Forskrift om merking av dekk vedrørende drivstoffeffektivitet m.m. (dekkmerkeforskriften)

DatoFOR-2012-12-17-1325
DepartementSamferdselsdepartementet
PublisertI 2012 hefte 15
Ikrafttredelse01.01.2013
Sist endretFOR-2013-07-08-895
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1981-12-18-90-§3, LOV-1981-12-18-90-§6, LOV-1981-12-18-90-§7, LOV-1981-12-18-90-§8, LOV-1981-12-18-90-§10, FOR-2012-12-07-1185, FOR-2012-12-14-1268, FOR-2013-06-21-715, FOR-2013-07-02-891
Kunngjort21.12.2012   kl. 15.10
KorttittelDekkmerkeforskriften

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 17. desember 2012 med hjemmel i lov 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer m.v. § 3, § 6, § 7 fjerde ledd, § 8 og § 10 fjerde ledd, jf. delegeringsvedtak 7. desember 2012 nr. 1185 og delegeringsvedtak 14. desember 2012 nr. 1268.
Tilføyd hjemmel: Delegeringsvedtak 21. juni 2013 nr. 715 og delegeringsvedtak 2. juli 2013 nr. 891.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg IV nr. 43 (forordning (EF) nr. 1222/2009 endret ved forordning (EU) nr. 228/2011 og forordning (EU) nr. 1235/2011).
Endringer: Endret ved forskrift 8 juli 2013 nr. 895.

§ 1.Gjennomføring av forordning om merking av dekk mv.

EØS-avtalen vedlegg IV nr. 43 (forordning (EF) nr. 1222/2009 av 25. november 2009 om merking av dekk med hensyn til drivstoffeffektivitet og andre grunnleggende parametrer endret ved forordning (EU) nr. 228/2011 og forordning (EU) nr. 1235/2011) gjelder som forskrift.

0Endret ved forskrift 8 juli 2013 nr. 895.
§ 2.Tilsyn

Regionvegkontoret fører tilsyn med at enhver som utstiller dekk i klassene C1, C2 og C3 på et utsalgssted oppfyller de krav som er listet opp i art. 5 og 6, jf. vedlegg I, II og III i denne forordning, jf. § 1.

Regionvegkontoret kan også føre tilsyn med at leverandør av dekk oppfyller bestemmelsene i art. 4 samt art. 8, jf. vedlegg IV, i denne forordning, jf. § 1.

Utsalgsstedet og leverandør plikter å gi regionvegkontoret adgang til lokalene, utlevere dokumenter og bistå slik det ellers er nødvendig for å gjennomføre tilsyn. Regionvegkontoret kan pålegge leverandøren å dekke utgiftene til undersøkelser angitt i vedlegg IV i forordningen, dersom dekket viser seg å være feilmerket.

§ 3.Påbud om retting og tvangsmulkt

Regionvegkontoret kan treffe vedtak om pålegg om retting innen en gitt frist dersom tilsyn viser at utsalgsstedet eller leverandør overtrer bestemmelsene i art. 4, 5 og 6, jf. vedlegg I, II, III og IV, i forordningen.

Dersom retting ikke er foretatt innen gitt frist, kan regionvegkontoret fastsette en tvangsmulkt. Tvangsmulkten kan fastsettes som et engangsbeløp eller som en mulkt som løper fra det tidspunktet en gitt frist for retting er overskredet og til retting er foretatt. Endelig vedtak om betaling av tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2. Tvangsmulkt inndrives av regionvegkontoret.

Vegdirektoratet er klageinstans for vedtak om pålegg om retting og tvangsmulkt truffet av regionvegkontoret.

§ 4.Overtredelsesgebyr

Dersom noen på vegne av utsalgsstedet forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene fastsatt i art. 5, jf. vedlegg II, i forordningen, kan regionvegkontoret ilegge utsalgsstedet et overtredelsesgebyr på kr 3000,-. Gebyret kan ilegges på stedet.

Er ikke gebyret betalt innen tre uker etter ileggelsen, forhøyes det med femti prosent. Overtredelsesgebyret tilfaller staten.

Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2.

Klage over ilagt gebyr må fremmes innen tre uker regnet fra det tidspunkt da gebyret ble ilagt. Ved beregning av fristen gjelder forvaltningsloven § 29 fjerde ledd og § 30. Tingretten er klageinstans, men klagen fremsettes for regionvegkontoret. I klagen skal det oppgis de grunner klagen støtter seg på og eventuelle bevis. For øvrig gjelder forvaltningsloven § 32. Klage over ilagt gebyr hindrer ikke forhøyelse etter andre ledd.

Klagebehandlingen forberedes av regionvegkontoret. Gebyr eller forhøyelse av gebyr kan frafalles av regionvegkontoret. Søknad om frafallelse kan fremsettes sammen med, eller uavhengig av, klage til tingretten. I forbindelse med klage til tingsretten skal spørsmålet om frafall av gebyr vurderes. Regionvegkontoret kan også oppheve ilagt gebyr dersom klageforberedelsen til tingretten viser at det er ulovlig ilagt. For avgjørelse av søknad om frafallelse gjelder forvaltningslovens regler. Avgjørelse om frafallelse kan likevel ikke påklages.

Regionvegkontoret sender klagen til tingretten på det sted der utsalgsstedet har sin forretningsadresse. Ved tingrettens behandling av saken innkalles klageren til rettsmøte ved forkynning av stevning. Klage kan likevel avgjøres uten at det holdes rettsmøte dersom retten finner det ubetenkelig. Det er ikke nødvendig å innkalle klageren til rettsmøte hvor det bare avsies kjennelse. Dersom klager eller vitner innkalles til rettsmøte, skal også regionvegkontoret varsles.

Retten kan innhente de bevis den anser hensiktsmessig. Den kan gi regionvegkontoret pålegg og begjære rettergangsskritt foretatt ved andre retter. Under rettsmøte til behandling av klagen plikter enhver å møte og forklare seg som vitne i tingretten og framlegge dokumenter etter de regler som gjelder for hovedforhandlingen i straffesaker ved tingrett. Protokollasjon foretas etter reglene for hovedforhandling.

Uteblir klageren uten at det er opplyst eller sannsynlig at han har gyldig fravær, kan klagen avgjøres på grunnlag av sakens øvrige opplysninger.

Er det begjært oppfriskning for oversitting av klagefristen, kan tingretten ved behandling av begjæringen samtidig avgjøre selve saken. For øvrig gjelder straffeprosesslovens regler, herunder reglene i kap. 30 om saksomkostninger så langt de passer. Reglene i straffeprosessloven kap. 9 om offentlig forsvarer gjelder ikke. Forkynning i klagesaker kan foretas av en polititjenestemann.

§ 5.Ikrafttreden

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2013.

Forordning (EF) nr. 1222/2009 

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1222/2009
av 25. november 2009
om merking av dekk med hensyn til drivstoffeffektivitet og andre grunnleggende parametrer 

(Uoffisiell oversettelse) 

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR – 

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 95,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité,1

etter å ha rådspurt Regionkomiteen,

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251,2 og

ut fra følgende betraktninger: 

1)Bærekraftig mobilitet er en hovedutfordring for Fellesskapet i lys av klimaendringene og behovet for å støtte europeisk konkurranseevne, som understreket i kommisjonsmelding av 8. juli 2008 med tittelen «En grønnere transport».
2)I kommisjonsmelding av 19. oktober 2006 med tittelen «Handlingsplan for energieffektivitet - Hvordan virkeliggjøre mulighetene» framheves muligheten for å redusere det samlede energiforbruket med 20 % innen 2020 ved hjelp av en liste med målrettede tiltak, herunder merking av dekk.
3)I kommisjonsmelding av 7. februar 2007 med tittelen «Resultater fra gjennomgangen av Fellesskapets strategi for å redusere CO₂ -utslipp fra personbiler og lette nyttekjøretøy» framheves muligheten for å redusere CO₂ -utslippene ved hjelp av tilleggstiltak for bildeler med størst virkning på drivstofforbruket, som for eksempel dekk.
4)Dekk står for 20–30 % av kjøretøyenes driftstofforbruk, hovedsakelig på grunn av dekkenes rullemotstand. En reduksjon av dekks rullemotstand kan derfor gi et betydelig bidrag til veitransportens energieffektivitet og følgelig til reduksjon av utslippene.
5)Dekk kjennetegnes av en rekke parametrer som er innbyrdes forbundet med hverandre. Forbedring av én parameter, som for eksempel rullemotstand, kan ha en uønsket virkning på andre parametrer, som for eksempel veigrep på våt veibane, mens et forbedret veigrep på våt veibane kan ha en uønsket virkning på ekstern rullestøy. Dekkprodusentene bør oppmuntres til å utnytte alle parametrer best mulig, ut over de standarder som allerede er oppnådd.
6)Drivstoffeffektive dekk er kostnadseffektive, ettersom sparing av drivstoff mer enn oppveier den økte innkjøpsprisen på dekk som følge av høyere produksjonskostnader.
7)Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 661/2009 av 13. juli 2009 om typegodkjenningskrav med hensyn til den generelle sikkerheten for motorvogner og deres tilhengere samt for disse kjøretøyenes systemer, bestanddeler og separate tekniske enheter3 inneholder minstekrav til dekks rullemotstand. Den teknologiske utvikling gjør det mulig å redusere energitapene som følge av dekks rullemotstand, til langt under de nevnte minstekravene. For å redusere veitransportens virkning på miljøet er det derfor hensiktsmessig å fastsette bestemmelser som oppmuntrer sluttbrukerne til å kjøpe mer drivstoffeffektive dekk, ved å gi harmoniserte opplysninger om den parameteren.
8)Trafikkstøy er en betydelig ulempe og har en skadelig virkning på helsen. I forordning (EF) nr. 661/2009 er det fastsatt minstekrav til ekstern rullestøy fra dekk. Den teknologiske utvikling gjør det mulig å redusere ekstern rullestøy til langt under nevnte minstekravene. For å redusere trafikkstøy er det derfor hensiktsmessig å fastsette bestemmelser som oppmuntrer sluttbrukerne til å kjøpe dekk med lav ekstern rullestøy ved å gi harmoniserte opplysninger om den parameteren.
9)Harmoniserte opplysninger om ekstern rullestøy vil også lette gjennomføringen av tiltak mot trafikkstøy og bidra til økt bevissthet om dekks virkning på trafikkstøy innenfor rammen av europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/49/EF av 25. juni 2002 om vurdering og håndtering av ekstern støy.4
10)I forordning (EF) nr. 661/2009 er det fastsatt minstekrav til dekks egenskaper med hensyn til veigrep på våt veibane. Den teknologiske utvikling gjør det mulig å forbedre veigrepet på våt veibane til langt over de nevnte minstekravene, og dermed redusere bremselengdene på våt veibane. For å redusere trafikkstøy er det derfor hensiktsmessig å fastsette bestemmelser som oppmuntrer sluttbrukerne til å kjøpe dekk med gode egenskaper med hensyn til veigrep på våt veibane, ved å gi harmoniserte opplysninger om den parameteren.
11)Det er ikke sikkert at opplysningene om veigrep på våt veibane, gjenspeiler hovedegenskapen til dekk som er spesielt konstruert for bruk på is og snø. Siden det ennå ikke finnes harmoniserte prøvingsmetoder for slike dekk, bør det åpnes for at klassifiseringen av dekk med hensyn til veigrep, kan tilpasses på et senere tidspunkt.
12)Opplysninger om dekkparametrer i form av en standardetikett vil trolig påvirke sluttbrukerne til å kjøpe sikrere, mer støysvake og mer drivstoffeffektive dekk. Dette vil i sin tur trolig oppmuntre dekkprodusentene til å utnytte de nevnte dekkparametrene best mulig, noe som vil bane veien for et mer bærekraftig forbruk og en mer bærekraftig produksjon.
13)Et stort antall regler med hensyn til merking av dekk i medlemsstatene vil skape handelshindringer i Fellesskapet og øke dekkprodusentenes administrative byrder og prøvingskostnader.
14)Erstatningsdekk utgjør 78 % av dekkmarkedet. Sluttbrukerne bør derfor opplyses om parameterne for erstatningsdekk, samt for dekk montert på nye kjøretøyer.
15)Det er behov for flere opplysninger om dekkenes drivstoffeffektivitet og andre parametrer til forbrukerne, samt til flåteforvaltere og transportforetak, fordi det er vanskelig for disse, i mangel av merking og harmoniserte prøvingsordninger, å sammenligne de ulike dekkmerkenes parametrer. Dekk i klasse C1, C2 og C3 bør derfor tas med i denne forordnings virkeområde.
16)Energiforbruksetiketten, der produkter graderes på en skala fra A til G, slik det gjøres for husholdningsapparater i henhold til rådsdirektiv 92/75/EØF av 22. september 1992 om angivelse av husholdningsapparaters energi- og ressursforbruk ved hjelp av merking og standardiserte vareopplysninger,5 er godt kjent av forbrukerne og har vært vellykket når det gjelder å utvikle mer effektive apparater. Samme utforming bør benyttes for merking av dekks drivstoffeffektivitet.
17)En etikett på dekkene som vises på utsalgsstedet og i teknisk reklamemateriale, bør sikre at distributører, samt potensielle sluttbrukere, får harmoniserte opplysninger om dekkenes drivstoffeffektivitet, egenskaper med hensyn til veigrep på våt veibane og ekstern rullestøy på kjøpsbeslutningens tidspunkt og sted.
18)Noen sluttbrukere velger dekk før de kommer til utsalgsstedet, eller kjøper dekk via postordre. For å sikre at også disse sluttbrukerne kan treffe begrunnede valg på grunnlag av harmoniserte opplysninger om dekkenes drivstoffeffektivitet, egenskaper med hensyn til veigrep på våt veibane og eksterne rullestøy, bør etikettene framvises i alt teknisk reklamemateriale, også når slikt materiale gjøres tilgjengelig på Internett. Teknisk reklamemateriale omfatter ikke annonsering på reklametavler, i aviser og tidsskrifter, radio og fjernsyn og lignende direktekoplede formater.
19)Potensielle sluttbrukere bør få opplysninger som beskriver alle deler av etiketten og hvilken relevans den har. Disse opplysningene bør gis i teknisk reklamemateriale, for eksempel på leverandørens nettsted.
20)Opplysningene bør gis i samsvar med harmoniserte prøvingsmetoder som er pålitelige, nøyaktige og reproduserbare, slik at sluttbrukeren kan sammenligne ulike dekk, og produsentenes prøvingskostnader kan begrenses.
21)For å redusere utslippene av klimagasser og øke sikkerheten innen veitransport kan medlemsstatene innføre stimuleringstiltak som fremmer drivstoffeffektive, sikre og støysvake dekk. Det bør fastsettes krav til minsteklasser for drivstoffeffektivitet og veigrep på våt veibane, som danner en nedre grense for når slike stimuleringstiltak vil bli gitt, for å unngå oppsplitting av det indre marked. Slike stimuleringstiltak kan gis i form av statsstøtte. Denne forordning berører ikke resultatet av eventuelle fremtidige framgangsmåter for statsstøtte som kan gjennomføres i samsvar med traktatens artikkel 87 og 88 med hensyn til slike stimuleringstiltak, og bør ikke omfatte skatte- og avgiftsspørsmål.
22)Det er av avgjørende betydning at leverandører og distributører overholder bestemmelsene om merking, for å nå målene med disse bestemmelsene og for å sikre like konkurransevilkår i Fellesskapet. Medlemsstatene bør derfor overvåke at bestemmelsene overholdes, gjennom markedstilsyn og regelmessige kontroller i ettertid, særlig i tråd med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 765/2008 av 9. juli 2008 om fastsettelse av krav til akkreditering og markedstilsyn i forbindelse med markedsføring av produkter.6
23)Medlemsstatene bør, når de gjennomfører relevante bestemmelser i denne forordning, avstå fra gjennomføringstiltak som pålegger små og mellomstore bedrifter uberettigede, byråkratiske og tungvinte forpliktelser.
24)Dekkleverandører og -distributører bør oppmuntres til å overholde bestemmelsene i denne forordning før 2012, slik at anerkjennelse av etiketten og virkeliggjøring av dens fordeler kan skje så raskt som mulig.
25)De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av denne forordning, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen.7
26)Kommisjonen bør særlig få myndighet til å innføre krav med hensyn til våtgrepsklassifisering av dekk i klasse C2 og C3, til å tilpasse veigrepsklassifiseringen av dekk som er spesielt konstruert for bruk på is og snø, og til å tilpasse vedleggene, herunder prøvingsmetoder og tilhørende toleranser, til den tekniske utvikling. Ettersom disse tiltakene er allmenne og har som formål å endre ikke-grunnleggende bestemmelser i denne forordning, blant annet ved å utfylle den med nye ikke-grunnleggende bestemmelser, bør de vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll fastsatt i artikkel 5a i beslutning 1999/468/EF.
27)En gjennomgang av denne forordning bør iverksettes for å fastslå om sluttbrukerne forstår etiketten, og om forordningen fører til markedsendringer–
1EUT C 228 av 22.9.2009, s. 81.
2Europaparlamentets uttalelse av 22. april 2009 (ennå ikke offentliggjort i EUT), Rådets felles holdning av 20. november 2009 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og Europaparlamentets holdning av 24. november 2009 (ennå ikke offentliggjort i EUT).
3EUT L 200 av 31.7.2009, s. 1.
4EFT L 189 av 18.7.2002, s. 12.
5EFT L 297 av 13.10.1992, s. 16.
6EUT L 218 av 13.08.08, s. 30.
7EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.
 

