Forskrift om adgang til å kreve gebyr og sektoravgift for tilsyn og annen oppfølging med arbeidsmiljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten

DatoFOR-2013-01-08-16
DepartementArbeids- og sosialdepartementet
PublisertI 2013 hefte 1
Ikrafttredelse08.01.2013
Sist endret
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1996-11-29-72-§10-18, LOV-1996-11-29-72-§10-3, FOR-2009-05-15-512, LOV-2005-06-17-62-§18-3
Kunngjort11.01.2013   kl. 15.50
KorttittelForskrift om gebyrinnkreving ved petroleumstilsyn

Hjemmel: Fastsatt av Arbeidsdepartementet 8. januar 2013 med hjemmel i lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet § 10-18, jf. § 10-3 og delegeringsvedtak 15. mai 2009 nr. 512 og lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 18-3.

§ 1.Virkeområde

Forskriften regulerer tilsynsmyndighetens adgang til å kreve gebyr og sektoravgift for utgifter ved tilsyn og annen oppfølging av petroleumsvirksomheten i medhold av petroleumsloven og arbeidsmiljøloven.

§ 2.Gebyr

Det kan kreves gebyr for utgifter ved forarbeid, gjennomføring, etterarbeid og reisevirksomhet for følgende oppgaver:

a)revisjoner og verifikasjoner,
b)kontroll av dokumentasjon,
c)deltakelse i statusmøter med virksomheter,
d)deltakelse som observatør på komitémøter i tillatelser som nevnt i lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet,
e)oppfølging av inntrådte fare- og ulykkessituasjoner, herunder granskning
f)deltakelse i virksomhetenes beredskapsøvelser,
g)møter med bistands- og koordineringsetater,
h)administrasjon, herunder ledelse, regnskap og andre serviceytelser i den utstrekning det angår ovennevnte.

Det kan også kreves gebyr for saksforberedelse og behandling av søknader om samtykke, plan for utbygging og drift, plan for anlegg og drift, avslutningsplaner, samsvarsuttalelser og aktørvurderinger mv. innenfor forskriftens virkeområde, samt arbeid med etablering av avtaler med utenlandske myndigheter for å avgrense tilsynsansvar i forhold til konkrete felt og virksomheter.

§ 3.Krav om gebyr

Gebyr kan kreves fra den virksomhet tilsynet retter seg mot eller finner sted hos. Gebyret fastsettes på grunnlag av anvendt tid og gjeldende timesats, jf. § 8.

Dersom det benyttes andre offentlige eller private juridiske eller fysiske personer til å bistå i tilsynet, kan tilsynsmyndighetens utgifter ved dette belastes virksomheten.

§ 4.Sektoravgift

Det kan kreves sektoravgift for utgifter ved andre oppfølgingsoppgaver rettet mot petroleumsnæringen. Sektoravgift kan kreves for følgende aktiviteter:

a)etablering av helhetlig risikobilde,
b)forberedelse og tilrettelegging av tilsynskampanjer,
c)kunnskapsutvikling knyttet til sikkerhetsmessige utfordringer,
d)kunnskapsinnhenting fra ulykker og hendelser utenfor tilsynets myndighetsområde,
e)erfaringsoverføring og veiledning,
f)døgnkontinuerlig beredskapsvakt,
g)administrasjon, herunder ledelse, regnskap og andre serviceytelser i den utstrekning det angår ovennevnte.
§ 5.Krav om sektoravgift

Sektoravgift kan kreves fra:

a)rettighetshaverne ved operatøren
b)eierne av landanlegg ved operatøren.
§ 6.Beregningsgrunnlaget for sektoravgift

Grunnlaget for beregning av sektoravgift er tilsynets samlede kostnader ved oppfølging som nevnt i § 4. Dette omfatter tilsynets anvendte tid basert på gjeldende timesats, samt kostnader ved kjøp av tjenester og reisevirksomhet.

§ 7.Fordelingsnøkkel for sektoravgift

Sektoravgift skal fordeles mellom virksomhetene på grunnlag av en fordelingsnøkkel som fastsettes av Petroleumstilsynet.

Det skal fastsettes en felles fordelingsnøkkel som gjelder både virksomheter på sokkelen og landanleggene, en fordelingsnøkkel som bare gjelder virksomheter på sokkelen og en fordelingsnøkkel som bare gjelder for virksomheter på landanleggene.

Fordelingsnøkkelen fastsettes årlig med bakgrunn i den enkelte virksomhets andel av det totale aktivitetsnivå.

§ 8.Timesats

Tilsyn og annen oppfølging etter denne forskrift, skal faktureres på grunnlag av gjeldende timesats. Timesatsen for 2013 skal være 870,- kroner. Petroleumstilsynet kan indeksregulere timesatsene årlig i samsvar med justeringene i statsbudsjettet for lønns- og prisvekst.

§ 9.Utgifter i forbindelse med tjenestereiser

Utgifter ved tjenestereiser i forbindelse med aktiviteter hvor det kan kreves gebyr eller sektoravgift etter denne forskrift, skal faktureres etter statens regulativ for tjenestereiser.

§ 10.Dokumentasjon

Den som skal betale gebyr eller sektoravgift etter denne forskrift kan kreve fremlagt dokumentasjon for kravet, herunder timeoppgaver, dokumentasjon for kostnader ved bruk av bistandsetater, dokumentasjon for kjøp av tjenester og dokumentasjon for utgifter til tjenestereiser.

§ 11.Krav om sikkerhet for krav på gebyr og sektoravgift mv.

Tilsynsmyndigheten kan kreve at det blir stilt bankgaranti eller annen sikkerhet som dekker krav på gebyr og sektoravgift.

Dersom gebyr eller sektoravgift ikke betales innen forfall, skal det betales renter av beløpet i samsvar med lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.

§ 12.Tvangsgrunnlag

Skyldig gebyr eller sektoravgift inkludert utgifter ved tjenestereiser, er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 13.Klage

Enkeltvedtak fattet i medhold av denne forskrift kan påklages til departementet.

Fastsettelse av fordelingsnøkkel er et enkeltvedtak som må påklages særskilt innen 3 uker fra underretning om vedtaket om fordelingsnøkkel er kommet frem til den det retter seg mot eller vedtaket er kunngjort.

§ 14.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft straks.