Forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4

DatoFOR-2010-11-30-1497
DepartementArbeids- og sosialdepartementet
PublisertI 2010 hefte 13
Ikrafttredelse01.01.2011
Sist endretFOR-2011-11-11-1093
EndrerFOR-1989-02-17-98, FOR-1988-12-30-1185, FOR-1991-12-23-891, FOR-2000-05-22-532
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2010-02-19-5-§30
Kunngjort03.12.2010   kl. 15.00
KorttittelForskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Arbeidsdepartementet 30. november 2010 med hjemmel i lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven) § 30 bokstav d og e.
Endringer: Endret ved forskrift 11 nov 2011 nr. 1093.

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1.Hva forskriften gjelder

Forskriften her gir regler om anvendelsen av AFP-tilskottsloven kapittel 4 om statstilskott fra 1. januar 2011 til arbeidstakere som er tilstått eller tilstås avtalefestet pensjon (AFP) med virkning for tidsrom før 1. januar 2011.

§ 2.Vilkår

Statstilskott gis bare når AFP ytes fra en pensjonsordning som var omfattet av lov 23. desember 1988 nr. 110 med forskrifter. Kravet om AFP må være satt fram senest i desember 2010 og må være behandlet og avgjort etter reglene i sistnevnte lov med forskrifter og i samsvar med vedtektene for vedkommende ordning.

§ 3.Aldersgrense

Statstilskott ytes tidligst fra og med kalendermåneden etter den måneden da stønadstakeren fylte 64 år til og med den kalendermåneden han eller hun fyller 67 år, se AFP-tilskottsloven § 13. Dersom vedkommende fyller 64 år etter 1. januar 2011, ytes statstilskott bare dersom han eller hun har mottatt og fylt vilkårene for AFP mellom nevnte dato og fylte 64 år.

§ 4.Definisjoner 

Med «inntekt» eller «arbeidsinntekt» menes i forskriften her pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15. 

Med «pensjon» eller «AFP» menes avtalefestet pensjon inkludert vedtektsfestede tillegg. 

Med «tidligere inntekt» menes tidligere inntekt fastsatt etter reglene i lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon med forskrifter. 

Med «forventet inntekt» eller «forventet arbeidsinntekt» menes den inntekt som til enhver tid legges til grunn ved fastsettingen av AFP etter reglene i AFP-tilskottsloven § 15.

§ 5.Regulering

Tidligere inntekt og forventet arbeidsinntekt reguleres i samsvar med økningen i grunnbeløpet, se folketrygdloven § 1-4.

0Endret ved forskrift 11 nov 2011 nr. 1093.

Kapittel 2. Beregningsspørsmål

§ 6.Anvendelsen av AFP-tilskottsloven § 14 andre ledd (70-prosentregelen)

Ved reduksjon av pensjonen etter AFP-tilskottsloven § 14 andre ledd skal eventuelt minstenivåtillegg etter § 7 settes ned først. Dersom dette ikke er tilstrekkelig, skal ytterligere reduksjon i pensjonen fordeles forholdsmessig på grunnpensjon, særtillegg, tilleggspensjon og eventuelle vedtektsfestede tillegg.

§ 7.Minstenivåtillegg

Dersom pensjonisten mottar AFP som ikke er redusert på grunn av arbeidsinntekt, og pensjon under utbetaling utgjør et lavere beløp enn det minste pensjonsnivå vedkommende ville hatt rett til etter folketrygdloven § 19-8 som alderspensjonist, skal differansen utbetales som et tillegg til pensjonen (minstenivåtillegg). Med pensjon under utbetaling menes pensjon etter regulering og etter anvendelse av regelen i AFP-tilskottsloven § 14 andre ledd, uten eventuelle vedtektsfestede tillegg og forsørgingstillegg for ektefelle.

§ 8.Endringer i sivilstand mv.

Ved endringer i sivilstand eller andre endringer som påvirker grunnpensjonen, skal den fastsettes på nytt i samsvar med AFP-tilskottsloven § 14 første ledd. Det beløp som da framkommer, multipliseres med forholdet mellom grunnpensjon under utbetaling før omregningen og grunnpensjon etter AFP-tilskottsloven § 14 første ledd før omregningen. Med «grunnpensjon» menes grunnpensjon før anvendelse av AFP-tilskottsloven § 14 andre ledd (70-prosentregelen).

Første ledd i paragrafen her gjelder tilsvarende ved endringer som påvirker særtillegg eller tilleggspensjon.

Kapittel 3. Forholdet til arbeidsinntekt

§ 9.Avkorting mot arbeidsinntekt

Dersom pensjonisten har eller venter å få arbeidsinntekt, skal AFP, inkludert eventuelle vedtektsfestede tillegg, reduseres med samme prosentandel som forventet inntekt i kalenderåret utgjør av tidligere inntekt. AFP reduseres bare dersom inntekten overstiger 15 000 kroner (toleransebeløpet). Ved inntekt over toleransebeløpet skal hele inntekten tas i betraktning ved fastsetting av pensjonen.

AFP reduseres ikke for arbeidsinntekt når pensjonisten dokumenterer at inntekten, herunder feriepenger og eierinntekt fra aksjeselskap som pensjonisten ikke lenger er aktiv eier i, stammer fra arbeid eller virksomhet før AFP ble tatt ut.

§ 10.Endringer i forventet arbeidsinntekt

Ved økning i inntekt skal forventet arbeidsinntekt økes med et beløp svarende til inntektsøkningen i den resterende delen av kalenderåret multiplisert med 12 og dividert med det antall måneder i kalenderåret som eventuell omregning av AFP får virkning for. Ved reduksjon i inntekt legges til grunn ny forventet arbeidsinntekt på årsbasis.

Dersom forventet arbeidsinntekt økes eller reduseres med mer enn toleransebeløpet, skal pensjonen regnes om. Selv om forventet inntekt økes eller reduseres med mindre enn toleransebeløpet, skal pensjonen likevel regnes om dersom endringen innebærer at forventet inntekt blir henholdsvis høyere eller lavere enn toleransebeløpet.

Omregning som følge av endret forventet arbeidsinntekt gis bare virkning for framtidige kalendermåneder.

§ 11.Pensjonistens opplysningsplikt

Pensjonisten skal selv gi opplysninger om forventet arbeidsinntekt etter pensjonering og om endringer i inntekten, og kan også kreve justering av pensjonen på grunn av inntekt.

§ 12.Etteroppgjør

Det foretas et etteroppgjør når skatteligningen for det enkelte år foreligger. Etteroppgjør foretas ikke når forskjellen mellom faktisk og forventet arbeidsinntekt utgjør et lavere beløp enn toleransebeløpet, likevel slik at § 10 andre ledd andre punktum gjelder tilsvarende. Med forventet arbeidsinntekt menes gjennomsnittlig forventet arbeidsinntekt i kalenderåret.

Etteroppgjør utsettes ikke som følge av klage over ligningen, men en pensjonist som får medhold i slik klage, kan kreve revisjon av etteroppgjøret.

§ 13.Etteroppgjør for år der AFP er utbetalt for en del av kalenderåret

Toleransebeløpet skal være 15 000 kroner også når pensjonisten har mottatt AFP bare en del av året. Forventet arbeidsinntekt ved anvendelsen av § 12 skal for slike år settes til summen av forventet arbeidsinntekt på månedsbasis i de enkelte månedene med AFP. For øvrig gjelder følgende regler:

a)Ved etteroppgjør for uttaksåret skal faktisk arbeidsinntekt reduseres med inntekt før uttaket. Fradraget settes til en forholdsmessig del av tidligere inntekt, med mindre pensjonisten godtgjør at den faktiske inntekten før uttaket var høyere.
b)Ved etteroppgjør for det år det tas ut alderspensjon fra folketrygden, legges det til grunn at faktisk inntekt er likt fordelt over hele året, med mindre pensjonisten godtgjør noe annet.
c)Eventuell omregning av pensjonen skjer på grunnlag av forholdet mellom tidligere inntekt og faktisk inntekt i perioden med AFP, omregnet til årsbeløp.
§ 14.Etterbetaling og tilbakebetaling

Dersom etteroppgjøret etter § 12 og § 13 viser at det er utbetalt et for lavt pensjonsbeløp, skal differansen etterbetales som et engangsbeløp.

For mye utbetalt pensjon trekkes i framtidige utbetalinger av AFP og/eller alderspensjon fra folketrygden. Trekket skal normalt fastsettes slik at tilbakebetalingen skjer over 12 kalendermåneder. Dersom dette ville føre til at trekket overstiger 25 prosent av brutto månedlig ytelse, kan tilbakebetaling skje over en lengre periode. Pensjonisten kan kreve at tilbakebetaling skjer over en kortere periode enn nevnt i første til tredje punktum eller som et engangsbeløp.

§ 15.Inntekt i utlandet

Bestemmelsene i kapitlet her gjelder tilsvarende for inntekt av samme art i utlandet.

Kapittel 4. Forholdet til ytelser fra folketrygden

§ 16.Samtidig rett til AFP og visse ytelser fra folketrygden

AFP må ikke kunne ytes for tidsrom da det ytes arbeidsavklaringspenger, foreløpig uførepensjon, uførepensjon, etterlattepensjon eller alderspensjon fra folketrygden, se AFP-tilskottsloven § 16 første ledd. Dette gjelder enten ytelsen gis med fullt eller redusert beløp, og enten ytelsen har sitt grunnlag i en yrkesskade eller i annet forhold. Betegnelsen «etterlattepensjon» omfatter også overgangsstønad etter folketrygdloven kapittel 17.

§ 17.Valg av ytelse

I tilfelle med samtidig rett til AFP og ytelser fra folketrygden som nevnt i § 16, må arbeidstakeren melde fra hvilken ytelse vedkommende velger senest når krav om begge ytelser er behandlet. Dersom ytelsen fra folketrygden velges, kan det ikke senere settes fram krav om AFP, med mindre valget er truffet på grunnlag av uriktig eller mangelfull informasjon fra Arbeids- og velferdsetaten eller administrativt organ opprettet av ordningen for avtalefestet pensjon. Krav om AFP anses i tilfelle satt fram på det tidspunkt feilinformasjonen ble gitt, se i den forbindelse § 2 andre punktum.

§ 18.Refusjon i etterbetalinger

Ved etterbetaling av AFP har folketrygden krav på refusjon for ytelser som nevnt i § 16 som er utbetalt for samme tidsrom. Ved etterbetaling av slike ytelser har staten og vedkommende pensjonsordning krav på refusjon for utbetalt AFP for samme tidsrom.

Kapittel 5. Ikrafttredelse

§ 19.Ikrafttredelse

Forskriften her trer i kraft 1. januar 2011. Fra samme tid oppheves

a)forskrift 17. februar 1989 nr. 98 om tilsyn med ordninger for avtalefestet pensjon
b)forskrift 30. desember 1988 nr. 1185 om vilkår for å yte statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon
c)forskrift 23. desember 1991 nr. 891 om omregning av tilleggspensjon fra folketrygden som er beregnet med antatte framtidige pensjonspoeng for år etter 1991 m.v. og om fastsetting av fradrag etter samordningsloven § 23 i slike tilfelle
d)forskrift 22. mai 2000 nr. 532 om kombinasjon av avtalefestet pensjon og arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt).