Forskrift om kabelkran

DatoFOR-2011-12-20-1424
DepartementSamferdselsdepartementet
PublisertI 2011 hefte 15
Ikrafttredelse01.01.2012
Sist endret
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1912-06-14-1, LOV-1993-06-11-100, FOR-2002-05-03-446-§4, FOR-2011-12-07-1236
Kunngjort30.12.2011   kl. 15.15
KorttittelKabelkranforskriften

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Statens jernbanetilsyn 20. desember 2011 med hjemmel i lov 14. juni 1912 nr. 1 om anlæg av taugbaner og løipestrenger mv. og lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven), jf. forskrift 3. mai 2002 nr. 446 om bygging og drift av taubaner og kabelbaner § 4 sjette ledd og delegeringsvedtak 7. desember 2011 nr. 1236.

I

1. Definisjoner

1.1 Med kabelkran menes en taubane beregnet både for vertikal løfting og horisontal eller skrå bevegelse av last.

En kabelkran består av ett eller flere bæretau som vanligvis er spent mellom to master. På bæretauene går en løpekatt som blir trukket frem og tilbake ved hjelp av et trekktau. Lasten blir hevet vertikalt fra løpekatten ved hjelp av et heisetau.

Mastene kan være faste, svingbare i et plan vinkelrett på bæretauet eller kjørbare.

En kabelkran kan også, etter spesiell godkjennelse, benyttes til transport av maksimalt 6 personer i egen kurv festet til krankroken.

1.2 Nyttelast er massen av last som løftes, pluss massen av hjelpeutstyr som f.eks. blokk, krok, løfteåk, grabb.

Anmerkning:

Det gjøres oppmerksom på at krok og blokk ved beregninger skal tas med som del av nyttelasten. Som løfteevne på kranens skilt skal imidlertid oppgis den masse som kan henges i kroken.

1.3 Med «redskap» menes kjetting, sjakkel, ring, krok, svivel, blokk, lastepall, stropp av kjetting, ståltau eller tauverk som ikke hører til kabelkranens faste installasjoner.

2. Reglenes gyldighetsområde og formål

2.1 Forskriften gjelder for kabelkraner som er konsesjonspliktige i henhold til lov 14. juni 1912 nr. 1 om anlegg av taubaner og løypestrenger.

Anmerkning:

Etter denne lov er kabelkraner for godstransport konsesjonspliktige hvis de er lengre enn 2 km.

Kabelkraner som også skal benyttes til persontransport er alltid konsesjonspliktige.

2.2 Taubanetilsynet
2.3 Forskriftens formål er å sikre en sikkerhetsmessig forsvarlig utførelse og drift av kabelkraner.
2.4 Taubanetilsynet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra forskriften her.

3. Generelle bestemmelser

3.1 Kabelkranen med dertil hørende maskineri og redskap skal med hensyn til materialer, konstruksjon og utrustning være av en slik utførelse av den under alle forhold har betryggende sikkerhet.
3.2 Hvor forskriften ikke gir detaljerte krav med hensyn til dimensjonering, materialer, arbeidsutførelse o.l., skal anerkjente normer og god praksis følges.
3.3 Foruten forskriften her skal kabelkranen tilfredsstille annet relevant regelverk.
3.4 En kabelkran skal bygges, installeres og prøves under tilsyn av Taubanetilsynet.

En kabelkran skal ikke settes i drift før driftstillatelse fra Taubanetilsynet foreligger.

3.5 Kabelkraner skal underkastes årlige tilsyn av Taubanetilsynet som angitt i pkt. 23.
3.6 Eieren plikter å følge de regler som er gitt for drift og vedlikehold av anlegget, se pkt. 18.

4. Dokumentasjon

4.1 Minst 1 måned før byggingen av kabelkranen tar til, skal følgende dokumentasjon sendes inn til Taubanetilsynet for godkjennelse:
a)Oversiktstegning i vertikal og horisontal plan som viser arrangement av kranen med master, tau og maskineri.

Det skal benyttes en målestokk ikke mindre enn 1:1000. På tegningen skal angis:

-Høyde- og lengdekoordinater for mastefundamenter og opplagrings- og forankringspunkter for tau.
-Kranens nyttelast og løfteevne (se pkt. 1.2). Hvis kranen skal benyttes til persontransport, antall personer som skal transporteres i kurv.
-Bruksklasse, lastklasse og krangruppe iht. NS-5514.
-Brukstidsklasse, lastspektrum og maskingruppe iht. NS-5515 og NS 5512.
b)Tauberegninger:

Beregning av bæretau:

-forstramming.
-største strekkraft.
-tverrlast- og hjullastforhold.
-pilhøyde.
-brytningsvinkler.
-opplagertrykk i master.

Hvis bæretauet er strammet med motvekt:

-beregning av motvektsbevegelser.

Beregning av trekktau, tau for utsving av master, sikringstau, barduner:

-forstramming.
-største strekkraft.
-opplagerkrefter i master.

Hvis trekktauet er strammet med motvekt:

-beregning av motvektsbevegelse.

Beregning av heisetau iht. NS 5512.

Spesifikasjoner av tau med angivelse av:

-taufabrikant.
-taudiameter.
-taukonstruksjon.
-nominell strekkfasthet av tråder.
-minimum effektiv bruddlast.
-masse pr. lengdeenhet.

For fast forankrede bæretau skal E-modul angis.

c)Master:
1.Sammenstillings- og konstruksjonstegninger med detaljer av bæretausko, tauskiver og festepunkter for tau.
2.Fundamenttegninger
3.Styrkeberegninger.
d)Konstruksjons- og fundamenttegninger og styrke- og stabilitetsberegning av forankring av tau.
e)Konstruksjonstegninger av tauryttere.
f)Kjøremaskineri, heisemaskineri, maskineri til utsving av master.
1.Sammenstillings- og konstruksjonstegninger.
2.Fundamenttegninger og beregninger.
3.Styrkeberegning av alle kraftoverførende deler.
4.Beregning av bremser.
g)Beregning av sikkerhet mot glidning av trekktau på drivskiven.
h)Sammenstillings- og konstruksjonstegninger av løpekatt. Styrkeberegning av alle kraftoverførende deler.
i)Spesifikasjon av redskap (se pkt. 1.3) med angivelse av hvilken standard de tilfredsstiller.
j)Tegninger og spesifikasjoner av sikringsutstyr som endebrytere og overlastbrytere.
k)Prinsipp- og koblingsskjema med spesifikasjoner for det elektriske utstyret.
l)Systemtegninger og spesifikasjoner av hydraulisk og pneumatisk utstyr med styrkeberegning.
m)Tegninger og styrkeberegninger av kurv for transport av personell.
n)Drifts- og vedlikeholdsinstruks. For innhold av drifts- og vedlikeholdsinstruks, se pkt. 18.
4.2 På tegningene skal det angis materialkvaliteter og eventuell ikke-destruktiv prøving av materialet. For sveiste forbindelser skal angis sveisemetode og tilsettmaterialer, eventuell varmebehandling etter sveising og omfang av eventuell ikke-destruktiv prøving.
4.3 Dokumentasjonen som angitt i pkt. 4.1 skal innsendes til, Taubanetilsynet, i 3 eksemplarer. Dokumentasjonen kan sendes direkte fra fabrikant/leverandør til Taubanetilsynet, men eieren er ansvarlig for at dokumentasjonen blir innsendt i rett tid.
4.4 I forbindelse med den i 4.1 angitte dokumentasjon, skal eventuelle underleverandører av deler av anlegget oppgis. Opplysning skal også gis om utførende firmaer for fundamenteringsarbeider og montering av kabelkranen.
4.5 Typegodkjennelse - For konstruksjonsdeler av standard utførelse som blir benyttet for flere anlegg, kan det gis typegodkjennelse. Ved typegodkjennelse vil det bli angitt hvilke forutsetninger godkjennelsen er basert på. For deler som er typegodkjent, trengs det ikke sendes inn tegninger for hvert anlegg. Under den i pkt. 4.1 angitte dokumentasjonen skal det da henvises til typegodkjennelse av delene.
4.6 Dokumentasjon av materialkvalitet - for materialet i følgende deler:
-Master
-Aksler i heise- og kjøremaskineri og maskineri til utsving av master
-Løftekrok.
4.7 Tausertifikater - Det skal foreligge sertifikater for bæretau, trekktau, heisetau, tau for utsving av master, sikringstau og barduner, se pkt. 8.
4.8 Sertifikater for redskap - Det skal foreligge sertifikat for prøvebelastning av redskap.
4.9 For betongkonstruksjoner av vesentlig betydning for anleggets sikkerhet kan kreves kontroll av delmaterialer og betongkvalitet iht. relevant standard.

5. Krav om å bruke kvalifiserte konstruktører og fabrikanter

5.1 Konstruksjon og beregning av kabelkraner skal bare utføres av personer som har de nødvendige teoretiske kunnskaper og praktiske erfaringer i arbeider av denne art.
5.2 Utførende verksteder skal være godkjent av Taubanetilsynet.

Utførende verksteder skal ha etablert et system for å sikre at kvaliteten av de leverte produkter blir i overensstemmelse med de godkjente tegninger og spesifikasjoner.

6. Plassering av kabelkraner

6.1 Kabelkraner skal plasseres og brukes slik at de ikke kan medføre fare for den alminnelige ferdsel. Når kabelkraner går over fjordspenn skal relevante myndigheter varsles.
6.2 I rasfarlig terreng tillates ikke bygging av kabelkran med mindre kabelkranen sikres betryggende mot stein-, jord- eller snøskred.

7. Laster

7.1 Last fra løfting av nyttelast
7.1.1 Ved beregning av last fra nyttelast (se pkt. 1.2) skal det tas hensyn til svingninger som oppstår ved løfting av nyttelasten ved å multiplisere denne med en dynamisk faktor f.

Verdien for den dynamiske faktor f er gitt ved formelen:

f = l + vL (c/gs)1/2

hvor:

vL = løftehastigheten i m/s

s = nyttelasten i N

c = fjærkonstant definert som den kraft i N på kroken som gir en defleksjon på 1,0 m

g = 9,81 m/s² .

Ved persontransport skal det regnes med følgende tyngde for en person:

-ved kurv for 1 person 1000 N
-ved kurv for 2–6 personer 900 N
7.2 Vindlast
7.2.1 Vindlasten settes lik vindens hastighetstrykk, q, multiplisert med formfaktoren ì.

Hastighetstrykket skal ikke settes lavere enn:

Kran i arbeid:q = 245 N/m² (tilsvarende vindhastighet 20 m/s)
Kran i hvile:q = 1200 N/m² (tilsvarende vindhastighet 44 m/s)

I særlig værharde strøk, ved masthøyde over ca. 30 m, eller hvor master er plassert på høyder, kan det kreves at høyere verdier for hastighetstrykket for kran i hvile blir benyttet. Ved fastsettelse av hastighetstrykkets variasjon med høyden over grunnivået skal NS-3479 legges til grunn.

7.2.2 Det skal benyttes verdier for formfaktoren iht. NS-3479.

For lukkede tau settes ì = 1,1

For partstau settes ì = 1,2

7.2.3 Ved spennvidder (horisontalt) over 400 m, kan det innføres en reduksjonsformel ved beregning av vindlast på tau: Beregningsmessig spennvidde = 240 + 0,4 x horisontal spennvidde.
7.3 Snø og islast

Det vises til forskrift om kabelkraner.

7.3.1 Snø- og islast skal vurderes spesielt i hvert enkelt tilfelle. Det kan bli forlangt uttalelse fra meteorolog om snø og isforhold når dette anses for nødvendig.

For kabelkraner som ligger over tregrensen skal det, dersom ikke en nærmere vurdering av meteorologiske forhold blir utført, regnes med en islast tilsvarende 25 mm tykkelse på alle tau og master. På bæretau og arbeidende tau regnes islasten bare i belastningstilfelle kran i hvile.

7.4 Last fra temperaturvariasjoner
7.4.1 Laster fra temperaturvariasjoner skal tas i betraktning når konstruksjonsdelen ikke kan utvide seg fritt, f.eks. bæretau fast forankret i begge ender.

I slike tilfeller regnes med en temperaturvariasjon på –15 °C til +45 °C i kyststrøk og –30 °G til +45 °C i innlandsstrøk.

8. Tau

8.1 For bæretau gjelder krav til konstruksjon, fremstilling og prøving av tau som angitt i 8.2.
8.2 Strekksikkerheten av nytt tau bestemmes av forholdet mellom tauets effektive bruddlast (summen av alle bærende tråders bruddlast med korreksjon av slagningstap) og den største opptredende strekkraft i tauet.

