Forskrift om togframføring på ERTMS-strekninger (ERTMS-togframføringsforskriften)

DatoFOR-2012-01-12-63
DepartementSamferdselsdepartementet
PublisertI 2012 hefte 3
Ikrafttredelse12.01.2012
Sist endretFOR-2014-09-09-1168
EndrerFOR-2008-02-29-240
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1993-06-11-100-§4, LOV-1993-06-11-100-§6, FOR-2010-12-10-1568-§1-3, FOR-2010-06-16-820-§3
Kunngjort27.01.2012   kl. 15.40
KorttittelERTMS-togframføringsforskriften

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Statens jernbanetilsyn 12. januar 2012 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 4 og § 6, jf. forskrift 10. desember 2010 nr. 1568 om jernbanevirksomhet mv. på det nasjonale jernbanenettet (jernbaneforskriften) § 1-3 og forskrift 16. juni 2010 nr. 820 om samtrafikkevnen i jernbanesystemet (samtrafikkforskriften) § 3 sjette ledd.
Endringer: Endret ved forskrifter 3 sep 2013 nr. 1048, 9 sep 2014 nr. 1168.

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

I. Generelt

§ 1-1.Virkeområde

Forskriften gjelder for de deler av det nasjonale jernbanenettet som er utrustet med ERTMS.

Forskriften gjelder likevel ikke der annet følger av TSI OPE CR.

§ 1-2.Formål

Togframføring, skifting og arbeid i spor skal gjennomføres sikkerhetsmessig forsvarlig slik at jernbaneulykker, alvorlige jernbanehendelser og jernbanehendelser unngås så langt det med rimelighet er gjennomførbart.

§ 1-3.Kjøring av tog i forbindelse med drift av jernbaneinfrastruktur

Ved kjøring av tog i forbindelse med drift av jernbaneinfrastruktur, gjelder bestemmelsene for jernbaneforetak i denne forskrift tilsvarende.

II. Definisjoner

§ 1-4.Generelle definisjoner

I forskriften her menes med:

a)jernbaneinfrastruktur: trasé, over- og underbygning, banestrømforsyning, kontaktledningsanlegg, signalanlegg og telekommunikasjonsanlegg,
b)infrastrukturforvalter: ethvert organ eller foretak som er ansvarlig særlig for å opprette og vedlikeholde jernbaneinfrastrukturen eller deler av denne som angitt i direktiv 91/440/EØF artikkel 3; dette kan også omfatte forvaltning av kontroll- og sikkerhetssystemer for jernbaneinfrastrukturen. Infrastrukturforvalters oppgaver på et nett eller en del av et nett kan tildeles forskjellige organer eller foretak,
c)trafikkstyring: togledelse og andre funksjoner som koordinerer og bidrar til å ivareta sikkerheten for kjøring av tog og skifting,
d)jernbaneforetak: ethvert offentlig eller privat foretak hvis hovedvirksomhet er transport av gods og/eller passasjerer med jernbane, der foretaket forplikter seg til å sørge for trekkraften, herunder foretak som bare sørger for trekkraften,
e)jernbanevirksomhet: virksomhet som driver gods- og persontransport, jernbaneinfrastruktur og/eller trafikkstyring,
f)togframføring: de aktiviteter og tiltak som i tillegg til eller sammen med kjøringen, bidrar til at toget kommer sikkert fram,
g)ERTMS: standardisert teknisk system for signalering og trafikkstyring som består av ETCS og GSM-R (klasse A-systemer),
h)ETCS: standardisert europeisk togkontrollsystem,
i)GSM-R: Radiokommunikasjonssystem som brukes som togradio og til å utveksle informasjon mellom ombordutrustningen og faste installasjoner i jernbaneinfrastrukturen,
j)togvei: spor som er bestemt for det enkelte togs kjøring på en stasjon og/eller på linjen,
k)skiftevei: det eller de spor eller den delen av spor som er bestemt for det enkelte skifts kjøring,
l)banestrekning: stasjoner og linjen,
m)togradio: et system for radiokommunikasjon med identifikasjon ved tognummer i forbindelse med togframføring,
n)signal: de fastsatte førerpanelsignal, lyssignal, skilt, stolper, flagg, tegn og lyder som brukes ved togframføring og ved skifting,
o)sikthastighet: den største hastigheten et tog kan ha for å stoppe på halvparten av den oversiktlige foranliggende strekningen, høyst 40 km/t,
p)TSI OPE CR: vedlegget til forskrift 19. juni 2012 nr. 564 om gjennomføring av TSI-drift og trafikkstyring på det nasjonale jernbanenettet,
q)sikringsanlegg: den delen av signalanlegget som sikrer at det bare kan vises kjørsignal til en togvei for ett tog om gangen. Sikringsanlegget registrerer om det er kontroll på sporvekslene, om det er kjøretøy i sporet og i sikringssonene for tog i motsatt kjøreretning m.m.
0Endret ved forskrift 3 sep 2013 nr. 1048 (i kraft 15 des 2013).
§ 1-5.Definisjoner vedrørende linjen

I forskriften her menes med:

a)linjen: banestrekningen mellom to stasjoner,
b)hovedspor: spor på linjen som forbinder to stasjoner med hverandre og som er beregnet for kjøring av tog,
c)sidespor: alle andre spor på linjen enn hovedspor og som er beregnet på skifting,
d)holdeplass: sted på linjen hvor tog kan stoppe for av- og/eller påstigning av passasjerer,
e)blokkstrekning: strekning mellom to stoppskilt, to stedsskilt eller mellom stoppskilt og stedsskilt,
f)enkeltsporet strekning: banestrekning med ett hovedspor mellom stasjonene,
g)dobbeltsporet strekning: banestrekning med to hovedspor mellom stasjonene.
§ 1-6.Definisjoner vedrørende stasjoner

I forskriften her menes med:

a)stasjon: område innenfor angitte stasjonsgrenser. På stasjoner kan det være plattformer for av- og påstigning,
b)stasjonsgrense: grensen mellom stasjonen og linjen markert ved stoppskilt for innkjøring,
c)togspor: spor på en stasjon som er beregnet for inn- og utkjøring av tog.
§ 1-7.Definisjoner vedrørende kjøretøy

I forskriften her menes med:

a)kjøretøy: jernbanekjøretøy som kjører på egne hjul på jernbanelinjer, med eller uten egen trekkraft,
b)trekkraftkjøretøy: kjøretøy med trekkraft, herunder lokomotiv, motorvognsett, skinnetraktor og arbeidsmaskiner,
c)hjelpelokomotiv: trekkraftkjøretøy bakerst i tog som bidrar til togets trekkraft,
d)tog: trekkraftkjøretøy, med eller uten vogner, som er gitt et tognummer i en rute og som skal kjøres fra et bestemt utgangssted til et bestemt ankomststed,
e)godstog: tog som kjøres for transport av gods, samt nødvendig personell som har tilsyn med godset,
f)persontog: tog som kjøres for transport av passasjerer eller for transport av både passasjerer og gods,
g)arbeidstog: tog som kjøres for å utføre arbeid i spor,
h)hjelpetog: tog som kjøres for å hente et tog som er blitt stående på linjen,
i)skift: kjøretøy som flyttes under skifting,
j)skifting: flytting av kjøretøy uten togdata i ombordutrustningen på en stasjon eller på et sidespor og eventuelt på deler av et hovedspor som det er nødvendig å benytte for å utføre skifting på et sidespor,
k)bremseprosent: angivelse av et togs samlede bremsede vekt i prosent av togets bruttovekt,
l)bremsetabell: tabell som for gitte krav til bremselengde og bremsegruppe, angir sammenhengen mellom linjens bestemmende fall i promille, togets hastighet i km/t og nødvendig bremseprosent,
m)førerpanel: utstyr til kommunikasjon mellom ombordutrustningen og føreren.
§ 1-8.Definisjoner vedrørende sporveksler

I forskriften her menes med:

a)sporveksel: innretning som gjør det mulig å kjøre fra et spor til et annet,
b)avledende sporveksel: sporveksel som hindrer kjøretøy i å komme inn på et bestemt spor,
c)sporsperre: innretning som hindrer kjøretøy i å komme inn på et bestemt spor,
d)middel: det punktet kjøretøy må stå innenfor på spor som møter eller krysser et annet spor, slik at kjøretøy kan kjøre på det andre sporet.

Kapittel 2. Dokumentasjon, ruter og kommunikasjon

I. Beskrivelse av jernbaneinfrastrukturen, utfyllende bestemmelser og dokumentasjon til personell

§ 2-1.Beskrivelse av jernbaneinfrastrukturen
1. Infrastrukturforvalter skal utarbeide en beskrivelse av jernbaneinfrastrukturen som skal gis skriftlig eller elektronisk til jernbaneforetakene. Beskrivelsen skal utgis på norsk. Beskrivelsen skal minst omfatte de samme forhold som jernbaneforetakene skal beskrive i strekningsboken.
2. Infrastrukturforvalter skal underrette jernbaneforetakene skriftlig eller elektronisk om enhver permanent eller midlertidig endring av jernbaneinfrastrukturen.
3. Infrastrukturforvalter skal ha et system som sikrer at informasjon om endringer er entydig og oversiktlig.
4. Infrastrukturforvalter skal utarbeide prosedyrer som sikrer at relevant personell hos jernbaneforetakene mottar driftsoperative korttidsendringer som har betydning for kjøringen av toget. Underretning om endring skal være skriftlig eller elektronisk. Underretningen kan gis muntlig over togradio når det oppstår særlige forhold som innebærer at underretningen ikke kan gis skriftlig. Infrastrukturforvalter skal fastsette nærmere bestemmelser om rutiner for utsendelse og bekreftelse av slike endringer.
§ 2-2.Utfyllende bestemmelser om kjøring av tog og skifting på jernbaneinfrastrukturen
1. Infrastrukturforvalter skal utarbeide nødvendige utfyllende bestemmelser om kjøring av tog og om skifting på jernbaneinfrastrukturen. Bestemmelsene skal utgis på norsk. Bestemmelsene skal gis skriftlig eller elektronisk til jernbaneforetakene. Jernbaneforetakene skal følge de utfyllende bestemmelsene som fremgår av de nødvendige avtaler inngått i henhold til forskrift 5. februar 2003 nr. 135 om fordeling av jernbaneinfrastrukturkapasitet og innkreving av avgifter for bruk av det nasjonale jernbanenettet (fordelingsforskriften) § 8-1.
2. Infrastrukturforvalter skal underrette jernbaneforetakene skriftlig eller elektronisk om enhver permanent eller midlertidig endring i de utfyllende bestemmelsene for kjøring av tog og for skifting på jernbaneinfrastrukturen.
§ 2-3.Dokumentasjon til personell hos jernbaneforetak
1. Jernbaneforetaket skal sørge for at føreren har all den dokumentasjon som kreves for kjøring av tog og for skifting. Dokumentasjonen må omfatte alle bestemmelser og prosedyrer som er nødvendig for drift under normale forhold, ved uregelmessigheter og i nødsituasjoner for de banestrekninger som skal trafikkeres og for kjøretøyene som skal benyttes.
2. Jernbaneforetaket skal sørge for at annet personell som har tilknytning til togframføringen, har den nødvendige dokumentasjon som kreves for å utføre sine arbeidsoppgaver. Dokumentasjonen må omfatte alle bestemmelser og prosedyrer som er nødvendig for drift under normale forhold, ved uregelmessigheter og i nødsituasjoner. Dokumentasjonen skal sammenstilles tilsvarende førerens regelbok etter § 2-4.
§ 2-4.Førerens regelbok

