Forskrift om kommunens dekning av utgifter til helse- og omsorgstjenester

DatoFOR-2011-12-16-1348
DepartementHelse- og omsorgsdepartementet
PublisertI 2011 hefte 13
Ikrafttredelse01.01.2012
Sist endret
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2011-06-24-30-§11-1
Kunngjort23.12.2011   kl. 15.15
Rettet27.01.2012 (§ 3 fjerde ledd)
KorttittelForskrift om utgifter til helse- og omsorgstjenester

Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 11-1 andre ledd.

§ 1.Hovedregel

Kommunen skal dekke kostnadene ved de helse- og omsorgstjenestene som den har ansvar for å yte eller sette i verk etter helse- og omsorgstjenesteloven.

§ 2.Refusjon fra andre kommuner

For den som oppholder seg i institusjon kan oppholdskommunen kreve refusjon av den kommunen som var oppholdskommune forut for inntak i institusjonen for utgifter til personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b.

For utgifter til plass i følgende institusjoner kan oppholdskommunen kreve refusjon av den kommunen som var oppholdskommune forut for inntaket:

a)aldershjem
b)institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester for barn og unge under 18 år som bor utenfor foreldrehjemmet som følge av behov for tjenester (barneboliger), herunder avlastningsboliger
c)institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester for rusmiddelavhengige.

For utgifter til følgende tjenester i forbindelse med utskriving fra institusjon og etablering, i den grad det er behov for disse tjenestene før utskriving, kan oppholdskommunen kreve refusjon av den kommunen som var oppholdskommune forut for inntak i institusjon:

a)personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b
b)avlastningstiltak, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav d
c)omsorgslønn, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6
d)brukerstyrt personlig assistanse, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-8.

For utgifter til tjenester som nevnt i tredje ledd som oppstår etter utskrivingen fra institusjon kan institusjonskommunen kreve refusjon av den kommunen som var oppholdskommune forut for inntak i institusjon.

§ 3.Fastsetting av tjenestetilbud

Krav om refusjon etter § 2 kan bare fremmes i den grad det er oppnådd enighet om tjenestetilbudet med den kommunen som var oppholdskommune forut for inntak i institusjonen.

Institusjonskommunen skal ta kontakt med tidligere oppholdskommune for å drøfte tjenesteomfanget kort tid etter at brukerens behov oppstår.

Oppstår det tvist mellom kommuner om tjenestetilbudet, kan kommunene kreve at fylkesmannen avgjør tvisten.

Krav om refusjon for utgifter som oppstår etter utskrivning fra institusjon kan bare fremmes dersom den tidligere oppholdskommunen har fått anledning til å vurdere hjelpebehovet før eller i umiddelbar tilknytning til utskrivningen.

§ 4.Refusjonens størrelse

Refusjonen skal ikke overstige oppholdskommunens egne kostnader ved tjenestene.

§ 5.Avtale mellom kommuner

To eller flere kommuner kan ved avtale fravike bestemmelsene i § 2.

Ved avtale mellom kommuner om kjøp av helse- og omsorgstjenester gjelder ikke § 2. Kommunenes avtale regulerer det økonomiske oppgjøret.

§ 6.Egenandel

Kommunen kan også kreve egenandel fra den som mottar tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven når dette følger av lov eller forskrift.

§ 7.Ikrafttreden

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2012.