Strekksikkerheten skal minst være som følger: 

Kran i arbeid med vindlastKran i hvile med vindlast og islast
Bæretau3,23,0
Trekktau4,54,0
Tau for utsving av master4,54,0
Sikringstau4,53,5
barduner4,03,0
HeisetauBeregning etter NS 5512, dog minst 5,0
8.3 Største strekkraft i bæretauet skal beregnes ut fra følgende krefter:
-forstramming av tau, tyngde av motvekt.
-nyttelast.
-friksjonskrefter i bæretausko.
-vindlast.
-islast.
8.4 Største strekkraft i trekktauet skal beregnes ut fra følgende krefter:
-forstramming av tau, tyngde av motvekt.
-tyngde av tau.
-trekkvirkning av løpekatt med nyttelast.
-friksjonskrefter fra tau og løpekatt.
-akselerasjons- og bremsekrefter.
-vindlast.
-islast.
8.5 Bæretauet skal strammes slik at følgende forhold ikke overskrides:
-Største hjullast/minste strekkraft i bæretauet under drift: 1/50
-Største hjullast i N/tautverrsnitt i mm² : 7,5
-Største tverrlast/minste strekkraft i bæretauet under drift: 1/8.

9. Tauskiver og bæretausko

9.1 Diameteren i sporets bunn for tauskiver for heisetau skal være i henhold til NS 5512.
9.2 Diameteren, D, i sporets bunn for driv-, vende- og avbøyningsskiver for trekktau og avbøyningssko for bæretau i ro skal ikke være mindre enn den høyeste av følgende verdier:

D = kl x d og D = k₂ x ä

hvor:

d = nominell taudiameter.

ä = nominell tråddiameter i ytterlaget, yttertrådenes høyde på lukkede tau.

kl og k₂ er konstanter som gitt i følgende tabell:

kl k₂
BæretauAvbøyningssko for bæretau i ro, forankringstrommel50400
Trekktau, vende- og avbøyningsskiveForet80400
Uforet40500
9.3 Krumningsradius for bæretausko og avbøyningssko for bevegelige bæretau skal minst være 200 ganger taudiameter.
9.4 Skivenes aksler skal være sikret mot utilsiktet rotasjon. Beregnet nominell spenning i bæreaksler skal ikke overstige 0,2 x materialets minste spesifiserte strekkfasthet.

10. Master

10.1 Belastninger og styrkeberegning
10.1.1 Ved beregning av master skal følgende belastninger legges til grunn:

Permanente laster:

a)Statisk last som skyldes egenvekt.
b)Taukrefter fra forstramming av tau (eventuelt tyngde av motvekt) og tyngde av tau og løpekatt.

Variable laster:

c)Taukrefter fra nyttelast
d)Vindlast på master og tau, kran i arbeid
e)Vindlast på master og tau, kran i hvile
f)Snø- og islast på master og tau, kran i arbeid
g)Snø- og islast på master og tau, kran i hvile
h)Taukrefter fra temperaturvariasjoner
i)Krefter fra friksjon i bæretausko og tauskiver.
10.1.2 Styrken av mastene skal undersøkes i belastningstilfellene «kran i arbeid med vind» og «kran i hvile med vind».
10.1.3 I belastningstilfelle «kran i arbeid med vind», skal følgende lastkoeffisienter benyttes i beregningen:
Lastkoeffisienter
Kombinasjonlast
A,bcdfhi
I1,21,61,61,00,51,6
II1,21,61,01,61,01,6
10.1.4 I belastningstilfelle «kran i hvile med vind», skal følgende laster og lastkoeffisienter benyttes i beregningene.
Lastkoeffisienter
Kombinasjonlast
A,begh
I1,21,61,00,5
II1,21,01,61,0
10.1.5 For laster som med sikkerhet vil opptre, skal lastkoeffisienter i tabellene i 10.1.3 og 10.1.4 settes lik 1,0 dersom dette er ugunstigere enn de verdier som er gitt i tabellen. Den ugunstigste av kombinasjonene I og II skal legges til grunn for dimensjoneringen.
10.1.6 Ved beregning av fundamenter skal man ikke ta hensyn til gunstig virkende jordbelastning, hvis ikke denne permanent kan regnes å ha den antatte størrelse.
10.1.7 Styrkeberegning skal utføres iht. NS-3472 for stålkonstruksjoner og NS-3473 for betongkonstruksjoner.
10.1.8 Master skal utføres tilstrekkelig stive

Under drift og særlig ved sidevind skal mastenes stivhet være tilstrekkelig til å sikre tauenes føring og opplegg, og til å hindre unødig slitasje på tau eller bæretausko.

10.2 Konstruksjon
10.2.1 Master skal lages av stål. Materialene skal tilfredsstille kravet til stålkvalitetsgruppe i NS-3472 med minstekrav R st xx-2 i NS 12100-serien.
10.2.2 Åpne profiler skal ha en tykkelse på minst 5 mm og lukkede profiler en tykkelse på minst 2,5 mm. Stålkonstruksjoner skal være effektivt beskyttet mot korrosjon.
10.2.3 Mastene skal stå på betongfundament. Fundamentet skal gå ned til telefri dybde og føres over terrenghøyde.
10.3 Leidere
10.3.1 Tauskiver og bæretausko skal være tilgjengelige for inspeksjon.
10.3.2 Adkomst til og arbeid med tauskiver og bæretausko skal kunne skje på forsvarlig vis. Master skal derfor ha leidere, plattformer og rekkverk i nødvendig utstrekning. Leidere skal utstyres med ryggbøyler fra høyde på 2,5 m og ha repos hver 9. meter. Leideren skal, om mulig, forskyves ved hvert repos.

11. Maskineri

11.1 Maskineri skal ha tilstrekkelig sikkerhet mot havari som følge av brudd, knekning, utmatting eller overdreven slitasje. Materialer, dimensjonering og arbeidsutførelse skal være iht. anerkjente normer og god praksis.
11.2 Heisemaskineriet skal tilfredsstille NS-5515. Maskineriet skal ikke plasseres i lavere maskingruppe enn 3 m.
11.3 Kjøremaskineriet og maskineri til utsving av master skal også tilfredsstille NS-5515 i den utstrekning standarden er anvendelig. Maskineriet skal ikke plasseres i lavere maskingruppe enn 3 m.
11.4 Aksler, tannhjulsveksler, koblinger, tauskiver og andre roterende deler skal være forsvarlig skjermet for å hindre personskader.
11.5 Heisemaskineri med løftekapasitet større enn 1 tonn skal være utstyrt med timeteller.
11.6 Trommelen for heisetau skal være så stor at tauet blir liggende i maksimalt tre lag. Trommel og taustyring skal være slik at tauet ikke klatrer av trommelen. Trommelflenser skal ha en høyde på minst 2 x taudiameter over det øverste lag. Det skal alltid være minst tre tørn på trommelen. Trommeldiameteren skal være iht. NS 5512.
11.7 Friksjonskraften mellom drivskive og trekktau skal være så stor at følgende betingelse er oppfylt:

Smin + kU ≤ eìá

----------------------------

Smin 

Hvor

Smin = minste trekktaukraft.

U = omfangskraften.

k = sikkerhetsfaktor.

ì = friksjonskoeffisient mellom tau og drivskive.

á = omslyngsvingel av tau på drivskive i radianer. 

Følgende verdier for k skal benyttes:

-kran i drift uten akselerasjon og retardasjon:k = 1,25
-kran i drift med 0,2 m/s² akselerasjon eller retardasjon:k = 1,15

Friksjonskoeffisienten mellom tau og drivskive skal ikke velges høyere enn:

-Uforet skive:ì = 0,10
-Foret skive gummi:ì = 0,22
-Foret skive aluminium:ì = 0,17

For drivskiver med kilespor for tau vil ì bli spesielt vurdert.

12. Elektrisk anlegg og utstyr

12.1 Elektrisk anlegg og utstyr skal være i henhold til forskrifter for elektrisk utstyr og elektriske anlegg.
12.2 Heisemaskineriet skal være utført i overensstemmelse med NS 5513.

13. Sikringsutstyr

13.1 Grensebryter
13.1.1 Lastekrok skal ha grensebryter som automatisk hindrer endekjøring i ytterstillinger. Løpekatt skal utstyres med grensebryter som automatisk hindrer endekjøring. Grensebryter kan sløyfes etter spesiell godkjennelse dersom bevegelsesenergien er liten og det er anordnet tilfredsstillende demping av anslag.
13.1.2 Svingbare master skal ha grensebryter for ytterstillingene.
13.1.3 Master som er kjørbare på spor skal være utstyrt med anslag for endebryter til kjøremotor. Den skal være slik utført at endebryteren er aktivisert helt fram til endestopperen, og dessuten i en slik avstand fra denne at kranen stanser minst 70 cm fra endestopperen.
13.1.4 Innretninger som drives hydraulisk eller pneumatisk, kan i stedet for grensebryter ha automatisk virkende trykkbegrensningsinnretning som hindrer at endekjøring medfører uforutsette påkjenninger.
13.1.5 Dersom heisespillet ikke kontinuerlig kan overvåkes av kranfører, skal heisetauets påspoling på trommel være overvåket, slik at sikkerhetsstrømkretsen brytes dersom tauet kommer utenfor sitt vanlige leie, f.eks. dersom det klatrer over kanten på trommelen, eller at det bygger seg opp i mange lag på ett enkelt sted.
13.1.6 Når grensebryteren trer i funksjon, skal driften automatisk falle ut. Ny innkobling av drift eller løsning av brems skal ikke være mulig før alle aktuelle betjeningsorganer er brakt i 0-stilling, og da slik at bevegelsen bare kan skje i sikker retning.
13.2 Overlastbryter
13.2.1 Heisemaskineriet skal ha innstillbar overlastbryter som trer i funksjon ved høyeste tillatte last.
13.2.2 Overlastbryter skal være slik beskyttet at den ikke er tilgjengelig for uvedkommende. Ved elektrisk drevet heisemaskineri skal strømkretsen ikke kunne kobles utenom overlastbryteren.
13.3 Nødstopporganer
13.3.1 Ved fører- eller manøverplassen skal det utenom vanlige manøverorganer finnes en nødstoppanordning for heise- og kjøremaskineriet. Den skal ha rød farge og være merket med «Stopp».
13.3.2 Hvis det er flere manøverplasser skal disse være slik utført at manøvrering ikke kan skje samtidig fra flere manøverplasser.
13.4 Tau og master skal jordes.