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Artikkel 1Mål og formål
1. Målet med denne forordning er å øke sikkerheten og den økonomiske og miljømessige effektiviteten knyttet til veitransport ved å oppmuntre til bruk av drivstoffeffektive og sikre dekk med lavt støynivå.
2. Ved denne forordning fastsettes en ramme for formidling av harmoniserte opplysninger om dekkparametrer gjennom merking, noe som setter sluttbrukere i stand til å treffe begrunnede valg i forbindelse med kjøp av dekk.
Artikkel 2Virkeområde
1. Denne forordning får anvendelse på dekk i klasse C1, C2 og C3.
2. Denne forordning får ikke anvendelse på:
a)regummierte dekk,
b)profesjonelle dekk for terrenggående kjøretøyer,
c)dekk som bare skal monteres på kjøretøyer som ble førstegangsregistrert før 1. oktober 1990,
d)reservedekk av T-typen for midlertidig bruk,
e)dekk beregnet på hastigheter under 80 km/t,
f)dekk med nominell felgdiameter på høyst 254 mm eller 635 mm eller mer,
g)dekk utstyrt med hjelpeinnretninger for å forbedre kjøreegenskapene, for eksempel piggdekk,
h)dekk som bare skal monteres på kjøretøyer som utelukkende er beregnet på konkurransekjøring.
Artikkel 3Definisjoner

I denne forordning menes med:

1. «dekk i klasse C1, C2 og C3» dekk i klassene fastsatt i artikkel 8 i forordning (EF) nr. 661/2009,
2. «reservedekk av T-typen for midlertidig bruk» et reservedekk for midlertidig bruk konstruert for bruk med høyere lufttrykk enn de lufttrykkene som gjelder for standarddekk og forsterkede dekk,
3. «utsalgssted» et sted hvor dekkene vises eller lagres og tilbys for salg til sluttbrukere, herunder bilutstillingslokaler der dekk tilbys til sluttbrukere uten å være montert på kjøretøyene,
4. «teknisk reklamemateriale» tekniske håndbøker, brosjyrer og kataloger (i trykt, elektronisk eller direktekoplet format) samt nettsteder som har som formål å markedsføre dekk til sluttbrukere eller distributører, og som inneholder beskrivelser av et dekks særskilte tekniske parametrer,
5. «teknisk dokumentasjon» opplysninger om dekk, herunder produsent og merke, beskrivelse av dekktype eller dekkgruppe for angivelse av drivstoffeffektivitetsklasse, våtgrepsklasse, og klasse og målt verdi for ekstern rullestøy, samt prøvingsrapporter og prøvingsnøyaktighet,
6. «produsent» enhver fysisk eller juridisk person som framstiller et produkt eller sørger for at et produkt blir utformet eller framstilt, og som markedsfører det nevnte produktet under eget navn eller varemerke,
7. «importør» enhver fysisk eller juridisk person etablert i Fellesskapet som markedsfører et produkt fra et tredjeland i Fellesskapet,
8. «representant» enhver fysisk eller juridisk person etablert i Fellesskapet som har fått skriftlig fullmakt fra en produsent til å handle på dennes vegne i forbindelse med nærmere angitte oppgaver med hensyn til sistnevntes forpliktelser i henhold til denne forordning,
9. «leverandør» produsenten eller dennes representant i Fellesskapet, eller importøren,
10. «distributør» enhver fysisk eller juridisk person i forsyningskjeden som ikke er leverandøren eller importøren, og som gjør et dekk tilgjengelig på markedet,
11. «gjøre tilgjengelig på markedet» enhver levering av et produkt for distribusjon eller bruk i Fellesskapet i forbindelse med kommersiell virksomhet, enten vederlagsfritt eller mot betaling,
12. «sluttbruker» en forbruker, samt en flåteforvalter eller et veitransportforetak, som kjøper eller forventes å kjøpe et dekk,
13. «grunnleggende parameter» en dekkparameter, som for eksempel rullemotstand, veigrep på våt veibane, eller ekstern rullestøy, som har en merkbar virkning på miljøet, trafikksikkerheten eller helsen under bruk.
Artikkel 4Dekkleverandørenes ansvar
1. Leverandørene skal sikre at dekk i klasse C1 og C2 som leveres til distributører eller sluttbrukere,
a)er utstyrt med et klistremerke på dekkflaten med angivelse av drivstoffeffektivitetsklasse i henhold til vedlegg I, del A, klasse og målt verdi for ekstern rullestøy i henhold til vedlegg I, del C, og eventuelt våtgrepsklasse i henhold til vedlegg I, del B,

eller

b)for hvert leverte parti med ett eller flere identiske dekk, har vedlagt en trykt etikett med angivelse av drivstoffeffektivitetsklasse i henhold til vedlegg I, del A, klasse og målt verdi for ekstern rullestøy i henhold til vedlegg I, del C, og eventuelt våtgrepsklasse i henhold til vedlegg I, del B.
2. Formatet på klistremerket og etiketten nevnt i nr. 1 skal være som angitt i vedlegg II.
3. Leverandørene skal oppgi drivstoffeffektivitetsklasse, klasse og målt verdi for ekstern rullestøy, og eventuelt våtgrepsklasse for dekk i klasse C1, C2 og C3 i teknisk reklamemateriale, herunder på sine nettsteder, som angitt i vedlegg I, i den rekkefølgen som er beskrevet i vedlegg III.
4. Leverandørene skal på anmodning framlegge den tekniske dokumentasjonen for medlemsstatenes myndigheter i en periode som strekker seg til fem år etter at det siste dekket av en gitt type er gjort tilgjengelig på markedet. Den tekniske dokumentasjonen skal være tilstrekkelig detaljert til at myndighetene kan kontrollere nøyaktigheten av opplysningene på etiketten med hensyn til drivstoffeffektivitet, veigrep på våt veibane og ekstern rullestøy.
Artikkel 5Dekkdistributørenes ansvar
1. Distributørene skal sikre
a)at dekk på utsalgsstedet er utstyrt med et klistremerke fra leverandørene i samsvar med artikkel 4 nr. 1 bokstav a), og at klistremerket er festet på et lett synlig sted,

eller

b)at etiketten nevnt i artikkel 4 nr. 1 bokstav b), før dekket selges, vises til sluttbrukeren og plasseres klart synlig på utsalgsstedet i umiddelbar nærhet av dekket.
2. Dersom dekk som tilbys for salg, ikke er synlige for sluttbrukeren, skal distributørene gi sluttbrukerne opplysninger om dekkenes drivstoffeffektivitetsklasse, våtgrepsklasse, og klasse og målt verdi for ekstern rullestøy.
3. For dekk i klasse C1, C2 og C3 skal distributørene oppgi drivstoffeffektivitetsklasse, målt verdi for ekstern rullestøy, og eventuelt våtgrepsklasse i henhold til vedlegg I på eller sammen med regningene som leveres til sluttbrukerne når de kjøper dekkene.
Artikkel 6Kjøretøyleverandørenes og kjøretøydistributørenes ansvar

Dersom sluttbrukerne på utsalgsstedet får tilbud om montering av ulike dekk på et nytt kjøretøy som de planlegger å anskaffe, skal kjøretøyleverandørene og kjøretøydistributørene før salget, for hvert av dekkene som tilbys, gi sluttbrukerne opplysninger om drivstoffeffektivitetsklasse, klasse og målt verdi for ekstern rullestøy, og eventuelt våtgrepsklasse for dekk i klasse C1, C2 og C3 i henhold til vedlegg I, og i den rekkefølgen som er beskrevet i vedlegg III. De nevnte opplysningene skal minst tas med i det tekniske reklamematerialet.

Artikkel 7Harmoniserte prøvingsmetoder

Opplysningene som skal gis i henhold til artikkel 4, 5 og 6 om dekkenes drivstoffeffektivitetsklasse, klasse og målt verdi for ekstern rullestøy, og våtgrepsklasse, skal innhentes ved anvendelse av de harmoniserte prøvingsmetodene nevnt i vedlegg I.

Artikkel 8Framgangsmåte for verifisering

Medlemsstatene skal i samsvar med framgangsmåten beskrevet i vedlegg IV, vurdere om de oppgitte drivstoffeffektivitets- og våtgrepsklassene, som definert i vedlegg I, del A og B, og den oppgitte klassen og målt verdi for ekstern rullestøy, som definert i vedlegg I, del C, er i samsvar med kravene.

Artikkel 9Indre marked
1. Dersom kravene i denne forordning overholdes, skal medlemsstatene verken forby eller begrense tilgjengeligheten på markedet av dekkene nevnt i artikkel 2 på grunnlag av produktopplysninger.
2. Med mindre det foreligger bevis på det motsatte, skal medlemsstatene anse at etikettene og produktopplysningene er i samsvar med denne forordning. De kan kreve at leverandørene framlegger teknisk dokumentasjon, i samsvar med artikkel 4 nr. 4, for å vurdere nøyaktigheten av de oppgitte verdiene og klassene.
Artikkel 10Stimuleringstiltak

Medlemsstatene skal ikke gi stimuleringstiltak for dekk i lavere klasser enn klasse C med hensyn til drivstoffeffektivitet eller veigrep på våt veibane, som definert i henholdsvis del A og del B i vedlegg I. Skatte- og avgiftstiltak utgjør ikke stimuleringstiltak i henhold til denne forordning.

Artikkel 11Endringer og tilpasninger til den tekniske utvikling

Følgende tiltak, som har som formål å endre ikke-vesentlige bestemmelser i denne forordning, blant annet ved å utfylle den, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 13 nr. 2:

a)innføring av informasjonskrav med hensyn til våtgrepsklassifisering av dekk i klasse C2 og C3, forutsatt at egnede harmoniserte prøvingsmetoder er tilgjengelig,
b)tilpasning, dersom det er relevant, av veigrepsklassifiseringen til de tekniske spesifikasjonene hos dekk som hovedsakelig er konstruert for å gi bedre ytelse på is og/eller snø enn et vanlig dekk, med hensyn til dekkenes evne til å sette i gang, opprettholde eller stanse kjøretøyets bevegelse,
c)tilpasning av vedlegg I-IV til den tekniske utvikling.
Artikkel 12Håndheving

I samsvar med forordning (EF) nr. 765/2008 skal medlemsstatene sikre at markedstilsynsmyndighetene påser at leverandører og distributører overholder artikkel 4, 5 og 6 i denne forordning.

Artikkel 13Komitéframgangsmåte
1. Kommisjonen skal bistås av en komité.
2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5a nr. 1–4 og artikkel 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.
Artikkel 14Gjennomgåelse
1. Kommisjonen skal vurdere behovet for en gjennomgåelse av denne forordning, der det blant annet tas hensyn til
a)om etiketten øker sluttbrukernes bevissthet, særlig med hensyn til om bestemmelsene i artikkel 4 nr. 1 bokstav b) er like effektive som dem i artikkel 4 nr. 1 bokstav a), når det gjelder å nå målene med denne forordning,
b)om merkeordningen bør utvides til å omfatte regummierte dekk,
c)om det bør innføres nye dekkparametrer, som for eksempel kjørelengde,
d)opplysningene om dekkparametrer som kjøretøyleverandørene og kjøretøydistributørene gir til sluttbrukerne.
2. Kommisjonen skal framlegge resultatet av denne vurderingen for Europaparlamentet og Rådet innen 1. mars 2016 og eventuelt legge fram forslag for Europaparlamentet og Rådet.
Artikkel 15Overgangsbestemmelse

Artikkel 4 og 5 får ikke anvendelse på dekk produsert før 1. juli 2012.

Artikkel 16Ikrafttredelsesdato

Denne forordning trer i kraft den tjuende dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Denne forordning får anvendelse fra 1. november 2012.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. 

Utferdiget i Strasbourg, 25. november 2009. 

For EuropaparlamentetFor Rådet
PresidentPresident
J. BUZEKÅ. TORSTENSSON
 
Vedlegg I
Klassifisering av dekkparametrer
Del A: Drivstoffeffektivitetsklasser

Drivstoffeffektivitetsklassen må bestemmes på grunnlag rullemotstandskoeffisienten (RRC) i henhold til nedenstående skala fra «A» til «G» og måles i samsvar med UNECE forskrift nr. 117 og senere endringer av denne.

Dersom en dekktype godkjennes for mer enn én dekklasse (f.eks. C1 og C2), bør klassifiseringsskalaen som brukes for å bestemme drivstoffeffektivitetsklassen for denne dekktypen, være den som gjelder for den høyeste dekklassen (f.eks. C2, ikke C1).

Dekk i klasse C1Dekk i klasse C2Dekk i klasse C3
RRC i kg/tEnergieffektivitets-
klasse
RRC i kg/tEnergieffektivitets-
klasse
RRC i kg/tEnergieffektivitets-
klasse
RRC ≤ 6,5ARRC ≤ 5,5ARRC ≤ 4,0A
6,6 ≤ RRC ≤ 7,7B5,6 ≤ RRC ≤ 6,7B4,1 ≤ RRC ≤ 5,0B
7,8 ≤ RRC ≤ 9,0C6,8 ≤ RRC ≤ 8,0C5,1 ≤ RRC ≤ 6,0C
TomDTomD6,1 ≤ RRC ≤ 7,0D
9,1 ≤ RRC ≤ 10,5E8,1 ≤ RRC ≤ 9,2E7,1 ≤ RRC ≤ 8,0E
10,6 ≤ RRC ≤ 12,0F9,3 ≤ RRC ≤ 10,5FRRC ≥ 8,1F
RRC ≥ 12,1GRRC ≥ 10,6GTomG
 
Del B: Våtgrepsklasser

Våtgrepsklassen for dekk i klasse C1 må bestemmes på grunnlag våtgrepsindeksen (G) i henhold til nedenstående skala fra «A» til «G» og måles i samsvar med UNECE forskrift nr. 117 og senere endringer av denne.

GVåtgrepsklasse
1,55 ≤ G
1,40 ≤ G ≤ 1,54
1,25 ≤ G ≤ 1,39
Tom
1,10 ≤ G ≤ 1,24
G ≤ 1,09
Tom
A
B
C
D
E
F
G
 
Del C: Klasser og målt verdi for ekstern rullestøy

Den målte verdien for ekstern rullestøy (N) må oppgis i desibel og beregnes i samsvar med UNECE-forskrift nr. 117 og senere endringer av denne.

Klassen for ekstern rullestøy må bestemmes på grunnlag av de angitte grenseverdiene (LV) i vedlegg II, del C i forordning (EF) nr. 661/2009 på følgende måte:

N i dB Klasse for ekstern rullestøy
N ≤ LV - 3
LV - 3 < N ≤ LV
N > LV
Vedlegg II
Format på etiketten
1. Utforming
1.1. Etiketten nevnt i artikkel 4 nr. 1 og artikkel 5 nr. 1 må være i samsvar med nedenstående illustrasjon:

sf-20121217-1325-01-01.jpg

1.2. Spesifikasjoner for etiketten:
1.3. Etiketten må være minst 75 mm bred og 110 mm høy. Dersom etiketten trykkes i et større format, må den uansett beholde proporsjonene angitt ovenfor.
1.4. Etiketten må tilfredsstille følgende krav:
a)Fargene er CMYK - cyanblått, magentarødt, gult og svart - som angitt i følgende eksempel: 00-70-X-00: 0 % cyanblått, 70 % magentarødt, 100 % gult, 0 % svart.
b)Tallene oppført nedenfor henviser til tegnforklaringene angitt i punkt 1.2:

Drivstoffeffektivitet

Piktogram: bredde: 19,5 mm, høyde: 18,5 mm - Piktogramramme: strektykkelse: 3,5 pt, bredde: 26 mm, høyde: 23 mm - Klassifiseringsramme: strektykkelse: 1 pt - Rammeslutt: strektykkelse: 3,5 pt, bredde: 36 mm - Farge: X-10-00-05.

Veigrep på våt veibane

Piktogram: bredde: 19 mm, høyde: 19 mm - Piktogramramme: strektykkelse: 3,5 pt, bredde: 26 mm, høyde: 23 mm - Klassifiseringsramme: strektykkelse: 1 pt - Rammeslutt: strektykkelse: 3,5 pt, bredde: 26 mm - Farge: X-10-00-05.

Ekstern rullestøy

Piktogram: bredde: 14 mm, høyde: 15 mm - Piktogramramme: strektykkelse: 3,5 pt, bredde: 26 mm, høyde: 24 mm - Klassifiseringsramme: strektykkelse: 1 pt - Rammeslutt: strektykkelse: 3,5 pt, høyde: 24 mm - Farge: X-10-00-05.

Etikettinnramming: strektykkelse: 1,5 pt - Farge: X-10-00-05.

Skala fra «A» til «G»

Piler: høyde: 4,75 mm, mellomrom: 0,75 mm, svart strek: 0,5 pt - farger:

-A: X-00-X-00,
-B: 0070-X-00,
-C: 30-00-X-00
-D: X-00-X-00,
-E: 00-30-X-00
-F: 00-70-X-00,
-G: 00-X-X-00.

Tekst: Helvetica fet 12 pt, 100 % hvit, svart omriss: 0,5 pt,

Klassifisering

Pil: bredde: 16 mm, høyde: 10 mm, 100 % svart,

Tekst: Helvetica fet 27 pt, 100 % hvit,

Linjer i skala: strektykkelse: 0,5 pt, mellomrom mellom stiplede linjer: 5,5 mm, 100 % svart,

Tekst i skala: Helvetica fet 11 pt, 100 % svart,

Målt verdi for ekstern rullestøy

Pil: bredde: 25,25 mm, høyde: 10 mm, 100 % svart,

Tekst: Helvetica fet 20 pt, 100 % hvit,

Enhetstekst: Helvetica fet 13 pt, 100 % hvit,

EU-logo: bredde: 9 mm, høyde: 6 mm,

Henvisning til forordning: Helvetica normal 7,5 pt, 100 % svart,

Henvisning til dekklasse: Helvetica fet 7,5 pt, 100 % svart,

Klasse for ekstern rullestøy i henhold til del C i vedlegg I: bredde: 8,25 mm, høyde: 15,5 mm, 100 % svart,

c)Bakgrunnen må være hvit.
1.5. Dekklassen (C1 eller C2) må angis på etiketten i det formatet som er angitt i illustrasjonens punkt 1.2.
2. Klistremerke
2.1. Klistremerket nevnt i artikkel 4 nr. 1 og artikkel 5 nr. 1 består av to deler: i) en trykt etikett i det formatet som er beskrevet i punkt 1 i dette vedlegg og ii) et merkefelt som er i samsvar med spesifikasjonene beskrevet i punkt 2.2 i dette vedlegg.
2.2. Merkefelt: Leverandørene må påføre sitt handelsnavn eller varemerke samt dekkgruppe, dekkdimensjon, belastningsindeks, hastighetskategori og andre tekniske spesifikasjoner på klistremerket sammen med etiketten, med farge, format og utforming etter eget valg, forutsatt at dette ikke svekker eller forstyrrer opplysningene på etiketten definert i punkt 1 i dette vedlegg. Klistremerkets samlede overflate skal være høyst 250 cm² , og klistremerkets totalhøyde skal være høyst 220 mm.
Vedlegg III
Opplysninger gitt i det tekniske reklamematerialet
1. Opplysningene på dekkene skal angis i denne rekkefølgen:
i)drivstoffeffektivitetsklasse (bokstav «A» til «G»),
ii)våtgrepsklasse (bokstav «A» til «G»),
iii)Klasse og målt verdi for ekstern rullestøy (dB).
2. Opplysningene i punkt 1 må tilfredsstille følgende krav:
i)være enkle å lese,
ii)være enkle å forstå,
iii)dersom en dekktype finnes i ulike klassifiseringer avhengig av dimensjon eller andre parametrer, skal forskjellen mellom det dårligste og det beste dekket oppgis.
3. Leverandørene må også gjøre tilgjengelig på sine nettsteder:
i)en lenke til Kommisjonens relevante nettside for denne forordningen,
ii)en forklaring på piktogrammene trykt på etiketten,
iii)en erklæring der det faktum understrekes, at faktisk drivstoffbesparelse og trafikksikkerhet er sterkt avhengig av førernes atferd, og særlig av
-at miljøvennlig kjøring kan redusere drivstofforbruket i betydelig grad,
-at dekktrykket bør kontrolleres jevnlig for å utnytte drivstoffeffektiviteten og veigrepet på våt veibane best mulig,
-at sikkerhetsavstandene alltid bør respekteres på det strengeste.
Vedlegg IV
Framgangsmåte for verifisering

