalysene, jf. styringsforskriften § 17. Virkningen av mekanisk bekjempelse og/eller bruk av dispergerings- og strandrensemidler skal undersøkes både med hensyn til bekjempningsmetodens effektivitet og påvirkningen på miljøverdier.

0Endret ved forskrift 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016).
§ 59.Karakterisering av olje og kondensat

Dersom det påvises olje eller kondensat i tilknytning til leteaktivitet, skal det snarest mulig foretas en karakterisering av oljen eller kondensatet. Resultatene fra karakteriseringen skal inngå i grunnlaget for vurdering av miljørisiko knyttet til akutt forurensning ved eventuell framtidig aktivitet og i beslutningsgrunnlaget for å redusere risikoen, inkludert dimensjonering og utvikling av beredskap.

Karakteriseringen skal omfatte fysiske og kjemiske egenskaper, inkludert forvitring og skjebne i marint miljø under relevante ytre betingelser.

Olje og kondensat som kan forekomme som akutt forurensing, skal måles regelmessig med hensyn til fysiske og kjemiske parametere. Dersom slike målinger viser endringer av betydning, skal ny karakterisering gjennomføres.

0Endret ved forskrift 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016).

Kap. XI. Utslipp til ytre miljø

§ 60.Utslipp av produsert vann

Produsert vann skal renses før utslipp til sjø.

Oljeinnholdet i produsert vann som slippes til sjø, skal være så lavt som mulig, jf. rammeforskriften kapittel II og styringsforskriften § 7 og § 8. Oljeinnholdet skal uansett ikke overstige 30 mg olje per liter vann som veid gjennomsnitt for en kalendermåned.

For innretninger som har utslipp av produsert vann, skal operatøren gjennomføre miljørettede risikovurderinger av utslippene. Disse skal gjennomføres så snart som mulig etter at produsert vann er tilgjengelig. Nye risikovurderinger skal gjennomføres ved vesentlige endringer i utslippet eller uansett minimum hvert femte år. Miljødirektoratet kan stille nærmere krav til gjennomføring av og frekvens for miljørettede risikovurderinger av utslipp av produsert vann. Dokumentasjon knyttet til gjennomførte risikovurderinger skal kunne fremlegges på forespørsel fra Miljødirektoratet.

Renseanlegg skal utformes og opereres slik at den miljømessige belastningen ved utslipp til sjø blir minst mulig selv om utslippsbegrensningene, jf. annet ledd, vil kunne overholdes også med redusert renseeffekt. Operatøren skal etablere og opprettholde en beste praksis for drift og vedlikehold av prosessanlegget, inkludert renseenheter som inngår i anlegget på den enkelte innretningen.

Operatøren skal jevnlig vurdere mulige tekniske løsninger som kan redusere den miljømessige belastningen ved utslipp av oljeholdig vann. Dokumentasjon knyttet til slike vurderinger skal kunne fremlegges på forespørsel fra Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet kan stille ytterligere krav til utslipp av produsert vann.

Operatøren må ha tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 til injeksjon av produsert vann.

0Endret ved forskrift 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016).
§ 60a.Utslipp av oljeholdig drenasjevann

Oljeholdig drenasjevann kan slippes til sjø etter rensing. Oljeinnholdet i drenasjevann som slippes til sjø, skal være så lavt som mulig, jf. rammeforskriften kapittel II og styringsforskriften § 7 og § 8. Oljeinnholdet skal uansett ikke overstige 30 mg olje per liter vann som veid gjennomsnitt for en kalendermåned. Renseanlegg for drenasjevann skal opereres slik at den miljømessige belastningen ved utslipp til sjø blir minst mulig.

Kjemikalier som følger oljeholdig drenasjevann til sjø etter rensing må være omfattet av tillatelse til utslipp, jf. § 66 første ledd. Det er ikke tillatt å tilsette kjemikalierester eller annet avfall til drenasjevann som slippes til sjø i medhold av denne paragrafen.

Miljødirektoratet kan stille ytterligere krav til utslipp av drenasjevann.

Operatøren må ha tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 til injeksjon av drenasjevann.

0Tilføyd ved forskrift 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016).
§ 60b.Utslipp av oljeholdig fortrengningsvann

Oljeholdig fortrengningsvann kan slippes til sjø dersom oljeinnholdet ikke overstiger 30 mg olje per liter vann.

0Tilføyd ved forskrift 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016).
§ 61.Utslipp til luft

Operatøren må ha tillatelse til utslipp til luft etter forurensningsloven kapittel 3.

§ 62.Økotoksikologisk testing av kjemikalier

Operatøren skal sørge for at kjemikalier som skal brukes eller slippes ut fra petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen, er testet med hensyn til iboende økotoksikologiske egenskaper. Økotoksikologisk testing av kjemikalier skal utføres ved laboratorier som er godkjent i henhold til OECDs prinsipper for god laboratoriepraksis.

Kjemikalier skal testes for de enkelte organiske stoffenes bionedbrytbarhet i henhold til OECDs retningslinjer for testing av kjemikalier, test nummer 306. Dersom denne testen ikke kan benyttes fordi stoffet er uløselig i vann, skal marine BODIS test gjennomføres i henhold til ISO 10708:1997 med modifikasjoner beskrevet i «Biodegradability of chemical substances in seawater - Results of the four OSPARCOM ring tests». Miljødirektoratet kan etter søknad godkjenne bruk av alternative testmetoder for stoff som er kjent giftige for mikroorganismer, dersom metodene er standardiserte.

Kjemikalier skal testes for de enkelte organiske stoffenes potensial for bioakkumulering, i henhold til OECDs retningslinjer for testing av kjemikalier, test nummer 117 eller test nummer 107. Dette gjelder kun for stoff med molekylvekt lavere enn 700 g/mol. For stoff som ikke lar seg teste etter standardiserte metoder, skal bioakkumuleringspotensialet beregnes basert på modelleringer eller faglige vurderinger, som skal dokumenteres og beskrives i HOCNF, jf. femte ledd.

Kjemikalier skal testes for de enkelte organiske og uorganiske stoffenes akutte giftighet med følgende tester:

a)Veksthemming på Skeletonema costatum eller Phaeodactylum tricornutum i henhold til ISO 10253:2006,
b)akutt dødelighet på Acartia tonsa eller Tisbe battaglia i henhold til ISO 14669:1999,
c)akutt giftighet på yngel av Scophtalmus maximus eller yngel av Cyprinodon variegatus i henhold til Part B i OSPARs protokoller for testing av kjemikalier brukt av petroleumsindustrien til havs. Dette gjelder ikke dersom stoffet er uorganisk og har en giftighet på de øvrige testorganismene på EC50 eller LC50 mindre enn eller lik 1 mg/l, eller er organisk og har en giftighet på de øvrige testorganismene på EC50 eller LC50 mindre enn eller lik 10 mg/l,
d)giftighetstest på Corophium sp. i henhold til OSPARs protokoller for testing av kjemikalier brukt av petroleumsindustrien til havs, dersom stoffet synker, har Koc>1000, har log (Pow)>4, på noen annen måte er kjent å adsorberes til partikler eller ende opp i sedimentene, eller inneholder surfaktanter.

Miljødirektoratet kan etter søknad godkjenne andre relevante giftighetstester dersom de er utført etter standardiserte metoder.

OSPAR Harmonised Offshore Chemical Notification Format (HOCNF) skal foreligge for alle kjemikalier som brukes eller slippes ut. Resultatene fra den økotoksikologiske testingen skal inngå i HOCNF del 2. Kravene om økotoksikologisk testing og dokumentasjon gjelder ikke:

a)smøremidler som ikke går til utslipp til sjø, inkludert slike som leveres i spraybokser,
b)kjemikalier i lukkede systemer som ikke går til utslipp til sjø, og med forbruk under 3000 kg per innretning per år,
c)laboratoriekjemikalier,
d)dispergeringsmidler og strandrensemidler til bekjempelse av akutt forurensning,
e)nye kjemikalier som skal felttestes, jf. § 66,
f)drivstoff,
g)maling og andre overflatebehandlingsmidler, inkludert slike som leveres i spraybokser,
h)gassporstoff,
i)kaliumhydroksid, natriumhydroksid, saltsyre, svovelsyre, salpetersyre og fosforsyre.

Kravene om testing og økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF del 2, gjelder ikke kjemikalier i grønn kategori, jf. § 63, additivpakkene i kjemikalier i lukkede system som ikke går til utslipp til sjø med forbruk over 3000 kg, urenheter og polymerer. For polymerer kan Miljødirektoratet allikevel kreve data, dersom de anser dette som nødvendig for å vurdere stoffets egenskaper.

0Endret ved forskrifter 20 des 2012 nr. 1356 (i kraft 1 jan 2013), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 16 des 2014 nr. 1755 (i kraft 1 jan 2015), 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016).
§ 63.Kategorisering av stoff og kjemikalier

Operatøren skal kategorisere stoff og kjemikalier som er omfattet av krav til dokumentasjon i henhold til § 62 sjette ledd. Kravet gjelder ikke urenheter i kjemikalier. Kravet gjelder alle kjemikalier med krav til økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF.