Jernbaneforetaket skal sammenstille en regelbok for føreren som minst skal dekke følgende forhold:

a)personlig sikkerhet,
b)signalering og trafikkstyring,
c)togdrift, herunder ved uregelmessigheter,
d)trekkraftkjøretøy og andre kjøretøy,
e)beredskap ved jernbaneulykker og jernbanehendelser,
f)kommunikasjon og
g)fastsatte blanketter.
§ 2-5.Strekningsbok

Jernbaneforetaket skal på grunnlag av beskrivelsen av jernbaneinfrastrukturen sammenstille en strekningsbok. Jernbaneforetaket skal sørge for at personellet til enhver tid har oppdatert dokumentasjon om strekningen som er relevant for den enkelte. Strekningsboken skal minst omfatte:

a)generelle forhold, herunder driftsform, signalanlegg, kjøremønster på dobbeltsporet strekning, nummerering av spor, spesielle opplysninger for jernbaneinfrastrukturen, spesielle forhold vedrørende strømtilførsel og hvilket togradiosystem som skal benyttes,
b)angivelse av stigning og fall på strekningen og
c)detaljert strekningsoversikt, herunder angivelse av stasjoner, holdeplasser, tunneler angitt med kilometer, lengde og beskrivelse av utstyr, nødutganger for evakuering m.m., spesielle hastighetsgrenser, bremsetabeller, toglederområder og beskrivelse av radiosystemer.

II. Ruter for tog

§ 2-6.Ruter for tog
1. Det skal foreligge en rute for å kjøre et tog. Ruter for tog skal gis skriftlig eller elektronisk til jernbaneforetakene av infrastrukturforvalter. Rutene skal være oversiktlige og entydige. Ruten skal minst omfatte:
a)togets identifikasjon (type transport, tognummer og jernbaneforetak),
b)strekningen toget skal kjøre,
c)hvilke dager eller hvilket tidsrom toget skal kjøre,
d)hvor toget skal stoppe og hva slags stopp,
e)tidspunkt for ankomst og/eller avgang der persontog eller godstog har stopp,
f)tidspunkt for passering av referansepunkter og
g)hvilket spor toget skal kjøre på stasjonene ved behov.
2. Infrastrukturforvalter skal underrette jernbaneforetakene om enhver endring i rutene.
3. Jernbaneforetaket skal sørge for at relevant personell har ruten for kjøringen av toget.
4. Infrastrukturforvalter skal utarbeide prosedyrer som sikrer at relevant personell hos jernbaneforetakene mottar korttidsendringer i ruten. Underretningen kan gis over togradio.
0Endret ved forskrift 9 sep 2014 nr. 1168.

III. Kommunikasjon

§ 2-7.Mottak av ordrer, tillatelser, underretninger og signaler
1. Muntlige ordrer, tillatelser og underretninger i forbindelse med togframføringen samt ved skifting og arbeid i spor anses ikke som mottatt før hele, eller det vesentlige innholdet, er gjentatt av den som skal motta ordren, tillatelsen eller underretningen. Tilsvarende gjelder for signaler som formidles muntlig.
2. Skriftlige eller elektroniske ordrer, tillatelser og underretninger i forbindelse med togframføringen anses ikke som mottatt før de er kvittert for av den som skal motta ordren, tillatelsen eller underretningen.
§ 2-8.Skriftlig eller elektronisk kommunikasjon

Ved all skriftlig eller elektronisk kommunikasjon fra toglederen til føreren eller den ombordansvarlige, skal det brukes faste formularer. Formularene skal fastsettes av infrastrukturforvalter.

§ 2-9.Muntlig kommunikasjon
1. Ved muntlig kommunikasjon mellom føreren og toglederen skal det benyttes togradio.
2. Ved muntlig kommunikasjon gjennom togradio skal føreren oppgi:
a)funksjon og
b)tognummer uttrykt ved ett og ett siffer.
3. Ved muntlig kommunikasjon gjennom togradio skal toglederen oppgi:
a)funksjon og
b)stasjon, strekning eller trafikkstyringssentral.
4. Ved muntlig kommunikasjon fra toglederen til føreren gjennom togradio, der ordren, tillatelsen eller underretningen skal skrives ned, skal føreren bruke faste formularer. Formularene skal minst inneholde informasjonen som fremgår av vedlegg 1. Tillatelsen eller underretningen kan gis skriftlig til fører.
5. Ved kommunikasjon gjennom togradio der fører skal oppgi posisjon, skal føreren oppgi informasjonen på signalet, der bokstaver skal uttales ved bruk av det fonetiske alfabetet og tall skal uttrykkes med ett og ett siffer.
0Endret ved forskrifter 3 sep 2013 nr. 1048 (i kraft 15 des 2013), 9 sep 2014 nr. 1168.
§ 2-10.Arbeidsspråk

Infrastrukturforvalters arbeidsspråk skal være norsk.

Kapittel 3. Skifting

I. Generelt

§ 3-1.Skifting
1. Skifting utføres for å sette sammen kjøretøy, for å flytte kjøretøy inne på et spor, for å flytte kjøretøy fra et spor til et annet spor eller for å sette fra seg kjøretøy.
2. Skifting kan utføres på stasjoner, på sidespor og på deler av hovedsporet som det er nødvendig å benytte for å utføre skifting på sidespor. Dersom det i forbindelse med skifting er nødvendig å kjøre skiftet utenfor stasjonsgrensen, skal det foreligge en særskilt tillatelse fra togleder om å skifte utenfor stasjonsgrensen eventuelt skal dette kjøres som tog i henhold til bestemmelser om kjøring av tog i forskriften her.
3. Infrastrukturforvalter skal fastsette nærmere bestemmelser om skifting som beskrevet i kapittel 2, herunder når flere skal skifte på et område samtidig og eventuelle krav til hvem som skal være skifteleder. Infrastrukturforvalter skal utarbeide bruks- og betjeningsbeskrivelser samt beskrivelser av tekniske barrierer mellom tog og skift m.m.
4. Jernbaneforetaket skal fastsette nærmere bestemmelser om skifting av kjøretøyene som benyttes, herunder bruk av skiftebevegelser, ansvar og oppgaver for personell som deltar i skiftingen, kontroll av kjøretøyene og bruk av bremser.
§ 3-2.Skifting med radiostyrt skiftelokomotiv

Når det skiftes med radiostyrt skiftelokomotiv, gjelder bestemmelsene for signalgiver tilsvarende for føreren så langt de passer.

§ 3-3.Tillatelse til skifting
1. Det skal innhentes tillatelse fra infrastrukturforvalter før skifting kan starte.
2. Når skiftelederen skal innhente tillatelse til skifting ved å ringe toglederen, skal skiftelederen oppgi funksjon, togets nummer og hvor det bes om tillatelse til skifting. Toglederen skal bekrefte hvor det er gitt tillatelse til å skifte.
§ 3-4.Ledelse av skifting
1. Skifting skal ledes av en skifteleder. Skiftelederen skal påse at sikkerheten ivaretas under skiftingen.
2. Føreren er skifteleder.
§ 3-5.Kommunikasjonssystem
1. Ved kommunikasjon mellom togleder og skifteleder skal det brukes togradio.
2. Dersom det brukes et eget kommunikasjonssystem (skifteradio) mellom de som deltar i skiftingen, skal dette ha funksjoner som gjør at kommunikasjonen kun kan foregå mellom de som deltar i skiftingen.
§ 3-6.Skiftebevegelser
1. Skifting kan utføres på følgende måter:
a)vogner som er tilkoblet trekkraftkjøretøy skyves eller trekkes,
b)vogner som ikke er tilkoblet trekkraftkjøretøy ruller ved hjelp av egen tyngde ved at de slippes (slipping), skyves i gang av trekkraftkjøretøy (renn), fires ved at håndbremser betjenes (firing) eller trekkes ved bruk av skiftetau.
2. Slipping og renn skal ikke foretas på spor som ligger i fall over 10 ‰, eller der vognen kan komme ut i slikt fall. Firing skal ikke foretas på spor som ligger i fall over 18 ‰. Ved firing må vognene være sammenkoblet og ikke ha mer enn totalt 10 aksler.
§ 3-7.Skifting på stasjon

Ved skifting på stasjon skal det sikres at skiftet ikke kan komme inn i togveien for et tog.

II. Utførelse av skifting

§ 3-8.Signalgiving og kontroll av skifteveien
1. Skift skal ikke settes i bevegelse før signalgiveren har gitt signal 10A eller 10B «Kjør fram» eller signal 11A eller 11B «Bakk». Signalgiveren eller føreren skal ha skifteveien under oppsikt. Dersom det ikke brukes skifteradio, skal signalgiveren være synlig for føreren. Brukes det skifteradio skal det tydelig fremgå hvem signalene gis til.
2. Signalgiveren skal kontrollere at sporvekslene ligger riktig før skiftet kjører over disse. Dersom føreren er foran i skiftet skal føreren kontrollere dette.
3. Dersom det ikke er signalgiver til å gi signal som nevnt i første ledd, skal fører være foran i skiftet i kjøreretningen.
§ 3-9.Hastighet
1. Hastigheten under skifting skal tilpasses signalgivingen og forholdene for øvrig, og skal ikke overskride 40 km/t.
2. Hastigheten under skifting skal ikke overskride 5 km/t når kjøretøy går i butt.
3. Hastigheten under skifting skal ikke overskride 30 km/t når skiftelokomotivet radiostyres.
§ 3-10.Bruk av bremser
1. Et skift skal til enhver tid ha tilstrekkelig bremsekraft til å kunne stoppes i største fall på skifteområdet.
2. For å bremse et skift skal trekkraftkjøretøyets brems, vognenes trykkluftbrems eller betjent(e) håndbrems(er) brukes. For å bremse vogner som rennes eller slippes, kan bremsesko eller bremseanordning i sporet brukes.
3. Innkoblet trykkluftbrems eller betjente håndbremser på vogner skal kontrolleres før skiftet flyttes.
4. Skift som kan komme i bevegelse i fall ut på linjen, skal ha betjent håndbrems eller virksom trykkluftbrems på ytterste vogn eller betjent trekkraftkjøretøy mot fallet.
§ 3-11.Igjensetting av skift
1. Skift kan settes igjen i et togspor eller et hovedspor (igjensetting). Skiftebetjening skal bevokte bremsingen ved ytterste ende i fallretningen.
2. Skiftet skal sikres med håndbremser, parkeringsbremser og/eller bremsesko før trekkraftkjøretøyet kobles fra slik at skiftet ikke kan komme i bevegelse. Skift uten trekkraftkjøretøy skal ikke igjensettes i fall over 18 ‰.
3. Skiftet kan likevel stå i inntil 40 minutter uten bevoktning hvis skiftet er en trykkluftbremset togstamme eller del av togstamme og denne har en bremseprosent for trykkluftbremsen på minst 40. I slike tilfeller skal trykkluftbremsen tilsettes ved at en koblingskran åpnes og beholdes i åpen stilling.
§ 3-12.Hensetting av skift
1. Skift som skal settes bort for ubestemt tid (hensetting), skal settes innenfor sporsperre, avledende sporveksel eller på skifteområde innenfor middel for nabospor.
2. Skift som hensettes skal sikres med håndbrems, parkeringsbrems og/eller bremsesko slik at skiftet ikke kan komme i bevegelse.
§ 3-13.Skifting over planoverganger

Ved skifting over planoverganger skal planovergangen sikres i den grad det er nødvendig for å ivareta sikkerheten for de veifarende.

