Forskrift om aspiranter i kriminalomsorgen

DatoFOR-2011-09-30-979
DepartementJustis- og beredskapsdepartementet
PublisertI 2011 hefte 9
Ikrafttredelse01.01.2012
Sist endretFOR-2015-09-04-1039
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelFOR-2002-02-22-183-§2-2, LOV-2001-05-18-21-§5
Kunngjort04.10.2011   kl. 13.40
KorttittelForskrift om aspiranter i kriminalomsorgen

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (nå Kriminalomsorgsdirektoratet) 30. september 2011 med hjemmel i forskrift 22. februar 2002 nr. 183 til lov om straffegjennomføring § 2-2.
Endringer: Endret ved forskrifter 2 des 2011 nr. 1175, 4 sep 2015 nr. 1039.

Kapittel 1. Virkeområde, definisjoner og kvalifikasjonskrav

§ 1.Virkeområde

Forskriften gjelder for aspiranter tilsatt med plikt til å gjennomgå en nærmere bestemt utdanning som kvalifiserer dem for fast tilsetting i kriminalomsorgen, jf. forskrift til lov om straffegjennomføring § 2-2.

§ 2.Definisjoner og presiseringer

Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) har ansvar for å utdanne aspirantene til fengselsbetjenter. Den ordinære fengselsbetjentutdanningen er toårig og inneholder både praktisk og teoretisk opplæring.

Under utdanningen betegnes tjenestemennene som aspiranter.

Med plikttjeneste menes den tjenesten som tjenestemannen har forpliktet seg til etter avsluttet etatsutdanning, jf. kapittel 8.

Tjenestested er den enkelte region. Arbeidssted er fengsel, overgangsbolig, friomsorgskontor og senter for narkotikaprogram med domstolskontroll.

§ 3.Kvalifikasjonskrav

Søkerne må ha:

a)vandel det ikke er noe å utsette på, jf. straffegjennomføringsloven § 8
b)fylt 20 år i opptaksåret
c)generell studiekompetanse. Søkere som er 25 år eller eldre i opptaksåret, og som ikke har generell studiekompetanse, kan få vurdert om de er kvalifiserte på grunnlag av realkompetanse. I tillegg må fagene norsk, engelsk og samfunnslære dokumenteres på nivå tilsvarende generell studiekompetanse.
d)førerkort klasse B
e)helse i tråd med nærmere regler fastsatt av KRUS, jf. annet ledd
f)tilfredsstillende fysikk, herunder bestå en fysisk funksjonstest fastsatt av KRUS
g)personlige egenskaper som gjør søkeren kvalifisert for tjeneste i kriminalomsorgen.

Søkerne må dokumentere at de fyller kravene a–e. Kravene f–g blir vurdert i opptaksprøver for aspirantnemnda. KRUS gir nærmere regler om kravene til helse og fysisk funksjonsnivå. Aspirantnemnda kan etter individuell vurdering dispensere fra alderskravet i bokstav b og helsekravet i bokstav e.

Kapittel 2. Kunngjøring

§ 4.Kunngjøringsmåte og ansvar

KRUS har ansvar for å gjøre aspirantopptaket kjent offentlig og dessuten internt i kriminalomsorgen. Aspirantopptaket skal meldes til Arbeids- og velferdsforvaltningen og kunngjøres på deres nettside www.nav.no.

Tilsetting skjer etter alminnelig konkurranse.

§ 5.Kunngjøringens innhold

Kunngjøringen skal inneholde en beskrivelse av stillingen hvor det må fremgå at aspiranten tilsettes med plikt til å gjennomgå en nærmere bestemt etatsutdanning og at fullført utdanning innebærer plikttjeneste. Kunngjøringen må dessuten gi opplysning om stillingens tittel, en kort beskrivelse av utdanningen, kvalifikasjonskrav, lønnsvilkår og prøvetid samt opplysning om tiltredelse. Det skal dessuten opplyses om søknadsfristen som skal være minst to uker fra stillingen er meldt ledig til Arbeids- og velferdsforvaltningen og tatt inn på etatens sider for ledige stillinger.