Svart kategori omfatter følgende:

a)stoff på Prioritetslisten,
b)stoff på OSPARs prioritetsliste,
c)stoff på REACH kandidatliste,
d)stoff som har både BOD28 mindre enn 20 prosent og bioakkumuleringspotensial Log Pow større enn eller lik 5, jf. § 62,
e)stoff som har både BOD28 mindre enn 20 prosent og giftighet LC50 eller EC50 mindre enn eller lik 10 mg/l, jf. § 62,
f)stoff som er arvestoffskadelige, Muta 1A og 1B, eller reproduksjonsskadelige, Rep kat 1A og 1B,
g)additivpakker som er unntatt krav om testing i henhold til § 62 sjuende ledd, og ikke er testet.

Rød kategori omfatter stoff som ikke omfattes av svart kategori, men møter ett eller flere av følgende kriterier:

a)uorganiske stoff med akutt giftighet, EC50 eller LC50, mindre enn eller lik 1 mg/l, jf. § 62,
b)organiske stoff med BOD28 mindre enn 20 prosent, jf. § 62,
c)organiske stoff eller stoffblandinger som møter to av tre av de følgende kriterier, jf. § 62:
-BOD28 mindre enn 60 prosent
-Log Pow, større enn eller lik 3 og molekylvekt mindre enn 700
-Akutt giftighet, LC50 eller EC50, mindre enn eller lik 10 mg/l,
d)polymerer som ikke har gjennomgått økotoksikologiske tester, jf. § 62.

Gul kategori omfatter stoffer som ikke omfattes av svart, rød eller grønn kategori. Stoff i gul kategori med BOD28 større enn 20 prosent og mindre enn 60 prosent, jf. § 62, skal vurderes og kategoriseres i følgende underkategorier:

a)underkategori 1 dersom nedbrytningsproduktene forventes å bionedbrytes fullstendig,
b)underkategori 2 dersom nedbrytningsproduktene forventes å bionedbrytes til stoff som ikke er miljøfarlig(e),
c)underkategori 3 dersom nedbrytningsproduktene forventes å bionedbrytes til stoff som kan være miljøfarlig(e).

Vurderingene skal dokumenteres.

Grønn kategori omfatter

a)stoff på OSPARs PLONOR-liste,
b)stoff på listen i REACH vedlegg IV,
c)enkelte stoff som faller inn under REACH vedlegg V, etter godkjenning fra Miljødirektoratet.

Kjemikalier skal kategoriseres ut i fra innholdsstoffene på følgende måte:

a)Svart kategori dersom kjemikalien inneholder stoff i svart kategori, jf. andre ledd,
b)Rød kategori dersom kjemikalien inneholder stoff i rød kategori, jf. tredje ledd, men ikke svart kategori,
c)Gul kategori dersom kjemikalien inneholder stoff i gul kategori, jf. fjerde ledd, men ikke svart eller rød kategori. De skal videre kategoriseres i underkategorier, jf. fjerde ledd bokstavene a til c:
i.Underkategori 1 dersom kjemikalien kun inneholder stoff i underkategori 1,
ii.Underkategori 2 dersom kjemikalien inneholder stoff i underkategori 2, men ikke underkategori 3,
iii.Underkategori 3 dersom kjemikalien inneholder stoff i underkategori 3,
d)Grønn kategori dersom kjemikalien kun inneholder stoff i grønn kategori, jf. femte ledd.
0Endret ved forskrifter 16 des 2014 nr. 1755 (i kraft 1 jan 2015), 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016).
§ 64.Miljøvurderinger av kjemikalier

Operatøren skal gjennomføre helhetlige vurderinger av kjemikalienes potensial for miljøskade, basert på kjemikalienes iboende egenskaper, mengder, tid og sted for utslipp, samt andre forhold av betydning. Vurderingene skal gjennomføres:

a)før nye kjemikalier tas i bruk
b)ved inngåelse av kjemikaliekontrakter
c)minimum hvert tredje år for kjemikalier i grønn og gul kategori
d)minimum årlig for kjemikalier i rød og svart kategori.

Miljøvurderingene skal dokumenteres.

0Endret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 16 des 2014 nr. 1755 (i kraft 1 jan 2015), 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016).
§ 65.Valg av kjemikalier

Med utgangspunkt i miljøvurderingene gjennomført etter § 64, skal operatøren velge de kjemikaliene som gir lavest risiko for miljøskade. Kjemikalier i svart og rød kategori og gul underkategori 3, jf. § 63, skal kun velges dersom de er nødvendige av tekniske eller sikkerhetsmessige grunner, eller det i spesielle tilfeller er dokumentert at bruk av disse gir lavest risiko for miljøskade.

Operatøren skal bruke kjemikalier med lavest mulig innhold av urenheter.

