Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen

DatoFOR-2013-01-28-321
DepartementKunnskapsdepartementet
PublisertI 2013 hefte 5
Ikrafttredelse01.04.2013
Sist endretFOR-2014-08-14-1081
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2005-04-01-15-§3-3, LOV-2005-04-01-15-§3-5, LOV-2005-04-01-15-§3-6, LOV-2005-04-01-15-§3-7, LOV-2005-04-01-15-§3-9
Kunngjort02.04.2013   kl. 13.30
Rettet11.04.2013 (paragrafnummer)
KorttittelForskrift for graden ph.d. ved HiB

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av styret for Høgskolen i Bergen 28. januar 2013 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3-3, § 3-5, § 3-6, § 3-7 og § 3-9.
Endringer: Endret ved forskrifter 18 mars 2013 nr. 349, 14 aug 2014 nr. 1081.

Del I. Innledende bestemmelser

§ 1.Virkeområde

Forskriften gjelder all utdanning som fører frem til graden philosophiae doctor (ph.d.). Forskriften gir regler om opptak til, gjennomføring og avslutning av ph.d.-utdanningen, herunder fellesgrader og cotutelle.

§ 2.Målsetting, omfang og innhold for ph.d.-utdanningen
§ 2-1.Målsetting

Ph.d.-utdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder. Ph.d.-utdanningen skal gi kandidaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.

§ 2-2.Omfang og innhold

Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier og inkluderer en opplæringsdel av minimum 30 studiepoengs omfang.

Ph.d.-utdanningens viktigste komponent er et selvstendig forskningsarbeid som gjennomføres under aktiv veiledning.

§ 2-3.Ph.d.-graden

Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av:

-Godkjent vitenskapelig avhandling
-Godkjent gjennomføring av kursdelen, eventuelt annen godkjent faglig skolering eller kompetanse
-Godkjent prøveforelesning over oppgitt emne
-Godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas).
§ 3.Ansvaret for ph.d-utdanningen

Styret ved Høgskolen i Bergen har det overordnede ansvaret for ph.d.-utdanningen.

Dekan har det faglige og administrative ansvaret knyttet til gjennomføring av ph.d.-utdanningen.

Styret oppretter for hvert akkreditert ph.d.-studium et ph.d.-utvalg forankret i en avdeling (heretter kalt programutvalg). Programutvalget har ansvar for opptak til studiet.

Styret oppnevner i tillegg et sentralt ph.d.-utvalg ved Høgskolen i Bergen som handler på fullmakt fra høgskolestyret.

Det sentrale ph.d.-utvalget fastsetter studieplaner og emneplaner for ph.d.-studier, oppretter komiteer for bedømmelse av avhandling og disputas etter innstilling fra programutvalget og behandler policy og klager.

§ 4.Kvalitetssikring

Ph.d.-utdanningen omfattes av kvalitetssystemet ved Høgskolen i Bergen.

Del II. Opptak

§ 5.Opptak
§ 5-1.Vilkår for opptak

For opptak til ph.d.-utdanningen må søkeren normalt ha en mastergrad på 120 studiepoeng som bygger på en bachelorgrad på 180 studiepoeng eller en integrert mastergrad på 300 studiepoeng, jamfør beskrivelsene i kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus. Studiets programutvalg vedtar hvilke utdanningsområder som godkjennes som grunnlag for opptak til det aktuelle studiet. Programutvalget kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak. Programutvalget kan stille ytterligere krav til kvalifikasjoner for det aktuelle ph.d.-studiet etter kriterier som er åpent tilgjengelig og i tråd med høgskolens rekrutteringspolitikk og faglige profil.