14. Redskap

14.1 For definisjon av redskap se pkt. 1.3.
14.2 Konstruksjon og styrke av redskap skal være i henhold til anerkjent standard.
14.3 Det skal normalt benyttes eldningstregt stål i redskap.
14.4 Lastkrok skal være slik utført at ring eller stropp ikke kan skli ut. Krokens form skal hindre at den henger seg opp.
14.5 Blokker skal ha plater på begge sider som hindrer klemming av hånd, fingrer eller gjenstander mellom tau og skive.

15. Førerhus

15.1 Kabelkraner skal ha førerhus.

16. Personbefordring i kurv

16.1 Etter spesiell godkjennelse kan kabelkranen benyttes til personbefordring.
16.2 Persontransport skal begrenses til personer med tilknytning til anleggsdriften, og skal ikke foregå unødig.
16.3 Persontransport skal foregå i godkjent kurv. Største tillatte antall personer i kurv er 6.
16.4 Kurven skal ha rekkverk med minst 110 cm høyde og minst 10 cm høy fotlist, knelist og dobbelt håndlist. Den ekstra håndlisten skal ligge minst 12 cm utenfor den ordinære håndlisten og sikre mot klemming. Veggene skal kles med netting eller plater. Kurvens utsider skal være slik at det ikke er risiko for at den hekter seg fast. Hvis det er fare for gjenstander som faller ned, skal kurven være utstyrt med tak. Det skal være en gulvflate på minst 0,3m² pr. passasjer.
16.5 Kranens førerplass skal være slik plassert at den gir god oversikt over bevegelsen av kurven.
16.6 Det skal være pålitelig radioforbindelse mellom personene i kurven og kranføreren.

17. Signalinnretninger, vindmåler

17.1 Alle nødvendige signalinnretninger for avvikling av driften skal installeres. Det skal normalt være radioforbindelse mellom signalmann og kranfører.
17.2 På det mest utsatte sted skal det anbringes vindmåler med avlesning på kjøreplassen. Vind som når største tillatte vindhastighet skal varsles ved optisk eller akustisk signal.

18. Drifts- og vedlikeholdsinstruks

18.1 For hver kabelkran skal det utarbeides en drifts- og vedlikeholdsinstruks som skal godkjennes av Taubanetilsynet og vedlikeholdsinstruksen skal inneholde alt som angår tjenesten og beskrive de kontroller og det vedlikehold som er nødvendig for å sikre et systematisk forebyggende kontroll- og vedlikeholdsarbeid med kabelkranen. Instruksen skal innbefatte leverandørens rettledning til drift og vedlikehold.
18.2 Drifts- og vedlikeholdsinstruksen skal omfatte følgende hovedpunkter:
a)Instruksens omfang og gyldighetsområde, henvisning til forskrifter og rettledning fra leverandører.
b)Driftsledelse og driftspersonale og deres plikter.
c)Dagbøker, loggbøker og rapporter.
d)Igangsetting, normal drift og daglig kontroll.
e)Regler for når driften skal innstilles.
f)Forholdsregler ved driftstopp og andre unormale begivenheter.
g)Vedlikehold og periodiske kontroller.
h)Teknisk oversikt og beskrivelser.