Hvorvidt de oppgitte drivstoffeffektivitetsklassene og våtgrepsklassene samt oppgitt klasse og målt verdi for ekstern rullestøy er i samsvar med kravene, må vurderes for hver av dekktypene eller gruppene av dekk som leverandøren har fastsatt, i henhold til én av følgende framgangsmåter:

a)
i)først prøves et enkelt dekk; dersom den målte verdien tilsvarer den oppgitte klassen eller den målte verdien for ekstern rullestøy, er prøven bestått;

og

ii)dersom den målte verdien ikke tilsvarer den oppgitte klassen eller den målte verdien for rullestøy, prøves ytterligere tre dekk; den gjennomsnittlige målte verdien fra prøvingen av de fire dekkene benyttes for å vurdere om det er samsvar med de angitte opplysningene;

eller

b)dersom klassene eller verdiene angitt på etiketten utledes av resultatene fra typegodkjenningsprøvinger utført i samsvar med direktiv 2001/43/EF, forordning (EF) nr. 661/2009, eller UNECE-forskrift nr. 117 og senere endringer av denne, kan medlemsstatene benytte opplysningene fra disse typegodkjenningene for å vise at dekkene er i samsvar med produksjonen.

Når opplysningene om samsvar med produksjonen vurderes, må det tas hensyn til toleransene spesifisert i seksjon 8 i UNECE-forskrift nr. 117 og senere endringer av denne. 

Dansk versjon av forordning (EF) nr. 1222/2009: pdf.gif  

Engelsk versjon av forordning (EF) nr. 1222/2009: pdf.gif

Forordning (EU) nr. 228/2011

0Tilføyd ved forskrift 8 juli 2013 nr. 895.
 

KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 228/2011
av 7. mars 2011
om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1222/2009 med hensyn til metoden for prøving av veigrep på våt veibane for dekk i klasse C1 

(Uoffisiell oversettelse) 

EUROPAKOMMISJONEN HAR –

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,

under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1222/2009 av 25. november 2009 om merking av dekk med hensyn til drivstoffeffektivitet og andre grunnleggende parametrer,1 særlig artikkel 11 bokstav c), og

ut fra følgende betraktninger:

1)I henhold til del B i vedlegg I til forordning (EF) nr. 1222/2009 skal indeksen for veigrep på våt veibane for dekk i klasse C1 bestemmes som angitt i UN-ECE-reglement nr. 117 og senere endringer av dette. Representanter for bransjen har imidlertid utviklet en revidert metode for prøving av veigrep på våt veibane på grunnlag av vedlegg 5 til UN-ECE-reglement nr. 117, som gir betydelig mer nøyaktige prøvingsresultater.
2)Nøyaktigheten av prøvingsresultatene spiller en viktig rolle ved bestemmelse av et dekks våtgrepsklasse. En høy grad av nøyaktighet sikrer at dekk fra forskjellige leverandører kan sammenlignes på en rettferdig måte. Nøyaktig prøving forhindrer dessuten at et dekk klassifiseres i mer enn én klasse, og det minsker risikoen for at markedstilsynsmyndighetene kommer fram til andre prøvingsresultater enn dem leverandørene oppgir, bare på grunn av prøvingsmetodens usikkerhet.
3)Det er derfor nødvendig å ajourføre metoden for prøving av veigrep på våt veibane for at dekkprøvingsresultatene skal bli mer nøyaktige.
4)Forordning (EF) nr. 1222/2009 bør derfor endres.
5)Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Komiteen nedsatt ved artikkel 13 i forordning (EF) nr. 1222/2009 –
1EUT L 342 av 22.12.2009, s. 46.
 

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Artikkel 1Endring av forordning (EF) nr. 1222/2009

I forordning (EF) nr. 1222/2009 gjøres følgende endringer:

1)I vedlegg I del B skal første punktum lyde:

Våtgrepsklassen for dekk i klasse C1 skal bestemmes på grunnlag av indeksen for veigrep på våt veibane (G) i henhold til nedenstående skala fra «A» til «G» og måles i samsvar med vedlegg V.

2)Teksten i vedlegget til denne forordning tilføyes som vedlegg V.
Artikkel 2Ikrafttredelse

Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater i samsvar med traktatene. 

Utferdiget i Brussel, 7. mars 2011.

For Kommisjonen
José Manuel BARROSO
President
Vedlegg 
Vedlegg V
Prøvingsmetode for måling av indeksen for veigrep på våt veibane (G) for dekk i klasse C1
1. OBLIGATORISKE STANDARDER

Følgende dokumenter får anvendelse.

1)ASTM E 303-93 (godkjent på nytt 2008), Standard Test Method for Measuring Surface Frictional Properties Using the British Pendulum Tester,
2)ASTM E 501-08, Standard Specification for Standard Rib Tire for Pavement Skid-Resistance Tests,
3)ASTM E 965-96 (godkjent på nytt 2006), Standard Test Method for Measuring Pavement Macrotexture Depth Using a Volumetric Technique,
4)ASTM E 1136-93 (godkjent på nytt 2003), Standard Specification for a Radial Standard Reference Test Tire (SRTT14″),
5)ASTM F 2493-08, Standard Specification for a Radial Standard Reference Test Tire (SRTT16″).
2. DEFINISJONER

Ved prøving av veigrep på våt veibane for dekk i klasse C1 menes med:

1)prøvingskjøring én passering over overflaten på en gitt testbane med et belastet dekk,
2)prøvingsdekk et kandidatdekk, et referansedekk eller et kontrolldekk eller et sett med slike dekk, som brukes under en prøvingskjøring,
3)kandidatdekk (T) et dekk eller et sett med dekk som skal prøves for å beregne dekkets indeks for veigrep på våt veibane,
4)referansedekk (R) et dekk eller et sett med dekk som har de egenskapene som angis i ASTM F 2493-08, og som henvises til som standardreferansedekk 16 tommer (SRTT16″),
5)kontrolldekk (C) et dekk eller et sett med dekk som brukes som mellomdekk når kandidatdekket og referansedekket ikke kan sammenlignes direkte på samme kjøretøy,
6)et dekks bremsekraft den kraften i lengderetningen, uttrykt i newton, som oppstår ved aktivering av bremsemoment,
7)et dekks bremsekraftkoeffisient (BFC) forholdet mellom bremsekraften og den vertikale belastningen,
8)et dekks høyeste bremsekraftkoeffisient den høyeste verdien for et dekks bremsekraftkoeffisient som oppnås før hjulblokkering ved gradvis økning av bremsemomentet,
9)hjulblokkering at et hjuls omdreiningshastighet rundt omdreiningsaksen er null, og at hjulet hindres i å dreie rundt selv om dreiemomentet aktiveres,
10)vertikal belastning den belastningen i newton som dekket utsettes for vinkelrett mot veidekket,
11)dekkprøvingskjøretøy et spesialkjøretøy som er utstyrt med instrumenter for måling av de vertikale kreftene og kreftene i lengderetningen som et prøvingsdekk utsettes for under bremsing.
3. ALLMENNE PRØVINGSVILKÅR
3.1 Banens egenskaper

Testbanen skal ha følgende egenskaper:

1)Overflaten skal bestå av en tett asfaltoverflate med en jevn helling på høyst 2 %, og den kan avvike med høyst 6 mm ved kontroll med en 3 m lang linjal.
2)Veidekket skal være ensartet med hensyn til alder, sammensetning og slitasje. Prøvingsoverflaten skal være fri for løst materiale eller fremmedlegemer.
3)Den største steinstørrelsen skal være 10 mm (det tillates en toleranse på 8–13 mm).
4)Teksturdybden målt med sandflekkmetoden skal være 0,7 ± 0,3 mm. Den skal måles i samsvar med ASTM E 965-96 (godkjent på nytt 2006).
5)Den våte overflatens friksjonsegenskaper skal måles med enten metode a) eller b) i avsnitt 3.2.
3.2 Metoder for måling av den våte overflatens friksjonsegenskaper
a)Metoden British Pendulum Number (BPN)

Prøving med British Pendulum Number-metoden skal gjennomføres som angitt i ASTM E 303-93 (godkjent på nytt 2008).

Glidestykkets gummidel skal ha sammensetning og fysiske egenskaper som angitt i ASTM E 501-08.

Den gjennomsnittlige BPN-verdien skal ligge mellom 42 og 60 BPN etter at temperaturkorrigeringene angitt nedenfor er utført.

BPN skal korrigeres i henhold til temperaturen på det våte veidekket. Dersom pendelprodusenten ikke har gitt anbefalinger om temperaturkorreksjon, brukes følgende formel:

BPN = BPN (målt verdi) + temperaturkorreksjon

temperaturkorreksjon = - 0,0018 t² + 0,34 t - 6,1

der t er det våte veidekkets overflatetemperatur i grader Celsius.

Virkninger av slitasje på glidestykket: Glidestykket skal anses for å være utslitt når slitasjen på stykkets slagkant blir 3,2 mm i glidestykkets plan eller 1,6 mm vinkelrett på glidestykkets plan i samsvar med avsnitt 5.2.2 og figur 3 i ASTM E 303-93 (godkjent på nytt 2008).

Den testbaneoverflaten som brukes ved måling av veigrep på våt veibane med en instrumentert personbil, skal ha ensartede BPN-verdier, og BPN-verdiene skal ikke variere langs bremsestrekningen, slik at prøvingsresultatene blir minst mulig spredt. Den våte overflatens friksjonsegenskaper skal måles fem ganger på hvert BPN-målepunkt, som skal ligge med ti meters avstand, og BPN-gjennomsnittets variasjonskoeffisient skal ikke være høyere enn 10 %.

b)Metoden ASTM E 1136 Standard Reference Test Tyre (SRTT14″)

Som unntak fra avsnitt 2 nr. 4 brukes det ved denne metoden et referansedekk som har de egenskapene som angis i ASTM E 1136-93 (godkjent på nytt 2003), og som henvises til som SRTT14″.1

Gjennomsnittsverdien for høyeste bremsekraftkoeffisient (μ peak,ave) for SRTT14″ -dekket skal være 0,7 ± 0,1 ved 65 km/t.

Gjennomsnittsverdien for høyeste bremsekraftkoeffisient (μ peak,ave) for SRTT14″ -dekket skal korrigeres i henhold til det våte veidekkets overflatetemperatur på følgende måte:

høyeste bremsekraftkoeffisient (μ peak,ave ) = høyeste bremsekraftkoeffisient (målt) + temperaturkorreksjon

temperaturkorreksjon = 0,0035 × (t - 20)

der t er det våte veidekkets overflatetemperatur i grader Celsius.

3.3 Atmosfæriske forhold

Vindforholdene skal ikke påvirke vanningen av overflaten (vindskjermer er tillatt).

Både den våte overflaten og omgivelsene skal ha en temperatur mellom 2 °C og 20 °C for vinterdekk, og en temperatur mellom 5 °C og 35 °C for vanlige dekk.

Temperaturen på den våte overflaten skal ikke variere med mer enn 10 °C under prøvingen.

Omgivelsestemperaturen skal ligge i nærheten av temperaturen på den våte overflaten, og temperaturforskjellen mellom omgivelsene og den våte overflaten skal være mindre enn 10 °C.

4. PRØVINGSMETODER FOR MÅLING AV VEIGREP PÅ VÅT VEIBANE

Indeksen for veigrep på våt veibane (G) for et kandidatdekk beregnes ved å sammenligne kandidatdekkets bremseevne på våt veibane med referansedekkets bremseevne på våt veibane, når dekkene er montert på et kjøretøy som kjører rett fram på en våt, belagt overflate. Målingen gjøres med en av følgende metoder:

-kjøretøymetoden, som består av prøving av et sett dekk som er montert på en instrumentert personbil,
-tilhengermetoden, der prøvingsdekket/-dekkene er montert på en tilhenger som trekkes av et kjøretøy, eller på et dekkprøvingskjøretøy.
4.1 Prøvingsmetode med en instrumentert personbil
4.1.1 Prinsipp

Prøvingsmetoden omfatter en framgangsmåte for måling av retardasjonsevnen for dekk i klasse C1 under bremsing, der det brukes en instrumentert personbil som er utstyrt med blokkeringsfrie bremser (ABS); med «instrumentert personbil» menes en personbil som er utstyrt med måleutstyret oppført i avsnitt 4.1.2.2, og som skal brukes ved denne prøvingsmetoden. Ved en bestemt utgangshastighet bremses det så hardt på alle fire hjul samtidig, at ABS-systemet aktiveres. Gjennomsnittsverdien for retardasjonen beregnes mellom to forhåndsdefinerte hastigheter.

4.1.2 Utstyr
4.1.2.1 Kjøretøy

Følgende endringer av personbilen er tillatt:

-endringer som gjør det mulig å øke antallet dekkdimensjoner som kan monteres på kjøretøyet,
-endringer som gjør det mulig å installere automatisk aktivering av bremseanlegget.

Ingen andre endringer av bremseanlegget er tillatt.

4.1.2.2 Måleutstyr

Kjøretøyet skal være utstyrt med en sensor som er egnet til måling av hastighet på vått veidekke og tilbakelagt kjørelengde mellom to hastigheter.

For måling av kjøretøyets hastighet skal det brukes et femte hjul eller et system med berøringsfri hastighetsmåling.

4.1.3 Klargjøring av testbanen og vanning

Testbanen skal vannes minst en halv time før prøvingen, slik at veidekket og vannet får samme temperatur. Under prøvingen skal det hele tiden tilføres vann utenfra. Vanndybden skal være 1,0 ± 0,5 mm over hele prøvingsområdet, målt ved veidekkets høyeste punkter.

Deretter skal testbanen klargjøres ved at det gjennomføres minst ti prøvingskjøringer i 90 km/t med dekk som ikke inngår i prøvingsprogrammet.

4.1.4 Dekk og felger
4.1.4.1 Klargjøring og innkjøring av dekk

Prøvingsdekkene skal trimmes for å fjerne alle framspring på slitebanen som kan stamme fra støpeprosessen.

Prøvingsdekkene skal monteres på de prøvingsfelgene som produsenten angir.

Med et egnet smøremiddel sikres det at dekkvulsten ligger korrekt mot felgen. Overdreven bruk av smøremiddelet skal unngås, slik at dekket ikke glir på felgen.

Prøvingsdekkene skal etter montering på felgene oppbevares i minst to timer på ett sted, slik at alle har samme temperatur som omgivelsene før prøvingen. De bør beskyttes mot sollys for å unngå sterk oppvarming.

Dekkene kjøres inn ved at det gjennomføres to bremseprøvinger.

4.1.4.2 Dekkbelastning

Den statiske belastningen av hvert dekk på en aksel skal være mellom 60 % og 90 % av prøvingsdekkets belastningskapasitet. Belastningen av dekk på samme aksel skal ikke variere med mer enn 10 %.

4.1.4.3 Dekktrykk

På for- og bakakselen skal dekktrykket være 220 kPa (for vanlige dekk og dekk for ekstra belastning). Dekktrykket skal kontrolleres rett før prøving ved omgivelsestemperatur og om nødvendig korrigeres.

4.1.5 Framgangsmåte
4.1.5.1 Prøvingskjøring

Hver prøvingskjøring skal gjennomføres på følgende måte:

1)Personbilen kjøres rett fram opp til 85 ± 2 km/t.
2)Når personbilen har oppnådd en hastighet på 85 ± 2 km/t, aktiveres bremsene hver gang på det samme punktet på testbanen, kalt «bremsingens startpunkt», med en toleranse på 5 m i lengderetningen og 0,5 m i sideretningen.
3)Bremsene aktiveres enten automatisk eller manuelt.
i)Automatisk aktivering av bremsene gjennomføres ved hjelp av et deteksjonssystem bestående av to deler, hvorav én del er plassert på testbanen og én del i personbilen.
ii)Manuell aktivering av bremsene avhenger av girtypen, som forklart nedenfor. I begge tilfeller kreves det en pedalkraft på minst 600 N.

Ved manuelt gir skal føreren slippe clutchen, trå bremsepedalen hardt inn og holde den inne så lenge som nødvendig for å få utført målingen.

Ved automatgir skal føreren sette giret i fri, trå bremsepedalen hardt inn og holde den inne så lenge som nødvendig for å få utført målingen.

4)Den gjennomsnittlige retardasjonen beregnes mellom 80 km/t og 20 km/t.

Dersom en av spesifikasjonene angitt ovenfor (herunder hastighetstoleranse, toleranse for bremsingens startpunkt i lengde- og sideretningen og bremsetid) ikke oppfylles under prøvingskjøringen, skal målingen forkastes og en ny prøvingskjøring gjennomføres.

4.1.5.2 Prøvingssyklus

For å måle indeksen for veigrep på våt veibane for et sett med kandidatdekk (T) gjennomføres det flere prøvingskjøringer i samsvar med følgende framgangsmåte, der hver prøvingskjøring gjennomføres i samme retning, og inntil tre forskjellige sett med kandidatdekk kan måles i samme prøvingssyklus.

1)Først monteres det et sett med referansedekk på den instrumenterte personbilen.
2)Når det er gjennomført minst tre gyldige målinger i samsvar med avsnitt 4.1.5.1, erstattes referansedekkene med et sett med kandidatdekk.
3)Når det er gjennomført seks gyldige målinger av kandidatdekkene, kan ytterligere to sett med kandidatdekk måles.
4)Prøvingssyklusen avsluttes med ytterligere tre gyldige målinger av det samme settet med referansedekk som ble brukt i begynnelsen av prøvingssyklusen. 

EKSEMPLER:

-Prøvingsrekkefølgen i en prøvingssyklus med tre sett med kandidatdekk (T1 til T3) og et sett med referansedekk (R) er som følger:

R–T1–T2–T3–R

-Prøvingsrekkefølgen i en prøvingssyklus med fem sett med kandidatdekk (T1 til T5) og et sett med referansedekk (R) er som følger:

R–T1–T2–T3–R–T4–T5–R

4.1.6 Bearbeiding av måleresultatene
4.1.6.1 Beregning av gjennomsnittlig retardasjon (AD)

Den gjennomsnittlige retardasjonen (AD) beregnes for hver gyldige prøvingskjøring i m·s⁻² som følger:

sf-20121217-1325-02-01.gif 

der:

Sf er slutthastigheten i m·s⁻¹ , Sf = 20 km/t = 5,556 m·s⁻¹ ,

Si er utgangshastigheten i m·s⁻¹ , Si = 80 km/t = 22,222 m·s⁻¹ ,

d er tilbakelagt avstand i m mellom Si og Sf .

4.1.6.2 Validering av resultatene

Variasjonskoeffisienten for gjennomsnittlig retardasjon (A D) beregnes som følger:

(Standardavvik/Gjennomsnitt) x 100

For referansedekk (R): Dersom AD-variasjonskoeffisienten for to påfølgende grupper med tre prøvingskjøringer med settet med referansedekk er større enn 3 %, må alle data forkastes og prøvingen gjentas for alle prøvingsdekk (kandidatdekk og referansedekk).

For kandidatdekk (T): AD-variasjonskoeffisienten beregnes for hvert sett med kandidatdekk. Dersom én variasjonskoeffisient er høyere enn 3 %, skal dataene forkastes og prøvingen gjentas for det aktuelle settet med kandidatdekk.

4.1.6.3 Beregning av justert gjennomsnittlig retardasjon (Ra)

Den gjennomsnittlige retardasjonen (AD) for det settet med referansedekk som brukes for beregning av bremsekraftkoeffisienten, justeres i henhold til hvilken plassering hvert sett med dekk har i en gitt prøvingssyklus.

Denne justerte AD-verdien for referansedekket (Ra) beregnes i m·s⁻² i samsvar med tabell 1, der R1 er gjennomsnittet av AD-verdiene fra den første prøvingen av settet med referansedekk (R), og R2 er gjennomsnittet av AD-verdiene fra den andre prøvingen av samme sett med referansedekk (R). 

Tabell 1

Antall sett kandidatdekk med i én prøvingssyklusSett med kandidatdekkRa
1
(R1 –T1–R2 )
T1Ra = 1/2 (R1 + R2 )
2
(R1 –T1–T2–R2 )
T1Ra = 2/3 R₁ + 1/3 R2
T2Ra = 1/3 R₁ + 2/3 R2
3
R1 –T1–T2–T3– R2 )
T1Ra = 3/4 R₁ + 1/4 R2
T2Ra = 1/2 (R₁ + R2 )
T3Ra = 1/4 R₁ + 3/4 R2
 
4.1.6.4 Beregning av bremsekraftkoeffisienten (BFC)

Bremsekraftkoeffisienten (BFC) beregnes for en bremsing på to aksler i samsvar med tabell 2, der Ta (a = 1, 2 eller 3) er gjennomsnittet av AD-verdiene for hvert sett med kandidatdekk (T) som inngår i prøvingssyklusen. 

Tabell 2

PrøvingsdekkBremsekraftkoeffisient
ReferansedekkBFC(R) = | Ra/g |
KandidatdekkBFC(T) = | Ta/g |

g er tyngdeakselerasjonen, g = 9,81 m·s-2

4.1.6.5 Beregning av kandidatdekkets indeks for veigrep på våt veibane

Kandidatdekkets indeks for veigrep på våt veibane (G(T)) beregnes på følgende måte:

sf-20121217-1325-03-01.gif 

der:

-t er den våte overflatens målte temperatur i grader Celsius ved prøving av kandidatdekket (T),
-t0 er den våte overflatens referansetemperatur, t0 = 20 °C for vanlige dekk og t0 = 10 °C for vinterdekk,
-BFC(R0 ) er bremsekraftkoeffisienten for referansedekket ved referanseforholdene, BFC(R0 ) = 0,68,
-a = -0,4232 og b = -8,297 for vanlige dekk, a = 0,7721 og b = 31,18 for vinterdekk.
4.1.7 Sammenligning av veigrep på våt veibane mellom et kandidatdekk og et referansedekke ved hjelp av et kontrolldekk
4.1.7.1 Allment

Dersom kandidatdekket har en betydelig større eller mindre dimensjon enn referansedekket, kan det være umulig å gjennomføre en direkte sammenligning på den samme instrumenterte personbilen. Ved denne prøvingsmetoden brukes det et mellomdekk, heretter kalt et kontrolldekk som definert i nr. 5 i avsnitt 2.

4.1.7.2 Metodens prinsipp

Prinsippet er at det brukes et sett med kontrolldekk og to forskjellige instrumenterte personbiler i en prøvingssyklus der et sett med kandidatdekk skal sammenlignes med et sett med referansedekk.

På den ene instrumenterte personbilen monteres først settet med referansedekk og deretter settet med kontrolldekk, og på den andre monteres først settet med kontrolldekk og deretter settet med kandidatdekk.

Spesifikasjonene oppført i avsnitt 4.1.2–4.1.4 får anvendelse.

I den første prøvingssyklusen sammenlignes settet med kontrolldekk med settet med referansedekk.

I den andre prøvingssyklusen sammenlignes settet med kandidatdekk med settet med kontrolldekk. Den andre prøvingssyklusen gjennomføres på samme testbane og på samme dag som den første prøvingssyklusen. Temperaturen på den våte overflaten skal ligge innenfor ± 5 °C av temperaturen som ble registrert i den første prøvingssyklusen. Det samme settet med kontrolldekk skal brukes i første og andre prøvingssyklus.