Søknaden skal inneholde:

-Dokumentasjon for den utdanning som skal ligge til grunn for opptaket.
-Prosjektbeskrivelse som omfatter:
-faglig redegjørelse for prosjektet
-fremdriftsplan
-dokumentasjon på finansiering
-dokumentasjon av spesielle behov for faglige og materielle ressurser
-eventuelle planer for opphold ved annen institusjon
-plan for faglig formidling
-opplysninger om eventuelle immaterialrettslige restriksjoner for å beskytte andres rettigheter.
-Plan for opplæringsdelen.
-Liste over relevante publikasjoner.
-Forslag på minst én veileder, samt angivelse av tilknytning til aktivt forskningsmiljø.
-Søknad om å få benytte annet språk enn engelsk eller norsk i avhandling, prøveforelesning og disputas, der dette er aktuelt.
-Redegjørelse for eventuelle rettslige og etiske problemstillinger som prosjektet reiser og hvordan disse kan avklares. Det skal fremgå av søknaden om prosjektet er avhengig av tillatelse fra forskningsetiske komiteer eller andre myndigheter eller fra private (informanter, pasienter, foreldre etc.). Slike tillatelser bør om mulig være innhentet og legges ved søknaden.

Det sentrale ph.d.-utvalget fastsetter søknadsskjema.

Programutvalget kan fastsette krav til ytterligere dokumentasjon.

Prosjektbeskrivelse skal utarbeides i samarbeid med hovedveileder. Prosjektbeskrivelse skal gjøre rede for tema, problemstillinger samt valg av teori og metode. Kandidat og hovedveileder skal raskest mulig og senest innen tre (3) måneder etter opptak sammen gå igjennom prosjektbeskrivelsen og vurdere eventuelle behov for justeringer.

Det sentrale ph.d.-utvalget fastsetter krav om residensplikt.

Det skal normalt søkes om opptak til ph.d.-utdanning innen tre (3) måneder etter oppstart av det forskningsprosjektet som skal lede frem til ph.d.-graden. Dersom det gjenstår mindre enn ett (1) års fulltidsarbeid med forskningsprosjektet ved søknadstidspunkt, skal søkeren avvises, jf. § 5-3.

0Endret ved forskrift 14 aug 2014 nr. 1081.
§ 5-2.Infrastruktur

Kandidaten skal ha til disposisjon nødvendig infrastruktur for gjennomføring av forskningsprosjektet. Avgjørelsen av hva som anses som nødvendig infrastruktur for gjennomføring, tas av dekan. For kandidater med ekstern finansiering eller arbeidsplass inngås det avtale mellom dekan og ekstern part i forbindelse med det enkelte forskningsprosjekt. Slik avtale skal som hovedregel foreligge på det tidspunkt opptaksvedtaket for den aktuelle kandidaten fattes, eller umiddelbart etterpå.

§ 5-3.Opptaksvedtak

Vedtak om opptak treffes av programutvalget og baseres på en samlet vurdering av søknaden. Det sentrale ph.d.-utvalget kan fastsette kriterier for rangering mellom kvalifiserte søkere når antallet søkere overstiger opptakskapasiteten.

I vedtaket skal minst én veileder oppnevnes, ansvaret for håndtering av andre behov som er skissert i søknaden plasseres, og avtaleperioden fastsettes med startdato og sluttdato. Startdato settes lik startdato for finansiering. Eventuell forlengelse av avtaleperioden må relateres til rettighet som arbeidstaker eller avklares spesielt i forhold til kandidatens finansieringsgrunnlag.

Opptak skal nektes dersom:

-avtaler med ekstern tredjepart er til hinder for offentliggjøring og offentlig forsvar av avhandlingen.
-de immaterialrettslige avtaler som er inngått er så urimelige at Høgskolen i Bergen ikke bør medvirke i prosjektet.
-søkeren ikke vil kunne oppfylle kravet om at minimum ett år av prosjektet skal gjennomføres etter at vedkommende er tatt opp til ph.d.-utdanningen, jf. § 5-1.
§ 5-4.Avtaleperiode

Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier.

Maksimaltid for gjennomføring utenom lovfestede permisjoner og pliktarbeid er 6 år fra startdato til disputas.

Ved lovhjemlede avbrudd forlenges avtaleperioden tilsvarende.

Programutvalget kan forlenge avtaleperioden etter begrunnet søknad. Ved innvilget forlengelse kan programutvalget sette ytterligere betingelser.

Etter opptaksperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til ph.d.-avtalen, slik at ph.d.-kandidaten kan miste sin rett til veiledning, kursdeltakelse og tilgang til høgskolens infrastruktur. Kandidaten kan likevel søke om å få levere inn avhandlingen til bedømmelse for ph.d.-graden.