§ 3-14.Feil på jernbaneinfrastrukturen eller kjøretøy

Personell som deltar i skiftingen, skal straks varsle toglederen dersom det oppdages feil på jernbaneinfrastruktur, tog eller skift som kan ha betydning for sikkerheten.

§ 3-15.Systemnødbrems

Dersom skiftet blir systemnødbremset skal fører kontakte toglederen. Når toglederen gir tillatelse til å kjøre videre etter at skiftet har blitt systemnødbremset, skal togleder bruke formular 02. Fører skal oppgi skiftets posisjon.

III. Avslutning av skifting

0Endret ved forskrift 9 sep 2014 nr. 1168.
§ 3-16.Avslutning av skifting

Når skiftelederen skal underrette toglederen om at skiftingen er avsluttet, skal skiftelederen oppgi funksjon, togets nummer og hvor det er skiftet.

Kapittel 4. Klargjøring av tog

I. Krav til jernbaneforetak

§ 4-1.Lasting av vogner

Jernbaneforetaket skal ha bestemmelser om lasting av vogner som ivaretar krav til:

a)avsporingssikkerhet,
b)profilbegrensninger,
c)aksellast og
d)lastsikring.
§ 4-2.Sammenkobling av kjøretøy

Jernbaneforetaket skal ha bestemmelser om sammenkobling av kjøretøy som ivaretar krav til funksjonsdyktige grensesnitt mellom kjøretøy som skal kobles sammen. Funksjonsdyktige grensesnitt skal kunne overføre:

a)trekk- og trykkrefter i togets lengderetning,
b)signaler for automatisk virkende bremsesystemer,
c)signaler for funksjonsprøving av bremser og andre sentralt styrte systemer,
d)informasjoner om tilstand til sentralt styrte tekniske systemer og
e)energi mellom enheter ved krav om dette.
§ 4-3.Beskrivelse av teknisk funksjonsdyktighet

Jernbaneforetaket skal ha bestemmelser om teknisk funksjonsdyktighet for kjøretøy. Bestemmelsene skal minst omfatte:

a)aksellast,
b)tomvekt,
c)lengde over buffere,
d)profil,
e)bremsesystemer med inndeling,
f)hastighet,
g)begrensninger for hvor i toget kjøretøy kan plasseres og
h)begrensninger for hvilke strekninger kjøretøy kan brukes på.
§ 4-4.Opplysninger om tog
1. Jernbaneforetaket skal ha bestemmelser som ivaretar krav til opplysninger om tog som infrastrukturforvalter krever for å kunne kjøre toget.
2. Opplysningene skal omfatte:
a)identifisering av toget,
b)identiteten til det jernbaneforetaket som har ansvaret for toget,
c)togets faktiske lengde,
d)om et tog transporterer passasjerer eller dyr til tross for at en slik transport ikke er planlagt,
e)alle driftsmessige begrensninger (lasteprofil, hastighetsbegrensninger osv.) med angivelse av aktuelle kjøretøy,
f)opplysninger som infrastrukturforvalter krever for å transportere farlig gods.
3. Jernbaneforetaket skal sørge for at opplysningene nevnt i annet ledd er tilgjengelige for infrastrukturforvalter før togets avgang.
4. Jernbaneforetaket skal underrette infrastrukturforvalter om alle endringer av togets egenskaper som vil kunne påvirke togets yteevne, eller alle endringer som kan påvirke togets evne til å benytte det tildelte ruteleiet.
§ 4-5.Funksjonstesting og kontroll

Jernbaneforetaket skal ha bestemmelser om funksjonstesting og kontroll av kjøretøy og togs funksjoner som angår kjøring og stansing av tog, og av øvrige tekniske systemer på kjøretøyet som kreves utført for å sikre at de fungerer i overensstemmelse med de krav som stilles.

II. Spesielle bestemmelser om bremser

§ 4-6.Gjennomgående automatisk bremsesystem
1. Kjøretøyene i toget skal være koblet til det gjennomgående automatiske bremsesystemet.
2. Den automatiske bremsen skal være virksom på første og siste kjøretøy i toget.
3. Hvis toget utilsiktet deles, skal de atskilte delene automatisk bringes til stopp ved maksimal aktivering av bremsene.
0Endret ved forskrift 9 sep 2014 nr. 1168.
§ 4-7.Vogner med håndbrems eller parkeringsbrems

Det skal være tilstrekkelig antall vogner med håndbrems eller parkeringsbrems til at toget kan fastholdes i største stigning eller fall på den banestrekningen toget skal kjøre. Bremsesko eller lignende kan nyttes i stedet for håndbrems eller parkeringsbrems.

§ 4-8.Når funksjonstesting av bremser (bremseprøving) skal foretas
1. Fullstendig bremseprøve skal foretas:
a)når vogner er skiftet sammen og trekkraftkjøretøyet er koblet til,
b)minst en gang i døgnet eller etter et opphold på 2 timer, eventuelt etter opphold på mer enn 1 time ved temperatur lavere enn –15 °C eller
c)på vogner som settes inn i toget underveis.
2. Gjennomslagsprøve skal foretas når:
a)annen førerbremseventil eller førerbremseanlegg skal brukes,
b)hovedledningen har vært stengt og åpnet foran siste vogn,
c)kjøretøy er koblet fra eller til,
d)førerbremseanlegg legges i nøddrift eller
e)bremseprøve er foretatt med stasjonært bremseprøveanlegg.
3. Forenklet prosedyre kan erstatte bremseprøve etter:
a)til- eller frakopling av ekstra trekkraftkjøretøy,
b)frakopling av vogner eller trekkraftkjøretøy i slutten av toget eller
c)bytte av førerrom på motorvognsett uten togdiagnosesystem.
§ 4-9.Bremseprøving
1. Bremseprøvene skal omfatte alle bremsesystemer som brukes til driftsbremsing og nødbremsing av toget.
2. Ved bremseprøving skal trykkluftbremsen prøves med en trykksenking i hovedledningen på maksimalt 0,5 bar.
3. Ved fullstendig bremseprøve i tog med trykkluftbremser skal tettheten i bremsesystemet kontrolleres ved at ettermatingen til togets hovedledning stenges. Det skal kontrolleres at trykket i hovedledningen ikke reduseres med mer enn 0,5 bar i løpet av ett minutt, eventuelt 0,7 bar i løpet av ett minutt ved temperaturer lavere enn –15 °C. Etter at trykket igjen er stabilisert på 5 bar, skal det kontrolleres at bremsene tilsetter og løser på samtlige vogner med innkoblet brems.
4. Ved gjennomslagsprøve i tog med trykkluftbremser skal det kontrolleres at bremsene tilsetter og løser på siste vogn i toget. Ved temperaturer lavere enn –15 °C skal det også kontrolleres at alle bremsene i toget er løse etter prøven. Jernbaneforetaket kan fastsette bestemmelser om at gjennomslagsprøve kan foretas på første vogn bak bruddstedet når dette er tilstrekkelig for å fastslå trykkluftbremsenes funksjonsdyktighet.

Kapittel 5. Trafikkstyring

§ 5-1.Trafikkstyring
1. Det skal være en togleder som har det øverste operative ansvaret for å overvåke og lede togframføringen.
2. Trafikkstyringen utføres av toglederen.
3. Infrastrukturforvalter kan bestemme at en annen enn togleder kan utføre oppgaver som er tillagt togleder. Toglederens ansvar kan ikke overføres til en annen.
4. I forbindelse med trafikkstyringsopplæring kan en person under opplæring til togledertjeneste utføre trafikkstyring under oppsyn av togleder.
§ 5-2.Rekvirering av kjøretøy i en nødssituasjon eller ved driftsstans

I tilfeller der infrastrukturforvalter rekvirerer kjøretøy i henhold til fordelingsforskriften § 9-2 annet ledd, skal det jernbaneforetaket som er i en nødsituasjon eller har driftsstans, være ansvarlig for kjøringen av toget i henhold til jernbanelovgivningen, med mindre det er avtalt mellom de berørte jernbaneforetakene at det rekvirerte jernbaneforetaket skal være ansvarlig. Det jernbaneforetaket som har ansvaret for kjøringen av toget, skal ha lisens og sikkerhetssertifikat for vedkommende strekning og type transport. Kjøretøy som rekvireres, skal ha tillatelse til å tas i bruk på vedkommende strekning.

§ 5-3.Toglederens adgang til å fravike bestemmelser i forskriften
1. Toglederen kan i enkeltsituasjoner fravike bestemmelser i denne forskriften i den grad det er absolutt nødvendig og det ikke innebærer en økt risiko.
2. Infrastrukturforvalter skal registrere alle tilfeller der slik fravikelse skjer og rapportere disse månedlig til Statens jernbanetilsyn.
§ 5-4.Krav til trafikkstyring
1. Før kjøretillatelse gis skal togveien være klar. Med klar togvei menes at togveien er fri for kjøretøy eller annen hindring i og ved sporet og at sporveksler i togveien ligger i riktig stilling og er sikret for toget.
2. Toglederen kan gi tillatelse til at et tog kan kjøre inn på et spor der det står andre kjøretøy og ut på en blokkstrekning der det står et tog som skal hentes.
§ 5-5.Tillatelse til å starte opp uten kjent posisjon i systemet
1. Når togleder gir tillatelse til å starte opp uten kjent posisjon i systemet, skal kjøretillatelsen gis ved bruk av formular 07.
2. Før togleder gir tillatelse til å starte opp uten kjent posisjon i systemet, skal togleder:
-sjekke at alle betingelser for ruten er oppfylt
-sjekke alle restriksjoner og/eller instruksjoner som er nødvendig og inkludere dem i tillatelsen
-sjekke midlertidig nedsatt hastigheter lavere enn tillatt hastighet og inkludere dem dersom fører ikke er informert på annen måte.
§ 5-6.Krav til bestemmelser om trafikkstyring

Infrastrukturforvalter skal fastsette bestemmelser om trafikkstyring, herunder underretning til jernbaneforetak ved forsinkelser, rapportering av togets posisjon, kommunikasjon, sikring av togvei og hvordan sikre at det ikke kan vises kjørsignal til togspor/blokkstrekning.

