Forskrift om fornøyelsesinnretning i tivoli og fornøyelsesparker

DatoFOR-2011-12-20-1496
DepartementSamferdselsdepartementet
PublisertI 2012 hefte 1
Ikrafttredelse01.01.2012
Sist endret
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1991-06-07-24-§2, LOV-1991-06-07-24-§3, FOR-2011-12-01-1173
Kunngjort10.01.2012   kl. 15.00
Rettet24.06.2016 (departement)
KorttittelForskrift om fornøyelsesinnretning i tivoli mv

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Statens jernbanetilsyn (nå Samferdselsdepartementet) 20. desember 2011 med hjemmel i lov 7. juni 1991 nr. 24 om godkjenning og drift av innretninger til bruk i tivoli og fornøyelsesparker § 2 tredje ledd og § 3 jf. delegeringsvedtak 1. desember 2011 nr. 1173.
Tilføyd hjemmel: Hjemmelslov overført fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Samferdselsdepartementet ved vedtak 17. juni 2016 nr. 722.
Rettelser: 24.06.2016 (departement).

I

1. Generelt

1.1 Definisjoner, formål og gyldighetsområde
1.1.1 Definisjoner
1.1.1.1 Forskrift om fornøyelsesinnretning i tivoli og fornøyelsesparker benevnes i det etterfølgende som «forskriften». Lov 7. juni 1991 nr. 24 om godkjenning og drift av innretninger til bruk i tivoli og fornøyelsesparker benevnes «tivoliloven» og forskrift 15. mai 1992 nr. 339 til lov om godkjenning og drift av innretninger til bruk i tivoli og fornøyelsesparker benevnes «tivoliforskriften».
1.1.1.2 Utgår
1.1.1.3 Utgår
1.1.1.4 I det etterfølgende er innretning til bruk for leke- og fornøyelsesformål hvor publikum bringes i bevegelse og/eller inn i en situasjon hvor de helt eller delvis ikke har kontroll over sin egen bevegelse benevnt som «fornøyelsesinnretning», eller bare «innretning». Det stilles ingen krav til publikums ferdigheter for å benytte innretningen.
1.1.1.5 (Omreisende) «tivoli» er en omreisende virksomhet som tilbyr publikum opplevelser gjennom bruk av fornøyelsesinnretninger i henhold til punkt 1.1.1.4.
1.1.1.6 «Fornøyelsespark» er en fast lokalisert virksomhet som tilbyr publikum opplevelser gjennom bruk av fornøyelsesinnretninger i henhold til punkt 1.1.1.4. 
1.1.1.7 Eksempel på innretninger som omfattes av definisjonen i punkt 1.1.1.4 er:
A.Vannrutsjebaner med fallhøyde fra sitteflate ved påstigning til vannspeil i landingsbasseng eller i integrert bremsesone større enn 2,0 m, med eller uten skliinnretninger, jf. egen forskrift om vannrutsjebane.
B.Mindre innretninger som barnekaruseller med rotasjonshastighet mindre enn 8 o/min eller periferihastighet mindre enn 3,0 m/s, og hvor publikum ikke bringes høyere enn 3,0 m over omliggende bakkenivå. Mindre skinnegående innretninger som tog, bilbaner og lignende.
C.Større innretninger enn nevnt i punkt B som karuseller, berg- og dalbaner, tømmerrenner, pariserhjul, selvgående skinnegående innretninger, katapulter, gravitetstårn.
D.Spøkelseshus og opplevelsesganger.
E.Oppblåsbare hoppeslott, hoppeputer, sklier og lignende.
F.Radiobilbaner.
G.Organisert båt/kanoutleie innenfor parker, bompibåter, båter/kanoer i kunstige elver.
H.Simulatorer og bevegelige gulv.
I.Skytebaner med luft- eller fjærvåpen innenfor parker og tivoli.
J.Personførende taubaner som ikke omfattes av lov 14. juni 1912 nr. 1 om anlæg av taugbaner og løypestrenger mv. (taubaneloven) eller forskrift 19. juli 1996 nr. 703 om sikkerhet ved lekeplassutstyr.
K.Gokartbaner og lignende som tilbys for offentlig utleie, motoriserte frittgående kjøretøy innenfor avgrensede områder innenfor parker og tivoli, jf. egen forskrift om utleiegokart.
L.Andre innretninger/attraksjoner innenfor tivoli og fornøyelsesparker som bringer publikum i bevegelse eller som kan utsette publikum for risiko i henhold til punkt 1.1.1.4, og som ikke dekkes av annen lovgivning som taubaneloven, lov 18. juni 1965 nr. 4 (vegtrafikkloven), lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven), etc.
1.1.1.8 Følgende innretninger er unntatt fra tivoliloven eller omfattes av annen lovgivning:
-Vannrutsjebaner med mindre fallhøyde enn 2,0 m.
-Små innretninger med myntinnkast plassert på kjøpesenter osv.
-Mindre hoppeputer, hoppeslott og lignende med mindre total areal enn 10 m² og mulig fallhøyde mindre enn 1,0 m beregnet for privat bruk.
-Hydrauliske gravemaskiner beregnet for lekeformål.
-Lekeinnretninger som dekkes av forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr og tilhørende NS-EN 1176.
-Innretninger som ikke er listet i ovenstående punkt A til L hvor publikum selv står for framdrift og bevegelse, for eksempel tråbiler, manuelle gravemaskiner, manuelle skinnegående innretninger og lignende.
-Enkle simulatorer i spillehaller osv.
-Innretninger og aktiviteter for idrettsformål samt trampoliner, klatrevegger, klatrestativ.
-Gokartkjøring innenfor motorsport, utleie av ATV, minibikes, funkart, crosskart og andre terrenggående kjøretøy osv.
-Ekstremaktiviteter og innretninger/aktiviteter som åpenbart medfører stor grad av risiko for utøveren, for eksempel rafting, elvepadling, fjellklatring, basehopping, fallskjermhopping olabiler osv.
-Strikkhopp og katapulter utenfor fornøyelsesparker og tivoli.
1.1.2 Formål
1.1.2.1 Forskriftens formål er å sikre at fornøyelsesinnretningene er forsvarlig konstruert, oppført, vedlikeholdt og drevet. Forskriften er rettet mot sikkerhet for de personer som benytter innretningene (passasjerer), publikum rundt innretningene og for personalet som monterer, vedlikeholder og driver innretningene.
1.1.2.2 Forskriften fastlegger de minimumskrav som stilles til konstruksjonen, dens plassering og drift. Hvor forskriften ikke gir detaljerte krav med hensyn til dimensjonering, materialer, arbeidsutførelse og lignende, skal anerkjente normer og god praksis følges.
1.1.2.3 Forskriften skal ikke være til hinder for at det kan brukes andre konstruksjons-, beregnings- og driftsmåter enn angitt.

Forutsetningene for unntak er at:

-prosjektering, beregning og utførelse forestås av fagfolk med inngående teoretisk og praktisk innsikt og erfaring.
-det påvises teoretisk, erfaringsmessig eller ved forsøk at kravene til konstruksjonens bæreevne, bruksegenskaper og driftsmåte blir oppfylt med samme sikkerhet som forutsatt i forskriften.
-unntak angis i beregningene eller i dokumentasjonen for øvrig.
1.1.3 Gyldighetsområde
1.1.3.1 Forskriften er utarbeidet med hjemmel i tivoliloven og tivoliforskriften.
1.1.3.2 Forskriften gjelder for innretninger som definert i 1.1.1.7.
1.1.3.3 I tillegg til krav satt i forskriften gjelder også krav satt i andre relevante lover og forskrifter.
1.1.3.4 Før planlegging av nye faste installasjoner, skal eier ta kontakt med det lokale byggesakskontoret for å avklare grenseoppgang mellom lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) og tivoliloven. Krav satt i forskriften forholder seg kun til tivoliloven.
1.1.3.5 Utgår
1.1.4 Avvik fra forskriften
1.1.4.1 Det kan angis tilleggskrav i forbindelse med utstedelse av sikkerhetsmessig godkjenning dersom Park- og tivolitilsynet vurderer dette som nødvendig for å oppnå den sikkerhetsstandard som andre forskrifter eller forskriften her har som intensjon.
1.1.4.2 Alternativer som er funnet å representere den totalsikkerhet som andre forskrifter og forskriften her har som intensjon kan aksepteres. Sikkerhetsmessig godkjenning kan bli inndratt dersom senere informasjon viser at det valgte alternativ ikke er tilfredsstillende.
1.1.4.3 Park- og tivolitilsynet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra forskriften her.

2. Godkjenning og kontroll

2.1 Generelt
2.1.1 Sikkerhetsmessig godkjenning
2.1.1.1 Før en innretning som omfattes av tivoliloven kan settes i drift, skal det foreligge en skriftlig sikkerhetsmessig godkjenning utstedt av Park- og tivolitilsynet.
2.1.1.2 Innretninger som omfattes av tivoliloven skal bygges, monteres og prøves under tilsyn av Park- og tivolitilsynet, jf. punkt 1.1.1.3.
2.1.1.3 Park- og tivolitilsynet skal utføre kontroll og eventuelt gi de pålegg som er nødvendig for gjennomføring av bestemmelser gitt i tivoliloven.
2.1.1.4 Vedtak truffet av Park- og tivolitilsynet kan påklages til Kommunal- og regionaldepartementet (KRD).
2.1.2 Krav om å bruke kvalifiserte konstruktører, fabrikanter etc.
2.1.2.1 Planlegging, konstruksjon og beregning av innretninger som omfattes av tivoliloven skal bare utføres av firma eller personer som har de nødvendige teoretiske kunnskaper og praktiske erfaringer i arbeid av denne art.
2.1.2.2 Verksteder, entreprenører, elektriske installasjonsfirma etc., skal være kvalifisert og inneha de nødvendige autorisasjoner for det arbeidet de skal utføre, eller de kan engasjere konsulenter eller institusjoner med den nødvendige fagkunnskap i konstruksjon, planlegging, arbeidsutførelse og kontroll.
2.1.2.3 Utførende verksteder skal ha etablert et system for å sikre at kvaliteten av de leverte produkter blir i overensstemmelse med de godkjente tegninger og spesifikasjoner. Sveising av viktige styrkedeler skal bare utføres av sertifiserte sveisere.
2.1.2.4 Valg av konstruktører, fabrikanter, entreprenører etc. kan underkjennes av Park- og tivolitilsynet.
2.1.3 Søknad om sikkerhetsmessig godkjenning
2.1.3.1 Sikkerhetsmessig godkjenning gjelder for ett kalenderår, dvs. fra 1. januar til 31. desember.
2.1.3.2 For innretninger som ikke har hatt sikkerhetsmessig godkjenning i Norge tidligere, skal følgende innsendes (både nye og brukte innretninger):
-Utfylt søknadsskjema, blankett TIV-03, jf. vedlegg 2
-Kopi av forsikringspolise vedrørende ansvarsforsikring
-Reiserute (omreisende innretninger)
-Åpningstider (faste innretninger)
-Teknisk dokumentasjon og instrukser i henhold til punkt 2.2.
2.1.3.3 I god tid før drift igangsettes hvert år skal det søkes om sikkerhetsmessig godkjenning.
2.1.3.4 Medio november hvert år sender Park- og tivolitilsynet forenklet søknadsskjema for kommende år for de innretninger som tidligere har hatt sikkerhetsmessig godkjenning i Norge. Vedlagt søknadsskjemaet følger skjema for årsrapport vedrørende drift og vedlikehold av innretningen for foregående år.
2.1.3.5 For innretninger som tidligere har hatt sikkerhetsmessig godkjenning i Norge skal følgende innsendes:
-Avkrysset og underskrevet søknadsskjema, jf. punkt 2.1.3.4
-Kopi av forsikringspolise for ansvarsforsikring i henhold til tivolilovens § 7
-Utfylt årsrapport vedrørende drift og vedlikehold for siste år
-Kopi av skjema «Registrering av driftsleder for fornøyelsesinnretning» dersom det er skiftet driftsleder for innretningen, vedlegg 3
-Reiserute (omreisende innretninger)
-Åpningstider (faste innretninger).
2.2 Dokumentasjon
2.2.1 Tegninger og beregninger
2.2.1.1 Før en innretning bygges/monteres for drift første gang i Norge, skal det foreligge godkjent dokumentasjon for innretningen.
2.2.1.2 Eier er ansvarlig for at den dokumentasjon som er angitt nedenfor (2.2.1.3) blir sendt Park- og tivolitilsynet i rett tid.
2.2.1.3 Følgende dokumentasjon skal foreligge:
A.Vannrutsjebaner, jf. egen forskrift om vannrutsjebane.
B.Mindre innretninger som barnekaruseller og lignende:
1.Prinsipptegning av innretningen, eventuelt produsentens brosjyre/produktblad. Det skal anføres antall gondoler og passasjerplasser, og maksimal rotasjonshastighet eller kjørehastighet.
C.Større innretninger, karuseller, berg- og dalbaner, tømmerrenner, selvgående skinnegående innretninger, pariserhjul og lignende:
1.For faste installasjoner skal det leveres prinsipptegninger som viser de arrangementsmessige løsninger i tilknytning til på- og avstigning, atkomst, områder der publikum skal bevege seg, samt beskrivelse av hvordan atkomsten skal fungere. Dimensjoner (høyde og bredde) på rekkverk, dører og porter skal angis.
2.Hovedtegninger av bærende konstruksjoner med angivelse av materialkvaliteter. Tegningene skal målsettes.
3.Detaljtegninger av kritiske bærende komponenter som bærende aksler, drev, hovedbolter, innfesting av gondoler i armer og lignende. Dimensjoner og materialkvaliteter skal angis.
4.Styrkeberegninger av bærende konstruksjoner.
5.Prinsipptegninger av sikkerhetsbøyler med låsemekanismer, samt beskrivelse av hvordan bøyler og låsemekanismer skal fungere.
6.Rapport etter risikoanalyse i henhold til punkt 3.2. Risikoanalyse skal utføres for alle «ikke godt utprøvde innretninger» hvor feil/svikt i konstruksjon eller driftsbetingelser kan medføre alvorlige personskader. Omfanget av risikoanalysen bør avklares med Park- og tivolitilsynet i hvert enkelt tilfelle.
7.For faste installasjoner skal det utarbeides prøveprotokoll fra leverandør etter utført prøvedrift. Dersom prøvedriften ikke blir utført før første oppstilling, kan protokollen overleveres ved førstegangstilsynet.
8.For brukte innretninger, eldre enn 3 år, kan ovennevnte punkt 1 til 6 erstattes av:
-drifts- og vedlikeholdsjournal fra minst de siste 3 år, eller rapport/erklæring om innretningens tilstand fra sakkyndig person eller firma fra land hvor innretningen har vært hjemmehørende.
-rapport etter NDT av viktige bærende konstruksjonsdeler. Omfanget skal avklares med Park- og tivolitilsynet i hvert enkelt tilfelle. Prøveorganet skal være sertifisert for de prøvene som utføres.
D.Spøkelseshus og opplevelsesganger:
1.Prinsipptegning av innretningen, eventuelt produsentens brosjyre/produktblad. Bevegelige deler skal anføres på tegninger og funksjon beskrives.
2.Rømningsveger, dører, utstyr for varsling og slokking av brann, samt eventuelle nødstrøm- eller nødlyssystemer skal beskrives.
E.Hoppeslott, hoppeputer, oppblåsbare sklier m.m.:
1.Prinsipptegning av innretningen, eventuelt produsentens brosjyre/produktblad. Innretningens hovedmål skal oppgis.
F.Radiobilbaner:
1.Prinsipptegning av innretningen med bane og kjøretøy, eventuelt produsentens brosjyre/produktblad. Det skal oppgis antall kjøretøy, kjøreflatens størrelse samt hvilken hastighet kjøretøyene er konstruert for.
G.Organisert båt/kanoutleie innenfor parker, bompibåter, båter og kanoer i kunstige elver.
1.Tegninger/beskrivelse av farkostene, eventuelt produsentens brosjyre/produktblad. Det skal oppgis antall farkoster med maksimalt antall passasjerer i hver farkost.
2.Eventuelle sertifikater for båtene.
3.Beskrivelse med kart, eventuelt med tegning av området farkostene kan ferdes i.
H.Simulatorer og bevegelige gulv:
1.For faste installasjoner skal det leveres prinsipptegninger som viser de arrangementsmessige løsninger i tilknytning til på- og avstigning, atkomst, områder der publikum skal bevege seg, samt beskrivelse av hvordan atkomsten skal fungere. Dimensjoner (høyde og bredde) på rekkverk, dører og porter skal angis.
2.Hovedtegninger av bærende konstruksjoner med angivelse av materialkvaliteter. Tegningene skal målsettes.
3.Detaljtegninger av kritiske bærende komponenter som bærende aksler, drev, hovedbolter, innfesting av gondoler i armer og lignende. Dimensjoner og materialkvaliteter skal angis.
4.Styrkeberegninger av bærende konstruksjoner.
5.Prinsipptegninger av sikkerhetsbøyler med låsemekanismer, samt beskrivelse av hvordan bøyler og låsemekanismer skal fungere.
6.Rapport etter risikoanalyse i henhold til punkt 3.2. Risikoanalyse skal utføres for alle «ikke godt utprøvde innretninger» hvor feil/svikt i konstruksjon eller driftsbetingelser kan medføre alvorlige personskader. Omfanget av risikoanalysen bør avklares med Park- og tivolitilsynet i hvert enkelt tilfelle.
7.For faste installasjoner skal det utarbeides prøveprotokoll fra leverandør etter utført prøvedrift. Dersom prøvedriften ikke blir utført før første oppstilling, kan protokollen overleveres ved førstegangstilsynet.
8.For brukte innretninger, eldre enn 3 år, kan ovennevnte punkt 1 til 6 erstattes av:
-drifts- og vedlikeholdsjournal fra minst de siste 3 år, eller rapport/erklæring om innretningens tilstand fra sakkyndig person eller firma fra land hvor innretningen har vært hjemmehørende.
-rapport etter NDT av viktige bærende konstruksjonsdeler. Omfanget skal avklares med Park- og tivolitilsynet i hvert enkelt tilfelle. Prøveorganet skal være sertifisert for de prøvene som utføres.
I.Skytebaner med luft- eller fjærvåpen innenfor parker og tivoli:
1.Prinsipptegning av banen med angivelse av hvordan publikum er sikret mot rikosjetter. Antall våpen og hvordan disse er sikret skal anføres.
2.Våpen- og kuletype oppgis med dokumentasjon på at utstyret tilfredsstiller krav i forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon.
J.Personførende taubaner som ikke omfattes av taubaneloven eller forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr:
1.Prinsipptegninger som viser de arrangementsmessige løsninger i tilknytning til på- og avstigning, atkomst, områder der publikum skal bevege seg, samt beskrivelse av hvordan atkomsten skal fungere. Dimensjoner på rekkverk, dører og porter skal angis.
2.Hovedtegninger av bærende konstruksjoner med angivelse av materialkvaliteter. Tegningene skal målsettes.
3.Detaljtegninger av kritiske bærende komponenter som innfesting og opplagring av bæretau og lignende. Dimensjoner og materialkvaliteter skal angis.
4.Styrkeberegninger av bærende konstruksjoner.
5.Beskrivelse av sele og sikringsutstyr for publikum. Detaljtegning av løpekatt med innfesting i sele, eventuelt kan produktblad/brosjyrer benyttes. Dokumentasjon på at utstyret er godkjent for formålet (CE-merking).
6.Tausertifikat for bæretauet.
7.Prøveprotokoll etter utført prøvedrift. Dersom prøvedriften ikke blir utført før første oppstilling, kan protokollen overleveres ved førstegangstilsynet.
8.Plan for redning/evakuering av publikum. Instruksen skal beskrive hvilket utstyr og metoder som benyttes.
9.Rapport etter risikoanalyse i henhold til punkt 3.2 Risikoanalyse skal utføres for alle «ikke godt utprøvde innretninger» hvor feil/svikt i konstruksjon eller driftsbetingelser kan medføre alvorlige personskader. Omfanget av analysen bør avklares med Park- og tivolitilsynet i hvert enkelt tilfelle.
K.Gokartbaner og lignende som tilbys for offentlig utleie, motoriserte frittgående kjøretøy innenfor avgrensede områder innenfor parker og tivoli, jf. egen forskrift om utleiegokart.
L.Andre innretninger/attraksjoner som omfattes av tivoliloven:

Bestemmelse av hvilken dokumentasjon som skal sendes inn skal avtales med Park- og tivolitilsynet i god tid før innretningen tas i bruk. Krav til dokumentasjon vil kunne fastsettes etter gjennomført risikoanalyse, jf. punkt 3.2. Dersom innretningen ligner innretninger som beskrevet i ovenstående punkt A til J, vil dette være retningsgivende for hva som kreves.

2.2.1.4 Dersom det foreligger samsvarserklæringer eller sertifikater fra uavhengige kompetente organ som bekrefter at innretningen er konstruert og bygget i henhold til relevante standarder, kan dette erstatte deler av dokumentasjonen listet i punkt 2.2.1.3. Konferer med Park- og tivolitilsynet i hvert enkelt tilfelle.
2.2.1.5 Stålmaterialer fra lager eller verk skal ha verksattest eller bedre dokumentasjon etter gjeldende relevante standarder. Verksattest skal foreligge hos produsent, og skal på forlangende sendes til Park- og tivolitilsynet.
2.2.1.6 Ved større reparasjoner og ombygginger skal dokumentasjon for det utførte arbeidet sendes Park- og tivolitilsynet, jf. ovenstående punkt for de enkelte innretningstyper for hvilken dokumentasjon som kreves.
2.2.1.7 Alle innretninger skal leveres til eier med leverandørens håndbok for drift og vedlikehold av innretningen. Denne skal inneholde nødvendige instrukser, tegninger og strømveiskjema for montasje, vedlikehold og drift av innretningen. Håndboken skal være på engelsk eller på eierens morsmål og være tilgjengelig hos eieren samtidig med innretningen.

Kopi av håndboken skal på forlangende sendes Park- og tivolitilsynet.

2.3 Tilsyn og kontroll
2.3.1 Generelt
2.3.1.1 Tilsynet med fornøyelsesinnretninger er basert på at eieren til enhver tid har ansvaret for at innretningen blir montert, drevet og vedlikeholdt i henhold til de krav som settes av myndighetene og innretningens leverandør. For å ivareta dette ansvaret må eieren ha tilfredsstillende rutiner for drift og vedlikehold, herunder rutiner for den nødvendige egenkontroll.
2.3.1.2 Park- og tivolitilsynets oppgave består i å følge opp at eieren ivaretar sitt ansvar. Dette gjøres ved gjennomgang av dokumentasjon og revisjoner (besiktelser) av innretningene. Revisjonene omfatter gjennomgang av den tekniske installasjon, rutiner for drift og vedlikehold, samt eiers beredskap med hensyn til evakuering, brann, skader og ulykker.
2.3.2 Dokumentasjonsgjennomgang
2.3.2.1 Før en ny innretning kan settes i drift, skal all vesentlig dokumentasjon i henhold til punkt 2.2.1.3 være gjennomgått av Park- og tivolitilsynet.
2.3.2.2 Ved ombygging eller forandring av innretninger med sikkerhetsmessig godkjenning, skal eieren på forhånd sende inn tegninger og tekniske data for endringene for gjennomgang.
2.3.2.3 Oversikt over den dokumentasjon som danner grunnlaget for vurdering av anlegget sammenfattes i rapport etter førstegangstilsyn fra Park- og tivolitilsynet.
2.3.3 Førstegangstilsyn
2.3.3.1 Park- og tivolitilsynet vil utføre besiktelser under installasjon av nye innretninger, og etter reparasjon og endringer av eksisterende innretninger i den grad dette blir funnet påkrevet.
2.3.3.2 Eieren plikter å gi melding til Park- og tivolitilsynet om avvik fra den godkjente dokumentasjon, samt om uregelmessigheter som oppstår under konstruksjon av innretningen.
2.3.3.3 Før en innretning settes i drift, skal det gjennomføres et førstegangstilsyn av Park- og tivolitilsynet. Eieren plikter å gi melding i god tid - minst 14 dager - før innretningen planlegges å settes i drift.
2.3.3.4 Før førstegangstilsynet utføres skal:
-eieren (eventuelt i samarbeid med leverandør) ha overbevist seg selv ved forsøk, prøver, målinger osv. om at de leverte deler fungerer tilfredsstillende. Dessuten skal de leverte deler være utført i henhold til gjeldende retningslinjer, og være i overensstemmelse med den innsendte dokumentasjon
-driftspersonell være opplært i alle aktuelle former for drift av innretningen
-prøvedrift av innretningen være utført.
2.3.3.5 Førstegangstilsynet omfatter:
-kontroll av ferdig innretning i forhold til tegninger og spesifikasjoner
-funksjonsprøving
-prøvekjøring
-vurdering av de arrangementsmessige forhold i tilknytning til innretningen
-gjennomgang av drifts- og vedlikeholdsrutiner
-gjennomgang av redning/evakueringsberedskap
-gjennomgang av «Loggboken».

Resultatene av førstegangstilsynet rapporteres skriftlig til eieren.

2.3.3.6 Dersom Park- og tivolitilsynets inspektør finner det forsvarlig etter besiktelsen, utstedes midlertidig sikkerhetsmessig godkjenning på stedet.
2.3.4 Periodisk besiktelse
2.3.4.1 Innretninger som er i drift i Norge skal besiktes av Park- og tivolitilsynet med det intervall Park- og tivolitilsynet bestemmer.
2.3.4.2 Periodiske besiktelser vil rette seg mot følgende punkter:
-om «Loggboken» inneholder de nødvendige dokumenter og at disse etterleves
-om innretningens drift og vedlikehold skjøttes forsvarlig
-vurdering av eiers beredskap med hensyn til evakuering, brann, skader og ulykker
-undersøkelse av deler og systemer som har vesentlig betydning for sikkerheten
-funksjonsprøving.
2.3.4.3 Park- og tivolitilsynet vil i tillegg til ordinære besiktelser av innretningen foreta driftsinspeksjon av innretninger i fornøyelsesparker. Driftsinspeksjonen retter seg spesielt mot:
-om vakter og operatører skjøtter sine oppgaver
-om inngjerding/avskjerming er tilstrekkelig
-om køganger og dører/porter er hensiktsmessige
-om publikum er tilstrekkelig sikret
-om publikums oppførsel kan føre til farlige eller uønskede hendelser
-om innretningen er sikker generelt.
2.3.4.4 Periodiske besiktelser blir normalt avtalt på forhånd med driftslederen eller eieren. Driftslederen eller den eieren bemyndiger, skal delta ved besiktelsen.
2.3.4.5 Dersom den periodiske besiktelsen avdekker feil, mangler, slitasje, skader, manglende styring og dokumentasjon av driften, eller andre forhold som kan medføre uakseptabel sikkerhet, vil det bli gitt pålegg om utbedringer, og om nødvendig ny besiktelse eller andre foranstaltninger innen en gitt tidsfrist. Dersom det påvises uakseptable forhold, kan Park- og tivolitilsynet gi pålegg om driftsstans inntil utbedring er foretatt. I graverende tilfeller kan sikkerhetsmessig godkjenning bli inndratt.
2.3.4.6 Resultatene fra den periodiske besiktelsen og eventuelle pålegg vil bli meddelt skriftlig til eieren.
2.3.5 Ekstraordinære besiktelser
2.3.5.1 Dersom særlige forhold tilsier det, kan Park- og tivolitilsynet på eierens bekostning utføre ekstraordinære besiktelser for å sikre at sikkerheten ved innretningen blir tilfredsstillende ivaretatt.
2.3.5.2 Dersom Park- og tivolitilsynet har grunn til å anta at forholdene ved en innretning ikke er tilfredsstillende, kan besiktelse foretas uten forhåndsvarsel. Dersom Park- og tivolitilsynets representant møter de personer som skal være til stede ved periodisk besiktelse og de punkter som periodiske besiktelser omfatter blir gjennomført, kan besiktelsen betraktes som periodisk besiktelse av innretningen.
2.3.5.3 Ved uhell og ulykker vil Park- og tivolitilsynet, i den grad det er nødvendig, utføre besiktelser av innretningen uten økonomisk belastning for eieren.

3. Generelle bestemmelser

3.1 Generelle krav
3.1.1 Generelt
3.1.1.1 Innretninger som dekkes av forskriften, skal konstrueres og bygges slik at passasjerer, personell for drift og vedlikehold og tredjeperson ikke utsettes for fare.
3.1.1.2 I forbindelse med planlegging bør den som har til hensikt å bygge eller anskaffe innretninger som dekkes av tivoliloven, rådslå med Park- og tivolitilsynet og innhente synspunkter på innretningen ut fra sikkerhetsmessige forhold.
3.1.1.3 Ved konstruksjon av fornøyelsesinnretninger skal det legges vekt på at konsekvensen av enkeltfeil eller svikt av enkeltpersoner, vedlikehold, i rutiner, eller konstruksjon blir minst mulig og at større personskader eller dødsfall ikke skal kunne oppstå, herunder:
-at bærende deler er konstruert og utformet slik at opptredende spenninger blir minst mulige
-at skarpe kanter, utstikkende deler og mulig kontakt med bevegelige deler unngås
-at viktige konstruksjonsdetaljer er lett tilgjengelig for kontroll og vedlikehold
-at det er innebygd redundans i størst mulig grad, spesielt i viktige bærende komponenter
-at innretningen er konstruert slik at spenningsforskjeller i konstruksjonselementene er under materialenes utmattingsgrense slik at utmatting ikke kan oppstå ved normal drift
-at flyttbare innretninger er enkle å montere, demontere og transportere.
3.1.1.4 Ved konstruksjon, beregninger og dimensjonering av innretninger som omfattes av tivoliloven skal NS-EN 13814 benyttes så langt den er relevant. I tillegg skal gjeldene norske eller internasjonale standarder og forskrifter benyttes der disse er relevante.
3.1.2 Akselerasjoner/Retardasjoner
3.1.2.1 De maksimale akselerasjoner og retardasjoner passasjerer kan tillates å utsettes for er avhengig av tiden akselerasjonen varer, akselerasjonens retning, samt passasjerens støtte (sideveis og nakke/hode). Vedlegg 7 inneholder veiledende verdier for de maksimale G-krefter som publikum kan utsettes for.
3.1.3 Fundamentering, opplagring og understøttelser
3.1.3.1 Innretninger med faste fundament skal normalt stå på betongfundament som er ført over terreng. Betongfundament på telefarlig grunn skal føres ned til telefri dybde.
3.1.3.2 Fundament skal utføres av frostsikker betong, minimum i kvalitet C35.
3.1.3.3 Betongfundament skal dimensjoneres og utføres i henhold til relevante gjeldende standarder. Fundamentflaten mot jord skal velges slik at konstruksjonen har en sikkerhet mot velting, løfting og glidning på minst 1,5.
3.1.3.4 Passivt jordtrykk skal ikke medregnes som stabiliserende kraft dersom det kan tenkes at den stabiliserende massen kan bli fjernet i forbindelse med graving, ombygging og lignende.
3.1.3.5 Fjellfundament kan benyttes om fjellets egenskaper er slik at sikkerhet mot velting, løfting og glidning gitt i punkt 3.1.3.4 overholdes.
3.1.3.6 Ved bruk av fjellfundament skal den nødvendige forankringslengde for stålbolter i fjell som framkommer i henhold til punkt 3.1.3.4 være minst den dobbelte av tilsvarende forankringslengde i betong. Stålboltene skal korrosjonbeskyttes i overgangen mellom betong og fjell.
3.1.3.7 Innretninger som ikke benytter faste fundament skal opplagres og plasseres slik at innretningen får en stabil plassering og slik at vibrasjoner unngås. Om nødvendig skal innretningen forankres i bakken med egnede bolter eller med bruk av ballast.
3.1.3.8 Det skal benyttes egnet underlagsplate av et elastisk materiale som tre, gummi og lignende for å unngå vibrasjoner. Underlagsplatene skal være dimensjonert for de krefter de utsettes for.
3.1.3.9 Stag mot bakken skal utføres slik at de ikke kan gli. Om nødvendig skal stagene avstives mot hverandre.
3.1.3.10 Understøttelser skal være lette å justere/etterstramme slik at det er enkelt å holde innretningen i vater.
3.1.3.11 Til understøttelser skal det bare benyttes deler med kjente og pålitelige egenskaper. Det skal spesielt legges vekt på at understøttelsen er stabil.
3.1.3.12 Ved montasje av flyttbare innretninger på is eller snø skal dette fjernes, slik at innretningen ikke kan bli ustabil ved mildvær, lengre tids plassering, vibrasjoner eller tilsvarende. Ved slik montering skal innretningens opplagring kontrolleres spesielt hyppig og nøye.
3.2 Risikoanalyse
3.2.1 Omfang/anvendelse
3.2.1.1 For fornøyelsesinnretninger som er nye når det gjelder konstruksjon, plassering eller bruksområde, skal eieren som søker om godkjenning for innretningen sørge for at det gjennomføres en risikoanalyse. Risikoanalysen kan med fordel utføres av eier i samarbeid med leverandør, jf. punkt 2.2.1.3.
3.2.1.2 Risikoanalysen skal omhandle alle hendelser som kan medføre risiko for passasjerer, personell, miljø/omgivelser og tredje person.
3.2.2 Utførelse
3.2.2.1 Risikoanalysen skal gjennomføres etter anerkjente relevante metoder.
3.2.2.2 Risikoanalysen skal vurdere farlige hendelser med beskrivelse av konsekvens og sannsynlighet for at hendelsen skal opptre.
3.2.2.3 Risiko er definert som [konsekvens] X [sannsynlighet].
3.2.2.4 I de tilfeller hvor risikoen er funnet uakseptabel, skal det iverksettes tiltak som medfører at risikoen blir akseptabel. Dette kan gjøres ved å redusere sannsynlighet for hendelsen eller å redusere hendelsens konsekvens.
3.2.2.5 I vedlegg 1 er det vist hvordan en forenklet risikoanalyse kan dokumenteres.
3.3 Beregninger - Dimensjonering
3.3.1 Dimensjonerende laster
3.3.1.1 Ved dimensjonering av bærende konstruksjonsdeler skal det tas hensyn til alle relevante laster.
3.3.1.2 Hver konstruksjonsdel skal dimensjoneres for den mest ugunstige lastvirkning som kan forekomme ved kombinasjon av alle relevante laster.
3.3.1.3 Ved dimensjonering etter norsk standard skal lastene multipliseres med relevante lastkoeffisienter og kombineres i relevante lastkombinasjoner etter NS-3479.
3.3.1.4 Ved fastmonterte innretninger skal det spesielt tas hensyn til norske naturlaster som snø, temperatur og vind i henhold til NS-3479.
3.3.2 Beregninger - Dimensjonering
3.3.2.1 Ved beregninger og dimensjonering av fornøyelsesinnretninger skal relevante standarder i henhold til punkt 3.1.1.4 benyttes.
3.3.2.2 I de tilfeller hvor konstruksjonene er dimensjonert i henhold til andre standarder enn de som er gjeldende i Norge, skal det påvises at dimensjoneringsmetodene i disse er konservative i forhold til tilsvarende gjeldende norske standarder.
3.4 Sikkerhetsavstander
3.4.1 Generelt
3.4.1.1 Passasjerplasser skal utformes og plasseres slik at passasjerer ikke kan komme i kontakt med stillestående eller bevegelige deler. Spesielt ved utsvingende passasjerseter skal det sikres at det er tilstrekkelig avstand til andre deler av innretningen og til omgivelsene for øvrig.
3.4.2 Frie avstander
3.4.2.1 Ved alle passasjerplasser skal det være ett fritt rom på minst 0,5 m sideveis fra setets sidebegrensning til deler som kan bevege seg i forhold til passasjerene dersom det ikke er finnes spesielle beskyttelsesanordninger. Ved bevegelige og utsvingende sitteplasser skal sikkerhetsavstander måles fra sitteplassenes ytterbegrensninger. For kjøretøy som styres fritt av passasjerene gjelder dette kravet bare i forhold til faste gjenstander og ikke til andre kjøretøy.
3.4.2.2 Ved relativ hastighet på mer enn 3,0 m/s mellom passasjerplasser og faste gjenstander, skal det være en sikkerhetsavstand på minst 10 cm utenfor det ytterste området passasjerene kan rekke.
3.4.2.3 Passasjerplasser skal normalt ha fri høyde på minst 2,0 m fra setet. Dersom passasjerene er forhindret mot å reise seg under drift, er det tilstrekkelig med en fri høyde på 1,8 m fra setet. Lavere verdier kan aksepteres for innretninger med mindre relativ hastighet enn 3,0 m/s.
3.4.2.4 Den frie høyden skal overholdes over hele sittebredden.
3.4.2.5 Ved innretninger spesielt beregnet for barn kan de frie høyder reduseres til henholdsvis 1,7 og 1,5 m.
3.4.2.6 Ved inn/utstigning av kjøretøy og gondoler der det ikke er mulig å overholde tilstrekkelig høyde, skal de deler som er lavere enn ovennevnte punkt utformes slik at passasjerer ikke kan skades (avrunding/polstring eller tilsvarende).
3.4.2.7 For mer detaljerte krav til sikkerhetsavstander henvises det til NS-EN 13814.
3.5 Gondoler og kjøretøy
3.5.1 Generelt
3.5.1.1 Gondoler og kjøretøy skal utformes slik at passasjerene ikke utsettes for fare ved på- og avstigning og under bruk.
3.5.1.2 Atkomst til gondoler og kjøretøy bør foregå fra plattformer.
3.5.2 Sikkerhetsinnretninger
3.5.2.1 Sikkerhetsinnretninger og låseinnretninger skal utformes slik at fingre, hender eller føtter ikke blir klemt eller skadet. Slike innretninger skal heller ikke belaste sårbare partier på kroppen.
3.5.2.2 Bøyler og sikkerhetsseler skal være utført slik at passasjerer kan holdes fast på en sikker og komfortabel måte. Belter og bøyler skal ha slike dimensjoner at de ikke kan virke ubehagelige eller skjærende.
3.5.2.3 Låseanordninger skal være utført slik at de ikke lett kan løses utilsiktet.
3.5.2.4 Valg av type sikkerhetsinnretninger skal bestemmes ut fra de akselerasjoner passasjerene kan utsettes for. I NS-EN 13814 finnes retningslinjer for valg av type sikkerhetsinnretninger og låsesystemer.
3.5.2.5 Innretninger som er konstruert slik at passasjerer kan komme til å henge i sikkerhetsbøylene eller selene skal utstyres med minst to helt uavhengige sikringssystem.
3.5.2.6 Alle system skal ha en sikkerhet på minst 6,0 mot brudd.
3.5.2.7 Sikkerhetsinnretninger som ikke er manuelt drevet, skal ha langsom bevegelse. Kraften på den aktive enden skal ikke overskride 15 kp, og ikke være større enn 8 kp ved innretninger beregnet for barn.
3.5.3 Atkomst
3.5.3.1 Atkomst til kjøretøy som gondoler og biler skal normalt ikke være mer enn 40 cm over plattformer og ramper. Dersom kjøretøyet har plass til mer enn 10 passasjerer, skal høyden ikke overskride 25 cm.
3.5.3.2 Kjøretøy som ikke står i ro ved på- og avstigning skal føres i stabil posisjon i hele på- og avstigningsområdet.
3.5.3.3 Relativ hastighet mellom kjøretøy og plattform under på- og avstigning skal ikke være større enn 0,7 m/s.
3.5.3.4 Alle gangveger og plattformer og lignende hvor publikum kan ferdes, skal være slik at publikum kan ferdes trygt og sikkert. Det skal anbringes rekkverk og håndlister i nødvendig grad. Der det er fare for fall skal det være rekkverk som er minst 1,0 m høyt.
3.5.3.5 Trapper skal normalt ha maksimal trinnhøyde på 25 cm.
3.5.4 Seter
3.5.4.1 Setene skal være forsvarlig festet til kjøretøyet med minst to festepunkt. Selv om ett av festepunktene er løst, skal setet likevel være sikkert festet.
3.5.4.2 Seter skal være utstyrt med ryggstøtte, minst 40 cm høyt. For innretninger beregnet for barn skal høyden være minst 25 cm.
3.5.4.3 Setene og tilhørende deler skal dimensjoneres slik at de gir tilstrekkelig støtte og hvile for rygg, armer, føtter og eventuelt hode.
3.5.4.4 Det skal velges materialer i seter og sidekanter som gir god friksjon der dette er nødvendig. Dersom innretningen gir så store sideveis krefter at passasjerene blir presset mot sidene, skal disse polstres. Polstringens tykkelse bestemmes ut fra de krefter som kan virke.
3.5.4.5 Ved innretninger som gir store sideveis krefter med flere passasjerer ved siden av hverandre bør setene være utformet med skålform, slik at det ikke oppstår for store krefter på ytterste passasjer. På slike innretninger skal barn som kjører sammen med voksne alltid sitte innerst.
3.5.4.6 Ved innretninger som er slik at kjøretøyene kan kollidere (radiobilbaner, bompibåter og lignende), skal ryggstø/nakkestøtter utformes slik at faren for nakkeskader forhindres. Ved slike innretninger bør ryggstø/nakkestøtter ikke avsluttes i høyde mellom passasjerenes skulderblad og ører.
3.6 Skilting/merking
3.6.1 Generelt
3.6.1.1 Alle innretninger med sikkerhetsmessig godkjenning skal være merket med Park- og tivolitilsynets merkeskilt med årsoblat for det aktuelle kalenderåret.
3.6.2 Sikkerhetsskilt
3.6.2.1 Begrensinger på brukere skal bekjentgjøres for publikum ved at det monteres lett synlige advarsel/informasjonsskilt for publikum. Eksempel på slike begrensninger er:
-minimumskrav til høyde eller alder
-maksimumskrav til høyde/vekt
-ikke for gravide, personer med nakkeskade, hjertelidelser, rygglidelser eller tilsvarende.

Jf. for øvrig de spesielle krav satt til de enkelte innretningstyper i kapittel 4.

3.6.2.2 Innretninger som har spesielle krav til publikums oppførsel skal bekjentgjøre dette ved at det monteres lett synlige opplysningsskilt for publikum. Eksempel på slike skilt er:
-Hold hodet mot nakkestøtten!
-Forbudt å medbringe flasker, mat, eller tilsvarende
-Barn i følge med voksne skal sitte innerst eller tilsvarende.

Jf. for øvrig de spesielle krav satt til de enkelte innretningstyper i kapittel 4.

3.6.2.3 Alle skilt som skal gi informasjon til publikum skal være på norsk, svensk eller dansk.
3.6.2.4 Skilt med tekst skal i størst mulig grad illustreres med symbolskilt.
3.7 Støy
3.7.1 Generelt
3.7.1.1 Lydnivået fra fornøyelsesinnretninger skal ikke overstige 40 dBA på nærliggende bebyggelses uteareal eller utenfor vindu i oppholdsrom, undervisningsrom og arbeidsrom. Krav til lydnivå gjelder også for tilsvarende rom tilhørende innretningens eier. Kravet gjelder støy fra selve innretningen.
3.7.1.2 Krav til støy under normal drift av fornøyelsesinnretninger med publikum, musikk, og tilsvarende kan settes av de lokale myndigheter.
3.8 Mekaniske forbindelser
3.8.1 Generelt
3.8.1.1 I det etterfølgende er krav til mekaniske forbindelser i bærende komponenter utsatt for dynamiske belastninger satt. Dersom slike forbindelser benyttes i andre mindre kritiske sammenhenger kan kravene reduseres.
3.8.1.2 Forbindelser mellom konstruksjonsdeler skal være utført i henhold til relevante standarder.
3.8.1.3 Forbindelser skal utformes slik at innretningen i størst mulig grad er forhindret fra større sammenbrudd ved brudd eller feil i en forbindelse.
3.8.1.4 Karabinere i viktige forbindelser skal utformes med skrulåsning eller tilsvarende.
3.8.1.5 Karabinere som kan være utsatt for slag skal være av stål eller bedre (ikke aluminium).
3.8.1.6 Hull for tapper eller bolter i trekonstruksjoner som regelmessig monteres/demonteres skal avlastes med stålsko eller stålplugger.
3.8.1.7 Skjærkrefter som kan føre til oppklyving av elementer utført i trematerialer skal opptas ved egnede fotplater.
3.8.1.8 Bolter som ikke ligger an mot stålplater skal ha underlagsbrikker. Overføres trykkrefter fra boltene inn i treet, skal underlagsbrikkene være dimensjonert for de opptredende krefter.
3.8.1.9 Barduner skal festes med kroker eller haker med lukkemekanisme. Kroker skal være smidde eller varmformede.
3.8.1.10 Barduner skal utføres slik at det ikke kan oppstå knuter, kink eller overbelastning av enkelttråder. Viktige barduner skal minimum ha en sikkerhet på 4,0 mot brudd. Barduner med metalltråder skal ha diameter på minst 4,0 mm.
3.8.1.11 Barduner av kunst- eller naturfiber med diameter mellom 12 og 16 mm skal ha sikkerhetsfaktor på minst 6,0. Tilsvarende barduner med diameter over 16 mm skal ha sikkerhetsfaktor på minst 4,0.
3.8.1.12 Barduner av kunst- eller naturfiber kan festes med knuter. Det skal bare benyttes selvstrammende knuter.
3.8.1.13 Barduner skal ikke ligge an mot skarpe kanter.
3.8.2 Sveiseforbindelser
3.8.2.1 Sveising av bærende konstruksjoner skal bare utføres av firma som har både kompetent arbeidsledelse og fagarbeidere med erfaring fra tilvirking og sveising av stålkonstruksjoner, og som har tilgang på egnet utstyr.
3.8.2.2 Sveising skal bare utføres på egnet sted med god belysning, beskyttet mot vind, nedbør og kulde.
3.8.2.3 Sveising av viktige bærende konstruksjoner skal bare utføres av personer som er sertifisert for det arbeidet som skal utføres.
3.8.2.4 Sveisearbeider skal ikke utføres før det er innhentet tilstrekkelig grunnlag for utførelsen, inklusive materialer, belastninger og bruksområde. Ved valg av materialer, sveisemetode og utstyr, samt kontroll etter utført arbeid, henvises til gjeldende relevante standarder.
3.8.3 Bolteforbindelser
3.8.3.1 I bolteforbindelser hvor det ikke tillates rotasjon (leddforbindelser) skal det benyttes minst to bolter. Forbindelser som ofte blir demontert/montert (omreisende tivoli), kan kun en bolt benyttes dersom de er tilfredsstillende sikret, jf. etterfølgende punkt. Slike forbindelser skal kontrolleres daglig.
3.8.3.2 Skruer, muttere, kiler og andre festeelement som kan løsne på grunn av dynamiske belastninger (vibrasjoner) skal sikres med splint, låsemutter eller lignende.
3.8.3.3 Ved helt forspente bolter gjelder forspenningen som sikring i henhold til 3.8.3.2.
3.8.3.4 Forspente bolter som har løsnet under bruk skal erstattes av nye bolter.
3.8.3.5 Fjærringer, tannbrikker, fjærbrikker og lignende sikringer skal ikke benyttes sammen med bolter i fasthetsklasse 8.8 eller høyere.
3.9 Elektriske innretninger
3.9.1 Generelt
3.9.1.1 Elektriske innretninger skal være utført i henhold til gjeldende norske forskrifter for elektriske installasjoner. I det etterfølgende er det satt utdypende krav.
3.9.1.2 Alle elektriske innretninger skal være forsvarlig avskjermet og sikret mot berøring av elektrisk ledende deler.
3.9.1.3 Lamper skal være beskyttet mot berøring for å unngå brannskader og elektriske støt.
3.9.1.4 Elektrisk drevne innretninger skal være forsvarlig jordet, om nødvendig med egne jordspyd.
3.9.1.5 Ved jordfeil i det elektriske anlegget skal hovedstrøminntaket avbrytes ved en jordfeilbryter.
3.9.2 Svakstrømsopplegg
3.9.2.1 Strømopplegg for belysning, styrestrøm og sikkerhetsstrømkrets skal normalt være anordnet som et svakstrømsopplegg. Maksimal spenning ved likestrøm er 60 V. Maksimal spenning ved vekselstrøm er 25 V.
3.9.2.2 Elektriske overvåkningssystem skal være utført som en kontinuerlig overvåket strømkrets som virker etter hvilestrømsprinsippet. Alle brytere skal være koblet etter «Fail-safe»-prinsippet. Ved feil i overvåkningssystem eller utløsning av overvåkningsbrytere skal innretningen bringes til stans på en for passasjerene mest mulig sikker måte.
3.9.3 Kjørepanel/brytere
3.9.3.1 Alle innretninger skal være utstyrt med en start- og stoppbryter merket med tekst «START» og «STOP». Eventuell nødstoppbryter skal være rødfarget, skille seg tydelig fra andre knapper og brytere og være merket med «NØDSTOPP» eller «EMERGENCY STOP».
3.9.3.2 Kjørepanelet skal sikres mot utilsiktet start med lås. Låsen kan enten utføres ved en hovedstrømbryter utformet som nøkkelbryter eller ved et låsbart lokk over kjørepanelet.
3.9.3.3 Ved innretninger hvor startorganet er plassert i eget rom som ikke benyttes til vanlig av operatør eller andre, er det tilstrekkelig at døren inn til rommet holdes avlåst.
3.9.3.4 Ved innretninger som er utstyrt med regulerbar hastighet, skal det være mulig å sperre reguleringsanordningen slik at innretningen ikke kan kjøres over den maksimale fastsatte hastighet. Sperren skal kunne justeres ved hver oppsetting slik at innretningen ikke får større hastighet enn forutsatt, selv ved forskjellige spenningsforhold fra hovedstrømkilden.
3.9.3.5 Innretninger hvor publikum ikke er sikret med sikkerhetsseler, bøyler, låsbare dører eller tilsvarende under drift, skal normalt være utstyrt med lydsignal som utløses automatisk eller manuelt ved start.
3.9.3.6 Funksjon til alle brytere og anordninger på kjørepanelet skal være tydelig merket med tekst på et språk som operatøren behersker, samt skandinavisk eller engelsk.
3.9.3.7 Kjørepanelet skal være utstyrt med de visere og lamper for overvåkning av innretningen som er nødvendig for å sikre en forsvarlig drift.
3.10 Maskineri
3.10.1 Generelt
3.10.1.1 Maskineri skal konstrueres og dimensjoneres i henhold til relevante gjeldende standarder. Maskineri skal tilfredsstille krav satt i forskrift 20. mai 2009 nr. 544 om maskiner og forskrift 10. september 1982 nr. 1377 om tekniske innretninger. I det etterfølgende er det satt utdypende krav.
3.10.1.2 Elektriske motorer skal beskyttes mot termisk overbelastning og jordfeil. Motorer skal normalt være utstyrt med motorvernbryter og overspenningsvern.
3.10.1.3 Det skal sørges for tilstrekkelig kjøling av motorer, gearkasser og drev.
3.10.1.4 Maskineri med kraftoverføring, lagre, drev og gearkasser skal være lett tilgjengelig for kontroll, vedlikehold og smøring. Om nødvendig skal det lages spesielle luker.
3.10.1.5 Kraftoverføring ved bruk av kjeder eller reimer fra motor er ikke tillatt for innretninger hvor svikt i kraftoverføringen kan føre til at gondoler eller kjøretøy kan falle ukontrollert.
3.10.1.6 Dersom det er nødvendig for sikker stans av innretningen, skal innretningen utstyres med ett eller flere bremsesystem som kan stanse fullastede kjøretøy eller gondoler på en sikker måte.
3.10.1.7 Ved konstruksjon av bremser skal det tas hensyn til om bremsesystemet er et nødbremsesystem eller om det er et bremsesystem som benyttes ved normal drift (stans) av innretningen.
3.11 Brannforebygging - materialer - slokkeutstyr - evakuering
3.11.1 Generelt
3.11.1.1 Fornøyelsesinnretninger skal være planlagt, konstruert og bygget slik at fare for brann blir minst mulig.
3.11.1.2 Det skal ikke plasseres olje, drivstoff eller eksplosive materialer av annen type i eller under fornøyelsesinnretninger.
3.11.1.3 Tak eller hengende romdekorasjoner av lettantennelige materialer skal være plassert minst 2,5 m over gulvet. Normalt treverk regnes i denne sammenheng som lettantennelig.
3.11.2 Materialer
3.11.2.1 Bygninger skal i størst mulig grad bestå av ikke brennbare materialer.
3.11.2.2 Innbygde innretninger som spøkelseshus/opplevelsesganger/simulatorer/innbygde karuseller skal være spesielt godt brannsikret.
3.11.2.3 Maling eller annen overflatebehandling som er brannfarlig etter herding/tørking skal ikke benyttes.
3.11.3 Brannslokningsutstyr
3.11.3.1 Brannslokningsutstyr skal minimum finnes ved de innretninger hvor brann kan være et faremoment.
3.11.3.2 Brannslokningsutstyret skal være forskriftsmessig, lett tilgjengelig og finnes i tilstrekkelig antall for slokking av branntilløp i innretningen. Innretninger som krever brannslokningsutstyr skal ha minst to stk. 6 kg apparater.
3.11.3.3 Brannslokningsutstyret skal være av en type som er egnet for slokking av oljebaserte branner og som kan benyttes mot elektrisk ledende utstyr.
3.11.3.4 Innenfor et område (plass) hvor det er samlet flere fornøyelsesinnretninger, skal det alltid være brannslokningsutstyr lett tilgjengelig. Avstand fra en innretning til egnet brannslokningsutstyr skal aldri være større enn 30 m.
3.11.4 Førstehjelp
3.11.4.1 Det skal forefinnes tilstrekkelig, lett tilgjengelig førstehjelpsutstyr for å håndtere mindre skader som forstuelser, mindre sår, skrubbsår, mindre brannskader eller tilsvarende. Alt driftspersonell skal være kjent med hvor utstyret befinner seg og hvordan det benyttes.
3.11.4.2 Ved innretninger hvor det kan være behov for øyeblikkelig livreddende førstehjelp skal et tilstrekkelig antall driftspersonell være lært opp i livreddende førstehjelp.
3.11.4.3 Større fornøyelsesparker skal normalt ha avsatt spesielt utdannet personell for førstehjelp.
3.11.4.4 I tillegg til eiers egen førstehjelpsberedskap skal det offentliges beredskap benyttes ved større skader. For rask tilkalling skal det alltid være tilgjengelig telefonforbindelse til offentlig nett. Mobiltelefon aksepteres dersom det finnes rutiner på at dette alltid er til stede.
3.11.5 Evakuering
3.11.5.1 Lukkede innretninger skal ha tilstrekkelige evakueringsutganger som kan benyttes i tilfelle av brann, strømbrudd eller tilsvarende.
3.11.5.2 Evakueringsutganger skal merkes med lysskilt som lyser ved strømbrudd, utløst brannalarm eller ved manuell utløsning av operatør. Lysene skal drives med nødstrøm/batteriopplegg som gir nok strøm for nødlys i minst en time. Om ønskelig kan nødlysene være tent også under normal drift.
3.11.5.3 Det skal plasseres ut et tilstrekkelig antall nødlysskilt som anviser rømningsveger til nødutganger.
3.11.5.4 Rømningsveger og nødutganger skal være slik at publikum kan ferdes trygt og sikkert. Det skal anbringes rekkverk og håndlister i nødvendig grad. Trapper skal ha maksimal trinnhøyde på 40 cm.
3.11.5.5 Innretninger med bevegelse skal være utstyrt med hensiktsmessig utstyr som stiger eller tilsvarende som tillater sikker evakuering av passasjerer dersom kjøretøyet stanser på et ikke ordinært stoppested. Det skal fortrinnsvis være mulig å føre kjøretøyene manuelt eller ved alternative metoder til vanlig avstigningsområde eller til et område som er egnet for evakuering.
3.11.6 Sikkerhetsavstander mellom innretninger
3.11.6.1 Innretningene skal være plassert slik at:
-brann ikke lett kan spre seg
-det er tilstrekkelig plass for effektiv rømming av området
-kjøretøy for brannslokking samt ambulanser kan komme fram.

Konferer for øvrig med lokale brannvernmyndigheter.

4. Spesielle bestemmelser

4.1 Roterende plattformer (barnekaruseller)
4.1.1 Generelt
4.1.1.1 Karuseller med roterende plattformer beregnet for barn skal konstrueres slik at en mest mulig stabil og rolig bevegelse oppnås.
4.1.1.2 Innretningen skal konstrueres slik at operatøren har best mulig oversikt over passasjerene fra kjøreplassen.
4.1.2 Sitteplasser
4.1.2.1 Passasjerene skal i størst mulig grad sikres med sikkerhetsbelter, sperrekjetting foran åpninger, dører, bøyler eller tilsvarende.
4.1.2.2 Gondoler plassert helt ytterst på roterende gulv, slik at utstigende passasjerer kan gå rett av gulvet, skal være utformet slik det bare er mulig å gå ut på gondolens innside.
4.1.2.3 På roterende gulv skal sittefigurer være plassert slik at det er plass til å gå av figurene på begge sider uten å falle av gulvet eller å komme i konflikt med rekkverk eller andre faste gjenstander.
4.1.3 Hastighet
4.1.3.1 Karuseller beregnet spesielt for barn skal ha en maksimal omdreiningshastighet på 8,0 o/min eller periferihastighet på 3,0 m/s.
4.1.3.2 Dersom det er flere uavhengige bevegelige/roterende flater integrert i innretningen skal relativ hastighet mellom disse ikke overstige 3,0 m/s dersom det ikke er montert spesielle avgrensninger mellom flatene.
4.1.3.3 Start og stopp av innretningen skal skje uten unødige rykk.
4.1.4 Inngjerding/Avskjerming
4.1.4.1 Innretninger av denne type skal normalt avskjermes slik at barn ikke kan løpe rett mot bevegelige/roterende deler. Det skal spesielt iakttas fare for klemming og kollisjon med utstikkende deler (gondoler/armer).
4.1.4.2 Til avskjerming av innretningen skal det minimum benyttes plastkjetting på løse stolper. Stolpene skal være konstruert slik at de ikke lett kan velte.
4.1.4.3 Stolper med plastkjetting bør ikke ha større avstand enn 2,5 m.
4.1.4.4 Antall åpninger for tilgang til innretningen skal begrenses. Åpningene bør maksimalt være 2,0 m brede. Åpningene bør avstenges når innretningen er i drift.
4.1.4.5 Ved innretninger som har et «senter» som beveger seg i forhold til passasjerplassene skal senteret være avskjermet eller utformet på en slik måte at klemfare ikke kan oppstå.
4.1.5 Skilt
4.1.5.1 Ved inngang til innretningen skal det settes opp skilt om:
-minste eller største alder eller høyde dersom det finnes slike begrensninger.
4.2 Mindre karuseller med armer
4.2.1 Generelt
4.2.1.1 Etterfølgende punkt setter krav til mindre karuseller (barnekaruseller) med armer, små pendler og lignende hvor passasjerene løftes så høyt at det kan være farlig å falle ut.

Armer kan være løftbare som ved Baby Fly, Jetfly og lignende, eller ha faste armer eventuelt med løftbart senter.

4.2.1.2 Innretningene skal konstrueres slik at det sikres en mest mulig stabil og rolig bevegelse. Selv med maksimal skeivbelastning (med voksne plassert i en eller flere gondoler på den ene siden), skal innretningen ha tilfredsstillende stabilitet og sikkerhet mot velting.
4.2.1.3 Innretningen skal konstrueres slik at operatør har best mulig oversikt over passasjerene fra kjøreplassen.
4.2.2 Sitteplasser
4.2.2.1 Dersom passasjeren ikke er sikret med spesielle sikkerhetsinnretninger som ikke kan åpnes av passasjerene selv, skal sitteplassenes sidekanter være minst 35 cm høye.
4.2.2.2 Passasjerene skal være sikret mot å falle ut, samt å reise seg med sikkerhetsbelter, sperrekjetting foran åpninger, dører, bøyler eller tilsvarende.
4.2.2.3 Dersom passasjerene løftes høyere enn 1,5 m over gulv/bakkenivå, skal gondoler være lukkede med dører eller bøyler. Eventuelt skal passasjerene sikres med minst to punkts sikkerhetsbelter. Sikkerhetsbeltene skal være utformet slik at passasjerene skal være forhindret fra å reise seg opp uten å låse opp beltet.
4.2.2.4 Sikkerhetsbeltene skal være minst 20 mm brede, eventuelt være minst 10 mm i diameter. Sikkerhetsbelter med innfesting og låsemekanisme skal tåle minst 50 kg strekkraft. Låsemekanismer skal være utformet slik at de ikke lett kan utløses uforvarende.
4.2.3 Hastighet
4.2.3.1 Maksimal omdreiningshastighet for karuseller som omfattes av avsnitt 4.2 er 8,0 o/min.
4.2.4 Inngjerding/Avskjerming
4.2.4.1 Innretninger av denne typen skal avskjermes slik at barn ikke kan løpe rett mot bevegelige/roterende deler. Det skal spesielt iakttas fare for klemming og kollisjon med utstikkende deler (gondoler/armer).
4.2.4.2 Til avskjerming av innretningen skal det minst benyttes faste gjerder. Gjerdet skal være minst 0,8 m høyt og skal være så tett at barn ikke lett kan klatre gjennom eller under gjerdet.
4.2.4.3 Gjerder skal plasseres så langt unna innretningen at voksne som lener seg over gjerdet ikke kan komme i kontakt med gondoler eller passasjerer.
4.2.4.4 Antall åpninger for tilgang til innretningen skal begrenses. Åpningene bør maksimalt være 2,0 m brede. Åpningene skal avstenges når innretningen er i drift.
4.2.4.5 Innretninger med hevet plattform utenfor armene og gondolene, trenger ikke inngjerding dersom plattformen er minst 0,5 m høy og det er en horisontal avstand på minst 1,5 m fra første trappetrinn til nærmeste bevegelige del. Avsatsen mellom bakke og plattform skal være utformet som trapp.
4.2.5 Skilt
4.2.5.1 Ved inngang til innretningen skal det settes opp skilt om:
-minste eller største alder eller høyde dersom det finnes slike begrensninger.
4.3 Større karuseller
4.3.1 Generelt
4.3.1.1 Etterfølgende punkt gjelder for større karuseller med rotasjon i ett eller flere plan. Eksempel på slike karuseller er: Waltzer, Twister, Ali-Baba, MagicSwing, Orbiter, Flygende teppe, større pendler og lignende.
4.3.2 Sitteplasser
4.3.2.1 Passasjerene skal normalt sikres med sikkerhetsbelter, dører eller bøyler. Sikkerhetsinnretningene skal være utformet slik at passasjeren ikke kan reise seg eller gå ut av gondolen under fart. Åpningsmekanismen skal være plassert slik at passasjerene ikke kan åpne sikkerhetsinnretningene utilsiktet. Innretninger som er slik at passasjeren kan kastes ut av innretningen dersom sikkerhetsinnretningen åpnes under drift, skal ha låseinnretninger som bare kan åpnes av betjeningen etter at innretningen har stanset.
4.3.2.2 Innretninger som er konstruert slik at publikum holdes på plass av sentrifugalkrefter trenger ikke å utstyres med spesielle sikkerhetsinnretninger. Eksempel på slike innretninger er Gravitron.
4.3.2.3 Innretninger hvor passasjerene utsettes for vesentlige akselerasjoner skal være utstyrt med sikkerhetsinnretninger i henhold til punkt 3.5.2.4.
4.3.3 Hastighet
4.3.3.1 Maksimal tillatt omdreiningshastighet skal oppgis av produsent.
4.3.4 Inngjerding/avskjerming
4.3.4.1 Bevegelige eller roterende deler skal avskjermes. Det skal spesielt iakttas mulig fare for klemming og kollisjon med utstikkende deler (gondoler/armer).
4.3.4.2 Åpninger mellom innretningenes gulv og bakkenivå skal ikke være større enn 30 cm. Ved større åpninger skal det settes opp gjerde, nett, sperrebånd eller lignende. Dersom det kan være klemfare ved bevegelige deler under gulvet skal avstanden maksimalt være 10 cm.
4.3.4.3 Rundt innretningen skal det benyttes faste gjerder. Gjerdet skal være utformet slik at det ikke lett kan klatres over/under//gjennom. Avstand fra bakken utenfor innretningen til gjerdets øverste kant skal være minst 1,0 m. Avstand fra innvendig plattform til gjerdets øverste kant skal være minst 0,8 m.
4.3.4.4 Gjerdet skal være utformet og festet slik at det kan motstå krefter fra publikum som klatrer på eller lener seg mot gjerdet i begge retninger.
4.3.4.5 Antall åpninger for tilgang til innretningen skal begrenses. Åpningene bør maksimalt være 2,0 m brede.
4.3.4.6 Innretninger hvor plattformen er hevet før atkomst til gondolene og plattformgulvet med minst 0,8 m og med en horisontal avstand på minst 2,0 m fra første trappetrinn til nærmeste bevegelige del, kan ha inntil tre åpninger som er inntil 3,0 meter brede. Avsatsen mellom bakke og plattform skal være utformet som trapp.
4.3.4.7 Ved innretninger med roterende armer skal åpningene stenges av under drift.
4.3.5 Skilt
4.3.5.1 Ved inngang til innretningen skal det settes opp skilt om:
-minste alder eller høyde, jf. leverandørens anvisninger
-at innretningen ikke passer for gravide eller personer med nakke-, hjerte-, eller rygglidelser.
4.4 Pariserhjul
4.4.1 Generelt
4.4.1.1 Etterfølgende punkt gjelder for pariserhjul med rotasjon om en horisontal akse. Innretninger hvor rotasjonsaksen kan dreies fra vertikal til horisontal akse, som for eksempel «Enterprise» skal tilfredsstille de mest relevante krav satt i avsnitt 4.3 og 4.4.
4.4.1.2 Pariserhjul kan konstrueres som flyttbare konstruksjoner eller som faste konstruksjoner på faste fundament.
4.4.1.3 Faste innretninger skal dimensjoneres for naturlaster i henhold til norsk standard. Vindhastighet i drift settes normalt til minst 18 m/s. «Snø» og «is» lasttilfeller kombineres normalt ikke med «i drift» lasttilfeller. For «ute av drift» lasttilfeller skal dimensjonerende vind-, snø- og islaster fastsettes i henhold til gjeldende norsk standard.
4.4.1.4 Flyttbare innretninger skal dimensjoneres for vindhastigheter på minst 18 m/s i drift og 30 m/s ute av drift. Dersom det er benyttet lavere vindlaster enn ovennevnte for lasttilfelle «ute av drift», skal det angis i innretningens driftsinstruks hvilke tiltak som skal iverksettes ved sterk vind (bardunering, nedrigging eller tilsvarende).
4.4.2 Sitteplasser
4.4.2.1 Passasjerer skal sikres med sikkerhetsbelter, dører eller bøyler. Sikkerhetsinnretningene skal være utformet slik at passasjeren ikke kan reise seg eller gå ut av gondolen under fart. Åpningsmekanismen skal være plassert slik at passasjerene ikke kan åpne sikkerhetsinnretningene utilsiktet. Om nødvendig skal låseinnretningene være utformet slik at de bare kan åpnes av betjeningen etter at gondolen står i ro ved på- og avstigningsplattformen.
4.4.2.2 Dersom passasjerene kan oppholde seg fritt i gondolene under drift skal sideveggene være minst 1,0 m høye målt fra gondolens gulv. Sideveggene fra sitteflatene skal være minst 35 cm høye. Dersom passasjerene bringes mer enn 12 meter over bakkenivå skal høyden på sideveggene økes til minst 1,2 m fra gulvet og minst 55 cm fra sitteflatene.
4.4.2.3 Dører skal normalt utformes slik at de bare kan slå innover og være utstyrt med låsing. Ved utoverslående dører skal låseanordninger utformes slik at dørene kun kan åpnes av operatør etter at gondolen står i ro ved på- og avstigningsplattformen.
4.4.3 Hastighet
4.4.3.1 Maksimal omdreiningshastighet for pariserhjul skal oppgis av produsent.
4.4.4 Inngjerding/avskjerming
4.4.4.1 Bevegelige eller roterende deler skal avskjermes. Det skal spesielt iakttas mulig fare for klemming og kollisjon med utstikkende deler (gondoler/armer).
4.4.4.2 Rundt innretningen skal det benyttes faste gjerder. Gjerdet skal være utformet slik at det ikke lett kan klatres over/under/gjennom. Avstand fra bakken utenfor innretningen til gjerdets øverste kant skal være minst 0,8 m. Avsperringen skal være så omfattende at hele området under gondolene skal være utilgjengelig for publikum i tilfelle av fallende gjenstander fra gondolene. Dersom gondolene er lukkede, er slik avsperring under gondolene ikke påkrevet.
4.4.4.3 Mellom gondolveggen og hjuleiker skal det være avskjerming slik at klemfare ikke kan oppstå. Dersom avstand mellom gondolveggen og hjuleiker er minst 30 cm og gondolene er slik utformet at passasjerer ikke kan få større kroppsdeler som f.eks. hode i klemme, kan gondolene utformes uten spesiell avskjerming.
4.4.5 Skilt
4.4.5.1 Ved inngang til innretningen skal det settes opp skilt om:
-minste alder eller høyde for å kjøre alene i en gondol, jf. leverandørens anvisninger
-forbud mot å medbringe flasker, mat eller tilsvarende
-røykeforbud.
4.5 Berg- og dalbaner (og større skinnegående innretninger)
4.5.1 Generelt
4.5.1.1 Berg- og dalbaner kan konstrueres som flyttbare konstruksjoner eller som faste konstruksjoner på faste fundament.
4.5.1.2 Faste innretninger skal dimensjoneres for naturlaster i henhold til norsk standard. Vindhastighet i drift settes normalt til minst 18 m/s. «Snø» og «is» lasttilfeller kombineres normalt ikke med «i drift» lasttilfeller. For «ute av drift» lasttilfeller skal dimensjonerende vind-, snø- og islaster fastsettes i henhold til gjeldende norsk standard.
4.5.1.3 Flyttbare innretninger skal dimensjoneres for vindhastigheter på minst 18 m/s i drift og 30 m/s ute av drift. Dersom det er benyttet lavere vindlaster enn ovennevnte for lasttilfelle «ute av drift» skal det angis i innretningens driftsinstruks hvilke tiltak som skal iverksettes ved sterk vind (bardunering, nedrigging eller tilsvarende).
4.5.2 Kjøretøy
4.5.2.1 Sitteplassene i vognene skal være utformet slik at alle passasjerer sitter sikkert i vognene. Det skal finnes tilstrekkelig rygg- og sidestøtte for de krefter som kan oppstå.
4.5.2.2 Kjøretøy skal være utformet slik at passasjerene ikke kan komme i kontakt med bevegelige deler i eller utenfor kjøretøy, samt slik at det ikke foreligger klemfare mellom to kjøretøy. Kjøretøyene skal være konstruert slik at de ikke utsettes for ukontrollerbare krefter på grunn av forandringer i doseringer, helninger i lengderetningen, i kurver eller ved normal slitasje.
4.5.3 Hastighet
4.5.3.1 Friksjon mellom skinnegangen og vognhjulene endres avhengig av skinnenes overflatebeskaffenhet, vær og temperatur. De virkelige oppnådde hastigheter ved utført prøvedrift skal derfor måles. Dersom hastigheten kan endres som følge av driftsforandringer skal aktuelle hastigheter også måles i driftsfasen. Akseptable toleranser for kjørehastighetene skal oppgis av leverandør.
4.5.4 Avskjerming/inngjerding
4.5.4.1 Berg- og dalbaner med større hastighet enn 3,0 m/s skal gjerdes inn med faste gjerder, minst 1,2 m høye. Gjerder skal være utformet slik at det ikke lett kan klatres over/under/gjennom.
4.5.4.2 Gjerder skal plasseres så langt fra bevegelige deler at det ikke kan oppnås kontakt mellom publikum og kjøretøy/tog med en sikkerhetsavstand på minst 1,0 m.
4.5.4.3 Av- og påstigningsplattformer skal være avstengt når banen er i drift. For baner hvor tog/kjøretøy kan passere gjennom stasjoner med hastighet større enn 1,0 m/s, skal påstigningsplattformen være avsperret med dører/porter som ikke lett kan klatres over/under. Dører/porter skal stenges på innsiden slik at de ikke kan åpnes av publikum.
4.5.5 Bremser og blokksoner
4.5.5.1 Ved enden av banen skal kjøretøyenes hastighet etter hver tur bremses ned med holdebremser. Når et kjøretøy befinner seg i bremseområdet skal det sikres at etterfølgende kjøretøy ikke kan kjøre inn i det første. Hver brems skal konstrueres slik at retardasjonene ikke kan utgjøre en fare for passasjerene, eller at kjøretøy og skinnegang skades.
4.5.5.2 I banen skal det finnes sikkerhetsbremser slik at det alltid befinner seg en sikkerhetsbrems mellom to kjøretøy/tog, selv når disse har minimumsavstand. Sikkerhetsbremsen skal utformes som to uavhengige system som begge har tilstrekkelig kapasitet til å stoppe et fullt belastet vognsett. Ved svikt i ett av systemene skal samtlige sikkerhetsinnretninger bringe vognsett i bevegelse til stans på en mest mulig sikker måte. Opptrekksmekanismer skal stanse automatisk.
4.5.5.3 Hver sikkerhetsbrems skal konstrueres slik at retardasjonene ikke kan utgjøre en fare for passasjerene, eller at kjøretøy og skinnegang skades. Det kan dog aksepteres høyre retardasjoner enn i punkt 4.5.5.1.
4.5.5.4 Ved beregning av de oppnåelige retardasjoner skal den høyeste friksjonskoeffisient som kan oppnås med de valgte materialer i bremseflatene benyttes.
4.5.5.5 Ved beregning av nødvendig bremselengde og bremsekraft skal det sikres at kjøretøyene kan stanses med en sikkerhet på minst 1,2 ved den laveste friksjonskoeffisient som kan antas foreligge med hensyn til variasjoner i værforhold og slitasje.
4.5.5.6 Det skal iverksettes tiltak for å sikre at friksjonsforholdene varierer minst mulig. Dette kan for eksempel oppnås ved vannsmøring av bremseflater, innbygging av bremseflater, valg av materialer i bremseflater osv.
4.5.6 Vognopptrekk
4.5.6.1 Innretninger hvor vogner eller tog dras opp i opptrekksstrekningen av kjetting, ståltau, friksjonshjul eller med eget drivmaskineri skal være utstyrt med tilbakeløpssperrer som hindrer vognene å rulle tilbake ved feil i opptrekksinnretningen, strømbrudd, maskinhavari eller tilsvarende.
4.5.7 Skinnegang
4.5.7.1 Skinnegangens helning i lengderetningen skal begrenses slik at hjultrykkskomponenten normalt på skinnegangen i ugunstigste tilfelle ikke blir mindre enn 0,2 G. Ved togsett med flere kjøretøy gjelder dette spesielt for det kjøretøyet som har størst hastighet. Dersom passasjerer og vogner er sikret mot å lette ved negative G-krefter, kan lavere verdier benyttes.
4.5.7.2 Doseringen skal velges slik at tverrkreftene blir minst mulig. Maksimal dosering skal ikke overstige 25° på de steder der kjøretøyet kan komme til å stanse (for eksempel med sikkerhetsbremsene).
4.5.8 Skilt
4.5.8.1 Ved inngangen til innretningen skal det settes opp skilt om:
-minste alder eller høyde, jf. leverandørens anvisninger
-at innretningen ikke passer for gravide eller personer med nakke-, hjerte- eller rygglidelser
-forbud mot å medbringe løse gjenstander.
4.6 Andre skinnegående innretninger
4.6.1 Generelt
4.6.1.1 Etterfølgende punkt omfatter barnetog, skinnegående biler, spøkelsestog og lignende.
4.6.2 Kjøretøy
4.6.2.1 Kjøretøy som kan kollidere skal ha støtkanter i samme høyde på fram- og bakside. Dersom det kan oppstå endring av berøringspunktene på grunn av pendling sideveis eller i lengderetningen, skal det sørges for tilstrekkelig høyde på støtkantene. Minst en av støtkantene skal være fjærende. Fjæringsegenskapene fastsettes ut fra nominell hastighet og tyngden av kjøretøy med passasjerer.
4.6.2.2 Demping kan erstattes av et banesikringssystem som hindrer kollisjon mellom kjøretøy.
4.6.2.3 Innretningen skal om nødvendig utstyres med blokksonesikring.
4.6.2.4 Ved hengebaner med gondoler skal støtkantene plasseres på løpeverket og gondolenes pendling skal begrenses i lengderetningen slik at gondolene ikke kan støte mot hverandre.
4.6.2.5 Spøkelsestog over flere etasjer skal ha tilbakerullingssperrer i vognopptrekket og i de andre banestigningene. Bremser for regulering av hastigheten skal om nødvendig installeres.
4.6.3 Sitteplasser
4.6.3.1 Passasjerer skal i størst mulig grad sikres med sikkerhetsbelter, sperrekjetting foran åpninger, dører, bøyler eller lignende.
4.6.3.2 Vogner beregnet for barn skal ha avstengningskjettinger eller dører som ikke lett kan åpnes av passasjerene.
4.6.3.3 Dersom passasjerer bringes høyere enn 1,5 m over gulv/bakkenivå skal gondoler være lukkede med dører, eventuelt skal passasjerer sikres med minst to punkts sikkerhetsbelter. Sikkerhetsbeltene skal være utformet slik at passasjerene ikke kan reise seg opp uten å låse opp beltet.
4.6.3.4 Sikkerhetsbelter skal være minst 20 mm brede, eventuelt minst 10 mm i diameter. Sikkerhetsbelter med innfesting og låsemekanisme skal tåle minst 50 kg strekkraft. Låsemekanismer skal være utformet slik at de ikke lett kan utløses utilsiktet.
4.6.3.5 Ved tog med hastighet større enn 3,0 m/s skal passasjerene normalt sikres med sikkerhetsbelter, dører eller bøyler. Sikkerhetsinnretningene skal være utformet slik at passasjeren ikke kan reise seg eller gå ut av gondolen under fart. Åpningsmekanismen skal være plassert slik at passasjerene ikke kan åpne sikkerhetsinnretningene utilsiktet. Innretninger som er slik at passasjeren kan kastes ut av innretningen dersom sikkerhetsinnretningen åpnes under drift, skal ha låseinnretninger som bare kan åpnes av betjeningen etter at innretningen har stanset.
4.6.4 Hastighet
4.6.4.1 Maksimal kjørehastighet for innretninger beregnet for barn er 3,0 m/s.
4.6.4.2 Maksimal hastighet skal tilpasses skinnegangens stabilitet og utforming.
4.6.4.3 Start, stopp og all kjøring skal skje uten unødige rykk.
4.6.5 Inngjerding/avskjerming
4.6.5.1 Innretninger av denne type skal normalt avskjermes slik at barn ikke løper rett mot bevegelige/roterende deler. Det skal spesielt iakttas fare for klemming og kollisjon med utstikkende deler.
4.6.5.2 Rundt innretninger med maksimal kjørehastighet på inntil 3,0 m/s skal det normalt benyttes plastkjetting på løse stolper. Stolpene skal være konstruert slik at de ikke lett kan velte.
4.6.5.3 Avstand mellom stolper med plastkjetting bør ikke overstige 2,5 m.
4.6.5.4 Innretninger med kjørehastighet større enn 3,0 m/s skal avskjermes med faste gjerder. Gjerdene skal være minst 1,0 meter høye og være så tette at barn ikke lett kan klatre over, under eller gjennom.
4.6.5.5 Antall åpninger for tilgang til innretningen skal begrenses. Åpningene bør maksimalt være 2,0 m brede. Åpningene bør avstenges når innretningen er i drift.
4.6.6 Skinnegang
4.6.6.1 Skinnegangen skal være stabil mot underlaget og om nødvendig være dosert slik at belastningene fra vognene kommer mest mulig normalt på skinnegangen, jf. for øvrig krav til skinnegang satt i punkt 4.5.7.
4.6.6.2 Skinnegang som ligger på bakken skal være utstyrt med sviller slik at tilstrekkelig stabil og sikker føring av toget oppnås.
4.6.6.3 Tog hvor vognene veier mer enn 300 kg, skal ha underbygging i stålkonstruksjoner eller tilsvarende som gir stabil understøttelse for skinnegangen. Permanent skinnegang kan eventuelt ligge på sviller lagt i minst 20 cm dyp ballastseng.
4.6.6.4 Tog hvor vognene veier mindre enn 300 kg kan ha skinnegangen liggende direkte på bakken.
4.6.7 Skinnegående minitog
4.6.7.1 Skinnegående minitog trenger ikke avgrensningssystemer dersom:
-skinnegangen er klart adskilt fra andre innretninger, butikker, veger eller andre områder hvor mennesker ferdes eller samles
-toget er styrt av en operatør på toget
-hastigheten er mindre enn 3,0 m/s
-toget er utstyrt med akustisk varselsignal
-planoverganger er utstyrt med akustisk signal.
4.6.7.2 Stasjonsområder for av- og påstigning skal i nødvendig grad avgrenses med faste gjerder.
4.6.7.3 Skinnegående tog med togfører om bord skal være utstyrt med speil eller lignende slik at togfører kan holde kontroll med passasjerene.
4.6.8 Skilt
4.6.8.1 Ved inngang til innretningen skal det settes opp skilt om:
-minste/største alder eller høyde, jf. leverandørens anvisninger
-at innretningen ikke passer for gravide eller personer med nakke- eller rygglidelser ved innretninger hvor passasjerene utsettes for betydelige sentrifugalkrefter.
4.7 Radiobilbaner
4.7.1 Generelt
4.7.1.1 Kjøreflaten skal være omgitt av en sarg med tilstrekkelig høyde for å hindre at biler kan kjøre over. Sargen skal være tilpasset bilenes utvendige buffer. Sargen skal ikke være fjærbelastet og være kraftig nok til å tåle støt av biler med full hastighet.
4.7.1.2 Sargen bør være innvendig avrundet i hjørnene slik at bilene ikke lett kan kjøre seg fast.
4.7.1.3 Alle bilene skal kunne stoppes samtidig av operatøren fra kontrollplassen.
4.7.1.4 Spenningen til bilene skal enkelt kunne justeres slik at krav til spenning og kjørehastigheter overholdes ved forskjellige strømkilder.
4.7.1.5 Det skal sørges for at radiobilbaner har så god lufting at støvplagen ikke blir for stor.
4.7.2 Biler
4.7.2.1 Bilens karosseri skal være utformet slik at passasjerene ikke kan falle ut. Setedybden skal være minst 35 cm.
4.7.2.2 Radiobiler skal omgis av en buffer laget av mykt materiale eller oppblåste dekk som stikker minst 6 cm ut fra kjøretøyets ytterste punkt.
4.7.2.3 Alle kjøretøy som benyttes på samme kjøreflate skal ha buffer i samme høyde.
4.7.2.4 Alle sitteplasser i radiobiler skal være utstyrt med sikkerhetsbelter. Sikkerhetsbelter for biler med maksimal hastighet opp til 3,0 m/s skal minst være 25 mm brede. Sikkerhetsbelter for biler med maksimal hastighet over 3,0 m/s skal minst være 50 mm brede.
4.7.2.5 Dersom sikkerhetsbeltene er utformet slik at de ikke er egnet for både barn og voksne, skal alle biler ha minst to belter for voksne og ett for barn.
4.7.2.6 Seter og ryggstø skal utformes slik at fare for nakkeslengskader blir minst mulig, jf. punkt 3.5.4.6 for videre anvisninger.
4.7.2.7 Strømnedføringsstenger plassert slik at passasjerene kan slå hodet i stangen, skal polstres i det området hodet kan treffe.
4.7.2.8 Bilratt skal være utformet med støtpute slik at det ikke kan oppstå skader ved kollisjoner.
4.7.2.9 Bilene skal utformes slik at de ikke kan velte ved skeivbelastninger, sammenstøt med andre biler eller sarg.
4.7.2.10 Biler som er konstruert for mindre barn uten ledsager skal ha maksimal kjørehastighet på 1,0 m/s.
4.7.2.11 Biler som kjører på samme flate skal ikke ha større variasjon i maksimal hastighet enn 15 %. Største tillatte vektforskjell for tomme biler på samme bane er 30 %.
4.7.3 Avgrensning/gjerder
4.7.3.1 Radiobilbaner skal normalt avskjermes på minst tre sider slik at inngangen bare kan skje fra en side. Dersom innretningen plasseres slik at publikum ikke naturlig befinner seg rundt hele innretningen, er det tilstrekkelig at innretningen på tre av sidene er avgrenset med hevet plattform rundt kjørebanen. Publikum skal ikke tillates å oppholde seg på plattformen under drift.
4.7.3.2 Inn-/utgang til innretningen skal avgrenses til to åpninger som er maksimalt 2,0 m brede. Åpningene bør sperres med plastkjetting eller lignende under drift.
4.7.4 Elektromekanisk utstyr
4.7.4.1 Strømtilførsel til radiobiler skal være over isolertransformator. For biler uten beskyttelse mot direkte berøring er største tillatte spenninger:
-25 V vekselspenning
-60 V likespenning.
4.7.4.2 For biler hvor høyden opp til nettet er over 2,6 m er største tillatte spenninger:
-50 V vekselspenning
-120 V likespenning.
4.7.4.3 Strømforsynende nett eller plater skal være utformet slik at gnister og partikler ikke oppstår.
4.7.4.4 Nettet eller platene skal henge med konstant høyde over banen og være tilstrekkelig oppstrekt og festet for å tåle de belastninger det blir utsatt for.
4.7.4.5 Platene i kjørebanen skal være glatte og fri for skader. De skal være koblet til negativ pol i to diagonalt motstående punkt. De skal være forbundet elektrisk med alle omliggende metallkonstruksjoner.
4.7.4.6 Kjørebanen skal være utstyrt med tilfredsstillende elektrisk jording.
4.7.5 Skilt
4.7.5.1 Ved inngang til innretningen skal det settes opp skilt om:
-minste alder eller høyde, jf. leverandørens anvisninger
-at innretningen ikke passer for gravide eller personer med nakke-, hjerte- eller rygglidelser.
4.8 Tømmerrenner, båter i elver
4.8.1 Generelt
4.8.1.1 Etterfølgende punkt gjelder for båter som går i spesielle renner eller baner. Innretningene består som regel av et på- og avstigningsområde, ett eller flere opptrekk hvor båtene trekkes opp av en opptrekksmekanisme, for eksempel kjede eller bånd og ett transportområde inkludert en eller flere fosser hvor båtene transporteres av vannstrømmen.
4.8.2 Overvåkningssystemer
4.8.2.1 Dersom hastigheten kan komme over 3,0 m/s i ett område (for eksempel i en foss), skal blokksoneovervåkning forhindre at båter kan kjøre på hverandre. Overvåkningen skal sikre at det ikke kan befinne seg mer enn en båt om gangen innenfor en sone. Blokksoneovervåkning skal utføres i henhold til relevante punkt satt i avsnitt 4.5.5.
4.8.2.2 Foran hvert høyhastighetsområde skal det være overvåkning mot lav vannstand. Dersom vannstanden i bremsesonen etter fossen er under et kritisk nivå, skal båtene forhindres i å kjøre ned fossen.
4.8.2.3 Dersom opptrekksmekanismen svikter/stanser skal nye båter ikke slippe ut fra påstigningsområdet.
4.8.2.4 Ved igangkjøring (f.eks. etter at overvåkningssystemene har vært ute av funksjon, ved oppstart eller tilsvarende), skal det sikres at det ikke kan komme mer enn én båt samtidig i en overvåket sone.
4.8.2.5 I opptrekket skal det sikres at båtene ikke kan gli bakover ved spesielle sperrer mot tilbakerutsjing. Sperrene skal utføres slik at båtene i opptrekksområdet til enhver tid er sikret mot tilbakerutsjing. Båtene tillates å gli maksimalt 15 cm bakover ved stans.
4.8.2.6 Stans av båtene kan utføres ved hjelp av opptrekksmekanismer og/eller spesielle fanginnretninger som stanser båtene ved innfall av blokksoneovervåkningen.
4.8.3 Båter
4.8.3.1 Båtene skal være utformet slik at de er mest mulig stabile. De skal ikke kunne velte selv med maksimal skeivbelastning.
4.8.3.2 Båtene skal være utformet slik at de ikke kan legge seg på tvers i rennen eller gi harde støt mot sidekantene.
4.8.3.3 Det skal ikke kunne oppstå klemfare mellom båt og rennevanger. Båtene skal normalt utstyres med fendere på siden samt foran og bak.
4.8.3.4 Seter skal være utformet slik at passasjerene ikke kan skades ved bråstopp. Setene skal være utformet med seteskillere slik at de passasjerene som sitter bakerst ikke kan presses mot passasjerene foran.
4.8.4 Renne
4.8.4.1 Understøttelsene skal være dimensjonert i henhold til gjeldende relevante standarder.
4.8.4.2 Understøttende stålkonstruksjoner skal være i varmgalvanisert utførelse.
4.8.4.3 Det skal legges vekt på å sikre fundamenter og omliggende masser mot utvasking på grunn av vannlekkasjer. Drenering eller drenerende masser skal benyttes i nødvendig grad.
4.8.4.4 Skjøter skal utformes med elastisk tetting slik at det oppstår minst mulig vannlekkasjer.
4.8.5 På- og avstigning
4.8.5.1 Ved på- og avstigning skal båtene være i ro eller føres i stabil posisjon med en maksimal hastighet på 0,7 m/s.
4.8.5.2 Før båtene kommer til påstigningspunktet skal maksimalt det antall passasjerer som båten har plass til befinne seg på påstigningsplattformen. Om nødvendig skal påstigningsplassen utstyres med porter.
4.8.5.3 Ved båter som beveger seg ved avstigning skal båtene føres langsomt i minst 5 sek. før avstigning slik at passasjerene kan gjøre seg klar til avstigning.
4.8.6 Skilt
4.8.6.1 Ved inngang til innretningen skal det settes opp skilt om:
-minste alder eller høyde, jf. leverandørens anvisninger
-maksimum antall barn pr. voksen.
4.8.6.2 Skilt om hvordan passasjerene skal forholde seg ved påstigning og i båtene skal være plassert ved påstigningsområdet.
4.9 Spøkelseshus/opplevelsesganger
4.9.1 Generelt
4.9.1.1 Etterfølgende punkt gjelder for spøkelseshus og opplevelsesganger hvor publikum kan bevege seg fritt. Innretninger hvor publikum transporteres i tog eller separate kjøretøy skal i tillegg tilfredsstille punkt 4.6.
4.9.1.2 Spøkelseshus og opplevelsesganger skal være slik utformet at publikum kan ferdes sikkert i innretningen. Det skal spesielt iakttas fare for klemming, fall etc.
4.9.1.3 Dersom innretningen innbefatter lekeinnretninger som omfattes av NS-EN 1176 og NS-EN 1177 - lekeplassutstyr, skal innretningene tilfredsstille krav satt i disse standardene. Dette kan eksempelvis være rutsjebaner og vippeutstyr.
4.9.1.4 Innretninger hvor publikum ved egen hjelp utsetter seg for ubehageligheter eller vanskeligheter skal være utformet slik at:
-situasjoner som publikum kan sette seg i skal være forutsigbare
-områder hvor det er sannsynlig med fall skal være utformet slik at skader ved fall ikke kan oppstå. Nødvendig grad av polstring skal gjennomføres.
-utstyr som kan gi klemfare skal ha plass til bare en person om gangen i det utsatte området.
4.9.1.5 Ved bruk av spesielle effekter som røyk eller høye lyder skal dette ikke være helseskadelig.
4.9.1.6 Ved bruk av røyk skal det sørges for tilstrekkelig ventilasjon.
4.9.1.7 Tillatt lydnivå er avhengig av varighet og frekvens. Kontinuerlig lyd eller støy skal ikke overstige 100 dBA. For korte lydpulser skal nivået ikke overstige 110 dBA.
4.9.2 Trapper - rekkverk
4.9.2.1 Trapper skal være tilstrekkelig belyst.
4.9.2.2 Nivåforskjeller i gulv skal være merket i forhold til eksisterende belysning og rekkverk.
4.9.2.3 Trapper skal være utstyrt med stusstrinn eller sparkelist slik at lysåpning mellom trinnene ikke blir større enn 10 cm.
4.9.3 Sklisikring
4.9.3.1 Trapper, gangveger og plattformer skal være utført slik at publikum er sikret mot å gli.
4.9.4 Rømningsveger/evakuering
4.9.4.1 Krav til rømningsveger og evakueringsmuligheter er satt i avsnitt 3.11.5.
4.9.4.2 Lukkede innretninger skal ha et nødlyssystem som gir tilstrekkelig lys for sikker evakuering av innretningen ved strømbrudd. Batteridrevne håndlamper i tilstrekkelig antall kan aksepteres.
4.9.4.3 Nødutganger skal anvises med lett synlige lysskilt, jf. avsnitt 3.11.5.
4.9.4.4 Lukkede innretninger skal utstyres med brannslukningsapparater, jf. avsnitt 3.11.3.
4.9.5 Skilt
4.9.5.1 Dersom innretningen er utformet slik at den kan være ubehagelig eller farlig for små barn, skal alders- eller høydebegrensninger fastsettes og skiltes ved inngangen.
4.9.5.2 Dersom innretningen er beregnet for enveistrafikk skal påbudt retning skiltes (gjerne som piler). Dersom det bare tillates at publikum går en veg i trapper skal dette skiltes.
4.9.5.3 Røykeforbud skal skiltes lett synlig for publikum ved innretningens inngang.
4.9.5.4 Dersom det benyttes røyk eller lignende som kan være ubehagelig for astmatikere, skal advarsel om dette skiltes.
4.10 Oppblåsbare innretninger som hoppeslott, funslides og hoppeputer
4.10.1 Generelt
4.10.1.1 Etterfølgende punkt omfatter oppblåsbare innretninger hvor publikum kan leke, klatre, hoppe eller skli.
4.10.1.2 Publikums oppholdstid i innretningen bør normalt begrenses.
4.10.2 Utforming av innretningen
4.10.2.1 Oppblåsbare innretninger skal være utformet slik at publikum best mulig blir beskyttet ved hopp, fall eller tilsvarende.
4.10.2.2 Alle viktige sammenføyninger skal være utført som minst dobbelt søm. Sømmen skal beskyttes med overliggende stoff eller tape i slitasjeutsatte områder.
4.10.2.3 Innretningene skal være utformet slik at publikum ikke kan komme opp i for stor hastighet og slik at kollisjoner ikke lett kan skje.
4.10.2.4 Helt innelukkede oppblåsbare innretninger anbefales ikke.
4.10.2.5 Sklier og andre høye innretninger skal være utformet med dobbel duk i slitasjeutsatte områder. Dobbeltduken kan være utformet som en ekstra innvendig sikkerhetsduk eller som utvendig duk som er festet med borrelås eller lignende.
4.10.2.6 Inngangspartiet skal være utformet slik at publikum ikke lett kan falle helt ned på bakken. Det anbefales at innretningen er utformet med en pute utenfor lekeområdet.
4.10.3 Vifter
4.10.3.1 Til å holde innretningen oppblåst skal det benyttes minst én vifte som går kontinuerlig under drift.
4.10.3.2 Viften skal festes til innretningen på en forsvarlig måte. Innretningens luftinntak skal være sammenknyttet rundt viftens utløpsstuss på en forsvarlig måte med knuter som ikke lett kan gå opp.
4.10.3.3 Bevegelige og elektrisk førende deler i viften skal være forsvarlig avskjermet.
4.10.3.4 Av-brytere, kontakter og sikringsskap skal være sikret mot utilsiktet avstengning av viften.
4.10.3.5 Viften skal være utstyrt med tilbakeslagsventil i forbindelse med viften. Dersom viften skulle stanse, skal ventilen forsinke sammenfalling av innretningen slik at publikum rekker å komme seg ut.
4.10.3.6 Helt innelukkede innretninger og sklier hvor publikum kan ferdes mer enn 5,0 m over bakkenivået skal normalt utstyres med minst to uavhengige vifter som er koblet til minst to ulike sikringskretser. Dersom en av viftene svikter, skal den andre viften holde innretningen tilstrekkelig oppblåst, slik at publikum kan evakuere innretningen. Jf. for øvrig leverandørens anvisninger for antall vifter.
4.10.4 Forankringer
4.10.4.1 Innretningen skal forankres på forsvarlig måte for å unngå at den beveger seg som en følge av vind eller publikums bevegelser.
4.10.4.2 Forankringen bør være utformet med så lange tau at festepunktene i innretningen ikke revner på grunn av innretningens bevegelser som en følge av publikum eller sterk vind.
4.10.4.3 Forankringer kan være jordbolter, sandsekker eller lignende festet til innretningen på forsvarlig måte. Forankringsmiddel som har skarpe kanter bør ikke benyttes, kantene kan eventuelt dekkes til med polstringsmatter.
4.10.5 Avskjerming/inngjerdinger
4.10.5.1 Rundt innretningen der publikum kan falle ut skal det være minst 2,0 m fri plass. Dersom viften er plassert innenfor dette området, skal denne polstres/dekkes til forsvarlig. Ved inngangen bør det plasseres matter eller tilsvarende hvor brukerne kan ta av seg skoene.
4.10.5.2 Ved oppstillinger hvor det er liten plass foran inngangen, skal inngangen avskjermes med minimum kjetting på løse stolper.
4.10.5.3 Dersom området rundt innretningen ikke er utført med spesielt fallsikringsunderlag skal maksimal mulig fallhøyde ut av innretningen være 1,0 m.
4.10.6 Vakthold
4.10.6.1 Innretningen skal holdes kontinuerlig under oppsikt av minst en vakt.
4.10.6.2 Vakten skal påse at retningslinjer for bruk av innretningen blir fulgt og at publikum oppfører seg som forutsatt.
4.10.6.3 Ved større uoversiktlige innretninger kan det kreves mer enn en vakt.
4.10.7 Skilt
4.10.7.1 Ved innretningens inngang bør det plasseres skilt med minst følgende opplysninger:
-antall personer som kan oppholde seg i innretningen samtidig
-brukerbegrensninger, som alder eventuelt høyde
-forbud mot å benytte sko
-forbud mot å bringe med seg flasker, skarpe gjenstander
-instruksjoner om hvordan brukerne skal forholde seg
-forbud mot klatring fra siden.
4.11 Båter, frittgående og i bane
4.11.1 Generelt
4.11.1.1 Etterfølgende punkt omfatter utleie av båter, kanoer eller tilsvarende, frittgående i vann av begrenset størrelse eller i avsperret bane.
4.11.1.2 Båtene kan få sin framdrift fra publikum selv, eller fra elektrisk- eller forbrenningsmotor. Innretninger hvor båtene drives fram av vannstrøm dekkes av avsnitt 4.8 samt eventuelle relevante punkter i dette avsnittet.
4.11.2 Båter
4.11.2.1 Båter skal være mest mulig stabile. Båtene skal være konstruert slik at de ikke kan synke selv om de blir fylt med vann.
4.11.2.2 Årer bør være festet slik at de ikke kan mistes.
4.11.2.3 Dersom vanndybden er større enn 1,1 m i vesentlige deler av vannet og arealet er større enn 2500 m² skal båtene være CE-merket i henhold til relevante standarder.
4.11.3 Redningsvester, svømmedyktighet
4.11.3.1 Dersom vanndybden er større enn 1,1 m og tilgjengelig område er større enn 2500 m² skal:
-det alltid være minst en svømmedyktig person over 16 år om bord i båten.
-samtlige personer i båtene benytte redningsvest om bord.
4.11.3.2 Ved krav om redningsvester skal det være tilgjengelig et tilstrekkelig antall redningsvester for alle vektklasser.
4.11.3.3 Bryggen skal være utstyrt med livbøye.
4.11.4 Brannslukningsutstyr
4.11.4.1 Ved bruk av forbrenningsmotorer skal det være tilgjengelig et tilstrekkelig antall brannslukningsapparater i forbindelse med oppbevaring og etterfylling av drivstoff.
4.11.5 Vakthold
4.11.5.1 Ved utleie av båter skal det være vakt ved bryggen. Vakten skal påse at de retningslinjer som gjelder blir fulgt, hjelpe publikum med redningsvester, samt ombordstigning /ilandstigning.
4.11.5.2 Vakten skal påse at samtlige passasjerer har på redningsvester før de går om bord.
4.11.5.3 Det skal være vakthold som dekker hele området som er tilgjengelig for publikum. I tillegg til vakten på bryggen kan det benyttes personell som ellers har andre oppgaver til vakthold dersom disse befinner seg på fast sted.
4.11.5.4 Alt personale som har oppgaver i tilknytning til utleie av båter skal være opplært i og beherske livredning.
4.11.5.5 Alt personale som har oppgaver tilknytning til utleie av båter skal kunne oppnå kontakt med hverandre med bærbart kommunikasjonsutstyr.
4.11.5.6 Vakten skal til enhver tid ha tilgang til redningsbåt. Redningsbåten skal normalt være utstyrt med motor når tilgjengelig område er større enn 2500 m² .
4.11.6 Skilt
4.11.6.1 Ved bryggen skal det plasseres skilt med minst følgende opplysninger:
-maksimalt antall passasjerer i hver båt
-krav om bruk av redningsvester
-forbud mot å sette igjen båter andre steder enn ved bryggen
-krav om at det alltid skal være minst en svømmedyktig over 16 år med i båten.
4.11.6.2 I områder hvor det oppbevares og etterfylles drivstoff skal det skiltes røykeforbud.
4.12 Simulatorer
4.12.1 Generelt
4.12.1.1 Etterfølgende avsnitt omfatter simulatorer og bevegelige gulv.
4.12.2 Sitteplasser
4.12.2.1 Seter og håndtak skal være utformet med avrundede hjørner og nødvendige polstring for å unngå fare for slag mot ansikt og andre utsatte kroppsdeler.
4.12.2.2 Sitteplasser i simulatorer skal være utstyr med sikkerhetsinnretninger (bøyler/sikkerhetsseler) i henhold til de akselerasjoner publikum kan utsettes for. Krav til slike sikkerhetsinnretninger er satt i NS-EN 13814.
4.12.3 Inngjerding/avskjerming
4.12.3.1 Bevegelige eller roterende deler skal avskjermes. Det skal spesielt iakttas mulig fare for klemming.
4.12.3.2 Innretningen skal gjerdes inn eller avskjermes slik at publikum ikke kan komme i kontakt med bevegelige deler. Dører for tilgang til innretninger for service og lignende skal låses.
4.12.3.3 Området rundt innretningen skal avskjermes i nødvendig grad avhengig av innretningens egen avskjerming.
4.12.4 Innganger/utganger
4.12.4.1 Innganger og utganger med tilhørende gangveger mer enn 0,5 m over bakken skal utstyres med solid rekkverk. Rekkverket skal være minst 1,0 m høyt. Mellom trapp/plattform og innretningen skal det ikke være større åpning i rekkverket enn 30 cm. Mellom plattformgulv og innretningen skal åpningen ikke være større enn 9 cm.
4.12.4.2 Ved pneumatisk/hydraulisk åpning av dører skal kraften begrenses slik at kraften mellom dør og karm ikke kan bli større enn 15 kp der åpningen mellom dørene er mindre enn 15 cm.
4.12.4.3 Ved automatiske dører skal det være mulig å åpne dørene manuelt innenfra og utenfra.
4.12.4.4 Dørene skal overvåkes slik at dersom dørene åpnes under drift, skal innretningen automatisk stanse.
4.12.5 Nødstopp eller signalinnretninger
4.12.5.1 Innretninger som ikke er overvåket direkte eller som er utstyrt med overvåkede sikkerhetsinnretninger, skal ha innretninger (knapper) som gir alarmsignal til operatør eller som stanser innretningen ved nødstopp. Knappene skal være i et slikt antall og plasseres slik at alle passasjerer kan nå knappene uten å flytte seg. Det tillates at passasjeren må reise seg for å nå knappene.
4.12.5.2 Overvåkede innretninger skal utstyres med alarm- eller stoppknapper avhengig av operatørens mulighet for å se signal fra passasjerene.
4.12.5.3 Ved utløst nødstopp skal kjøreprogrammet stanse og innretningen skal uten opphold gå til utgangsposisjonen før dørene åpnes.
4.12.5.4 I tilfelle av nødstopp ved strømbrudd/motorstans eller lignende skal innretningen være utstyrt med nødlysanlegg basert på nødstrømopplegg eller batteri.
4.12.6 Skilt
4.12.6.1 Ved inngangen til innretningen skal det settes opp skilt om:
-minste alder eller høyde, jf. leverandørens anvisninger
-at innretningen ikke passer for gravide eller personer med nakke-, hjerte- eller rygglidelser.
4.13 Skytebaner
4.13.1 Generelt
4.13.1.1 Etterfølgende avsnitt omfatter skytebaner med luft- og fjærvåpen hvor det benyttes blykuler, piler eller lignende.
4.13.1.2 I tillegg til krav satt i disse regler gjelder forskrift 25. juni 2009 nr. 904 om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon (våpenforskriften) mv.
4.13.1.3 Skytebaner hvor det benyttes korkkuler eller andre «ufarlige» prosjektiler omfattes ikke av tivoliloven.
4.13.1.4 For skytebaner gjelder 10 års aldersgrense.
4.13.2 Utforming av banen
4.13.2.1 Skytebaner skal lukkes helt i bakkant, sideveis og over. Kledningen på tak og vegger skal være slik at ingen kan bli skadet som følge av skudd som går av utilsiktet.
4.13.2.2 Bakveggen skal utformes som ett av følgende alternativ:
-stående stålplater som er minst 1,5 mm tykke, dekket med filt eller lignende
-doble vegger hvor fremste vegg sikkert slipper skuddene igjennom. Eksempel på slike plater er «asfalt vindtett plater», tykke gulvtepper eller tilsvarende. Stenderne mellom veggene skal være så smale som mulig og skal ikke være plassert rett bak skytemål
-Andre utforminger aksepteres dersom inngående forsøk viser at veggene ikke kan skytes igjennom eller at det ikke kan oppstå rikosjetter som kan være farlige for publikum, tredjeperson eller operatør.
4.13.2.3 Veggene skal være mest mulig glatte uten fremstikkende deler som skruer, nagler etc. Festeskruer skal være forsenket.
4.13.2.4 Sideveggene skal være sammenhengende fra bakvegg og framover. Sideveggene skal ikke kunne slippe igjennom prosjektiler.
4.13.2.5 Det skal avsettes en bredde på minimum 80 cm til hver skytter.
4.13.2.6 Dører i sidevegger skal være låsbare. Dører skal ha samme sikring mot kuler som den veggen døren er plassert i.
4.13.2.7 Innretninger for feste av målskiver, belysning, dekorasjoner, braketter for premier eller tilsvarende skal være beskyttet eller utformet slik at rikosjetter ikke kan oppstå.
4.13.2.8 Skytebanebenken skal være utformet slik at det oppnås best mulig sikkerhet for publikum, skyteleder og skytter.

Benken bør være mellom 80 og 100 cm bred og være minst 80 cm høy.

4.13.3 Våpen
4.13.3.1 Som våpen kan det benyttes luft- eller fjærvåpen, herunder luftvåpen drevet med gass som ikke er registreringspliktig i henhold til våpenforskriften.
4.13.3.2 Manuelle luft- eller fjærvåpen skal ha anslagsenergi målt fire meter fra våpenets munning på mindre enn 10 joule.
4.13.3.3 Hel- eller halvautomatiske luft- og fjærvåpen skal ha anslagsenergi målt fire meter fra våpenets munning på mindre enn 4 joule.
4.13.3.4 Våpnene skal festes i løpets fremkant med kjetting eller lignende på en slik måte at våpnene ikke kan dreies slik at munningen peker utenfor sikret skytebane. Lengden på sikringskjetting er avhengig av skytebenkens bredde og skytterens høyde og bør lett kunne justeres.
4.13.4 Skytemål
4.13.4.1 Skytemålet skal ikke kunne sprenges, eksplodere eller gi rikosjetter.
4.13.4.2 Målet skal være minst 2,8 m fra standplass.
4.13.4.3 Det kan kreves at standplasser for ulike våpentyper skilles med vegger.
4.13.5 Operatør
4.13.5.1 Det skal normalt ikke være mer enn 6 våpen for hver operatør.
4.13.5.2 Under skyting skal operatøren være plassert slik at operatøren ikke kan bli truffet av kuler eller rikosjetter ved normal skyting.
4.13.5.3 Operatøren skal være beskyttet på tilfredsstillende måte. Det kan være aktuelt å kreve at operatøren benytter spesiell bekledning, vernebriller eller hørselsvern.
4.13.5.4 Før operatøren forlater sin plass under skyting, skal operatøren forsikre seg om at alle våpen som er i bruk er uladd og at publikum ikke har tilgang til skudd for ny lading.
4.13.6 Skilt
4.13.6.1 Ved inngang til innretningen skal det settes opp skilt om:
-minste alder 10 år.
4.14 Taubaner
4.14.1 Anvendelse
4.14.1.1 Etterfølgende punkt gjelder for taubaner som ikke omfattes av taubaneloven eller taubaner som betraktes som lekeinnretninger, jf. NS-EN 1176-4.

Ved maksimal fallhøyde mindre enn 3,0 m er taubanen å betrakte som lekeplassutstyr og ivaretas av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

4.14.2 Generelt
4.14.2.1 Gjennomsnittlig hastighet langs taubanen skal ikke overstige 12,0 m/s. Hastigheten skal måles ved en prøvelast på minst 130 kp for hver person som kan kjøre samtidig.
4.14.2.2 Før landing skal hastigheten være redusert til maksimalt 3,0 m/s.
4.14.3 Atkomst og trapper
4.14.3.1 Trapper for atkomst til taubaner bør ha maksimal helning på 45°.
4.14.3.2 Rette trappeløp skal ikke være lengre enn 3,5 m. Det anbefales i størst mulig utstrekning å benytte vindeltrapper.
4.14.3.3 Repos i trapper skal være minst 1,0 m.
4.14.3.4 Rette trapper skal være minst 0,8 m brede. Vindeltrapper skal være minst 0,9 m brede.
4.14.3.5 Trapper skal være utstyrt med stusstrinn eller sparkelist slik at lysåpning mellom trinnene ikke blir større enn 10 cm.
4.14.4 Rekkverk i atkomst og trapper
4.14.4.1 Rekkverk i trapper og repos skal være minst 1,0 m høye. Der hvor fallhøyden er større enn 12 m skal høyden på rekkverk økes til minst 1,2 m.
4.14.4.2 Rekkverk skal normalt utføres med stående sprosser eller hel plate. Maksimal avstand mellom sprosser skal være 100 mm. For rekkverk med liggende sprosser skal muligheten for å klatre på rekkverket begrenses av at avstanden mellom sprossene ikke skal være større enn 20 mm.
4.14.5 Startplattform
4.14.5.1 Startplattformen skal være minst 2,0 m lang.
4.14.5.2 Rekkverket skal være minst 1,0 m høyt. Dersom høyden over bakken er større enn 12 m skal rekkverket være minst 1,2 m høyt.
4.14.5.3 Startområdet skal være utformet med køganger eller lignende slik at brukerne ikke kan dyttes ut bakfra.
4.14.5.4 Når innretningen ikke er i bruk skal startplattformen være avlåst.
4.14.6 Landingsområde
4.14.6.1 Landingsområdet skal utføres med støtabsorberende underlag i henhold til NS-EN 1177.
4.14.6.2 Ved sand- eller grusunderlag i landingsområdet skal det støtabsorberende underlaget være minst 30 cm dypt. Største fallhøyde er 3,0 m. Ved fallhøyder mindre enn 1,0 m og hastighet mindre enn 1,0 m/s, kan det benyttes gress- eller jordunderlag i landingsområdet.
4.14.6.3 Landingsområdet skal ha en utstrekning på minst 2,0 m på hver side av taubanen og minst 2,0 m lengre enn hengeinnretningens største utslag.
4.14.7 Seleutstyr og løpekatt
4.14.7.1 Avstand fra hopperen til løpekatt og bæretau skal være så stor at hopperen ikke kan få hendene opp til bæretauet eller løpekatten.
4.14.7.2 Løpekatt og hengeinnretning skal være utført slik at det ikke kan oppstå klemfare.
4.14.7.3 Brukeren skal normalt benytte kroppssele. I tillegg skal brukeren normalt ha håndtak for unngå umotivert pendling og rotasjon.
4.14.7.4 Kroppsselen skal festes til løpekatten med minst to uavhengige kjeder med rundslings og karabinere. Karabinere skal være utstyrt med skrulåsing. Begge kjeder skal ha tillatt belastning på minst 1000 kg.
4.14.7.5 Løpekatten skal bestå av minst to tauskiver og være utformet slik at avsporing eller fastkiling ikke kan skje.
4.14.7.6 Dersom bæretauet er utstyrt med endestopper, skal løpekatten være utformet slik at den ikke kan sette seg fast eller skade bæretauet når løpekatten treffer stopperen.
4.14.7.7 Alt innfestingsutstyr skal være utført i henhold til gjeldende relevante standarder og skal være CE-merket.
4.14.8 Bæretau
4.14.8.1 Som bæretau kan det benyttes ståltau av partslått eller spiralslått utgave.
4.14.8.2 Bæretauet og forstrammingen skal velges slik at bæretauet har en sikkerhet på minst 5,0 mot brudd.
4.14.8.3 Som endefeste kan det benyttes kilehus, minst to plateklemmer eller støpekoblinger ved bruk av partslåtte ståltau. Ved bruk av spiraltau kan det benyttes minst to plateklemmer eller støpekobling som endefester.
4.14.8.4 Dersom bæretau skal endre retning mellom innfestingspunktene skal retningsendringer utføres i spesielle bæretausko hvor bæretauet er fri til å gli, eventuelt kan tauskiver benyttes. Krumningsradius for bæretausko eller tauskiver skal ikke være mindre enn 20 x bæretauets diameter.
4.14.9 Operatør
4.14.9.1 Taubaner skal minst ha en operatør i hver ende av banen.
4.14.9.2 Ved påstigningsplassen skal operatøren hjelpe passasjeren på med seletøyet og innfesting i løpekatten. Operatøren skal videre instruere passasjeren i hvordan holde seg fast og lande.
4.14.9.3 Ved landingsplassen skal operatøren sørge for at passasjeren lander på en sikker måte og hjelpe passasjeren av med seletøyet.
4.14.10 Skilt
4.14.10.1 Ved inngang til innretningen skal det settes opp skilt om:
-minste alder eller høyde, jf. leverandørens anvisninger
-at innretningen ikke passer for gravide eller personer med nakke-, hjerte- eller rygglidelser.
4.14.10.2 Ved startplattformen skal det settes opp skilt om hvordan seletøy skal benyttes og hvordan hopperne skal forholde seg før og under «hoppet».