Operatøren skal ha særskilte planer for substitusjon av kjemikalier i svart og rød kategori, og i gul underkategori 3, jf. § 63. Planene skal gi en oversikt over hvilke kjemikalier som prioriteres skiftet ut og når dette kan skje.

0Endret ved forskrift 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016).
§ 66.Bruk og utslipp av kjemikalier

Operatøren må ha tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 til bruk og utslipp av kjemikalier og til injeksjon av kjemikalier og kjemikalieholdig vann.

Ubrukte kjemikalier skal ikke slippes til sjø, jf. forurensningsforskriften kapittel 22 om mudring og dumping i sjø og vassdrag.

Kjemikalier skal lagres forsvarlig.

Bruk og utslipp av kjemikalier skal reduseres så langt det er mulig.

Følgende er tillatt dersom det er i tråd med krav gitt i medhold av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester:

a)nødvendig bruk og utslipp av kjemikalier i brannvannsystemer,
b)bruk av smøremidler som ikke går til utslipp til sjø, inkludert slike som leveres i spraybokser,
c)bruk av kjemikalier i lukkede systemer, som ikke går til utslipp til sjø, og med forbruk under 3000 kg per innretning per år,
d)bruk av laboratoriekjemikalier,
e)dispergeringsmidler og strandrensemidler til bekjempelse av akutt forurensning,
f)bruk av drivstoff,
g)bruk av maling og andre overflatebehandlingsmidler, inkludert slike som leveres i spraybokser,
h)bruk av gassporstoff,
i)bruk og utslipp av beredskapskjemikalier.

Det er ikke tillatt med utslipp av kjemikalier som brukes for å hindre tapt sirkulasjon og som består av eller inneholder plast.

Felttesting av kjemikalier i antatt rød, gul eller grønn kategori, som er alternativer til kjemikalier som er inkludert i tillatelsen etter forurensningsloven eller uttesting av kjemikalier innenfor nye bruksområder som ikke er omfattet av tillatelsen, er tillatt. Slik felttesting skal ikke vare lenger enn 14 dager. Totalt forbruk av stoff i antatt rød kategori skal ikke overstige 50 kg. Felttesting av kjemikalier i antatt svart kategori og sporstoff er ikke tillatt.

Ved vurdering av tidspunkt for tømming av store mengder kjemikalieholdig vann fra rørledninger skal relevant faginstans konsulteres.

0Endret ved forskrift 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016).
§ 67.Beredskapskjemikalier

Dersom operatøren planlegger å ha kjemikalier i beredskap av sikkerhetsmessige grunner, skal det utarbeides en oversikt over disse. Operatøren skal ha retningslinjer for når og i hvilke mengder og konsentrasjoner beredskapskjemikaliene skal brukes. Retningslinjene skal være basert på risikoanalyser, jf. styringsforskriften kapittel V .

0Endret ved forskrift 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016).
§ 68.Utslipp av kaks, sand og faste partikler

Kaks fra bore- og brønnaktiviteter, sand og andre faste partikler skal ikke slippes til sjø dersom innholdet av formasjonsolje, annen olje eller basevæske i organisk borevæske er mer enn ti gram per kilo tørr masse.

Operatøren må ha tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 til injeksjon av materiale som kaks, sand og faste partikler.

§ 69.Utslipp fra formasjonstesting og opprensking av brønner

Olje eller oljeholdig vann fra brønntesting eller opprensking av brønner skal ikke slippes ut til sjø, med mindre utslippet er renset, jf. § 60. Dette gjelder ikke ved testing eller opprensing av letebrønner fra innretninger uten renseanlegg. For slike innretninger skal det gjennomføres helhetlige vurderinger for å sikre at den beste miljømessige løsningen velges.

Formasjonstesting skal utføres med minst mulig belastning for det ytre miljøet. Avbrenning av hydrokarboner skal unngås så langt som praktisk mulig.

Operatøren må ha tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 til injeksjon av brønnstrømmen.

§ 70.Måling av mengde olje, andre stoff og vann som slippes ut

Innhold av olje og andre stoffer i utslippene skal måles. Med andre stoffer menes stoffer som det er stilt krav til rapportering av, jf. Miljødirektoratets retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs. Måleresultatene skal brukes til å verifisere renseanleggets ytelse.

Målehyppighet, utslippsparametere og målemetoder skal være beskrevet i et måleprogram.

Måleprogrammet skal settes opp slik at omfanget av målingen er tilstrekkelig for formålet, for å sikre representative og sammenlignbare målinger.

Analyser skal utføres på en systematisk og standardisert måte. Oljeinnhold i vann skal analyseres etter OSPAR referansemetode for bestemmelse av dispergert olje i vann (OSPAR Agreement 2005-15) eller analysemetoder som er kalibrert mot denne.

