Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid)

Tredje del: Krav til arbeid med fysiske risikofaktorer

Kapittel 10. Krav til bruk av arbeidsutstyr

§ 10-1.Krav om dokumentert sikkerhetsopplæring for arbeidsutstyr som krever særlig forsiktighet ved bruk

Når arbeidsgiver etter en risikovurdering finner at arbeidsutstyret krever særlig forsiktighet ved bruk, kan det bare benyttes arbeidstakere som har dokumentert sikkerhetsopplæring etter § 10-2.

Dokumentert sikkerhetsopplæring kan gis av arbeidsgiver eller andre som er kompetent til det.

§ 10-2.Krav om dokumentert sikkerhetsopplæring ved bruk av arbeidsutstyr

Den som skal bruke arbeidsutstyr som nevnt i § 10-1 og § 10-3, skal ha praktisk og teoretisk opplæring som gir kunnskaper om oppbygging, betjening, bruksegenskaper og bruksområde, samt vedlikehold og kontroll. Opplæringen skal gi kunnskaper om de krav som stilles til sikker bruk og betjening i forskrifter og i bruksanvisning.

Det skal utstedes dokumentasjon på at praktisk og teoretisk opplæring er gitt i henhold til denne forskriften.

Dokumentasjon av praktisk og teoretisk opplæring skal være tilgjengelig for verneombudet og vises myndighetene på forlangende.

Arbeidsgiver kan bare sette arbeidstaker til å utføre arbeid med aktuelle arbeidsutstyr innenfor det området det er gitt opplæring i.

Demonstrasjon og prøving i forbindelse med reparasjon er unntatt fra kravet om dokumentert opplæring.

Borger fra annet EØS-land eller Sveits skal søke Arbeidstilsynet om tillatelse til å bruke arbeidsutstyr som nevnt i § 10-3.

0Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 24 feb 2014 nr. 207.
§ 10-3.Arbeidsutstyr underlagt krav om sertifisert sikkerhetsopplæring

Dokumentert sikkerhetsopplæring i henhold til § 10-2 skal gis som sertifisert sikkerhetsopplæring for følgende arbeidsutstyr:

-bro- og traverskraner, dersom bruken medfører fare for skade på liv eller helse
-tårnkraner
-mobilkraner med større kapasitet enn 2 tm
-portalkraner
-kraner med større kapasitet enn 2 tm montert på lastebil eller lastebilhenger
-løfte- og stablevogn for gods med permanent førerplass på vognen
-masseforflyttingsmaskiner med større effekt enn 15 kW (20,4 hk).
0Endret ved forskrift 22 des 2016 nr. 1858 (i kraft 1 jan 2017).
§ 10-4.Krav til utstyrsspesifikk opplæring

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker får nødvendig opplæring på det spesifikke arbeidsutstyret vedkommende skal bruke. Opplæringen skal tilpasses arbeidsutstyrets art og sikre at arbeidstakeren kan bruke arbeidsutstyret på en forsvarlig måte. Det skal dokumenteres skriftlig hvilket arbeidsutstyr det er gitt opplæring på, hvem som har gitt opplæringen og hvem som har fått opplæring.

0Tilføyd ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016).
§ 10-5.Informasjon til arbeidstakerne om sikker bruk av arbeidsutstyr

Arbeidsgiver skal sørge for at det blir gitt nødvendig informasjon om sikker bruk av det arbeidsutstyr som arbeidstakerne settes til å arbeide med.

Arbeidsgiveren skal særlig sørge for at arbeidstakerne får løpende informasjon om

a)farer de er utsatt for ved å bruke arbeidsutstyret, blant annet farer ved uregelmessigheter som kan oppstå
b)hvilke forholdsregler de erfaringsmessig må ta ved bruk av arbeidsutstyret
c)farer som skyldes arbeidsutstyr i nærheten
d)farer som skyldes endring av arbeidsutstyr i nærheten.
0Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-4).
§ 10-6.Alminnelige plikter for arbeidsgiver ved bruk av arbeidsutstyr

Arbeidsgiver skal sørge for at det kun brukes arbeidsutstyr som er i samsvar med forskriftskravene til det aktuelle arbeidsutstyret.

Ved bruk av maskiner og annet arbeidsutstyr som er produsert og satt i omsetning før 1. januar 1995, skal arbeidsgiver sørge for at det kun brukes utstyr som er i samsvar med kravene i kapitlene 10, 18 og 19.

Ved bruk av maskiner omsatt etter 1. januar 1995, skal arbeidsgiver sørge for at maskinen til enhver tid er i samsvar med helse- og sikkerhetskravene som gjaldt da arbeidsutstyret ble produsert og satt i omsetning.

Arbeidsutstyr skal brukes til de arbeidsoperasjoner og under de forhold som det er beregnet for.

Arbeidsutstyr skal ikke brukes til persontransport med mindre det er konstruert og bygget for det.

0Endret ved forskrifter 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015), 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-5).
§ 10-7.Montering og demontering av arbeidsutstyr

Montering eller demontering av arbeidsutstyr skal skje under sikre forhold, særlig ved å påse at eventuelle instrukser gitt av produsenten overholdes.

0Endret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-6).
§ 10-8.Betjeningsinnretninger og styresystem

Betjeningsinnretninger skal være klart synlige og identifiserbare, gode å bruke, bevegelsene skal være logiske, og de skal ikke medføre uheldige belastninger ved bruken.

Betjeningsinnretninger skal om nødvendig være hensiktsmessig merket.

Betjeningsinnretninger skal være plassert utenfor faresonen, med mindre spesielle forhold gjør det nødvendig at de er plassert innenfor. Betjeningen av dem skal ikke i noe tilfelle føre til fare.

Arbeidsutstyr som regelmessig krever arbeidsbevegelser inn i faresonen skal bare betjenes av personer som har fått spesiell instruksjon om hvordan innretningen kan brukes uten fare for skade på liv og helse.

Feil ved og utilsiktet påvirkning av betjeningsinnretninger skal ikke kunne medføre fare.

Operatøren skal ha full oversikt over faresonen for å kunne forsikre seg om at det ikke befinner seg personer der. Hvis dette ikke er mulig, skal det før hver start automatisk utløses et hørbart eller synlig varselsignal.

Utsatt arbeidstaker skal ha tid og mulighet til å unngå fare forårsaket av start eller stopp av arbeidsutstyr.

Styresystemene skal være sikre og utformet slik at svikt, feil, utilsiktet påvirkning og belastninger ikke medfører fare.

0Endret ved forskrifter 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015), 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-7).
§ 10-9.Start og stopp av arbeidsutstyr

Arbeidsutstyr skal bare kunne startes ved en tilsiktet bruk av en betjeningsinnretning som er beregnet for det.

Det samme skal gjelde ved:

a)ny igangsetting etter en stans, uansett årsaken til stansen,
b)styring av en vesentlig endring i driftsforholdene, f.eks. hastighet, trykk osv., med mindre en slik ny start eller endring ikke innebærer noen fare for utsatte arbeidstakere.

Kravet i foregående ledd gjelder ikke for automatisk arbeidsutstyr dersom ny start eller endring i arbeidsforholdene inngår som en del av den normale arbeidsoperasjonen.

Arbeidsutstyr skal være utstyrt med en betjeningsinnretning som gjør det mulig å foreta fullstendig og sikker stans.

Hver arbeidsplass skal være utstyrt med en betjeningsinnretning som kan stanse noe eller alt arbeidsutstyr avhengig av farens art, slik at arbeidsutstyret er sikkert.

Stoppordren til utstyret skal ha prioritet fremfor startordren. Når arbeidsutstyret eller de farlige deler av det er stanset, skal energitilførselen til disse drivinnretningene være avbrutt.

0Endret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-8).
§ 10-10.Nødstopp

Arbeidsutstyr skal om nødvendig være utstyrt med en nødstopp, avhengig av de farer som er forbundet med arbeidsutstyret og hvor lang tid det normalt tar å stanse det.

0Endret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-9).
§ 10-11.Stabilisering av arbeidsutstyr

Når det er nødvendig skal arbeidsutstyr eller deler av slikt utstyr være stabilisert ved fastspenning eller lignende.

0Endret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-10).
§ 10-12.Fare fra gjenstander som faller eller slynges ut

Arbeidsutstyr som medfører fare på grunn av fallende gjenstander eller utslyngning av deler, skal være utstyrt med egnede sikkerhetsinnretninger som gir vern mot den fare det gjelder.

0Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-11).
§ 10-13.Fare for brudd i arbeidsutstyr

Dersom det er mulighet for brudd eller sprengning av arbeidsutstyret eller deler av det, skal arbeidsutstyret være innrettet slik at splinter og løse deler ikke medfører fare for arbeidstakernes sikkerhet og helse.

0Endret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-12).
§ 10-14.Fare i forbindelse med bevegelige deler

Dersom det er mulighet for at arbeidstakerne kan skades på grunn av fysisk kontakt med arbeidsutstyrets bevegelige deler, skal arbeidsutstyret utstyres med vern eller verneinnretninger som hindrer adgang til faresonene, eller som stanser de farlige delenes bevegelse før det gis adgang til faresonene.

Verneinnretninger skal:

a)ha en robust konstruksjon
b)ikke forårsake noen ekstra fare
c)ikke lett kunne flyttes eller settes ut av funksjon
d)være plassert i tilstrekkelig avstand fra faresonen
e)ikke hindre oversikten over arbeidsutstyrets arbeidsoperasjon mer enn nødvendig
f)ikke være til hinder for nødvendig arbeid som montering, skifting av deler og vedlikehold. Atkomsten skal være begrenset til det område der slikt arbeid skal utføres, og om mulig, uten at vern eller verneinnretninger blir fjernet.
0Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-13).
§ 10-15.Farlige temperaturer på arbeidsutstyr

Deler av arbeidsutstyr med høy eller svært lav temperatur skal om nødvendig være utstyrt med vern for å unngå at arbeidstakere berører eller kommer for nær disse delene.

0Endret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-14).
§ 10-16.Varslingsinnretninger på arbeidsutstyr

Varslingsinnretninger på arbeidsutstyret skal være klare, entydige, lette å oppfatte og forstå.

0Endret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-15).
§ 10-17.Utkobling av energikilder på arbeidsutstyr

Arbeidsutstyr skal være utstyrt med klart identifiserbare innretninger for utkobling av energitilførselen. Ny tilkobling skal først kunne skje når det ikke lenger foreligger fare for arbeidstakerne.

0Endret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-16).
§ 10-18.Elektrisk fare ved bruk av arbeidsutstyr

Arbeidsutstyr skal være innrettet slik at det verner utsatte arbeidstakere mot direkte eller indirekte kontakt med elektrisitet.

Der arbeidet medfører at det oppstår statisk elektrisitet, skal denne fjernes ved jording, dersom det er fare for brann eller eksplosjon.

0Endret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-17).
§ 10-19.Fare for brann og utslipp av stoff ved bruk av arbeidsutstyr

Arbeidsutstyr skal være innrettet slik at arbeidstakerne er vernet mot farer ved overoppheting av eller brann i arbeidsutstyret, og mot utslipp av gass, støv, væske, damp eller andre stoffer som produseres, brukes eller lagres i arbeidsutstyret. Dersom det er fare for eksponering fra slikt utslipp skal arbeidsutstyret være utstyrt med egnede oppsamlings- eller utsugningsinnretninger i nærheten av farekildene.

Ved brannfare, skal brannslokkingsutstyr finnes på mobilt arbeidsutstyr, og være lett tilgjengelig ved stasjonært arbeidsutstyr.

0Endret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-18).
§ 10-20.Fare ved lyn

Arbeidsutstyr som kan bli truffet av lyn i forbindelse med bruk, skal være beskyttet av innretninger eller egnede tiltak mot virkningene av lynet.

0Endret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-19).
§ 10-21.Eksplosjonsfare ved bruk av arbeidsutstyr

Arbeidsutstyr skal være utført slik at fare for eksplosjon unngås, enten den blir fremkalt av arbeidsutstyret selv eller stoffer som blir produsert av, brukt eller lagret i arbeidsutstyret.

0Endret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-20).
§ 10-22.Merking av arbeidsutstyr

Arbeidsutstyr skal være merket med nødvendige advarsler og opplysninger for sikker bruk. Ved merkingen skal det brukes anerkjente symboler eller tekst på norsk. Hvis det er nødvendig skal det brukes et annet språk som er forståelig for arbeidstakerne.

0Endret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-21).
§ 10-23.Krav til datautstyr

Bruk av datautstyr skal ikke innebære en risiko for arbeidstakerne.

Tegnene på dataskjerm skal være klart definert og utformet og tilstrekkelig store, og det skal være tilstrekkelig avstand mellom tegn og linjer.

Skjermbildet skal være rolig, uten flimmer eller andre forstyrrelser.

Lysstyrken og kontrasten mellom tegnene og bakgrunnen skal lett kunne reguleres og endres av den som bruker skjermterminalen, og like lett kunne tilpasses omgivelsene.

Skjermen skal uhindret og med letthet kunne reguleres for å tilpasses brukerens behov.

Skjermen skal ikke gi reflekser eller gjenskinn som kan medføre ubehag for brukeren.

Konseptholderen skal være stø, regulerbar og plassert slik at ubehagelige bevegelser med hode og øyne unngås i størst mulig grad.

Tastaturet for datautstyr skal være utformet så lavt som mulig og bør kunne skråstilles. Det skal være atskilt fra skjermen slik at arbeidstakeren kan innta en bekvem stilling som ikke forårsaker tretthet i armer eller hender.

Det skal være tilstrekkelig plass foran tastaturet slik at brukeren kan støtte underarmer og hender.

Tastaturet skal ha en matt overflate for å unngå reflekser.

Plasseringen av tastaturet og utformingen av tastene skal bidra til å lette bruken av det.

Symbolene på tastene skal være tilstrekkelig fremtredende og leselige sett fra den normale arbeidsstilling.

0Endret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-22).

Kapittel 11. Tilrettelegging for bruk av arbeidsutstyr

§ 11-1.Plassering, oppstilling og sikring av arbeidsutstyr

Arbeidsutstyr skal installeres og plasseres på en slik måte at det gir full trygghet både for arbeidstakerne som bruker arbeidsutstyret og andre arbeidstakere.

Maskiner og tilhørende utstyr skal innrettes og oppstilles slik at det ikke oppstår brannfare ved bruk.

Det skal også iverksettes tiltak slik at bruk kan skje farefritt og uten uheldige belastninger.

Det skal iverksettes tiltak for å fjerne farer forbundet med varme, kulde, stråling, elektrisitet, støv, røyk, gass, damp, oljeprodukter, kjemikalier, biologiske faktorer, eksplosiver mv.

Når forbrenningsmotorer skal brukes innendørs, skal det iverksettes nødvendige tiltak for å hindre at arbeidstakerne eksponeres for helsefarlige gasser.

§ 11-2.Arbeidsutstyr som kan medføre særlig fare ved bruk

Dersom bruk av arbeidsutstyr kan medføre særlig fare for skade på liv eller helse, skal arbeidsgiveren sørge for å treffe nødvendige tiltak for å sikre at:

a)bruken av arbeidsutstyr begrenses til de personer som har fått i oppgave å bruke det, og som har gjennomgått nødvendig opplæring,
b)de personer som skal utføre reparasjoner, ombygging eller vedlikehold, er spesielt utvalgt til å utføre slikt arbeid og
c)arbeidsutstyr som skal repareres, ikke tas i bruk dersom feilen, slitasjen eller skaden kan medføre fare ved bruk.
§ 11-3.Valg og bruk av mekanisk og elektrisk utstyr

Ved valg, installasjon, idriftsetting, drift og vedlikehold av mekanisk og elektrisk utstyr, skal arbeidsgiveren ta hensyn til arbeidstakernes sikkerhet, liv og helse. Det skal særlig tas hensyn til de spesielle arbeidsforholdene på den enkelte arbeidsplass, arbeidets særpreg og farer som kan oppstå ved bruken. Arbeidsutstyret skal bare brukes til de arbeidsoperasjoner og under de forholdene som det er beregnet for.

§ 11-4.Trafikkregulering og andre tiltak ved bruk av mobilt arbeidsutstyr

Dersom mobilt arbeidsutstyr benyttes i et arbeidsområde, skal trafikkregler utarbeides og overholdes.

Det skal iverksettes organisatoriske og andre tiltak for å hindre at arbeidstakere til fots kommer inn i arbeidsområdet til motordrevet arbeidsutstyr. Dersom arbeidet bare kan utføres riktig når det er arbeidstakere til fots til stede, skal det iverksettes egnede tiltak for å hindre at de blir skadet av utstyret.

Transport av arbeidstakere med mobilt arbeidsutstyr med egen framdrift er bare tillatt dersom sikre innretninger til dette formålet finnes. Dersom det må utføres arbeid under forflyttingen, skal hastigheten tilpasses.

Kapittel 12. Kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr og anlegg

§ 12-1.Opplæring for kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som skal drive kontroll- og vedlikeholdsarbeid får nødvendig opplæring.

0Endret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013).
§ 12-2.Krav til kompetanse for den som utfører montering, kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr

Montering, kontroll, vedlikehold og reparasjon av arbeidsutstyr skal bare utføres av personer som har fått nødvendig opplæring, øvelse og instruksjon for dette arbeidet.

Dersom arbeidsutstyrets sikkerhet avhenger av installasjonsvilkår skal kontrollen være foretatt av kvalifiserte personer for å sikre at:

-arbeidsutstyret er riktig installert og virker etter hensikten,
-helse- og sikkerhetsvilkårene opprettholdes, og
-forringelse kan påvises og avhjelpes i god tid.
§ 12-3.Krav om systematisk kontroll og vedlikehold

Vedlikeholdsarbeid skal utføres på en sikker måte.

Vedlikeholdet skal utføres under behørig hensyn til den virksomhet som foregår.

Dersom arbeidsutstyrets sikkerhet avhenger av installasjonsvilkår, skal arbeidsgiver påse at det utføres kontroll før det tas i bruk første gang. Slik kontroll skal gjøres etter hver montering på en ny anleggsplass eller et nytt arbeidssted.

Arbeidsgiveren skal sørge for periodisk kontroll dersom arbeidsutstyr og anlegg utsettes for påvirkninger som forårsaker forringelse som kan føre til farlige situasjoner.

0Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 11 jan 2013 nr. 28.
§ 12-4.Krav om systematisk kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr og anlegg

Det skal alltid være rutiner for systematisk kontroll og vedlikehold av:

-nødvendig og egnet sikkerhetsutstyr slik at det til enhver tid er klart til bruk og i funksjonsdyktig stand,
-eksisterende anlegg for energidistribusjon på bygge- eller anleggsplasser eller andre midlertidige arbeidsplasser. Anlegg skal identifiseres, kontrolleres og merkes tydelig før bygge- eller anleggsplass etableres,
-mekanisk og elektrisk utstyr og anlegg ved bergarbeid, samt ved eventuell prøving av mekanisk og elektrisk utstyr og anlegg, herunder ventilasjonsanlegg,
-ventilasjonsfunksjon. Den skal måles og registreres regelmessig dersom feil kan innebære risiko, for eksempel ved bergarbeid,
-forbrenningsmotor for bruk under jord ved bergarbeid, jf. § 27-17,
-høytrykkspyleutstyr,
-stillas, jf. § 17-8,
-fangdammer og senkekasser til bruk ved gravearbeid.
0Endret ved forskrift 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015).
§ 12-5.Krav om tiltak ved feil

Arbeidsgiver skal iverksette nødvendige tiltak slik at helse, miljø og sikkerhet er ivaretatt hvis det oppstår feil.

Arbeidsutstyr skal straks tas ut av bruk, hvis det oppdages feil som har betydning for sikkerheten og skal ikke brukes igjen før feilen er rettet opp.

§ 12-6.Krav til utførelsen av vedlikeholdsarbeid av arbeidsutstyr

Som hovedregel skal det bare være mulig å utføre vedlikeholdsarbeid når arbeidsutstyret er stanset og energitilførselen er frakoblet. Dersom dette ikke lar seg gjøre, skal det iverksettes vernetiltak for å få utført vedlikeholdsarbeidet farefritt eller for å kunne utføre arbeidet utenfor faresonene.

§ 12-7.Kontroll og vedlikehold av anlegg for energidistribusjon

Anlegg for energidistribusjon på bygge- eller anleggsplasser eller andre midlertidige arbeidsplasser skal kontrolleres og vedlikeholdes regelmessig.

Før bygge- eller anleggsplass etableres, skal eksisterende anlegg identifiseres, kontrolleres og tydelig merkes.

§ 12-8.Krav om dokumentasjon av kontroll og vedlikehold

Dersom en maskin er utstyrt med vedlikeholdsjournal, skal denne holdes oppdatert. Journal skal alltid føres for utstyr og anlegg ved bergarbeid og for høytrykkspyleutstyr.

For arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll er krav til dokumentasjon gitt i § 13-4.

Det skal fremgå tydelig hva som er kontrollert og hvem som har utført kontrollen.

Når arbeidsutstyr brukes utenfor virksomheten, skal dokumentasjon for den siste kontrollen medfølge.

Journaler for kontroll, prøving og vedlikehold skal oppbevares på en forsvarlig måte og være tilgjengelige for verneombud, arbeidsmiljøutvalg og tilsynsmyndigheter.

Kapittel 13. Arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll

§ 13-1.Arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll

Arbeidsgiver skal sørge for at følgende arbeidsutstyr underlegges sakkyndig kontroll utført av sakkyndig virksomhet:

-arbeidsutstyr for løfting av hengende last,
-løfteredskap,
-løfte- og stablevogn for gods,
-masseforflyttingsmaskiner med større effekt enn 15 kW (20,4 hk),
-arbeidsutstyr på bergingsvogner,
-arbeidsutstyr med arbeidsplattform eller kurv som er konstruert for å løfte eller transportere personer, og som styres fra plattformen eller kurven,
-hengestillas,
-klatrestillas for høyder over 3 meter,
-studio- og scenerigger,
-byggeplassheiser og
-trallebaner.
§ 13-2.Tidspunkt for sakkyndig kontroll

Sakkyndig kontroll av arbeidsutstyr som nevnt i § 13-1 skal utføres:

-hver 12. måned,
-når arbeidsutstyret ikke har vært i bruk de siste 6 måneder og det kan medføre fare for liv eller helse når det skal tas i bruk igjen,
-når det på grunn av miljøet arbeidsutstyret er plassert i, er påkrevd med hyppigere kontroll,
-når arbeidsutstyret har vært utsatt for betydelig overbelastning, og
-etter større reparasjoner eller ombygginger.

Sakkyndig kontroll kan utføres med lengre tidsintervaller når det kan dokumenteres at det ikke medfører fare for liv eller helse og den sakkyndige finner det fullt forsvarlig.

§ 13-3.Arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll ved montering eller oppstilling

Når sikkerheten ved bruk av arbeidsutstyr avhenger av monteringen eller oppstillingen, skal arbeidsgiver sørge for sakkyndig kontroll før det tas i bruk første gang, og etter hver montering eller oppstilling på nytt sted. Kontrollen skal sikre at arbeidsutstyret er korrekt montert eller oppstilt og fungerer korrekt. Dette vil særlig gjelde:

-fundamentering og oppstilling av portal- og brokraner,
-fundamentering og oppstilling av arbeidsutstyr for lasting og lossing av skip,
-fundamentering og oppstilling av tårnkraner,
-oppheng av traverskraner og taljebaner,
-oppheng av søyle- og veggsvingkraner,
-oppheng av hengestillas,
-oppstilling av klatrestillas for høyder over 3 meter,
-oppstilling og montering av byggeplassheiser og
-påbygging av kraner med større kapasitet enn 2 tm på kjøretøy og andre mobile maskiner.
§ 13-4.Dokumentasjon av sakkyndig kontroll

Dokumentasjon av sakkyndig virksomhets kontroll, herunder attest for at det er fullt forsvarlig å bruke arbeidsutstyret, skal oppbevares på et hensiktsmessig sted slik at den kan vises offentlig myndighet på forlangende. Dokumentasjonen skal også være tilgjengelig for sakkyndig virksomhet.

Dokumentasjonen skal følge arbeidsutstyret ved eierskifte.

Rutinene for sakkyndig kontroll skal gå frem av virksomhetens internkontrollsystem.

Kapittel 14. Arbeid som kan medføre eksponering for støy eller mekaniske vibrasjoner

§ 14-1.Risikovurdering av helsefare ved støy og mekaniske vibrasjoner

Arbeidsgiveren skal kartlegge og dokumentere i hvilken utstrekning arbeidstakerne utsettes for støy og vibrasjoner og vurdere enhver risiko for deres helse og sikkerhet forbundet med eksponeringen.

Vurderinger og målinger av støy skal utføres i et omfang som gjør det mulig å fastslå arbeidstakernes støybelastning sett i forhold til de nedre tiltaksverdiene, jf. forskrift om tiltaks- og grenseverdier.

For vibrasjoner skal daglig eksponeringsverdi kartlegges ved å registrere utførelsen av arbeidet med særlig vekt på arbeidsmetoder, styrken på vibrasjoner og vibrasjonsinformasjon som er relevant for de aktuelle arbeidssituasjonene, medregnet opplysninger fra produsenten av utstyret. Når det er nødvendig skal arbeidsgiveren foreta måling av vibrasjonseksponeringen.

Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til:

a)eksponeringens nivå, type og varighet og eksponering for impulsstøy som slag og smell, forekomst av variasjon i vibrasjonsnivå og gjentatte støt,
b)virkning på helsen og sikkerheten til arbeidstakere som er særlig utsatt for risiko,
c)enhver virkning på arbeidstakernes helse og sikkerhet som skyldes samvirkning mellom støy og kjemiske stoffer og mellom støy og vibrasjoner i arbeidet, så langt det er mulig,
d)støyens virkning på muligheten til å oppfatte varselsignaler eller andre lyder som må kunne høres for å redusere risiko for ulykker,
e)indirekte virkninger på arbeidstakernes helse og sikkerhet som skyldes vekselvirkninger mellom vibrasjoner og arbeidsstedet eller arbeidsutstyret,
f)tiltaksverdiene og grenseverdiene for daglig eksponering av vibrasjoner, jf forskrift om tiltaks- og grenseverdier kapittel 2 og 3,
g)produsentens informasjon om støy- og vibrasjonsnivået på arbeidsutstyret,
h)om det finnes alternativt arbeidsutstyr som gir lavere støy- og vibrasjonseksponering,
i)eksponering for støy og helkroppsvibrasjoner utover vanlig arbeidstid som faller inn under arbeidsgiverens ansvar,
j)relevante opplysninger fra helseundersøkelser, og andre offentliggjorte opplysninger, så langt det er mulig,
k)økt helserisiko på grunn av samvirkning mellom vibrasjoner og andre faktorer på arbeidsplassen, og
l)tilgjengeligheten av hørselsvern med tilstrekkelig dempning.
0Endret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013).
§ 14-2.Måling av støy og mekaniske vibrasjoner som grunnlag for risikovurdering

Kartlegging og måling av støy og mekaniske vibrasjoner som grunnlag for risikovurderingen skal gjennomføres i et omfang som gjør det mulig å fastslå arbeidstakernes eksponering i henhold til § 14-1.

Måling av hånd- og armvibrasjoner skal gjøres i samsvar med NS-EN-ISO-5349-2. Målingene skal gjøres for hver hånd dersom utstyret må holdes med begge hender.

Målinger skal også gjennomføres når det er foretatt endringer i virksomheten som kan øke arbeidstakernes eksponering for støy.

Kartleggingen og målingen skal dokumenteres.

0Endret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016).
§ 14-3.Opplæring der arbeidstaker kan utsettes for støy eller mekaniske vibrasjoner

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som kan utsettes for støy eller mekaniske vibrasjoner, og verneombudet får opplæring om

a)trygge arbeidsmetoder som minsker eksponeringen og risikoen for helseskade
b)når det er behov for å bruke hørselsvern og hvordan det skal brukes.
0Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).
§ 14-4.Informasjon om risiko i tilknytning til støy og mekaniske vibrasjoner

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere og verneombud får løpende informasjon om aktuell risiko i forbindelse med støy, dersom arbeidstakerne utsettes for støy som er lik eller overskrider L EX,8h = 80 dB eller L pC,peak = 130 dB, eller i forbindelse med vibrasjoner, dersom risikovurderingen viser at arbeidstakerne kan bli utsatt for vibrasjoner.

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakerne og verneombudet får løpende informasjon om

a)risikovurderingen som er foretatt og tiltakene som er satt i verk
b)tiltaks- og grenseverdiene for eksponeringen
c)måleresultatene
d)risikoen knyttet til støy og vibrasjoner, hvordan tegn på skader kan oppdages og hvordan de skal rapporteres
e)under hvilke vilkår de har rett til helseundersøkelse og formålet med undersøkelsen
f)risikoen for helseskade som bruken av arbeidsutstyret kan medføre.
0Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).
§ 14-5.Tiltak mot støy

Arbeidsgiveren skal iverksette nødvendige tiltak på bakgrunn av de helse- og sikkerhetsrisikoer som fremkommer av risikovurderingen. Arbeidsgiveren skal blant annet sørge for at risiko som er forårsaket av støy fjernes eller reduseres til et lavest mulig nivå, ved å:

a)vurdere alternative arbeidsmetoder som gir redusert støyeksponering,
b)velge hensiktsmessig arbeidsutstyr som gir minst mulig støy,
c)utforme og tilrettelegge arbeidsplassen og arbeidslokalene for eksempel ved at tekniske innretninger oppstilles og brukes på en slik måte at unødig støy ikke oppstår,
d)foreta teknisk støyreduksjon som demper lydutbredelse gjennom luft, for eksempel ved hjelp av skjermer, innbygging eller lydabsorbenter,
e)foreta teknisk støyreduksjon som reduserer strukturlyd og vibrasjoner ved å avbalansere, dempe eller isolere lydkilder,
f)ha systematisk vedlikehold av arbeidsutstyr, arbeidsplassen og støydempingstiltak,
g)tilrettelegge arbeidet ved begrensning av eksponeringstid og intensitet, og med tilstrekkelige støyfrie hvileperioder,
h)sørge for helseundersøkelser.

Arbeidsgiveren skal tilpasse tiltakene for arbeidstakere som i særlig grad kan være utsatt for ulykkes- eller helsefare.

§ 14-6.Særskilte tiltak mot støy ved overskridelse av tiltaksverdiene

Støybelastningen skal søkes redusert til minst 10 dB under nedre tiltaksverdier i forskrift om tiltaks- og grenseverdier jf. § 2-1.

Dersom nedre tiltaksverdier eller øvre tiltaksverdi for toppverdi av lydtrykknivå, LpC,peak , overskrides, skal arbeidsgiveren vurdere tekniske eller administrative tiltak for å redusere støyeksponeringen og utarbeide skriftlige planer for tiltak. Med toppverdi av lydtrykknivå, LpC,peak , menes høyeste observerte C-veide lydtrykknivå målt i løpet av måletiden med målerinnstilling «peak».

Arbeidsgiver skal kontrollere effekten av tiltakene som iverksettes.

§ 14-7.Særskilte tiltak mot støy ved overskridelse av grenseverdiene

Dersom grenseverdiene for støyeksponering overskrides, skal arbeidsgiveren straks sette i verk tiltak for å redusere eksponeringen til under grenseverdiene.

For å unngå fremtidige overskridelser av grenseverdiene, skal arbeidsgiveren kartlegge årsakene til at grenseverdiene er overskredet.

§ 14-8.Tiltak mot mekaniske vibrasjoner ved overskridelse av tiltaksverdiene

Dersom tiltaksverdiene for mekaniske vibrasjoner overskrides, skal arbeidsgiveren iverksette tekniske og organisatoriske tiltak på bakgrunn av de helse- og sikkerhetsrisikoene som fremkommer av risikovurderingen, ved å:

a)vurdere alternative arbeidsmetoder som medfører mindre eksponering for vibrasjoner,
b)velge passende arbeidsutstyr med god ergonomisk utforming med hensyn til arbeidet som utføres, slik at vibrasjonseksponeringen reduseres,
c)utforme og tilrettelegge arbeidsplassen og arbeidet som utføres,
d)sørge for at arbeidstakere har tilgang til tilleggsutstyr eller hjelpemiddel som reduserer risikoen for skade som skyldes vibrasjoner,
e)ha systematisk vedlikehold av arbeidsutstyr og arbeidsplassen,
f)begrense eksponeringstiden og -intensiteten,
g)ha hensiktsmessige arbeidsplaner med tilstrekkelige hvilepauser,
h)sørge for arbeidsklær til arbeidstakere som utsettes for fuktighet og kulde.

Arbeidsgiveren skal tilpasse tiltakene for arbeidstakere som i særlig grad kan være utsatt for ulykkes- eller helsefare.

§ 14-9.Tiltak mot mekaniske vibrasjoner ved overskridelse av grenseverdiene

Dersom grenseverdiene for daglig eksponering overskrides, skal arbeidsgiveren straks sette i verk tiltak for å redusere eksponeringen til verdier under grenseverdiene.

For å unngå fremtidige overskridelser av grenseverdiene, skal arbeidsgiveren kartlegge årsakene til at grenseverdiene er overskredet.

§ 14-10.Krav om hørselsvern

Arbeidsgiveren skal stille hørselsvern til rådighet for arbeidstakerne når L EX,8h = 80 dB overskrides eller når arbeidstakeren opplever lydnivået sjenerende.

Dersom tiltaksverdiene ikke kan overholdes med tekniske eller administrative tiltak og arbeidstakerne kan bli utsatt for støy som er lik eller overskrider de øvre tiltaksverdiene, skal arbeidsgiveren påse at arbeidstakerne benytter hensiktsmessig hørselsvern som gir tilstrekkelig beskyttelse.

Hørselsvern skal velges i samråd med arbeidstakerne slik at risiko og belastning ved bruk reduseres til lavest mulig nivå.

§ 14-11.Helseundersøkelse av arbeidstakere som kan utsettes for hørselsskadelige arbeidsforhold

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere får tilbud om egnet helseundersøkelse med hørselskontroll, når risikovurderingen viser at det foreligger helserisiko.

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som utsettes for støy som overskrider L EX,8h = 80 dB eller L pC,peak = 130 dB gjennomgår helseundersøkelse som omfatter hørselskontroll.

Helseundersøkelsen skal kunne påvise enhver negativ helseeffekt forårsaket av støy og gi grunnlag for forebyggende tiltak i virksomheten eller andre tiltak som kan redusere arbeidstakerens risiko for helseskade.

Legen avgjør ut fra arbeidstakerens helsetilstand og eksponeringens type, nivå og varighet, innholdet i undersøkelsen og hvor hyppig arbeidstakeren skal undersøkes.

0Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015).
§ 14-12.Helseundersøkelse av arbeidstakere som utsettes for mekaniske vibrasjoner

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere får tilbud om egnet helseundersøkelse hvis de utsettes for vibrasjoner som overskrider tiltaksverdiene for vibrasjoner, eller eksponeringen gir grunn til mistanke om at helseskade kan oppstå ved lavere eksponeringsnivå.

Helseundersøkelsen skal kunne påvise enhver negativ helseeffekt forårsaket av vibrasjoner og gi grunnlag for forebyggende tiltak i virksomheten eller andre tiltak som kan redusere arbeidstakerens risiko for helseskade.

Legen avgjør ut fra arbeidstakerens helsetilstand og eksponeringens type, nivå og varighet, innholdet i undersøkelsen og hvor hyppig arbeidstakeren skal undersøkes.

Arbeidstakeren skal informeres om resultatet av helseundersøkelsen. Dersom det er behov for helseundersøkelser etter at eksponeringen er avsluttet, skal arbeidstakeren informeres om dette.

0Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015).
§ 14-13.Arbeidsgiverens oppfølging av helseundersøkelse av arbeidstaker utsatt for støy eller mekaniske vibrasjoner

Dersom helseundersøkelsen påviser helseskade eller annen negativ helseeffekt som skyldes mekaniske vibrasjoner eller støy på arbeidsplassen eller støy i samvirkning med andre faktorer, skal arbeidsgiver:

a)vurdere årsaker til at helseskade har oppstått,
b)revidere og oppdatere risikovurderingen,
c)ta hensyn til råd fra kompetent helsepersonale eller fra offentlig myndighet,
d)iverksette tiltak som er nødvendige for å fjerne eller redusere risikoen ved arbeid som utsetter arbeidstakere for støy eller mekaniske vibrasjoner,
e)gi tilbud om egnet helseundersøkelse til andre arbeidstakere som har vært utsatt for liknende eksponering.
§ 14-14.Omplassering av arbeidstaker utsatt for støy eller mekaniske vibrasjoner

Arbeidsgiveren skal så langt det er mulig sørge for at arbeidstakere blir omplassert til annet arbeid i virksomheten der de ikke blir utsatt for helsefarlig eksponering fra støy eller mekaniske vibrasjoner, når dette er nødvendig av hensyn til arbeidstakers helse.

Kapittel 15. Ioniserende stråling

§ 15-1.Forebygging av eksponering for ioniserende stråling

Arbeidsgiver skal påse at all stråleeksponering blir holdt så lav som mulig.

§ 15-2.Samtidig arbeid med cytostatika og ioniserende stråling

Virksomhet som har arbeidstakere som arbeider med ioniserende stråling og som også regelmessig arbeider med cytostatika, skal utarbeide arbeidsinstruks om hvordan arbeidet skal utføres og hvilke sikkerhetstiltak som skal iverksettes for at arbeidstakerne ikke skal bli utsatt for stråling og cytostatika.

§ 15-3.Persondosimetri

Arbeidstakere som arbeider innen kontrollert eller overvåket område, skal bære persondosimeter eller på annen måte få fastlagt den personlige stråleeksponering.

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne informeres om doseavlesningene og plikter å oppbevare persondoserapportene.

Resultatene fra doseovervåkingen skal årlig rapporteres til Statens strålevern.

§ 15-4.Helseundersøkelse av arbeidstaker som kan utsettes for ioniserende stråling

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som skal arbeide under forhold der bestrålingen kan medføre en dose på mer enn 6 mSv pr. år eller en ekvivalent dose på mer enn 3/10 av dosegrensene gitt i forskrift om tiltaks- og grenseverdier, gjennomgår helseundersøkelse før de settes til slikt arbeid. Helseundersøkelsen skal ta sikte på å avgjøre om det er medisinske grunner til hinder for at arbeidstakeren sysselsettes med ioniserende stråling eller om det er nødvendig med spesielle tiltak.

Arbeidstakere som kan utsettes for en dose på mer enn 6 mSv i løpet av 12 måneder eller en ekvivalent dose på mer enn 3/10 av dosegrensene fastsatt i forskrift om tiltaks- og grenseverdier, skal ha helseundersøkelse hvert 3. år, eller oftere om det tilrås av lege. Helseundersøkelsen skal ta sikte på å avgjøre om det er medisinske grunner til hinder for at arbeidstakeren fortsatt sysselsettes med ioniserende stråling eller om det er nødvendig med spesielle tiltak.

Hvis det ved individuelle målinger påvises at arbeidstaker er blitt utsatt for en stråledose utover dosegrensene gitt i forskrift om tiltaks- og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer, skal arbeidstakeren henvises til lege for helseundersøkelse. Helseundersøkelse skal også foretas dersom arbeidstakeren av spesielle grunner ønsker dette, eller dersom lege har bestemt at arbeidstakeren skal undersøkes.

Arbeidsgiveren skal sørge for at legen har alle eksponeringsopplysninger som kan være av betydning for helseundersøkelsen.

Arbeidstakeren skal underrettes om resultatet av helseundersøkelsen.

Arbeidstakere med legeattest om at de ikke kan arbeide med ioniserende stråling, skal overføres til arbeid uten yrkesmessig eksponering for ioniserende stråling.

0Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015).

Kapittel 16. Kunstig optisk stråling

§ 16-1.Risikovurdering av helsefare ved kunstig optisk stråling

Arbeidsgiveren skal kartlegge og dokumentere i hvilken utstrekning arbeidstakerne utsettes for kunstig optisk stråling og vurdere enhver risiko for deres helse og sikkerhet forbundet med kunstig optisk stråling. Vurdering, beregning og måling av eksponering skal inngå som del av risikovurderingen.

Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til:

a)nivå, bølgelengdeområde og eksponeringstid i forbindelse med kunstig optisk stråling,
b)grenseverdiene for eksponering gitt i forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 4-2,
c)informasjon fra produsenter av kunstig optiske strålekilder og tilhørende arbeidsutstyr,
d)virkninger på helsen og sikkerheten til arbeidstakere som tilhører særlig følsomme risikogrupper,
e)virkninger på arbeidstakernes helse og sikkerhet som skyldes vekselvirkninger på arbeidsplassen mellom kunstig optisk stråling og kjemiske stoffer som påvirker lysfølsomheten,
f)indirekte virkninger, som for eksempel blending og forbigående synsforstyrrelser, eksplosjon eller brann,
g)tilgjengeligheten av alternativt utstyr som er konstruert for å redusere eksponeringsnivået for kunstig optisk stråling,
h)relevant informasjon fra helseundersøkelser og annen offentlig informasjon,
i)eksponering for kunstig optisk stråling fra flere kilder og,
j)klassifiseringen av laserutstyr definert i samsvar med den relevante IEC-standarden, og kunstige optiske strålingskilder som kan forårsake skader lignende dem som forårsakes av laser i klasse 3B eller 4, risikoklassifisering av ikke-koherente optiske kilder eller annen tilsvarende klassifisering.
§ 16-2.Vurdering, beregning og måling av kunstig optisk stråling som grunnlag for risikovurderingen

Arbeidsgiveren skal vurdere nivåene av den kunstige optiske strålingen fra strålekilder som arbeidstakerne kan utsettes for. Om nødvendig skal nivåene av den kunstige optiske strålingen beregnes og/eller måles.

Vurderingen, beregningen og/eller målingen skal planlegges og utføres av personell med relevant kompetanse og gjentas med passende intervall. Ny vurdering skal gjøres ved endringer som påvirker eksponeringen av de ansatte, om nødvendig må nye beregninger og/eller målinger utføres.

Ved måling av kunstig optisk stråling skal den metoden som velges være i henhold til standarder fra:

1.IECs (International Electrotechnical Commision) for laserstråling og
2.CIEs (International Commision on Illumination) og CENs (European Committee for Standardization) anbefalinger for kunstig optisk stråling, unntatt laserstråling.

Eksponeringssituasjoner som ikke omfattes av disse standardene og anbefalingene, skal vurderes, beregnes eller måles i henhold til vitenskapelig baserte internasjonale eller nasjonale retningslinjer.

Dataene som produsentene av utstyr har oppgitt kan tas hensyn til i vurderingen dersom utstyret omfattes av relevante EU-direktiv.

0Endret ved forskrift 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015).
§ 16-3.Opplæring der arbeidstaker kan utsettes for kunstig optisk stråling

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som kan utsettes for kunstig optisk stråling, og verneombudet får opplæring om

a)sikre arbeidsrutiner og arbeidsmetoder som reduserer risikoen for eksponering
b)riktig bruk av hensiktsmessig personlig verneutstyr.
0Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).
§ 16-4.Informasjon om risiko i tilknytning til kunstig optisk stråling

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakerne og verneombudet får løpende informasjon om

a)risikovurderingen som er foretatt og de tiltak som er iverksatt
b)grenseverdiene for eksponering
c)vurdering, beregning og måling etter § 16-2
d)hvordan helseskadelige virkninger av eksponering oppdages og rapporteres
e)under hvilke vilkår arbeidstakerne har rett til helseundersøkelse og formålet med undersøkelsen
f)mulig helsefare som kunstig optisk stråling kan medføre.
0Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).
§ 16-5.Tiltak mot eksponering for kunstig optisk stråling

Arbeidsgiver skal iverksette nødvendige tiltak på bakgrunn av de helse- og sikkerhetsrisikoer som fremkommer av risikovurderingen. Arbeidsgiveren skal sørge for at risiko som er forårsaket av kunstig optisk stråling fjernes eller reduseres til et lavest mulig nivå.

For å redusere eksponering skal det på bakgrunn av utarbeidet risikovurdering lages en handlingsplan som inneholder tekniske og/ eller organisatoriske tiltak. Det skal særlig tas hensyn til:

a)alternative arbeidsmetoder,
b)valg av hensiktsmessig arbeidsutstyr som gir minst mulig kunstig optisk stråling,
c)tekniske innretninger som reduserer kunstig optisk stråling, innbefattet bruk av avskjerming, innbygging eller liknende,
d)systematisk vedlikehold av arbeidsutstyr, arbeidsplassen og arbeidslokaler,
e)utforming og tilrettelegging av arbeidsplasser og arbeidslokalene,
f)begrensning av eksponeringstid og nivå,
g)tilgjengelighet av hensiktsmessig personlig verneutstyr,
h)bruksanvisninger fra produsenter av utstyr,
i)spesielle tiltak rettet mot arbeidstakere som tilhører følsomme risikogrupper og,
j)gjennomføring av helseundersøkelser i henhold til § 16-7.

Arbeidsgiveren skal tilpasse tiltakene for arbeidstakere som i særlig grad kan være utsatt for ulykkes- og helsefare.

§ 16-6.Særskilte tiltak mot eksponering for kunstig optisk stråling ved overskridelse av grenseverdiene

Dersom risikovurderingen viser at grenseverdiene for eksponering overskrides, skal arbeidsgiveren straks sette i verk tiltak som bringer eksponeringsnivået under grenseverdiene. For å unngå fremtidige overskridelser av grenseverdiene, skal arbeidsgiveren kartlegge årsakene til at grenseverdiene er overskredet.

§ 16-7.Helseundersøkelse av arbeidstakere som utsettes for kunstig optisk stråling

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere får tilbud om egnet helseundersøkelse dersom:

a)eksponering for kunstig optisk stråling overskrider grenseverdiene i forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 4-2, eller
b)arbeidstakere har en kjent sykdom som skyldes eksponering for kunstig optisk stråling, eller
c)risikovurderingen viser at det foreligger helserisiko.

Arbeidsgiver skal sørge for at risikovurderingen er tilgjengelig for den som utfører helseundersøkelsen.

Helseundersøkelsen skal kunne påvise negativ helseeffekt forårsaket av kunstig optisk stråling og gi grunnlag for forebyggende tiltak i virksomheten.

Legen avgjør ut fra arbeidstakerens helsetilstand og eksponeringens type, nivå og varighet, innholdet i undersøkelsen og hvor hyppig arbeidstakeren skal undersøkes.

Arbeidstakeren skal informeres om resultatet av helseundersøkelsen. Dersom det er behov for helseundersøkelser etter at eksponeringen er avsluttet, skal arbeidstakeren informeres om dette.

0Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015).
§ 16-8.Arbeidsgivers oppfølging av helseundersøkelse av arbeidstaker utsatt for kunstig optisk stråling

Dersom helseundersøkelsen påviser helseskade eller annen negativ helseeffekt forårsaket av kunstig optisk stråling, skal arbeidsgiver:

a)vurdere årsaker til at helseskade har oppstått,
b)revidere og oppdatere risikovurderingen,
c)iverksette tiltak som er nødvendige for å fjerne eller redusere risikoen ved arbeid som utsetter arbeidstakere for kunstig optisk stråling, herunder ta hensyn til råd fra kompetent helsepersonale eller fra offentlig myndighet,
d)omplassere arbeidstakere og
e)gi tilbud om egnet helseundersøkelse til andre arbeidstakere som har vært utsatt for liknende eksponering.
§ 16-9.Omplassering av arbeidstaker utsatt for kunstig optisk stråling

Arbeidsgiveren skal så langt det er mulig sørge for at arbeidstakere blir omplassert til annet arbeid i virksomheten der de ikke blir utsatt for helsefarlig eksponering fra kunstig optisk stråling, når dette er nødvendig av hensyn til arbeidstakers helse.

Kapittel 16 A. Elektromagnetisk felt

0Kapittel 16 A tilføyd ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016).
§ 16 A-1.Risikovurdering av helsefare ved elektromagnetiske felt

Arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere i hvilken utstrekning arbeidstakerne utsettes for elektromagnetisk felt og vurdere enhver risiko for deres helse og sikkerhet forbundet med elektromagnetisk felt. Vurdering og beregning eller måling av eksponering skal inngå som del av risikovurderingen.

Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til:

a)nivå, frekvensområde og eksponeringstid i forbindelse med elektromagnetisk felt,
b)tiltaks- og grenseverdiene for eksponering gitt i forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 4-3,
c)informasjon fra produsenter av elektromagnetiske strålekilder og tilhørende arbeidsutstyr,
d)virkninger på helsen og sikkerheten til arbeidstakere som tilhører særlig følsomme risikogrupper,
e)enhver direkte biofysisk effekt,
f)indirekte virkninger,
g)tilgjengeligheten av alternativt utstyr som er konstruert for å redusere eksponeringsnivået for elektromagnetisk felt,
h)relevant informasjon fra helseundersøkelser og annen offentlig tilgjengelig informasjon,
i)eksponering for elektromagnetisk felt fra flere kilder og,
j)sameksponering for felter med flere frekvenser.
0Tilføyd ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016), endret ved forskrift 22 des 2016 nr. 1858 (i kraft 1 jan 2017).
§ 16 A-2.Vurdering og beregning eller måling av elektromagnetisk felt som grunnlag for risikovurderingen

Arbeidsgiver skal vurdere og om nødvendig måle eller beregne nivåene av elektromagnetisk felt som arbeidstakerne kan utsettes for.

Vurderingen og beregningen eller målingen skal planlegges og utføres av personell med relevant kompetanse og gjentas med passende intervall. Ny vurdering skal gjøres ved endringer som påvirker eksponeringen av de ansatte, om nødvendig må nye beregninger eller målinger utføres.

0Tilføyd ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016).
§ 16 A-3.Opplæring der arbeidstaker kan utsettes for elektromagnetisk felt

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som kan utsettes for elektromagnetisk felt, og verneombudet får opplæring om:

a)sikre arbeidsrutiner og arbeidsmetoder som reduserer risikoen for eksponering
b)riktig bruk av hensiktsmessig personlig verneutstyr.
0Tilføyd ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016).
§ 16 A-4.Informasjon om risiko i tilknytning til elektromagnetisk felt

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne og verneombudet får løpende informasjon om:

a)risikovurderingen som er foretatt og de tiltak som er iverksatt
b)tiltaks- og grenseverdiene for eksponering
c)vurdering, beregning og måling etter § 16 A-2
d)hvordan helseskadelige virkninger av eksponering oppdages og rapporteres
e)under hvilke vilkår arbeidstakerne har rett til helseundersøkelse og formålet med undersøkelsen
f)mulig helsefare som elektromagnetisk felt kan medføre
g)muligheten for forbigående symptomer og fornemmelser knyttet til virkninger i nervesystemet
h)arbeidstakere som er utsatt for særlig risiko.
0Tilføyd ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016).
§ 16 A-5.Tiltak mot eksponering for elektromagnetisk felt

Arbeidsgiver skal iverksette nødvendige tiltak på bakgrunn av de helse- og sikkerhetsrisikoer som fremkommer av risikovurderingen. Arbeidsgiver skal sørge for at risiko som er forårsaket av elektromagnetisk felt fjernes eller reduseres til et lavest mulig nivå.

For å redusere eksponering skal det på bakgrunn av utarbeidet risikovurdering lages en handlingsplan som inneholder tekniske og organisatoriske tiltak. Det skal særlig tas hensyn til:

a)alternative arbeidsmetoder,
b)valg av hensiktsmessig arbeidsutstyr som gir minst mulig elektromagnetisk stråling,
c)tekniske innretninger som reduserer elektromagnetisk stråling, innbefattet bruk av avskjerming, innbygging eller lignende,
d)systematisk vedlikehold av arbeidsutstyr, arbeidsplassen og arbeidslokaler,
e)utforming og tilrettelegging av arbeidsplasser og arbeidslokalene,
f)begrensning av eksponeringstid,
g)tilgjengelighet av hensiktsmessig personlig verneutstyr,
h)bruksanvisninger fra produsenter av utstyr,
i)passende avgrensnings- og adgangstiltak,
j)prosedyrer for å håndtere gnistutladninger og kontaktstrømmer gjennom tekniske hjelpemidler og opplæring av arbeidstakere,
k)spesielle tiltak rettet mot arbeidstakere som tilhører følsomme risikogrupper, og
l)gjennomføring av helseundersøkelser i henhold til § 16 A-7.

Arbeidsgiver skal tilpasse tiltakene for arbeidstakere som i særlig grad kan være utsatt for ulykkes- og helsefare.

0Tilføyd ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016).
§ 16 A-6.Særskilte tiltak mot eksponering for elektromagnetisk felt ved overskridelse av grenseverdiene

Dersom risikovurderingen viser at grenseverdiene for eksponering overskrides, skal arbeidsgiver straks sette i verk tiltak som bringer eksponeringsnivået under grenseverdiene. For å unngå fremtidige overskridelser av grenseverdiene skal arbeidsgiver kartlegge årsakene til at grenseverdiene er overskredet.

0Tilføyd ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016).
§ 16 A-7.Helseundersøkelse av arbeidstakere som utsettes for elektromagnetisk felt

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakerne får tilbud om egnet helseundersøkelse dersom:

a)eksponering for elektromagnetisk felt overskrider grenseverdiene i forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 4-3, eller
b)arbeidstakerne har en kjent sykdom som skyldes eksponering for elektromagnetisk felt.

Arbeidsgiver skal sørge for at risikovurderingen er tilgjengelig for den som utfører helseundersøkelsen.

Arbeidstakeren skal informeres om resultatet av helseundersøkelsen.

0Tilføyd ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016).

Kapittel 17. Arbeid i høyden

0Hele kapitlet endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).
§ 17-1.Risikovurdering og krav til arbeid i høyden

Arbeidsgiver skal ved planlegging og utførelse av arbeid i høyden vurdere risikoen slik at arbeidet utføres på en sikker måte.

Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til at:

a)kollektiv fallsikring prioriteres fremfor personlig fallsikringsutstyr,
b)arbeidsutstyret er dimensjonert for det arbeidet som skal utføres og for forutsigbare belastninger,
c)stillaser skal være stabile og at underlaget har tilstrekkelig bæreevne til å oppta de belastningene som det blir påført,
d)arbeidet utføres i henhold til ergonomiske prinsipper fra en egnet overflate. Dersom dette ikke er mulig skal arbeidsgiveren velge det arbeidsutstyr som på best mulig måte opprettholder sikre arbeidsforhold,
e)atkomstveier tilpasses etter hvor ofte arbeidstakerne forflytter seg, hvor lenge de er i bruk, og atkomstenes høyde,
f)atkomstveier kan brukes til evakuering i en nødssituasjon,
g)forflytning mellom atkomstveier og arbeidsplattformer, stillasgulv eller gangbroer ikke medfører ytterligere risiko for fall og
h)det monteres sikringsinnretninger mot fall der det er nødvendig. Kollektive fallsikringsinnretninger kan kun være gjennombrutt på atkomststeder med stiger eller trapper.

Når det i forbindelse med utføringen av en bestemt arbeidsoppgave midlertidig er nødvendig å fjerne en kollektiv fallsikringsinnretning, skal det iverksettes sikkerhetstiltak som kompenserer for dette før arbeidsoppgaven utføres. Når arbeidsoppgaven er endelig eller midlertidig avsluttet, skal den kollektive fallsikringsinnretningen settes opp igjen.

0Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).
§ 17-2.Krav til opplæring ved montering, demontering, endring og kontroll av stillas med øverste stillasgulv fra to meter og inntil fem meter

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker som skal arbeide med montering, demontering, endring og kontroll av systemstillaser med øverste stillasgulv fra to meter i standardoppstilling etter leverandørens monteringsanvisning får opplæring.

Kravet til opplæring gjelder også ved montering, demontering, endring og kontroll av rullestillaser fra to meter.

Opplæringen skal ta hensyn til mulige faremomenter arbeidet kan medføre og skal særskilt omfatte:

a)forståelse av planer for montering, demontering eller endringer av den aktuelle stillastypen,
b)sikkerhet ved montering, demontering eller endringer av den aktuelle stillastypen,
c)tiltak for å redusere fallrisikoen for personer og gjenstander,
d)vurdering av stillasmateriellets vedlikeholdstilstand med hensyn til utsortering av uforsvarlig stillasmateriell, bl.a. råte, korrosjon og sprekker,
e)sikkerhetstiltak i tilfelle væromslag som kan virke negativt inn på sikkerheten til den aktuelle stillastypen,
f)tillatte belastninger,
g)kontroll av stillas og
h)all annen risiko som ovennevnte montering, demontering eller endring kan medføre.

For at arbeidsgiver skal kunne sette arbeidstaker til selvstendig arbeid med montering, demontering, endring og kontroll, skal arbeidsgiver påse at arbeidstaker har 7,5 timer teoretisk opplæring og 7,5 timer praktisk øvelse under tilsyn og veiledning av kvalifisert person. Arbeidsgiver skal i tillegg påse at arbeidstaker får øvelse i bruk av relevant sikringsutstyr mot fall under montering, demontering og endring av stillaskonstruksjoner, herunder bruk av personlig verneutstyr (fallsikringsutstyr).

Arbeidstaker som har gjennomgått opplæring i henhold til denne bestemmelsen er å anse som en kvalifisert person for stillas med øverste stillasgulv inntil fem meter.

Det skal utstedes dokumentasjon på at praktisk og teoretisk opplæring er gitt i henhold til denne bestemmelsen. Dokumentasjon av praktisk og teoretisk opplæring skal være tilgjengelig for verneombudet og Arbeidstilsynet.

0Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016), 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016), 22 des 2016 nr. 1858 (i kraft 1 jan 2017).
§ 17-3.Krav til opplæring ved montering, demontering, endring og kontroll av stillas med øverste stillasgulv fra fem meter og inntil ni meter

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker som skal arbeide med montering, demontering, endring og kontroll av systemstillaser med øverste stillasgulv fra fem meter og inntil ni meter i standardoppstilling etter leverandørens monteringsanvisning får opplæring.

Kravet til opplæring gjelder også ved montering, demontering, endring og kontroll av rullestillaser fra fem meter og inntil ni meter.

Opplæringen skal ta hensyn til mulige faremomenter arbeidet kan medføre og skal omfatte kravene i § 17-2 tredje ledd bokstav a–h.

For at arbeidsgiver skal kunne sette arbeidstaker til selvstendig arbeid med montering, demontering, endring og kontroll, skal arbeidsgiver påse at arbeidstaker har 15 timer teoretisk opplæring og 15 timer praktisk øvelse under tilsyn og veiledning av en kvalifisert person. Arbeidsgiver skal i tillegg påse at arbeidstaker får øvelse i bruk av relevant sikringsutstyr mot fall under montering, demontering og endring av stillaskonstruksjoner, herunder bruk av personlig verneutstyr (fallsikringsutstyr).

Arbeidstaker som har gjennomgått opplæring i henhold til denne bestemmelsen er å anse som en kvalifisert person for stillas med øverste stillasgulv inntil ni meter.

Det skal utstedes dokumentasjon på at praktisk og teoretisk opplæring er gitt i henhold til denne bestemmelsen. Dokumentasjon av praktisk og teoretisk opplæring skal være tilgjengelig for verneombudet og Arbeidstilsynet.

0Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).
§ 17-4.Krav til opplæring ved montering, demontering, endring og kontroll av stillas med øverste stillasgulv fra ni meter, samt for stillaser som ikke monteres i standardoppstilling etter leverandørens monteringsanvisning

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker som skal arbeide med montering, demontering, endring og kontroll av stillaser med øverste stillasgulv fra ni meter får opplæring. Dette gjelder også stillaser som ikke monteres i standardoppstilling etter leverandørens monteringsanvisning, uavhengig av stillasets øverste gulvhøyde.

Opplæringen skal særskilt ta hensyn til mulige faremomenter som arbeidet kan medføre og skal i tillegg til kravene i § 17-2 tredje ledd bokstav a–h omfatte:

a)helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig montering av stillaskonstruksjoner, hvor det inngår elementer som krever en særskilt styrke- og stabilitetsberegning,
b)forståelse av spesifikasjonene for en planlagt stillasoppstilling, herunder styrke- og stabilitetsberegninger og
c)øvelse i forsvarlig montering, demontering og endring av stillaskonstruksjoner, både med hensyn til egen helse og sikkerhet under arbeidet og de etterfølgende brukernes helse og sikkerhet.

For at arbeidsgiver skal kunne sette arbeidstaker til selvstendig arbeid med montering, demontering, endring og kontroll, skal arbeidsgiver påse at arbeidstaker har anvendt stillas i minst seks måneder, fått 36 timer teoretisk opplæring og deretter 72 timer praktisk opplæring under tilsyn og veiledning av en kvalifisert person. Arbeidsgiver skal i tillegg påse at arbeidstaker får øvelse i bruk av relevant sikringsutstyr mot fall under montering, demontering og endring av stillaskonstruksjoner, herunder bruk av personlig verneutstyr (fallsikringsutstyr).

Arbeidstaker som har gjennomgått opplæring i henhold til denne bestemmelsen er å anse som en kvalifisert person for stillas med øverste stillasgulv fra ni meter.

Det skal utstedes dokumentasjon på at praktisk og teoretisk opplæring er gitt i henhold til denne bestemmelsen. Dokumentasjon av praktisk og teoretisk opplæring skal være tilgjengelig for verneombudet og Arbeidstilsynet.

0Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016), 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016), 22 des 2016 nr. 1858 (i kraft 1 jan 2017).
§ 17-5.Krav til opplæring av bruker av stillas

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som bruker stillas som arbeidsplattform for å utføre arbeid i høyden har fått opplæring i bruk av det aktuelle stillaset, herunder en gjennomgang av veiledningen for montering, bruk og demontering, jf. § 17-8 andre ledd. Arbeidsgiver har ansvar for at tilfredsstillende opplæring blir gitt før arbeidet igangsettes.

0Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).
§ 17-6.Planlegging av arbeid i høyden

Arbeid som krever bruk av stillas, stiger, takbruer o.l. skal planlegges slik at oppsetting av, og arbeid på, utstyr for arbeid i høyden skal foregå i samsvar med kapittelet her og forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 2-1, § 7-1 og § 10-1, slik at sikkerheten ivaretas.

På steder med spesielle faremomenter som trafikk, strømførende ledninger, rasfare og lignende, skal særlige sikringstiltak iverksettes før utstyr for arbeid i høyden monteres og tas i bruk. Arbeid i høyden skal ikke utføres når værforholdene innebærer en risiko for arbeidstakernes sikkerhet og helse.

0Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).
§ 17-7.Dimensjonering av stillaser og rekkverk

Beregninger av stillaser, herunder rekkverk ved dekkekanter og lignende, skal gjennomføres slik at rekkverket og det ferdige stillaset får tilfredsstillende styrke. Det samme gjelder ved beregning av vindkrefter som påvirker et stillas.

0Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).
§ 17-8.Montering, bruk og demontering av stillaser

Arbeidsgiver skal sørge for at stillasmontører får monteringsveiledning og skriftlig arbeidsinstruks. Krav om å bruke egnet personlig verneutstyr under monteringsarbeid skal nevnes særskilt.

En kvalifisert person som kjenner det aktuelle stillasets kompleksitet, skal utarbeide en veiledning for montering, bruk og demontering. Veiledningen kan være en standardveiledning fra produsent, men den skal ved behov suppleres med utfyllende og detaljerte opplysninger om det aktuelle stillaset, slik at montering, bruk og demontering av stillaset kan utføres på en sikker måte.

Dersom dimensjonsberegningen for stillaset ikke er tilgjengelig eller ikke inneholder informasjon om de planlagte oppstillingene, skal stillaset monteres i henhold til allment anerkjent standardmodell eller det skal gjøres en styrke- og stabilitetsberegning.

Stillaset skal være stabilt. Stillasets understøttende elementer skal være sikret mot utglidning, enten ved at de blir fastgjort til underlaget eller ved hjelp av en sklisikker anordning. Underlaget skal ha tilstrekkelig bæreevne til å oppta de belastninger som blir påført. Montering, bruk og demontering av rullestillas skal være i samsvar med § 17-17.

Stillasgulvenes dimensjoner, form og plassering skal være tilpasset arbeidets karakter og den belastning arbeidet medfører samt sikre at arbeid og forflytning kan skje på en sikker måte. Det skal ikke forekomme uforsvarlige mellomrom mellom de deler som utgjør stillasgulvet og de loddrette kollektive fallsikringsinnretningene.

Stillaskonstruksjonen skal planlegges og utformes slik at nødvendig materiell og utstyr skal kunne føres gjennom eller inn på stillaset uten at viktige konstruksjons- eller sikkerhetsdeler må flyttes eller demonteres.

Når deler av et stillas ikke er ferdige til bruk, for eksempel under montering, demontering eller endringer, skal det farlige området avgrenses fysisk, slik at atkomsten hindres. Stillaset skal skiltes med forbud mot bruk.

0Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).
§ 17-9.Kontroll av stillas

Arbeidsgiver skal sørge for at stillaset kontrolleres før det tas i bruk. Så lenge det er i bruk, skal det kontrolleres med jevne mellomrom avpasset etter forholdene. Etter uvær, når andre forhold kan ha virket inn på stabilitet og styrke, og når stillaset har vært ute av bruk i en uke eller mer, skal stillaset kontrolleres før det tas i bruk.

Arbeidsgiver skal sørge for at kontrollen blir gjennomført av en kvalifisert person, jf. § 17-2, § 17-3 og § 17-4.

0Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).
§ 17-10.Rapport for kontroll av stillas

Arbeidsgiver skal sørge for at det skrives rapport om kontroll av stillas. Rapporten skal minimum inneholde følgende:

a)opplysninger om hvem som foretar kontroll og vedkommendes arbeidsgiver,
b)eier av stillaset,
c)opplysninger om mangler som er funnet, og med frist for retting,
d)tekniske opplysninger og
e)signatur av utførende kontrollør.

Dersom det avdekkes mangler som medfører fare for sikkerheten til brukerne av stillaset skal den ansvarlige for kontrollen sørge for at det varsles med et skilt om dette og i tillegg avsperres fysisk for å hindre atkomst til stillaset.

Rapporten skal være tilgjengelig for alle arbeidsgivere og arbeidstakere, herunder deres representanter, som skal bruke stillaset og Arbeidstilsynet.

0Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).
§ 17-11.Skilting av stillas

Stillaset skal ha varig og lett synlig skilt med opplysninger om:

a)stillasets eier,
b)stillasbygger,
c)tillatte laster og
d)kontaktperson med telefonnummer og informasjon om siste kontrolldato og kontrollør.

Skiltet skal oppdateres etter kontroll utført i henhold til § 17-9.

0Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).
§ 17-12.Atkomst og sikker bruk av stillas

Stillas skal ha sikker, bekvem og hensiktsmessig atkomst, fortrinnsvis med eget trappetårn. Ved kortvarig arbeid kan stige eller leider brukes som atkomst. Der atkomst til gulv høyere enn 3,50 meter er tilnærmet vertikal stige, skal den være utstyrt med ryggbøyle fra 2,50 meter.

Stillaset skal ha tilstrekkelig plass for brukere, verktøy og materialer, og arbeidet skal kunne utføres i arbeidsstillinger som ikke gir uheldige fysiske belastninger.

Arbeidstakerne skal kunne bevege seg uten risiko for å henge fast i, eller støte mot innstikkende eller nedhengende stillasdeler eller gjenstander på stillaset.

0Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).
§ 17-13.Vedlikehold av stillas

Arbeidsgiver skal sørge for at det brukes stillaskomponenter som lett kan rengjøres og vedlikeholdes.

Alle komponenter skal kontrolleres og sorteres hver gang de har vært i bruk. Materialer og utstyr som ikke er tilfredsstillende, skal merkes tydelig og gjøres ubrukelig til stillasformål. Komponenter som er skadet, skal repareres før de lagres sammen med uskadet materiell. Komponenter som ikke kan repareres skal kasseres.

Vedlikehold, lagring og kassasjon av typegodkjente eller sertifiserte stillaskomponenter skal følge produsentens monterings- og bruksveiledning.

0Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).
§ 17-14.Stillasgulv

Stillasgulvene skal monteres slik at de enkelte bestanddelene ikke kan forskyve seg ved normal bruk.

Usikret avstand mellom stillas og vegg skal ikke overstige 0,30 meter, jf. arbeidsplassforskriften § 6-5. Stillasgulvet skal festes forsvarlig til stillaskonstruksjonen og være uten vippeender. Stillasgulv skal være jevne, ha en utforming og overflate som motvirker at de blir glatte og tilstrekkelig tette slik at materialer, verktøy o.l. ikke kan falle gjennom gulvet. Stillasgulv skal ha tilstrekkelig stivhet og styrke for å sikre tilfredsstillende arbeidsforhold og sikkerhet.

Åpninger skal være sikret med rekkverk eller solid tildekking.

0Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).
§ 17-15.Tekniske krav til stillas og stillasmateriell

Stillas skal avstives med diagonalstag eller tilsvarende både i horisontalplan og i vertikalplan i tverr- og lengderetningene.

Alle sammenkoplinger skal være låst ved bruk slik at de ikke kan løsne utilsiktet.

Trematerialer skal være umalte og uskadet. Skjøter på spir, bjelker og avstivninger skal kunne overføre de trykk- og strekkpåkjenninger stillaset er beregnet for.

Knekter som monteres på stendere av trevirke må ikke monteres høyere enn 5 meter. Stenderne skal være uten skjøter, og ha dimensjon på minimum 95 mm x 95 mm. Stenderne skal avstives forsvarlig mot knekking.

Bukkestillas skal ikke bygges høyere enn to meter.

0Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).
§ 17-16.Tekniske krav til utkragende og hengende stillas

Utkragende og hengende stillas som er bygget på utliggerbjelker skal være sikret ved at utliggerbjelkene er forsvarlig dimensjonert og forsvarlig avstemplet, boltet eller surret fast. Det kan også brukes motvekt som skal dimensjoneres etter maksimal vekt av stillaset og nyttelast med en sikkerhet på 2,5 mot velting. Motvekter skal festes forsvarlig til bjelkene.

0Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).
§ 17-17.Bruk av rullestillas

Rullestillas skal bare brukes på fast, jevnt og horisontalt underlag, slik at stabiliteten er betryggende når det flyttes og brukes.

Rullestillaset skal være forsynt med en anordning som hindrer utilsiktet bevegelse.

Hvis stillaser ikke er løftet opp av støttelabber, skal alle hjul ha god kontakt med underlaget når det brukes.

Rullestillas skal flyttes på forsvarlig måte. Det er ikke tillatt å oppholde seg på rullestillas når det flyttes. Gjenstander på stillaset skal fjernes eller sikres mot å falle ned, før stillaset flyttes.

Bruken av rullestillaset skal følge produsentens bruksveiledning.

0Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).
§ 17-18.Forankring av stillaser

Et stillas som ikke er konstruert for å være frittstående eller hengende, skal forankres ved å feste eller stage stillaset i en stiv konstruksjon eller i bakken. Stillas skal ha tilstrekkelig med forankring, slik at det sikres mot velting eller utknekking.

Festemidler for forankringene skal kunne brukes til det materialet støttekonstruksjonen er laget av.

Forankringer skal dimensjoneres etter påregnelige vindkrefter på stedet, både på langs og tvers av stillaset. Dersom forankringene ikke er beskrevet i monteringsveiledningen skal de beregnes. Beregningene skal dokumenteres sammen med dokumentasjonen på at konstruksjonen som stillaset er forankret i, tåler summen av alle de påregnelige kreftene.

Forankringene skal festes i spirene eller rammen så nær knutepunktene med lengdebjelkene som mulig.

Forankringene skal kunne oppta både strekk og trykk.

Det skal vanligvis plasseres en forankringsrekke i høyde med de øverste lengdebjelkene.

Forankringer skal prøves med 20 % høyere belastning enn de beregnes for.

0Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).
§ 17-19.Stillasavslutning mot tak

Når stillas avsluttes mot tak eller toppen av andre konstruksjoner, skal det tas hensyn til hva det skal brukes til, slik at de som skal arbeide fra stillaset eller bruke det som atkomst, ikke blir utsatt for skader ved fall eller fallende gjenstander.

Dersom øverste stillasgulv skal brukes til arbeid på gesims og atkomst til tak, skal det være forsvarlig atkomst til tak. Arbeidet på gesimsen skal utføres slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske belastninger.

0Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).
§ 17-20.Brannfare

Når det brukes dekkede stillaser, skal inndekkingen tilfredsstille brannkravene for materialer brukt i rømningsvei.

0Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).
§ 17-21.Bruk av stiger

Stiger skal oppstilles slik at de står stødig under bruk.

Stiger skal brukes slik at arbeidstakerne hele tiden har et sikkert grep og står støtt. Arbeidstakere som må bære noe mens de står på stige skal ha et sikkert grep.

Stiger skal hvile på et stabilt, bæredyktig og fast underlag slik at trinnene forblir vannrette under bruk. Stiger som henger skal festes på en sikker måte og, med unntak for taustiger, på en slik måte at de ikke kan forskyve seg eller begynne å svinge.

Stiger skal, så langt det er praktisk mulig, festes i toppen eller sikres på annen måte.

Anliggende stige skal sikres før bruk.

Stige skal sikres mot utglidning, velting sidelengs eller bakover.

Stiger og skyvestiger som er satt sammen av flere deler, skal brukes slik at de ulike delene ikke kan forskyves i forhold til hverandre.

Mobile stiger skal sikres før de tas i bruk.

0Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).
§ 17-22.Begrensning i bruk av stige

Stiger skal kun brukes som atkomst.

Stiger kan unntaksvis brukes som arbeidsplattform ved utføring av arbeid i høyden, når det ikke vil være hensiktsmessig å bruke annet og sikrere arbeidsutstyr fordi risikoen er liten, og

a)bruken av stigen er kortvarig, eller
b)forholdene på arbeidsplassen ikke kan endres av arbeidsgiver.

Det skal ikke brukes frittstående stiger som er høyere enn 6 meter. Frittstående kombistiger skal ikke brukes høyere enn 4 meter.

0Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).
§ 17-23.Atkomst fra stige

Når stige benyttes som atkomst til tak, avsats eller liknende, skal stigen rage minst 1 meter over dette. Når stige benyttes som atkomst, skal den alltid sikres i toppen.

0Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).
§ 17-24.Bruk av tau til atkomst, arbeid og redning

Når arbeidsgiver har vurdert risikoen og finner det forsvarlig, kan en arbeidstaker bruke tau som atkomstvei og for å innta arbeidsstillinger. Det forutsettes at arbeidet kan utføres på en sikker måte og at det ikke vil være hensiktsmessig å bruke annet og sikrere arbeidsutstyr.

Arbeidsgiveren skal iverksette følgende tiltak som ivaretar arbeidstakernes sikkerhet ved bruk av tau:

a)tausystemet skal omfatte minst to tau med separate fester. Det ene tauet er arbeidstau og brukes til atkomst, nedstigning og støtte, og det andre tauet er et sikkerhetstau som sikrer arbeidstakerne. Dersom arbeidsgiver etter en risikovurdering finner at bruken av to tau vil gjøre arbeidet farligere, kan det brukes ett tau. Arbeidsgiver skal da iverksette egnede tiltak som ivaretar sikkerheten til arbeidstakerne,
b)arbeidstakerne skal være utstyrt med og bruke en egnet sele som skal være festet til sikkerhetstauet,
c)arbeidstauet skal være utstyrt med en innretning for sikker opp- og nedstigning og et automatisk låsesystem som hindrer brukeren i å falle,
d)sikkerhetstauet skal ha bevegelig fallsikringsutstyr som følger arbeidstakerens bevegelser,
e)verktøy og annet utstyr som arbeidstakerne bruker skal være sikret til arbeidstakernes seler eller arbeidssete eller på en annen, egnet måte,
f)arbeidet skal nøye planlegges og overvåkes slik at arbeidstakerne kan få øyeblikkelig hjelp i en nødsituasjon og
g)arbeidstakerne skal få nødvendig opplæring, øvelse og instruksjon i arbeidet som skal gjøres, særlig om framgangsmåter under redningsarbeid.

Tauet skal om nødvendig utstyres med et arbeidssete. Ved vurderingen skal det særlig tas hensyn til arbeidets varighet og de ergonomiske belastningene arbeidstakerne utsettes for.

0Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).
§ 17-25.Bruk av sikkerhetsbelte og feste for sikkerhetstau

Dersom det ikke kan brukes kollektive verneinnretninger ved rutine- og vedlikeholdsarbeid kan personlig verneutstyr benyttes. Dersom det er fare for fall fra høyde, skal fallsele benyttes. Ved avstandsbegrensning til fareområdet kan sikkerhetsbelte benyttes. Sikkerhetstau og festepunkt skal tåle de påregnelige kreftene som kan oppstå.

0Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).
§ 17-26 - § 17-34.(Opphevet)
0Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), opphevet ved forskrift 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).

Kapittel 18. Arbeid med løfteutstyr

0Hele kapitlet endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).
§ 18-1.Styrke og stabilitet

Et arbeidsutstyr som brukes til å løfte last med, og utstyrets oppheng og forankring, skal ha nødvendig styrke til å tåle de belastningene som utstyret kan bli utsatt for og til å ivareta stabiliteten.

0Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015).
§ 18-2.Merking av arbeidsutstyr til løfting av last

Et arbeidsutstyr som brukes til å løfte last, skal være merket tydelig med den største arbeidsbelastningen det kan løfte og eventuelt ha en merkeplate som angir største arbeidsbelastning for hver enkelt løfteposisjon.

Et løfteredskap skal være merket slik at det fremgår hvordan det skal brukes på en sikker måte.

Et arbeidsutstyr som kan brukes til å løfte personer, men som ikke er beregnet for det, skal være tydelig merket med forbud mot å løfte personer.

0Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).
§ 18-3.Fare når last løftes

Et arbeidsutstyr som brukes til å løfte last, skal være montert slik at arbeidstakerne ikke kan utsettes for fare ved at lasten kolliderer med arbeidstakere, beveger seg utilsiktet på en farlig måte, løsner utilsiktet eller faller fritt.

0Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).
§ 18-4.Mobilt eller flyttbart arbeidsutstyr som løfter last

Arbeidsutstyr som er beregnet til å løfte last, og som er mobilt eller kan demonteres, skal brukes på en slik måte at arbeidsutstyrets stabilitet er sikret under alle forhold utstyret kan tenkes brukt til. Det skal tas hensyn til underlagets art.

0Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).
§ 18-5.Bruk av arbeidsutstyr til å løfte fritt hengende last

Er to eller flere enheter av arbeidsutstyr som skal løfte fritthengende last installert eller montert slik at deres aksjonsradier overlapper hverandre, skal det treffes tiltak for å unngå at lasten og/eller deler av løfteutstyret støter sammen.

Brukes det mobilt arbeidsutstyr til å løfte fritthengende last med, skal det treffes tiltak for å hindre at utstyret velter, ruller rundt, flytter seg eller glir. Arbeidsgiveren skal sikre at tiltakene gjennomføres riktig.

Når en operatør av løfteutstyret ikke kan se lasten hele veien, verken direkte eller ved hjelp av tilleggsutstyr, skal en person med kompetanse for oppgaven stå i direkte kontakt med operatøren og rettlede ham. Det skal iverksettes organisatoriske tiltak for å hindre sammenstøt som kan sette arbeidstakere i fare.

Arbeidet skal organiseres på en forsvarlig måte, særlig ved at arbeidstaker beholder direkte eller indirekte kontroll over arbeidsoperasjonen når han fester eller frigjør lasten for hånd.

Alle løfteoperasjoner skal planlegges grundig, overvåkes nøye og utføres slik at hensynet til arbeidstakernes helse og sikkerhet er ivaretatt. Dersom en last må løftes samtidig med flere løfteutstyr, og lasten ikke er styrt, skal det etableres rutiner som sikrer at operatørene koordinerer arbeidet på en fullt forsvarlig måte.

Dersom løfteutstyr som brukes til å løfte last som ikke er styrt, ikke kan holde lasten hvis det oppstår helt eller delvis brudd i strømtilførselen, skal det treffes tiltak for å unngå at arbeidstakerne utsettes for farene dette innebærer. Hengende last kan bare forlates når adgangen til faresonen er hindret og lasten er forsvarlig opphengt og festet.

Løfteutstyr som brukes utendørs til å løfte last som ikke er styrt skal ikke brukes når værforholdene innebærer at utstyret ikke kan brukes på en sikker måte. For å unngå fare for arbeidstakerne, skal det treffes hensiktsmessige vernetiltak, særlig for å unngå at arbeidsutstyret velter.

0Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015).
§ 18-6.Tiltak ved løfteoperasjoner

Det skal settes i verk tiltak for å sikre at arbeidstakere ikke kommer under hengende last. Dersom arbeidstakerne likevel må oppholde seg under lasten for å utføre arbeidet, skal det gjøres tiltak for å sikre arbeidstakerne mot skade.

Arbeidet skal utføres med løfteredskap som er tilpasset lasten som skal håndteres, gripepunktene, løfteøyet, værforholdene, og metoden for å stroppe og huke av lasten. Sammenstillinger av løfteredskap som ikke demonteres etter bruk, skal være tydelig merket slik at brukerne er klar over løfteredskapets egenskaper.

Et løfteredskap skal lagres slik at det ikke skades eller forringes.

0Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).
§ 18-7.Krav til utstyr som skal løfte og flytte arbeidstakere

Et arbeidsutstyr som skal løfte og flytte arbeidstakere skal være utformet slik at:

a)egnede innretninger hindrer plattformen eller lignende fra å falle ned
b)arbeidstakeren ikke kan falle ned fra plattformen
c)arbeidstakeren ikke kan knuses, klemmes fast eller støtes
d)arbeidstakeren ikke utsettes for fare og kan forlate plattformen hvis det oppstår utilsiktet driftsstans.

Dersom innretningene nevnt i bokstav a ikke gir tilstrekkelig sikkerhet på grunn av arbeidsstedets beskaffenhet og høydeforskjeller, skal plattformen sikres ved at det monteres et ekstra tau med forhøyet sikkerhetsfaktor. Tauet skal kontrolleres før hver bruk.

0Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015).
§ 18-8.Tiltak når en person løftes

Arbeidstakere skal kun løftes med et arbeidsutstyr og en plattform som er beregnet for å løfte personer.

Unntaksvis kan et arbeidsutstyr som ikke er beregnet til å løfte personer, brukes til dette formålet. Når arbeidstakeren befinner seg på et slikt arbeidsutstyr, skal betjeningsstedet hele tiden være bemannet. Arbeidstakeren som løftes skal ha et driftssikkert kommunikasjonsmiddel til disposisjon og kunne evakueres på en sikker måte.

0Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

Kapittel 19. Arbeid med mobilt arbeidsutstyr

§ 19-1.Sikkerhet for mobilt arbeidsutstyr

Mobilt arbeidsutstyr skal være utrustet slik at det ikke oppstår fare for arbeidstaker som oppholder seg på arbeidsutstyret. Dette gjelder også faren for å komme i kontakt med eller bli fanget av hjul eller belter.

§ 19-2.Blokkering av drivenheter

Fare på grunn av blokkering eller fastkiling i arbeidsutstyret eller kraftoverføringen skal unngås med innretning som bryter eller begrenser kraftoverføringen.

Dersom dette ikke er mulig skal andre tiltak iverksettes for å sikre arbeidstakere ved blokkering eller fastkiling.

§ 19-3.Kraftoverføringer

Mobilt arbeidsutstyr skal ha oppheng for kraftoverføringsakselen, dersom deler av kraftoverføringsakselen mellom forskjellige enheter av arbeidsutstyret kan tilsøles eller skades under sleping på bakken.

§ 19-4.Farer ved velting

Mobilt arbeidsutstyr som kan velte under bruk og som har plass for fører eller arbeidstakere skal ha:

a)enten en vernekonstruksjon som sikrer at utstyret ikke velter mer enn en kvart omdreining, eller
b)en konstruksjon som gir tilstrekkelig rom omkring føreren og de arbeidstakere som befinner seg på arbeidsutstyret, dersom veltebevegelsen kan fortsette mer enn en kvart omdreining, eller
c)en annen innretning med tilsvarende virkning.

Vernekonstruksjonene kan være en integrert del av arbeidsutstyret.

Vernekonstruksjoner kreves ikke når arbeidsutstyret er stabilisert under driften, eller dersom utformingen gjør velt umulig.

Dersom det er fare for at en arbeidstaker som befinner seg på arbeidsutstyret skal kunne bli knust mellom deler av arbeidsutstyret og bakken ved velt, skal det finnes en fastspenningsinnretning for disse arbeidstakerne.

Løfte- og stablevogner som fører med seg én eller flere arbeidstakere, skal ha:

a)en konstruksjon som hindrer velt, eller
b)et veltesikkert vern, eller
c)en konstruksjon som sikrer at det forblir en tilstrekkelig klaring for arbeidstakerne mellom bakken og utstyret dersom løfte- og stablevognen velter, eller
d)en konstruksjon som spenner arbeidstakerne fast til førersetet og derved hindrer at de blir knust mellom bakken og deler av løfte- og stablevognen ved velt.

Traktor skal være utstyrt med typegodkjent førervern (førerhus eller verneramme) som beskytter føreren ved velt og steiling.

§ 19-5.Farer ved motordrevet arbeidsutstyr

Arbeidsutstyr med egen framdrift som under forflytting kan utgjøre en fare for arbeidstakere, skal oppfylle følgende vilkår:

a)Det skal ha innretninger som hindrer utilsiktet start.
b)Det skal ha egnede innretninger som reduserer følgene av en kollisjon til et minimum, dersom det finnes flere bevegelige maskiner på samme bane.
c)Det skal finnes en innretning for å bremse og stoppe utstyret. Dersom hensynet til sikkerheten krever det, skal det finnes en nødstoppinnretning som kan betjenes med en lett tilgjengelig betjeningsinnretning, eller et automatisk system for å nedbremse og stoppe utstyret i tilfelle svikt i hovedbremseinnretningen.
d)Dersom førerens direkte synsfelt ikke er tilstrekkelig til at arbeidstakernes sikkerhet kan ivaretas, skal det installeres egnede hjelpeinnretninger som kan gi fullt forsvarlig sikt.
e)Arbeidsutstyr beregnet på bruk om natten eller på mørke steder skal være utstyrt med fullt forsvarlig belysning som er tilpasset det arbeidet som skal utføres.
f)Arbeidsutstyr som kan utgjøre brannfare, enten i seg selv eller med hensyn til det som slepes eller transporteres, og som kan sette arbeidstakere i fare, skal være utstyrt med egnet brannslokkingsutstyr dersom slikt utstyr ikke er innen rekkevidde på den plassen der arbeidsutstyret brukes.
g)Fjernstyrt arbeidsutstyr skal stoppe automatisk straks det beveger seg ut av det området hvor det kan styres.
h)Fjernstyrt arbeidsutstyr som under normale bruksforhold kan innebære fare for at arbeidstaker kan bli påkjørt eller fastklemt, skal ha innretninger som hindrer dette, med mindre det er andre egnede innretninger på stedet som hindrer faren for påkjøring og fastklemming.

Mobilt arbeidsutstyr med forbrenningsmotor skal ikke brukes i arbeidsområder, med mindre det kan sikres at det finnes tilstrekkelig mengde frisk luft slik at arbeidstakerne ikke utsettes for skade på liv eller helse.

§ 19-6.Kjøring på islagt vann

Der arbeidet gjør det nødvendig å kjøre på islagt vann med mobilt arbeidsutstyr, skal det benyttes arbeidsutstyr hvor rømningsvei fra førerhytta ikke kan bli blokkert.

Kapittel 20. Høytrykkspyling

§ 20-1.Instruks om høytrykkspyling

Arbeidsgiver skal instruere om sikker bruk av høytrykksspyleutstyr.

Instruksen skal minst omfatte at:

a)strålerøret på stråleinnretningen, med eller uten væskestråle, aldri skal rettes mot egen eller andres kropp under bruk,
b)det brukes anordning for mekanisk føring av stråleinnretningen når beregnet rekylkraft er over 250 N,
c)stråleinnretningen støttes mot kroppen dersom rekylkraften på håndbetjent stråleinnretning overstiger 150 N,
d)avtrekkeren eller utløserventilen aldri skal bindes opp eller blokkeres på annen måte,
e)innstillingen av reguleringsventil for arbeidstrykk under bruk, bare skal foretas i samråd med den som betjener stråleinnretningen. Det samme gjelder regulering av temperatur ved oppvarmet væske,
f)etter endt arbeid skal stråleinnretningen plasseres og oppbevares slik at det er utilgjengelig for uvedkommende personell.
§ 20-2.Høytrykkspyling med hjelpeoperatør

Når forholdene tilsier at operatøren har redusert tilsyn med pumpeaggregatet eller arbeidsoperasjonen ellers krever det, skal en annen hjelpeoperatør ha tilsyn med aggregatet.

Operatøren som har tilsyn med og betjener pumpeaggregatet, skal ha muligheter for kommunikasjon med eller helst ha visuell kontakt med operatøren som betjener stråleinnretningen.

Operatøren som betjener stråleinnretningen skal fungere som gruppens leder, og kommunisere med hjelpeoperatøren etter avtalte signaler.

§ 20-3.Bruk av tilsetningsstoffer

Det skal bare brukes tilsetningsstoffer som er tilpasset anlegget og i samsvar med bruksanvisningen.

Ved bruk av tilsetningsstoffer skal arbeidsoperasjonen tilrettelegges og utføres på en slik måte at dråpe- eller dampdannelsen begrenses.

§ 20-4.Bruk av slipemidler

Ved tilsetning av slipemidler skal det tas særlige forholdsregler, fordi dette gir væskestrålen vesentlig større gjennomslagskraft.

§ 20-5.Sikkerhetsventiler ved høytrykkspyleanlegg

Sikkerhetsventiler skal aldri innstilles til høyere trykk enn angitt på ventilen eller i leverandørens instruksjoner for anlegget.

§ 20-6.Rekylkraft og kroppsstøtte ved høytrykkspyling

Flere håndbetjente stråleinnretninger skal ikke koples til samme pumpe, hvis det kan oppstå farlige rekylforandringer når en av utløserventilene stenges eller åpnes.

Ved bruk av håndbetjent stråleinnretning skal det tas hensyn til rekylkraftens virkning for operatøren.

Rekylkraften fra stråleinnretningen skal ved hjelp av kroppsstøtten helt eller delvis tas opp gjennom kroppen.

Standplassen skal være tilstrekkelig sklisikker for arbeid med stråleinnretning, hvor operatøren under bruk skal kunne motstå rekylkraftendringer i stråleinnretningen.

Ved arbeid med stråleinnretning der det kan være fare for fall skal det sikres med nødvendig rekkverk, slik at operatøren kan arbeide sikkert til tross for den horisontale rekylkraften.

§ 20-7.Utløserventil for høytrykks stråleinnretning

Stråleinnretningen skal aldri slippes eller plasseres slik at den kan falle ned.

Når stråleinnretningen ikke brukes skal avtrekker eller utløserventil være sikret.

§ 20-8.Høytrykkspyling av rør

Ved bruk av slange med direkte påmontert spyledyse skal væsketrykket ikke økes til arbeidstrykk før spyleinnretning er plassert inne i røret, eller operatørene er tilstrekkelig beskyttet med avskjerming.

§ 20-9.Vedlikehold, daglig og periodisk ettersyn av høytrykkspyleutstyr

Reparasjon og utskifting av koplinger skal bare utføres med spesialutstyr og av kompetent personell, fortrinnsvis slangeleverandør eller leverandør av anlegget.

Oppdages feil ved en sikkerhetsventil skal anlegget ikke tas i bruk før ventil eller de aktuelle delene er skiftet ut eller reparert.

Reparasjon, regulering og plombering skal bare foretas av leverandør eller andre med nødvendig kompetanse for dette.

Før utstyret tas i bruk skal slanger og slangeforbindelser kontrolleres.

Slanger eller forbindelser som viser tegn til lekkasje, betydelig slitasje eller annen skade skal straks skiftes ut.

Stråleinnretning skal ha regelmessig ettersyn i samsvar med bruksanvisningen.

Alle tilgjengelige elektriske komponenter skal etterses for mulig slitasje og skader.

Utløserventil skal kontrolleres regelmessig om den stenger slik den skal når avtrekker eller pedal slippes.

Sikkerhetsventiler skal prøves regelmessig.

Det skal påses at arbeidstrykk for slangene er riktig tilpasset maksimalt arbeidstrykk for pumpeaggregatet.

Stråleinnretning skal prøves og kontrolleres minimum hver 12. måned av person med nødvendig kunnskap om og erfaring med slike anlegg.

§ 20-10.Rengjøring og reparasjon av høytrykkspyleanlegg

Tetting av lekkasjer i rør- og slangekoplinger skal bare utføres på trykkavlastet anlegg.

Reparasjon og utskifting av koplinger skal bare utføres med spesialutstyr og av kompetent personell, fortrinnsvis slangeleverandør eller leverandør av anlegget.

Ved rengjøring av stråleinnretning, bytting av dyser og liknende skal pumpen stoppes og væsketrykket i alle deler av anlegget slippes ut.

Når trykkreduksjonsventil er montert skal reguleringsskruen for innstilling av arbeidstrykk avlastes helt.

Ved sentralanlegg skal stråleinnretning og tilhørende slange trykkavlastes.

Det samme skal gjøres så langt det er mulig når den som betjener stråleinnretning forlater arbeidsplassen.

§ 20-11.Tilsyn med høytrykkspyleanlegg

Arbeidsgiver skal utpeke en person med god kunnskap om og erfaring med høytrykkspyleanlegg til å føre tilsyn med drift og vedlikehold av anlegget.

Kapittel 21. Gravearbeid

§ 21-1.Innhenting av geoteknisk kompetanse

Før det settes i gang graving under fundamenteringsnivået for bygningskonstruksjoner, skal gravingen vurderes av person med geotekniske fagkunnskaper.

Ved graving av grøft på langs av en skråningsfot eller skråning som heller mer enn 1:10 inn mot grøfteside, skal planene for gravingen vurderes av en erfaren person med tilstrekkelige lokale geotekniske kunnskaper før graving igangsettes.

Likeledes skal det tas spesielle forholdsregler ved graving der grunnen i umiddelbar nærhet av grøften har ekstra belastning, f.eks. ved lagerplass, ved støttemur o.l.

§ 21-2.Arbeidsinstruks og plan for arbeidet

Før graving av grøft eller sjakt dypere enn 2,0 m, skal det foreligge planer.

Planen skal:

a)vise lengdeprofil med beskrivelse av jordarter ned til 1,0 m under grøfte-/sjaktbunn når grøften ikke skal avstives.
b)vise typiske tverrprofiler. Når avstivning er planlagt, skal dette vises på tegningen.
c)vise plassering av gravemasser.
d)inneholde arbeidsinstruks som dekker alle arbeidsoperasjonene.

Ved mindre arbeider og i krisesituasjoner kan planene forenkles til en skisse.

§ 21-3.Graving av grøfter som skal avstives

Ved graving av grøfter dypere enn 3,0 m skal avstivningen dimensjoneres av faglig kvalifisert person og beregningene skal kunne dokumenteres på forespørsel. Ved prefabrikkerte avstivninger eller annet personvern til bruk i grøft, skal bruksveiledning klart vise til hvilke dybder og til hvilke jordarter konstruksjonen er beregnet. Kravet om dokumentasjon av beregninger på arbeidsplassen vil da bortfalle. Spunt regnes i denne sammenheng ikke som prefabrikkert og skal dimensjoneres av faglig kvalifisert person ved dybder større enn 3,0 m.

§ 21-4.Forholdsregler mot ras

For grøfter som er grunnere enn 2,0 m, kan det brukes vertikale vegger uten avstivning, med mindre det foreligger særlige faremomenter. For alle andre uavstivede grøfter og sjakter skal sidene gis en forsvarlig helling. Hellingsvinkelen skal kontrolleres med skråmal og vaterpass eller annen likeverdig måte.

I frossen jord kan det graves med vertikale grøfte- eller sjaktsider når gjenfylling skal foretas før det er fare for opptining. Er grøften eller sjakten dypere enn telen, skal veggene under telen avstives, når det er fare for utrasning som kan skade person.

Grøfter og sjakter med loddrette sider og som er dypere enn 2,0 m, skal avstives, eller en skal sørge for annen form for personsikring.

Unødig opphold i grøften under riving av avstivning skal ikke forekomme.

§ 21-5.Plassering av gravemasser

Gravemasser skal plasseres slik at de ikke kan forårsake utrasning.

Massene skal ikke legges nærmere sjakt- eller grøftekant enn at det er 1,0 m fri avstand mellom massens fyllingsfot og kanten.

I grøft dypere enn 1,0 m skal det alltid være en eller flere rømningsveier.

§ 21-6.Forstøtning og stabilisering av grunnen

Så snart som mulig etter grunnarbeidet skal det settes opp forstøtning, unntatt når stabiliteten i grunnen ikke gjør det nødvendig ut fra hensynet til arbeidstakernes sikkerhet.

Utgravde områder som arbeidstakerne har adgang til, skal kontrolleres regelmessig med tanke på stabiliteten i grunnen, og forstøtningen skal holdes ved lag i samsvar med dette.

§ 21-7.Fangdammer ved gravearbeid

Konstruksjon, plassering, ombygging eller demontering av en fangdam eller senkekasse skal bare skje under tilsyn av en kompetent person.

Alle fangdammer og senkekasser skal kontrolleres regelmessig av en kompetent person.

Stabiliteten og soliditeten skal kontrolleres på en hensiktsmessig måte.

Forskalinger, midlertidige støtter og avstivninger skal være konstruert, beregnet, installert og vedlikeholdt slik at de kan motstå de påkjenninger de kan bli utsatt for.

Kapittel 22. Sikkerhetsskilting, signalgivning og kommunikasjon

0Overskrift endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).
§ 22-1.Opplæring og instruksjon om sikkerhetsskilting og signalgivning

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne gis opplæring og instruksjon om sikkerhetsskiltingen og signalgivningen på arbeidsplassen.

Opplæringen skal omfatte at det er særskilt krav om sikkerhetsskilting, spesielt skilting som inneholder ord, og signalgivning på arbeidsplassen. Opplæringen skal omfatte skiltingens og signalenes betydning og hvilken atferd som forventes.

§ 22-2.Informasjon om sikkerhetsskilting

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne og deres verneombud gis informasjon om tiltak som treffes i forbindelse med sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen. Informasjonen skal også gis til bedriftshelsetjenesten, der dette finnes.

§ 22-3.Krav om situasjonsbetinget signalgivning

Når situasjonen krever det skal lyssignaler, lydsignaler eller muntlige anvisninger, brukes for å varsle fare, oppfordre personer til en bestemt handling og for nødevakuering av personer.

Når situasjonen krever det skal hånd- og armsignaler eller muntlige anvisninger brukes for å veilede personer som utfører arbeidsoperasjoner som innebærer fare eller risiko.

§ 22-4.Krav til muntlig kommunikasjon

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakerne har gode kunnskaper i det språk som brukes, slik at de er i stand til å uttale og forstå den talte beskjeden på en korrekt måte og dermed forholde seg på en måte som er hensiktsmessig for å forebygge situasjoner som kan føre til fare for skade på liv eller helse.

Arbeidsgiver kan bare benytte arbeidstakere som kan forstå de anvisninger som blir gitt, når sikker utførelse av arbeidet krever muntlige anvisninger.

Muntlige anvisninger, herunder forhåndsavtalte, skal skje i form av korte tekster, setninger, grupper av ord og/eller enkeltord og være klart forståelige.

Muntlige anvisninger kan gis direkte med bruk av den menneskelige stemme eller indirekte med bruk av en menneskelig eller kunstig stemme som formidles gjennom et medium.

0Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).
§ 22-5.Krav til hånd- og armsignaler

Hånd- og armsignaler skal være nøyaktige, enkle, med store bevegelser, lette å utføre og forstå og klart atskilt fra andre lignende signaler.

Dersom begge armer brukes samtidig, må de beveges symmetrisk og bare angi ett signal.

§ 22-6.Særlige regler ved bruk av signaler

Arbeidsgiveren skal sørge for at:

a)personen som gir signalene, heretter kalt signalpersonen, bruker arm- og håndbevegelser for å gi manøvreringsinstrukser til personen som mottar signalene, heretter kalt operatøren,
b)signalpersonen kan overvåke alle manøvrer med øynene uten at vedkommende dermed kommer i fare,
c)dersom vilkårene beskrevet i bokstav b) ovenfor ikke kan oppfylles settes det inn ytterligere en eller flere signalpersoner,
d)signalpersonens oppgaver utelukkende består i å gi instrukser i forbindelse med manøvreringen, samt å passe på sikkerheten til arbeidstakere i nærheten,
e)operatøren avbryter den manøveren som er under utførelse og ber om nye instrukser, dersom det viser seg umulig å utføre de mottatte ordrene med den nødvendige grad av sikkerhet.
§ 22-7.Utstyr til bruk ved signalgivning

Arbeidsgiveren skal utstyre signalpersonen slik at:

a)operatøren kan gjenkjenne signalpersonen uten vanskelighet,
b)signalpersonen er iført en eller flere egnede, lett gjenkjennelige effekter, f.eks. jakke, hjelm, mansjetter eller armbånd, eller bruker en markeringspinne,
c)de lett gjenkjennelige effektene er i sterke farger, fortrinnsvis alle i samme farge og skal brukes utelukkende av signalpersoner.