5. Drift og vedlikehold - internkontroll

5.1 Instrukser og journaler
5.1.1 Generelt
5.1.1.1 Drift, vedlikehold og kontroll skal tilpasses den enkelte innretning med hensyn til konstruksjon og driftsbetingelser. Nødvendige instrukser og prosedyrer omkring dette skal utarbeides og samles i en loggbok eller gis referanse fra loggboken.
5.1.1.2 Instrukser og prosedyrer skal utformes og redigeres slik at innholdet blir lett tilgjengelig for drifts- og vedlikeholdspersonellet.

Instrukser og prosedyrer skal gjøres kjent for alt relevant personell og skal være tilgjengelig for drifts- og vedlikeholdspersonellet.

5.1.1.3 Alle instrukser og prosedyrer skal foreligge på skandinavisk eller engelsk.
5.1.1.4 Senest fire uker etter at en ny innretning er tatt i bruk, skal eieren ha utarbeidet, eller oversatt, alle nødvendige instrukser og prosedyrer på operatørenes morsmål.
5.1.1.5 Utført kontroll og vedlikehold skal dokumenteres i innretningens vedlikeholdsbok.
5.1.1.6 Alle innretninger skal ha dokumentert beskrivelse av nødvendig kontroll og vedlikehold og hvordan dette skal utføres. Dette er normalt leverandørens håndbok for kontroll og vedlikehold.
5.1.2 Loggbok for fornøyelsesinnretning
5.1.2.1 Det skal utarbeides en loggbok for innretningen. Loggboken skal være et hjelpemiddel for eier og driftspersonale til å dokumentere at fornøyelsesinnretningen blir drevet og vedlikeholdt på en forsvarlig og forskriftsmessig måte. Loggboken skal normalt omfatte følgende hovedpunkter: 
Kap. 1.Nødvendige dokumenter (Sikkerhetsmessig godkjenning, Forsikringspolise, Registrering av driftsleder)
Kap. 2.Tilsynsrapporter (Kontrollskjema, Påleggslister, Brev førstegangstilsyn)
Kap. 3.Navn og identifikasjon
Kap. 4.Eierlogg
Kap. 5.Tekniske data
Kap. 6.Dokumentasjon
Kap. 7.Personell med opplæring
Kap. 8.Plan for NDT-kontroll
Kap. 9.Logg; Montasje og daglig kontroll
Kap. 10.Logg; Vedlikehold
Kap. 11.Logg; Hovedrevisjoner
Kap. 12.Logg; Hendelser/uhell, Skjema for rapportering av uhell og ulykker
Kap. 13.Rapport liste (NDT-kontroll, sakkyndig kontroll av El-utstyr, hovedrevisjoner med bilder, søknadsskjema etc.)
Kap. 14.Gamle sikkerhetsmessige godkjenninger

Uinnfylt mal for loggboken utleveres ved førstegangstilsynet av innretningen.

5.1.2.2 De respektive kapitler skal minst inneholde følgende: 
Kap. 1.Nødvendige dokumenter

Kopi av følgende obligatoriske dokumenter skal inngå i loggboken:

-sikkerhetsmessig godkjenning
-registrering av driftsleder for fornøyelsesinnretning, jf. vedlegg 3
-kopi av gjeldende forsikringspolise.
Kap. 2.Tilsynsrapporter

Følgende dokumenter skal inngå i loggbokens kap 2:

-kontrollskjema
-påleggslister
-brev førstegangstilsyn.
Kap. 3.Navn og identifikasjon

Her skal det foreligge navn, typenr./serienr. på innretningen fra produsent, produsentens/leverandørens navn og adresse, kjøpsdato etc.

Kap. 4.Eierlogg

Her skal det føres opp alle eiere til innretningen med dato for overtakelse.

Kap. 5.Tekniske data

Her skal tekniske data for innretningen angis.

Av tekniske hoveddata skal minimum følgende navn eller data angis:

-generelle dimensjoner (fysiske dimensjoner)
-plassbehov ved drift (fysiske dimensjoner)
-krav til el-forsyning (spenning, antall faser, ledere, effektforbruk etc.)
-generelle opplysninger (antall passasjerer, restriksjoner, kjørehastighet, fysiske data.
Kap. 6.Dokumentasjon

Her skal all skriftlig dokumentasjon oppbevares slik som:

-instruks for montering/demontering
-beskrivelse av innretningen
-driftsmanual
-manual for kontroll og vedlikehold
-sjekklister for periodiske kontroller
-nødprosedyrer og evakuering
-styrkeberegninger
-liste over sikkerhetskomponenter
-tegninger (arrangement, detaljtegninger, elektriske diagrammer, hydraulikk, pneumatikk etc.)
-leverandørens testprotokoll fra førstegangsmontering
-ev. uavhengig konstruksjonsgjennomgang (eks. fra TÜV eller andre)
-forskrift for bygging og drift av fornøyelsesinnretninger
Kap. 7.Personell med opplæring

Her skal det settes opp navn på driftspersonell som betjener innretningen, stilling, opplæring, sertifikater og dato for gjennomføring av førstehjelpskurs.

Kap. 8.Plan for NDT-kontroll

Dette kapittel gir en oversikt over ikke destruktiv prøving (NDT - non destructive testing) av utsatte komponenter til innretningen som skal prøves i henhold til leverandørens anvisninger. Her skal anføres dato for første kontroll, type prøve og hvilket firma som utfører kontrollen. Periodisk kontroll skal også føres i tabellen.

Kap. 9.Logg/sjekklister for periodisk kontroll (montasje og daglige kontroller)

Dette er eksempel på en sjekkliste som kan benyttes for omreisende innretninger og som kan benyttes for de som ikke har en tilsvarende sjekkliste. Sjekklisten dekker de fleste områder som har betydning for sikkerheten for innretningen.

Kap. 10.Logg av vedlikehold

Dette er et eksempel på skjema for planlagte og utførte vedlikeholdsarbeider som kan benyttes både for omreisende innretninger og innretninger i parker. Alt vedlikehold av betydning for sikkerheten skal anføres i dette skjema eller tilsvarende.

Kap. 11.Logg av hovedrevisjoner

Gjennomførte hovedrevisjoner angitt etter leverandørens anvisninger skal settes opp i tabellen. Dette gjelder forskjellige delsystemer og komponenter for innretningen, type revisjon, intervaller for revisjonen og rapport for gjennomføring.

Kap. 12.Hendelseslogg/uhellslogg

Her skal alle hendelser av betydning settes inn i tabellen. Det gjelder også hendelser av teknisk art. I tillegg skal det fylles ut skjema: Rapportering av ulykke/hendelse (TIV-07). Det er viktig at dette gjøres og rapportering av AIS 2 og 3 skal sendes til Park- og Tivolitilsynet umiddelbart. Rapportering av AIS-1-hendelser kan samles opp til årsrapportering. Se kap. 5.1.5.

Kap. 13.Rapport liste (NDT-kontroll, sakkyndig kontroll av El-utstyr, hovedrevisjoner med bilder. søknadsskjema etc.)

I dette kapitlet lagres rapporter etter alle NDT- og sakkyndige kontroller samt hovedrevisjoner fra leverandør eller sakkyndig.

Kap. 14.Gamle sikkerhetsmessige godkjenninger (minst de siste 10 år)

Her tas det vare på sikkerhetsmessige godkjenninger. Inneværende års godkjenning skal settes inn i kap. 1.

5.1.3 Vedlikeholdsjournal
5.1.3.1 Det skal føres en journal over det løpende kontroll- og vedlikeholdsarbeidet. Det skal angis dato for utførte kontroller og vedlikeholdsarbeider, hvilke deler som er kontrollert og delenes tilstand. Utskifting av deler skal angis.
5.1.3.2 Den som har utført kontroll- eller vedlikeholdsarbeider skal signere i vedlikeholdsjournalen.
5.1.3.3 Vedlikeholdsjournalen skal klart dokumentere at det nødvendige vedlikehold i henhold til leverandørens håndbok for vedlikehold samt vedlikehold og periodiske kontroller i henhold til kapittel 5.5 er utført, og at det er utført til korrekt tid.
5.1.4 Rapportering av drift og vedlikehold
5.1.4.1 Årsrapport på fastsatte skjema, se vedlegg 5 og 6 sendes til Park- og tivolitilsynet sammen med søknad om sikkerhetsmessig godkjenning hvert år. Rapporten skal dekke siste kalenderår. For innretninger som har helårsdrift kan rapporten dekke perioden fra 1.12. til 30.11.
5.1.5 Rapportering av uhell og ulykker
5.1.5.1 Ulykker i innretningen som medfører personskade, nestenulykker samt tekniske uhell, redningsaksjoner etc. som vedrører innretningen og som åpenbart kunne medført personskade inndeles i 3 kategorier og skal rapporteres til Park- og tivolitilsynet som følger: 

Kategori 1:

Ulykker med mindre alvorlig personskade samt mindre tekniske uhell som det er liten sannsynlighet for at kunne medført slik personskade.

Med mindre alvorlig personskade menes eksempelvis: skrubbsår, småsår, hodeskader med svimmelhet, brudd av finger, tå, tann (AIS1).

Med mindre alvorlige tekniske uhell menes uhell som ikke har nedsatt sikkerheten ved innretningen etter at uhellet er utbedret herunder eksempelvis: sprekker i bøyler og bærende konstruksjoner, større skader i drivverk og kraftoverføring eller tilsvarende.

Ved ulykker og tekniske uhell i kategori 1 skal skaderapporter sendes senest sammen med søknad om godkjenning for neste år. Dersom hendelsen kan føre til medieoppmerksomhet bør hendelsen likevel rapporteres som for kategori 3. 

Kategori 2:

Ulykker med middels alvorlig personskade, redningsaksjon uten personskade samt mindre tekniske uhell som kunne medført slik personskade.

Med mindre alvorlig personskade menes eksempelvis: større kutt, hodeskader med besvimelse mindre enn 15 min., enkle brudd av lange knokler (AIS2).

Med mindre alvorlige tekniske uhell menes uhell som ikke har nedsatt sikkerheten ved innretningen etter at uhellet er utbedret herunder eksempelvis: brudd i sikkerhetsbøyler, sikkerhetsbøyler som åpner seg under drift på mindre innretninger, brudd i mindre vesentlige bærende deler, deler som løsner eller faller av, branntilløp etc.

Ved ulykker og tekniske uhell i kategori 2 skal skaderapport være sendt til Park- og tivolitilsynet senest 2 dager etter ulykken/uhellet. Dersom hendelsen kan føre til medieoppmerksomhet bør hendelsen likevel rapporteres som for kategori 3. 

Kategori 3:

Ulykke med alvorlig personskade, redningsaksjon med personskade, redningsaksjoner som overskrider 1 time samt alvorlige tekniske uhell som åpenbart kunne medført alvorlig personskade.

Med alvorlig personskade menes i denne sammenheng eksempelvis: hodeskader med besvimelse mer enn 15 min., over 20–30 % forbrenning 2.–3. grad, åpne eller kompliserte brudd og andre skader som åpenbart kan medføre varig mén (AIS3).

Med alvorlige tekniske uhell menes uhell som kan ha medført eller avdekket en nedsatt sikkerhet på innretningen, herunder eksempelvis: større deler som faller av eller løsner, sikkerhetsbøyler som åpner seg under drift på innretninger med negative G-belastninger, brudd eller sprekkutvikling i viktige bærende deler som medfører at innretningen stenges øyeblikkelig, fastkjøring av gondoler eller tilsvarende.

Ved ulykker og tekniske uhell i kategori 3 skal skaden meldes omgående pr. telefon til Park- og tivolitilsynet. Skaderapport fra anlegget skal sendes til Park- og tivolitilsynet umiddelbart etter uhellet.

Ved ulykker og tekniske uhell i kategori 3 og der hendelsen reiser tvil om sikkerheten i innretningen skal driften stoppes og det skal ikke foretas noe med innretningen før omstendighetene omkring hendelsen er avklart med Park- og tivolitilsynet. Utrykning fra Park- og tivolitilsynet vil være aktuelt.

5.1.5.2 Ved skriftlig rapportering av uhell og ulykker skal blankett TIV-07 eller tilsvarende benyttes, jf. vedlegg 4.
5.1.5.3 Andre ekstraordinære begivenheter som i årsak, forløp eller følger berører Park- og tivolitilsynets virksomhet eller som har betydning for innsamling av erfaringsdata, skal også rapporteres til Park- og tivolitilsynet.
5.1.5.4 Ulykker med personskader i henhold til kategori 2 og 3 skal rapporteres omgående til Politiet.
5.1.5.5 Ulykker hvor driftspersonalet har kommet til skade skal i tillegg omgående rapporteres til Arbeidstilsynet.
5.1.5.6 Ulykker med personskader eller skader på anlegg eller eiendom som er forårsaket av elektrisitet, skal i tillegg omgående rapporteres til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
5.2 Personell og deres oppgaver
5.2.1 Eier
5.2.1.1 Innretningens eier er definert som det selskap eller den person som er ansvarlig for driften av innretningen.
5.2.1.2 For omreisende innretninger som opptrer som «innhoppere» i andre tivoli eller fornøyelsesparker for en begrenset periode, defineres innretningens eier som det selskap eller den person som har sikkerhetsmessig godkjenning og forsikring på innretningen.
5.2.1.3 Eierens ansvar og plikter er i tillegg til det som framgår av denne forskriften, definert i tivoliloven med tilhørende forskrifter.
5.2.1.4 Eieren skal, uten at det får innflytelse på hans eget ansvarsforhold overfor tredjeperson, utnevne en driftsleder som skal være leder for og ha ansvar for innretningens drift og vedlikehold.
5.2.1.5 Eieren plikter å gi driftslederen de fullmakter som er nødvendig for å gjennomføre en forsvarlig drift og vedlikehold. Driftslederen skal gjennom loggboken dokumentere for eieren hvordan drift og vedlikehold skjøttes.
5.2.1.6 En personlig eier kan selv være driftsleder. Dette gjelder også for styrets formann eller disponenten i et aksjeselskap.
5.2.1.7 Dersom en innretning skifter eier, skal dette meldes til Park- og tivolitilsynet før den nye eieren tar innretningen i bruk.

Ved skifte av eier skal det søkes om ny sikkerhetsmessig godkjenning i henhold til punkt 2.1.3.5.

5.2.2 Personell
5.2.2.1 Personellet deles i følgende kategorier:
-plassjef (omreisende tivoli)
-driftsleder og eventuell stedfortredende driftsleder
-operatør
-hjelpepersonell.
5.2.2.2 Operatører skal være minst:
-18 år for innretninger iht. punkt 1.1.1.7 - A, C, G, H, I, J, K, L
-16 år for innretninger iht. punkt 1.1.1.7 - B, D, E, F.
5.2.2.3 Plassjef og driftsleder skal være minst 20 år.
5.2.2.4 Øvrig hjelpepersonell skal være minst 16 år.
5.2.2.5 Det er forbudt for driftspersonellet inklusiv plassjef og driftsleder å opptre i påvirket tilstand når de er i tjeneste. Forbudet omfatter både alkohol og andre berusende eller bedøvende stoffer.
5.2.3 Plassjef
5.2.3.1 Ved omreisende tivoli skal det være en plassjef til stede når tivoliet er i drift.
5.2.3.2 Plassjefen har et hovedansvar for at tivoliet drives forsvarlig etter gjeldende retningslinjer. Plassjefen har normalt ikke det daglige ansvar for den enkelte innretning, men er eierens representant på «tivoliplassen».
5.2.3.3 Plassjefen plikter:
-å sørge for at alle innretninger som omfattes av tivoliloven har sikkerhetsmessig godkjenning og at godkjenningspapirer og merkeskilt finnes ved innretningene
-å være kontaktledd mot lokale og sentrale myndigheter herunder:
-Park- og tivolitilsynet
-Teknisk kontor og øvrige kommunale myndigheter
-Politi/lensmenn
-å være tilgjengelig for publikum som har behov for kontakt med hensyn på klager, uhell, skader osv.
-å kunne kommunisere med norsktalende publikum og myndigheter.
5.2.4 Driftsleder
5.2.4.1 Driftslederen skal ha det daglige ansvaret for at innretningen blir drevet og vedlikeholdt på en forsvarlig måte.
5.2.4.2 Driftslederen skal være faglig kvalifisert og ha de nødvendige personlige egenskaper som trengs for å forestå den daglige drift og vedlikehold av innretningen. Driftslederen skal også kunne utføre rutinemessige inspeksjons- og vedlikeholdsarbeider.
5.2.4.3 Driftsleder skal være godt kjent med:
-innretningens oppbygging, funksjon og tilstand
-gjeldende instrukser for montasje, drift og vedlikehold
-gjeldende forskrifter for drift av fornøyelsesinnretninger.
5.2.4.4 Driftslederen plikter:
-å være involvert i daglig drift og vedlikehold av innretningen
-å holde innretningens loggbok oppdatert
-å påse at de forskrifter som gjelder for drift og vedlikehold følges, herunder oppdatering og implementering av loggboken
-å påse at innretningen er bemannet med tilstrekkelig og kvalifisert personell, og at ansvarsforholdene er klare
-å instruere personellet i sine oppgaver og påse at de utfører disse
-å ta avgjørelser i spørsmål av sikkerhetsmessig betydning for driften.
5.2.4.5 Navn på driftsleder skal registreres hos Park- og tivolitilsynet. Dette gjøres ved at skjema for «Registrering av driftsleder for fornøyelsesinnretning», se vedlegg 3, sendes Park- og tivolitilsynet.
5.2.4.6 Ved skifte av driftsleder skal dette meddeles Park- og tivolitilsynet ved bruk av samme skjema som nevnt ovenfor.
5.2.4.7 Driftsleder skal oppbevare den tekniske dokumentasjon for innretningen mottatt fra leverandør (tegninger, beregninger og spesifikasjoner) og påse at den er oppdatert. Dokumentasjon skal oppbevares slik at den ikke lett blir ødelagt eller mistes. Oppbevaring av dokumentasjon bør skje etter avtale med eier.
5.2.4.8 Driftslederens oppgaver skal beskrives i «Instruks for driftsleder».
5.2.4.9 Viktige tjenestemeldinger fra driftslederen skal gis skriftlig.
5.2.5 Betjening i drift - operatør
5.2.5.1 Ved drift av innretningen skal det være en ansvarlig operatør til stede. Operatøren skal kunne disponere driftspersonell i den utstrekning som er nødvendig for å oppnå en sikker drift av innretningen.
5.2.5.2 Det tillates normalt ikke at operatøren betjener flere innretninger samtidig.
5.2.5.3 Operatøren skal kunne kommunisere med norsktalende publikum slik at publikum får den bistand og assistanse det er behov for.
5.2.5.4 Operatøren skal:
-være godt kjent med driftsrutiner, instrukser, sikkerhetsinnretninger, rømningsveier og brannslokningsutstyr
-være ansvarlig for den daglige drift og kontroll
-foreta den nødvendige journalføring
-underrette driftslederen om ethvert forhold eller hendelse som nedsetter driftssikkerheten ved innretningen.
5.2.5.5 Operatørenes oppgaver skal være beskrevet i egen instruks. Instruksen skal blant annet beskrive hvordan innretningen skal overvåkes under drift, hvor operatøren skal være plassert, samt beskrive aktuelle driftsoperasjoner.
5.2.5.6 Alle nødvendige instrukser for montering/demontering, drift og vedlikehold skal foreligge ved kjøreplassen på operatørens/driftspersonellets morsmål.
5.2.5.7 Operatøroppgaver ved typiske tivoliinnretninger:

Før innretningen settes i drift skal operatøren påse at:

-innretningen er i driftssikker stand
-publikum som skal benytte innretningen tilfredsstiller de minimumskrav som er satt i disse forskrifter, leverandørens driftsinstruks, samt eierens egne rutiner og instrukser (for eksempel høyde/alder/synlige svakheter)
-publikum ikke bringer med seg gjenstander som kan være til fare for dem selv, andre i innretningen eller publikum som står utenfor
-publikum sitter riktig på sitteplassene og at nødvendige sikkerhetsinnretninger er lukket/låst
-eventuelle dører/åpninger blir sperret
-det ikke befinner seg uvedkommende innenfor gjerdene/avgrensningene.