For drenasjevann, fortrengningsvann og injisert oljeholdig vann skal mengden vann og innhold av olje måles, beregnes eller estimeres.

0Endret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016).
§ 71.Måling av vedheng på fast stoff

Den ansvarlige skal måle mengden av organisk borevæske og olje som slippes ut med fast stoff.

Kap. XII. Avfall

§ 72.Avfall

Operatøren skal så langt som mulig unngå at avfall genereres.

Avfall fra virksomheten, skal håndteres på miljømessig og hygienisk forsvarlig måte og i henhold til forurensningsloven og vedtak gitt i medhold av forurensningsloven.

Etterlatelse i marint miljø av avfall, utstyr og annet materiale, som kan medføre skader og ulemper for miljøet og som ikke er omfattet av disponeringsplan vedtatt i medhold av petroleumsloven kapittel 5, er ikke tillatt uten tillatelse fra Miljødirektoratet.

Operatøren skal utarbeide en plan for avfallsbehandling.

Spillolje kan tilsettes produksjonsstrømmen. Operatøren må ha tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 til injeksjon av spillolje.

0Endret ved forskrift 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016).

Kap. XIII. Beredskap

§ 73.Beredskapsetablering

Operatøren eller den som står for driften av en innretning, skal utarbeide en strategi for beredskap mot fare- og ulykkessituasjoner, jf. også § 9 bokstav c. Beredskapen skal etableres på grunnlag av blant annet resultater fra risiko- og beredskapsanalyser som nevnt i styringsforskriften § 17 og de definerte fare- og ulykkessituasjonene og ytelseskravene til barrierene, jf. styringsforskriften § 5 .

Beredskapen mot akutt forurensning skal ivareta hav, kyst- og strandsone. Operatøren skal ha tre teknisk uavhengige barrierer, jf. styringsforskriften § 5; én nær kilden og i åpent hav, én i fjord- og kystfarvann og én i strandsonen. Barrieren nær kilden og i åpent hav skal kunne håndtere den mengden forurensning som kan tilflyte barrieren. Barrierene i fjord- og kystfarvann og i strandsonen skal kunne håndtere den mengden forurensning som kan tilflyte barrieren etter at effekten av forutgående barriere er lagt til grunn.

Der beredskapen er knyttet til aktiviteter som nevnt i styringsforskriften § 25, gjelder styringsforskriften § 26 .

Miljødirektoratet kan sette nærmere krav til omfanget av denne beredskapen.

0Endret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016).
§ 74.Felles bruk av beredskapsressurser

Ved samarbeid om felles bruk av ulike operatørers beredskapsressurser skal samarbeidet avtalefestes.

Ved bruk av fartøy og flyttbare innretninger som er registrert i et nasjonalt skipsregister, skal operatøren samordne egne og entreprenørenes beredskapsplaner, jf. rammeforskriften § 20 første ledd.

Operatøren skal sikre at beredskapen samordnes med den offentlige redningstjenesten, den øvrige helse- og omsorgstjenesten i landet og med kommunens beredskap etter folkehelseloven § 28, slik at tiltakskjeden for reddet, sykt eller skadet personell blir sammenhengende og faglig forsvarlig, jf. rammeforskriften § 20 andre ledd.

0Endret ved forskrifter 20 des 2012 nr. 1356 (i kraft 1 jan 2013), 16 des 2014 nr. 1755 (i kraft 1 jan 2015), 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016).
§ 75.Beredskapsorganisasjon

Beredskapsorganisasjonen skal være robust slik at den kan håndtere fare- og ulykkessituasjoner på en effektiv måte.

Ved akutt forurensning skal beredskapsorganisasjonen ivareta nødvendige funksjoner for å kunne utføre aksjoner mot akutt forurensning effektivt.

§ 76.Beredskapsplaner

Det skal utarbeides beredskapsplaner som til enhver tid beskriver beredskapen og inneholder aksjonsplaner for de definerte fare- og ulykkessituasjonene.

Planer for beredskap mot akutt forurensning skal dokumentere hvilke beredskapsressurser som inngår, responstider og ytelse og kapasitet i forhold til miljørisiko- og beredskapsanalysenes forutsetninger. Aktuelle bekjempelsesmetoder skal være beskrevet i beredskapsplanen.

0Endret ved forskrift 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016).
§ 77.Håndtering av fare- og ulykkessituasjoner

Den ansvarlige skal sikre at nødvendige tiltak blir satt i verk så raskt som mulig ved fare- og ulykkessituasjoner slik at

a)rett varsel blir gitt umiddelbart, jf. også innretningsforskriften § 18,
b)faresituasjoner ikke utvikler seg til ulykkessituasjoner. Ved ulykkessituasjoner skal det settes i verk bekjempelsestiltak. Bekjempelsestiltak for å begrense akutt forurensning skal iverksettes så nær utslippskilden som mulig,
c)personell kan reddes i ulykkessituasjoner, jf. også innretningsforskriften § 41,
d)personellet på innretningen kan evakueres raskt og effektivt til enhver tid, jf. også innretningsforskriften § 44,
e)tilstanden kan normaliseres når utviklingen av en fare- og ulykkessituasjon er stanset, blant annet ved å overvåke og sanere forurensningen og restaurere miljøet, og dermed gjenopprette tilstanden slik den var før fare- og ulykkessituasjonen. Det skal settes kriterier for normalisering av det ytre miljøet.
0Endret ved forskrift 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016).
§ 78.Samarbeid om beredskap mot akutt forurensning

Samarbeidet om den etablerte beredskapen mot akutt forurensning som nevnt i § 73 og rammeforskriften § 21, skal være avtalefestet og til enhver tid ivareta og være oppdatert i forhold til det samlede beredskapsbehovet som følger av miljørisikoen fra petroleumsvirksomheten til havs.

Ved nye aktiviteter skal operatøren om nødvendig iverksette tiltak for å sikre at den samlede aktiviteten ikke medfører uakseptabel risiko.

0Endret ved forskrift 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016).
§ 79.Aksjon mot akutt forurensning

Ved aksjon mot akutt forurensning skal det så snart som mulig utarbeides en plan for utføring av aksjonen. Den første versjonen av planen skal foreligge senest 2 timer etter at aksjonsledelsen er etablert. Planen skal oppdateres regelmessig gjennom alle aksjonens faser.

Ved aksjon mot akutt forurensning skal ulike tiltaksalternativer vurderes, og den kombinasjonen av tiltak som totalt sett fører til lavest belastning på miljøet velges.

Ved mekanisk bekjempelse skal lagringskapasitet for oppsamlet olje være tilstrekkelig slik at en optimal drift av aksjonen, kan gjennomføres.

Aksjonen skal ikke avsluttes før situasjonen er normalisert som nevnt i § 77 bokstav e, og dette er dokumentert.

0Endret ved forskrifter 20 des 2012 nr. 1356 (i kraft 1 jan 2013), 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016).

Kap. XIV. Kommunikasjon

§ 80.Kommunikasjon

Det skal sikres at nødvendig intern og ekstern varsling og kommunikasjon blir ivaretatt til enhver tid under installering og drift, og i fare- og ulykkessituasjoner, jf. innretningsforskriften § 18 og § 19.

Det skal pekes ut en kommunikasjonsansvarlig om bord for kommunikasjonssystemene på bemannede innretninger.

Kap. XV. Bore- og brønnaktiviteter

§ 81.Brønnprogram

Før brønnaktiviteter settes i gang skal det utarbeides et program som beskriver de enkelte aktivitetene som skal utføres og det utstyret som skal brukes, jf. også innretningsforskriften § 10.

Programmet skal oppdateres som nevnt i § 20 andre ledd bokstav b.

§ 82.Brønnens lokasjon og bane

Brønnens lokasjon og bane skal være kjent til enhver tid og velges på grunnlag av brønnparametere som har betydning for en sikker bore- og brønnaktivitet. Det skal kunne bores en avlastningsbrønn fra to alternative lokasjoner. Lokasjonene skal være kartlagt og kjent på forhånd, jf. også § 28.

Dersom avstanden til tilstøtende brønner er mindre enn den definerte minimumsavstanden, skal det settes begrensninger, jf. § 28 annet ledd.

0Endret ved forskrift 20 des 2012 nr. 1356 (i kraft 1 jan 2013).
§ 83.Grunn gass og grunne formasjonsvæsker

Den ansvarlige skal sikre at nødvendige tiltak er planlagt og kan settes i verk for å håndtere situasjoner med grunn gass eller andre formasjonsvæsker, jf. også § 82.

Ved boring i grunne formasjoner skal valg av brønnkonstruksjon og boreparametere hindre at gass eller formasjonsvæske fra brønnen utgjør en fare for personell og innretning.

0Endret ved forskrift 20 des 2012 nr. 1356 (i kraft 1 jan 2013).
§ 84.Overvåking av brønnparametere

Under alle bore- og brønnaktiviteter skal bore- og brønndata overvåkes og samles inn for å verifisere brønnprognosene, slik at det kan settes i verk nødvendige tiltak og brønnprogrammet kan justeres om nødvendig.

§ 85.Brønnbarrierer

Ved bore- og brønnaktiviteter skal det være testede brønnbarrierer med tilstrekkelig uavhengighet, jf. også innretningsforskriften § 48.

Dersom en barriere svikter, skal det ikke utføres andre aktiviteter i brønnen enn de som har til hensikt å gjenopprette barrieren.