§ 5-7.Nødsituasjon
1. Hvis togleder mottar varsel om nødsituasjon, skal det gis nødstoppordre til tog og/eller sendes ut nødanrop i togradioen for den aktuelle strekningen. I tillegg skal det vurderes om det er nødvendig å koble ut kontaktledningsanlegget.
2. Ved oppstart av tog etter en nødsituasjon der togleder har brukt nødstoppordre for å stoppe toget, skal togleder gi kjøretillatelse ved bruk av formular 02 i henhold til § 7-13.
3. Hvis det er restriksjoner for kjøringen etter en nødsituasjon der togleder ikke har brukt nødstoppordre for å stoppe et tog, skal togleder gi tillatelse til videre kjøring ved bruk av formular 05.
0Endret ved forskrift 9 sep 2014 nr. 1168.

Kapittel 6. Kjøring av tog

I. Generelt

§ 6-1.Fører av tog

Føreren har ansvaret for at toget kjøres sikkerhetsmessig forsvarlig i henhold til ruten for toget, hastighet, signaler i førerpanel og skilt, togets bremseevne m.m. Føreren skal kjøre toget fra forreste førerrom.

§ 6-2.Spesielle bestemmelser om kjøring av tog
1. I forbindelse med føreropplæring kan en person under opplæring kjøre trekkraftkjøretøyet under oppsyn av fører.
2. Ved kjøring av kjøretøy for vedlikehold av jernbaneinfrastruktur, kjøring av museumstog, prøvekjøring og kjøring i forbindelse med berging, kan en annen enn føreren unntaksvis kjøre trekkraftkjøretøyet fra samme førerrom dersom føreren av toget ikke har kompetanse til å kjøre dette trekkraftkjøretøyet.
3. Ved skyving av tog skal en signalgiver gi nødvendige signaler til føreren.
4. Ved kjøring i forbindelse med berging der ekstra trekkraftkjøretøy kobles foran i toget, kan en annen enn fører unntaksvis kjøre trekkraftkjøretøyet fra forreste førerrom.
§ 6-3.Ombordpersonell i persontog
1. I persontog skal det være en ombordansvarlig i tillegg til føreren. Ombordansvarlig skal ivareta passasjerenes sikkerhet ved av- og påstigning, om bord i toget, ved evakuering m.m.
2. Det skal i tillegg til ombordansvarlig være annet ombordpersonell når dette er nødvendig for å ivareta passasjerenes sikkerhet.
3. Det skal være ombordpersonell i alle togsett dersom det ikke er overgangsmulighet mellom togsettene. Der det er overgangsmulighet mellom vognene, kan hver enkelt av ombordpersonellet ikke ha ansvaret for mer enn fem personvogner som er åpne for passasjerer.
§ 6-4.Krav om bestemmelser om kjøring av tog

Jernbaneforetaket skal fastsette bestemmelser om kjøring av tog, herunder bestemmelser om bemanning av persontog, varsling av passasjerer før avgang, avgangsprosedyre, kommunikasjon mellom fører og ombordpersonell, adgang til førerrom, bruk og kontroll av bremser m.m. Bestemmelsene om bruk og kontroll av bremser skal sikre at toget kan stanses ved alle adhesjonsforhold.

II. Før kjøring

§ 6-5.Før kjøring av tog
1. Før kjøring av tog fra det stedet der toget er klargjort, skal føreren minst kontrollere at:
a)opplysninger om togets sammensetting foreligger og at bremseprøve er utført,
b)sikkerhetsbremseapparatet er koblet inn og prøvet,
c)riktige data er registrert i ombordutrustningen,
d)togets nummer er registrert i togradiosystemet.
2. Før toget kjører, skal føreren og den ombordansvarlige informere hverandre om forhold av betydning for togframføringen.
§ 6-6.Oppstart uten kjent posisjon i systemet
1. Hvis toget må starte opp uten kjent posisjon i systemet, har fører et særlig ansvar for kjøringen. Før toget kan kjøre skal fører oppgi togets posisjon og motta kjøretillatelse fra togleder ved bruk av formular 07.
2. Tillatelse til å kjøre med særlig ansvar gjelder til neste stoppskilt.
3. Ved kjøring uten kjent posisjon i systemet skal føreren kjøre med sikthastighet. Dersom fører får forespørsel i førerpanelet om å bekrefte fritt spor fra toget fram til stoppskilt eller stedsskilt, kan fører bekrefte fritt spor og kjøre videre med angitt hastighet.

III. Under kjøring

§ 6-7.Sikring av tog på stasjon

Føreren skal sikre tog som står på en stasjon, slik at toget ikke kan komme i utilsiktet bevegelse.

§ 6-8.Kjøring av tog
1. For å kjøre toget må føreren ha mottatt kjøretillatelse på en av følgende måter:
a)i førerpanelet
b)eller ved muntlig tillatelse fra togleder til å starte opp uten kjent posisjon i systemet, til å passere et sluttpunkt for kjøretillatelse eller til å fortsette etter en systemnødbrems.
2. Før persontog kjører skal eventuell av- og påstigning være avsluttet, dører skal være lukket og fjernstyrte dører som kan sperres, skal være sperret.
§ 6-9.Nødanrop
1. Hvis det oppstår en nødsituasjon der andre tog må varsles umiddelbart, skal fører sende nødanrop i togradioen.
2. Alle førere som mottar nødanrop i togradio skal straks redusere togets hastighet til sikthastighet.
3. Fører skal motta tillatelse fra togleder før toget kan gjenoppta normal kjørehastighet.
§ 6-10.Generelle bestemmelser om hastighet
1. Togets største tillatte hastighet er begrenset av:
a)hastigheten som vises i førerpanelet,
b)spesielle restriksjoner gitt i forskriften her og
c)spesielle restriksjoner gitt av infrastrukturforvalter.
2. Føreren skal likevel sette ned hastigheten når forholdene tilsier det. Det skal særlig tas hensyn til værforhold og sporets tilstand, herunder glatte skinner, sikt til signaler m.m.
§ 6-11.Spesielle bestemmelser om hastighet

Hastighet for tog er begrenset til 40 km/t:

a)ved skyving av kjøretøy i tog og
b)når føreren og vedkommende som betjener toget fra et annet førerrom, ikke kan kommunisere ved bruk av togradio eller annet kommunikasjonssystem.
§ 6-12.Kontroll av trykkluftbremser under kjøring
1. Føreren skal ved kjøring av tog med trykkluftbremser, kontrollere at trykket i togets hovedledning holdes på 5 bar når bremsene ikke er tilsatt og at hovedluftbeholdertrykk ikke synker under tillatt verdi for kjøretøyet.
2. Føreren skal prøvebremse toget etter utgangsstasjon eller stasjon hvor det er foretatt endringer i togets sammensetting. Før kjøring utover lengre fall, før kjøring inn i buttspor mv. skal det foretas ny prøvebremsing for å kontrollere togets bremsekraft.
3. Føreren skal minst en gang i timen foreta en prøvebremsing med den automatiske trykkluftbremsen dersom toget bremses med andre bremsesystemer.
4. Føreren skal bremse så ofte som mulig når det er løssnø langs og i sporet for å holde bremsestell og bremseklosser eller skivebremser frie for snø og is. Hastighetsregulering med nettbrems eller motstandsbrems skal ikke foretas med mindre kjøretøyet er utstyrt med avisingsbrems.

Kapittel 7. Uregelmessigheter og feil

I. Generelt

§ 7-1.Førerens og ombordpersonellets plikter ved uregelmessigheter og feil på jernbaneinfrastruktur eller kjøretøy
1. Føreren skal varsle toglederen ved uregelmessigheter og feil på jernbaneinfrastrukturen med mindre annet er bestemt i forskriften her.
2. Føreren og den ombordansvarlige skal varsle toglederen dersom det oppdages feil eller uregelmessigheter i nærheten av spor og dette kan ha innvirkning på kjøring av tog eller være en fare for sikkerheten med mindre annet er bestemt i forskriften her.
3. Føreren skal varsle toglederen ved feil og uregelmessigheter på kjøretøy som får betydning for togenes kjøring.
4. Føreren skal varsle toglederen når et tog har stoppet og ikke kommer videre ved egen hjelp. Føreren skal oppgi togets lengde og togets posisjon angitt ved antall kilometer og antall hundre meter i henhold til jernbaneinfrastrukturens skilting.

5. Føreren av persontog som på grunn av feil har stoppet på dobbeltsporet strekning, på stasjon eller der hvor flere hovedspor løper parallelt, skal i tillegg underrette toglederen dersom det er dører i toget som ikke er sperret.

6. Dersom føreren eller ombordpersonellet oppdager feil på et annet kjøretøy som har betydning for sikkerheten, skal toglederen straks varsles om dette.

7. Når bremsene tilsettes på dobbeltsporet strekning, på stasjon eller der hvor flere hovedspor løper parallelt uten at føreren vet årsaken, skal føreren sende nødanrop via togradioen dersom avsporing ikke kan utelukkes.
§ 7-2.Toglederens plikter ved uregelmessigheter og feil på jernbaneinfrastruktur eller kjøretøy
1. Toglederen skal underrette førerne om feil på jernbaneinfrastrukturen og eventuelt om nedsatt hastighet før togene kjører inn på vedkommende stasjon eller blokkstrekning.
2. Når toglederen har mottatt underretning om at et persontog har stoppet utenfor plattform og dørene ikke er sperret, skal toglederen underrette førerne i tog som skal kjøre i nabosporet, om å kjøre med sikthastighet.
3. Når toglederen har mottatt underretning om at linjen eller togspor er ufarbart, skal toglederen sperre berørt blokkstrekning eller togspor.
0Endret ved forskrift 3 sep 2013 nr. 1048 (i kraft 15 des 2013).
§ 7-3.Av- og påstigning utenfor plattform der passasjerene må krysse spor
1. Når det på grunn av feil må foretas av- og påstigning utenfor plattform, og passasjerene må krysse spor, skal føreren ha tillatelse fra toglederen før av- og påstigning kan foretas.
2. Vedkommende spor må være sperret av toglederen før det kan gis tillatelse til av- og påstigning.
3. Togleder skal ha mottatt bekreftelse fra føreren om at passasjerene har kommet ut av sporet før sperringen oppheves.
§ 7-4.Arbeid på kjøretøy i sporet

Når arbeid på kjøretøy utføres i sporet, skal personen som er på stedet sørge for at sporet og eventuelt nabospor er sikret, slik at det ikke kan kjøres tog eller skift på sporene. Infrastrukturforvalter skal gi utfyllende bestemmelser om hvordan slik sikring kan oppnås.