Videre skal det fremgå av utlysningsteksten hvilke helsekrav som stilles og at det ikke må være noe å utsette på vandelen til tilsatte i kriminalomsorgen. Kravene må dokumenteres ved legeattest og uttømmende politiattest før tilsetting som aspirant.

Kunngjøringen skal opplyse om at stillingen er midlertidig, og dessuten oppgi hvem som kan gi nærmere opplysninger om stillingen m.m.

Kunngjøringen må ikke utformes slik at søkerkretsen blir mer begrenset enn nødvendig. Kunngjøringen skal sikre at sentrale personalpolitiske føringer blir ivaretatt. Disse føringene skal bidra til en mangfoldig rekruttering og at kvalifikasjonskravene ikke utformes på en slik måte at bestemte grupper ekskluderes fra å søke.

Kapittel 3. Behandling av søknadene, intervju, taushetsplikt m.m.

§ 6.Søknadsskjema, attest og legeundersøkelse

Søknaden sendes KRUS på eget søknadsskjema vedlagt blant annet egenerklæring om helse, vitnemål og attester. Ved innkalling til intervju etter § 8, må søkerne legge frem slik erklæring om helse som til enhver tid gjelder for opptaket. Før endelig opptak, må søkerne være villig til å gjennomgå slik legeundersøkelse som KRUS fastsetter. Dette må fremgå av søknadsskjemaet.

§ 7.Behandling av søknadene

Søknadene behandles først administrativt av KRUS. KRUS registrerer og sorterer søknadene og sender alle søkerne en bekreftelse på at søknaden deres er mottatt. KRUS sørger også for å innkalle aktuelle søkere til intervju, jf. § 8 første ledd.

KRUS skal snarest etter søknadsfristens utløp sette opp en offentlig søkerliste som skal inneholde navn, alder, stilling eller yrkestittel og bosteds- eller arbeidskommune for hver søker, jf. offentleglova § 25.

Opplysninger om en søker kan likevel unntas fra offentlighet dersom søkeren selv anmoder om dette. Det skal imidlertid fremgå av søkerlisten hvor mange søkere det har vært til stillingen og hvilket kjønn disse har.

Aspirantnemnda kan velge å behandle en søknad selv om søknadsfristen er overskredet. I så fall må alle søkere som har søkt etter fristen, tas med.

§ 8.Vurdering av søkerne og intervju

Aspirantnemnda gjennomgår søknadene med vedlegg. De søkerne som aspirantnemnda finner best kvalifisert, skal innkalles til intervju. I forbindelse med intervjuet må søkerne også gjennomgå nærmere bestemte prøver. Aspirantnemnda avgjør hvilke prøver som skal benyttes. Prøvene skal gi aspirantnemnda støtte når den skal vurdere om søkeren har de egenskapene som gjør vedkommende personlig egnet for tjeneste i kriminalomsorgen.

For å nå målsettingen om å rekruttere aspiranter med innvandrerbakgrunn, skal det innkalles et tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere med slik bakgrunn til intervju. Tilsvarende gjelder for å nå målsettingen om en balansert kjønnssammensetning, jf. hovedavtalen i staten med tilpasningsavtale for kriminalomsorgen.

Når aspirantnemnda skal avgjøre hvem som er best kvalifisert, må den vurdere hver enkelt søkers kvalifikasjoner med utgangspunkt i de kvalifikasjonskravene som er fastsatt i kunngjøringen. For øvrig vil det avgjørende være utdanning, praksis og personlig egnethet for stillingen.

Aspirantnemnda har ansvaret for gjennomføring av intervjuene. Aspirantnemnda kan la seg bistå av på forhånd utpekte og godkjente medarbeidere, til å intervjue kandidater.

Kommer det under intervjuet frem nye opplysninger av betydning, skal disse nedtegnes og følge saksdokumentene.

Det skal ikke innhentes opplysninger fra en søkers nåværende eller tidligere arbeidsgiver dersom søkeren ber om at man unnlater dette.

0Endret ved forskrift 4 sep 2015 nr. 1039.
§ 9.Taushetsplikt for aspirantnemndas medlemmer

Aspirantnemndas medlemmer har taushetsplikt etter forvaltningsloven og straffegjennomføringsloven § 7 bokstav h) og i). Det er særlig opplysninger om «noens personlige forhold» som medlemmene plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til, men taushetsplikten kan også gjelde andre forhold.

Kapittel 4. Tilsetting, prøvetid m.m.

§ 10.Tilsettingsmyndighet

Aspirantene tilsettes av en aspirantnemnd som skal bestå av:

a)Direktøren for KRUS (nemndas leder). Stedfortreder for direktøren er den som normalt fungerer i stillingen.
b)Direktør for kriminalomsorgsregion med personlig vararepresentant oppnevnt av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning for to år om gangen.
c)Leder på lokalt nivå med personlig vararepresentant oppnevnt av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning for to år om gangen.
d)To representanter for de tilsatte i kriminalomsorgen med personlige vararepresentanter.
§ 11.Oppnevning av tjenestemannsrepresentanter

Den tjenestemannsorganisasjonen innen kriminalomsorgen som enten selv eller gjennom tilslutning til en hovedsammenslutning er forhandlingsberettiget, oppnevner tjenestemannsrepresentanter med vararepresentanter. Er flere organisasjoner innen kriminalomsorgen forhandlingsberettiget, oppnevner de i fellesskap representanter med vararepresentanter. Kan de ikke bli enige, skal det oppnevnes representanter med vararepresentanter etter følgende regler:

a)For at en organisasjon skal kunne utpeke representanter etter reglene nedenfor, må den ha minst 25 % av de organiserte tjenestemennene i kriminalomsorgen som medlemmer
b)Dersom to eller flere tjenestemannsorganisasjoner har minst 25 % av de organiserte tjenestemennene i kriminalomsorgen, skal de to organisasjonene som har størst medlemstall oppnevne hver sin representant i aspirantnemnda
c)Primærorganisasjonene under samme hovedsammenslutning kan slå sammen medlemstallet ved beregning av prosentandel etter denne paragrafen. Tjenestemannsrepresentantene representerer ikke sin egen organisasjon når de er oppnevnt, men skal ivareta interessene til samtlige tilsatte.

Tjenestemannsorganisasjonene oppnevner tjenestemannsrepresentantene for to år om gangen, og slik at funksjonstiden utløper for en av representantene hvert år. De enkelte organisasjonene tar selv initiativ til å oppnevne representanter og til eventuelt å kontakte de øvrige organisasjonene.

Dersom både tjenestemannsrepresentanten og vararepresentanten er forhindret fra å møte, oppnevner tjenestemannsorganisasjonen sentralt eller den tjenestemannsorganisasjonen sentralt har gitt fullmakt setterepresentant.

§ 12.Saksbehandlingen i aspirantnemnda

Aspirantnemnda skal som hovedregel behandle sakene i samlet møte, med mindre medlemmene i nemnda er enige om en annen ordning. Skriftlig behandling kan skje hvis saken er kurant og ikke volder tvil. Hvis det er uenighet, eller noen av medlemmene krever det, skal nemnda alltid behandle saken i samlet møte.

Det er en tjenesteplikt å delta i aspirantnemnda. Medlemmene av nemnda kan ikke hindre vedtak ved å utebli fra behandlingen eller nekte å underskrive møteprotokollen. Dersom likevel enkelte av nemndas medlemmer uteblir i behandlingen av en sak, eller nekter å underskrive møteprotokollen, er nemnda beslutningsdyktig om minst halvparten av medlemmene deltar og underskriver.

Det endelige vedtaket tas inn i en protokoll som alle underskriver.

Hvis ett eller flere av nemndas medlemmer er uenig om hvem som skal tilsettes, kan hvert medlem kreve saken avgjort av Det sentrale tilsettingsrådet («mindretallsanke»), jf. personalreglement for embets- og tjenestemenn i kriminalomsorgen § 10 nr. 2 siste punktum. Slikt krav må medlemmet fremsette i møtet, og kravet skal protokollføres. Det kan gis en kort frist for å begrunne kravet. Begrunnelsen skal være skriftlig. Ved en eventuell anke har også de øvrige medlemmene rett til å grunngi sitt standpunkt i protokollen. Protokollen skal følge saken til Det sentrale tilsettingsrådet. Det sentrale tilsettingsrådet kan bare velge mellom de søkerne som noen av aspirantnemndas medlemmer vil tilsette.

§ 13.Melding om tilsetting m.m.

Ved tilsetting som aspirant skal KRUS sende et skriftlig tilbud til søkeren. Tilbudet skal inneholde en orientering om grunnlaget for midlertidig tilsetting, utdanningens varighet og innhold, samt prøvetidsreglene. Videre skal tilbudet inneholde bestemmelsene om plikttjeneste, herunder en presisering av at plikttjenesten er et midlertidig tilsettingsforhold, tilsettingsforholdets varighet, at lønn- og utdanningsutgifter kan kreves refundert hvis plikttjenesten ikke fullføres, samt andre særvilkår som gjelder ved tilsettingen. Det skal settes en frist for skriftlig aksept av tilbudet. Tilbud og aksept utgjør en del av den skriftlige arbeidsavtalen som partene skal inngå etter bestemmelsene i arbeidsmiljøloven kapittel 14.

§ 14.Prøvetid

Under etatsutdanningen er aspiranten tilsatt på prøve, jf. tjenestemannsloven § 8 nr. 3.

Aspiranten har i prøvetiden krav på opplæring, nødvendig veiledning og vurdering av sitt arbeid.

Aspiranten skal sies opp med tre ukers frist hvis utdanningen ikke er fullført på en tilfredsstillende måte. Om utdanningen er tilfredsstillende fullført eller ikke skal bygge på en totalvurdering av aspirantens skikkethet for å gjøre tjeneste som fengselsbetjent, hvor både eksamensresultater og aspirantens praktiske ferdigheter og holdninger inngår. KRUS gir nærmere bestemmelser om på hvilken måte og etter hvilke kriterier det skal avgjøres om utdanningen er tilfredsstillende fullført eller ikke.

Aspiranten har i prøvetiden rett til selv å si opp sin stilling med tre ukers varsel, jf. tjenestemannsloven § 11.

Kapittel 5. Organisering av opplæringen

§ 15.Om KRUS

KRUS er kompetansesenter for kriminalomsorgen og har blant annet ansvar for utdanningen av fengselsbetjentene. KRUS ledes av en direktør som faglig og administrativt er underlagt Kriminalomsorgens sentrale forvaltning.

§ 16.Formål og innhold

Fengselsbetjentutdanningen er en toårig lønnet utdanning som skal gi praktisk og teoretisk opplæring for tjeneste som fengselsbetjent i kriminalomsorgen. Utdanningen skal utvikle aspirantenes forståelse av fengselsbetjentens rolle og oppgaver i samfunnet og i kriminalomsorgen. Aspirantene skal tilegne seg nødvendige kunnskaper og ferdigheter, og dessuten gode yrkesetiske holdninger, slik at de blir vel skikket til tjeneste i kriminalomsorgen.

En tjenestemann som har fullført etatsutdanningen, har plikt til å gjøre tjeneste i kriminalomsorgen ett år etter at utdanningen er avsluttet. Nærmere regler om plikttjenesten er gitt i kapittel 8.

§ 17.Tilsettingsforhold og arbeidsgiveransvar

Under utdanningen er aspirantene midlertidig tilsatt, jf. tjenestemannsloven § 3 nr. 2 bokstav d. Aspirantene er tilsatt i kriminalomsorgen. KRUS har arbeidsgiveransvar for aspirantene under hele utdanningsperioden. Direktøren for KRUS er aspirantenes nærmeste foresatte.

KRUS avgjør, etter drøfting med tjenestemannsorganisasjonene, hvilke fengsler som kan motta aspiranter for praksisopplæring under utdanningen.

Ved praksisfengslene skal det tas ut en eller flere egnede tjenestemenn som har ansvar for aspirantenes opplæring og tjeneste under hele praksisperioden. Fengselslederen har ansvar for at aspirantopplæringen blir gjennomført etter opplæringsplaner/studieplaner og styringsdokumenter gitt av KRUS.

Fengselsaspirantene skal i sommerperiodene gjøre tjeneste som ferievikarer. KRUS gir nærmere regler om ferievikartjenesten.

§ 18.Rammeplan og studieplan

Kriminalomsorgsdirektoratet har ansvaret for å utarbeide en rammeplan. KRUS har ansvar for å utarbeide årlige studieplaner for hele utdanningsperioden. I studieplanen skal organiseringen, lengden og innholdet på utdanningen fremgå. Studieplanen skal godkjennes av Kriminalomsorgsdirektoratet.

0Endret ved forskrift 4 sep 2015 nr. 1039.

Kapittel 6. Tjenestens opphør, ordensstraff, avskjed m.m.

§ 19.Beregning av tjenestetiden

Ved beregning av tjenestetiden etter tjenestemannsloven § 9 og § 10 medregnes all sammenhengende tjeneste i kriminalomsorgen. Dette gjelder også tjeneste i Justisdepartementets kriminalomsorgsavdeling, Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, Kriminalomsorgens utdanningssenter og Kriminalomsorgens IT-tjeneste.

§ 20.Oppsigelse, avskjed, suspensjon og ordensstraff

Oppsigelse som følge av andre forhold enn omtalt i § 14 tredje ledd, og vedtak om ordensstraff, avskjed eller suspensjon, gis etter tjenestemannsloven § 9, § 10, § 14, § 15 og § 16.

§ 21.Sletting av ordensstraff

Ordensstraff etter tjenestemannsloven § 14 slettes etter fem år.

§ 22.Beslutningsmyndighet, saksbehandling og klage

Vedtak om at en aspirant skal sies opp, ilegges ordensstraff, gis avskjed eller suspenderes, treffes av aspirantnemnda. Dersom saken krever særlig rask avgjørelse, kan direktøren for KRUS som nærmeste foresatte, også treffe vedtak om å suspendere eller midlertidig overføre aspiranten til annen tjeneste etter tjenestemannsloven § 16.

Er det i aspirantnemnda ikke flertall for oppsigelse, avskjed eller ordensstraff, kan hvert medlem av mindretallet kreve saken avgjort av det sentrale tilsettingsrådet for kriminalomsorgen, jf. tjenestemannsloven § 18 nr. 2. Det samme gjelder hvor et mindretall ønsker å skjerpe en ilagt ordensstraff.

Avgjørelse som gjelder tilsetting, oppsigelse, suspensjon, avskjed eller forflytting av offentlig tjenestemann, regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2 annet ledd. Det samme gjelder vedtak om å ilegge offentlig tjenestemann ordensstraff. Aspiranten har blant annet krav på forhåndsvarsel, dokumentinnsyn, skriftlig begrunnelse, underretning om vedtaket og informasjon om sine rettigheter. I tillegg har aspiranten rett til å uttale seg muntlig for aspirantnemnda før nemnda treffer vedtak i de tilfeller som er nevnt i tjenestemannsloven § 18.

Aspiranten kan påklage vedtak om oppsigelse, ordensstraff, avskjed og suspensjon til det sentrale tilsettingsrådet for kriminalomsorgen, jf. tjenestemannsloven § 19 og forvaltningsloven kapittel VI. Aspiranten må fremsette klagen skriftlig for vedtaksorganet.

Kapittel 7. Arbeidstid, medbestemmelse, permisjoner, uniform og økonomi

§ 23.Arbeidstid

Aspirantene plikter å følge den fastsatte arbeidstiden. Regler for registrering av fremmøte fastsettes i egen avtale. All opplæring er obligatorisk.

KRUS skal føre kontroll med at aspirantene overholder den fastsatte arbeidstiden og at denne utnyttes effektivt. KRUS skal også føre kontroll med aspirantenes ferie- og sykefravær.

§ 24.Medbestemmelse

Det fremgår av Hovedavtalen i staten med tilpasningsavtale for kriminalomsorgen hvordan medbestemmelse skal utøves.

§ 25.Permisjoner

Velferdspermisjoner med lønn kan gis i samsvar med hovedtariffavtalens fellesbestemmelser.

En aspirant kan også ha rett til tjenestefri eller søke om tjenestefri med eller uten lønn på annet grunnlag, bl.a. etter hovedtariffavtalen, hovedavtalen og arbeidsmiljøloven.

Direktøren for KRUS eller den vedkommende gir fullmakt avgjør søknader om tjenestefri med lønn. Tilsvarende gjelder permisjon uten lønn inntil seks måneder. Aspirantnemnda avgjør søknader om permisjon uten lønn utover seks måneder.

§ 26.Uniform

Aspirantene har uniformsplikt og må følge bestemmelsene som er gitt i uniformsreglementet. KRUS kan gi nærmere bestemmelser om bruk av uniform.

§ 27.Økonomi

Aspirantene må dekke utgifter til litteratur fastsatt i opplæringsplan/studieplan, og de har selv plikt til å skaffe seg denne litteraturen. Utgifter til opphold og reise godtgjøres etter avtaler som regulerer dette.

§ 28.Erverv eller arbeid utenfor tjenesten

En aspirant må ikke uten samtykke fra aspirantnemnda ha annen offentlig eller privat stilling eller drive privat ervervsvirksomhet. Samtykke er ikke nødvendig for arbeid eller oppdrag av kortvarig eller tilfeldig art, eller arbeid som er knyttet til egen eiendom, så fremt det ikke går ut over tjenesten.

§ 29.Attest

En aspirant som fratrer etter lovlig oppsigelse, har krav på skriftlig attest av arbeidsgiver, jf. arbeidsmiljøloven § 15-15. Attesten skal inneholde opplysninger om aspirantens navn, fødselsdato, hva arbeidet har bestått i og om arbeidsforholdets varighet. Attesten kan videre gi en vurdering av aspiranten og hvordan vedkommende utførte arbeidet, dersom aspiranten selv ønsker det. En aspirant som blir avskjediget har også rett til attest, men arbeidsgiveren kan, uten nærmere angivelse av grunnen, anføre på attesten at aspiranten er avskjediget.

§ 30.Sluttsamtale

Sluttsamtale gjennomføres ved opphør av arbeidsforholdet. Sluttsamtalen er frivillig fra aspirantens side.

Kapittel 8. Plikttjeneste

§ 31.Innholdet av plikttjenesten

En tjenestemann som har fullført og bestått etatsutdanningen, har plikt til å gjøre tjeneste i full stilling i kriminalomsorgen i ett år etter avsluttet utdanning, jf. § 16 annet ledd. Pliktåret forlenges tilsvarende hvis søknad om redusert stilling innvilges.

Fengselsbetjentene er midlertidig tilsatt i pliktåret, jf. forskrift 11. november 1983 nr. 1608 til tjenestemannsloven § 2 nr. 2.

Etter drøfting med tjenestemannsorganisasjonene bestemmer Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (i samråd med KRUS og regionene) hvilke arbeidssted som skal motta fengselsbetjenter i pliktåret. Fordelingen skjer på grunnlag av regionenes årlige analyse og fastsetting av fremtidig personalbehov. KRUS utarbeider felles mal for dette planarbeidet.

KRUS bestemmer hvilke tjenestemenn som skal utplasseres ved de ulike arbeidsstedene. KRUS har fullmakt til å fastsette nærmere kriterier for utplasseringen.

Aspirantene skal underrettes om arbeidsstedet senest tre måneder før de skal tiltre plikttjenesten.

Enhver omdisponering av tjenestemenn i pliktåret skal skje etter de alminnelige regler om forflytning av tjenestemann i straffegjennomføringsloven og tjenestemannsloven.

Tilsettingsrådet ved arbeidsstedet behandler saker som skal behandles av lokalt tilsettingsråd, slik som permisjoner, opphør av tjenesten, ordensstraff, avskjed m.m., jf. personalreglement for embets- og tjenestemenn i kriminalomsorgen.

§ 32.Refusjon av utdanningsutgifter

KRUS fastsetter nærmere regler om refusjon av lønn og andre utdanningsutgifter for tjenestemenn som unnlater å oppfylle avtalen om plikttjeneste.

§ 33.Arbeidsavtale

Arbeidsstedet inngår arbeidsavtale med tjenestemannen om plikttjenesten. Avtalen må også omfatte plikten til refusjon av lønn og andre utdanningsutgifter hvis tjenestemannen unnlater å gjennomføre plikttjeneste. Arbeidsavtalen skal være i samsvar med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven kap. 14.

§ 34.Fritak og utsettelse av plikttjenesten

KRUS avgjør alle søknader om utsettelse eller fritak av plikttjenesten.

0Endret ved forskrift 4 sep 2015 nr. 1039.
§ 35.Endring av tjenestested og arbeidssted etter søknad

Søknad om å endre tjenestested i pliktåret sendes tjenestevei til ledelsen på tjenestestedet med påtegning fra arbeidsstedet som avgir tjenestemannen. Søknaden kan innvilges hvis tjenestestedet som skal motta tjenestemannen, samtykker. Bare tungtveiende grunner kan gi grunnlag for å endre tjenestested.

Søknad om å endre arbeidssted innenfor tjenestestedet sendes tjenestevei til ledelsen på tjenestestedet med påtegning fra arbeidsstedet som avgir tjenestemannen. Søknaden avgjøres av tjenestestedet i samråd med de arbeidsstedene som blir berørt av endringen.

§ 36.Overgangen fra plikttjeneste til ordinær tjeneste

En tjenestemann kan når som helst i løpet av pliktåret søke faste eller midlertidige stillinger som er kunngjort ledige etter personalreglementet for embets- og tjenestemenn i kriminalomsorgen.

Hvis stillingen er ledig innenfor det tjenestestedet der tjenestemannen utfører plikttjenesten, kan vedkommende tiltre stillingen etter nærmere avtale med ledelsen ved tjenestestedet.

Hvis stillingen er ledig innenfor et annet tjenestested, kan tjenestemannen først tiltre stillingen etter plikttjenesten. Tiltredelsen kan imidlertid skje tidligere hvis ledelsen ved det tjenestestedet der tjenestemannen utfører plikttjenesten samtykker. Plikttjenesten som gjenstår blir da automatisk overført til det nye tjenestestedet.

Tjenestemann som ikke har fått fast eller midlertidig tilsettingsforhold i løpet av plikttjenesten, skal fratre uten oppsigelse ved endt plikttjeneste, men har krav på minst en måneds varsel, jf. tjenestemannsloven § 7 nr. 2 første og tredje ledd. Det er likevel et klart mål for arbeidsgiver at alle pliktårsbetjentene får et fast tilsettingsforhold i kriminalomsorgen. Arbeidsgiver på tjenestestedet skal bidra ved blant annet å gi informasjon om ledige stillinger i virksomheten.

Kapittel 9. Utfyllende bestemmelser og ikrafttredelse

§ 37.Utfyllende bestemmelser

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning kan fastsette utfyllende bestemmelser til denne forskriften.

§ 38.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2012. Fra samme dato oppheves reglement for aspirantutvelgelse og aspirantopplæring i fengselsvesenet fastsatt av Justisdepartementet 12. desember 19581 (myndigheten er senere overført Fengselsstyret ved kgl.res. av 15. mai 19591 ), og reglement for Fengselsskolen fastsatt av Fengselsstyret 8. august 1959.1

0Endret ved forskrift 2 des 2011 nr. 1175.
1Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.