Det skal være pumpe- og væskekapasitet tilgjengelig på innretningen og/eller på fartøy ved utførelse av tung brønnintervensjon. Behovet for pumpe- og væskekapasitet ved utførelse av lett brønnintervensjon skal inngå i den aktivitetsspesifikke risikovurderingen.

Ved overlevering av brønner skal barrierestatus være prøvd, verifisert og dokumentert.

0Endret ved forskrift 23 des 2013 nr. 1693 (i kraft 1 jan 2014).
§ 86.Brønnkontroll

Ved en brønnkontrollhendelse skal brønnkontrollen kunne gjenvinnes ved å intervenere direkte i eller på brønnen eller ved boring av én (1) avlastningsbrønn. Dette gjelder for brønner der det er tatt beslutning om planlegging av boreaktivitet etter 1. januar 2016.

I særlige tilfeller kan det planlegges for boreaktiviteter som krever mer enn én (1) avlastningsbrønn for å kunne gjenvinne brønnkontroll ved en brønnkontrollhendelse. Ved planlegging av slike aktiviteter, skal løsningene for å gjenvinne brønnkontroll verifiseres av en organisatorisk uavhengig part senest tre måneder før planlagt oppstart.

Operatøren skal ha tilgang til kapslingsutstyr for havbunnsbrønner der kapsling kan være et tiltak ved en brønnkontrollhendelse.

Det skal utarbeides planer som beskriver hvordan brønnkontrollen kan gjenvinnes.

0Endret ved forskrift 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016).
§ 87.Kontrollert brønnstrømning

Det skal settes operasjonelle begrensninger for kontrollert brønnstrømning.

§ 88.Sikring av brønner

Alle brønner skal sikres før de forlates slik at brønnintegriteten ivaretas i den tiden de er forlatt, jf. innretningsforskriften § 48. For havbunnskompletterte brønner skal brønnintegriteten overvåkes dersom brønnene planlegges forlatt i mer enn tolv måneder.

Letebrønner som påbegynnes etter 1. januar 2014 (dvs. endringsforskriftens1 ikrafttredelse), skal ikke midlertidig forlates utover to år. I utvinningsbrønner som forlates etter 1. januar 2014 (dvs. endringsforskriftens1 ikrafttredelse) skal hydrokarbonførende soner plugges og forlates permanent innen tre år dersom brønnen ikke overvåkes kontinuerlig.

Det skal være mulig å kontrollere brønnintegriteten ved tilbakekopling på midlertidig forlatte brønner.

Radioaktive kilder skal ikke planlegges etterlatt i brønnen. Dersom den radioaktive kilden ikke kan fjernes, skal den etterlates på en forsvarlig måte.

0Endret ved forskrift 23 des 2013 nr. 1693 (i kraft 1 jan 2014).
1Forskrift 23. desember 2013 nr. 1693 (Lovdatas anm.).
§ 89.Fjernoperering av rør og arbeidsstrenger

Det skal brukes fjernopererte systemer for håndtering av rør og arbeidsstrenger, jf. § 33 og innretningsforskriften § 69.

Det skal settes begrensinger for personellets adgang til arbeidsområdet for fjernopererte systemer.

Det skal være visuell kontakt og radiokommunikasjon mellom personell ved bruk av fjernoperert rørhåndtering, jf. § 92 andre ledd.

0Endret ved forskrift 20 des 2012 nr. 1356 (i kraft 1 jan 2013).

Kap. XVI. Maritime operasjoner

§ 90.Posisjonering

Ved utføring av maritime operasjoner skal den ansvarlige sette i verk nødvendige tiltak slik at de som deltar i operasjonene, ikke skades, og slik at sannsynligheten for fare- og ulykkessituasjoner reduseres.

Det skal settes krav til opprettholdelse av posisjon for fartøy og innretninger ved utføring av slike operasjoner, og det skal settes kriterier for oppstart og avbrudd, jf. innretningsforskriften § 63.

Kap. XVII. Elektriske anlegg

§ 91.Arbeid i og drift av elektriske anlegg

Ved arbeid under spenning, nær spenningssatte anlegg, i eller nær jordede og kortsluttede anlegg og ved drift av lav- og høyspenningsanlegg skal det settes i verk nødvendige tiltak slik at de som utfører arbeidet, ikke skades, og slik at sannsynligheten for fare- og ulykkessituasjoner reduseres.

Den ansvarlige skal peke ut en ansvarshavende for de elektriske anleggene.

0Endret ved forskrift 20 des 2012 nr. 1356 (i kraft 1 jan 2013).

