Forskrift om godstaubane

DatoFOR-2011-12-20-1460
DepartementSamferdselsdepartementet
PublisertI 2011 hefte 15
Ikrafttredelse01.01.2012
Sist endret
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1912-06-14-1, LOV-1993-06-11-100, FOR-2002-05-03-446-§4, FOR-2011-12-07-1236
Kunngjort05.01.2012   kl. 16.00
KorttittelForskrift om godstaubane

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Statens jernbanetilsyn 20. desember 2011 med hjemmel i lov 14. juni 1912 nr. 1 om anlæg av taugbaner og løipestrenger mv. og lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven), jf. forskrift 3. mai 2002 nr. 446 om bygging og drift av taubaner og kabelbaner § 4 sjette ledd og delegeringsvedtak 7. desember 2011 nr. 1236.

I

1. Definisjoner

1.1 Med godstaubane menes en taubane som bare er beregnet for transport av gods. Persontransport er ikke tillatt med en godstaubane.
1.2 Med totausbane menes en taubane med adskilt bæretau og trekktau. Som totausbane regnes også en taubane som har flere tau, f.eks. 2 bæretau og/eller 2 trekktau.
1.3 Med ettausbane menes en taubane hvor samme tau både bærer og trekker lasten.

2. Reglenes gyldighetsområde og formål

2.1 Forskriften gjelder for godstaubaner som definert i 1. og som er konsesjonspliktige i henhold til lov 14. juni 1912 nr. 1 om anlegg av taubaner og løypestrenger.
2.2 Forskriftens formål er å sikre en sikkerhetsmessig forsvarlig utførelse, konstruksjon og drift av godstaubaner.
2.3 Taubanetilsynet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra forskriften her.

3. Generelle bestemmelser

3.1 Taubanen med dertil hørende maskineri skal med hensyn til materialer, konstruksjon og utrustning være av en slik utførelse at den under alle forhold har betryggende sikkerhet.
3.2 Hvor forskriften her ikke gir detaljerte krav med hensyn til dimensjonering, materialer, arbeidsutførelse o.l., skal anerkjente normer og god praksis følges. Materialer i bærende deler av stålkonstruksjoner skal være av kvalitet RSt xx-2 i NS 12100-serien.
3.3 En taubane skal bygges, installeres og prøves under tilsyn av Taubanetilsynet. En taubane skal ikke settes i drift før driftstillatelse fra Taubanetilsynet foreligger.
3.4 Taubaner skal underkastes periodisk tilsyn av Taubanetilsynet som angitt i pkt. 24.
3.5 Eieren plikter å følge de regler som er gitt for drift og vedlikehold av anlegget.

4. Dokumentasjon

4.1 Minst 1 måned før byggingen av taubanen tar til skal følgende dokumentasjon sendes inn til Taubanetilsynet til godkjennelse:
a)Oversiktstegning som viser anleggets vertikaltrasé (profil) med tauføring, stasjoner og master. Det skal benyttes en målestokk ikke mindre enn 1:1000.

På tegningen skal angis:

-Høyde- og lengdekoordinater for topp av mastefundamenter, driv- og vendeskiver og opplagringspunkter for bære-, trekk- og balansetau.
-Nyttelast.
-Antatt lastspektrum for nyttelast.
-Antatt antall driftstimer pr. år.
b)Beregning av bære-, trekk- og balansetau, hellnings- og brytningsvinkler, opplagertrykk i master, pilhøyder og motvektbevegelse.

Spesifikasjon av bæretau, trekk- og balansetau med angivelse av: taufabrikat, taudiameter, taukonstruksjon, nominell strekkfasthet av tråder, minimum effektiv bruddlast og masse pr. lengdeenhet. For bæretau som ikke er strammet med motvekt skal E-modul angis.

c)Beregning av sikkerhet mot glidning av trekktauet på drivskiven.
d)Stasjoner
1.Sammenstillingstegninger
2.Detaljtegninger av:
-Kraftoverførende deler mellom drivmaskineri og drivskive
-Driv-, vende- og ledeskiver
-Bremser
-Bærende stålkonstruksjoner
-Fundamentering
-Forankring av bæretau.
3.Styrkeberegning av de i 2. angitte deler. For roterende aksler skal det foreligge utmattingsberegninger.
e)Strammeanordning
1.Sammenstillingstegning(er) med spesifikasjon av strammetau og tyngde av motvekt for bæretau og trekktau.

