Forskrift om diverse skoler etter voksenopplæringsloven kap. 4

DatoFOR-2010-06-24-965
DepartementKunnskapsdepartementet
PublisertI 2010 hefte 8
Ikrafttredelse01.07.2010
Sist endretFOR-2016-09-06-1044
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2009-06-19-95-§17, LOV-2009-06-19-95-§18, LOV-2009-06-19-95-§23, LOV-2009-06-19-95-§25
Kunngjort29.06.2010   kl. 15.45
KorttittelForskrift om skoler etter voksenopplæringsloven kap. 4

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 95 om voksenopplæring (voksenopplæringsloven) § 17 tredje og fjerde ledd, § 18 annet og tredje ledd, § 23 annet ledd, tredje ledd siste punktum og femte ledd siste punktum og § 25 tredje ledd.
Endringer: Endret ved forskrift 6 sep 2016 nr. 1044.

Kapittel 1. Virkeområde og formål

§ 1.Virkeområde og formål

Denne forskriften gjelder for skoler som driver virksomhet etter voksenopplæringsloven kapittel 4 om diverse skoler.

Forskriften skal legge til rette for organisert opplæring i diverse skoler. Forskriften skal også være med på å sikre at grunnlaget for statstilskudd til den enkelte skolen er korrekt, og at skolene bruker det offentlige tilskuddet og skolepengene i samsvar med voksenopplæringsloven og forutsetningene for godkjenningen.

Kapittel 2. Søknadsfrist

§ 2.Søknadsfrist

Frist for søknad om godkjenning av skole eller driftsendringer er 1. april i kalenderåret før det året virksomheten eller endringene skal ta til. Utdanningsdirektoratet kan i særlige tilfeller fastsette andre frister. 

Kapittel 3. Kjøp av opplæringstjenester

§ 3.Kjøp av opplæringstjenester

Skolene kan ikke kjøpe opplæringstjenester. Skolene kan likevel kjøpe opplæringstjenester når det ikke kan forventes at skolene har faste tilsatte til å foreta opplæringen. De innkjøpte opplæringstjenestene skal utgjøre en mindre andel av den totale lærervirksomheten.

Kapittel 4. Skolepenger

§ 4.Skolepenger

I tillegg til de ordinære skolepengene etter voksenopplæringsloven § 23 kan skolene kreve:

a)inntil 4 500 kr per år for dekning av utgifter til husleie eller kapitalkostnader.
b)betaling av elevene for studieturer og prosjekter som er en del av læreplanen godkjent av departementet. Betalingen må være kjent for søkerne på søknadstidspunktet.

Kapittel 5. Budsjett, regnskap, kontroll og revisjon

§ 5.Krav til budsjettet

En søknad om godkjenning etter voksenopplæringsloven kapittel 4 skal følges av et realistisk budsjett. Budsjettet skal vise hvordan driften skal finansieres, og hva skolens kostnader vil utgjøre i oppstartsåret, første hele driftsår og ved fullt utbygd skole. Budsjettet skal blant annet vise kostnader til lønn, inkludert arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader, materiell, inventar, husleie og finanskostnader. Kjøp av opplæringstjenester skal budsjetteres på egen konto for kjøp av denne type tjenester. I tilknytning til budsjettet skal det legges frem en prognose for elevtall, en oversikt over hvordan statstilskuddet og størrelsen på skolepengene er regnet ut, og en redegjørelse om planlagte investeringer. Budsjettet skal følge Norsk Standard 4102.

Dersom skolen skal drive internat og/eller utleie av tjenesteboliger ved internatet, jf. voksenopplæringsloven § 24, må en søknad om godkjenning også følges av budsjett for denne driften. Skolen skal utarbeide separate budsjetter for skolevirksomheten, internatet, og/eller utleie av tjenesteboliger ved internatet.

Ved søknad om unntak etter voksenopplæringsloven § 24, for annen virksomhet som er nært tilknyttet skolevirksomheten, gjelder andre ledd tilsvarende.

Ved søknad om driftsendringer etter voksenopplæringsloven kapittel 4, skal skolen sende inn nytt budsjett og regnskap fra det siste året til Utdanningsdirektoratet.

§ 6.Krav til regnskapet

Alle skoler som driver virksomhet etter voksenopplæringsloven kapittel 4 skal føre regnskap. Regnskapsføringen skal følge regnskapsloven og bokføringsloven. Kontoplanen skal bygge på Norsk Standard 4102 med egne konti for skolepenger og statstilskudd.