II. Tillatelse til å kjøre forbi sluttpunkt for kjøretillatelse

§ 7-5.Tillatelse forbi sluttpunkt for kjøretillatelse
1. Toglederen kan gi føreren tillatelse til å kjøre forbi et sluttpunkt for kjøretillatelse når systemet ikke gir kjøretillatelse.
2. Før toglederen gir tillatelse som nevnt i første ledd, skal toglederen kartlegge årsaken, fastslå togets posisjon og kontrollere at det ikke er noe i togveien som kan hindre togets kjøring. Før tillatelse gis for kjøring ut fra en stasjon, skal togleder i tillegg kontrollere hvor første tog i motsatt kjøreretning og siste tog som kjørte over strekningen, befinner seg.
§ 7-6.Innhenting av tillatelse
1. Når føreren skal innhente tillatelse til å kjøre forbi sluttpunkt for kjøretillatelse når systemet ikke gir kjøretillatelse, skal føreren motta kjøretillatelse fra togleder ved bruk av formular 01. Fører skal oppgi togets posisjon.
2. Tillatelse til å kjøre forbi sluttpunkt for kjøretillatelse når systemet ikke gir kjøretillatelse, kan gis over togradio.
3. Når føreren mottar tillatelsen over togradio skal føreren benytte skriftlig ordre/tillatelse 01.
§ 7-7.Tillatelsens form, og innhold
1. Når togleder gir tillatelse til å kjøre forbi sluttpunkt for kjøretillatelse når systemet ikke gir kjøretillatelse, skal tillatelsen gis ved bruk av formular 01.
2. På dobbeltsporet strekning, der det er mulig å kjøre over til det andre hovedsporet, skal det angis hvilket hovedspor tillatelsen gjelder for.
3. Ved kjøring inn på en stasjon, skal det angis hvilket spor tillatelsen gjelder for når det ikke er opplyst i ruten hvilket spor toget skal kjøre eller dersom det foretas sporendring.
§ 7-8.Hvor langt tillatelsen gjelder

Tillatelsen til å kjøre forbi sluttpunkt for kjøretillatelse når systemet ikke gir kjøretillatelse gjelder til neste stoppskilt.

§ 7-9.Hastighet
1. Når det er gitt tillatelse til å kjøre forbi sluttpunkt for kjøretillatelse når systemet ikke gir kjøretillatelse, skal føreren kjøre med sikthastighet. Føreren skal stoppe foran sporvekselen hvis den ikke ligger i riktig stilling. Hastigheten over sporvekselen skal ikke overstige 10 km/t med mindre sporvekselen er sikret.
2. Dersom togleder kan fastslå at sporet er fritt, kan det gis tillatelse til å kjøre med høyere hastighet enn sikthastighet.
3. Dersom fører får forespørsel i førerpanelet om å bekrefte fritt spor fra toget fram til stoppskilt eller stedsskilt, kan fører bekrefte fritt spor og kjøre videre med angitt hastighet.
§ 7-10.Kjøring inn på et spor med andre kjøretøy

Tog kan få tillatelse til å kjøre inn på spor med andre kjøretøy dersom det er nødvendig å dele plattform, spor eller skjøte tog på en stasjon. Førerne skal informeres dersom kjøringen ikke er i henhold til ruten.

§ 7-11.Tilbakekall av kjøretillatelse

Kjøretillatelser kan trekkes tilbake av togleder når trafikken skal endres. Infrastrukturforvalter kan bestemme i hvilke tilfeller tog må stå stille. Dersom tog skal stå stille før kjøretillatelse tilbakekalles, skal togleder gi ordre ved bruk av formular 03 om at toget skal fortsette å stå stille før kjøretillatelse tas tilbake. Togleder skal gi tillatelse ved bruk av formular 04 når ny kjøretillatelse er gitt.

III. Uregelmessigheter og feil

§ 7-12.Spenningsløs kontaktledning

Dersom kontaktledningen blir spenningløs, skal føreren straks redusere togets hastighet til sikthastighet.

§ 7-13.Systemnødbrems
1. Dersom toget blir systemnødbremset skal fører kontakte toglederen. Når toglederen gir tillatelse til å kjøre videre etter at toget har blitt systemnødbremset, skal togleder bruke formular 02. Fører skal oppgi togets posisjon.
2. Før toglederen gir tillatelse til å starte etter systemnødbrems, skal toglederen kartlegge årsaken, fastslå togets posisjon og kontrollere at det ikke er noe i togveien som kan hindre togets kjøring. Dersom togleder kan fastslå at sporet er fritt, kan toget kjøre med høyere hastighet enn sikthastighet.
3. Dersom det oppstår kommunikasjonsfeil i prosessen skal togleder gi tillatelse ved bruk av formular 01 i henhold til § 7-5 til § 7-9.
§ 7-14.Andre systemfeil

Dersom fører får oppgitt balisefeil i førerpanelet eller toget ikke har ETCS-radiokommunikasjon, skal fører kontakte togleder. Hvis ikke ny kjøretillatelse mottas skal togleder gi tillatelse ved bruk av formular 01 i henhold til § 7-5 til § 7-9.

§ 7-15.Frontlys som ikke fungerer

Infrastrukturforvalter skal fastsette nærmere bestemmelser om i hvilke tilfeller toget kan kjøre videre og med hvilken hastighet toget kan kjøre, dersom det oppdages at frontlyset ikke fungerer etter at toget har kjørt fra første stasjon angitt i ruten.

§ 7-16.Feil på togets togradio

Infrastrukturforvalter skal fastsette nærmere bestemmelser om i hvilke tilfeller toget kan kjøre videre, dersom det oppstår feil på togets togradio etter at toget har kjørt fra første stasjon angitt i ruten.

§ 7-17.Feil på togfløyten

Infrastrukturforvalter skal fastsette nærmere bestemmelser om hvilken hastighet toget kan kjøre videre med, dersom det oppdages feil på togfløyten etter at toget har kjørt fra første stasjon angitt i ruten.

IV. Andre feil og uregelmessigheter

0Endret ved forskrift 9 sep 2014 nr. 1168.
§ 7-18.Hjelpetog
1. Dersom et tog har stoppet på linjen og det er behov for hjelpetog for å komme videre, skal toglederen sperre strekningen og gi rute for hjelpetoget.
2. Togleder skal underrette føreren om hvor hjelpetoget kommer fra. Føreren eller ombordpersonellet i toget som skal hentes, skal vise signal 1A eller 1B «Stopp» minst 200 meter fra toget i den retningen hvor hjelpetoget kommer fra. Dersom det ikke er ombordpersonell i toget, kan det unnlates å vise signal 1A eller 1B «Stopp».
3. Føreren i toget som skal hentes, skal underrette toglederen hvorvidt det vises signal 1A eller 1B «Stopp» og toglederen skal underrette føreren av hjelpetoget om dette.
4. Føreren av hjelpetoget skal kjøre med sikthastighet på den blokkstrekningen toget som skal hentes står.
5. Togleder skal trekke tilbake kjøretillatelse for toget som står på linjen ved å bruke formular 03. Føreren skal ikke flytte toget før tillatelse fra toglederen er innhentet ved bruk av formular 04.
§ 7-19.Brann i tog
1. Ved brann i toget skal toget stoppes umiddelbart. Dersom toget er inne i en tunnel, skal fører om mulig kjøre toget ut av tunnelen. Føreren av persontog skal om mulig, ikke stoppe toget på steder hvor det er vanskelig å evakuere passasjerene som på broer, skjæringer m.m.
2. Steder der fører skal unngå å stoppe toget skal indikeres i førerpanelet.
§ 7-20.Kjøring i stigning og gjennom snøhindring

Føreren kan kjøre toget tilbake en kortere strekning for å komme opp en stigning eller gjennom en snøhindring når føreren vurderer det som forsvarlig. Føreren skal innhente tillatelse fra toglederen. I persontog skal en signalgiver gi de nødvendige signaler til føreren.

§ 7-21.Bakking av tog i nødssituasjon

Infrastrukturforvalter kan gi bestemmelser om bakking av tog i nødssituasjon.

Kapittel 8. Arbeid i spor

I. Generelt

§ 8-1.Tillatelse til arbeid
1. Det skal innhentes tillatelse til arbeid i spor før arbeidet kan starte. Dette omfatter også arbeid i nærheten av spor dersom arbeidet kan medføre at tog eller skift ikke kan kjøre forbi arbeidsstedet uten at det oppstår fare.
2. Tillatelse til arbeid i spor gis av toglederen.
§ 8-2.Arbeid i spor
1. Arbeid i spor kan utføres på følgende måter:
a)ved disponering av strekning for arbeid,
b)ved disponering av strekning for kjøring av arbeidstog og
c)ved å opprette anleggsområde.
2. Ved disponering av strekning for arbeid er det ikke tillatt å bruke andre kjøretøy enn skinne-/veimaskin og traller. Ved disponering av strekning for arbeid skal strekningen mellom to nabostasjoner, sidespor eller spor på stasjon sperres for arbeidet.
3. Ved disponering av strekning for kjøring av arbeidstog skal det fremgå av ruten hvor kjøringen starter og slutter, samt hvordan kjøringen skal foregå. Arbeidstoget kan kjøre inn på/ut fra stasjonene i tiden strekningen disponeres. Bestemmelsene for kjøring av tog skal følges.
4. Ved arbeid på anleggsområde kan kjøretøy benyttes. Anleggsområde etableres ved at en strekning mellom to definerte punkter sperres. Grensen for anleggsområde kan etableres ved stoppskilt eller stedsskilt.
§ 8-3.Hovedsikkerhetsvakt og lokal sikkerhetsvakt
1. Ved disponering av strekning for arbeid i spor og ved opprettelse av anleggsområde skal det oppnevnes en hovedsikkerhetsvakt. Hovedsikkerhetsvakten skal ha kontakt med toglederen og eventuelle lokale sikkerhetsvakter.
2. Hovedsikkerhetsvakten skal utveksle informasjon med lederen for elsikkerhet om forhold som vedrører sikkerheten under arbeidet.
3. Når det arbeides flere steder samtidig, skal det i tillegg til hovedsikkerhetsvakt oppnevnes en lokal sikkerhetsvakt for hvert arbeidssted. Hovedsikkerhetsvakt kan i tillegg være lokal sikkerhetsvakt for ett av arbeidsstedene.
§ 8-4.Krav til kommunikasjonssystem

Det skal brukes togradio ved kommunikasjon mellom toglederen og hovedsikkerhetsvakten.

§ 8-5.Krav om bestemmelser om arbeid i spor

Infrastrukturforvalter skal fastsette bestemmelser om arbeid i spor, herunder bestemmelser om sikring av arbeidssted, kjøring innenfor et anleggsområde, arbeid på flere arbeidssteder, arbeider som forutsetter at man beveger seg til fots, kommunikasjon mellom hovedsikkerhetsvakten og den som kjører og kommunikasjonen mellom hovedsikkerhetsvakten og de lokale sikkerhetsvaktene.

§ 8-6.Underretning om disponering av strekning for arbeid og anleggsområde
1. Ved disponering av strekning for arbeid og anleggsområde skal infrastrukturforvalter underrette berørte jernbaneforetak. Underretningen skal minst omfatte:
a)når det skal arbeides,
b)hvilken strekning det skal arbeides på,
c)hvilket hovedspor det skal arbeides i når det er flere hovedspor og
d)eventuelle begrensninger i hastigheten til tog i andre spor.
2. Infrastrukturforvalter skal underrette berørte jernbaneforetak om enhver endring.
3. Jernbaneforetaket og infrastrukturforvalter skal sørge for at eget relevant personell har underretningen og enhver endring til denne.
4. Underretning er likevel ikke nødvendig ved mindre arbeider i spor som ikke vil være til hinder for tog og hvor det ikke benyttes kjøretøy.
§ 8-7.Feil på jernbaneinfrastruktur og kjøretøy

Personell som deltar i arbeid i spor, skal straks varsle toglederen dersom det oppdages feil på jernbaneinfrastruktur, tog eller skift som kan ha betydning for sikkerheten.

II. Disponering av strekning for arbeid

§ 8-8.Tillatelse til disponering av strekning for arbeid
1. Hovedsikkerhetsvakten skal innhente tillatelse til disponering av strekning for arbeid fra toglederen.
2. Før toglederen gir tillatelsen, skal toglederen sperre vedkommende spor eller strekning, og hovedsikkerhetsvakten skal sikre arbeidsstedet.
3. Toglederen skal bekrefte hvilke spor eller hvilken strekning tillatelsen er gitt for.
4. Ved visitasjon og kontroll kan hovedsikkerhetsvakten fjerne sikringen av arbeidsstedet etter at tillatelse til arbeid i spor er gitt.
§ 8-9.Opphevelse av sperring etter disponering av strekning for arbeid
1. Etter at arbeid i spor er avsluttet, skal hovedsikkerhetsvakten fjerne sikringen av arbeidsstedet og underrette toglederen om at sporet er klart for tog.
2. Toglederen skal bekrefte hvilke spor eller hvilken strekning som er klar for tog og oppheve sperringen.

III. Arbeid innenfor et anleggsområde

§ 8-10.Tillatelse til arbeid innenfor et anleggsområde
1. Hovedsikkerhetsvakten skal innhente tillatelse til arbeid innenfor et anleggsområde fra toglederen.
2. Før toglederen gir tillatelsen, skal toglederen sperre vedkommende spor eller strekning, og anleggsområdet skal sikres slik at kjøretøy ikke utilsiktet kjører ut fra anleggsområdet.
3. Toglederen skal bekrefte hvilke spor eller hvilken strekning tillatelsen er gitt for.
§ 8-11.Kjøring inn på og ut fra anleggsområdet
1. Toglederen kan tillate kjøring inn på et anleggsområde etter at hovedsikkerhetsvakten har gitt tillatelse til dette.
2. Den som kjører trekkraftkjøretøyet skal innhente tillatelse fra toglederen før det kjøres ut fra anleggsområdet og skal i tillegg underrette hovedsikkerhetsvakten.
3. Infrastrukturforvalter skal fastsette nærmere bestemmelser om hvordan tillatelse til kjøring inn på og ut fra anleggsområde skal gis.
§ 8-12.Opphevelse av sperring etter arbeid innenfor et anleggsområde
1. Etter at arbeidet innenfor et anleggsområde er avsluttet og spor eller strekning er klar for tog, skal hovedsikkerhetsvakten underrette toglederen om at spor eller strekning er klar for tog.
2. Toglederen skal bekrefte hvilke spor eller hvilken strekning som er klar for tog og kan oppheve sperringen.

Kapittel 9. Signaler

I. Generelle bestemmelser

§ 9-1.Bruk av signaler
1. Ved togframføring og skifting skal det brukes signaler som er fastsatt i forskriften her. Signaler til føreren skal gis i førerpanelet, hvis ikke annet fremgår av forskriften her.
2. Ved skifting, ved klargjøring av tog, ved drift og vedlikehold av jernbaneinfrastrukturen og på godsterminal kan det i tillegg brukes andre signaler som er fastsatt av infrastrukturforvalter på vedkommende spor. På anleggsområde gjelder de signaler infrastrukturforvalter bestemmer.
3. Jernbaneforetak skal fastsette signaler til bruk etter stopp for av- og påstigning.
4. Dersom det mottas signaler med ulik betydning, skal det mest restriktive signalet følges. Dersom det mottatte signalet er utydelig eller tvetydig, skal tog eller skift stoppe og forholdet undersøkes.
5. Ved bruk av håndsignaler skal signalgiveren plassere seg slik at den signalet er ment for, kan oppfatte signalet.
§ 9-2.Nødsignal

Enhver bevegelse med signal hurtig fram og tilbake på tvers av sporet er et nødsignal og betyr stopp.

§ 9-3.Plassering av signaler
1. Faste signaler som skal gjelde for en bestemt kjøreretning, skal plasseres til høyre i kjøreretningen eller over sporet.
2. Faste signaler kan likevel plasseres på venstre side i kjøreretningen for toget dersom det ikke kan misforstås hvilket spor signalet gjelder for og dette medfører at signalet blir mer synlig.
3. Signaler som gjelder for kjøring på venstre hovedspor på dobbeltsporet strekning, skal plasseres til venstre i kjøreretningen eller over sporet.
§ 9-4.Signaler som ikke er i bruk

Lyssignaler som ikke er i bruk, skal være slukket, tildekket eller vendt bort fra sporet. Dette gjelder likevel ikke ved prøving av signaler.

§ 9-5.Lysreflekterende skilt og orienteringsstolper

Skilt og orienteringsstolper skal være lysreflekterende.

II. Signaler i førerpanelet

§ 9-6.Signal om kjøretillatelse 
SignalSignalnummer og signalnavnSignalbetydning
Eksempel:

sf-20120112-0063-9-6-01-01.gif
E1
Kjøretillatelse
Fører skal ikke kjøre med høyere hastighet enn det som er angitt med grå strek.

I dette eksempelet er største hastighet 160 km/t og togets hastighet 138 km/t.
§ 9-7.Signaler om endret hastighet 
SignalSignalnummer og signalnavnSignalbetydning
Første varsling

Eksempel:

sf-20120112-0063-9-7-01-01.gif
E2

Første varsel om redusert hastighet
Føreren skal redusere hastigheten.

I dette eksempelet skal hastigheten reduseres til 100 km/t innen målavstanden. Første varsel er med hvit strek.

Søylen til venstre indikerer avstanden til stedet der hastigheten skal være 100 km/t (målavstanden). I dette eksemplet er målavstanden 1134 m.
Andre varsling

Eksempel:

sf-20120112-0063-9-7-02-01.gif
E3

Andre varsel om redusert hastighet
Føreren skal redusere hastigheten.

I dette eksempelet skal hastigheten reduseres til 100 km/t innen målavstanden. Andre varsel er med gul strek.
Eksempel:

sf-20120112-0063-9-7-03-01.gif
E4

Overskredet hastighet
Fører skal redusere hastigheten.

I dette eksempelet skal hastigheten reduseres til 30 km/t innen målavstanden. Overskredet hastighet vises med oransje strek.

I eksemplet er tillatt hastighet 50 km//t, kjørehastighet 67 km/t, løsehastigheten 30 km/t og hastighet ved sluttpunktet 0 km/t. Søylen til venstre indikerer målavstanden.

Løsehastighet er den hastigheten som systemet tillater toget å kjøre mot et sluttpunkt for kjøretillatelse uten å foreta et automatisk bremseinngrep.
Eksempel:

sf-20120112-0063-9-7-04-01.gif
E5

Bremseinngrep
Fører skal redusere hastigheten. Systemet har foretatt automatisk bremseinngrep. Dette indikeres med rød farge.

I dette eksempelet reduserer systemet hastigheten til 30 km/t.
§ 9-8.Signaler for muntlig kjøretillatelse 
SignalSignalnummer og signalnavnSignalbetydning
Blinkende

sf-20120112-0063-9-8-01-01.gif
E6

Varsel om kjøring med særlig ansvar
Fører skal bekrefte varsel om kjøring med særlig ansvar etter å ha mottatt muntlig tillatelse i henhold til § 6-6.


sf-20120112-0063-9-8-02-01.gif
E7

Kjøring med særlig ansvar
Fører kan kjøre med særlig ansvar i henhold til mottatt muntlig kjøretillatelse.


sf-20120112-0063-9-8-03-01.gif
E8

Muntlig kjøretillatelse mottatt
Fører kan kjøre toget i henhold til § 6-6 og underkapittel II i kapittel 7.
§ 9-9.Signaler om systemnødbrems 
SignalSignalnummer og signalnavnSignalbetydning


sf-20120112-0063-9-9-01-01.gif
E9

Systemnødbrems
Tog eller skift har blitt systemnødbremset.
Blinkende

sf-20120112-0063-9-9-02-01.gif
E10

Varsel om å løse ut systemnødbrems
Fører skal bekrefte varsel om å løse ut systemnødbrems.


sf-20120112-0063-9-9-03-01.gif
E11

Løs ut systemnødbrems
Fører kan løse ut systemnødbrems i henhold til § 3-15 eller § 7-13, og skal kontakte togleder.
§ 9-10.Signaler om systemnivå 
SignalSignalnummer og signalnavnSignalbetydning


sf-20120112-0063-9-10-01-01.gif
E12

Varsel om nivå 2
Toget nærmer seg strekning med ERTMS-nivå 2.
Blinkende

sf-20120112-0063-9-10-02-01.gif
E13

Bekreft nivå 2
Fører skal bekrefte overgang til strekning med ERTMS-nivå 2.


sf-20120112-0063-9-10-03-01.gif
E14

Nivå 2
Toget kjører på strekning med ERTMS-nivå 2.


sf-20120112-0063-9-10-04-01.gif
E15

Varsel om nivå STM
Toget nærmer seg slutten på ERTMS-utrustet strekning.


sf-20120112-0063-9-10-05-01.gif
E16

Bekreft nivå STM
Fører skal bekrefte overgang til strekning uten ERTMS-utrustning.
§ 9-11.Signaler for ulike systemmodi 
SignalSignalnummer og signalnavnSignalbetydning


sf-20120112-0063-9-11-01-01.gif
E17

Kjøring med full overvåking
Toget er fullstendig overvåket i systemet. Fører skal forholde seg til hastigheten angitt i kjøretillatelsen.
Blinkende:

sf-20120112-0063-9-11-02-01.gif
E18

Varsel om kjøring med sikthastighet
Fører skal bekrefte varsel om å kjøre med sikthastighet.


sf-20120112-0063-9-11-03-01.gif
E19

Kjøring med sikthastighet
Fører skal kjøre med sikthastighet. Det kan være hindringer i sporet.
Blinkende

sf-20120112-0063-9-11-04-01.gif
E20

Varsel om skiftemodus
Varsel om overgang til skiftemodus.


sf-20120112-0063-9-11-05-01.gif
E21

Skiftemodus
Trekkraftkjøretøyet er i skiftemodus.
§ 9-12.Bekreftelse på fritt spor 
SignalSignalnummer og signalnavnSignalbetydning


sf-20120112-0063-9-12-01-01.gif
E22

Bekreft fritt spor
Fører kan bekrefte at sporet er fritt fram til neste stoppskilt eller stedsskilt, og kjøre i henhold til § 6-6 eller § 7-9.
§ 9-13.Signaler om kontaktledning 
SignalSignalnummer og signalnavnSignalbetydning


sf-20120112-0063-9-13-01-01.gif
E23

Varsel om senking av strømavtaker
Trekkraftkjøretøy med hevet strømavtaker skal senke denne.


sf-20120112-0063-9-13-02-01.gif
E24

Senket strømavtaker
Strømavtaker skal være senket.


sf-20120112-0063-9-13-03-01.gif
E25

Heving av strømavtaker
Trekkraftkjøretøy med senket strømavtaker kan heve denne.


sf-20120112-0063-9-13-04-01.gif
E26

Varsel om død seksjon


Trekkraftkjøretøy med hevet strømavtaker skal kobles ut.


sf-20120112-0063-9-13-05-01.gif
E27

Utkobling i død seksjon
Trekkraftkjøretøy med hevet strømavtaker skal være utkoblet.


sf-20120112-0063-9-13-06-01.gif
E28

Innkobling etter død seksjon
Trekkraftkjøretøy med hevet strømavtaker kan kobles inn.
§ 9-14.Signaler om å unngå stans 
SignalSignalnummer og signalnavnSignalbetydning


sf-20120112-0063-9-14-01-01.gif
E29

Varsel om å unngå stans
Varsel til fører om å unngå å stanse.


sf-20120112-0063-9-14-02-01.gif
E30

Unngå stans
Fører skal unngå å stanse.
§ 9-15.Signaler om radiokommunikasjon 
SignalSignalnummer og signalnavnSignalbetydning


sf-20120112-0063-9-15-01-01.gif
E31

Ingen radiokontakt
Toget har ikke radioforbindelse.


sf-20120112-0063-9-15-02-01.gif
E32

Feil ved radiokommunikasjon
Det er feil på ETCS-radiokommunikasjonen.
§ 9-16.Systemfeilsignal 
SignalSignalnummer og signalnavnSignalbetydning


sf-20120112-0063-9-16-01-01.gif
E33

Systemfeil
Det er feil på ETCS-systemet. Toget skal stoppes umiddelbart.