19. Driftspersonell

19.1 Som ansvarlig for kranens drift skal eieren utnevne en teknisk driftsleder.
19.2 Driftslederen skal ha den nødvendige faglige innsikt til å forestå kranens drift og vedlikehold. Han skal være godt kjent med disse regler og Statens forskrifter for løfteinnretninger og løfteredskap.
19.3 Driftslederen plikter:
-å påse at de instrukser og regler som gjelder for drift og vedlikehold av anlegget følges.
-å påse at det personell som betjener kranen er godt opplært og skikket til sine gjøremål.
-å ta avgjørelser dersom det oppstår kritiske situasjoner.
19.4 Driftslederen skal ha minst en stedfortreder, som er godt fortrolig med drift av kranen.
19.5 Kranfører skal være minst 18 år og skal ha kranførerbevis. Han skal være godt opplært og øvet i betjening av kranen.
19.6 Signalmann skal være over 18 år.

20. Driftsdagbok, kontrollbok

20.1 Over den daglige drift skal det føres en driftsdagbok.

Følgende innføringer skal foretas som et minimum:

-dato.
-navn på kranfører.
-kvittering for at de daglige kontroller og prøvekjøringer er utført.
-antall driftstimer.
-værforhold (vind, temperaturer, nedbør).
-uhell og unormale hendelser.
20.2 Over den løpende kontroll, se pkt. 21, skal det føres en loggbok.

Det skal angis dato for utførte kontroll- og vedlikeholdsarbeider, hvilke deler som er kontrollert og delenes tilstand. Utskifting av deler skal angis. Innføringene skal undertegnes av kontrolløren og driftslederen.

20.3 Alle ulykker og større uhell som oppstår under bruk av kranen skal rapporteres til Taubanetilsynet.

21. Løpende kontroll og vedlikehold

21.1 Med løpende kontroll og vedlikehold menes periodiske undersøkelser med nødvendige funksjonsprøver og vedlikeholdsarbeider ved eierens forføyning.
21.2 Eieren har ansvaret for at kabelkranen holdes i driftssikker tilstand.
21.3 Reparasjoner eller endring av deler som har betydning for kabelkranens sikkerhet skal på forhånd godkjennes av Taubanetilsynet. Den fagmessige utførelse må være sikret og følge det godkjente grunnlag.
21.4 Når det kan antas at kabelkranen ved driftsstopp eller under stillstand har fått skader (avsporing, tauskader) på grunn av særlige værforhold (ising, storm, tordenvær) skal det foretas en kontroll og prøving av kranen. Driften skal bare gjenopptas etter bestemmelse av driftslederen, og etter at denne har overbevist seg om at driftssikkerheten kan anses for betryggende.
21.5 Daglig kontroll

Før arbeidets begynnelse skal kranføreren kontrollere at kranen er i driftssikker tilstand. Det skal foretas en prøvekjøring.

Særlig skal kontrolleres:

-at alle sikringsanordninger funksjonerer og er riktig innstilt.
-at instrumenter, lamper, betjeningsknapper og hendler på styrepaneler er i orden.
-at radioforbindelsen er i orden.
-at kurver for persontransport er i orden.
21.6 Ukentlig ettersyn

Hver uke skal følgende deler kontrolleres for feilfri funksjon og eventuell slitasje:

-løpekatt, tauryttere og kranblokk.
-krankrok (rengjøres og - om nødvendig - smøres).
-tauskiver og tromler på maskineri og i master.
-bremser på heise- og kjøremaskineri og maskineri til utsving av master. Bremsene prøves med full belastning.
21.7 Månedlig ettersyn

Hver måned skal følgende ettersees:

-Heise-, trekk- og bæretau og tau til utsving av master kontrolleres visuelt med hensyn til trådbrudd og andre skader, slitasje og smøringstilstand.
-Alle fester og forbindelser av tau kontrolleres.
-Fundamentbolter for maskineri kontrolleres og ettertrekkes.
-Relékontakter i koblingsskap kontrolleres for slitasje, belegg og løse skruer.
21.8 Glødning av utstyr

Glødning av redskap og fast tilbehør til løfteinnretning skal foretas.

21.9 Prøving og undersøkelser av utstyr

Redskap og fast tilbehør til løfteinnretning skal før det tas i bruk, eller hvis det har vært forstrukket eller deformert på annen måte, forandret eller reparert, prøvebelastes, undersøkes og sertifiseres.

21.10 Utskiftig av tau. Tillatt tverrsnittsreduksjon

Tau skal skiftes når tverrsnittsreduksjonen over en bestemt referanselengde på et hvilket som helst sted på tauet overstiger de i tabellen angitte verdier.

IIIIIIanm.
Reduk-
sjon %
Referanse-
lengde
Reduk-
sjon %
Referanse-
lengde
Reduk-
sjon %
Referanse-
lengde
Bæretau
- Lukket10180 d530 d1)
- Partspiral20180 d1020 d2)
Trekk, heisetau, tau til utsving av master25500 d1040 d66 d
Strammetau840 d46 d3)

d = taudiameter 

Anmerkning:

1)Trådbrudd i profiltråder som ligger ved siden av hverandre tillates bare med en minste avstand på 18 d.
2)I partspiraltau tillates det i en part ikke mer enn 35 % tverrsnittsreduksjon på grunn av trådbrudd over en lengde på 4 d.
3)I parttau tillates det i en part ikke mer enn 35 % tverrsnittsreduksjon på grunn av trådbrudd over en lengde på 6 d.

Ved bestemmelse av tverrsnittsreduksjon innen referanselengden skal det tas hensyn til følgende:

-Antall trådbrudd. Flere brudd på en tråd skal bare telles en gang. Som brukket tråd regnes tråd som har synlig sprekk, eller er revet ut av sitt leie, eller på annen måte deformert slik at den ikke arbeider jevnt sammen med de øvrige.
-Tverrsnittreduksjon på grunn av slitasje og korrosjon. For hver tråd skal det regnes med den største tverrsnittreduksjon over referanselengden.

22. Første tilsyn av Taubanetilsynet

22.1 Før en kabelkran settes i drift, skal den være underkastet et første tilsyn av Taubanetilsynet.
22.2 Et første tilsyn vil omfatte:
a)Kontroll av tegninger, beregninger og spesifikasjoner av systemer og deler som angitt i 4.
b)Tilsyn under bygging og installasjon i den grad dette blir funnet påkrevet.
c)Kontroll av ferdig anlegg med funksjonsprøving og prøvebelastning.
d)Utstedelse av driftstillatelse.
22.3 Ferdig montert kabelkran skal prøves til følgende overbelastning:
Tillatt arbeidsbelastningPrøvebelastning over arbeidsbelastning
Opptil 20 tonn25 %
Fra 20 til 50 tonn5 tonn
Over 50 tonn 1010 %
22.4 Eieren eller byggeren plikter å gi melding om vesentlige fravik fra den godkjente dokumentasjon og uregelmessigheter som oppstår under byggingen av anlegget.
22.5 Eieren eller byggeren plikter å gi melding om:
-når støpingen av fundamenter tar til
-når montering av kabelkranen tar til
-når kabelkranen er ferdig til avsluttende besiktelse, funksjonsprøving og prøvebelastning.
22.6 Ved den avsluttende besiktelse skal følgende foreligge:
-erklæring fra godkjent firma om at fundamenteringen er utført etter godkjente tegninger og spesifikasjoner
-sertifikat for redskap og fast tilbehør til løfteinnretning
-sertifikat for tau.
22.7 Dersom det ved første tilsyn finnes at kabelkranen ikke er utført i henhold til disse regler eller forøvrig ikke gir betryggende sikkerhet, eller det oppdages feil eller mangler på anlegget, vil Taubanetilsynet umiddelbart underrette anleggets eier om dette. Det pålegges denne å sørge for at de nødvendige utbedringer blir foretatt.

23. Årlige tilsyn av Taubanetilsynet

23.1 Kabelkranen skal underkastes årlige tilsyn av Taubanetilsynet. Tilsynet skal som regel foretas innen 12 måneder etter foregående tilsyn.

De årlige tilsyn vil omfatte:

a)Undersøkelse av at kabelkranens drift og vedlikehold skjøttes forsvarlig i henhold til godkjent drifts- og vedlikeholdsinstruks.
b)Undersøkelse av deler og systemer som har betydning for sikkerheten.
c)Funksjonsprøving.
d)Ved hvert 4. årlige tilsyn: prøvebelastning som for ny kran.
e)Fastsettelse av eventuelle endringer i tillatt arbeidsbelastning.
f)Utstedelse av bevis for at tilsyn er foretatt.
23.2 Hvis det ved de årlige tilsyn oppdages feil, slitasje eller skader som kan medføre nedsatt sikkerhet, vil det bli gitt pålegg om utbedringer, nye tilsyn eller andre foranstaltninger innen en gitt tidsfrist.
23.3 Pålegg vil bli meddelt skriftlig til eieren. Pålegg om omgående utbedring kan meddeles muntlig.

II

Forskriften trer i kraft 1. januar 2012.