Alle transaksjoner som gjelder skoledriften etter voksenopplæringsloven kapittel 4 skal føres i regnskapet. Regnskapet skal ikke inneholde transaksjoner som ikke vedkommer skoledriften, jf. voksenopplæringsloven § 24. Regnskapet kan likevel inneholde kostnader og inntekter tilknyttet internat, utleie av tjenesteboliger ved internatet og/eller annen særskilt godkjent virksomhet, jf. voksenopplæringsloven § 24. Skoledriften etter voksenopplæringsloven kapittel 4 skal føres på egen avdeling. Et regnskap som blir ført med bruk av flere avdelinger skal vise interne transaksjoner. Disse transaksjonene skal være tilfredsstillende dokumentert. Kjøp av opplæringstjenester skal regnskapsføres på egen konto for kjøp av denne type tjenester.

Årsregnskap, årsberetning, jf. regnskapsloven § 3-1, og revisjonsberetning skal sendes uten oppfordring til Utdanningsdirektoratet innen 1. juni året etter regnskapsåret. Driver skolen annen virksomhet etter voksenopplæringsloven § 24, skal skolen også sende inn avdelingsregnskap.

§ 7.Særskilte krav til regnskapet

I tillegg til de kravene regnskapsloven stiller til regnskapsføringen, skal det ved note til årsregnskapet gis særskilte opplysninger om følgende:

a.Spesifisering av offentlige finansieringskilder. Spesifiseringen må vise hvem som har ytt midlene og formålet med ytelsen.
b.Skolepengesatsene.
c.Hvilket formål investeringsfondet, jf. § 11 - § 15, skal benyttes til, og hvordan grunnlaget for fondsavsetning er utregnet. Dersom skolen har brukt av fondsmidlene, skal det stå hva midlene er brukt til i note til regnskapet. Dersom skolen vil bruke fondsmidlene til et annet formål knyttet til skoledriften enn det som opprinnelig ble vedtatt, skal dette omtales i note.

Driver skolen annen virksomhet etter voksenopplæringsloven § 24, skal det ved note til årsregnskapet gis særskilt opplysning om avdelingsvis fordeling av fellesutgifter.

§ 8.Bruk av statstilskuddet og skolepengene

Statstilskudd og skolepenger fra elevene skal benyttes til å gi opplæring i samsvar med godkjenningen etter voksenopplæringsloven kapittel 4. Statstilskuddet og skolepengene skal brukes det året tilskuddet blir gitt eller skolepengene innkrevd. Statstilskuddet kan likevel disponeres etter regiene i § 10 - § 15.

Statstilskudd og skolepenger kan ikke lånes ut. Dette gjelder også statstilskudd som er disponert etter § 10 - § 15.

§ 9.Utbetaling og tilbakebetaling av statstilskudd

Statstilskudd blir utbetalt på grunnlag av prognose frem til rapportering av faktisk elevtall foreligger, jf. § 18 første ledd. Dersom faktisk elevtall er lavere enn prognosen, skal for mye utbetalt statstilskudd tilbakebetales til Utdanningsdirektoratet.

Dersom det blir tatt avgjørelse om nedleggelse av skoledriften, skal skolen omgående og uten oppfordring gi melding til Utdanningsdirektoratet. For mye utbetalt statstilskudd skal uten oppfordring tilbakebetales til Utdanningsdirektoratet.

Statstilskudd til nye skoler blir ikke utbetalt før skoleanleggene er godkjente av fylkesmannen, jf. voksenopplæringsloven § 24, skolen er registrert i Enhetsregisteret, jf. voksenopplæringsloven § 24, og skolen har oppfylt eventuelle andre krav Utdanningsdirektoratet har stilt i vedtaket om godkjenning av skolen. Dersom disse kravene ikke blir oppfylt innen 15. juni det skoleåret skolen skal starte opp, vil tilskuddet bli utregnet og utbetalt fra den 1. i måneden etter at kravene er oppfylt.

§ 10.Overføring av driftstilskudd til neste regnskapsår

Dersom regnskapet et år viser overskudd og elevene har fått opplæring i samsvar med gjeldende regler og forutsetningene for godkjenningen, kan styret gjøre vedtak om å overføre inntil ti prosent av det mottatte statstilskuddet fra et regnskapsår til det neste. Statstilskuddet som er overført, må brukes til å dekke driftsutgifter i det kommende regnskapsåret, og tilskuddet må komme elevene til gode, jf. voksenopplæringsloven § 23.