Under drift skal operatøren skal påse at:

-publikum oppholder seg i ro på sine plasser med sikkerhetsinnretningene lukket
-det ikke kommer uvedkommende innenfor gjerdene/avgrensningene
-det ikke oppstår tekniske uregelmessigheter som kan påvirke sikkerheten
-publikum som får illebefinnende, eller som vil av, får den nødvendige hjelp på raskest mulig måte.

Ved normal stans/avstigning skal operatøren skal påse at:

-gondoler blir plassert slik at det er lettest mulig å komme av
-lukkede dører/åpninger blir åpnet før publikum begynner å klatre over gjerdene
-publikum kommer av innretningen på en sikker måte, herunder at sikkerhetsinnretninger blir åpnet
-det ikke ligger gjenglemte gjenstander i gondolene.
5.2.5.8 Når operatøren forlater innretningen skal den være forsvarlig avlåst slik at uautorisert drift ikke kan foregå. Det kan være nødvendig å sikre innretningen mot klatring, farlig lek eller sabotasje.
5.2.6 Utleie av innretninger
5.2.6.1 Ved utleie av innretninger er innretningens eier fremdeles ansvarlig for at innretningen blir drevet forsvarlig og i henhold til gjeldende lover og forskrifter.
5.2.6.2 Ved utleie av større innretninger skal eier sørge for at nødvendig kompetent driftspersonell følger med innretningen.
5.2.6.3 Dersom innretningen ikke leies ut med nødvendig driftspersonell, skal eier forestå nødvendig opplæring av leierens driftspersonell. Leier skal skriftlig bekrefte at slik opplæring er mottatt. Leier skal likeledes bekrefte at han skal følge de instrukser utleier har fastsatt. (Dette kan f.eks. gjøres i leiekontrakten).
5.2.6.4 Sammen med leieobjektet skal leier motta en loggbok med minimum følgende innhold:
-orientering om de lover og forskrifter som gjelder for drift av innretningen
-kopi av sikkerhetsmessig godkjenning
-bekreftelse fra forsikringsselskap om at innretningen er forsikret i henhold til tivoliloven
-kopi av Park- og tivolitilsynets kontrollskjema for innretningen
-liste over viktige telefonnummer (eiers kontakttelefoner, Park- og tivolitilsynet)
-montasjeinstruks
-instruks for kontroller av innretningen
-operatørinstruks
-instruks for uhell/skadehåndtering med rapportering
-eventuell instruks for demontering
-kopi av leiekontrakt
-kopi av bekreftelse på mottatt opplæring, jf. punkt 5.2.6.3.
5.3 Driftsrutiner
5.3.1 Igangsetting av driften
5.3.1.1 Daglig, før driften settes i gang, skal det kontrolleres at innretningen er i driftssikker stand.
5.3.1.2 Omfanget av den daglige kontrollen fastsettes i leverandørens driftsinstruks og i samråd med Park- og tivolitilsynet og er avhengig av innretningens type og driftsbetingelser.
5.3.1.3 For typiske tivoliinnretninger skal den daglige kontrollen omfatte punkter som:
-funksjonsprøve av nødstoppbryter på kjørepanel
-kontroll og ettertrekking av oppstilling/opplagring for ikke fast fundamenterte innretninger
-visuell kontroll av sitteplasser med bøyler og sikkerhetsseler for sprekker, skader eller fremmedlegemer
-visuell kontroll av bolter med demonterbar låsing (R-splinter)
-visuell kontroll av eventuelle skliflater for sprekker, skader, samt fremmedlegemer
-kontroll av eventuelt hydraulikksystem for lekkasje
-kontroll av inngjerdinger og avskjerminger.

Der innretningene er tilgjengelig for uvedkommende når innretningen ikke er i drift, skal det spesielt legges vekt på kontroll med hensyn på sabotasje.

5.3.2 Innstilling av driften
5.3.2.1 Ordinær drift skal stanse når det oppstår driftsmessige forhold som reduserer innretningens funksjonssikkerhet under et akseptabelt sikkerhetsnivå.
5.3.2.2 Ved personskader eller andre hendelser eller tekniske skader som kunne ha ført til personskader, skal drift av innretningen stanse. Før driften kan gjenopptas, skal dette avklares med Park- og tivolitilsynet og eventuelle lokale myndigheter som har vært involvert i beslutningen om å stanse innretningen (politi, brannvernmyndigheter, eller kommunale myndigheter), jf. for øvrig punkt 5.3.5.2 og 5.1.5.
5.3.3 Driftsstopp
5.3.3.1 Ved driftsstopp hvor passasjerene ikke umiddelbart kan evakueres, skal passasjerene umiddelbart informeres om dette og om årsak og antatt varighet. Deretter skal passasjerene holdes løpende orientert om hvordan de skal forholde seg.
5.3.4 Redningsplan, redningsutstyr, redningsøvelse og øvelse i førstehjelp
5.3.4.1 Innretninger hvor publikum kan bli sittende mer enn 3 m over bakken uten tilgang på trapper eller tilsvarende, skal ha en rednings- og evakueringsplan. Det skal av denne fremgå hva som skal finnes av redningsutstyr, samt hvordan dette skal brukes. Alle faste mannskaper skal være godt kjent med redningsplanen. Den skal minst foreligge i loggboken og ved kjøreplassen.
5.3.4.2 Driftslederen eller plassjefen avgjør om redningsaksjon skal igangsettes. Det alternativet som gir minst risiko for passasjerene skal velges.
5.3.4.3 Minst en gang om året skal redningsberedskapen vurderes. Om nødvendig kan det kreves at det avholdes redningsøvelse.
5.3.4.4 Alt driftspersonell skal delta i øvelse i førstehjelp minst en gang om året.
5.3.5 Reparasjoner og arbeid på fornøyelsesinnretninger
5.3.5.1 For reparasjoner og arbeid på innretningen gjelder etterfølgende krav. Arbeidstilsynet kan ha tilleggskrav.
5.3.5.2 Prøvekjøring etter reparasjoner og endringer skal utføres under tilsyn av driftsleder. Driften skal bare gjenopptas etter uttrykkelig bestemmelse av driftslederen etter at denne har overbevist seg om at driftssikkerheten kan anses for betryggende.
5.3.5.3 Reparasjoner eller endring av deler som er viktige for innretningens sikkerhet skal på forhånd klareres med Park- og tivolitilsynet. Alle arbeider skal være fagmessig utført og i henhold til godkjente tegninger. Før driften gjenopptas skal det innhentes klarsignal til drift fra Park- og tivolitilsynet.
5.3.5.4 Ved arbeid på innretningen må det utvises spesiell aktsomhet slik at personellet ikke utsettes for ulykker. Farlige situasjoner kan lett oppstå ved at innretningen blir startet utilsiktet, ved berøring av bevegelige deler, eller ved fall.
5.3.5.5 Driftslederen skal orientere personellet om hvilke sikkerhetstiltak som skal treffes og om bruken av disponibelt hjelpeutstyr, så som leidere, stiger, plattformer, arbeidskurver, sambandsutstyr, sikkerhetsbelter, hjelm og vernebriller.
5.3.5.6 Arbeid i tilknytning til bevegelige deler må ikke settes i gang uten at følgende sikkerhetstiltak er truffet:
-Skilt «Arbeid pågår» skal være oppsatt på kjøreplassen
-Startorgan/hovedbryter skal være avlåst.
5.3.5.7 Dersom arbeidets art gjør det nødvendig at innretningen kjøres mens arbeid pågår, skal styrepulten alltid være bemannet av en person med klare instrukser. De som arbeider må da ha kontakt med denne personen om nødvendig via sambandsutstyr.
5.3.5.8 Når anlegget skal startes, skal den som kjører gjenta startordren og få den bekreftet innen han starter.
5.3.5.9 Ved klatring skal det være minst to personer til stede.
5.3.5.10 Det nødvendige verktøy som behøves for kontroll og vedlikehold skal være til stede ved innretningen.
5.3.5.11 Dersom innretningen kan ha fått skader (transportuhell, montasjeskader), skal driftsleder forvisse seg om at innretningen er i driftssikker stand ved at det gjennomføres en spesielt grundig kontroll av innretningen. Samråd med produsent samt Park- og tivolitilsynet skal foretas for bestemmelse av nødvendige tiltak før ny oppstart. Etter utbedring av mangler eller etter vesentlige endringer kan Park- og tivolitilsynet bestemme at innretningen skal besiktes før oppstart.
5.4 Vedlikehold og periodiske kontroller
5.4.1 Generelt
5.4.1.1 Vedlikeholdet og den periodiske kontrollen av innretningen skal være lagt opp slik at uhell og unormal slitasje forebygges.
5.4.1.2 Vedlikehold, kontroll og eventuell etterkontroll skal utføres av personer med tilstrekkelig kjennskap til innretningens konstruksjon, drift og vedlikehold.
5.4.1.3 Arbeidene skal enten ledes av innretningens driftsleder, representant fra produsent, leverandør eller anerkjent servicefirma.
5.4.1.4 Omfanget av vedlikeholds- og kontrollarbeidene skal være fastlagt i leverandørens håndbok for vedlikehold.
5.4.1.5 Det løpende kontroll og vedlikehold av innretningen inndeles i 5 typer:
-Daglig kontroll
-Ukentlig/månedlig kontroll/montasjekontroll ved omreisende innretninger
-Årlig kontroll
-Hovedrevisjon
-Flerårskontroll.
5.4.2 Daglig kontroll
5.4.2.1 Omfanget av den daglige kontroll fastsettes av leverandør og skal innbefatte punkter angitt i 5.3.1 som er aktuelle for den enkelte innretning.
5.5 Kontroll av typiske tivoliinnretninger
5.5.1 Ukentlig/månedlig kontroll og montasjekontroll
5.5.1.1 Utførelse av ukentlig eller månedlig kontroll samt kontroll etter montasje fastsettes av leverandør og vil normalt omfatte følgende punkter:
-visuell kontroll av kritiske bærende komponenter og eventuelt vognunderstell for sprekker, skader og deformasjoner
-visuell kontroll og funksjonsprøving av sikkerhetsbrytere
-kontroll av elektriske motorer og bremsesystem
-visuell kontroll av hydraulikksystem med slanger og koblinger
-visuell kontroll av gondoler for korrosjon, skader og sprekker i glassfiber og skarpe kanter
-nøye kontroll av bøyler med låsemekanismer for sprekker/slitasje, kontroll av overvåkningssystem for låsing og posisjon av bøyler
-kontroll av bolter og bolteforbindelser med foringer og låsinger
-kontroll av fasader og lysarmaturer med innfesting
-visuell kontroll av lavspenningsutstyr som for eksempel lysutstyr. Utbedring skal utføres av kvalifisert firma/person
-kontroll av hovedstrømopplegg (sterkstrøm) med hensyn på tilstand til ledninger og kontakter samt kontroll av jordingsforhold. Utbedring skal utføres av kvalifisert firma/person
-kontroll av eventuelle leidere og arbeidsplattformer
-kontroll av at drifts-, brannsluknings- og evakueringsutstyr er til stede.
5.5.2 Årlig kontroll
5.5.2.1 Årlig kontroll vil normalt omfatte samme punkter som nevnt i månedlig kontroll/montasjekontroll. Omfanget fastsettes av leverandør av innretningen. Omfanget og graden av demontering skal økes. Årlig kontroll kan blant annet omfatte:
-kontroll av bærende komponenter og eventuelt vognunderstell for sprekker, skader og deformasjoner
-tilstandskontroll av sikkerhetsbrytere og funksjonsbrytere
-nøye kontroll av elektriske motorer, samt bremsesystem. Demontering skal foretas i nødvendig grad
-kontroll og utskifting av hydraulikksystem med slanger og koblinger
-nøye kontroll av gondoler for korrosjon, skader og sprekker i glassfiber samt skarpe kanter
-nøye kontroll av bøyler med låsemekanismer for sprekker og slitasje. Tilstandskontroll av overvåkningssystem for låsing og posisjon av bøyler, kontroll av foringer og ledd
-nøye kontroll av bolter og bolteforbindelser med foringer og låsing. Viktige bolter skal NDT-kontrolleres ellers skiftes
-nøye kontroll av fasader, gjerder/køsystem og lysarmaturer med innfesting
-kontroll av elektriske ledninger og komponenter, som lysutstyr (lavspenningsutstyr) Utbedring skal utføres av kvalifisert firma/person
-nøye kontroll av hovedstrømopplegg (sterkstrøm) med hensyn på tilstand til ledninger og kontakter, samt kontroll av jordingsforhold Utbedring skal utføres av kvalifisert firma/person.
-kontroll av leidere og arbeidsplattformer
-kontroll av drifts- og evakueringsutstyr. Eventuell etterfylling av brannslukningsutstyr.

Loggboka skal oppdateres mht. driftsorganisasjon, instrukser, gjennomført kontroll og vedlikehold. Uaktuelle dokumenter fjernes fra Loggboka.

5.5.3 Hovedrevisjon
5.5.3.1 Jevnlig og normalt med 5 års intervall skal hele innretningen gjennomgå en hovedrevisjon.
5.5.3.2 Omfanget av hovedrevisjon fastsettes av leverandør og i samråd med Park- og tivolitilsynet.
5.5.3.3 Normalt skal en hovedrevisjon omfatte:
-nøye kontroll av bærende komponenter for sprekker, skader, slitasje og korrosjon, rustbehandling i nødvendig grad
-nøye kontroll og eventuelt utskifting av lagre, drev, drivknuter, tannhjulskranser, bevegelige ledd
-nøye kontroll og utskifting av bolter som utsettes for slitasje eller utmatting
-at gondoler «strippes» og undersøkes for korrosjon og rustbehandles, dårlig/skadet glassfiber skiftes ut
-at eventuelle fundamenter undersøkes for vanninntrengning/oppsprekking og lignende. Omliggende masser skal fjernes i nødvendig grad
-nøye kontroll og utskifting av elektriske komponenter, sikkerhetsbrytere, sikkerhetsinnretninger som bremser og lignende. Kontroll, utbedring og utskifting skal utføres av kvalifisert fagperson
-at innretninger med spesielt høye krav til toleranser, som f.eks. berg- og dalbaner, skal gjennomføre toleransekontroller av kritiske komponenter (skinnegang).
5.5.3.4 Utmattingsbelastede komponenter skal prøves med NDT med egnede metoder hvert 5. år, jf. leverandørens vedlikeholdsinstruks og anvisninger fra Park- og tivolitilsynet.
5.5.4 Flerårskontroll
5.5.4.1 På grunnlag av dokumentasjon fra leverandøren skal visse deler underkastes spesiell kontroll i fastlagte intervall.

II

Forskriften trer i kraft 1. januar 2012.

Vedlegg 1 - Mal for forenklet risikoanalyse 

For å lese vedlegg 1 se her: pdf.gif

Vedlegg 2 - Skjema for søknad om sikkerhetsmessig godkjenning 

For å lese vedlegg 2 se her: pdf.gif

Vedlegg 3 - Skjema for registrering av driftsleder for fornøyelsesinnretning 

For å lese vedlegg 3 se her: pdf.gif

Vedlegg 4 - Skjema for rapportering av ulykke/hendelse 

For å lese vedlegg 4 se her: pdf.gif

Vedlegg 5 - Skjema for årsrapport fornøyelsesinnretning 

For å lese vedlegg 5 se her: pdf.gif

Vedlegg 6 - Skjema for årsrapport oppblåsbar innretning 

For å lese vedlegg 6 se her: pdf.gif

Vedlegg 7 - Akselerasjoner/retardasjoner 

De maksimale akselerasjoner og retardasjoner passasjerer kan tillates å utsettes for er avhengig av tiden akselerasjonen varer, akselerasjonens retning, samt passasjerens støtte (sideveis og nakke/hode).

Passasjerer bør normalt ikke utsettes for større krefter enn følgende: 

Akselerasjonenes retning og passasjerens plasseringMaksimal størrelse i G (= m x 9,81 m/s² )Varighet i sek. inntil:
Normalt gjennom kroppen i sittende stilling+4,5/–3,03
Normalt gjennom kroppen i sittende stilling+3,5/–1,510
Normalt gjennom kroppen i stående stilling+1,5/–0,53
I alle andre retninger i stående stilling±0,5
Langsgående akselerasjon i sittende stilling±0,7
Tverrsgående i sittende stilling (roterende innretninger)±2,53
Tverrsgående i sittende stilling (roterende innretninger)±1,5

Frittstående passasjerer som utsettes for vesentlige akselerasjoner skal ha anledning til å holde seg fast i spesielle bøyler/håndstropper og lignende.

Ved retardasjoner/akselerasjoner som kan føre til at passasjerene kan lette fra innretningen, skal dette forhindres ved montasje av bøyler, sikkerhetsseler og lignende.