Forskrift om sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt

DatoFOR-2010-07-09-1131
DepartementHelse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet
PublisertI 2010 hefte 9
Ikrafttredelse09.07.2010
Sist endretFOR-2015-11-12-1324
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2003-12-19-124-§10, LOV-2003-12-19-124-§11, LOV-2003-12-19-124-§12, LOV-2003-12-19-124-§14, LOV-2003-12-19-124-§15, LOV-2003-12-19-124-§16, LOV-2003-12-19-124-§19, LOV-2003-12-19-124-§21, LOV-2003-12-19-124-§29, LOV-2003-12-19-124-§33, FOR-2003-12-19-1790, LOV-2009-06-19-97-§10, LOV-2009-06-19-97-§38, FOR-2010-06-11-814
Kunngjort30.07.2010   kl. 14.50
KorttittelForskrift om sporbarhet og merking av storfe

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet 9. juli 2010 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 10, § 11, § 12, § 14, § 15, § 16, § 19, § 21, § 29 og § 33 annet ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd § 10 og § 38, jf. delegeringsvedtak 11. juni 2010 nr. 814.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 1.1 nr. 7c (forordning (EF) nr. 1760/2000 endret ved forordning (EF) nr. 1791/2006, forordning (EU) nr. 517/2013 og forordning (EU) nr. 653/2014), del 1.2 nr. 20 (vedtak 93/317/EØF), del 1.2 nr. 76 (forordning (EF) nr. 494/98 endret ved forordning (EU) nr. 1053/2010), del 1.2 nr. 86a (forordning (EF) nr. 509/1999), del 1.2 nr. 140 (forordning (EF) nr. 1082/2003 endret ved forordning (EF) nr. 499/2004 og forordning (EU) nr. 1034/2010), del 1.2 nr. 141 (forordning (EF) nr. 911/2004 endret ved forordning (EF) nr. 1792/2006 og forordning (EU) nr. 519/2013), del 1.2 nr. 142 (forordning (EF) nr. 644/2005), del 1.2 nr. 143 (vedtak 2006/28/EF), del 4.1 nr. 1 (direktiv 64/432/EØF endret ved direktiv 97/12/EF og direktiv 2000/15/EF).
Endringer: Endret ved forskrifter 9 aug 2011 nr. 814, 19 okt 2011 nr. 1037, 1 nov 2011 nr. 1064, 1 nov 2011 nr. 1066, 22 sep 2014 nr. 1223, 17 sep 2014 nr. 1294, 12 nov 2015 nr. 1324.
Endres ved forskrift 24 aug 2015 nr. 989 (i kraft 18 juli 2019).

Kapittel I. Gjennomføring av forordninger

§ 1.Forordning (EF) nr. 1760/2000

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 7c (forordning (EF) nr. 1760/2000 som endret ved

forordning (EF) nr. 1791/2006

forordning (EU) nr. 517/2013

forordning (EU) nr. 653/2014)

om opprettelse av et system for identifikasjon og registrering av storfe og merking av storfekjøtt og storfekjøttprodukter og om oppheving av forordning (EF) nr. 820/97 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

0Endret ved forskrifter 17 sep 2014 nr. 1294, 12 nov 2015 nr. 1324.
§ 2.Forordninger om identifikasjon og registrering mv. av dyr

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.2

-nr. 76 (forordning (EF) nr. 494/98 som endret ved forordning (EU) nr. 1053/2010,
-nr. 86a (forordning (EF) nr. 509/1999),
-nr. 140 (forordning (EF) nr. 1082/2003 som endret ved forordning (EF) nr. 499/2004 og forordning (EU) nr. 1034/2010),
-nr. 141 (forordning (EF) nr. 911/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 1792/2006 og forordning (EU) nr. 519/2013) og
-nr. 142 (forordning (EF) nr. 644/2005)

om gjennomføringsbestemmelser til forordning (EF) nr. 1760/2000 avdeling I gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

0Endret ved forskrifter 1 nov 2011 nr. 1064, 1 nov 2011 nr. 1066, 17 sep 2014 nr. 1294.

Kapittel II. Merking av dyr

§ 3.Utfyllende nasjonale bestemmelser om frist for merking av dyr som fødes i Norge

Dyreholder skal sørge for at dyr som fødes i Norge, blir merket i overensstemmelse med § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 4 nr. 1, innen 20 dager etter fødsel, men likevel før de flyttes fra driftsenheten de ble født på.

§ 4.Forlengelse av frist for merking av kalver av ammekyr

Mattilsynet kan etter søknad tillate at fristen for merking av kalver av ammekyr som ikke brukes i melkeproduksjon, jf. § 3, forlenges til dyrene er 6 måneder gamle, dersom dyreholder godtgjør at:

a)driftsenheten har utegangerdrift hvor dyrene holdes i et ekstensivt driftssystem,
b)området hvor dyrene holdes er preget av betydelige naturgitte begrensninger som medfører redusert fysisk kontakt med mennesker,
c)dyrene ikke er vant med regelmessig kontakt med mennesker og viser sterkt aggressiv atferd, og
d)det ved påsetting av øremerkene ikke vil være tvil om mordyrets identitet.

Dyreholder som har fått tillatelse som omhandlet i første ledd, skal sørge for at kalvene får påsatt godkjente øremerker innen de er 6 måneder gamle, men likevel før de tas fra mordyret eller flyttes fra driftsenheten.

§ 5.Utfyllende nasjonale bestemmelser om frist for merking av dyr som er importert fra en tredjestat

Dyreholder skal sørge for at dyr som er importert fra en tredjestat, blir merket på bestemmelsesdriftsenheten i overensstemmelse med § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 4b nr. 1, innen 7 dager etter at dyrene har gjennomgått veterinær grensekontroll, men likevel før de flyttes fra bestemmelsesdriftsenheten.

0Endret ved forskrift 12 nov 2015 nr. 1324.
§ 6.Utfyllende nasjonale bestemmelser om informasjon på øremerke

Både det første og det andre øremerket til dyr som er født på en norsk driftsenhet eller importert til en norsk driftsenhet fra en tredjestat, skal være preget med ordet Mattilsynet, koden MT for Mattilsynet eller Mattilsynets logo, samt dyrets identifikasjonskode, jf. § 7 tredje ledd.

Det andre øremerket til dyr som er importert til en norsk driftsenhet fra en tredjestat, skal i tillegg være lakserødt. Fargen lakserød skal kun benyttes på øremerke til bruk som det andre øremerket til dyr som er importert fra en tredjestat.

§ 7.Utfyllende nasjonale bestemmelser om identifikasjonskode for driftsenhet og dyr

Identifikasjonskoden til en norsk driftsenhet, unntatt slakteri, skal bestå av landskoden NO for Norge etterfulgt av de 8 første sifrene i produsentnummeret virksomheten er tildelt av Landbruksdirektoratet.

Identifikasjonskoden til et norsk slakteri skal bestå av landskoden NO for Norge etterfulgt av det 3-sifrede godkjenningsnummeret virksomheten er tildelt av Mattilsynet.

Identifikasjonskoden til et dyr som er født på en norsk driftsenhet eller importert til en norsk driftsenhet fra en tredjestat, skal bestå av driftsenhetens identifikasjonskode etterfulgt av det 4-sifrede individnummeret dyret er tildelt av Mattilsynet ved bestilling av øremerke.

0Endret ved forskrifter 22 sep 2014 nr. 1223, 12 nov 2015 nr. 1324.
§ 8.Utfyllende nasjonale bestemmelser om bestilling av øremerke

Dyreholder skal bestille alle øremerker til dyr gjennom Mattilsynets tilsynssystemer (Husdyrregisteret).

Nytt øremerke med samme identifikasjonskode som et tidligere bestilt øremerke, unntatt erstatningsøremerke, kan ikke bestilles før det har gått minst 10 år.

§ 9.Utfyllende nasjonale bestemmelser om påsetting av øremerke

Leverandør av øremerke til dyr skal gi dyreholder skriftlig veiledning om hvor og hvordan merket bør settes på for å unngå skader og infeksjoner.

§ 10.Nasjonale bestemmelser om søknad om godkjenning av øremerke

Søknad om Mattilsynets godkjenning av øremerke til dyr skal fremmes av produsent eller importør av merket.

Søknad om godkjenning av øremerke som skal oppfylle kravene i § 2 annet strekpunkt, jf. forordning (EF) nr. 911/2004 artikkel 2 og artikkel 3, skal være vedlagt en prøve av merket, et diagram som viser merkets størrelse og vekt og dokumentasjon for at merket er testet med tilfredsstillende resultat i overensstemmelse med de metodene som er beskrevet i Seksjon 10.7 Del 1 i International Agreement on Recording Practices fra International Committee on Animal Recording (ICAR).

Kapittel III. Rapportering av fødsel, forflytning og dødsfall av dyr

0Overskrift endres ved forskrift 24 aug 2015 nr. 989 (i kraft 18 juli 2019).
§ 11.Utfyllende nasjonale bestemmelser om rapportering

Dyreholder, unntatt transportør, skal sørge for at alle forflytninger av dyr til og fra driftsenheten og alle fødsler og dødsfall av dyr på driftsenheten blir rapportert til Mattilsynet.

Rapport om forflytning av dyr til eller fra driftsenheten eller dødsfall av dyr på driftsenheten skal avgis innen 7 dager etter at hendelsen fant sted. Rapport om fødsel av dyr på driftsenheten skal avgis innen 7 dager etter at dyret ble merket.

Rapporten, med de opplysningene som kreves i § 12 til § 15, skal avgis på skjema utarbeidet av Mattilsynet eller ved dataoverføring til Mattilsynets tilsynssystemer (Husdyrregisteret).

Rapportering kreves ikke dersom kalv dør på driftsenheten før den er merket.

0Endres ved forskrift 24 aug 2015 nr. 989 (i kraft 18 juli 2019).
§ 12.Rapportering ved fødsel av dyr på driftsenheten

Rapport om fødsel av dyr på driftsenheten, skal inneholde følgende opplysninger:

a)Navnet og adressen til dyreholderen.
b)Driftsenhetens identifikasjonskode.
c)Dyrets fødselsdato.
d)Dato for merking av dyret.
e)Dyrets identifikasjonskode.
f)Dyrets kjønn.
g)Dyrets rase eller farge.
h)Mordyrets identifikasjonskode.
0Endres ved forskrift 24 aug 2015 nr. 989 (i kraft 18 juli 2019).
§ 13.Rapportering ved forflytning av dyr til driftsenheten

Rapport om forflytning av dyr til driftsenheten fra en annen driftsenhet i Norge, skal inneholde følgende opplysninger:

a)Opplysningene i § 12 bokstav a, b og e.
b)Dato for dyrets ankomst.
c)Navnet og adressen til dyreholderen, unntatt transportøren, eller identifikasjonskoden til driftsenheten dyret ble forflyttet fra.

Rapport om forflytning av dyr til driftsenheten fra en annen EØS-stat, skal inneholde følgende opplysninger:

a)Opplysningene i § 12 bokstav a og b.
b)Dato for dyrets ankomst.
c)Opplysningene i § 17 første ledd bokstav a til h.
d)Referansenummeret på medfølgende helsesertifikat.

Rapport om forflytning av dyr til driftsenheten fra en tredjestat, skal inneholde følgende opplysninger:

a)Opplysningene i § 12 bokstav a, b, c, f og g.
b)Dato for dyrets ankomst.
c)Tredjestatens opprinnelige identifikasjon av dyret.
d)Dato for merking av dyret og dyrets nye identifikasjonskode.
e)Referansenummeret på medfølgende helsesertifikat.
0Endres ved forskrift 24 aug 2015 nr. 989 (i kraft 18 juli 2019).
§ 14.Rapportering ved forflytning av dyr fra driftsenheten

Rapport om forflytning av dyr fra driftsenheten skal inneholde følgende opplysninger:

a)Opplysningene i § 12 bokstav a, b og e.
b)Dato for forflytning av dyret fra driftsenheten.
c)Navnet og adressen til dyreholderen, unntatt transportøren, eller identifikasjonskoden til driftsenheten dyret ble forflyttet til.
d)Referansenummeret på medfølgende helsesertifikat, dersom forflytningen skjer til driftsenhet i en annen EØS-stat.
0Endres ved forskrift 24 aug 2015 nr. 989 (i kraft 18 juli 2019).
§ 15.Rapportering ved dødsfall av dyr på driftsenheten

Rapport om dødsfall, inkludert slakting, av dyr på driftsenheten skal inneholde opplysningene i § 12 bokstav a, b og e og datoen for dyrets dødsfall.

0Endres ved forskrift 24 aug 2015 nr. 989 (i kraft 18 juli 2019).
§ 15a. Rapportering ved merking av dyr med ny identifikasjonskode
0Tilføyes ved forskrift 24 aug 2015 nr. 989 (i kraft 18 juli 2019).

Kapittel IV. Pass til dyr

§ 16.Utfyllende nasjonale bestemmelser om pass ved forflytning av dyr

Bestemmelsene om pass i § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 6 nr. 1, gjelder for forflytning av dyr mellom Norge og andre EØS-stater.

0Endret ved forskrift 12 nov 2015 nr. 1324.
§ 17.Krav til opplysninger i pass

Pass til dyr skal minst inneholde følgende opplysninger:

a)Dyrets identifikasjonskode.
b)Dyrets fødselsdato.
c)Dyrets kjønn.
d)Dyrets rase eller farge.
e)Mordyrets identifikasjonskode eller, hvis det gjelder et dyr som er importert fra en tredjestat, identifikasjonskoden dyret har fått tildelt etter import til EØS, og som henger sammen med dyrets opprinnelige identifikasjonsnummer.
f)Identifikasjonskoden til driftsenheten hvor dyret er født.
g)Identifikasjonskodene til alle driftsenheter hvor dyret har vært, samt datoene for hver enkelt forflytning.
h)Identifikasjonskoden til driftsenheten dyret eksporteres fra.
i)Siste dyreholders, unntatt transportørs, underskrift.
j)Utstedende myndighets navn.
k)Dato for utstedelse av passet.
0Endres ved forskrift 24 aug 2015 nr. 989 (i kraft 18 juli 2019).

Kapittel V. Register over dyr på driftsenheten

§ 18.Utfyllende nasjonale bestemmelser om oppbevaring av registeret

Registeret som omhandlet i § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 7 nr. 1 og 4, skal oppbevares av dyreholder i minimum 10 år og kunne fremvises for Mattilsynet på anmodning. Plikten til å oppbevare registeret gjelder selv om dyreholdet på driftsenheten opphører.

§ 19.Krav til opplysninger i registeret

Registeret som omhandlet i § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 7 nr. 1 og 4, skal minst inneholde følgende opplysninger:

a)Ajourførte opplysninger om hvert enkelt dyrs identifikasjonskode, fødselsdato, kjønn og rase eller farge.
b)For dyr som dør på driftsenheten; datoen for dyrets dødsfall.
c)For dyr som flyttes fra driftsenheten; navnet og adressen til dyreholderen, unntatt transportøren, eller identifikasjonskoden til driftsenheten dyret ble flyttet til, samt dato for flyttingen.
d)For dyr som flyttes til driftsenheten; navnet og adressen til dyreholderen, unntatt transportøren, eller identifikasjonskoden til driftsenheten dyret ble flyttet fra, samt dato for ankomst.
e)Navnet og signaturen til representanten fra Mattilsynet som kontrollerer registeret og datoene for når slik kontroll har funnet sted.
0Endres ved forskrift 24 aug 2015 nr. 989 (i kraft 18 juli 2019).

Kapittel VI. Nasjonale bestemmelser om helsekort for dyr

0Overskrift endret ved forskrift 12 nov 2015 nr. 1324.
§ 20.(Opphevet)
0Endret ved forskrift 19 okt 2011 nr. 1037, opphevet ved forskrift 12 nov 2015 nr. 1324.
§ 21.Helsekort

Dyreholder er ansvarlig for at det føres en oversikt over sykdom og behandling av alle dyr som til enhver tid befinner seg på driftsenheten, herunder forebyggende helsearbeid. Oversikten skal føres på skjema godkjent av Mattilsynet.