III. Signaler langs sporet.

0Endret ved forskrift 9 sep 2014 nr. 1168.
§ 9-17.Stedsskilt 
SignalSignalnummer og signalnavnSignalbetydning
Hvit pil på sort bunn der pilen peker mot sporet signalet gjelder for.

Eksempel:

sf-20120112-0063-9-17-01-01.gif
E34
Stedsskilt
Viser hvor et sluttpunkt for kjøretillatelse gitt i førerpanelet er.
0Endret ved forskrift 9 sep 2014 nr. 1168.
§ 9-18.Stoppskilt 
SignalSignalnummer og signalnavnSignalbetydning
Gul og hvit pil på blå bunn, der pilen peker mot sporet signalet gjelder for.

Eksempel

sf-20120112-0063-9-18-01-01.gif
E35
Stoppskilt
Viser hvor på linjen sluttpunkt for kjøretillatelse gitt ved muntlig kjøretillatelse eller i førerpanelet er.
§ 9-19.Orienteringssignaler
1. Signal 67A «Orienteringssignal», 67B «Orienteringssignal for planovergang», 67C «Orienteringssignal for holdeplass» og 67D «Orienteringssignal for planovergang og holdeplass», skal plasseres i tilstrekkelig avstand foran planovergang, holdeplass m.m. der infrastrukturforvalter bestemmer.
2. Signal 67E «Orienteringssignal dagtid» kan plasseres under signal 67A «Orienteringssignal», 67B «Orienteringssignal for planovergang», 67C «Orienteringssignal for holdeplass» og 67D «Orienteringssignal for planovergang og holdeplass».
3. 
SignalSignalnummer og signalnavnSignalbetydning
Gult kvadratisk skilt med bred sort kant.
Eksempel:
sf-20120112-0063-9-19-01-01.gif
Signal 67A
«Orienteringssignal»
Fører skal gi signal 83 «Tog kommer».
Gult kvadratisk skilt med bred sort kant og sort vannrett strek
Eksempel:
sf-20120112-0063-9-19-02-01.gif
Signal 67B
«Orienteringssignal for planovergang»
Fører skal gi signal 83 «Tog kommer».
Gult kvadratisk skilt med bred sort kant og sort loddrett strek
Eksempel:
sf-20120112-0063-9-19-03-01.gif
Signal 67C
«Orienteringssignal for holdeplass»
Fører skal gi signal 83 «Tog kommer».
Gult kvadratisk skilt med bred sort kant, sort vannrett og sort loddrett strek
Eksempel:
sf-20120112-0063-9-19-04-01.gif
Signal 67D
«Orienteringssignal for planovergang og holdeplass»
Fører skal gi signal 83 «Tog kommer».
Rektangulært skilt som er diagonalt delt i et gult felt og et sort felt
Eksempel
sf-20120112-0063-9-19-05-01.gif
Signal 67E
«Orienteringssignal dagtid»
Fører skal unnlate å gi signal 83 «Tog kommer» mellom kl. 22.00 og 06.00.
§ 9-20.Jordet seksjon
1. Signal 65A «Jordet seksjon» skal plasseres foran seksjon av kontaktledningen som er spenningsløs og jordet.
2. 
SignalSignalnummer og signalnavnSignalbetydning
Sort kvadratisk skilt med hvitt vannrett felt.
Eksempel:
sf-20120112-0063-9-20-01-01.gif
Signal 65A
«Jordet seksjon»
Trekkraftkjøretøy med hevet strømavtaker kan kun kjøre forbi signalet dersom jordingsbryteren for vedkommende spor er koblet inn.
§ 9-21.Varselsignal for kontaktledningssignal
1. Signal 65B «Varselsignal for kontaktledningssignal» skal plasseres ca. 500 meter foran signal 65C «Utkobling foran død seksjon» eller signal 65E «Senking av strømavtaker». Dette gjelder likevel ikke foran signal 65E «Senking av strømavtaker» der det er tilstrekkelig avstand fra stedet signalet er synlig for toget til stedet der toget skal senke strømavtakeren.
2. 
SignalSignalnummer og signalnavnSignalbetydning
Hvitt kvadratisk skilt med to sorte loddrette streker og sort kant.
Eksempel:
sf-20120112-0063-9-21-01-01.gif
Signal 65B
«Varselsignal for kontaktledningssignal»
Signalet varsler om utkobling foran død seksjon eller senking av strømavtaker.
§ 9-22.Utkobling foran død seksjon
1. Signal 65C «Utkobling foran død seksjon» skal plasseres i tilstrekkelig avstand foran spenningsløs seksjon som ikke er jordet.
2. 
SignalSignalnummer og signalnavnSignalbetydning
Hvitt kvadratisk skilt med to sorte loddrette streker med en sort vannrett strek under og sort kant.
Eksempel:
sf-20120112-0063-9-22-01-01.gif
Signal 65C
«Utkobling foran død seksjon»
Trekkraftkjøretøy med hevet strømavtaker skal være utkoblet før signalet passeres.
§ 9-23.Innkobling etter død seksjon
1. Signal 65D «Innkobling etter død seksjon» skal plasseres i tilstrekkelig avstand etter spenningsløs seksjon som ikke er jordet.
2. 
SignalSignalnummer og signalnavnSignalbetydning
Hvitt kvadratisk skilt med
sort kantet U og sort kant.
Eksempel:
sf-20120112-0063-9-23-01-01.gif
Signal 65D
«Innkobling etter død seksjon»
Trekkraftkjøretøy med hevet strømavtaker kan kobles inn når signalet er passert.
§ 9-24.Senking av strømavtaker
1. Signal 65E «Senking av strømavtaker» skal plasseres i tilstrekkelig avstand foran sted der trekkraftkjøretøy må senke strømavtakeren.
2. 
SignalSignalnummer og signalnavnSignalbetydning
Hvitt kvadratisk skilt med sort vannrett strek og sort kant.
Eksempel:
sf-20120112-0063-9-24-01-01.gif
Signal 65E
«Senking av strømavtaker»
Trekkraftkjøretøy med hevet strømavtaker skal senke denne før signalet.
§ 9-25.Heving av strømavtaker
1. Signal 65F «Heving av strømavtaker» skal plasseres i tilstrekkelig avstand etter der strømavtaker kan heves.
2. 
SignalSignalnummer og signalnavnSignalbetydning
Hvitt kvadratisk skilt med sort loddrett strek og sort kant.
Eksempel:
sf-20120112-0063-9-25-01-01.gif
Signal 65F «Heving av strømavtaker»Trekkraftkjøretøy med senket strømavtaker kan heve denne.
§ 9-26.Stopp for elektrisk trekkraftkjøretøy
1. Signal 65G «Stopp for elektrisk trekkraftkjøretøy» skal plasseres ved grensen mellom spor med kontaktledning og spor uten kontaktledning eller spor som ikke har kjørbar kontaktledning.
2. 
SignalSignalnummer og signalnavnSignalbetydning
Hvitt kvadratisk skilt med sort ring og sort kant.
Eksempel:
sf-20120112-0063-9-26-01-01.gif
Signal 65G
«Stopp for elektrisk trekkraftkjøretøy»
Trekkraftkjøretøy med hevet strømavtaker skal stoppe foran signalet.
§ 9-27.Identifikasjonsskilt

Stedsskilt og stoppskilt skal merkes med rektangulært identifikasjonsskilt med sort skrift på hvit bunn. Infrastrukturforvalter skal fastsette et system for identifisering.

§ 9-28.Orienteringsstolper
1. Orienteringsstolper skal plasseres på det stedet stolpen markerer.
2. Signal 64B «Seksjoneringsstolpe» skal ved seksjonering av kontaktledningen plasseres foran stedsskilt eller stoppskilt.
3. 
SignalSignalnummer og signalnavnSignalbetydning
2 meter høy stolpe med sorte og hvite felter av 0,2 meters lengde og med sort toppfelt.
Eksempel:
sf-20120112-0063-9-28-01-01.gif
Signal 64A
«Grensestolpe»
Grense for skiftelengde.
2 meter høy stolpe med røde og reflekterende hvite felter av 0,5 meters lengde og med rødt toppfelt.
Eksempel:
sf-20120112-0063-9-28-02-01.gif
Signal 64B
«Seksjoneringsstolpe»
Trekkraftkjøretøy med hevet strømavtaker som skal stoppe, skal stoppe foran stolpen.
2 meter høy stolpe med blå og hvite felter av 0,2 meters lengde og med blått toppfelt.
Eksempel:
sf-20120112-0063-9-28-03-01.png
Signal 64E
«Teknisk stolpe»
Markerer teknisk innretning i eller ved sporet.
0Endret ved forskrift 9 sep 2014 nr. 1168.
§ 9-29.Toglengdeskilt
1. Signal 74 «Toglengdeskilt» kan plasseres ved plattform for å angi hvor persontog skal stoppe for av- og påstigning.
2. 
SignalSignalnummer og signalnavnSignalbetydning
Gult rektangulært skilt med sorte tall. Utforming og størrelse på skiltene kan variere.
Eksempel:
sf-20120112-0063-9-29-01-01.gif
Signal 74
«Toglengdeskilt»
Tog med lengde som angitt på signalet som stopper for av- og påstigning, skal stoppe ved signalet.
0Endret ved forskrift 9 sep 2014 nr. 1168.
§ 9-30.Kilometerskilt
1. Banestrekningen skal merkes med signal 75A «Kilometerskilt» for minst hver 500 meter.
2. 
SignalSignalnummer og signalnavnSignalbetydning
Gult rektangulært skilt med sorte tall. Utforming og størrelse på skiltet kan variere.