Kandidatdekkets indeks for veigrep på våt veibane (G(T)) beregnes på følgende måte:

G((T) = G₁ × G₂

der:

G1 er kontrolldekkets (C) relative indeks for veigrep på våt veibane sammenlignet med referansedekket (R), beregnet som følger:

sf-20121217-1325-04-01.gif 

G2 er kandidatdekkets (T) relative indeks for veigrep på våt veibane sammenlignet med kontrolldekket (C), beregnet som følger:

sf-20121217-1325-05-01.gif 

4.1.7.3 Lagring og oppbevaring

Alle dekk i et sett med kontrolldekk skal lagres under samme forhold. Så snart settet med kontrolldekk har blitt prøvet ved sammenligning med referansedekket, skal de spesifikke lagringsforholdene definert i ASTM E 1136-93 (godkjent på nytt 2003) overholdes.

4.1.7.4 Erstatning av referansedekk og kontrolldekk

Dersom prøvingen fører til ujevn slitasje eller skader, eller dersom slitasje påvirker prøvingsresultatene, skal dekket ikke lenger brukes.

4.2 Prøvingsmetode med en tilhenger som trekkes av et kjøretøy, eller med et dekkprøvingskjøretøy
4.2.1 Prinsipp

Målingene gjennomføres på prøvingsdekk montert på en tilhenger som trekkes av et kjøretøy (heretter kalt «trekkvogn»), eller på et dekkprøvingskjøretøy. Bremsen ved prøvingsinnretningen aktiveres kraftig, inntil det oppstår et stort nok bremsemoment til å produsere den største bremsekraften som kan oppnås før hjulene blokkeres ved en prøvingshastighet på 65 km/t.

4.2.2 Utstyr
4.2.2.1 Trekkvogn og tilhenger eller dekkprøvingskjøretøy
-Trekkvognen eller dekkprøvingskjøretøyet skal kunne holde den angitte hastigheten på 65 ± 2 km/t selv ved bruk av den største bremsekraften.
-På tilhengeren eller dekkprøvingskjøretøyet skal det finnes et sted der dekket kan monteres med tanke på måling, heretter kalt «prøvingsinnretning», og følgende utstyr:
i)utstyr for aktivering av bremsene ved prøvingsinnretningen,
ii)en vanntank som rommer nok vann for systemet for vanning av veidekket, med mindre vann tilføres utenfra,
iii)utstyr for registrering av signaler fra givere som er montert på prøvingsinnretningen, og for overvåking av vanntilførselen dersom det brukes et innebygd vanningssystem).
-Prøvingsinnretningens spissingsvinkel og cambervinkel skal ved største vertikale belastning høyst variere ± 0,5°. Opphengsarmer og bøssinger skal være tilstrekkelig stive til å minimere dødgangen og sikre at retningslinjene oppfylles ved bruk av den største bremsekraften. Opphengssystemet skal ha tilstrekkelig belastningskapasitet og være utformet slik at resonansen fra systemet dempes.
-Prøvingsinnretningen skal være utstyrt med et typisk eller særlig bilbremseanlegg som ved de angitte forholdene kan gi et tilstrekkelig bremsemoment til å oppnå den største bremsekraften på prøvingshjulet i lengderetningen.
-Systemet som aktiverer bremsene, skal kunne styre tidsintervallet fra da aktiveringen av bremsen begynner, til kraften i lengderetningen har oppnådd største verdi som angitt i avsnitt 4.2.7.1.
-Tilhengeren eller dekkprøvingskjøretøyet skal være utformet slik at det er plass til de forskjellige kandidatdekkdimensjonene som skal prøves.
-Tilhengeren eller dekkprøvingskjøretøyet skal være utstyrt med innretninger til justering av den vertikale belastningen som angitt i avsnitt 4.2.5.2.
4.2.2.2 Måleutstyr
-Prøvingsinnretningen på tilhengeren eller på dekkprøvingskjøretøyet skal være utstyrt med et system for måling av hjulets omdreiningshastighet og givere for måling av bremsekraften og den vertikale belastningen på prøvingshjulet.
-Allmenne krav til målesystemet: Måleinstrumentene skal oppfylle følgende allmenne krav ved en omgivelsestemperatur på mellom 0 °C og 45 °C:
i)systemets samlede nøyaktighet, kraft: ± 1,5 % av full skalaverdi for vertikal belastning eller bremsekraft,
ii)systemets samlede nøyaktighet, hastighet: ± 1,5 % av hastigheten eller ± 1,0 km/t, avhengig av hvilken verdi som er størst.
-Kjøretøyets hastighet: For måling av kjøretøyets hastighet skal det brukes et femte hjul eller et system med berøringsfri presisjonsmåling av hastighet.
-Bremsekrefter: Giverne for måling av bremsekraft skal måle den kraften i lengderetningen som oppstår ved berøringsflaten mellom dekk og vei som følge av aktivering av bremsen innenfor et område fra 0 % til minst 125 % av den påførte vertikale belastningen. Giverne skal være slik utformet og plassert at treghetseffekter og vibrasjonsframkalt mekanisk resonans minimeres.
-Vertikal belastning: Giveren for måling av vertikal belastning skal måle den vertikale belastningen på prøvingsinnretningen mens bremsen er aktivert. Giveren skal ha spesifikasjoner som angitt ovenfor.
-System for signalbehandling og registrering: Alt utstyr for signalbehandling og registrering skal gi lineære utgangssignaler med den forsterkning og dataoppløsning som kreves for å oppfylle kravene angitt ovenfor. I tillegg får følgende krav anvendelse:
i)Kurven for minste frekvensrespons skal være flat fra 0 Hz til 50 Hz (100 Hz) innenfor ± 1 % av full skalaverdi.
ii)Signal-til-støy-forholdet skal være minst 20:1.
iii)Forsterkningen skal være tilstrekkelig til at fullt inngangssignal kan gi fullt viserutslag.
iv)Inngangsimpedansen skal være minst ti ganger større enn signalkildens utgangsimpedans.
v)Utstyret skal ikke påvirkes av vibrasjoner, akselerasjon og endringer i omgivelsestemperaturen.
4.2.3 Klargjøring av testbanen

Testbanen klargjøres ved at det gjennomføres minst ti prøvingskjøringer i 65 ± 2 km/t med dekk som ikke inngår i prøvingsprogrammet.

4.2.4 Vanning av testbanen

Trekkvognen og tilhengeren eller dekkprøvingskjøretøyet kan utstyres med et system for vanning av veidekket; når det gjelder kombinasjonen tilhenger og trekkvogn, monteres vanntanken på trekkvognen. Dysene som sprøyter vann på veidekket foran prøvingsdekkene, skal være utformet slik at det sikres at vannsjiktet som prøvingsdekket treffer, har et ensartet tverrsnitt ved prøvingshastigheten og gir minst mulig sprut.

Dysenes utforming og plassering skal sikre at vannstrålene rettes mot prøvingsdekket og danner en vinkel på 20°–30° med veidekket.

Vannet skal treffe veidekket 0,25–0,45 m foran midten av dekkets berøringsflate. Dysene skal være plassert 25 mm over veidekket eller i den minste høyden som er påkrevd for å unngå forventede hindringer, men under ingen omstendigheter høyere enn 100 mm over veidekket.

Vannsjiktet skal være minst 25 mm bredere enn prøvingsdekkets mønster, og det skal påføres slik at dekket befinner seg midt mellom vannsjiktets ytterkanter. Vanntilførselen skal være stor nok til å sikre en vanndybde på 1,0 ± 0,5 mm, og den skal være jevn under hele prøvingen innenfor ± 10 %. Vannmengden per breddeenhet sprøytet veidekke skal være direkte proporsjonal med prøvingshastigheten. Mengden vann som tilføres ved 65 km/t, skal være 18 l·s⁻¹ per meter sprøytet veidekke ved en vanndybde på 1,0 mm.

4.2.5 Dekk og felger
4.2.5.1 Klargjøring og innkjøring av dekk

Prøvingsdekkene skal trimmes for å fjerne alle framspring på slitebanen som kan stamme fra støpeprosessen.

Prøvingsdekket skal monteres på den prøvingsfelgen som produsenten har angitt.

Med et egnet smøremiddel sikres det at dekkvulsten ligger korrekt mot felgen. Overdreven bruk av smøremiddelet skal unngås, slik at dekket ikke glir på felgen.

Prøvingsdekkene skal etter montering på felgene oppbevares i minst to timer på ett sted, slik at alle har samme temperatur som omgivelsene før prøvingen. De bør beskyttes mot sollys for å unngå sterk oppvarming.

Dekkene kjøres inn ved at det gjennomføres to bremseprøvinger med de belastnings-, dekktrykks- og hastighetsverdiene som angis i henholdsvis avsnitt 4.2.5.2, 4.2.5.3 og 4.2.7.1.

4.2.5.2 Dekkbelastning

Prøvingsbelastningen på prøvingsdekket er 75 ± 5 % av prøvingsdekkets belastningskapasitet.

4.2.5.3 Dekktrykk

Ved prøving skal dekktrykket i kald tilstand være 180 kPa for vanlige dekk. Når det gjelder dekk for ekstra belastning, skal dekktrykket i kald tilstand være 220 kPa.

Dekktrykket skal kontrolleres rett før prøving ved omgivelsestemperatur og om nødvendig korrigeres.

4.2.6 Klargjøring av trekkvogn og tilhenger eller dekkprøvingskjøretøy
4.2.6.1 Tilhenger

Når det gjelder enakslede tilhengere, skal påkoplingshøyden og plasseringen i lengderetningen justeres når prøvingsdekket er belastet med den angitte prøvingsbelastningen, slik at ikke målingsresultatene forstyrres. Avstanden i lengderetningen fra midtlinjen på koplingens styreledd til den tverrgående midtlinjen på tilhengerakselen, skal være minst ti ganger «krokhøyden» eller «påkoplingshøyden».

4.2.6.2 Instrumentering og utstyr

Dersom det brukes et femte hjul, skal dette monteres i samsvar med produsentens anvisninger og plasseres nærmest mulig midten av tilhengerens eller dekkprøvingskjøretøyets kjørespor.

4.2.7 Framgangsmåte
4.2.7.1 Gjennomføring av prøving

Hver prøvingskjøring gjennomføres på følgende måte:

1)Trekkvognen eller dekkprøvingskjøretøyet kjøres på testbanen i en rett linje ved den angitte prøvingshastigheten på 65 ± 2 km/t.
2)Registreringssystemet startes.
3)Vann sprøytes på veidekket foran prøvingsdekket omtrent 0,5 s før bremsen aktiveres (gjelder innebygd vanningssystem).
4)Tilhengerens bremser aktiveres innenfor 2 meter fra et målepunkt hvor det våte veidekkets friksjonsegenskaper og sanddybde er i samsvar med avsnitt 3.1 nr. 4 og 5. Bremsen skal aktiveres slik at tidsintervallet fra da aktiveringen av bremsen begynner, til kraften i lengderetningen har oppnådd største verdi, er 0,2–0,5 s.
5)Registreringssystemet slås av.
4.2.7.2 Prøvingssyklus

En rekke prøvingskjøringer gjennomføres for å måle kandidatdekkets (T) indeks for veigrep på våt veibane i samsvar med følgende framgangsmåte, og hver prøvingskjøring gjennomføres på samme sted på testbanen og i samme retning. Inntil tre kandidatdekk kan måles i samme prøvingssyklus, forutsatt at prøvingene gjennomføres på samme dag.

1)Først skal referansedekket gjennomgå prøving.
2)Når det er gjennomført minst seks gyldige målinger i samsvar med avsnitt 4.2.7.1, skal referansedekket erstattes med kandidatdekket.
3)Når det er gjennomført seks gyldige målinger av kandidatdekket, kan ytterligere to kandidatdekk måles.
4)Prøvingssyklusen avsluttes med ytterligere seks gyldige målinger av det samme referansedekket som ble brukt i begynnelsen av prøvingssyklusen. 