Når dyr med individuelt helsekort overføres til annen driftsenhet i Norge, skal helsekortopplysningene overføres sammen med dyret.

Helsekort skal oppbevares av dyreholder i minimum 10 år og kunne fremvises for Mattilsynet på anmodning. Plikten til å oppbevare helsekort gjelder selv om dyreholdet på driftsenheten opphører.

Kapittel VII. Nasjonale bestemmelser om sporbarhet og merking av ferskt storfekjøtt mv.

§ 22.Definisjon av ferskt storfekjøtt mv.

Ferskt storfekjøtt som definert i § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 12 første strekpunkt, skal forstås som ferskt kjøtt, kjølt eller fryst, herunder kvernet kjøtt, nyretapp og mellomgulv, jf. tolltariffens posisjoner 0201 og 0202 og deler av tolltariffens varenummer 0206 10 00 og 0206 29 00.

§ 23.Andre definisjoner

I dette kapitlet forstås ved:

a)emballert nedskåret kjøtt: individuelle fullstendig eller delvis emballerte forpakninger med nedskåret kjøtt som selges uforandret til sluttforbruker eller detaljist, der emballasjen ødelegges eller endres ved åpning av forpakningen.
b)uemballert nedskåret kjøtt: nedskåret kjøtt som uemballert fremstilles for salg direkte til sluttforbruker i ferskvaredisker hos detaljister og som er tiltenkt å kunne oppdeles på oppfordring fra sluttforbruker.
c)parti: alt kjøtt også utbeinet, for eksempel skrotter, kvarte skrotter eller kjøttstykker med ben, som er nedskåret, kvernet eller emballert sammen under helt like forhold.
d)detaljisthandel: håndtering eller bearbeiding av kjøtt, samt lagring av kjøtt for direkte salg eller levering direkte til sluttforbruker, inkludert catering, kantiner, storhusholdning, restauranter, forretninger, supermarkeder og engrosmarkeder.
e)sluttforbruker: den siste forbruker av nedskåret kjøtt som ikke bruker kjøttet som en del av næringsmiddelproduksjon eller næringsmiddelvirksomhet.
0Endret ved forskrift 12 nov 2015 nr. 1324.
§ 24.Sporbarhet

Alle virksomheter og organisasjoner fra samme eller forskjellige sektorer av storfekjøtthandelen skal i alle produksjons- og omsetningsledd bruke et identifikasjonssystem og et registreringssystem.

Systemet skal anvendes på en slik måte at det sikres sporbarhet mellom identifikasjonen av kjøttet og det eller de berørte dyr, i samsvar med § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 13 nr. 1.

Registreringssystemet skal særlig omfatte ankomst og avgang av dyr, skrotter eller stykningsdeler av kjøtt for å sikre sporbarhet mellom ankomster og avganger i den enkelte virksomhet.

0Endret ved forskrift 12 nov 2015 nr. 1324.
§ 25.Merking når opplysninger ikke er tilgjengelige

Det godkjenningsnummeret som er nevnt i § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 13 nr. 2 bokstav b, er det godkjennings- eller registreringsnummer som er tildelt av Mattilsynet.

Ved gjennomføringen av § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 13 nr. 5, for:

a)kjøtt som stammer fra dyr som er født i EØS før 1. januar 1998, som det ikke foreligger opplysninger om fødselssted eller oppdrettssted for, bortsett fra det siste oppdrettsstedet, skal angivelsen av fødselssted eller oppdrettssted erstattes av angivelsen «Født før 1. januar 1998».
b)kjøtt som stammer fra dyr som er importert levende til EØS, som det ikke foreligger opplysninger om fødselssted eller oppdrettssted for, bortsett fra det siste oppdrettsstedet, skal angivelsen av fødselssted eller oppdrettssted erstattes av angivelsen «Importert levende til EØS» eller «Importert levende fra (navn på tredjestat)».
§ 26.Forenkling av opprinnelsesangivelse

Dersom dyr er oppdrettet i flere land, vil kravene til opprinnelsesangivelse for kjøtt i § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 13 nr. 5 bokstav a, kunne fravikes. I de tilfellene dyr er oppdrettet høyst 30 dager i EØS-staten eller tredjestaten der det er født eller slaktet, er angivelsen av denne EØS-staten eller tredjestaten ikke påkrevd forutsatt at dyret er oppdrettet mer enn 30 dager i en annen EØS-stat eller tredjestat.

§ 27.Størrelsen på en gruppe

Størrelsen på gruppen som er nevnt i § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 13 nr. 1 annet avsnitt, skal defineres som:

a)under nedskjæring av hele skrotter eller kvarte skrotter, som antall skrotter eller kvarte skrotter nedskåret sammen og som utgjør et parti for det aktuelle nedskjæringsanlegget.
b)under etterfølgende nedskjæring eller kverning, som antall skrotter eller kvarte skrotter, som nedskåret eller kvernet utgjør et parti for det aktuelle nedskjæringsanlegget eller virksomheten som kverner kjøtt.

Størrelsen på gruppen kan ikke i noe tilfelle overstige én dags produksjon.

Ved etablering av partiet vist til i første ledd, skal virksomheten sørge for at:

a)alle skrotter eller kvarte skrotter i et parti som er nedskåret sammen, består av dyr født i samme land, oppdrettet i samme land og slaktet i samme land og på samme slakteri,
b)alle skrotter, der kjøttet er en del av et parti som blir nedskåret ytterligere, oppfyller kravene i bokstav a og må nedskjæres ved samme nedskjæringsanlegg,
c)alt kjøtt i et parti som kvernes stammer fra dyr slaktet i samme land.

Virksomheten tillates likevel, som unntak fra reglene gitt i annet ledd bokstav b, å danne partier av kjøtt fra dyr slaktet på maksimalt tre ulike slakterier og fra skrotter nedskåret på maksimalt tre ulike nedskjæringsvirksomheter.

Virksomheten skal likevel, som unntak fra reglene gitt i annet ledd bokstav b, under produksjon av avskjær og tillagningen av et parti av avskjær, kun etterleve kravene til at kjøttet er slaktet i samme land.

§ 28.Tilleggsopplysninger for kvernet kjøtt

Tilleggsopplysningene som kan være angitt på merkene i henhold til § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 14 tredje avsnitt, er som følger:

a)angivelsene nevnt i § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 13 nr. 2 bokstav b og c, samt dato for kverning av kjøttet,
b)angivelsene nevnt i § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 13 nr. 5 bokstav a punkt i og ii.
§ 29.Tilleggsopplysninger for avskjær

Virksomhetene skal uavhengig av § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 13 nr. 2 bokstav b og c og nr. 5 bokstav a punkt i og ii, angi følgende tilleggsopplysninger om avskjær på merkene:

a)land der slakting av dyrene fant sted. Angivelsen skal ha følgende form: «Slaktet i (EØS-statens eller tredjestatens navn)»
b)land der produksjonen av avskjær fant sted og virksomhetsnummeret på virksomheten der avskjæret ble produsert. Angivelsen skal ha følgende form: «Produsert i (EØS-statens eller tredjestatens navn) (virksomhetsnummer)»,
c)landene der dyrene i gruppen av dyr ble født og oppdrettet. Angivelsen skal ha følgende form: «Født og oppdrettet i (EØS-statenes eller tredjestatenes navn)».

Dersom kjøttet stammer fra dyr som er født, oppdrettet og slaktet i samme land, gis det unntak fra kravene i første ledd bokstav a og c, ved at virksomhetene tillates å merke med «Opprinnelse: (EØS-statens navn eller tredjestatens navn)».

§ 30.Tilleggsopplysninger for emballert nedskåret kjøtt

Virksomhetene skal uavhengig av § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 13 nr. 2 bokstav b og c og nr. 5 bokstav a, og § 27 tredje ledd, angi følgende tilleggsopplysninger på merkene på emballasjen:

a)land der slakting av dyrene fant sted, etterfulgt av virksomhetsnummeret for slakteriet eller der det er hensiktsmessig, virksomhetsnumrene til de to eller tre slakteriene der dyrene i gruppen av dyr er slaktet. Angivelsen skal ha følgende form: «Dyrene i gruppen av dyr er slaktet i (EØS-statens eller tredjestatens navn) (virksomhetsnummer (virksomhetsnumre))»,
b)land der nedskjæring av skrottene fant sted, etterfulgt av virksomhetsnummeret for nedskjæringsvirksomheten eller der det er hensiktsmessig, virksomhetsnumrene til de to eller tre nedskjæringsvirksomhetene der nedskjæringen fant sted. Angivelsen skal ha følgende form: «Nedskjæring av kjøtt i parti i (EØS-statens eller tredjestatens navn) (virksomhetsnummer (virksomhetsnumre))».
0Endret ved forskrift 12 nov 2015 nr. 1324.
§ 31.Uemballert nedskåret kjøtt

For uemballert nedskåret kjøtt fremstilt for salg direkte til forbruker i ferskvaredisker hos detaljister, skal virksomheten i de tilfellene unntaket i § 27 tredje ledd benyttes, sørge for at alle partier som samtidig fremstilles for salg er i samsvar med § 27 tredje ledd.

Virksomhetene skal uavhengig av § 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 13 nr. 2 bokstav b og c, angi navn på landet der dyret er født, oppdrettet og slaktet, etterfulgt av navnet på landet der nedskjæringen fant sted, direkte i tilknytning til alt uemballert nedskåret kjøtt for salg direkte til forbruker i ferskvaredisker hos detaljister.

Kjøtt fra dyr født eller oppdrettet eller slaktet i ulike land, skal være klart atskilt når det fremstilles for salg. Informasjonen skal være lett synlig, slik at sluttforbrukeren lett kan skille mellom kjøtt av ulik opprinnelse.

Virksomheter som fremstiller ulike partier av uemballert nedskåret kjøtt for salg, skal hver dag registrere, med dato, virksomhetsnumrene til slakteriene der dyrene er slaktet og nedskjæringsvirksomhetene der skrottene er nedskåret. Denne informasjonen skal på anmodning gjøres tilgjengelig for sluttforbrukeren.

Som unntak fra § 27 første ledd siste punktum, gitt at kravene i annet ledd i denne paragrafen er oppfylt, kan størrelsen på gruppen i forbindelse med uemballert nedskåret kjøtt fremstilt for salg direkte til sluttforbruker, overstige én dags produksjon.

§ 32.(Opphevet).
0Opphevet ved forskrift 12 nov 2015 nr. 1324.
§ 33.(Opphevet).
0Opphevet ved forskrift 12 nov 2015 nr. 1324.
§ 34.(Opphevet).
0Opphevet ved forskrift 12 nov 2015 nr. 1324.

Kapittel VIII. Administrative bestemmelser

§ 35.Tilsyn og vedtak

Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige enkeltvedtak, jf. matloven § 23 og dyrevelferdsloven § 30, for å oppnå etterlevelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften. Mattilsynet kan også fatte enkeltvedtak i henhold til matloven § 24 til § 26 og dyrevelferdsloven § 32 til § 35.

§ 36.Dispensasjon

Mattilsynet kan i særskilte tilfelle dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.

§ 37.Straff

Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften eller enkeltvedtak gitt i medhold av forskriften, er straffbart i henhold til matloven § 28 og dyrevelferdsloven § 37.

§ 38.Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft straks.

Forordninger

For å gjøre det lett å finne frem til ordlyden i de forordningene som blir gjennomført, gjengir vi dem i dette avsnittet. Teksten nedenfor er kun til informasjon, og er ikke en del av forskriften.

0Innledning tilføyd ved forskrift 12 nov 2015 nr. 1324.

Konsolidert forordning (EF) nr. 1760/2000

0Endret ved forskrifter 17 sep 2014 nr. 1294, 12 nov 2015 nr. 1324.
 

Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 1760/2000. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 1791/2006, forordning (EU) nr. 517/2013 og forordning (EU) nr. 653/2014. Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av grunnrettsakten i samsvar med vedlegg I, er innarbeidet nedenfor. 

B Forordning (EF) nr. 1760/2000 

som endret ved 

M1 Forordning (EF) nr. 1791/2006

M2 Forordning (EU) nr. 517/2013

M3 Forordning (EU) nr. 653/2014 

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1760/2000
av 17. juli 2000
om opprettelse av et system for identifikasjon og registrering av storfe og om merking av storfekjøtt og storfekjøttprodukter og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 820/97 

[EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR1

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 37 og 152,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen,2

under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité,3

under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen,4

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 2515 og

ut fra følgende betraktninger:

1)I artikkel 19 i rådsforordning (EF) nr. 820/97 av 21. april 1997 om opprettelse av et system for identifikasjon og registrering av storfe og om merking av storfekjøtt og storfekjøttprodukter6 er det fastsatt at det skal innføres et obligatorisk system for merking av storfekjøtt som skal være obligatorisk i alle medlemsstatene fra 1. januar 2000. I samme artikkel fastsettes det også at på grunnlag av forslag fra Kommisjonen, skal det vedtas alminnelige regler for det obligatoriske systemet før denne dato.
2)Ved rådsforordning (EF) nr. 2772/1999 av 21. desember 1999 om fastsettelse av alminnelige regler for et obligatorisk system for merking av storfekjøtt,7 er det fastsatt at disse alminnelige reglene skal gjelde bare midlertidig i et tidsrom på høyst åtte måneder, det vil si fra 1. februar til 31. august 2000.
3)Av klarhetshensyn bør forordning (EF) nr. 820/97 oppheves og erstattes med denne forordning.
4)Som følge av det ustabile markedet for storfekjøtt og storfekjøttprodukter som skyldes bovin spongiform encefalopati-krisen, har den større åpenheten omkring vilkårene for produksjon og markedsføring av de aktuelle produktene, særlig når det gjelder sporbarhet, hatt en positiv innvirkning på konsumet av storfekjøtt. For å bevare og styrke forbrukernes tillit til storfekjøtt og for å unngå å villede dem, er det nødvendig å utvikle et rammeverk der opplysninger gjøres tilgjengelig for forbrukerne gjennom en passende og klar produktmerking.
5)For å oppnå dette er det viktig å opprette både et effektivt system for identifikasjon og registrering av storfe på produksjonsstadiet og et særskilt system for fellesskapsmerking i storfekjøttsektoren basert på objektive kriterier på markedsføringsstadiet.
6)En slik forbedring vil gi garantier for at det også blir mulig å oppfylle visse krav av allmenn interesse, særlig når det gjelder vern av folkehelsen og dyrehelsen.
7)Dette vil dessuten bidra til å styrke forbrukernes tillit til kvaliteten på storfekjøtt og storfekjøttprodukter, bevare et høyt nivå for beskyttelse av folkehelsen og styrke den varige stabiliteten på markedet for storfekjøtt.
8)Ved artikkel 3 nr. 1 bokstav c) i rådsdirektiv 90/425/EØF av 26. juni 1990 om veterinærkontroll og avlskontroll ved handel med visse levende dyr og produkter innenfor Fellesskapet med sikte på gjennomføring av det indre marked,8 er det fastsatt at dyr beregnet på handel innenfor Fellesskapet, skal identifiseres i samsvar med fellesskapsreglene og registreres på en slik måte at de kan spores tilbake til avsender- eller transittdriftsenheten, -senteret eller -organisasjonen, og at disse identifikasjons- og registreringssystemene innen 1. januar 1993 skal utvides til å omfatte forflytning av dyr innenfor hver medlemsstats territorium.
9)Ved artikkel 14 i rådsdirektiv 91/496/EØF av 15. juli 1991 om fastsettelse av prinsippene for organisering av veterinærkontrollene av dyr som innføres til Fellesskapet fra tredjestater, og om endring av direktiv 89/662/EØF, 90/425/EØF og 90/675/EØF,9 er det fastsatt at identifikasjonen og registreringen av slike dyr, bortsett fra slaktedyr og registrerte dyr av hestefamilien, i henhold til artikkel 3 nr. 1 bokstav c) i direktiv 90/425/EØF skal finne sted etter at denne kontrollen er utført.
10)Forvaltningen av visse fellesskapsstøtteordninger i landbrukssektoren krever individuell identifikasjon av visse typer husdyr. Identifikasjons- og registreringssystemene må derfor være egnet for anvendelse og kontroll av disse ordningene.
11)Det er nødvendig å sikre hurtig og effektiv utveksling av opplysninger mellom medlemsstatene, slik at denne forordning kan anvendes på en korrekt måte. Det er fastsatt fellesskapsbestemmelser om dette ved rådsforordning (EØF) nr. 1468/81 av 19. mai 1981 om gjensidig bistand mellom medlemsstatenes forvaltningsmyndigheter og om samarbeid mellom dem og Kommisjonen for å sikre riktig anvendelse av reglene for toll- eller landbrukssaker,10 og ved rådsdirektiv 89/608/EØF av 21. november 1989 om gjensidig bistand mellom medlemsstatenes forvaltningsmyndigheter og om samarbeid mellom dem og Kommisjonen for å sikre riktig anvendelse av veterinær- og avlsbestemmelsene.11
12)Gjeldende regler for identifisering og registrering av storfe er fastsatt i rådsdirektiv 92/102/EØF av 27. november 1992 om identifikasjon og registrering av dyr,12 og i forordning (EF) nr. 820/97. Erfaringen har vist at gjennomføringen av direktiv 92/102/EØF ikke har vært helt tilfredsstillende med hensyn til storfe, og at ytterligere forbedring er nødvendig. Det er derfor nødvendig å vedta en egen forordning for storfe for å styrke direktivets bestemmelser.
13)Dersom innføringen av et forbedret identifikasjonssystem skal bli akseptert, er det viktig at produsentene ikke pålegges for store administrative krav. Det må fastsettes rimelige frister for gjennomføringen.
14)For å kunne tilbakespore dyr hurtig og effektivt av hensyn til kontrollen av Fellesskapets støtteordninger, må hver enkelt medlemsstat opprette en nasjonal edb-basert database som kan registrere dyrenes identitet, alle driftsenhetene på dens territorium og forflytningene av dyrene i samsvar med bestemmelsene i rådsdirektiv 97/12/EF av 17. mars 1997 om endring og ajourføring av direktiv 64/432/EØF om dyrehelseproblemer ved handel med storfe og svin innenfor Fellesskapet,13 som klarlegger helsekravene i forbindelse med denne databasen.
15)Det er viktig at hver medlemsstat treffer de tiltak som eventuelt fortsatt er nødvendige for å sikre at den nasjonale edb-baserte databasen er i full drift så raskt som mulig.
16)Det må tas skritt for å sørge for at det foreligger tekniske vilkår som sikrer best mulig kommunikasjon mellom produsenten og databasen og en utstrakt bruk av databasene.
17)For å gjøre det mulig å tilbakespore forflytningene av storfe, må dyrene identifiseres med et øremerke i hvert øre og i prinsippet ledsages av et pass under alle forflytninger. Utformingen av øremerket og passet må fastsettes på fellesskapsplan. I prinsippet må det utstedes et pass for hvert dyr som har fått tildelt øremerke.
18)Dyr som importeres fra tredjestater i samsvar med direktiv 91/496/EØF, må omfattes av de samme kravene til identifikasjon.
19)Hvert dyr må beholde øremerkene hele livet.
20)På grunnlag av arbeidet i Det felles forskningssenter er Kommisjonen i ferd med å undersøke mulighetene for å identifisere dyr elektronisk.
21)Dyreholdere, unntatt transportører, må føre et ajourført register over dyrene på sine driftsenheter. Utformingen av registeret må fastsettes på fellesskapsplan. Vedkommende myndighet må på anmodning ha tilgang til dette registeret.
22)Medlemsstatene kan fordele kostnadene ved gjennomføringen av disse tiltakene på hele storfekjøttsektoren.
23)Myndigheten eller myndighetene som er ansvarlige for gjennomføringen av den enkelte avdeling i denne forordning, må utpekes.
24)Det bør innføres et obligatorisk system for merking av storfekjøtt som skal være obligatorisk i alle medlemsstater. I samsvar med det obligatoriske systemet skal næringsdrivende og organisasjoner som markedsfører storfekjøtt, på merket angi opplysninger om storfekjøttet og om det stedet hvor dyret eller dyrene som storfekjøttet stammer fra, ble slaktet.
25)Det obligatoriske systemet for merking av storfekjøtt bør styrkes fra 1. januar 2002. Innenfor rammen av det obligatoriske systemet skal næringsdrivende og organisasjoner som markedsfører storfekjøtt, i tillegg angi på merket opplysninger om opprinnelse, særlig om det stedet hvor dyret eller dyrene som storfekjøttet stammer fra, ble født, oppfôret og slaktet.
26)Opplysninger i tillegg til opplysningene om det stedet hvor dyret eller dyrene som storfekjøttet stammer fra, ble født, oppfôret og slaktet, kan gis innenfor rammen av det frivillige systemet for merking av storfekjøtt.
27)Det obligatoriske systemet for opprinnelsesmerking bør ha trådt i kraft fra 1. januar 2002, idet det bare kreves fullstendige opplysninger om forflytninger av storfe i Fellesskapet for dyr som er født etter 31. desember 1997.
28)Det obligatoriske systemet for merking av storfekjøtt bør også gjelde for storfekjøtt som importeres til Fellesskapet. Det må imidlertid tas hensyn til det faktum at ikke alle opplysninger som kreves for merking av storfekjøtt produsert i Fellesskapet, er tilgjengelige for næringsdrivende eller organisasjoner i tredjestater. Det bør derfor fastsettes hvilke minimumsopplysninger som tredjestater må sikre er angitt i merkingen.
29)For næringsdrivende eller organisasjoner som produserer og markedsfører hakket storfekjøtt, og som ikke er i stand til å framskaffe alle opplysninger som kreves i henhold til det obligatoriske systemet for merking av storfekjøtt, må det fastsettes unntak som sikrer et visst minimum av opplysninger.
30)Formålet med merking er å skape størst mulig åpenhet omkring markedsføringen av storfekjøtt.
31)Bestemmelsene i denne forordning må ikke påvirke rådsforordning (EØF) nr. 2081/92 av 14. juli 1992 om beskyttelse av geografiske betegnelser og opprinnelsesbetegnelser for landbruksvarer og næringsmidler.14
32)For alle andre angivelser enn dem som hører under det obligatoriske systemet for merking av storfekjøtt, bør det også fastsettes en fellesskapsramme for merking av storfekjøtt, og i lys av de forskjellige beskrivelsene av storfekjøtt som markedsføres i Fellesskapet, er opprettelsen av et frivillig system for merking av storfekjøtt den mest hensiktsmessige løsningen. Dersom et slikt frivillig merkingssystem skal fungere effektivt, må det være mulig å spore merket storfekjøtt tilbake til dyret eller dyrene det stammer fra. Merkingen som gjøres av en næringsdrivende eller en organisasjon, skal godkjennes først etter at vedkommende myndighet har mottatt en spesifikasjon. Næringsdrivende og organisasjoner skal bare ha rett til å merke storfekjøtt dersom merket inneholder deres navn eller identifikasjonslogo. Vedkommende myndigheter i medlemsstatene skal ha tillatelse til å trekke tilbake sin godkjenning av hvilken som helst spesifikasjon i tilfelle uregelmessigheter. For å sikre at merkingsspesifikasjonene kan bli anerkjent i hele Fellesskapet, er det nødvendig å sørge for utveksling av opplysninger mellom medlemsstatene.
33)Næringsdrivende og organisasjoner som importerer storfekjøtt til Fellesskapet fra tredjestater, ønsker kanskje også å merke sine produkter i samsvar med det frivillige merkingssystemet. Det bør derfor fastsettes bestemmelser som i størst mulig omfang gjør det mulig å sikre at tiltakene for merking av importert storfekjøtt er like pålitelige som for storfekjøtt fra Fellesskapet.
34)Ved overgangen fra bestemmelsene fastsatt i avdeling II i forordning EF nr. 820/97, til bestemmelsene i denne forordning kan det oppstå vanskeligheter som det ikke er tatt hensyn til i denne forordning. For å være forberedt på disse mulighetene bør Kommisjonen derfor kunne vedta nødvendige overgangsbestemmelser. Kommisjonen bør også være bemyndiget til å løse særlige praktiske problemer, når dette er berettiget.
35)For å sikre at tiltakene fastsatt i denne forordning er pålitelige, er det nødvendig å pålegge medlemsstatene å utføre egnede og effektive kontrolltiltak. Disse kontrollene skal ikke berøre annen kontroll som Kommisjonen kan foreta analogt med artikkel 9 i rådsforordning (EF, Euratom) nr. 2988/95 av 18. desember 1995 om beskyttelse av Det europeiske fellesskaps økonomiske interesser.15
36)Det må fastsettes egnede sanksjoner i tilfelle overtredelse av bestemmelsene i denne forordning.
37)De nødvendige tiltak for gjennomføringen av denne forordning bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen16
1Ordlyden i fortalen til de rettsaktene som EØS-avtalens vedlegg omhandler, er ikke tilpasset til EØS, jf. EØS-avtalens protokoll 1 nr. 1. Fortalen er bare relevant i den grad den kan bidra til en korrekt tolkning av bestemmelsene i rettsaktene innenfor rammen av EØS-avtalen.
2EFT C 376 E av 28.12.1999, s. 42.
3EFT C 117 av 26.4.2000, s. 47.
4EFT C 226 av 8.8.2000, s. 9.
5Europaparlamentsuttalelse av 12. april 2000 (ennå ikke offentliggjort i EFT), Rådets felles holdning av 6. juni 2000 (ennå ikke offentliggjort i EFT) og europaparlamentsbeslutning av 6. juli 2000 (ennå ikke offentliggjort i EFT).
6EFT L 117 av 7.5.1997, s. 1.
7EFT L 334 av 28.12.1999, s. 1.
8EFT L 224 av 18.8.1990, s. 29. Direktivet sist endret ved direktiv 92/118/EØF (EFT L 62 av 15.3.1993, s. 49).
9EFT L 268 av 24.9.1991, s. 56. Direktivet sist endret ved direktiv 96/43/EF (EFT L 162 av 1.7.1996, s. 1).
10EFT L 144 av 2.6.1981, s. 1. Direktivet opphevet ved forordning (EF) nr. 515/97 (EFT L 82 av 22.3.1997, s. 1).
11EFT L 351 av 2.12.1989, s. 34.
12EFT L 355 av 5.12.1992, s. 32. Direktivet sist endret av tiltredelsesakten av 1994.
13EFT L 109 av 25.4.1997, s. 1.
14EFT L 208 av 24.7.1992, s. 1.
15EFT L 312 av 23.12.1995, s. 1. Forordningen sist endret ved forordning (EF) nr. 1036/1999 (EFT L 127 av 21.5.1999, s. 4).
16EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.
 

VEDTATT DENNE FORORDNING:]

Avdeling I
Identifikasjon og registrering av storfe
Artikkel 1
1. Hver EØS-stat skal opprette et system for identifikasjon og registrering av storfe i samsvar med bestemmelsene i denne avdeling.
2. Bestemmelsene i denne avdeling får anvendelse med forbehold for EØS-regler som kan bli fastsatt for utryddelse og bekjempelse av sykdommer, og med forbehold for direktiv 91/496/EØF og forordning (EØF) nr. 3508/92.1

M3

M3

1EFT L 355 av 5.12.1992, s. 1. Forordningen sist endret ved forordning (EF) nr. 1036/1999 (EFT L 127 av 21.5.1999, s. 4).
Artikkel 2

I denne avdeling menes med:

M3

-«dyr»: dyr av storfe som definert i artikkel 2 nr. 2 bokstav b) og c) i direktiv 64/432/EØF, herunder dyr som deltar i kulturelle eller sportslige arrangementer,

M3

-«driftsenhet»: enhver virksomhet eller bygning, eller ved utegangeroppdrett, ethvert sted innenfor samme EØS-stats territorium der det holdes, oppdrettes eller håndteres dyr nevnt i denne forordning,
-«dyreholder»: enhver fysisk eller juridisk person som har ansvar for dyr, også midlertidig, herunder under transport eller på et marked,
-«vedkommende myndighet»: den sentrale myndighet eller myndighetene i en EØS-stat som er ansvarlige for å foreta veterinærkontroll og for gjennomføringen av denne avdeling, eller når det gjelder kontroll av tilskudd, myndighetene som er ansvarlige for gjennomføringen av forordning (EØF) nr. 3508/92.
1EFT 121 av 29.7.1964. Direktivet er ajourført ved direktiv 97/12/EF (EFT L 109 av 25.4.1997, s. 1) og sist endret ved direktiv 98/99/EF (EFT L 358 av 31.12.1998, s. 107).
Artikkel 3

Systemet for identifikasjon og registrering av storfe skal omfatte følgende elementer:

M3

a)identifikasjonsmerker for identifikasjon av det enkelte dyr,

M3

b)edb-baserte databaser,
c)dyrepass,
d)individuelle registre som føres på den enkelte driftsenhet.

Kommisjonen/ESA og vedkommende myndighet i den berørte EØS-staten skal ha tilgang til alle opplysninger nevnt i denne avdeling. EØS-statene og Kommisjonen/ESA skal treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre tilgang til disse opplysningene for alle berørte parter, herunder berørte forbrukerorganisasjoner godkjent av EØS-staten, forutsatt at dataene sikres fortrolig behandling og beskyttelse i henhold til nasjonal lovgivning.

M3

Artikkel 4 Krav om identifikasjon av dyr
1. Alle dyr på en driftsenhet skal identifiseres med minst to identifikasjonsmerker som er oppført på listen i vedlegg I og er i samsvar med regler vedtatt i henhold til nr. 3, og som er godkjent av vedkommende myndighet. Minst ett av identifikasjonsmerkene skal være synlige og ha en synlig identifikasjonskode.

Første ledd får ikke anvendelse på dyr født før januar 1998, og som ikke er beregnet på handel innenfor Unionen. Disse dyrene skal ha minst ett identifikasjonsmerke.

For å sikre tilpasning til den tekniske utviklingen skal Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 22b om tilføyelse av identifikasjonsmerker til listen fastsatt i vedlegg I, samtidig som de sikrer at merkene skal kunne brukes og virke sammen.

Identifikasjonsmerkene skal tildeles driftsenheten og fordeles og påføres dyrene på en måte som fastsettes av vedkommende myndighet.

De to identifikasjonsmerkene som skal være godkjente i samsvar med delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter som er vedtatt i henhold til tredje og inneværende ledd, og som er påført et dyr, skal ha den samme entydige identifikasjonskode som, sammen med registreringen av dyrene, gjør det mulig å identifisere det enkelte dyr og driftsenheten det ble født på.

2. Som unntak fra nr. 1 kan berørte medlemsstater, i de tilfellene der tegnene som utgjør dyrets identifikasjonskode ikke gjør det mulig å påføre dyret en elektronisk identifikator med samme entydige identifikasjonskode, under oppsyn av vedkommende myndighet tillate at det andre identifikasjonsmerket har en annen kode, forutsatt at:
a)dyret er født før ikrafttredelsen av gjennomføringsrettsaktene nevnt i nr. 3 bokstav c) annet ledd,
b)full sporbarhet er sikret,
c)identifikasjon av det enkelte dyr, herunder driftsenheten det ble født på, skal være mulig, og
d)dyret ikke er beregnet på handel innenfor Unionen.
3. For å sikre tilstrekkelig sporbarhet og tilpasning til den tekniske utviklingen og sikre at identifikasjonssystemet fungerer optimalt, skal Kommisjonen vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 22b om kravene til identifikasjonsmerkene fastsatt i vedlegg I samt de overgangstiltak som er nødvendige for å innføre særskilte identifikasjonsmerker.

På grunnlag av relevante ISO-standarder eller andre internasjonale tekniske standarder vedtatt av anerkjente internasjonale standardiseringsorganer, der slike internasjonale standarder i det minste kan garantere høyere ytelse og pålitelighet enn ISO-standarder, skal Kommisjonen ved gjennomføringsrettsakter fastsette nødvendige regler for:

a)formatet på og utformingen av identifikasjonsmerkene,
b)tekniske framgangsmåter for elektronisk identifikasjon av storfe og
c)oppbygningen av identifikasjonskoden.

Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 23 nr. 2.

4. Fra 18. juli 2019 skal medlemsstatene sikre at den infrastrukturen som er nødvendig for å identifisere dyr på bakgrunn av en elektronisk identifikator som offisielt identifikasjonsmerke i samsvar med denne forordning, er på plass.

Fra 18. juli 2019 kan medlemsstatene innføre nasjonale bestemmelser som påbyr bruk av en elektronisk identifikator som ett av de to identifikasjonsmerkene fastsatt i nr. 1.

Medlemsstater som benytter seg av muligheten under annet ledd, skal oversende Kommisjonen teksten til disse nasjonale bestemmelsene og gjøre opplysningene tilgjengelige på Internett. Kommisjonen skal bistå medlemsstatene med å gjøre disse opplysningene tilgjengelige for allmennheten ved å legge ut lenker til medlemsstatenes relevante nettsteder på sitt eget nettsted.

5. Som unntak fra nr. 1 kan storfe beregnet på kulturelle eller sportslige arrangementer med unntak av messer og utstillinger, identifiseres med alternative identifikasjonsmerker av tilsvarende identifiseringsstandard som den fastsatt i nr. 1.

Driftsenheter som bruker alternative identifikasjonsmerker som nevnt i første ledd, skal registreres i elektroniske databaser som fastsatt i artikkel 5.

Kommisjonen skal ved gjennomføringsrettsakter fastsette nødvendige regler for slik registrering. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 23 nr. 2.

For å sikre sporbarhet, basert på en identifiseringsstandard som tilsvarer den fastsatt i nr. 1, skal Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 22b om kravene til alternative identifikasjonsmerker nevnt i første ledd, herunder de overgangstiltak som er nødvendige for innføringen.

Kommisjonen kan ved gjennomføringsrettsakter fastsette regler for formatet på og utformingen av de alternative identifikasjonsmerkene nevnt i første ledd, herunder overgangstiltak som er nødvendige for innføringen. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 23 nr. 2.

6. Medlemsstatene skal underrette hverandre og Kommisjonen om en modell for de identifikasjonsmerkene som benyttes på deres territorium. De skal gjøre opplysningene tilgjengelige på Internett. Kommisjonen skal bistå medlemsstatene med å gjøre disse opplysningene tilgjengelige for allmennheten ved å legge ut lenker til medlemsstatenes relevante nettsteder på sitt eget nettsted.

M3

M3

Artikkel 4a Frist for merking av dyr
1. Identifikasjonsmerkene fastsatt i artikkel 4 nr. 1 skal påføres dyret innen utløpet av en frist fastsatt av medlemsstaten der dyret er født. Fristen skal regnes fra dyrets fødselsdato og skal ikke overstige 20 dager.

Som unntak fra første ledd kan fristen for påføring av det andre identifikasjonsmerket forlenges til 60 dager fra dyrets fødselsdato av grunner relatert til dyrets fysiologiske utvikling.

Et dyr kan ikke forlate driftsenheten der det ble født før de to identifikasjonsmerkene er påført dyret.

2. For å muliggjøre påføring av identifikasjonsmerker under særlige omstendigheter som innebærer praktiske utfordringer, skal Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 22b for å fastsette under hvilke særlige omstendigheter medlemsstatene kan forlenge fristen for påføringen av identifikasjonsmerker fastsatt i nr. 1 første og annet ledd. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen hver gang de gjør bruk av denne muligheten.
Artikkel 4b Identifisering av dyr fra tredjestater
1. Ethvert dyr som er gjenstand for veterinærkontroll i henhold til direktiv 91/496/EØF, og som innføres til Unionen fra en tredjestat og er beregnet for en mottakerenhet innenfor Unionens territorium, skal identifiseres ved mottakerenheten med identifikasjonsmerkene omhandlet i artikkel 4 nr. 1.

Den opprinnelige identifikasjonen som er påført dyret i tredjestaten dyret kommer fra, skal registreres i den elektroniske databasen fastsatt i artikkel 5 sammen med identifikasjonsmerkets entydige identifikasjonskode som mottakende medlemsstat har tildelt dyret.

Første ledd får ikke anvendelse for dyr som er beregnet direkte for et slakteri i en medlemsstat, under forutsetning av at dyrene blir slaktet innen 20 dager etter disse veterinærkontrollene i henhold til direktiv 91/496/EØF.

2. Identifikasjonsmerkene til dyr nevnt i artikkel 4 nr. 1 skal påføres innen utløpet av en frist fastsatt av medlemsstaten der mottakerenheten ligger. Denne fristen skal ikke være lenger enn 20 dager fra veterinærkontrollen nevnt i nr. 1.

Som unntak fra første ledd kan fristen for påføring av det andre identifikasjonsmerket forlenges til 60 dager fra dyrets fødselsdato av grunner relatert til dyrets fysiologiske utvikling.

De to identifikasjonsmerkene nevnt i artikkel 4 nr. 1 første ledd skal i alle tilfeller påføres dyret før det forlater mottakerenheten.

3. Dersom mottakerenheten ligger i en medlemsstat som har innført nasjonale bestemmelser i henhold til artikkel 4 nr. 4 annet ledd om obligatorisk bruk av elektronisk identifikator, skal dyrene identifiseres med den elektroniske identifikatoren i mottakerenheten i Unionen innenfor en frist fastsatt av mottakende medlemsstat. Denne fristen skal ikke være lenger enn 20 dager fra veterinærkontrollen nevnt i nr. 1.

Som unntak fra første ledd kan fristen for påføring av det andre identifikasjonsmerket forlenges til 60 dager fra dyrets fødselsdato av grunner relatert til dyrets fysiologiske utvikling.

Den elektroniske identifikatoren skal i alle tilfeller påføres dyret før det forlater mottakerenheten.

Artikkel 4c Identifisering av dyr som flyttes fra en medlemsstat til en annen
1. Dyr som flyttes fra en medlemsstat til en annen, skal beholde de opprinnelige identifikasjonsmerkene som de ble påført, i samsvar med artikkel 4 nr. 1.

Som unntak fra første ledd kan imidlertid vedkommende myndighet i mottakende medlemsstat fra 18. juli 2019 tillate:

a)at et av identifikasjonsmerkene erstattes av en elektronisk identifikator uten å endre dyrets opprinnelige entydige identifikasjonskode,
b)at begge identifikasjonsmerkene erstattes av to nye identifikasjonsmerker som begge skal ha samme nye entydige identifikasjonskode. Dette unntaket kan anvendes i opptil fem år etter 18. juli 2019 dersom tegnene som utgjør identifikasjonskoden til dyrets vanlige øremerke, er slik at det ikke er mulig å bruke en elektronisk identifikator med samme entydige identifikasjonskode, og under forutsetning av at dyret er født før ikrafttredelsen av gjennomføringsrettsaktene nevnt i artikkel 4 nr. 3 annet ledd bokstav c).
2. Dersom mottakerenheten ligger i en medlemsstat som har innført nasjonale bestemmelser om obligatorisk bruk av en elektronisk identifikator, skal dyrene identifiseres med den elektroniske identifikatoren senest i mottakerenheten innen en frist fastsatt av den medlemsstaten der mottakerenheten ligger. Fristen skal ikke overstige 20 dager fra den dato dyrene ankommer mottakerenheten.

Som unntak fra første ledd kan fristen for påføring av det andre identifikasjonsmerket forlenges til 60 dager fra dyrets fødselsdato av grunner relatert til dyrets fysiologiske utvikling.

Den elektroniske identifikatoren skal i alle tilfeller påføres dyret før det forlater mottakerenheten.

Første ledd får imidlertid ikke anvendelse på dyr beregnet direkte for et slakteri som ligger i en medlemsstat som har innført nasjonale bestemmelser om obligatorisk bruk av elektronisk identifikator.

Artikkel 4d Fjerning, endring eller utskifting av identifikasjonsmerker

Identifikasjonsmerker skal ikke fjernes, endres eller utskiftes uten tillatelse fra vedkommende myndighet. Slik tillatelse kan bare gis dersom fjerning, endring eller utskifting ikke hindrer dyrets sporbarhet eller muligheten til å identifisere det enkelte dyr og driftsenheten der det ble født.

Enhver utskifting av en identifikasjonskode skal registreres i den elektroniske databasen omhandlet i artikkel 5 sammen med den entydige identifikasjonskoden fra dyrets opprinnelige identifikasjonsmerke.

M3

M3

Artikkel 5

Vedkommende myndighet i medlemsstatene skal opprette en elektronisk database i samsvar med bestemmelsene i artikkel 14 og 18 i direktiv 64/432/EØF.

Medlemsstatene kan utveksle elektroniske data mellom sine databaser fra den dagen Kommisjonen anerkjenner datautvekslingssystemet som fullt operativt. For å beskytte oppdretterens interesser skal utvekslingen gjøres på en slik måte at vern av opplysninger sikres og enhver form for misbruk hindres.

For å sikre den elektroniske utvekslingen av opplysninger mellom medlemsstatene skal Kommisjonen vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 22b for å fastsette bestemmelser om hvilke opplysninger som skal utveksles mellom medlemsstatenes databaser.

Kommisjonen skal ved gjennomføringsrettsakter fastsette de tekniske vilkår og prosedyrer for utvekslingen og anerkjenne datautvekslingssystemet som fullt operativt. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 23 nr. 2.

M3

M3

Artikkel 6
1. Dersom en medlemsstat ikke utveksler elektroniske opplysninger med andre medlemsstater innenfor rammen av datautvekslingssystemet nevnt i artikkel 5, gjelder følgende:
a)Medlemsstatens vedkommende myndighet skal utstede et pass på bakgrunn av opplysningene i medlemsstatens elektroniske database til hvert dyr beregnet på handel innenfor Unionen.
b)Ethvert dyr som har fått utstedt et pass, skal ledsages av dette passet når dyret flyttes fra en medlemsstat til en annen.
c)Når dyret ankommer mottakerenheten, skal passet som ledsager dyret, leveres til vedkommende myndighet i medlemsstaten der mottakerenheten ligger.
2. For å gjøre det mulig å spore forflytninger av dyr tilbake til opprinnelsesenheten i en medlemsstat, skal Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 22b for å fastsette bestemmelser om hvilke opplysninger fra den elektroniske databasen som skal stå i dyrets pass, herunder de overgangstiltak som er nødvendige for innføringen.

M3

M3

Artikkel 6a

Denne forordning skal ikke hindre en medlemsstat i å ha nasjonale bestemmelser om utstedelse av pass til dyr som ikke er beregnet for handel innenfor Unionen.

M3

Artikkel 7
1. Alle dyreholdere, unntatt transportører, skal:
-føre et ajourført register,

M3

-rapportere til vedkommende myndighet alle forflytninger til og fra driftsenheten samt alle fødsler og dødsfall av dyr på driftsenheten sammen med datoene for disse hendelsene innen en frist som er fastsatt av vedkommende medlemsstat, fristen skal være på minst tre og ikke mer enn sju dager etter at hendelsen er inntruffet, og medlemsstater kan anmode Kommisjonen om å forlenge fristen på sju dager.

M3

M3

For å ta hensyn til praktiske vanskeligheter i særlige tilfeller skal Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 22b for å fastsette ved hvilke særlige tilfeller medlemsstatene kan forlenge fristen på sju dager som omhandlet i første ledd annet strekpunkt, samt fristens maksimale forlengelse som ikke skal være mer enn 14 dager etter fristen på sju dager nevnt i første ledd annet strekpunkt.

M3

M3

2. For å sikre tilstrekkelig og effektiv sporbarhet av storfe som settes på sesongbeite, skal Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 22b for medlemsstatene eller deler av medlemsstatene der særlige regler for sesongbeite skal gjelde, herunder frister, særlige forpliktelser for dyreholderne og regler for registrering av driftsenhetene og registrering av forflytninger av slikt storfe, herunder de overgangstiltak som er nødvendige for innføringen.

M3

3. Alle dyreholdere skal på anmodning gi vedkommende myndighet alle opplysninger om opprinnelse, identifikasjon og eventuelt bestemmelsessted for dyr som de har eid, holdt, transportert, markedsført eller slaktet.
4. Registeret skal ha et format som er godkjent av vedkommende myndighet, det skal føres manuelt eller på datamaskin, og det skal til enhver tid på anmodning stå til rådighet for vedkommende myndighet i en minimumsperiode som skal fastsettes av vedkommende myndighet, men som skal være minst tre år.

M3

5. Som unntak fra nr. 4 skal det være valgfritt å føre et register for dyreholdere som:
a)har tilgang til den elektroniske databasen fastsatt i artikkel 5, som allerede inneholder de opplysningene som skal være med i registeret, og
b)som registrerer ajourførte opplysninger eller får disse registrert direkte i den elektroniske databasen fastsatt i artikkel 5.
6. For å sikre at opplysningene som føres i registeret fastsatt i denne artikkel, er nøyaktige og pålitelige, skal Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 22b for å fastsette bestemmelser om disse opplysningene, herunder de overgangstiltak som er nødvendige for innføringen.

M3

Artikkel 8

M3

M3

Artikkel 9

EØS-statene kan la dyreholderne dekke kostnadene i forbindelse med systemene nevnt i artikkel 3 og kontrollene nevnt i denne avdeling.

M3

Artikkel 9a Opplæring

Medlemsstatene skal sikre at enhver som er ansvarlig for å identifisere og registrere dyr, har fått retningslinjer og veiledning om de relevante bestemmelsene i denne forordning og om de delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter som er vedtatt av Kommisjonen i henhold til denne forordning.

Ved endring av relevante bestemmelser skal tilsvarende opplysninger gjøres tilgjengelig for de personene som er nevnt i første ledd.

Medlemsstatene skal sikre at hensiktsmessig opplæring er tilgjengelig.

Kommisjonen skal fremme utveksling av beste praksis for å bedre kvaliteten på informasjon og opplæring i hele Unionen.

M3

Artikkel 10

M3

M3

Avdeling II
Merking av storfekjøtt og storfekjøttprodukter
Artikkel 11

En næringsdrivende eller en organisasjon som definert i artikkel 12, som:

-i henhold til avsnitt I i denne avdeling skal merke storfekjøtt på alle trinn i markedsføringen,
-i henhold til avsnitt II i denne avdeling ønsker å merke storfekjøtt på salgsstedet slik at det gis andre opplysninger enn dem som er fastsatt i artikkel 13, om visse særtrekk eller produksjonsvilkår for det merkede kjøttet eller dyret det stammer fra,

skal gjøre dette i samsvar med denne avdeling.

Denne avdeling får anvendelse uten å berøre andre relevante EØS-regler, særlig om storfekjøtt.

M3

Artikkel 12

I denne avdeling menes med:

1)«storfekjøtt» alle produkter som hører under KN-kode 0201, 0202, 02061095 og 02062991,
2)«merking» sette etikett på ett eller flere kjøttstykker eller deres emballasje, eller når det gjelder ikke-ferdigpakkede varer, skriftlig og synlig forbrukerinformasjon på salgsstedet,
3)«organisasjon» en gruppe næringsdrivende fra samme eller forskjellige sektorer av storfekjøtthandelen,
4)«kvernet kjøtt» utbeinet kjøtt som er kvernet i småstykker og inneholder mindre enn 1 % salt, og som hører under KN-kode 0201, 0202, 02061095 og 02062991,
5)«avskjær fra renskjæring» små kjøttstykker egnet for konsum, utelukkende framstilt ved renskjæring etter utbeining av skrotter og/eller nedskjæring av kjøtt,
6)«nedskåret kjøtt» kjøtt som er skåret i terninger, skiver eller andre enkeltporsjoner som ikke krever ytterligere oppdeling innen det kjøpes av sluttforbrukeren som direkte kan ta det i bruk. Denne definisjonen omfatter ikke kvernet kjøtt og avskjær fra renskjæring.

M3

Avsnitt I
EØS-system for obligatorisk merking av storfekjøtt
Artikkel 13 Alminnelige regler
1. Næringsdrivende og organisasjoner som markedsfører storfekjøtt i EØS, skal merke det i samsvar med denne artikkel.

Det obligatoriske merkingssystemet skal sikre at det er forbindelse mellom på den ene siden identifikasjonen av en skrott, en kvart skrott eller kjøttstykker, og på den andre siden det enkelte dyr, eller, der dette er tilstrekkelig for å kontrollere nøyaktigheten av opplysningene på merket, den berørte gruppen av dyr.

2. Et merke skal inneholde følgende opplysninger:
a)et referansenummer eller en referansekode som sikrer forbindelsen mellom kjøttet og dyret eller dyrene. Dette nummeret kan være det identifikasjonsnummeret for det enkelte dyr som storfekjøttet stammer fra, eller identifikasjonsnummeret for en gruppe av dyr,
b)godkjenningsnummeret for slakteriet der dyret eller gruppen av dyr ble slaktet, og EØS-staten eller tredjestaten der slakteriet ligger. Angivelsen skal ha følgende form: «Slaktet i (EØS-statens eller tredjestatens navn) (godkjenningsnummer)»,
c)godkjenningsnummeret for nedskjæringsanlegget der skrotten eller gruppen av skrotter ble nedskåret, og EØS-staten eller tredjestaten der anlegget ligger. Angivelsen skal ha følgende form: «Nedskåret i (EØS-statens eller tredjestatens navn) (godkjenningsnummer)».

M3

M3

5.

M3

a)Næringsdrivende og organisasjoner skal også angi på merkene:

M3

i)EØS-staten eller tredjestaten der dyret er født,
ii)EØS-statene eller tredjestatene der oppfôringen fant sted,
iii)EØS-staten eller tredjestaten der slaktingen fant sted.
b)Dersom storfekjøttet stammer fra dyr som er født, oppdrettet og slaktet:
i)i én og samme EØS-stat, kan angivelsen imidlertid være som følger: «Opprinnelse: (EØS-statens navn)»,
ii)i én og samme tredjestat, kan angivelsen imidlertid være som følger: «Opprinnelse: (tredjestatens navn)».

M3

6. For å unngå unødvendig gjentakelse av opplysninger på storfekjøttets merke om i hvilke medlemsstater eller tredjestater avl har funnet sted, skal Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 22b om en forenklet angivelse dersom dyret bare har oppholdt seg i veldig kort tid i den medlemsstaten eller tredjestaten det ble født eller slaktet.

Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter vedta regler for øvre grense for størrelse og hvilken sammensetning gruppen av dyr nevnt i nr. 1 og nr. 2 bokstav a) kan ha, og samtidig ta hensyn til begrensninger når det gjelder ensartethet for gruppene det nedskårede kjøttet og avskjær fra renskjæring kommer fra. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 23 nr. 2.

M3

Artikkel 14 Unntak fra det obligatoriske merkingssystemet

Som unntak fra artikkel 13 nr. 2 bokstav b) og c) og fra artikkel 13 nr. 5 bokstav a) punkt i) og ii), skal en næringsdrivende eller en organisasjon som produserer hakket storfekjøtt, angi følgende på merkingen: «Produsert i (EØS-statens eller tredjestatens navn)», avhengig av hvor kjøttet er produsert, og «Opprinnelse i» når den eller de berørte stater ikke er produksjonsstaten.

Den forpliktelsen som er fastsatt i artikkel 13 nr. 5 bokstav a) punkt iii), gjelder for dette kjøttet fra datoen da denne forordning trer i kraft.

M3

For å sikre samsvar med de horisontale reglene om merking i dette avsnitt skal Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 22b for å fastsette regler, basert på erfaringen med kvernet kjøtt, tilsvarende reglene i de tre første leddene i denne artikkel, for avskjær fra renskjæring og nedskåret kjøtt.

M3

På bakgrunn av erfaringen og ut fra eventuelle behov kan det vedtas tilsvarende bestemmelser for nedskåret kjøtt og for avskjær etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 23 nr. 2.

M3

Artikkel 15 Obligatorisk merking av storfekjøtt fra tredjestater

Som unntak fra artikkel 13 skal alt storfekjøtt som importeres til Unionens territorium, og som ikke alle de opplysninger som er fastsatt i artikkel 13, foreligger for, merkes med angivelsen: «Opprinnelse: utenfor EU» og «Slaktet i: (tredjestatens navn)».

M3

M3

Avsnitt II
Frivillig merking

M3

M3

Artikkel 15a Alminnelige regler

Andre næringsmiddelopplysninger enn de fastsatt i artikkel 13, 14 og 15 som næringsdrivende eller organisasjoner som markedsfører storfekjøtt, frivillig tilføyer merkingen, skal være objektivt kontrollerbare av vedkommende myndighet og forståelige for forbrukerne.

Disse opplysningene skal oppfylle kravene til den horisontale lovgivningen om merking og særlig europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1169/2011.

Dersom næringsdrivende eller organisasjoner som markedsfører storfekjøtt, ikke overholder forpliktelsene nevnt i første og annet ledd, skal vedkommende myndighet anvende egnede sanksjoner som fastsatt i artikkel 22.

Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 22b om definisjoner av og kravene til betegnelser eller kategorier av betegnelser som skal brukes ved merking av ferdigpakket ferskt og fryst storfekjøtt.

M3

Artikkel 16

M3

M3

Artikkel 17

M3

M3

Artikkel 18

M3

M3

Avsnitt III
Alminnelige bestemmelser
Artikkel 19

M3

M3

Artikkel 20

M3

M3

Artikkel 21

M3

M3

Avdeling III
Felles bestemmelser

M3

Artikkel 22
1. Medlemsstatene skal treffe alle tiltak som er nødvendige for å sikre at bestemmelsene i denne forordning overholdes.

Kontrollene som er fastsatt, skal utføres uten å berøre kontroller som Kommisjonen kan foreta i henhold til artikkel 9 i forordning (EF, Euratom) nr. 2988/95.

Eventuelle sanksjoner som medlemsstaten pålegger dyreholdere, næringsdrivende eller organisasjoner som markedsfører storfekjøtt, skal være virkningsfulle, virke avskrekkende og stå i forhold til hvor alvorlig overtredelsen er.

Vedkommende myndighet skal hvert år utføre et minste antall offentlige kontroller av identifikasjon og registrering av dyr, som skal dekke minst 3 % av driftsenhetene.

Vedkommende myndighet skal umiddelbart øke minste antall offentlige kontroller nevnt i annet ledd dersom det blir stadfestet at bestemmelsene om identifikasjon og registrering ikke er overholdt.

De driftsenhetene som skal kontrolleres av vedkommende myndighet, skal velges ut på grunnlag av en risikoanalyse.

Hver medlemsstat skal innen 31. august hvert år oversende en rapport til Kommisjonen om gjennomføringen av de offentlige kontrollene i det foregående år.

2. Uten hensyn til nr. 1 skal vedkommende myndighet ilegge dyreholderen følgende administrative sanksjoner:
a)Dersom ett eller flere dyr på en driftsenhet ikke oppfyller noen av bestemmelsene fastsatt i avdeling I, begrenses forflytning av alle dyrene til eller fra denne dyreholders driftsenhet.
b)For dyr som ikke oppfyller kravene til identifikasjon og registrering fastsatt i avdeling I, begrenses umiddelbart forflytning av bare disse dyrene til kravene er oppfylt.
c)Dersom kravene til identifikasjon og registrering fastsatt i avdeling I bare delvis er oppfylt for mer enn 20 % av dyrene på en driftsenhet, begrenses umiddelbart forflytning av alle dyrene på driftsenheten; for driftsenheter med høyst ti dyr, skal tiltaket iverksettes bare dersom mer enn to dyr ikke er identifisert i samsvar med bestemmelsene fastsatt i avsnitt I.
d)Dersom en dyreholder ikke kan bevise et dyrs identifikasjon og sporbarhet, og der det er aktuelt på grunnlag av en vurdering av risikoen for dyrehelse og næringsmiddeltrygghet, skal dyret destrueres uten at det ytes erstatning.
e)Dersom en dyreholder unnlater å melde vedkommende myndighet om forflytning av dyr til og fra egen driftsenhet i samsvar med artikkel 7 nr. 1, skal vedkommende myndighet begrense forflytning av dyr til eller fra denne driftsenheten.
f)Dersom en dyreholder unnlater å melde vedkommende myndighet om en fødsel eller et dødsfall av et dyr i samsvar med artikkel 7 nr. 1, skal vedkommende myndighet begrense forflytning av dyr til eller fra denne driftsenheten.
g)Dersom en dyreholder ikke betaler kostnadene nevnt i artikkel 9, kan medlemsstatene begrense forflytning av dyr til eller fra dyreholderens driftsenhet.
3. Uten hensyn til nr. 1, dersom næringsdrivende og organisasjoner som markedsfører storfekjøtt, har merket storfekjøtt uten at de oppfyller kravene fastsatt i avdeling II, skal medlemsstatene der det er aktuelt og i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet, kreve at storfekjøttet fjernes fra markedet. I tillegg til sanksjonene nevnt i nr. 1 kan medlemsstatene
a)dersom det berørte kjøttet oppfyller de relevante veterinær- og hygienereglene, tillate at dette storfekjøttet
i)bringes i omsetning etter å ha blitt riktig merket i samsvar med Unionens krav, eller
ii)sendes direkte til bearbeiding til andre produkter enn de oppført i artikkel 12 første strekpunkt,
b)beordre midlertidig oppheving eller tilbaketrekking av godkjenning av berørte næringsdrivende og organisasjoner.
4. Sakkyndige fra Kommisjonen skal, i samarbeid med vedkommende myndighet,
a)kontrollere at medlemsstatene oppfyller kravene fastsatt i denne forordning,
b)foreta kontroll på stedet for å sikre at kontrollene utføres i samsvar med denne forordning.
5. Medlemsstaten der en kontroll på stedet blir foretatt, skal gi Kommisjonens sakkyndige all den bistand de trenger for å utføre sin oppgave. Kontrollresultatene skal drøftes med vedkommende myndighet i den berørte medlemsstat før endelig rapport blir utarbeidet og utsendt. Denne rapporten skal, der det er aktuelt, inneholde anbefalinger for medlemsstatene om hvordan de bedre kan overholde denne forordning.

M3

M3

Artikkel 22a Vedkommende myndigheter

Medlemsstatene skal utpeke vedkommende myndighet eller myndigheter som er ansvarlig for å sikre at denne forordning og enhver rettsakt som vedtas av Kommisjonen på grunnlag av denne, overholdes.

De skal underrette Kommisjonen og de andre medlemsstatene om hvem disse myndighetene er.

Artikkel 22b Utøvelse av delegert myndighet
1. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter gis Kommisjonen med forbehold for vilkårene i denne artikkel.
2. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter som nevnt i artikkel 4 nr. 1, 3 og 5, artikkel 4a nr. 2, artikkel 5, artikkel 6 nr. 2, artikkel 7 nr. 1, 2 og 6, artikkel 13 nr. 6, artikkel 14 nr. 4 og artikkel 15a gis Kommisjonen for en periode på fem år fra 17. juli 2014. Kommisjonen skal utarbeide en rapport om den delegerte myndigheten senest ni måneder før utgangen av femårsperioden. Delegeringen av myndighet skal stilltiende forlenges med perioder av samme varighet, med mindre Europaparlamentet eller Rådet motsetter seg en forlengelse senest tre måneder før utløpet av hver periode.
3. Den delegerte myndigheten nevnt i artikkel 4 nr. 1, 3 og 5, artikkel 4a nr. 2, artikkel 5, artikkel 6 nr. 2, artikkel 7 nr. 1, 2 og 6, artikkel 13 nr. 6, artikkel 14 nr. 4 og artikkel 15a kan når som helst tilbakekalles av Europaparlamentet eller Rådet. En beslutning om tilbakekalling innebærer at den delegerte myndigheten som angis i beslutningen, opphører å gjelde. Den får anvendelse dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende eller på et senere tidspunkt angitt i beslutningen. Den berører ikke gyldigheten av delegerte rettsakter som allerede er trådt i kraft.
4. Så snart Kommisjonen har vedtatt en delegert rettsakt, skal den samtidig underrette Europaparlamentet og Rådet om dette.
5. En delegert rettsakt vedtatt i henhold til artikkel 4 nr. 1, 3 og 5, artikkel 4a nr. 2, artikkel 5, artikkel 6 nr. 2, artikkel 7 nr. 1, 2 og 6, artikkel 13 nr. 6, artikkel 14 nr. 4 og artikkel 15a skal tre i kraft bare dersom verken Europaparlamentet eller Rådet har framsatt innsigelser innen en frist på to måneder fra den dagen Europaparlamentet og Rådet er underrettet om rettsakten, eller dersom både Europaparlamentet og Rådet før denne fristen utløper, har underrettet Kommisjonen om at de ikke har innsigelser. Denne perioden skal forlenges med to måneder på initiativ fra Europaparlamentet eller Rådet.

M3

M3

Artikkel 23 Komitéframgangsmåte
1. Kommisjonen skal bistås med gjennomføringsrettsaktene vedtatt i henhold til artikkel 4 nr. 3 og 5, artikkel 5 og artikkel 13 nr. 6 av Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen som er nedsatt i henhold til artikkel 58 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002.

Nevnte komité skal være en komité i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/2011.

2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 i forordning (EU) nr. 182/2011 anvendelse.

Dersom komiteens uttalelse skal innhentes ved skriftlig framgangsmåte, skal framgangsmåten avsluttes uten resultat dersom komitélederen beslutter det eller et simpelt flertall av komitémedlemmene anmoder om det innen fristen for å avgi uttalelse.

M3

M3

Artikkel 23a Rapport og utvikling av regelverk

Ikke senere enn:

-18. juli 2019 for bestemmelser om frivillig merking, og
-18. juli 2023 for bestemmelser om elektronisk identifisering,

skal Kommisjonen framlegge tilhørende rapporter for Europaparlamentet og Rådet om gjennomføringen og innvirkningen av denne forordning, herunder i det første tilfellet muligheten til å gjennomgå bestemmelsene om frivillig merking, og i det andre tilfellet den tekniske og økonomiske muligheten for å innføre obligatorisk elektronisk identifisering i hele Unionen.

Rapportene skal om nødvendig følges av egnede forslag til nytt regelverk.

M3

Artikkel 24
1. Forordning (EF) nr. 820/97 oppheves.
2. Henvisninger til forordning (EF) nr. 820/97 skal forstås som henvisninger til denne forordning og leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegget.
Artikkel 25

[Denne forordning trer i kraft den tredje dag etter at den er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende.

Den får anvendelse på storfekjøtt som stammer fra dyr som er slaktet fra og med 1. september 2000.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel, 17. juli 2000.]1 

For EuropaparlamentetFor Rådet
N. FONTAINEJ. GLAVANY
PresidentFormann
1Ikrafttredelse i EØS følger av EØS-komiteens beslutning nr. 21/2009 og EØS-komiteens beslutning nr. 132/2007. Rettsvirkningene i EFTA-landenes interne rett følger av EØS-avtalens artikkel 7.
Vedlegg
Sammenligningstabell
Forordning (EF) nr. 820/97Denne forordning
Artikkel 1Artikkel 1
Artikkel 2Artikkel 2
Artikkel 3Artikkel 3
Artikkel 4Artikkel 4
Artikkel 5Artikkel 5
Artikkel 6Artikkel 6
Artikkel 7Artikkel 7
Artikkel 8Artikkel 8
Artikkel 9Artikkel 9
Artikkel 10Artikkel 10
Artikkel 11
Artikkel 12Artikkel 11
Artikkel 13Artikkel 12
Artikkel 14 nr. 1Artikkel 16 nr. 1
Artikkel 14 nr. 2Artikkel 16 nr. 2
Artikkel 14 nr. 3Artikkel 16 nr. 5
Artikkel 14 nr. 4Artikkel 16 nr. 4
Artikkel 15Artikkel 17
Artikkel 16 nr. 1Artikkel 16 nr. 3
Artikkel 16 nr. 2Artikkel 16 nr. 3
Artikkel 16 nr. 3Artikkel 13 nr. 2 bokstav a)
Artikkel 17Artikkel 18
Artikkel 18Artikkel 19
Artikkel 19
Artikkel 20Artikkel 20
Artikkel 21Artikkel 22
Artikkel 22Artikkel 25
M3 Vedlegg I
Identifikasjonsmerker
A)VANLIG ØREMERKE

FRA OG MED 18. JULI 2019 GJELDER FØLGENDE:

B)ELEKTRONISK IDENTIFIKATOR I FORM AV ET ELEKTRONISK ØREMERKE
C)ELEKTRONISK IDENTIFIKATOR I FORM AV EN RUMINAL BOLUS
D)ELEKTRONISK IDENTIFIKATOR I FORM AV EN INJISERBAR SIGNALGIVER

M3

Konsolidert forordning (EF) nr. 494/98

0Konsolidert versjon tilføyd ved forskrift 1 nov 2011 nr. 1064.

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.2 nr. 76 (forordning (EF) nr. 494/98 som endret ved forordning (EU) nr. 1053/2010) slik Mattilsynet tolker denne del av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Forordning (EF) nr. 494/98 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EU) nr. 1053/2010 og sist endret 1. november 2011. 

B Forordning (EF) nr. 494/98 

som endret ved 

M1 Forordning (EU) nr. 1053/2010 

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 494/98
av 27. februar 1998
om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføringen av rådsforordning (EF) nr. 820/97 med hensyn til anvendelsen av administrative minimumssanksjoner i forbindelse med systemet for identifikasjon og registrering av storfe 

[KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR1

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

under henvisning til rådsforordning (EF) nr. 820/97 av 21. april 1997 om opprettelse av et system for identifikasjon og registrering av storfe og om merking av storfekjøtt og storfekjøttprodukter, særlig artikkel 10 bokstav e), og

ut fra følgende betraktninger:

Ifølge artikkel 21 i forordning (EF) nr. 820/97 skal eventuelle sanksjoner som pålegges av medlemsstatene, stå i forhold til hvor alvorlig overtredelsen er. Sanksjonene kan når det er berettiget, omfatte en restriksjon med hensyn til forflytning av dyr til eller fra driftsenheten til den berørte dyreholder.

Sanksjonene fastsatt i denne forordning, skal anvendes når manglende overholdelse av vilkårene for identifikasjon og registrering av storfe fører til en formodning om overtredelse av Fellesskapets veterinærregelverk, særlig overtredelser som kan sette menneskers og dyrs helse i fare. Sanksjoner er også nødvendige for å sikre at systemet finansieres og fungerer hensiktsmessig.

Denne forordning skal i henhold til artikkel 21 nr. 2 i forordning (EF) nr. 820/97 fastsette administrative minimumssanksjoner og gi medlemsstatene mulighet til å fastsette andre nasjonale administrative eller strafferettslige sanksjoner i forhold til hvor alvorlig overtredelsen er.

Det er nødvendig å fastsette sanksjoner for visse situasjoner der bestemmelsene i forordning (EF) nr. 820/97 ikke er overholdt. Slike situasjoner omfatter manglende overholdelse av alle eller enkelte av kravene med hensyn til identifikasjon og registrering, betaling av kostnader og rapportering. Dersom antallet dyr på en bestemt driftsenhet som kravene til identifikasjon og registrering fastsatt i forordning (EF) nr. 820/97 ikke er fullt ut oppfylt for, overstiger 20 %, må tiltakene anvendes for alle dyrene på driftsenheten.

Dersom det ikke er mulig å bevise identifikasjonen av et dyr innen to virkedager, skal det straks destrueres under veterinærmyndighetenes tilsyn og uten at det ytes erstatning fra vedkommende myndighet.

Med hensyn til tidsplanen som er fastsatt for gjennomføringen av forordning (EF) nr. 820/97, bør denne forordning tre i kraft så snart som mulig.

Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Komiteen for Det europeiske utviklings- og garantifond for landbruket –

1Ordlyden i fortalen til de rettsaktene som EØS-avtalens vedlegg omhandler, er ikke tilpasset til EØS, jf. EØS-avtalens protokoll 1 nr. 1. Fortalen er bare relevant i den grad den kan bidra til en korrekt tolkning av bestemmelsene i rettsaktene innenfor rammen av EØS-avtalen.
 

VEDTATT DENNE FORORDNING:]

Artikkel 1
1. Dersom ett eller flere dyr på en driftsenhet ikke oppfyller noen av bestemmelsene fastsatt i artikkel 3 i forordning (EF) nr. 820/97, skal forflytningen av alle dyr til og fra denne driftsenheten begrenses.

M1

2. Dersom en dyreholder ikke kan bevise identifikasjonen og sporbarheten av et dyr, skal vedkommende myndighet, der det er hensiktsmessig, på grunnlag av en vurdering av risikoen for dyrehelse og næringsmiddeltrygghet beordre destruering av dyret uten at det ytes erstatning.

M1

Artikkel 2
1. Når det gjelder dyr som kravene til identifikasjon og registrering fastsatt i artikkel 3 i forordning (EF) nr. 820/97 ikke er fullt ut oppfylt for, skal forflytningen av bare disse dyrene straks begrenses inntil disse kravene er oppfylt fullt ut.
2. Dersom antallet dyr på en driftsenhet som kravene til identifikasjon og registrering fastsatt i artikkel 3 i forordning (EF) nr. 820/97 ikke er fullt ut oppfylt for, overstiger 20 %, skal forflytningen av alle dyr på driftsenheten begrenses straks.

For driftsenheter med høyst ti dyr skal imidlertid dette tiltaket bare anvendes dersom mer enn to dyr ikke er fullt ut identifisert i samsvar med bestemmelsene i forordning (EF) nr. 820/97.

Artikkel 3

Dersom en dyreholder ikke betaler kostnadene nevnt i artikkel 9 i forordning (EF) nr. 820/97, kan EØS-statene holde tilbake eller nekte å utstede pass til denne dyreholderen. Dersom en dyreholder vedvarende unnlater å betale disse kostnadene, kan EØS-staten også begrense forflytningen av dyr til og fra denne dyreholderens driftsenhet i samsvar med bestemmelsene i artikkel 21 i nevnte forordning.

Artikkel 4
1. Dersom en dyreholder unnlater å underrette vedkommende myndighet om forflytning til og fra sin driftsenhet i samsvar med artikkel 7 nr. 1 annet strekpunkt i forordning (EF) nr. 820/97, skal vedkommende myndighet begrense forflytningen av dyr til og fra denne driftsenheten.
2. Dersom en dyreholder unnlater å underrette vedkommende myndighet om et dyrs fødsel eller død i samsvar med artikkel 7 nr. 1 annet strekpunkt i forordning (EF) nr. 820/97, skal vedkommende myndighet begrense forflytningen av dyr til og fra denne driftsenheten.
Artikkel 5

[Denne forordning trer i kraft den dag den kunngjøres i De Europeiske Fellesskaps Tidende.

Den får anvendelse fra 1. mars 1998.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. 

Utferdiget i Brussel, 27. februar 1998.]1 

For Kommisjonen
Franz FISCHLER
Medlem av Kommisjonen
1Ikrafttredelse i EØS følger av EØS-komiteens beslutning nr. 76/1999 og er 26.6.1999. Rettsvirkningene i EFTA-landenes interne rett følger av EØS-avtalens artikkel 7.

Forordning (EF) nr. 509/1999

0Tilføyd ved forskrift 1 nov 2011 nr. 1064.

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.2 nr. 86a (forordning (EF) nr. 509/1999) med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig:

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 509/1999
av 8. mars 1999
om forlengelse av den maksimumsfristen som er fastsatt for påføring av øremerker på bison (arten Bison bison spp.) 

[KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR1

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

under henvisning til rådsforordning (EF) nr. 820/97 av 21. april 1997 om opprettelse av et system for identifikasjon og registrering av storfe og om merking av storfekjøtt og storfekjøttprodukter, særlig artikkel 4 nr. 2, under henvisning til anmodning framlagt av Det forente kongerike og Frankrike og

ut fra følgende betraktninger:

Det forente kongerike og Frankrike har anmodet om at den maksimumsfristen som er fastsatt for påføring av øremerker på bison, forlenges til ni måneder på grunn av praktiske problemer.

Da bison også kan oppdrettes i andre medlemsstater, bør forlengelsen gjelde alle medlemsstater.

Dette storfeet holdes under slike forhold at kalvene alltid går sammen med moren, til de blir skilt fra henne i en alder av høyst ni måneder.

Det er berettiget å ta hensyn til denne anmodningen forutsatt at forlengelsen av maksimumsfristen ikke berører kvaliteten på opplysningene fra de nasjonale databasene, og at det bare er dyr som er påført øremerker, som blir forflyttet.

Medlemsstatenes myndigheter forplikter seg til ikke å utvide dette unntaket til andre elementer i systemet for identifikasjon og registrering av bison.

Denne forordning vedtas uten at det berører de vedtak som skal gjøres med hensyn til de nasjonale databasenes fulle funksjonsdyktighet.

Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Komiteen for Det europeiske utviklings- og garantifond for landbruket –

1Ordlyden i fortalen til de rettsaktene som EØS-avtalens vedlegg omhandler, er ikke tilpasset til EØS, jf. EØSavtalens protokoll 1 nr. 1. Fortalen er bare relevant i den grad den kan bidra til en korrekt tolkning av bestemmelsene i rettsaktene innenfor rammen av EØS-avtalen
 

VEDTATT DENNE FORORDNING:]

Artikkel 1

EØS-statene kan forlenge den maksimumsfristen som er fastsatt i artikkel 4 nr. 2 i forordning (EF) nr. 820/97 når det gjelder påføring av øremerker på bison (arten Bison bison spp.), til ni måneder.

Denne forlengelsen skal ikke berøre kvaliteten på opplysningene fra de nasjonale databasene.

Artikkel 2
1. Forlengelsen fastsatt i artikkel 1, skal innrømmes dersom alle vilkår i nr. 2 og 3 er oppfylt.
2. Dyrene skal tilhøre arten Bison bison spp.
3. Øremerkene skal påføres når kalvene blir skilt fra moren, og under alle omstendigheter før de er ni måneder gamle. Dersom et dyr forlater driftsenheten der det er født, før det når denne alderen, skal det øremerkes før det forlater driftsenheten.
Artikkel 3

[Denne forordning trer i kraft den dag den kunngjøres i De Europeiske Fellesskaps Tidende.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. 

Utferdiget i Brussel, 8. mars 1999.]2 

For Kommisjonen
Franz FISCHLER
Medlem av Kommisjonen
2Ikrafttredelse i EØS følger av EØS-komiteens beslutning nr. 26/2001 og er 31.3.2001. Rettsvirkningene i EFTA-landenes interne rett følger av EØS-avtalens artikkel 7.

Konsolidert forordning (EF) nr. 1082/2003

0Endret ved forskrift 1 nov 2011 nr. 1066.

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.2 nr. 140 (forordning (EF) nr. 1082/2003 som endret ved forordning (EF) nr. 499/2004 og forordning (EU) nr. 1034/2010) slik Mattilsynet tolker denne del av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Forordning (EF) nr. 1082/2003 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EU) nr. 1034/2010 og sist endret 1. november 2011. 

B Forordning (EF) nr. 1082/2003

som endret ved:

M1 Forordning (EF) nr. 499/2004

M2 Forordning (EU) nr. 1034/2010 

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1082/2003
av 23. juni 2003
om fastsettelse av nærmere gjennomføringsregler for europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1760/2000 med hensyn til minstekrav til kontrollene som skal foretas i forbindelse med systemet for identifikasjon og registrering av storfe 

[KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR1

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1760/2000 av 17. juli 2000 om opprettelse av et system for identifikasjon og registrering av storfe og om merking av storfekjøtt og storfekjøttprodukter og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 820/97,2 særlig artikkel 10 bokstav d), og

ut fra følgende betraktninger:

1)Kommisjonsforordning (EF) nr. 2630/97 av 29. desember 1997 om fastsettelse av nærmere gjennomføringsregler for og rådsforordning (EF) nr. 820/97 med hensyn til minstekrav til kontrollene som skal foretas i forbindelse med systemet for identifikasjon og registrering av storfe,3 er blitt betydelig endret flere ganger.4 Av klarhetshensyn og av praktiske årsaker bør forordningen konsolideres.
2)Det bør fastsettes minstekrav til kontrollene som skal foretas for å sikre korrekt gjennomføring av systemet for identifikasjon og registrering av storfe.
3)Vedkommende myndighet i hver medlemsstat bør foreta kontroller på grunnlag av en risikoanalyse. Risikoanalysen bør ta hensyn til alle relevante faktorer, særlig med hensyn til folkehelsen og dyrehelsen.
4)I prinsippet bør alle dyrene på en driftsenhet kontrolleres. Dersom det av praktiske grunner ikke er mulig å samle dyrene på driftsenheten i løpet av 48 timer, kan vedkommende myndighet fastsette en egnet ordning med stikkprøvekontroll.
5)Vedkommende myndighet i hver medlemsstat bør foreta kontroller på stedet, som normalt skal være uanmeldte, som fastsatt i rådsforordning (EØF) nr. 3508/92 av 27. november 1992 om fastsettelse av et integrert forvaltnings- og kontrollsystem for visse av Fellesskapets støtteordninger,5 sist endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 495/2001.6
6)Medlemsstatene bør framlegge en årlig rapport for Kommisjonen med opplysninger om gjennomføringen av kontrollene.
7)Kommisjonen bør stille en modell for en slik rapport til rådighet for medlemsstatene.
8)Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Komiteen for Det europeiske utviklings- og garantifond for landbruket —
1Ordlyden i fortalen til de rettsaktene som EØS-avtalens vedlegg omhandler, er ikke tilpasset til EØS, jf. EØS-avtalens protokoll 1 nr. 1. Fortalen er bare relevant i den grad den kan bidra til en korrekt tolkning av bestemmelsene i rettsaktene innenfor rammen av EØS-avtalen.
2EFT L 204 av 11.8.2000, s. 1.
3EFT L 354 av 30.12.1997, s. 23.
4Se vedlegg II.
5EFT L 355 av 5.12.1992, s. 1.
6EFT L 72 av 14.3.2001, s. 6.
 

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Artikkel 1

De fastsatte kontrollene i systemet for identifikasjon og registrering av storfe skal minst oppfylle minstekravene angitt i artikkel 2–5.

Artikkel 2

M2

1. Vedkommende myndighet skal hvert år foreta kontroller som omfatter minst 3 % av driftsenhetene.
2. Dersom kontrollene fastsatt i nr. 1 viser en betydelig grad av manglende overholdelse av forordning (EF) nr. 1760/2000, skal minimumsnivået av kontroller økes i den etterfølgende årlige kontrollperioden.

M2

3. Driftsenhetene som skal kontrolleres av vedkommende myndighet, skal velges ut på grunnlag av en risikoanalyse.
4. Risikoanalysen av den enkelte driftsenhet skal særlig ta hensyn til:
a)antall dyr på driftsenheten, herunder opplysninger om alle dyr som befinner seg og er identifisert på driftsenheten,
b)faktorer som berører folkehelsen og dyrehelsen, særlig tidligere forekomst av sykdommer,
c)det beløp som driftsenheten har gjort krav på og/eller fått utbetalt som storfetilskudd per år, sammenholdt med det beløp som ble utbetalt foregående år,
d)vesentlige endringer i forhold til tidligere år,
e)resultatene av kontroller som er foretatt tidligere år, særlig:
i)om driftsenhetens register føres korrekt som fastsatt i kommisjonsforordning (EF) nr. 2629/97,1
ii)om passene for dyrene på driftsenheten føres korrekt som fastsatt i forordning (EF) nr. 2629/97,
f)korrekt videresending av opplysningene til vedkommende myndighet,
g)andre kriterier som skal defineres av EØS-statene.
5. For hver kontroll skal det utarbeides en rapport som er standardisert på nasjonalt plan, med opplysninger om kontrollresultatene og eventuelle utilfredsstillende forhold, begrunnelsen for kontrollen og hvilke personer som var til stede. Dyreholderen eller dennes representant skal ha mulighet til å underskrive rapporten og eventuelt gi sine merknader til innholdet i den.
6. Ved overtredelser av forordning (EF) nr. 1760/2000 skal eksemplarer av rapporten nevnt i nr. 5 umiddelbart oversendes til vedkommende myndigheter som er ansvarlige for gjennomføringen av kommisjonsforordning (EF) nr. 2419/2001.2
1EFT L 354 av 30.12.1997, s. 19.
2EFT L 327 av 12.12.2001, s. 11.
Artikkel 3

M2

Vedkommende myndighet skal kontrollere identifikasjonen til alle dyr på driftsenheten.

Dersom antallet dyr på driftsenheten overstiger 20, kan imidlertid vedkommende myndighet beslutte å kontrollere identifikasjonsmerkingen på et representativt utvalg av disse dyrene i samsvar med internasjonalt anerkjente standarder, forutsatt at antallet dyr som kontrolleres er tilstrekkelig for at en med 95 % sikkerhet skal kunne påvise 5 % av de tilfellene der dyreholdere ikke overholder bestemmelsene i forordning (EF) nr. 1760/2000.

M2

Artikkel 4

Kontroller på stedet skal normalt være uanmeldt. Dersom det gis forhåndsvarsel, skal det begrenses til det strengt nødvendige og skal normalt ikke overstige 48 timer.

Artikkel 5
1. Hver EØS-stat skal innen ► M1 31. august ◄ M1 hvert år framlegge en årlig rapport for Kommisjonen/ESA, med opplysninger om:
a)antall driftsenheter i den berørte EØS-staten,

M2

b)antall driftsenheter som er kontrollert,

M2

c)antall dyr som er kontrollert,
d)eventuelle overtredelser,
e)eventuelle sanksjoner pålagt i samsvar med artikkel 22 i forordning (EF) nr. 1760/2000.
2. Opplysningene nevnt i nr. 1 skal oversendes til Kommisjonen/ESA i henhold til vedlegg 1.
Artikkel 6

Forordning (EF) nr. 2630/97 oppheves.

Henvisninger til den opphevede forordning skal forstås som henvisninger til denne forordning og leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegg III.

Artikkel 7

[Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel, 23. juni 2003].1

For Kommisjonen
President
Romano PRODI
1Ikrafttredelse i EØS følger av EØS-komiteens beslutning nr. 21/2009. Rettsvirkningene i EFTA-landenes interne rett følger av EØS-avtalens artikkel 7.
Vedlegg I

M1

M2

Rapport om resultatene av kontroller foretatt i samsvar med avdeling I i forordning (EF) nr. 1760/2000 

1. Generell informasjon om driftsenheter og dyr
Samlet antall driftsenheter i EØS-staten i begynnelsen av rapporteringsperioden1
Samlet antall driftsenheter kontrollert i løpet av rapporteringsperioden
Samlet antall dyr registrert i EØS-staten i begynnelsen av rapporteringsperioden1
Samlet antall dyr kontrollert på driftsenhetene i løpet av rapporteringsperioden
2. Manglende overholdelse av forordning (EF) nr. 1760/2000
Driftsenheter med manglende overholdelse
3. Pålagte sanksjoner i samsvar med kommisjonsforordning (EF) nr. 494/98*
Berørte dyrBerørte driftsenheter
1. Restriksjon med hensyn til forflytning av enkeltdyr
2. Restriksjon med hensyn til forflytning av alle dyr på driftsenheten
Destruering av dyr
I alt
1Eller annen nasjonal referansedato for dyrestatistikk.
*EFT L 60 av 28.2.1998, s. 78.

M1

M2

Vedlegg II
Opphevet forordning med påfølgende endringer
-Kommisjonsforordning (EF) nr. 2630/97 (EFT L 354 av 30.12.1997, s. 23)
-Kommisjonsforordning (EF) nr. 132/1999 (EFT L 17 av 22.1.1999, s. 20)
-Kommisjonsforordning (EF) nr. 1898/2000 (EFT L 228 av 8.9.2000, s. 22)
Vedlegg III
Sammenligningstabell
Forordning (EF) nr. 2630/97Denne forordning
Artikkel 1Artikkel 1
Artikkel 2 nr. 1Artikkel 2 nr. 1
Artikkel 2 nr. 2Artikkel 2 nr. 2
Artikkel 2 nr. 3Artikkel 2 nr. 3
Artikkel 2 nr. 4 bokstav a)Artikkel 2 nr. 4 bokstav a)
Artikkel 2 nr. 4 bokstav b)Artikkel 2 nr. 4 bokstav b)
Artikkel 2 nr. 4 bokstav c)Artikkel 2 nr. 4 bokstav c)
Artikkel 2 nr. 4 bokstav d)Artikkel 2 nr. 4 bokstav d)
Artikkel 2 nr. 4 bokstav e) første strekpunktArtikkel 2 nr. 4 bokstav e) i)
Artikkel 2 nr. 4 bokstav e) annet strekpunktArtikkel 2 nr. 4 bokstav e) ii)
Artikkel 2 nr. 4 bokstav f)Artikkel 2 nr. 4 bokstav f)
Artikkel 2 nr. 4 bokstav g)Artikkel 2 nr. 4 bokstav g)
Artikkel 2 nr. 5Artikkel 2 nr. 5
Artikkel 2 nr. 6Artikkel 2 nr. 6
Artikkel 3Artikkel 3
Artikkel 4Artikkel 4
Artikkel 5Artikkel 5
Artikkel 6
Artikkel 6Artikkel 7
VedleggVedlegg I
Vedlegg II
Vedlegg III

Konsolidert forordning (EF) nr. 911/2004

0Endret ved forskrift 17 sep 2014 nr. 1294.
 

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.2 nr. 141 (forordning (EF) nr. 911/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 1792/2006 og forordning (EU) nr. 519/2013) slik Mattilsynet tolker denne del av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Forordning (EF) nr. 911/2004 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EU) nr. 519/2013). 

B Forordning (EF) nr. 911/2004 

M1 Forordning (EF) nr. 1792/2006

M2 Forordning (EU) nr. 519/2013 

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 911/2004
av 29. april 2004
om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1760/2000 med hensyn til øremerker, pass og registre på driftsenheten

[KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR1

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1760/2000 av 17. juli 2000 om opprettelse av et system for identifikasjon og registrering av storfe og om merking av storfekjøtt og storfekjøttprodukter og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 820/97,2 særlig artikkel 7 nr. 1 og artikkel 10 bokstav a), b) og c), og

ut fra følgende betraktninger:

1)Kommisjonsforordning (EF) nr. 2629/97 av 29. desember 1997 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføringen av rådsforordning (EF) nr. 820/97 med hensyn til øremerker, registre over driftsenheter og pass i forbindelse med systemet for identifikasjon og registrering av storfe,3 er blitt betydelig endret flere ganger. For å oppnå klarhet og sammenheng i Fellesskapets regelverk bør disse gjennomføringsreglene samles i én rettsakt. Forordning (EF) nr. 2629/97 bør derfor oppheves og erstattes av denne forordning.
2)Øremerkene bør inneholde opplysninger om opprinnelsesmedlemsstaten og om det enkelte dyr. Den mest hensiktsmessige kodeformen for disse opplysningene er landkoden på to bokstaver sammen med høyst tolv sifre. Det kan tillates å benytte strekkoder i tillegg til landkoden og inntil tolv sifre.
3)Det bør tas hensyn til de vanskeligheter som vedkommende myndigheter fra visse medlemsstater har påpekt med hensyn til identifikasjonskoden for storfe, og disse myndighetene bør få tillatelse til å benytte øremerker med alfanumerisk kode inntil utgangen av overgangsperioden. Det bør også tas hensyn til vanskelighetene som er påpekt av vedkommende myndighet i Italia, og la denne myndigheten benytte ytterligere høyst tre tegn, forutsatt at tegnene ikke utgjør en del av den numeriske koden.
4)For å unngå vanskeligheter med handel av storfe innenfor Fellesskapsområdet og for å klargjøre gjeldende regler, bør dyreholderne dersom de ønsker det og i samsvar med nasjonale bestemmelser, på forhånd få skaffe seg et antall øremerker som tilsvarer deres behov for en periode på inntil ett år.
5)Det bør fastsettes hvilke opplysninger som skal påføres erstatningsmerkene ved tap av øremerker.
6)Det bør defineres visse ensartede minimumsregler for øremerkenes design og layout.
7)Bestemmelsene om øremerkenes innhold av opplysninger bør gjennomgås på nytt på grunnlag av opprettelsen av databasen fastsatt i forordning (EF) nr. 1760/2000.
8)Opplysningene i passet og registeret bør ha en form som gjør det mulig å etterspore dyr.
9)Disse opplysningene bør stemme overens med opplysningene i databasen fastsatt i rådsdirektiv 64/432/EØF av 26. juni 1964 om dyrehelseproblemer ved handel med storfe og svin innenfor Fellesskapet.4
10)Dyreholderens frist til å rapportere flytting, fødsel og dødsfall av dyr, som skal fastsettes av medlemsstatene til mellom tre og sju dager, bør knyttes til tidspunktet for hendelsen. Det bør likevel tas hensyn til de vanskelighetene som medlemsstatene har påpekt med hensyn til rapportering om fødsler innenfor fristen, og medlemsstatene bør derfor ha tillatelse til å regne den aktuelle fristen fra det tidspunktet dyret blir øremerket.
11)Det bør tas hensyn til vanskelighetene som er påpekt av medlemsstatene når det gjelder opplysningene i passene som ledsager storfe født før 1. januar 1998. Det bør også tas hensyn til vanskelighetene i forbindelse med tiltredelsen av Den tsjekkiske republikk, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Ungarn, Malta, Polen, Slovenia og Slovakia når det gjelder passene som ledsager dyr født før 1. januar 2004.
12)Det bør være frivillig å gi visse opplysninger i pass som ledsager storfe enten født før den 1. januar 1998, eller storfe født før den 1. januar 2004 i Den tsjekkiske republikk, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Ungarn, Malta, Polen, Slovenia og Slovakia. Dette unntaket bør ikke tilsidesette forpliktelsen til å gi disse opplysningene i pass for storfe som er født på en medlemsstats territorium der dette kreves i henhold til nasjonale bestemmelser.
13)På grunn av kontrolltiltakene i forbindelse med Fellesskapets støtteordninger, er det nødvendig at passet inneholder visse opplysninger om tilskuddene, i samsvar med rådsforordning (EF) nr. 1254/1999 av 17. mai 1999 om felles markedsordning for storfekjøtt.5
14)Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Komiteen for Det europeiske utviklings- og garantifond for landbruket —
1Ordlyden i fortalen til de rettsaktene som EØS-avtalens vedlegg omhandler, er ikke tilpasset til EØS, jf. EØS-avtalens protokoll 1 nr. 1. Fortalen er bare relevant i den grad den kan bidra til en korrekt tolkning av bestemmelsene i rettsaktene innenfor rammen av EØS-avtalen.
2EFT L 204 av 11.8.2000, s. 1. Forordningen endret ved tiltredelsesakten av 2003.
3EFT L 354 av 30.12.1997, s. 9. Forordningen sist endret ved tiltredelsesakten av 2003.
4EFT L 121 av 29.7.1964, s. 1977/64. Direktivet sist endret ved forordning (EF) nr. 21/2004 (EUT L 5 av 9.1.2004, s. 8).
5EFT L 160 av 26.6.1999, s. 21. Forordningen sist endret ved forordning (EF) nr. 1782/2003 (EUT L 270 av 21.10.2003, s. 1).
 

VEDTATT DENNE FORORDNING:]

Kapittel I
Øremerker
Artikkel 1
1. Øremerkene skal inneholde navnet, koden eller logoen til vedkommende myndighet som har tildelt øremerkene, samt tegnene fastsatt i nr. 2.
2. For tegnene på øremerket som utgjør identifikasjonskoden, gjelder følgende:
a)de to første posisjonene skal identifisere EØS-staten der driftsenheten som dyret først ble identifisert på, ligger; for dette formål benyttes landkoden på to bokstaver som er oppført i vedlegg I,
b)tegnene etter landkoden skal være tall, og det må ikke være mer enn tolv sifre. Spania, Irland, Italia, Portugal og Det forente kongerike kan imidlertid beholde sine systemer med alfanumerisk kode i stedet for de tolv sifrene etter landkoden for dyr som er født senest 31. desember 1999 for Spania, Irland, Italia og Portugal, og for Det forente kongerike når det gjelder dyr født senest 30. juni 2000.
3. I tillegg til opplysningene fastsatt i nr. 1, kan vedkommende myndighet tillate at det benyttes en strekkode.
4. Som et unntak fra begrensningen i antall tegn fastsatt i nr. 2 bokstav b), kan vedkommende myndighet i Italia tilføye inntil tre tilleggstegn etter tegnrekken som fastsatt i nr. 2. Disse tegnene skal imidlertid ikke utgjøre en del av identifikasjonskoden i nr. 2.
5. Dyreholderne kan dersom de ønsker det og i samsvar med nasjonale bestemmelser, på forhånd skaffe seg et antall øremerker som tilsvarer deres behov for en periode på inntil ett år. Vedkommende myndighet kan ikke på forhånd sørge for flere enn fem par øremerker til driftsenheter som ikke holder flere enn fem dyr.
6. Ved tap av et øremerke, kan erstatningsøremerket i tillegg til de fastsatte opplysningene inneholde separate opplysninger om hvilken utgave av erstatningsøremerket det er snakk om, uttrykt i romertall. I så fall skal identifikasjonskoden fastsatt i nr. 2, ikke endres. Erstatningsøremerker som en EØS-stat benytter på dyr født i en annen EØS-stat, skal minst inneholde den samme identifikasjonskoden, i tillegg til koden og logoen til vedkommende myndighet som utferdiger det.
Artikkel 2

Øremerkene skal oppfylle følgende krav. De skal:

a)være framstilt av et bøyelig plastmateriale,
b)ikke kunne forfalskes og skal være lette å lese i hele dyrets levetid,
c)ikke kunne brukes om igjen,
d)være utformet slik at de kan være festet på dyret uten å skade det,
e)bare ha preging som fastsatt i artikkel 1, som ikke skal kunne fjernes.
Artikkel 3

Det første øremerket skal være utformet som følger:

a)det skal bestå av to deler, en hanndel og en hunndel,
b)hver av øremerkets deler skal bare inneholde opplysningene fastsatt i artikkel 1,
c)hver av øremerkets deler skal være minst 45 mm lang,
d)hver av øremerkets deler skal være minst 55 mm bred,
e)tegnene skal være minst 5 mm høye.
Artikkel 4

EØS-statene kan velge andre materialer eller utforminger for det andre øremerket og kan beslutte å tilføye ytterligere opplysninger, forutsatt at kravene til opplysninger i artikkel 1 nr. 1 og 2 overholdes.