§ 11.Opprettelse av investeringsfond

Dersom regnskapet et år viser overskudd og elevene har fått opplæring i samsvar med gjeldende regler og forutsetningene for godkjenningen, kan styret gjøre vedtak om å sette av inntil 15 % av det mottatte statstilskuddet til investeringsfond. Investeringsfondet skal benyttes til dekning av kostnader knyttet til fremtidige investeringer i driftsmidler som har en levetid på minst 3 år, og som kommer elevene til gode. Samtidig skal styret gjøre vedtak om hvilke formål investeringsfondet skal benyttes til og når investeringen skal være gjennomført.

§ 12.Plassering av fondsavsettingen

Fondsavsettingen skal settes på en egen konto i en bank underlagt lovgivingen i et EØS-land.

§ 13.Bruk av investeringsfond

Styret avgjør når investeringsfondet kan benyttes, jf. § 11. Investeringsfondet skal benyttes til det formålet fondet var opprettet for. Styret kan i særlige tilfeller gjøre vedtak om at fondet kan benyttes til andre investeringer i driftsmidler som kommer elevene til gode.

§ 14.Tilbakeføring av fondsmidler

Dersom investeringsfondet ikke er benyttet slik styret har vedtatt, jf. § 11 og § 13, skal de avsatte midlene inklusiv rente føres tilbake til Utdanningsdirektoratet. Direktoratet kan i slike tilfeller etter søknad godkjenne at skolen får beholde fondsmidlene. Direktoratet kan også i særskilte tilfeller godkjenne at skolen avvikler fondet og benytter midlene til skoledrift etter voksenopplæringsloven kapittel 4.

Blir investeringsfondet nedlagt fordi skoledriften blir nedlagt, skal de avsatte fondsmidlene inklusiv rente, og aktiva som er finansiert ved slike fondsmidler, føres tilbake til Utdanningsdirektoratet, jf. voksenopplæringsloven § 25 andre ledd. Utdanningsdirektoratet kan i slike tilfeller etter søknad godkjenne at fondsmidlene blir overført til en annen skoleverksomhet etter voksenopplæringsloven kapittel 4. Ved overføring til en annen skolevirksomhet er bruk av fondsmidlene avgrenset til investeringer.

§ 15.Felles regler for investeringsfond

Det er et vilkår at elevene i hele levetiden til investeringsfondet får opplæring i samsvar med gjeldende regler og forutsetningene for godkjenningen, og at fondsmidlene kommer elevene til gode.

Avgjørelsesmyndigheten til styret etter § 11 til § 15 kan ikke delegeres. Reglene om avgjørelsesmyndigheten til styret står tilbake dersom lov eller vedtekter legger avgjørelsesmyndigheten til et organ som er overordnet styret, men fritar ikke styret for ansvaret for at reglene i disse forskriftene blir overholdt.

Utdanningsdirektoratet avgjør i samsvar med voksenopplæringsloven § 25 første ledd om et vedtak om opprettelse av investeringsfond, oppbygging av investeringsfond, bruk av fondsmidler og nedleggelse av investeringsfond er i strid med lov, forskrift eller forutsetningene for godkjenningen.

§ 16.Grunnlaget for beregning av statstilskudd

Grunnlaget for å regne ut statstilskuddet er antallet fulltidselever som faktisk har fulgt opplæringen, jf. § 18 første ledd.

Fulltidselever er elever som følger hele årskurs. Hele årskurs er kurs som minst svarer til årstimetallet i yrkesfaglige utdanningsprogram i den offentlige videregående skolen, dersom ikke Utdanningsdirektoratet fastsetter at årstimetallet skal svare til årstimetallet i studieforberedende utdanningsprogram.

For deltidselever må det gjøres en omregning til fulltidselever i forhold til årstimetallet til kurset. For deltidskurs må det gjøres en omregning til fulltidselever i forhold til hvor mange årstimer kurset har.

Omregning av deltidselever til fulltidselever skal være dokumentert av den enkelte skolen. Dokumentasjonen skal vise omregningen for hver enkelt elev.

Fulltidselever som per 1. april har fravær ut over 20 skoledager, skal ikke telles med i tilskuddsgrunnlaget. For elever på deltidskurs skal fraværsgrensen reduseres prosentvis i forhold til elevens timetall. Fravær fra enkelttimer skal regnes om til hele dager med utgangspunkt i elevens kurs.

Følgende dokumentert fravær er gyldig fravær etter denne bestemmelsen og skal ikke regnes som fravær etter femte ledd:

a)fravær som skyldes sykdom som er beskrevet og attestert av lege
b)organisert og selvstendig studiearbeid, blant annet skoleadministrative gjøremål etter avtale med faglærer eller daglig leder
c)arbeid som tillitsvalgt, politisk arbeid, hjelpearbeid, lovpålagt oppmøte, fravær av helse- og velferdsgrunner og fravær ved religiøse høytider for elever som er medlemmer av andre trossamfunn enn Den norske kirke, avgrenset til i alt 14 dager når dette kan dokumenteres
d)representasjon i arrangement på nasjonalt og internasjonalt nivå, avgrenset til i alt 10 skoledager når dette kan dokumenteres.