Hvis det benyttes andre strammeanordninger enn motvekt (f.eks. hydraulisk stramming):

Systembeskrivelse og konstruksjonstegninger med spesifikasjoner.

Spesifikasjon av strammetau skal omfatte:

Taufabrikant, taudiameter, taukonstruksjon, nominell strekkfasthet i tråder og spesifisert minste effektive bruddlast.

2.Konstruksjonstegninger av opphengingsanordninger, bærende stålkonstruksjoner og tauskiver.
3.Styrkeberegninger.
f)Master
1.Konstruksjonstegninger med detaljer av skivebatterier og bæretausko.
2.Fundamenttegninger.
3.Styrkeberegninger.
g)Løpeverk, hengestell, vogn
1.Sammenstillingstegninger av løpeverk, hengestell og vogn med angivelse av hoveddimensjoner og vekter.
2.Konstruksjonstegninger av løpeverk, hengestell og vogn og forbindelse mellom trekktau og hengestell.
3.Styrkeberegning av de i 2. angitte deler.
4.Beregning av vindhastighet som gir ubelastet vogn et utsving på 12° på tvers av banen.
h)Elektrisk utstyr

Prinsipp- og koblingsskjema med spesifikasjoner for det elektriske utstyret.

i)Hydraulisk utstyr

Systemtegninger og spesifikasjoner av hydraulisk utstyr med styrkeberegning.

j)Drifts- og vedlikeholdsinstruks

For innhold av drifts- og vedlikeholdsinstruks, se pkt. 19.

4.2 På tegningene skal det angis materialkvaliteter og eventuell ikke-destruktiv prøving av materialet. For sveiste forbindelser skal angis sveisemetode og tilsettmaterialer, eventuell varmebehandling etter sveising og omfang av eventuell ikke-destruktiv prøving.
4.3 Dokumentasjonen som angitt i pkt. 4.1 skal innsendes til, Taubanetilsynet, i 3 eksemplarer. Dokumentasjonen kan sendes direkte fra fabrikant/leverandør til Taubanetilsynet, men eieren er ansvarlig for at dokumentasjonen blir innsendt i rett tid.
4.4 I forbindelse med den i pkt. 4.1 angitte dokumentasjon, skal eventuelle underleverandører av deler av anlegget oppgis. Opplysning skal også gis om utførende firmaer for fundamenteringsarbeider og montering av taubanen.
4.5 Typegodkjennelse

For konstruksjonsdeler av standard utførelse som blir benyttet for flere anlegg, kan det gis typegodkjennelse. Ved typegodkjennelse vil det blir angitt hvilke forutsetninger godkjennelsen er basert på.

For deler som er typegodkjent, trengs det ikke sendes inn tegninger fra hvert anlegg. Under den i pkt. 4.1 angitte dokumentasjonen skal det da henvises til typegodkjennelse av delene.

4.6 Tausertifikater

Det skal foreligge sertifikat for bære-, trekk-, balanse- og strammetau.

5. Krav om å bruke kvalifiserte konstruktører og fabrikanter

5.1 Konstruksjon og beregning av taubaner skal bare utføres av personer som har de nødvendige teoretiske kunnskaper og praktiske erfaringer i arbeider av denne art.
5.2 Utførende verksteder skal ha etablert et system for å sikre at kvaliteten av de leverte produkter blir i overensstemmelse med de godkjente tegninger og spesifikasjoner. Sveising av viktige styrkedeler skal bare utføres av kvalifiserte sveisere.

For betongarbeider kreves at utførende entreprenør er kvalifisert.