EKSEMPLER:

-Prøvingsrekkefølgen i en prøvingssyklus med tre kandidatdekk (T1 til T3) og referansedekk (R) er som følger:

R–T1–T2–T3–R

-Prøvingsrekkefølgen i en prøvingssyklus med fem kandidatdekk (T1 til T5) og referansedekk (R) er som følger:

R–T1–T2–T3–R–T4–T5–R

4.2.8 Bearbeiding av måleresultatene
4.2.8.1 Beregning av høyeste bremsekraftkoeffisient

Dekkets høyeste bremsekraftkoeffisient (μ peak ) er den høyeste verdien av μ(t) før hjulblokkering og beregnes på følgende måte for hver prøvingskjøring. Analoge signaler bør filtreres for å fjerne støy. Digitalt registrerte signaler må filtreres ved å bruke en metode med glidende gjennomsnittsverdi.

sf-20121217-1325-06-01.gif 

der:

μ(t) er dekkets dynamiske bremsekraftkoeffisient i sanntid,

fh(t) er den dynamiske bremsekraften i sanntid, uttrykt i N,

fv(t) er den dynamiske vertikale belastningen i sanntid, uttrykt i N.

4.2.8.2 Validering av resultatene

Variasjonskoeffisienten for μ peak beregnes som følger:

(Standardavvik/Gjennomsnitt) x 100.

For referansedekket (R): Dersom variasjonskoeffisienten for referansedekkets høyeste bremsekraftkoeffisient (μ peak ) er større enn 5 %, må alle data forkastes og prøvingen gjentas for alle prøvingsdekk (kandidatdekk og referansedekk).

For kandidatdekk (T): Variasjonskoeffisienten for høyeste bremsekraftkoeffisient (μ peak ) beregnes for hvert kandidatdekk. Dersom én variasjonskoeffisient er høyere enn 5 %, skal dataene forkastes og prøvingen gjentas for det aktuelle kandidatdekket.

4.2.8.3 Beregning av justert gjennomsnittsverdi for høyeste bremsekraftkoeffisient

Gjennomsnittsverdien for høyeste bremsekraftkoeffisient for referansedekket som brukes for beregning av dets bremsekraftkoeffisient, justeres i henhold til hvilken plassering hvert kandidatdekk har i en gitt prøvingssyklus.

Denne justerte gjennomsnittsverdien for referansedekkets høyeste bremsekraftkoeffisient (Ra) beregnes i samsvar med tabell 3, der R1 er gjennomsnittsverdien for den høyeste bremsekraftkoeffisienten fra den første prøvingen av referansedekket (R), og R2 er gjennomsnittsverdien for den høyeste bremsekraftkoeffisienten fra den andre prøvingen av samme referansedekk (R). 

Tabell 3

Antall kandidatdekk i én prøvingssyklusKandidatdekkRa
1
(R1 –T1– R2 )
T1Ra = 1/2 (R1 + R2 )
2
(R1 –T1–T2– R2 )
T1Ra = 2/3 R₁ + 1/3 R2
T2Ra = 1/3 R₁ + 2/3 R2
3
(R1 –T1–T2–T3– R2 )
T1Ra = 3/4 R₁ + 1/4 R2
T2Ra = 1/2 (R1 + R2 )
T3Ra = 1/4 R₁ + 3/4 R2
 
4.2.8.4 Beregning av gjennomsnittsverdien for høyeste bremsekraftkoeffisient peak,ave )

Gjennomsnittsverdien for de høyeste bremsekraftkoeffisientene (μ peak,ave ) beregnes i samsvar med tabell 4, der Ta (a = 1, 2 eller 3) er gjennomsnittsverdien for de høyeste bremsekraftkoeffisientene som er målt for ett kandidatdekk i én prøvingssyklus. 

Tabell 4

Prøvingsdekkμ peak,ave
Referansedekkμ peak,ave (R) = Ra i henhold til tabell 3
Kandidatdekkμ peak,ave (T) = Ta
 
4.2.8.5 Beregning av kandidatdekkets indeks for veigrep på våt veibane

Kandidatdekkets indeks for veigrep på våt veibane (G(T)) beregnes på følgende måte:

sf-20121217-1325-07-01.gif 

der:

-t er den våte overflatens målte temperatur i grader Celsius ved prøving av kandidatdekket (T),
-t0 er den våte overflatens referansetemperatur,
-t0 = 20 °C for vanlige dekk, t0 = 10 °C for vinterdekk,
-μ peak,ave (R0 ) = 0,85 er referansedekkets høyeste bremsekraftkoeffisient ved referanseforholdene,
-a = –0,4232 og b = –8,297 for vanlige dekk, a = 0,7721 og b = 31,18 for vinterdekk. 
1SRTT-dekket i ASTM E 1136 har dimensjonen P195//75R14.
Tillegg A
Eksempler på prøvingsrapporter om indeks for veigrep på våt veibane 

Eksempel 1: Prøvingsrapport om indeks for veigrep på våt veibane ved bruk av tilhenger

Prøvingsrapport nr.:Prøvingsdato:
Type veidekke:Teksturdybde (mm):
μ peak (SRTT14″ E 1136):BPN:
Hastighet (km/t):Vanndybde (mm):
 
Nr.12345678910
Dimensjon
Bruk
Betegnelse
Felg
Mønster
Belastning (N)
Trykk (kPa)
Mpeak1
2
3
4
5
6
7
8
Gjennomsnitt
Standardavvik σ
(σ/gjennomsnitt) ≤ 5 %
Ra, justert
Indeks for veigrep på våt veibane
Overflatens temp. (°C)
Omgivelsenes temp. (°C)
Merknader
 

Eksempel 2: Prøvingsrapport om indeks for veigrep på våt veibane ved bruk av personbil 

sf-20121217-1325-08-01.gif 

Nr.12345
MerkeUniroyalDEKK BDEKK CDEKK DUniroyal
MønsterASTM F 2493 SRTT16″MØNSTER BMØNSTER CMØNSTER DASTM F 2493
SRTT16″
DimensjonP225/60R16DIMENSJON BDIMENSJON CDIMENSJON DP225/60R16
Bruk97SLI/SSLI/SSLI/SS97S
BetegnelseXXXXXXXXXYYYYYYYYYZZZZZZZZZNNNNNNNNNXXXXXXXXX
Felg
Trykk på foraksel (kPa)
Trykk på bakaksel (kPa)
Belastning på foraksel (N)
Den våte overflatens temp. (°C)
Omgivelsenes temp. (°C)
Bremse-
lengde
(m)
Gj.sn. retard-
asjon
(m/s2)
Bremse-
lengde
(m)
Gj.sn. retard-
asjon
(m/s2)
Bremse-
lengde
(m)
Gj.sn. retard-
asjon
(m/s2)
Bremse-
lengde
(m)
Gj.sn. retard-
asjon
(m/s2)
Bremse-
lengde
(m)
Gj.sn. retard-
asjon
(m/s2)
Måling1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Gjennom-
snittlig
retardasjon
(m/s² )
Standard-
avvik
(m/s² )
Validering
av
resultatene
Variasjons-
koeffisient
(%) < 3 %
Justert
gjennom-
snittlig
retardasjon
for referanse-
dekket
Ra (m/s² )
BFC(R)
referanse-
dekk
(SRTT16″ )
BFC(T)
kandidat-
dekk
Indeks for
veigrep på
våt vei-
bane (%)

Dansk versjon av forordning (EU) nr. 228/2011.

Engelsk versjon av forordning (EU) nr. 228/2011.

Forordning (EF) nr. 1235/2011

0Tilføyd ved forskrift 8 juli 2013 nr. 895.

KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 1235/2011
av 29. november 2011
om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1222/2009 med hensyn til klassifisering av dekks veigrep på våt veibane, måling av rullemotstand og framgangsmåten for verifisering 

(Uoffisiell oversettelse) 

EUROPAKOMMISJONEN HAR –

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,

under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1222/2009 av 25. november 2009 om merking av dekk med hensyn til drivstoffeffektivitet og andre grunnleggende parametrer,1 særlig artikkel 11 bokstav a) og c), og

ut fra følgende betraktninger:

1)Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1222/2009 tar sikte på å fastsette en ramme for formidling av harmoniserte opplysninger om dekkparametrer gjennom merking, noe som setter sluttbrukere i stand til å treffe begrunnede valg i forbindelse med kjøp av dekk.
2)Dekkenes rullemotstand avgjør deres klassifisering med hensyn til drivstoffeffektivitet. Målinger av rullemotstand skal være reproduserbare, dvs. at de samme dekkene skal gi samme prøvingsresultater i forskjellige laboratorier, slik at det sikres at dekk fra forskjellige leverandører sammenlignes på en rettferdig måte. Dessuten vil prøvingsresultater med god reproduserbarhet forhindre at markedstilsynsmyndighetene kommer fram til andre resultater enn leverandørene ved prøving av de samme dekkene.
3)En framgangsmåte for innstilling for prøvingslaboratoriene med hensyn til måling av rullemotstand vil forbedre prøvingsresultatenes reproduserbarhet.
4)Da det på ISO-nivå er utviklet en egnet harmonisert metode for prøving av veigrep på våt veibane, bør det nå innføres en klassifisering av veigrep på våt veibane for dekk i klasse C2 og C3, i samsvar med artikkel 11 bokstav a) i forordning (EF) nr. 1222/2009.
5)Den framgangsmåten for verifisering som angis i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 1222/2009, bør gjøres klarere ved at det innføres grenseverdier som fastsetter hvorvidt de oppgitte verdiene som brukes i forbindelse med merkingskravene, kan anses for å være i samsvar med nevnte forordning.
6)Forordning (EF) nr. 1222/2009 bør derfor endres.
7)Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Komiteen nedsatt ved artikkel 13 i forordning (EF) nr. 1222/2009 –
1EUT L 342 av 22.12.2009, s. 46.
 

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Artikkel 1Endring av forordning (EF) nr. 1222/2009

I forordning (EF) nr. 1222/2009 gjøres følgende endringer:

1)I vedlegg I del A, Drivstoffeffektivitetsklasser, skal første punktum lyde:

Drivstoffeffektivitetsklassen skal bestemmes på grunnlag av rullemotstandskoeffisienten (RRC) i henhold til nedenstående skala fra «A»til «G» og måles i samsvar med vedlegg 6 til UN-ECE-reglement nr. 117 og senere endringer av dette, samt stilles inn i samsvar med framgangsmåten angitt i vedlegg IVa.

2)I vedlegg I del B, Våtgrepsklasser, erstattes teksten og tabellen med følgende:
1.Våtgrepsklassen for dekk i klasse C1 skal bestemmes på grunnlag av indeksen for veigrep på våt veibane (G) i henhold til nedenstående skala fra «A» til «G», beregnes i samsvar med nr. 3 og måles i samsvar med vedlegg V.
2.Våtgrepsklassen for dekk i klasse C2 og C3 skal bestemmes på grunnlag av indeksen for veigrep på våt veibane (G) i henhold til nedenstående skala fra «A» til «G», beregnes i samsvar med nr. 3 og måles i samsvar med ISO 15222:2011, der følgende standardreferansedekk (SRTT) skal brukes:
i)for dekk i klasse C2: SRTT 225/75 R 16 C, ASTM F 2872-11,
ii)for dekk i klasse C3 med en nominell seksjonsbredde mindre enn 285 mm: SRTT 245/70R19.5, ASTM F 2871-11,
iii)for dekk i klasse C3 med en nominell seksjonsbredde større enn eller lik 285 mm: SRTT 315/70R22.5, ASTM F 2870-11.
3.Beregning av indeks for veigrep på våt veibane (G)

G = G(T) - 0,03 

der: G(T) = kandidatdekkets indeks for veigrep på våt veibane som målt i én prøvingssyklus. 

Dekk i klasse C1Dekk i klasse C2Dekk i klasse C3
GVåtgrepsklasseGVåtgrepsklasseGVåtgrepsklasse
1,55 ≤ GA1,40 ≤ GA1,25 ≤ GA
1,40 ≤ G ≤ 1,54B1,25 ≤ G ≤ 1,39B1,10 ≤ G ≤ 1,24B
1,25 ≤ G ≤ 1,39C1,10 ≤ G ≤ 1,24C0,95 ≤ G ≤ 1,09C
TomDTomD0,80 ≤ G ≤ 0,94D
1,10 ≤ G ≤ 1,24E0,95 ≤ G ≤ 1,09E0,65 ≤ G ≤ 0,79E
G ≤ 1,09FG ≤ 0,94FG ≤ 0,64F
TomGTomGTomG
 
3)Vedlegg IV, Framgangsmåte for verifisering, skal lyde: 
Vedlegg IV
Framgangsmåte for verifisering

Hvorvidt de oppgitte drivstoffeffektivitetsklassene og våtgrepsklassene samt oppgitt klasse og oppgitt verdi for ekstern rullestøy er i samsvar med kravene, må vurderes for hver av dekktypene eller gruppene av dekk som leverandøren har fastsatt, i henhold til én av følgende framgangsmåter:

a)
i)først prøves et enkelt dekk eller et sett med dekk; dersom de målte verdiene tilsvarer de oppgitte klassene eller den oppgitte verdien for ekstern rullestøy innenfor toleransen angitt i tabell 1, er prøvingen bestått, og
ii)dersom de målte verdiene ikke tilsvarer de oppgitte klassene eller den oppgitte verdien for ekstern rullestøy innenfor området angitt i tabell 1, prøves ytterligere tre dekk eller tre sett med dekk. Den gjennomsnittlige målte verdien fra prøvingen av de tre dekkene eller settene med dekk brukes for å vurdere om det er samsvar med de angitte opplysningene innenfor området angitt i tabell 1, eller
b)dersom klassene eller verdiene angitt på etiketten utledes av resultatene fra typegodkjenningsprøvinger utført i samsvar med direktiv 2001/43/EF, forordning (EF) nr. 661/2009 eller UN-ECE-reglement nr. 117 og senere endringer av dette, kan medlemsstatene benytte måleopplysninger fra prøvinger av produksjonssamsvar for dekk.

Ved vurdering av måleopplysninger fra prøvinger av produksjonssamsvar må det tas hensyn til toleransene angitt i tabell 1. 

Tabell 1

Målt parameterVerifikasjonstoleranser
Rullemotstandskoeffisient (drivstoffeffektivitet)Den innstilte målte verdien skal ikke ligge mer enn 0,3 kg/1 000 kg over den oppgitte klassens øvre grense (høyeste RCC).
Ekstern rullestøyDen målte verdien skal ikke ligge mer enn 1 dB(A) over den oppgitte verdien av N.
Veigrep på våt veibaneDen målte verdien skal ikke ligge under den oppgitte klassens nedre grense (laveste verdi av G).
 
4)Teksten i vedlegget til denne forordning tilføyes som vedlegg IVa.
Artikkel 2Ikrafttredelse

Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Denne forordning får anvendelse fra 30. mai 2012.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. 

Utferdiget i Brussel, 29. november 2011. 

For Kommisjonen
José Manuel BARROSO
President
Vedlegg
Vedlegg IVa
Framgangsmåte for laboratorieinnstilling for måling av rullemotstand
1. DEFINISJONER

I forbindelse med framgangsmåten for laboratorieinnstilling menes med:

1)referanselaboratorium et laboratorium som inngår i nettverket av laboratorier hvis referanser er offentliggjort med tanke på framgangsmåten for innstilling i Den europeiske unions tidende, og som kan oppnå prøvingsresultater med den nøyaktighet som er fastsatt i avsnitt 3,
2)kandidatlaboratorium et laboratorium som deltar i framgangsmåten for innstilling, men som ikke er et referanselaboratorium,
3)innstillingsdekk et dekk som prøves med tanke på gjennomføring av framgangsmåten for innstilling,
4)sett med innstillingsdekk et sett bestående av fem eller flere innstillingsdekk,
5)tildelt verdi en teoretisk verdi for ett innstillingsdekk, som måles av et teoretisk laboratorium som er representativt for nettverket av referanselaboratorier, og som brukes i framgangsmåten for innstilling.
2. ALMINNELIGE BESTEMMELSER
2.1. Prinsipp

Den rullemotstandskoeffisienten (RRCm ) som måles i et referanselaboratorium (l), skal stilles inn etter de tildelte verdiene i nettverket av referanselaboratorier.

RRCm i et kandidatlaboratorium (c) skal stilles inn gjennom et referanselaboratorium som nettverket selv har valgt.

2.2. Krav til valg av dekk

For framgangsmåten for innstilling skal det velges et sett med fem eller flere innstillingsdekk i samsvar med kriteriene nedenfor. Det skal velges ett sett for dekk i klasse C1 og C2 sammen, og ett sett for dekk i klasse C3.

a)Settet med innstillingsdekk skal velges slik at det dekker spekteret av forskjellige RRC-verdier for dekk i klasse C1 og C2 sammen eller for dekk i klasse C3. Forskjellen mellom dekksettets høyeste og laveste RRCm -verdi skal i alle tilfeller minst være lik:
i)3 kg/t for dekk i klasse C1 og C2, og
ii)2 kg/t for dekk i klasse C3.
b)RRCm -verdiene i kandidat- eller referanselaboratoriene (c eller l) basert på de oppgitte RRC-verdiene for hvert innstillingsdekk i settet skal være jevnt fordelt og ha følgende avstand:
i)1,0 +/- 0,5 kg/t for dekk i klasse C1 og C2, og
ii)1,0 +/- 0,5 kg/t for dekk i klasse C3.
c)Den valgte seksjonsbredden for hvert innstillingsdekk skal være:
i)≤ 245 mm for maskiner for måling av dekk i klasse C1 og C2, og
ii)≤ 385 mm for maskiner for måling av dekk i klasse C3.
d)Den valgte ytre diameteren for hvert innstillingsdekk skal være:
i)mellom 510 og 800 mm for maskiner for måling av dekk i klasse C1 og C2, og
ii)mellom 771 og 1 143 mm for maskiner for måling av dekk i klasse C3.
e)Verdiene for belastningsindeksen skal dekke hele spekteret av dekk som skal prøves, slik at det sikres at verdiene for rullemotstandskraft (RRF) også dekker spekteret av de dekk som skal prøves.

Hvert innstillingsdekk skal kontrolleres før bruk og erstattes når:

a)det er i en tilstand som gjør det ubrukelig for ytterligere prøving, og/eller
b)det finnes RRCm -avvik som er større enn 1,5 % i forhold til tidligere målinger etter korrigering for eventuelle avvik hos maskinen.
2.3. Målemetode

Referanselaboratoriet skal måle hvert innstillingsdekk fire ganger og beholde de tre siste resultatene for videre analyse, i samsvar med nr. 4 i vedlegg 6 til UN-ECE-reglement nr. 117 og senere endringer av dette, og anvende kravene angitt i nr. 3 i vedlegg 6 til UN-ECE-reglement nr. 17 og senere endringer av dette.

Kandidatlaboratoriet skal måle hvert innstillingsdekk (n + 1) ganger - der verdien av n er som angitt i avsnitt 5 - og beholde de n siste resultatene for videre analyse, i samsvar med nr. 4 i vedlegg 6 til UN-ECE-reglement nr. 117 og senere endringer av dette, og anvende kravene angitt i nr. 3 i vedlegg 6 til UN-ECE-reglement nr. 117 og senere endringer av dette.

Hver gang et innstillingsdekk måles, skal enheten dekk/hjul fjernes fra maskinen, og hele framgangsmåten for prøving angitt i nr. 4 i vedlegg 6 til UN-ECE-reglement nr. 117 og senere endringer av dette, skal gjentas fra begynnelsen.

Kandidat- eller referanselaboratoriet skal beregne:

a)den målte verdien for hvert innstillingsdekk for hver måling som angitt i nr. 6.2 og 6.3 i vedlegg 6 til UN-ECE-reglement nr. 117 og senere endringer av dette (dvs. korrigert for en temperatur på 25 °C og en trommeldiameter på 2 m),
b)gjennomsnittsverdien av de tre (for referanselaboratorier) eller n (for kandidatlaboratorier) siste målte verdiene for hvert innstillingsdekk, og
c)standardavviket (σm ) som følger:

sf-20121217-1325-09-01.gif 

der:

i er telleren for antallet innstillingsdekk (fra 1 til p),

j er telleren for antallet gjentagelser (fra 2 til n) av hver måling av et gitt innstillingsdekk,

n er antallet gjentagelser av dekkmålinger (n ≥4),

p er antallet innstillingsdekk (p ≥ 5).

2.4. Dataformater som skal brukes for beregninger og resultater
-De målte RCC-verdiene, korrigert for trommeldiameter og temperatur, skal avrundes til to desimaler.
-Deretter skal beregningene gjøres med samtlige sifre; det skal ikke forekomme ytterligere avrunding, med unntak av for de endelige innstillingsligningene.
-Alle verdier for standardavvik skal angis med tre desimaler.
-Alle RRC-verdier skal angis med to desimaler.
-Alle innstillingskoeffisienter (A1l , B1l , A2c og B2c ) skal avrundes og angis med fire desimaler.
3. KRAV TIL REFERANSELABORATORIER OG BESTEMMELSE AV TILDELTE VERDIER

De tildelte verdiene for hvert innstillingsdekk skal bestemmes av et nettverk av referanselaboratorier. Etter to år skal nettverket vurdere de tildelte verdienes stabilitet og gyldighet.

Hvert referanselaboratorium som deltar i nettverket, skal oppfylle spesifikasjonene i vedlegg 6 til UN-ECE-reglement nr. 117 og senere endringer av dette, og ha et standardavvik (σm ) på:

i)høyst 0,05 kg/t for dekk i klasse C1 og C2, og
ii)høyst 0,05 kg/t for dekk i klasse C3.

Settene med innstillingsdekk som oppfyller spesifikasjonene i avsnitt 2.2, skal måles i samsvar med avsnitt 2.3 av hvert referanselaboratorium i nettverket.

De tildelte verdiene for hvert innstillingsdekk er gjennomsnittet av de målte verdiene som referanselaboratoriene i nettverket oppgir for dette innstillingsdekket.

4. FRAMGANGSMÅTE FOR INNSTILLING AV ET REFERANSELABORATORIUM ETTER DE TILDELTE VERDIENE

Hvert referanselaboratorium (l) skal innstille seg etter de verdiene som er tildelt settet med innstillingsdekk, ved hjelp av en lineær regresjonsteknikk, A1 l og B1 l, som beregnes som følger:

RRC = A1 l * RRCm,l + B1 l 

der:

RRC er den tildelte verdien for rullemotstandskoeffisienten,

RRCm , er den verdien for rullemotstandskoeffisienten som er målt av referanselaboratoriet «l» (inkludert korrigeringer for temperatur og trommeldiameter).

5. KRAV TIL KANDIDATLABORATORIER

Kandidatlaboratoriene skal gjenta framgangsmåten for innstilling minst en gang annethvert år, og etter hver betydelige endring av maskinen eller ved avvik i maskinens overvåkingsdata for kontrolldekket.

Et felles sett med fem forskjellige dekk, som oppfyller spesifikasjonene i avsnitt 2.2, skal måles i samsvar med avsnitt 2.3 av kandidatlaboratoriet og av et referanselaboratorium. På anmodning fra kandidatlaboratoriet kan det prøves flere enn fem innstillingsdekk.

Kandidatlaboratoriet skal levere settet med innstillingsdekk til det valgte referanselaboratoriet.

Kandidatlaboratoriet (c) skal oppfylle spesifikasjonene i vedlegg 6 til UN-ECE-reglement nr. 117 og endringer senere av dette, og helst ha et standardavvik (σm ) på:

i)høyst 0,075 kg/t for dekk i klasse C1 og C2, og
ii)høyst 0,06 kg/t for dekk i klasse C3.

Dersom kandidatlaboratoriets standardavvik (σm ) er høyere enn verdiene ovenfor ved tre målinger, skal antallet målinger økes til:

n = (σ m / γ)² , rundet opp til nærmeste heltall

der:

γ = 0,043 kg/t for dekk i klasse C1 og C2,

γ = 0,035 kg/t for dekk i klasse C3.

6. FRAMGANGSMÅTE FOR INNSTILLING AV ET KANDIDATLABORATORIUM

Ett referanselaboratorium (l) i nettverket skal beregne den lineære regresjonsfunksjonen for kandidatlaboratoriet (c), A2c og B2c, som følger:

RRCm,l = A2c × RRCm,c + B2c

der:

RRCm,ler den verdien for rullemotstandskoeffisienten som er målt av referanselaboratoriet (l) (inkludert korrigeringer for temperatur og trommeldiameter).
RRCm,cer den verdien for rullemotstandskoeffisienten som er målt av kandidatlaboratoriet (c) (inkludert korrigeringer for temperatur og trommeldiameter).

Den tildelte RRC-verdien for dekk som prøves av kandidatlaboratoriet, beregnes som følger:

RRC = (A1 l × A2c ) × RRCm,c + (A1 l × B2c + B1 l 

Dansk versjon av forordning (EU) nr. 1235/2011.

Engelsk versjon av forordning (EF) nr. 1235/2011.