Kap. XVIII. Løfteoperasjoner

§ 92.Løfteoperasjoner

Løfteoperasjoner skal klareres, ledes og utføres på en forsvarlig måte, blant annet skal det sikres at personell ikke kommer under hengende last, jf. § 30. Jf. også kapittel VII.

Alle som deltar i løfteoperasjoner, skal ha radio til å kommunisere med, jf. innretningsforskriften § 18, og radioen skal brukes så sant ikke alle involverte kan kommunisere klart med hverandre ved direkte tale. Den ansvarlige skal sikre at all kommunikasjon foregår på en klar og entydig måte og uten forstyrrelser.

Den ansvarlige skal også sikre at innretningens ledelse godkjenner løfteoperasjoner med personellforflytting enkeltvis, dersom offshorekraner blir brukt til slike løfteoperasjoner.

0Endret ved forskrift 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016).

Kap. XIX. Bemannede undervannsoperasjoner

§ 93.Bemannede undervannsoperasjoner

Under utføring av bemannede undervannsoperasjoner skal det settes i verk operasjonelle tiltak slik at de som deltar i operasjonene, ikke påføres skade eller sykdom, og slik at sannsynligheten for feilhandlinger som kan føre til fare- og ulykkessituasjoner, reduseres. Jf. kapittel VII.

§ 94.Tidsbestemmelser

Følgende tidsbestemmelser skal gjelde ved utføring av bemannede undervannsoperasjoner:

a)opphold på arbeidsdyp:

ved dykking ned til 180 meter skal oppholdet på arbeidsdyp ikke overstige 14 døgn. Ved dypere dykking skal opphold på arbeidsdyp ikke overstige 10 døgn,

b)tiden mellom metningsperioder:

tiden mellom metningsperioder skal minst være lik varigheten av foregående metningsperiode. Ved dykking dypere enn 180 meter skal tiden mellom metningsperioder være minst to ganger siste metningsperiode,

c)klokkeløp:

ved dykking ned til 180 meter skal klokkeløpet ikke overskride 8 timer. Ved dypere dykking skal klokkeløpet ikke overskride 6 timer. Dersom dykkerne oppholder seg tørt i undervannskammer, kan klokkeløpet utvides til 8 timer. Tidtakingen av et klokkeløp starter når klammeret mellom klokke og kammer løsnes første gang og stopper når klammeret er påkoblet igjen, og klart til trykkutjevning og endelig overføring av dykkerne tilbake til kammerkomplekset,

d)opphold i vann:

ved dykking ned til 180 meter skal dykkeren ikke oppholde seg i vannet mer enn 4 timer i en tolvtimers periode. For tremanns klokkeløp kan tiden i vann utvides til 6 timer under forutsetning av at

1)dykkeren returnerer til dykkerklokken i løpet av tredje eller fjerde arbeidstime i vann for minst 30 minutters pause med hjelmen av. Pausen i klokken skal loggføres,
2)dykkeren har en «tørr dag» som reservedykker i klokken minst hver tredje dag. Ved dykking dypere enn 180 meter skal dykkeren ikke oppholde seg i vannet mer enn 3 timer i en tolvtimers periode,
e)bruk av pustemaske:

etter maksimalt 4 timer skal dykkere som bruker pustemaske i undervannskammeret, ha en pause i en atmosfære der det ikke er nødvendig å bruke pustemaske,

f)rekompresjon etter undervannsoperasjoner:

etter avsluttet metningsperiode skal dykkerne ha umiddelbar tilgang til terapeutisk rekompresjon i minst 24 timer etter endt dekompresjon. Ved overflateorientert dykking skal dykkerne ha umiddelbar tilgang til terapeutisk rekompresjon i minst 12 timer etter endt dekompresjon,

g)arbeidsfri ved arbeid under forhøyet trykk:

dykkere som har sitt arbeid i vann, eller som arbeider under forhøyet omgivende trykk, skal i en tjuefiretimersperiode ha en sammenhengende arbeidsfri periode på minst 12 timer. Arbeids- og hvileperioder skal spesifiseres i en skiftplan og legges til faste tider på døgnet,

h)overflatepersonell med direkte kommunikasjon med dykkere i vann:

overflatepersonellet som har den direkte kommunikasjonen med dykkere i vann, skal ikke ha denne funksjonen i mer enn 4 timer sammenhengende uten pause. Total tid for denne funksjonen skal være begrenset oppad til 8 timer i en tolvtimersperiode.

0Endret ved forskrift 23 des 2013 nr. 1693 (i kraft 1 jan 2014).

Kap. XX. Avsluttende bestemmelser

§ 95.Tilsyn, vedtak, straff mv.

Rammeforskriften kapittel IX gjelder tilsvarende for denne forskriften.

§ 96.Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2011. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 3. september 2001 nr. 1157 om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften).