Byggeforskrift for Longyearbyen 2012

DatoFOR-2011-11-08-1087
DepartementJustis- og beredskapsdepartementet
PublisertI 2011 hefte 10
Ikrafttredelse01.01.2012
Sist endret
EndrerFOR-2010-06-15-1262
Gjelder forLongyearbyen
HjemmelLOV-1925-07-17-11-§4, FOR-2001-12-14-1389, FOR-2002-10-07-1145
Kunngjort11.11.2011   kl. 14.05
Rettet07.01.2015 (§ 2-3)
KorttittelByggeforskrift for Longyearbyen 2012

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Longyearbyen lokalstyre 8. november 2011 med hjemmel i lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 4, jf. delegeringsvedtak 14. desember 2001 nr. 1389, jf. delegeringsvedtak 7. oktober 2002 nr. 1145.
Endringer: Oppheves ved forskrift 15 nov 2016 nr. 1329 (i kraft 1 jan 2017).
Rettelser: 07.01.2015 (§ 2-3).

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1-1.Denne forskrift skal sikre at bygge- og anleggsvirksomhet innenfor Longyearbyen planområde utøves i overensstemmelse med intensjonene i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven), og sikre forsvarlig offentlig saksbehandling.
§ 1-2.Der denne forskrift har henvisninger til bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, er det de til enhver tid gjeldende bestemmelser som menes. Endringer i de angitte bestemmelsene får automatisk anvendelse fra det tidspunktet de trer i kraft. Særskilte angitte tillegg gjelder likevel uavhengig av endringene, og har gyldighet til de endres særskilt i denne forskrift.
§ 1-3.Bestemmelsene skal tilpasses lokalt, men likevel ikke slik at de går ut over rammene for denne forskrift. Longyearbyen lokalstyre kan kreve den tilleggsdokumentasjon som finnes nødvendig av hensyn til lokal tilpasning, og har avgjørelsesmyndighet i spørsmål om utstrekningen av lokal tilpasning.
§ 1-4.Der det i denne forskrift er henvist til bestemmelser i lov eller forskrift som inneholder henvisning til områderegulering eller detaljregulering, skal bestemmelsene gis anvendelse så langt de passer.
§ 1-5.Sysselmannens rolle som miljøvernmyndighet etter lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven) § 58 skal ivaretas på linje med andre fagmyndigheter i henhold til plan- og bygningsloven § 21-5.
§ 1-6.Sysselmannen er klageinstans for vedtak etter denne forskrift.
§ 1-7.Følgende bestemmelser i plan- og bygningsloven gis tilsvarende anvendelse: 

Kapittel 1 Fellesbestemmelser

§ 1-6 Tiltak

§ 1-9 Forhold til forvaltningsloven og klage

Kapittel 2 Krav om kartgrunnlag, stedfestet informasjon mv.

§ 2-1 Kart og stedfestet informasjon gjøres gjeldende

Kapittel 2. Byggesaksbestemmelser

§ 2-1.Følgende bestemmelser i plan- og bygningsloven gis tilsvarende anvendelse: 

Kapittel 18 Opparbeidelsesplikt og refusjon av utgifter til veg, vann og avløpsvann

§ 18-1 Krav til opparbeidelse av veg og hovedledning for vann og avløpsvann

§ 18-2 Krav til opparbeidelse av fellesareal og av parkbelte i industriområde

Kapittel 19 Dispensasjon

§ 19-1 Søknad om dispensasjon

§ 19-2 Dispensasjonsvedtaket

§ 19-3 Midlertidig dispensasjon

Kapittel 20 Søknadsplikt

§ 20-1 Tiltak som krever søknad og tillatelse

§ 20-2 Tiltak som krever søknad og tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver

§ 20-3 Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse

Kapittel 21 Krav til innhold og behandling av søknader (hele kapittelet)

Kapittel 22 Godkjenning av foretak for ansvarsrett (hele kapittelet)

Kapittel 23 Ansvar i byggesaker (hele kapittelet)

Kapittel 24 Kvalitetssikring og kontroll med prosjektering og utførelse av tiltak (hele kapittelet)

Kapittel 25 Tilsyn (hele kapittelet)

Kapittel 26 Opprettelse og endring av eiendom (hele kapittelet)

Kapittel 27 Tilknytning

§ 27-1 Vannforsyning

§ 27-2 Avløp

§ 27-3 Tilknytning til eksisterende private anlegg

§ 27-4 Atkomst

Kapittel 28 Krav til byggetomta og ubebygd areal

§ 28-1 Byggegrunn, miljøformål mv.

§ 28-2 Sikringstiltak ved byggearbeid mv.

§ 28-3 Tiltak på nabogrunn

§ 28-5 Orden på og bruk av ubebygd areal. Sikringstiltak ved byggverk mv.

§ 28-6 Sikring av basseng, brønn og dam

§ 28-7 Den ubebygde del av tomta. Fellesareal 2. ledd flg.

Kapittel 29 Krav til tiltaket

§ 29-1 Utforming av tiltak

§ 29-2 Visuelle kvaliteter

§ 29-3 Krav til universell utforming og forsvarlighet, 2. ledd

§ 29-4 Bygningens plassering, høyde og avstand fra nabogrense

§ 29-5 Tekniske krav

§ 29-6 Tekniske installasjoner og anlegg med unntak av første ledd, annet punktum

§ 29-7 Krav til produkter og byggverk

§ 29-9 Heis, rulletrapp og rullende fortau. Sikkerhetskontroll, med unntak av første ledd, annet punktum

Kapittel 30 Krav til særskilte tiltak

§ 30-2 Byggverk og virksomhet som kan medføre fare eller særlig ulempe

§ 30-3 Skilt- og reklameinnretninger

§ 30-4 Andre varige konstruksjoner eller anlegg. Vesentlige terrenginngrep mv.

§ 30-5 Midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg

§ 30-6 Fritidsbebyggelse

Kapittel 31 Krav til eksisterende byggverk (hele kapittelet)

§ 2-2.Forskrift 26. mars 2010 nr. 488 om byggesak (byggesaksforskriften) gjelder med unntak av: 

§ 1-4 Virkeområdet for bestemmelser som omhandler utvalgte naturtyper

§ 3-2 Alminnelige driftsbygninger i landbruket

§ 4-2 Unntak for plassering av særskilt bygning, konstruksjon eller anlegg

§ 4-3 Unntak fra krav i plan- og bygningslovgivningen for visse tiltak som behandles etter andre lover. Denne bestemmelsens 2. ledd bokstav c og d skal likevel gjelde

§ 6-5 Utvalgte naturtyper - varsel til Miljøverndepartementet

§ 9-2 Foretak og andre som kan gis godkjenning, andre og tredje ledd

§ 15-3 Tidsavgrensede krav om tilsyn, første ledd bokstav b) og andre ledd bokstav a)

Kapittel 17 Refusjon (hele kapittelet)

Kapittel 18 Utbyggingsavtaler (hele kapittelet)

§ 2-3.Forskrift 26. mars 2010 nr. 489 om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) gjelder med unntak av: 

§ 1-2 Forskriftens anvendelse på særskilte tiltak, første og tredje ledd

§ 7-4 Sikkerhet mot skred. Unntak for flodbølge som skyldes fjellskred

§ 8-2 Uteareal med krav om universell utforming

§ 8-4 Uteoppholdsareal, femte ledd

§ 8-5 Generelle krav til gangatkomst og ganglinjer, annet ledd

§ 8-6 Gangatkomst til byggverk, annet, tredje og fjerde ledd

§ 8-7 Gangatkomst til uteoppholdsareal med krav om universell utforming

§ 8-9 Parkerings- og annen oppstillingsplass, tredje og fjerde ledd

§ 8-10 Trapp i uteareal, annet ledd

§ 9-4 Utvalgte naturtyper

§ 9-6 Avfallsplan

§ 9-7 Kartlegging av farlig avfall og miljøsaneringsbeskrivelse

§ 9-8 Avfallssortering

§ 9-9 Sluttrapport for faktisk disponering av avfall

§ 12-1 Krav om universell utforming av byggverk

§ 12-2 Krav om tilgjengelig boenhet

§ 12-3 Krav om heis i byggverk, annet ledd

§ 12-4 Inngangsparti, annet ledd

§ 12-6 Kommunikasjonsvei, fjerde og femte ledd

§ 12-7 Krav til rom og annet oppholdsareal, annet, tredje, fjerde og femte ledd

§ 12-8 Entre og garderobe

§ 12-9 Bad og toalett, annet og tredje ledd

§ 12-10 Bod og oppbevaringsplass

§ 12-10 Bod og oppbevaringsplass, annet ledd

§ 12-11 Balkong og terrasse mv., tredje ledd

§ 12-12 Avfallssystem og kildesortering, annet ledd

§ 12-13 Badstue, kjølerom og fryserom, annet ledd

§ 12-15 Dør, port mv., annet ledd bokstav c), tredje ledd og fjerde ledd

§ 12-16 Trapp, tredje ledd

§ 12-17 Rekkverk, femte ledd

§ 12-21 Skilt, styrings- og betjeningspanel, håndtak, armaturer mv., annet ledd siste punktum, og tredje ledd

§ 13-10 Lyd- og taleoverføringsutstyr

§ 14-8 Fjernvarme (jf. bfL § 2-4)

§ 2-4.Når fjernvarmeanlegg blir gjort tilgjengelig, dvs. blir lagt fram inntil ca. 1 meter fra veggliv, pålegges det tilknytning, og at bygninger utstyres slik at fjernvarme kan nyttes for romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann. Da skal abonnenten betale tilknytningsavgift og fast årlig avgift uavhengig av om fjernvarme nyttes eller ikke.
§ 2-5.I bygninger med boenheter med to rom eller mindre stilles det krav om seriekoblet, adresserbart brannvarslingsanlegg tilkoblet offentlig sentral.
§ 2-6.Boenhet skal ha tilstrekkelig plass for oppbevaring av klær, mat, sykler, barnevogner, sportsutstyr, hagemøbler mv. Følgende skal minst være oppfylt:
a)boenhet skal, i tillegg til oppbevaringsplass for mat og klær, ha innvendig oppbevaringsplass eller bod på minimum 3,0 m² BRA for boenheter med inntil 2 rom, minimum 3,5 m² BRA for boenheter med 3 rom og minimum 4,5 m² BRA for boenheter med 4 rom eller mer.
b)boenhet skal ha oppbevaringsplass eller bod på minimum 5 m² BRA for sykler, sportsutstyr, barnevogner m.m.

Kapittel 3. Håndhevingsregler

§ 3-1.Følgende bestemmelser i plan- og bygningsloven gis tilsvarende anvendelse: 

Kapittel 32. Ulovlighetsoppfølging (hele kapittelet)

Kapittel 33. Gebyr og undersøkelse på fast eiendom (hele kapittelet)

Kapittel 4. Ikrafttreden

§ 4-1.Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2012. Fra samme tidspunkt oppheves byggesaksforskrift 15. juni 2010 nr. 1262 for Longyearbyen.

Veileder til byggeforskrift for Longyearbyen 2012.

Godkjent av lokalstyret 8. november 2011, sak 54/11.

Gjennom byggeforskrift for Longyearbyen (bfL) gjøres bestemmelser i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven (pbl)), forskrift om byggesak (byggesaksforskriften (SAK)) og forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift (TEK)) gjeldende i Longyearbyen planområde. Hensikten med denne veilederen er å gi råd om praktisering av reglene og beskrive rammene for de lokale tilpasningene som er nødvendige eller kan tillates.

Det tilstrebes en praksis som er mest mulig lik den praksis som er i fastlandskommunene. Det benyttes i stor grad de samme søknadsskjema som på fastlandet. Saksbehandlingsrutiner tilstrebes å være mest mulig lik fastlandskommunenes. Begrunnelsen for dette er at mange av aktørene opererer både i Longyearbyen og på fastlandet, saksbehandlere rekrutteres fra fastlandskommuner, søkemotorer, saksbehandlingsverktøy, og veiledere kan benyttes også av lokale aktører. Likevel er det noen ting som er forskjellig, og det er viktig å gjøre seg kjent med disse ulikhetene og bakgrunnen for hvorfor det er forskjeller. Denne veilederen forsøker å tydeliggjøre de forskjellene som er.

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

1.1 Forholdet mellom svalbardmiljøloven og byggeforskrift for Longyearbyen - saker skal behandles etter begge regelverk:

Søknadspliktige tiltak som ønskes iverksatt innenfor Longyearbyen planområde, skal behandles både etter lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven) (jf. sml. § 53 og § 58) og bfL. I henhold til Miljøverndepartementets delegeringsbrev til Longyearbyen lokalstyre av 9. juli 2002, skal melding etter § 58 første ledd i svalbardmiljøloven sendes til Longyearbyen lokalstyre før virksomhet eller fradeling i Longyearbyen planområde settes i gang. Det vil være Longyearbyen lokalstyre som vurderer om tiltaket er søknadspliktig i henhold til bfL. Tiltak som er søknadspliktig i henhold til bfL kan ikke igangsettes før det foreligger tillatelse fra Longyearbyen lokalstyre. Longyearbyen lokalstyre sammen med tiltakshaver skal også vurdere om tiltaket krever tillatelse fra sysselmannen i henhold til svalbardmiljøloven § 58 tredje ledd bokstavene a) til d). Tiltak som ikke er søknadspliktige i henhold til bfL, skal bare behandles etter svalbardmiljøloven, og kan tillates bare dersom tiltaket er i samsvar med arealbruk og bestemmelser fastlagt i godkjent plan. Eksempler på slike tiltak kan være graving, fylling, masseuttak og mindre konstruksjoner. Selv om et tiltak faller inn under bestemmelsene i byggesaksforskriften § 4-1 (tiltak som ikke krever søknad og tillatelse), vil det være meldingspliktig i henhold til svalbardmiljøloven § 53 og § 58.

1.3 Lokal tilpasning

Lokal tilpasning kan skje ved krav til dokumentasjon i tilknytning til søknad, utøvelse av fritt skjønn ved saksbehandling eller ved tolkning av regelverket. To eksempler på forhold der det kreves tilleggsdokumentasjon kan trekkes frem her:

1.Ved søknad om tillatelse til tiltak, skal tilleggskjema om tilknytning til vann, avløp, fjernvarme og elektrisitet fylles ut og sendes inn. Skjemaet finnes på Longyearbyen lokalstyres hjemmesider på internett.
2.Longyearbyen har en fargeplan som skal følges ved nybygg, det vil si at Longyearbyen lokalstyre skal godkjenne alle fargevalg på fasader, tak og detaljering. Kravet er hjemlet i utfyllende bestemmelser til arealplan for Longyearbyen planområde. Søker/tiltakshaver skal bruke Longyearbyen lokalstyres fargekonsulent for fargesetting av nye bygg. Kostnadene for dette dekkes av Longyearbyen lokalstyre. Kontaktinformasjon finnes på Longyearbyen lokalstyres hjemmesider på internett.

1.4 Henvisning til regulering

Arealplanlegging i Longyearbyen planområde er hjemlet i svalbardmiljøloven kapittel VI. Plansystemet i svalbardmiljøloven er i ett nivå. Arealplan kan lages for hele eller deler av planområdet, og detaljeringsgraden kan variere etter konkrete behov for å styre arealbruken. En detaljert delplan til arealplan, kan på mange måter sidestilles med en detaljregulering i pbl.s plansystem, mens en mindre detaljert arealplan vil være sammenlignbar med en områderegulering i pbl.s planhierarki.

Kapittel 2. Byggesaksbestemmelser

Kapittel 2 omfatter bl.a. bestemmelser i pbl.s fjerde del (byggesaksdelen), forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) og forskrift om tekniske krav til byggverk. Det knyttes kommentarer til hvordan noen bestemmelser som gjelder, skal tolkes. Det knyttes også kommentarer til noen bestemmelser som ikke gjøres gjeldende i bfL

Naturmangfoldloven gjelder ikke på Svalbard, med unntak av lovens kapittel VII om tilgang til genetisk materiale. Alle bestemmelser knyttet til naturmangfoldloven er derfor utelatt i bfL.

Det stilles ikke krav til universell utforming av bygg og anlegg i Longyearbyen. Alle bestemmelser knyttet til universell utforming er derfor utelatt i bfL.

2-1 Veiledning knyttet til bestemmelser i pbl.

Pbl. § 21-3 (nabovarsel). Hovedsakelig all grunn i Longyearbyen planområde eies av en grunneier, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, mens det er etablert flere hundre festetomter. Nabovarsel skal i henhold til pbl. sendes både hjemmelshaver og fester. Mange festetomter grenser bare til den opprinnelige eiendommen, slik at det er bare en nabo iht. loven. Det er derimot mange gjenboere. Begrepet gjenboere bør tolkes vidt slik at de som blir berørt får nabovarsel.

Pbl. § 27-3 (tilknytning til eksisterende private anlegg). Ved beregning av refusjon kan prinsippene i pbl. kapittel 18 brukes selv om disse bestemmelsene ikke er gjort gjeldende i bfL.

Pbl. § 27-5 (fjernvarmeanlegg) og § 27-6 (forskrifter om tilknytning) gjøres ikke gjeldende i bfL. Det er i stedet tatt med en egen bestemmelse om krav til tilknytning til fjernvarmenettet, jf. bfL § 2.4.

Pbl. § 29-8 (avfallshåndtering) gjøres ikke gjeldende i bfL. Sysselmannen er forurensningsmyndighet på Svalbard, og det er fastsatt en egen forskrift om sortering og innsamling av avfall, avfallsgebyrer og byggavfall i Longyearbyen planområde. Kapittel fire i forskriften omhandler byggavfall, og har bestemmelser om opplysninger om planlagt håndtering av byggavfall (avfallsplan), kartlegging av farlig avfall og miljøsaneringsbeskrivelse, og opplysninger om faktisk håndtering av byggavfall (sluttrapport). Forskriften og skjema finnes på Sysselmannens hjemmesider på internett.

2-2 Veiledning knyttet til bestemmelser i SAK

Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) § 9-2 (Foretak og andre som kan gis godkjenning). Svalbard omfattes ikke av EØS-avtalen eller WTO-avtalen. § 9-2 andre og tredje ledd kan derfor ikke gjøres gjeldende gjennom forskriften, da dette kan virke diskriminerende på foretak fra traktatland utenfor EØS- og WTO-området. Ved godkjenning av foretak skal kriteriene i andre og tredje ledd oppfattes som veiledende.

2-3 Veiledning knyttet til bestemmelser i TEK

TEK kap. 2 (konstruksjonssikkerhet). Fundamentering i permafrost er ikke omtalt i TEK eller NS. Det kan benyttes relevant litteratur fra andre land som grunnlag for beregninger der det ikke er tilsvarende tilgjengelig i Norge. Litteraturen som i dag blir benyttet i Longyearbyen har sin opprinnelse fra Alaska. Det eksisterer tilsvarende for Sibir (Barentsburg).

Aktuell litteratur:

-Anderland O.B. and Landanyi, B. (1994): An introduction to frozen ground engineering. Chapman & Hall, New York
-Instanes, A. and Instanes, D. (1999): Pile design in saline permafrost at Longyearbyen. Proceedings of the 10th International Conference on Cold Regions Engeneering, Lincoln, NH, USA, August 16–19 1999, pp. 222–231
-Instanes, B. (2000): Permafrost engineering on Svalbard. Proceedings of the International Conference on Permafrost Engineering, Longyearbyen, Norway, June 18–21 2000, pp. 1–24.

TEK kap. 3 (dokumentasjon av produkter). EØS-avtalen gjelder ikke på Svalbard. Der det er henvist til EØS, råds- eller parlamentsdirektiv, skal dette kun oppfattes som veiledende.

TEK kap. 11 (sikkerhet ved brann). Fundamentering på peler gir åpne rom under bygninger og bygningsrekker. Brannsikkerhet må ivaretas også under bygninger og i gjennomgående rørkasser under bygningsrekker.

TEK § 13-1 (generelle krav til ventilasjon) og § 13-14 (generelle krav om fukt). Snøen på Svalbard er spesielt finkornet og trenger lett inn i konstruksjoner. Ved utforming av ventilasjonsanlegg og bygningskonstruksjoner må det velges materialer og tekniske løsninger som hindrer inntrenging av snø.

2-4 Fjernvarme

Grunnlag for beregning av tilknytningsavgift er bruksareal (BRA) beregnet etter Norsk Standard NS-3940 Areal- og volumberegninger av bygninger. Det beregnes normalt ikke tilknytningsavgift for kalde lagerbygg.

Kapittel 4. Ikrafttreden

Bestemmelser om uavhengig kontroll i byggesaksforskriften kapittel 14, § 14-2, § 14-5, § 14-6, og § 14-7, trer i kraft i Longyearbyen planområde samtidig som på fastlandet, 1. juli 2012.