6. Trasé og profil

6.1 Generelt
6.1.1 En godstaubane skal plasseres og brukes slik at den ikke medfører fare for den alminnelige ferdsel.
6.1.2 I rasfarlig terreng tillates ikke bygging av godstaubaner med mindre anlegget sikres betryggende mot isras, steinsprang, jord- eller snøskred.
6.2 Sporvidde
6.2.1 Sporvidden skal være så stor at to vogner som pendler 12° mot hverandre ikke berører hverandre. Videre skal sporvidden være så stor at vogner eller tau ikke berører vogner eller tau i motsatt spor når disse har et utsving mot baneaksen beregnet med største tillatte vindbelastning under drift.
6.3 Tverr- og langspendling
6.3.1 Vognene skal kunne pendle 12° i tverretningen uten at de berører hindringer. Tillatt utsving skal videre begrenses slik at løpeverket ikke kommer i kontakt med bæretauskoen. I lengderetningen skal vognene kunne pendle 20° til begge sider fra vertikalen.

7. Kjørehastighet

7.1 Største tillatte kjørehastighet er 4,0 m/s.

8. Bæretauets opplagersikkerhet i mastene

8.1 Bæretauene skal alltid være i kontakt med bæretauskoene i mastene. Dette skal også være tilfelle om den største taukraft ved masten økes med 40 % eller tauet får en oppadrettet vindkraft på 500 N/m² . I særlig værharde strøk ved mastehøyde over ca. 30 m eller hvor master er plassert på fjelltopper, kan det kreves at en høyere verdi for den oppadrettede vindkraft blir benyttet.

Resultatet av minste mastetrykk og største horisontalkraft fra vindbelastning på bane ute av drift, skal gå innenfor bæretauskoen.

8.2 Er opplagerkraften etter pkt. 8.1 for liten, må klemmer påsettes. Klemmene må ikke hindre bæretauets langsgående bevegelse, og heller ikke at en innslått fangbremse glir over klemmene.

9. Miljølaster

9.1 For vind-, snø- og islast og last fra temperaturvariasjoner, se forskrift om totausbaner.

10. Tau

10.1 For konstruksjon, fremstilling og prøving samt anvendelse av tau, se forskrift om ståltau til taubaner og kabelbaner. Spiraltau kan benyttes til bæretau for taudiameter opptil 16 mm. For bæretau av større diameter skal det benyttes tau av lukket konstruksjon eller partspiraltau. Spiralslåtte bæretau skal være forsinket.
10.2 Sikkerhetsfaktoren for nytt tau bestemmes som forholdet mellom tauets effektive bruddlast (summen av alle bærende tråders bruddlast med korreksjon for slagningstap) og den største opptredende strekkraft i tauet. Sikkerhetsfaktoren skal minst være som følger: 
Bane i drift med vindlastBane ute av drift med vind- og islast
Bæretau3,53,0
Arbeidende tau (trekk- og balansetau)4,54,0
Strammetau5,05,0
10.3 For krefter som skal tas med i beregning av strekkraft i bære-, trekk- og balansetau, se forskrift om ståltau til taubaner og kabelbaner.
10.4 Bæretauet skal strammes slik at følgende forhold ikke overskrides. 
Tid mellom vognene130 s60 s1 t
Største hjullast ved minste strekkraft i tauet1/1001/601/50
Største tverrlast ved minste strekkraft i tauet1/151/101/8
Største hjullast i N/tautverrsnitt mm²5,06,57,5
1For mellomliggende verdier kan det interpoleres lineært.

11. Tauskiver, tromler og bæretausko.

11.1 Diameteren i sporets bunn for skiver, tromler og avbøyningssko for bæretau i ro, skal ikke være mindre enn den høyeste av følgende verdier:

D = h₁ d og D = h2

Hvor:

d = nominell taudiameter

D = nominell tråddiameter i ytterlaget, yttertrådenes høyde i lukkede tau.

h₁ og h₂ er konstanter som angitt i tabell 1.

11.2 Minste diameter for trekktauskiver er 15 ganger taudiameteren.
11.3 Ved trekktauavbøyning mellom 4° og 12° skal føringsskiver ha en diameter i mm minst lik 10 ganger skivelasten i N.

Diameteren må også tilpasses de i pkt. 11.1 og pkt. 11.2 angitte verdier. Største verdi er bestemmende.

11.4 Krumningsradius for bæretausko og avbøyningssko for bevegelige bæretau, skal være 250 ganger taudiameteren.
11.5 Aksler og skiver skal være sikret på forsvarlig måte. Bæreaksler skal ha en sikkerhet på minst 5 mot brudd ved statisk belastning. Sikkerheten mot utmatting skal være tilfredsstillende.
T ≤ 550t500t < T ≤
1000t
1000t < T ≤
2500t
T>2500t
h1h₂ h₁ h₂ h₁ h₂ h₁ h₂
Trekk- og balansetauParttauDriv-, vende- og avbøyningsskiver Foret40400505006060070700
Driv-, vende- og avbøyningsskiver Uforet50500606007070080800
StrammetauParttauSkiver med taubevegelse25400304503555040600
Skiver uten taubevegelse og oppviklingstrommel20200202002020020200
BæretauLukket tau og partspiraltauForankringstrommel og avbøyningssko for bæretau i ro50350503505035050350
Avbøyningsskive70650907001008001101000

Tabell 1. Verdier for faktorene h₁ og h₁ . T = Driftstid i timer pr. år.

12. Stasjoner

12.1 Bygningsmessige arbeider skal utføres i overensstemmelse med gjeldende byggeforskrifter.
12.2 Stasjonene skal være slik sikret at hverken maskinanlegg, elektriske anlegg eller vogner utsetter personer for fare.
12.3 Drivverket skal plasseres i hus. Motvektsinnretning kan plasseres utendørs. Den skal da være forsvarlig inngjerdet.

13. Maskineri og bremser

13.1 Maskinkomponenter skal ha tilstrekkelig sikkerhet mot havari som følge av brudd, knekning, utmatting eller overdreven slitasje. Materialer, dimensjonering og arbeidsutførelse skal være i henhold til anerkjente normer og god praksis. Ved dimensjonering kan NS-5515 «Kraner og løfteutstyr. Maskinerier. Beregninger» legges til grunn så langt den er anvendelig.
13.2 Aksler, tannhjulsveksler, koblinger, tauskiver og andre roterende deler skal være forsvarlig skjermet for å hindre personskader.
13.3 Friksjonskraften mellom drivskive og trekktau skal være så stor at sluring ikke forekommer ved normal drift, start og oppbremsing.
13.4 Drivverket skal være forsynt med to av hverandre mekanisk og elektrisk uavhengige bremser, en driftsbrems og en sikkerhetsbrems. Sikkerhetsbrems kreves dog ikke dersom hellingen og nyttelasten er så liten at taubanen ved full ensidig belastning ved egen friksjon stopper med en retardasjon på minst 0,25 m/s² når drivkraften kobles fra eller ved brudd i kraftoverførende maskindeler.
13.5 Sikkerhetsbremsen skal virke direkte på drivskiven. For ytelser mindre enn 40 KW kan bremsen være manuelt betjent. For større ytelser skal den gå automatisk på hvis tillatt kjørehastighet overskrides med 15 %. Utløsningen skal være uavhengig av strøm fra nett eller batteri. Den skal også kunne utløses manuelt. Ved betjening av sikkerhetsbremsen skal drivmaskineriet stoppe. (Ved elektrisk drift skal motorstrømkretsen brytes.)
13.6 For ytelser mindre enn 15 KW kan driftsbremsen være manuelt betjent. For større ytelser skal driftsbremsen virke automatisk.
13.7 Bremsekraften for sikkerhetsbrems og automatisk virkende driftsbrems skal fremskaffes med vekter eller lett justerbare trykkfjærer.
13.8 Drifts- og sikkerhetsbremsen skal hver for seg kunne stoppe banen med en midlere retardasjon på minst 0,6 m/s² med største overhalende last.
13.9 Hver brems skal kunne holde minst 1,8 ganger statisk moment.
13.10 Bremsenes mekaniske deler skal dimensjoneres slik at de har minst 4 ganger statisk sikkerhet mot brudd.
13.11 Bremsene skal være beskyttet mot vann, is, olje, skitt o.l. Slitasje på bremsebeleggene skal lett kunne kontrolleres.
13.12 På kjøreplassen eller styrepulten skal alt nødvendig utstyr for overvåkning av banens drift innebygges.
13.13 Drivverket skal stoppe automatisk
-når spenningen synker under den tillatte grense eller forsvinner.
-ved overstrøm eller termisk overbelastning.
-ved betjening av sikkerhetsbremsen.
-når de spesielle sikkerhetsanordninger trer i funksjon.
13.14 Taubanen skal bare kunne startes fra nullstilling på kontrolleren. Banens kjøreretning skal bare kunne endres når kontrolleren står i nullstilling.

14. Strammeanordning og forankring av tau

14.1 For baner med ytelse større enn 40 KW skal trekktauet normalt strammes med motvekt. Bæretauet kan strammes med motvekt eller annen anordning som gir konstant stramming i tauet (f.eks. hydraulisk stramming) eller være fast innspent i begge ender. Fast innspenning tillates ikke dersom det er fare for vesentlig ising.
14.2 Motvekter og strammevogn skal være sikret fri bevegelse. Motvektens stilling skal lett kunne sees eller måles.
14.3 Ved forankring av bæretau med plateklemmer skal disse være med dobbel utførelse.

15. Bærende konstruksjoner

15.1 Bærende konstruksjoner skal lages av stål, betong eller tre.
15.2 Trekonstruksjoner beregnes i henhold til NS 3470.
15.3 Master kan være bardunerte.
15.4 Materialer i bærende deler av stålkonstruksjoner skal tilfredsstille kravet til stålkvalitetsgruppe i NS-3472.
15.5 Åpne profiler av stål skal ha en tykkelse på minst 5,0 mm, og rør og lukkede profiler en tykkelse på minst 2,5 mm. Stålkonstruksjoner skal være effektivt beskyttet mot korrosjon.
15.6 Bærende konstruksjoner skal stå på betongfundament. Fundamentet skal gå ned til telefri dybde og føres over terrenghøyde.
15.7 Bæretausko kan ha fast forbindelse til masten eller være dreibare. Lagrene til dreibare bæretausko skal kunne smøres, dersom de ikke er selvsmørende. Det skal være tilstrekkelig smøremulighet for bæretausko.
15.8 Det skal så langt som mulig anbringes føringer for å sikre trekk- og balansetauets opplegg i skivene.
15.9 På mastetraversene skal det være feste for løfteutstyr til bruk ved løfting av tauene.
15.10 Tauskiver og bæretausko skal være tilgjengelig for smøring, kontroll og utskifting av deler.
15.11 Adkomst til og arbeid med tauskiver og bæretausko skal kunne skje på forsvarlig vis. Master og stasjoner skal derfor ha leidere, plattformer og rekkverk i nødvendig utstrekning.

16. Vogn, hengestell og løpeverk

16.1 Ved beregning av vogn, hengestell og løpeverk skal følgende laster legges til grunn:
a)Egenlast
b)Nyttelast
c)Last fra trekk- og balansetau
d)Støttillegg på 50 % av egenlast og nyttelast ved kjøring over master
e)Vindlast
f)Dynamisk last ved innfall av drifts- og sikkerhetsbremser.

Beregnet nominell spenning i bærende deler av vogn, hengestell og løpeverk skal ikke overskride følgende verdier: 

Lasttilfelle I:

Last a, b og c: tillatt spenning 1/3 av materialets flytegrense. 

Lasttilfelle II:

Last a, b, c, d og e: tillatt spenning 1/2,3 av materialets flytegrense. 

Lasttilfelle III:

Last a, b, c, d, e og f: tillatt spenning 1/1,4 av materialets flytegrense.

16.2 Vogn skal ha en slik utforming at last ikke vil falle ut ved en utpendling på 12° i tverretning og 20° i lengderetning.
16.3 Ved beregning skal det påvises hvilken vindhastighet som gir ubelastet vogn en utpendling på 12° på tvers av banen.
16.4 Under jevn belastning skal alle løpeverkets hjul være likt belastet.
16.5 De maksimale svingninger og akselerasjoner i lengde og tverretning som kan oppstå under drift og ved kjøring over master skal ikke kunne forårsake løfting eller avsporing av løpeverket.
16.6 Løpeverket skal forsynes med avsporingssikring.

17. Sikring hvor taubanen går over beferdet område eller ved kryssing av jernbane, vei eller elektriske luftledninger

17.1 Hvor taubanen krysser vei eller jernbane skal veien eller jernbanen beskyttes ved overbygg eller beskyttelsesnett.
17.2 Beskyttelsen skal dimensjoneres for:
-egenlast
-snølast
-vindlast
-ved hovedvei eller jernbane belastning fra fullastet vogn som faller ned
-ved mindre trafikkert vei belastning fra last som faller ned.
17.3 Bredden av beskyttelsen skal bestemmes ut fra avstanden mellom bæretauene, utsving av bæretauet og tverrpendling av vogn ved største tillatte vindhastighet under drift. Normalt skal det regnes med en utpendling på minst 12°. Avstanden mellom bæretauet og kanten av overbyggingen skal normalt være minst 2,0 m.
17.4 Hvor taubanen går over beferdet område skal området under banen gjerdes inn. Avstanden mellom gjerdene skal minst være som angitt i pkt. 17.3. Hva som skal betraktes som beferdet område vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle.
17.5 Inne på fabrikkområder vil sikring mot nedfallende last bli generelt vurdert.
17.6 Områder hvor trekktau eller underkant av vogn er mindre enn 2,5 m over bakken skal alltid gjerdes inn.
17.7 Utforming av sikringstiltak skal gjøres i samråd med berørte etater. Sikringstiltak kan sløyfes dersom forholdene tilsier at sannsynligheten for ulykker er liten, og de berørte parter er enige om dette.
17.8 Kryssing eller parallellføring av elektriske luftledninger skal utføres i samråd med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

18. Sikrings- og sambandsutstyr

18.1 I forbindelse med krav til sikrings- og sambandsutstyr inndeles godstaubaner med pendeldrift i tre kategorier:
I.Baner med lasteevne pr. vogn inntil 400 kg og lengde mindre enn 500 m, og hvor endestasjonen kan sees fra kjøreplassen.
II.Baner med lasteevne pr. vogn inntil 400 kg og lengde over 500 m, eller hvor endestasjonen ikke kan sees fra kjøreplassen.
III.Baner med lasteevne pr. vogn større enn 400 kg.
18.2 For baner i kategori I kreves normalt ikke stillingsviser eller spesiell innkjøringskontroll. På returtauet skal det være festet merker som viser kjøreren plassering av vognen i motsatt ende av banen.
18.3 På baner i kategori II kreves stillingsviser som viser kjøreren vognens stilling. Det skal være lydsignal som varsler når vognen nærmer seg stasjonen.
18.4 Baner i kategori III skal ha:
-stillingsviser som viser kjøreren vognens stilling
-innkjøringskontroll som skal stoppe banen i en viss avstand fra stasjonen om innkjøringshastigheten er for stor
-en automatisk bryter som skal stoppe banen om vognene kjører forbi vanlig driftsstoppested
-lydsignal som varsler når vognene nærmer seg stasjonen.
18.5 For alle kategorier baner gjelder:

Hvor det på grunn av terrengforholdene er nødvendig med en nøyaktig plassering av vognen i stasjonene skal det være fjærende buffer som vognen kan legges an mot.

18.6 For godstaubaner med omløpsdrift vil eventuelt sikringsutstyr i stasjonene bli spesielt vurdert.
18.7 Pendeltaubaner i kategori II og III skal ha telefon- eller radioforbindelse mellom stasjonene.

19. Drifts- og vedlikeholdsinstruks

19.1 For hver bane skal det utarbeides en drifts- og vedlikeholdsinstruks som skal godkjennes av Taubanetilsynet.

Drifts- og vedlikeholdsinstruksen skal inneholde alt som angår tjenesten og beskrive de kontroller og det vedlikehold som er nødvendig for å sikre et systematisk forebyggende kontroll- og vedlikeholdsarbeid med banen. Instruksen skal innbefatte leverandørens rettledning til drift og vedlikehold.

19.2 Drifts- og vedlikeholdsinstruksen skal omfatte følgende hovedpunkter:
a)Instruksens omfang og gyldighetsområde, henvisning til forskrifter og rettledning fra leverandører
b)Driftsledelse og driftspersonale og deres plikter
c)Dagbøker, loggbøker og rapporter
d)Igangsetting, normal drift og daglig kontroll
e)Regler for når driften skal innstilles
f)Forholdsregler ved driftsstopp og andre unormale begivenheter
g)Vedlikehold og periodiske kontroller
h)Teknisk oversikt og beskrivelser.