Artikkel 5

EØS-statene skal underrette hverandre og Kommisjonen/ESA om utformingen av det første og det andre øremerket nevnt i artikkel 3 og 4.

Kapittel II
Pass og registre på driftsenhetene
Artikkel 6
1. Passet skal minst inneholde:
a)opplysningene nevnt i artikkel 14 nr. 3 bokstav C nr. 1) første til sjuende strekpunkt i direktiv 64/432/EØF,
b)opplysningene nevnt i:
i)artikkel 14 nr. 3 bokstav C nr. 2) annet strekpunkt i direktiv 64/432/EØF, eller
ii)artikkel 14 nr. 3 bokstav C nr. 2) første strekpunkt, dersom databasen nevnt i artikkel 5 i forordning (EF) nr. 1760/2000 er i full drift,
c)underskriften til dyreholderen/dyreholderne, unntatt transportøren. Når databasen er i full drift som fastsatt i artikkel 6 nr. 3 første strekpunkt i forordning (EF) nr. 1760/2000, kreves bare den siste dyreholderens underskrift,
d)navnet på den utstedende myndighet,
e)datoen for utstedelsen av passet.
2. Med forbehold for kapittel I del A punkt 1 i vedlegget til rådsdirektiv 91/628/EØF om vern av dyr under transport,1 kan en kalv på under fire uker flyttes, forutsatt at navlen er helet. I så fall kan EØS-statene fastsette at den skal ledsages av et midlertidig pass som inneholder minst de opplysninger som er nevnt i nr. 1, i et format som er godkjent av vedkommende myndighet.

Det midlertidige passet skal utstedes av den første dyreholderen som har kalven, og skal suppleres av alle de påfølgende dyreholderne, unntatt transportørene. Dyreholderen skal framlegge det midlertidige passet for vedkommende myndighet innen dyret er fire uker gammelt, eller innen sju dager dersom dyret dør eller slaktes før det er fire uker gammelt. Dersom kalven lever ut over dette, skal vedkommende myndighet utstede et endelig pass i henhold til bestemmelsene i nr. 1 innen 14 dager etter at det midlertidige passet ble mottatt. Endelige pass skal opplyse om alle forflytninger av kalven som er registrert på det midlertidige passet.

Kalven kan flyttes høyst to ganger mellom driftsenheter med det midlertidige passet. Ved anvendelse av dette nummer skal forflytning mellom to driftsenheter via et marked eller en oppsamlingssentral for kalver, telle som én forflytning, dersom markedet eller oppsamlingssentralen for kalver på anmodning kan framlegge for vedkommende myndighet fullstendig dokumentasjon om transaksjonene som er foretatt innenfor markedet eller oppsamlingssentralen.

3. Som unntak fra nr. 1 bokstav a) er opplysningene som er fastsatt i artikkel 14 nr. 3 bokstav C nr. 1) annet og femte strekpunkt i direktiv 64/432/EØF, ikke obligatoriske i pass for storfe født før 1. januar 1998. Dette unntaket skal ikke berøre forpliktelsen til å gi opplysningene dersom dette kreves i henhold til nasjonale bestemmelser. EØS-statene skal underrette hverandre og Kommisjonen/ESA om hvilke bestemmelser som i praksis benyttes når det gjelder opplysningene nevnt i dette nummer.
4. For Den tsjekkiske republikk, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Ungarn, Malta, Polen, Slovenia og Slovakia skal unntaket i nr. 3 gjelde storfe født før 1. januar 2004.

M1

5. For Bulgaria og Romania skal unntaket omhandlet i nr. 3 gjelde for storfe født mer enn 6 måneder før datoen for Bulgarias og Romanias tiltredelse.

M1

M2

6. For Kroatia skal unntaket omhandlet i nr. 3 gjelde for storfe født mer enn 6 måneder før datoen for Kroatias tiltredelse.

M2

1EFT L 340 av 11.12.1991, s. 17. Direktivet sist endret ved rådsforordning (EØF) nr. 806/2003 (EUT L 122 av 16.5.2003, s. 1).
Artikkel 7

I tillegg til opplysningene nevnt i artikkel 6, skal følgende opplysninger om tilskuddssituasjonen for hanndyr i henhold til artikkel 4 i rådsforordning (EF) nr. 1254/99, innføres i passet:

a)søknad eller tildeling for første aldersgruppe,
b)søknad eller tildeling for andre aldersgruppe.
Artikkel 8

Registeret på hver driftsenhet skal minst inneholde:

a)ajourførte opplysninger fastsatt i artikkel 14 nr. 3 bokstav C nr. 1) første til fjerde strekpunkt i direktiv 64/432/EØF,
b)datoen da dyret døde på driftsenheten,
c)med hensyn til dyr som flyttes fra driftsenheten, navnet og adressen til dyreholderen, unntatt transportøren, eller identifikasjonskoden for driftsenheten dyret ble overført til, samt avgangsdatoen,
d)med hensyn til dyr som kommer til driftsenheten, navnet og adressen til dyreholderen, unntatt transportøren, eller identifikasjonskoden for driftsenheten dyret ble overført fra, samt ankomstdatoen,
e)navnet og underskriften til representanten for vedkommende myndighet som har kontrollert registeret, og datoen da kontrollen fant sted.
Artikkel 9

I forbindelse med fødsler kan EØS-statene, når de fastsetter fristen på mellom tre og sju dager som skal gjelde for dyreholderen til å rapportere tilfeller som fastsatt i artikkel 7 nr. 1 i forordning ((EF) nr. 1760/2000, benytte datoen for øremerking av dyret i stedet for fødselsdatoen som begynnelsesdato for den gjeldende fristen, forutsatt at det ikke dermed oppstår fare for forveksling mellom datoene i registrene.

Artikkel 10

EØS-statene skal underrette hverandre og Kommisjonen/ESA om modellen for passet og om registeret på driftsenheten som benyttes på deres territorium.

Kapittel III
Sluttbestemmelser
Artikkel 11
1. Forordning (EF) nr. 2629/97 oppheves.
2. Henvisninger til forordning (EF) nr. 2629/97 skal forstås som henvisninger til denne forordning og leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegg II til denne forordning.
Artikkel 12

[Denne forordning trer i kraft 1. mai 2004.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel, 29. april 2004.]1 

For Kommisjonen
David BYRNE
Medlem av Kommisjonen
1Ikrafttredelse i EØS følger av EØS-komiteens beslutning nr. 21/2009 og EØS-komiteens beslutning nr. 132/2007. Rettsvirkningene i EFTA-landenes interne rett følger av EØS-avtalens artikkel 7.
Vedlegg I
Koden på øremerket til storfe skal begynne med de bokstavene som kjennetegner EØS-opprinnelsesstaten i samsvar med følgende tabell:ISO-kode
ØsterrikeAT
BelgiaBE
M1 BulgariaBG ◄M1
M2 KroatiaHR ◄M2
Den tsjekkiske republikkCZ
KyprosCY
DanmarkDK
EstlandEE
FinlandFI
FrankrikeFR
TysklandDE
HellasEL
UngarnHU
IrlandIE
ItaliaIT
LatviaLV
LitauenLT
LuxembourgLU
MaltaMT
NederlandNL
PolenPL
PortugalPT
M1 RomaniaRO ◄ M1
SloveniaSI
SlovakiaSK
SpaniaES
SverigeSE
Det forente kongerikeUK
NorgeNO
Vedlegg II
Sammenligningstabell
Forordning (EF) nr. 2629/97Denne forordning
Artikkel 1Artikkel 1
Artikkel 2Artikkel 2
Artikkel 3Artikkel 3
Artikkel 4Artikkel 4
Artikkel 5Artikkel 5
Artikkel 6 nr. 1, 2 og 4Artikkel 6
Artikkel 6 nr. 3Artikkel 9
Artikkel 7Artikkel 7
Artikkel 8Artikkel 8
Artikkel 9Artikkel 10
Artikkel 11
Artikkel 10Artikkel 12
VedleggVedlegg I
Vedlegg II

Forordning (EF) nr. 644/2005

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.2 nr. 142 (forordning (EF) nr. 644/2005) med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig:

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 644/2005
av 27. april 2005
om tillatelse til et særskilt system for identifikasjon av storfe som av kulturelle og historiske årsaker holdes på godkjent lokalitet i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1760/2000 

[KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR1

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1760/2000 av 17. juli 2000 om opprettelse av et system for identifikasjon og registrering av storfe og om merking av storfekjøtt og storfekjøttprodukter og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 820/97,2 særlig artikkel 4 nr. 1 tredje ledd og den innledende setningen i artikkel 10 og bokstav a), og

ut fra følgende betraktninger:

1)Ved forordning (EF) nr. 1760/2000 er det fastsatt at hver medlemsstat skal opprette et identifikasjonssystem for storfe som skal omfatte flere måter å identifisere og registrere storfe på. I forordningen er det særlig fastsatt at alle dyr på en driftsenhet, født etter 31. desember 1997 eller som etter 1. januar 1998 er beregnet på handel innenfor Fellesskapet, og for dyr på en driftsenhet i Den tsjekkiske republikk, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Ungarn, Malta, Polen, Slovenia eller Slovakia, født før tiltredelsesdatoen eller som etter denne datoen er beregnet på handel innenfor Fellesskapet, skal identifiseres med et øremerke som er godkjent av vedkommende myndighet, påsatt hvert øre («godkjente øremerker»). I forordningen er det også fastsatt at begge øremerkene skal være påført samme entydige identifikasjonskode («entydig identifikasjonskode»), som gjør det mulig å identifisere det enkelte dyr og driftsenheten det ble født på.
2)Ved forordning (EF) nr. 1760/2000 er det dessuten fastsatt at storfe beregnet på kulturelle eller sportsarrangementer (unntatt messer og utstillinger,) kan istedenfor øremerker identifiseres med et identifikasjonssystem som er godkjent av Kommisjonen og gir de samme garantier.
3)Ved kommisjonsforordning (EF) nr. 2680/1999 av 17. desember 1999 om godkjenning av et system for identifikasjon av avlsokser beregnet på kultur- og idrettsarrangementer,3 er det fastsatt bestemmelser for avlsokser registrert i protokoll 1 nr. 1. Fortalen er bare relevant i den grad den kan bidra til en korrekt tolkning av bestemmelsene i rettsaktene innenfor rammen av EØS-avtalen. stambøker til godkjente organisasjoner. Forordningen får imidlertid bare anvendelse på visse okseraser og organisasjoner i visse medlemsstater.
4)Det bør derfor vedtas en egen forordning for å innføre et særskilt identifikasjonssystem for dyr som av vedkommende myndighet anerkjennes som dyr som av kulturelle og historiske årsaker («dyrene») holdes på lokalitet som er godkjent til formålet av vedkommende myndighet («lokaliteten»).
5)Det særskilte identifikasjonssystemet bør i samsvar med forordning (EF) nr. 1760/2000, gi muligheten til kun å innrømme unntak om påsetting og fjerning av de godkjente øremerkene. Denne forordning skal ikke berøre anvendelsen av de andre bestemmelsene i forordning (EF) nr. 1760/2000.
6)Som unntak fra forordning (EF) nr. 1760/2000 bør det fastsettes at de godkjente øremerkene kan fjernes uten tillatelse fra vedkommende myndighet, men under dennes kontroll, etter at dyrene er flyttet til lokalene og at det ikke er nødvendig å påsette slike øremerker på dyr som er født i slike lokaler. I begge tilfeller må dyrene merkes med et særskilt identifikasjonsmiddel. De godkjente øremerkene bør påsettes dyr når de flyttes fra lokalene eller bør ledsage dyrene dersom de flyttes direkte til andre lokaler.
7)Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Det europeiske utviklings- og garantifond for landbruket –
1Ordlyden i fortalen til de rettsaktene som EØS-avtalens vedlegg omhandler, er ikke tilpasset til EØS, jf. EØS-avtalens protokoll 1 nr. 1. Fortalen er bare relevant i den grad den kan bidra til en korrekt tolkning av bestemmelsene i rettsaktene innenfor rammen av EØS-avtalen.
2EFT L 204 av 11.8.2000, s. 1. Forordningen endret ved tiltredelsesakten av 2003.
3EFT L 326 av 18.12.1999, s. 16.
 

VEDTATT DENNE FORORDNING:]

Artikkel 1 Formål

Ved denne forordning fastsettes det regler for et særskilt system for identifikasjon av storfe som av vedkommende myndighet anerkjennes som dyr som av kulturelle og historiske årsaker («dyrene») holdes på lokalitet som er godkjent til formålet av vedkommende myndighet («lokaliteten»).

Artikkel 2 Fjerning og påsetting av øremerker som fastsatt i artikkel 4 nr. 1 første ledd i forordning (EF) nr. 1760/2000
1. Dyreholderen skal til enhver tid være i besittelse av de to øremerkene som er godkjent av vedkommende myndighet i samsvar med artikkel 4 nr. 1 første ledd i forordning (EF) nr. 1760/2000 («de godkjente øremerkene»).
2. Som unntak fra artikkel 4 nr. 5 i forordning (EF) nr. 1760/2000 når dyrene skal flyttes til lokaliteten, kan de godkjente øremerkene fjernes uten tillatelse fra vedkommende myndighet, men under dennes kontroll, forutsatt at dyrene senest når de godkjente øremerkene fjernes, merkes med det identifikasjonsmiddel som vedkommende myndighet har valgt i samsvar med artikkel 3 nr. 1 i denne forordning.
3. Som unntak fra artikkel 4 nr. 2 første ledd i forordning (EF) nr. 1760/2000 når dyrene er født på lokaliteten, er det ikke obligatorisk å påsette de godkjente øremerkene, forutsatt at dyrene senest når de er 20 dager gamle, merkes med det identifikasjonsmiddel som vedkommende myndighet har valgt i samsvar med artikkel 3 nr. 1 i denne forordning.
4. Før dyrene forlater lokaliteten skal de godkjente øremerkene påsettes dyrene.

Dersom dyrene flyttes til annen lokalitet nevnt i artikkel 1 i den samme EØS-staten, er det imidlertid tilstrekkelig at de godkjente øremerkene ledsager dyrene under flyttingen.

Artikkel 3 Identifikasjonsmidler
1. Dyrene skal identifiseres med en entydig identifikasjonskode fastsatt i artikkel 4 nr. 1 i forordning (EF) nr. 1760/2000. Denne koden skal befinne seg i et av følgende midler som vedkommende myndighet skal fastsette:
a)to øremerker i plast eller metall,
b)ett øremerke i plast eller metall sammen med et svimerke,
c)en tatovering, eller
d)en elektronisk identifikator i en ruminal bolus.
2. Som unntak fra nr. 1 kan vedkommende myndighet beslutte at dyrene kan identifiseres med en elektronisk identifikator i form av en implantert transponder, forutsatt at dyrene som identifiseres på denne måten, ikke inngår i næringskjeden.
Artikkel 4 Særskilt registreringskode

Vedkommende myndighet skal tildele en særskilt registreringskode til hver av lokalitetene.

Koden skal registreres i databasen for storfe som fastsatt i artikkel 5 i forordning (EF) nr. 1760/2000.

Artikkel 5

[Denne forordning trer i kraft den tredje dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. 

Utferdiget i Brussel, 27. april 2005.]4 

For Kommisjonen
Markos KYPRIANOU
Medlem av Kommisjonen
4Ikrafttredelse i EØS følger av EØS-komiteens beslutning nr. 21/2009. Rettsvirkningene i EFTA-landenes interne rett følger av EØS-avtalens artikkel 7.