Fravær som blir dokumentert etter elevtellingen, jf. femte ledd, kan meldes til Utdanningsdirektoratet for etterbetaling av tilskudd.

I særlige tilfeller kan Utdanningsdirektoratet gjøre unntak fra femte ledd. I søknaden må skolen føre opp elevens navn, kurs, prosent for eventuell deltid og antallet dager eleven ikke har gyldig dokumentert fravær. Skolen må i tillegg beskrive årsaken til at fraværet ikke er gyldig dokumentert og hva som gjør at det er et særlig tilfelle.

0Endret ved forskrift 6 sep 2016 nr. 1044.
§ 17.Registrering av fremmøte og fravær

Styret skal sørge for at skolen har et tilfredsstillende administrativt system for registrering av fremmøte og fravær, at registreringen er à jour og at dokumentasjonen er tilgjengelig for revisor og Utdanningsdirektoratet. Fravær skal registreres i dager og enkelttimer. For deltidselever skal fravær registreres bare i timer. Fremmøte og fravær skal attesteres av ansvarlig undervisningspersonale (faglærer).

Dokumentasjon som blir krevet etter denne paragrafen, skal skolen ta vare på i minst 10 år etter utgangen av det skoleåret det gjelder.

§ 18.Rapportering av elevtall

Skolene skal rapportere det faktiske elevtallet per 1. oktober og 1. april hvert skoleår til Utdanningsdirektoratet. Det er et vilkår at elevene har fulgt den godkjente opplæringen, jf. voksenopplæringsloven § 18, og at dette kan dokumenteres, jf. § 16. Rapportering av elevtallet skal gjøres på skjema utarbeidet av Utdanningsdirektoratet og underskrives av daglig leder.

Dersom en elev per 1. oktober eller 1. april har fravær utover 20 skoledager, jf. § 16 femte og sjette og åttende ledd, skal eleven ikke regnes for å ha fulgt opplæringen.

Dersom en skole har kurs som ikke blir gitt på noen av telletidspunktene, fastsetter Utdanningsdirektoratet i det enkelte tilfellet hvordan skolen skal rapportere det dokumenterte elevtallet.

0Endret ved forskrift 6 sep 2016 nr. 1044.
§ 19.Krav til revisor og revisjon

Revisjonen skal utføres av en statsautorisert eller registrert revisor i samsvar med revisorloven.

§ 20.Særattestasjon fra revisor

Revisor skal i tillegg til regnskapsrevisjonen bekrefte elevtallet på skolen, under dette kontrollere om elevtallet er gitt i samsvar med den dokumentasjonen som kreves etter § 16, § 17 og § 18.

Revisor skal og kontrollere og stadfeste om eventuelle investeringsfond er vedtatt, oppbygd, brukt og eventuelt nedlagt i samsvar med reglene i denne forskriften. Særattestasjon skal gis med standardtekst som Utdanningsdirektoratet fastsetter. Utdanningsdirektoratet kan også kreve andre attestasjoner eller opplysninger av revisor enn de som er nevnt i denne bestemmelsen.

§ 21.Informasjon til revisor

Styret plikter å gjøre revisor kjent med voksenopplæringsloven kapittel 1 og 4, forskrifter gitt med hjemmel i lovens kapittel 4, forutsetningene for godkjenningen og det årligetilskuddsbrevet fra Utdanningsdirektoratet.

§ 22.Dokumentasjon og kontroll

Styret er ansvarlig for at skolen har tilstrekkelig dokumentasjon for at voksenopplæringsloven, forskrifter gitt med hjemmel i loven og forutsetningene for godkjenningen er fulgt.

Departementet, Utdanningsdirektoratet og Riksrevisjonen kan iverksette kontroll med at skolene har oppgitt korrekt grunnlag for å regne ut tilskudd, og at skolene bruker tilskuddet i samsvar med gjeldende regler og forutsetningene for godkjenningen. Departementet, Utdanningsdirektoratet og Riksrevisjonen kan kreve å få utlevert originale regnskapsvedlegg og annen dokumentasjon som underbygger årsregnskapet og grunnlaget for tildeling av tilskudd, blant annet enkeltvedtak om inntak, frammøte- og fraværsprotokoller, eksamensprotokoller, dokumentasjon/vitnemål og reskontro over betalte skolepenger.

§ 23.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. juli 2010.