20. Driftspersonell

20.1 Som ansvarlig for banens drift skal eieren utnevne en teknisk driftsleder.
20.2 Driftslederen skal ha den nødvendige faglige innsikt til å forstå banens drift og vedlikehold.
20.3 Driftslederen skal påse at de instrukser som gjelder for banens drift og vedlikehold følges. Han skal videre påse at det personell som betjener banen er godt opplært og skikket til sine gjøremål.
20.4 Kjørere av taubanen skal være minst 18 år.

21. Løpende kontroll og vedlikehold

21.1 Med løpende kontroll menes periodiske undersøkelser med nødvendige prøver og vedlikeholdsarbeider ved eierens forføyning.
21.2 Baneeieren er ansvarlig for at anlegget holdes i en sikkerhetsmessig forsvarlig tilstand.
21.3 Reparasjoner eller endringer av deler som er viktig for anleggets sikkerhet skal godkjennes av Taubanetilsynet.
21.4 Krav til omfang av og tidsrom mellom de forskjellige periodiske kontroller vil bli fastlagt etter en vurdering av den enkelte bane og dens bruksfrekvens.
21.5 Alle bærende konstruksjoner skal kontrolleres minst en gang årlig for deformasjoner, sprekker, korrosjon, løse skruer og andre defekter.
21.6 Trekktau skal kontrolleres grundig minst 2 ganger årlig, oftere dersom banen brukes meget.
21.7 Bæretau skal tas ned og kontrolleres grundig med høyst 10 års mellomrom, dersom det ikke på andre måter kan sikres betryggende kontroll. Omstøping av eventuelle støpekoblinger i bæretau skal utføres med høyst 10 års mellomrom, oftere dersom banen brukes meget. Forhaling av bæretau skal utføres med høyst 10 års mellomrom.
21.8 Tau skal skiftes når tverrsnittsreduksjonen over en bestemt referanselengde på et hvilket som helst sted på tauet overstiger de i tabell 2 angitte verdier.
Reduk-
sjon
%
Referanse-
lengde
Reduk-
sjon
%
Referanse-
lengde
Reduk-
sjon
%
Referanse-
lengde
Anm.
Bæretau: Lukket10180xd530xd1)
Partspiraltau20180xd1020xd2)
Spiraltau103)
Trekk- og balansetau25500xd1040xd66xd3)
Strammetau840xd46xd3)

Tabell 2. Tillatt tverrsnittsreduksjon av tau. 

Anmerkning:

1)Trådbrudd i profiltråder som ligger ved siden av hverandre tillates bare med en minste avstand på 18 d.
2)I partspiraltau tillates det i en part ikke mer enn 35 % tverrsnittsreduksjon på grunn av trådbrudd over en lengde på 4 d.
3)Alle trådbrudd i yttertråder over hele taulengden skal medregnes.
4)I parttau tillates det i en part ikke mer enn 35 % tverrsnittsreduksjon på grunn av trådbrudd over en lengde på 6 d.

Ved bestemmelse av tverrsnittsreduksjonen innen referanselengden skal det tas hensyn til følgende:

-Antall trådbrudd. Flere brudd på en tråd skal bare telles en gang. Som brukket tråd regnes tråd som har synlig sprekk, eller er revet ut av sitt leie, eller på annen måte deformert slik at den ikke arbeider jevnt sammen med de øvrige.
-Tverrsnittsreduksjon på grunn av slitasje og korrosjon. For hver tråd skal det regnes med den største tverrsnittsreduksjon over referanselengden.

22. Driftsdagbok og kontrollbøker

22.1 Over den daglige drift skal det føres en driftsdagbok. Følgende innføringer skal foretas som et minimum:
-Dato
-Navn på kjører
-Antall driftstimer og mengde transportert gods
-Værforhold (vind, temperatur, nedbør)
-Kvittering for at daglige kontroller er utført
-Uhell og unormale begivenheter.
22.2 Kontrolldagbok

Over den løpende kontroll, se pkt. 21, skal det føres en kontrollbok.