Eksempel:
sf-20120112-0063-9-30-01-01.gif
Signal 75A
«Kilometerskilt»
Angir punkter langs banen i kilometer og antall hundre meter i henhold til infrastrukturforvalters inndeling av banestrekningen.

I eksempelet angir tallet 17 antall kilometer og tallet 5 antall hundre meter.

Ved brudd i kilometermerking (kjedebrudd) er det to kilometerangivelser på skiltet.
§ 9-31.Signal for heving og senking av sporrenser 
SignalSignalnummer og signalnavnSignalbetydning
Gult rektangulært skilt med spiss opp.
Eksempel:
sf-20120112-0063-9-31-01-01.gif
Signal 75C
«Hev»
Hev sporrenser.
Gult rektangulært skilt med spiss ned.
Eksempel:
sf-20120112-0063-9-31-02-01.gif
Signal 75D
«Senk»
Sporrenser kan senkes.

IV. Håndsignaler og bruk av radiokommunikasjon

§ 9-32.Bruk av dagsignaler og nattsignaler

Nattsignal skal brukes når dagsignal ikke kan ses tydelig.

§ 9-33.Signal «Stopp» i sporet
1. Signal 1A eller 1B «Stopp» skal vises minst 800 meter til begge sider for farepunktet dersom annet ikke er bestemt i forskriften her. Avstanden skal økes når det er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig bremseavstand, herunder i fall, ved dårlige adhesjonsforhold, eller når signalet ikke er synlig på 150 meter.
2. 
SignalSignalnummer og signalnavnSignalbetydning
Dagsignal:
Rødt signalflagg vist på tvers av sporet.
Eksempel:
sf-20120112-0063-9-33-01-01.gif
Signal 1A
«Stopp»
Toget skal stoppe hurtigst mulig.
Nattsignal:
Rødt lys fra signallampe.
Eksempel:
sf-20120112-0063-9-33-02-01.gif
Signal 1B
«Stopp»
Toget skal stoppe hurtigst mulig.
0Endret ved forskrift 9 sep 2014 nr. 1168.
§ 9-34.Signal «Stopp» for skift
1. Signal 1K, 1L, 1A eller 1B «Stopp» gis av personell som deltar i skiftingen.
2. I stedet for å vise signalet kan signalet gis muntlig. Ved muntlig kommunikasjon brukes følgende ordlyd: «Stopp».
3. 
SignalSignalnummer og signalnavnSignalbetydning
Dagsignal:
Signalgivers armer som holdes vannrett på tvers av sporet.
Eksempel:
sf-20120112-0063-9-34-01-01.gif
Signal 1K
«Stopp»
Skift skal stoppe.

Fra rullende materiell som er i bevegelse, kan signalet gis med en arm.
Nattsignal:
Hvitt lys som beveges fram og tilbake på tvers av sporet.
Eksempel:
sf-20120112-0063-9-34-02-01.gif
Signal 1L
«Stopp»
Skift skal stoppe.
Dagsignal:
Rødt signalflagg som holdes stille.
Eksempel:
sf-20120112-0063-9-34-03-01.gif
Signal 1A
«Stopp»
Skift skal stoppe.
Nattsignal:
Rødt lys fra signallampe som holdes stille.
Eksempel:
sf-20120112-0063-9-34-04-01.gif
Signal 1B
«Stopp»
Skift skal stoppe.
§ 9-35.Signal «Sakte» for skift
1. Signal 2C eller 2D «Sakte» gis av personell som deltar i skiftingen.
2. I stedet for å vise signal 2C eller 2D «Sakte», kan signalet gis muntlig. Ved muntlig kommunikasjon brukes følgende ordlyd: «Sakte».
3. 
SignalSignalnummer og signalnavnSignalbetydning
Dagsignal:
Signalgivers arm som beveges gjentatte ganger opp og ned.
Eksempel:
sf-20120112-0063-9-35-01-01.gif
Signal 2C
«Sakte»
Skiftets hastighet skal reduseres så lenge signalet gis. Når signaleringen opphører, skal hastigheten være uendret til neste signal gis.
Nattsignal:
Hvitt blinkende lys fra signallampe.
Eksempel:
sf-20120112-0063-9-35-02-01.gif
Signal 2D
«Sakte»
Skiftets hastighet skal reduseres så lenge signalet gis. Når signaleringen opphører, skal hastigheten være uendret til neste signal gis.
§ 9-36.Signal «Kjør fram» for skift
1. Signal 10A eller 10B «Kjør fram» gis av personell som deltar i skiftingen.
2. I stedet for å vise signal 10A eller 10B «Kjør fram», kan signalet gis muntlig. Ved muntlig kommunikasjons brukes følgende ordlyd: «Kjør fram», som betyr at trekkraftkjøretøyet skal trekke skiftet. Det kan i tillegg angis omtrentlig lengde i meter eller vognlengder for skiftebevegelsen og kjøreretningen.
3. 
SignalSignalnummer og signalnavnSignalbetydning
Dagsignal:
Signalgivers arm som føres i sirkel på tvers av linjen, med sirkelens øvre del ut fra skiftet.
Eksempel:
sf-20120112-0063-9-36-01-01.gif
Signal 10A
«Kjør fram»
Skift skal kjøre fra signalgiver.
Nattsignal:
Hvitt fast lys som føres i sirkel på tvers av linjen, med sirkelens øvre del ut fra skiftet.
Eksempel:
sf-20120112-0063-9-36-02-01.gif
Signal 10B
«Kjør fram»
Skift skal kjøre fra signalgiver.
§ 9-37.Signal «Bakk» for skift
1. Signal 11A eller 11B «Bakk» gis av personell som deltar i skiftingen.
2. I stedet for å vise signal 11A eller 11B «Bakk», kan signalet gis muntlig. Ved muntlig kommunikasjon brukes følgende ordlyd: «Kom bak», som betyr at trekkraftkjøretøyet skal skyve skiftet. Det kan i tillegg angis omtrentlig lengde i meter eller vognlengder for skiftebevegelsen og kjøreretningen. Skal vognene rennes, brukes følgende ordlyd: «Renn».
3. 
SignalSignalnummer og signalnavnSignalbetydning
Dagsignal:
Signalgivers arm som beveges i sirkel på tvers av linjen med sirkelens øvre del inn mot skiftet.
Eksempel:
sf-20120112-0063-9-37-01-01.gif
Signal 11A
«Bakk»
Skift skal kjøre mot signalgiver.
Gis signalet med hurtig bevegelse, betyr signalet «Renn».
Nattsignal:
Hvitt lys fra som beveges i sirkel på tvers av linjen med sirkelens øvre del inn mot skiftet.
Eksempel:
sf-20120112-0063-9-37-02-01.gif
Signal 11B
«Bakk»
Skift skal kjøre mot signalgiver.
Gis signalet med hurtig bevegelse, betyr signalet «Renn».

V. Togsignaler

§ 9-38.Frontlys
1. Signal 90 «Frontlys» skal vises fra trekkraftkjøretøy forrest i tog. Trekkraftkjøretøy kan under skifting på stasjon bruke bare to nedre lamper med hvitt lys, både foran og bak.
2. For tog som ikke kan dempe frontlyset, kan de øvre eller nedre lamper slukkes ved behov for demping av frontlyset.
3. Ved skyving av vogner, skal signal 90 «Frontlys», signal 91 «Baklys», signal 95A «Sluttsignal» eller signal 95B «Sluttsignalskilt» vises.
4. 
SignalSignalnummer og signalnavnSignalbetydning
Ett eller flere øvre hvite lys og to nedre hvite lys.
Eksempel:
sf-20120112-0063-9-38-01-01.gif
Signal 90
«Frontlys»
Signalet angir togets front.
§ 9-39.Baklys og sluttsignal
1. Toget skal vise signal 91 «Baklys», signal 95A «Sluttsignal» eller signal 95B «Sluttsignalskilt» bakerst.
2. Har toget hjelpelokomotiv, skal signal 95A «Sluttsignal» eller signal 95B «Sluttsignalskilt» i tillegg vises på siste vogn.
3. 
SignalSignalnummer og signalnavnSignalbetydning
To røde eller ett rødt lys.
Eksempel:
sf-20120112-0063-9-39-01-01.gif
Signal 91
«Baklys»
Signalet angir togets ende.
Et rødt lys bakover.
Eksempel sett bakfra:
sf-20120112-0063-9-39-02-01.gif
Signal 95A
«Sluttsignal»
Signalet angir togets ende.
Et hvitt lys forover.
Eksempel sett forfra:
sf-20120112-0063-9-39-03-01.gif
Signal 95A
«Sluttsignal»
Signalet angir togets ende.
Rektangulært lysreflekterende skilt med gult og rødt felt.
Eksempel:
sf-20120112-0063-9-39-04-01.gif
Signal 95B
«Sluttsignalskilt»
Signalet angir togets ende.
Rektangulært lysreflekterende skilt med hvite og røde felter.
Eksempel:
sf-20120112-0063-9-39-05-01.gif
Signal 95C
«Sluttsignalskilt»
Signalet angir togets ende.

VI. Signaler med togfløyte

§ 9-40.Kort og langt støt i togfløyten
1. Kort støt i togfløyten skal ha 1-1 1/2 sekunds varighet.
2. Langt støt i togfløyten skal ha 2-3 sekunders varighet.
§ 9-41.Signal 80 «Gi akt» og «Oppfattet»
1. Signal 80 «Gi akt» og «Oppfattet» gis med et kort støt i togfløyten.
2. Signalet gis:
a)for å vekke oppmerksomheten til signalgiver eller vaktmannskap,
b)ved igangsetting etter tilfeldig stopp,
c)som svar på signal 1A og 1B «Stopp»,
d)som svar på signal som ikke straks kan følges.
§ 9-42.Signal 83 «Tog kommer»
1. Signal 83 «Tog kommer» gis med ett langt støt i togfløyten.
2. Signalet skal gis ved orienteringssignaler, når føreren finner det nødvendig og når det for øvrig er bestemt i forskriften her.
§ 9-43.Signal 86 «Alarm, faresignal»
1. Signal 86 «Alarm, faresignal» gis med en rekke korte støt.
2. Signalet kan gis når tog skal stoppes hurtigst mulig, det er nødvendig å tilkalle hjelp eller for å gjøre oppmerksom på fare.

Kapittel 10. Avsluttende bestemmelser

§ 10-1.Unntak

Statens jernbanetilsyn kan i det enkelte tilfellet gjøre unntak fra denne forskriften dersom særlige forhold tilsier det.

§ 10-2.Tillatelse til bruk av signaler for framføring av tog

Statens jernbanetilsyn kan i det enkelte tilfellet gi infrastrukturforvalter tillatelse til å ta i bruk signaler for togframføring som ikke er regulert i forskriften her, dersom særlige forhold tilsier det.

§ 10-3.Endringer i andre forskrifter

I forskrift 29. februar 2008 nr. 240 om togframføring på det nasjonale jernbanenettet (togframføringsforskriften) gjøres følgende endring: - - -

§ 10-4.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft straks.

Vedlegg I 

For å lese vedlegg I se her: pdf.gif

0Endret ved forskrift 9 sep 2014 nr. 1168.