Det skal angis dato for utførte kontroll- og vedlikeholdsarbeider, hvilke deler som er kontrollert og delens tilstand. Utskifting skal undertegnes av kontrolløren. Kontrollboken kan erstattes av et hensiktsmessig kontrollskjema.

22.3 Loggbok over tau

Det skal føres en loggbok over tauene. Loggboken skal inneholde følgende informasjon om hvert tau:

a)Godkjent tauspesifikasjon
b)Kopi av tausertifikat
c)Dato for installasjon
d)Fortegnelse over smøring med angivelse av smøremiddel
e)Dato og resultat av taukontroller
f)Dato for utkobling/forskyvning av endeforbindelser
g)Dato for fornyelse av støpekoblinger med angivelse av hvem som har utført arbeidet
h)Navn og firma til vedkommende som har utført en eventuell spleising.

23. Første tilsyn av Taubanetilsynet

23.1 Før en ny taubane settes i drift, skal den ha vært underkastet et første tilsyn av Taubanetilsynet.
23.2 Et første tilsyn vil omfatte:
a)Kontroll av tegninger, beregninger og spesifikasjoner av systemer og deler som angitt i pkt. 4.
b)Tilsyn under bygging og installasjon i den grad dette blir funnet påkrevet.
c)Kontroll av ferdig anlegg med funksjonsprøving.
d)Utstedelse av driftstillatelse.
23.3 Byggeren plikter å gi melding om vesentlige fravik fra den godkjente dokumentasjon og uregelmessigheter som oppstår under byggingen av anlegget.
23.4 Eieren eller byggeren plikter å gi melding om:
-når støpingen av fundamenter for master og stasjoner tar til
-når anlegget er ferdig til avsluttende besiktelse og funksjonsprøving.

Melding skal gis minst 2 uker før besiktelsen ønskes utført.

23.5 Ved den avsluttende besiktelse skal følgende foreligge:
-Oppmålingsskjema over brytningsvinkler i master og beregning eller måling av opplagertrykk i bæretausko og tauskiver. Hvis det er fravik fra oversiktstegningen angitt i pkt. 4.1 a) skal korrigert tegning foreligge.
-Erklæring om at fundamentering av master og stasjoner er utført etter godkjente tegninger.
-Erklæring om at det elektriske anlegg er i henhold til gjeldende forskrifter for elektriske anlegg.
23.6 Dersom det ved første tilsyn finnes at anlegget ikke er utført i henhold til disse regler eller forøvrig ikke gir betryggende sikkerhet, eller det oppdages feil eller mangler på anlegget, vil Taubanetilsynet umiddelbart underrette anleggets eier om dette og gi pålegg om retting.

24. Periodiske tilsyn av Taubanetilsynet

24.1 Så lenge taubanen er i drift skal den underkastes periodisk tilsyn av Taubanetilsynet.

Tidsintervaller mellom de periodiske tilsyn skal normalt være 12 måneder.

Dersom det ved eierens forføyning utføres årlig kontroll av person eller firma som Taubanetilsynet kan godta som sakkyndig, kan tiden mellom hvert tilsyn økes til maksimalt 4 år. Eieren skal sende skriftlig søknad om dette.

24.2 Det periodiske tilsyn vil omfatte:
a)Undersøkelse av at taubanens drift og vedlikehold skjøttes forsvarlig i henhold til godkjent drifts- og vedlikeholdsinstruks.
b)Undersøkelse av deler og systemer som har vesentlig betydning for sikkerheten.
c)Funksjonstesting.
d)Fastsettelse av eventuelle endringer av høyest tillatte kjørehastighet og kapasitet.
e)Utstedelse av bevis for at tilsyn er foretatt.
24.3 Hvis det ved det årlige tilsyn oppdages feil, slitasje eller skader som kan medføre nedsatt sikkerhet, vil det bli gitt pålegg om utbedringer, nye tilsyn eller andre foranstaltninger innen en gitt tidsfrist.
24.4 Pålegg vil bli meddelt skriftlig til eieren.

II

Forskriften trer i kraft 1. januar 2012.

Vedlegg 1: Årsrapport godstaubane 

For å lese vedlegg 1 se her: pdf.gif