§ 5-5.Avslutning før avtalt tid 

Frivillig avslutning:

Kandidaten og høgskolen kan avtale at ph.d.-utdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved slik avslutning av ph.d.-utdanningen skal det fastsettes skriftlig hvordan spørsmål knyttet til eventuelle tilsettingsforhold, finansiering, rettigheter til resultater mv. skal ordnes.

Ved frivillig avslutning som skyldes kandidatens ønske om å skifte prosjekt eller overgang til annet program, skal kandidaten søke nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet. 

Tvungen avslutning:

Høgskolen kan vedta tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen før avtalt tid. Slik avslutning kan besluttes hvis ett eller flere av følgende forhold foreligger:

-Vesentlig forsinkelse i gjennomføringen av opplæringsdelen, grunnet forhold som kandidaten selv rår over.
-Gjentatte eller vesentlige brudd fra kandidatens side på informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikt, herunder unnlatt innsendelse av fremdriftsrapport, jf. § 9.
-Forsinkelse i fremdriften av forskningsprosjektet som er av en slik art at det skaper begrunnet tvil om kandidaten vil kunne fullføre prosjektet innenfor avtalt tid. For å danne grunnlag for tvungen avslutning må forsinkelsen skyldes forhold som kandidaten selv rår over.
-Brudd på de forskningsetiske retningslinjer som gjelder for fagområdet, herunder fusk som rammes av reglene i lov om universiteter og høyskoler, § 4-7.
-Opptreden fra en kandidat bryter med den tillit som må foreligge mellom universitet og kandidat under gjennomføringen, herunder straffbare forhold knyttet til gjennomføringen av ph.d.-utdanningen.

Vedtak om tvungen avslutning fattes av det sentrale ph.d.-utvalget.

Ph.d.-kandidater kan sies opp fra sin stilling når det er saklig grunn i virksomhetens eller tjenestemannens forhold, jf. lov om statens tjenestemenn. § 9 og 10, eller avskjediges i henhold til § 15.

§ 6.Ph.d.-avtalen

Opptak til høgskolens ph.d.-utdanning formaliseres ved at skriftlig avtale underskrives av ph.d.-kandidat, veileder(e) og dekan. Avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter i opptaksperioden og skal sikre at kandidaten deltar regelmessig i et aktivt forskermiljø og legge til rette for at ph.d.-utdanningen skal kunne gjennomføres til avtalt tid. Det sentrale ph.d.-utvalget fastsetter avtaleskjema.

For ph.d.-kandidater med finansiering fra, tilsetting hos eller andre bidrag fra en ekstern part, skal det, i tråd med fastsatte retningslinjer, inngås egen avtale mellom kandidaten, institusjonen og den eksterne part.

I tilfeller hvor ph.d.-kandidaten skal ha tilknytning til utenlandske institusjoner, må høgskolens retningslinjer for slikt samarbeid følges, og egne avtaler inngås på fastsatte skjema. Avtalen skal normalt foreligge sammen med opptaksavtalen.

Betydelige endringer i avtalen, som vil påvirke gjennomføringen av forskningsprosjektet eller opplæringsdelen, må godkjennes av programutvalget.

Del III. Gjennomføring

§ 7.Veiledning

Arbeidet med doktoravhandlingen skal foregå under individuell veiledning. Dekan og veilederne skal sammen sikre at ph.d.-kandidaten deltar i et aktivt forskningsmiljø.

§ 7-1.Oppnevning av veiledere

Ph.d.-kandidaten skal som hovedregel ha to veiledere, hvor én oppnevnes som hovedveileder. Hovedveileder bør være oppnevnt på opptakstidspunktet.

Hovedveilederen har det faglige hovedansvaret for kandidaten. Dersom programutvalget oppnevner ekstern hovedveileder, skal det oppnevnes medveileder fra Høgskolen i Bergen.

Medveiledere er fagpersoner som gir veiledning og som deler det faglige ansvaret for kandidaten med hovedveileder.

Habilitetsreglene i forvaltningslovens andre kapittel «Om ugildhet» (§ 6-10) gjelder for veilederne.

Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innenfor fagfeltet og være aktive forskere. Minst én av de oppnevnte veilederne bør ha tidligere erfaring fra eller opplæring som veileder av ph.d.-kandidater.

Ph.d.-kandidat og veileder kan be høgskolen oppnevne ny veileder for kandidaten. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt. Tvister om veileders og kandidats faglige rettigheter og plikter kan bringes inn av partene til behandling og avgjørelse i programutvalget.

§ 7-2.Veiledningens innhold

Kandidat og veiledere skal ha jevnlig kontakt. Kontakthyppigheten skal fremgå av den årlige fremdriftsrapporteringen, jf. § 9.

Veilederne plikter å holde seg orientert om fremdriften i kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til prosjektbeskrivelsens fremdriftsplan, jf. § 5-1.

Veilederne plikter å følge opp faglige forhold som kan medføre forsinket gjennomføring av forskerutdanningen, slik at denne kan fullføres innenfor normert tid.

Veilederne skal gi råd om formulering og avgrensning av tema og problemstillinger, drøfte og vurdere hypoteser og metoder, drøfte resultater og tolkningen av disse, drøfte opplegg og gjennomføring av fremstillingen, herunder disposisjon, språklig form, dokumentasjon mv., og gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag i forhold til bibliotek, arkiv, etc. Videre skal veilederne gi kandidaten veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen.

§ 8.Opplæringsdel
§ 8-1.Formål, innhold og omfang

Ph.d.-utdanningen skal være lagt opp slik at den skal kunne fullføres innenfor normert tidsramme.

Dekan har ansvar for at opplæringsdelen, sammen med avhandlingsarbeidet, gir utdanning på høyt faglig nivå og i henhold til internasjonal standard, med gjennomføring av et vitenskapelig arbeid, trening i faglig formidling og innføring i forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapsmetode. Opplæringen skal sammen med forskningsarbeidet bidra til oppnåelse av forventet læringsutbytte i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.

Dersom høgskolen ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal forholdene legges til rette for at kandidaten får tilsvarende opplæring ved andre institusjoner.

Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng, hvorav minst 20 studiepoeng skal avlegges etter opptak. Elementer som skal inngå i opplæringsdelen, bør ikke være eldre enn to (2) år ved opptaksdato.

Kurs på doktorgradsnivå ved annen institusjon skal godkjennes i samsvar med reglene i lov om universiteter og høyskoler, § 3-5 første ledd.

Avdelingen bør tilby ph.d.-kandidaten veiledning om fremtidige yrkesmuligheter i og utenfor akademia, herunder bevisstgjøring om den kompetansen som kandidaten har oppnådd gjennom forskningsarbeidet.

§ 8-2.Kandidatens rettigheter ved permisjon

Ph.d.-kandidater som har foreldrepermisjon fra ph.d.-utdanningen, kan likevel følge undervisning og avlegge eksamener i emner og kurs som skal inngå som en del av kandidatens opplæringsdel under permisjonstiden, i tråd med lov om folketrygd (folketrygdloven), kapittel 14, § 14-10, fjerde ledd og NAVs rundskriv til § 14-10, fjerde ledd av 18. desember 2006, sist endret 30. juni 2009.

§ 8-3.Annet regelverk

Bestemmelser om eksamen og fusk i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Bergen gjelder for arbeider som inngår i ph.d.-programmets opplæringsdel.

§ 9.Rapportering

Høgskolens system for kvalitetssikring av ph.d.-utdanningen skal omfatte tiltak for å avdekke manglende progresjon i avhandlingsarbeidet og kursdel og mangler ved veiledningen, samt rutiner for å følge opp avdekkede mangler. Systemet skal omfatte årlig og separat rapportering fra ph.d.-kandidat og veileder, og utformes slik at dobbeltrapportering unngås.

Kandidat og veileder har et likeverdig ansvar for rapportering til programutvalget. Manglende eller mangelfull fremdriftsrapportering fra kandidaten kan medføre tvungen avslutning av forskerutdanningen før opptaksperiodens utløp, jf. § 5-5. Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten kan bli fratatt veilederansvaret.

Høgskolen kan ved behov kreve særskilt rapportering.

§ 10.Ph.d.-avhandlingen
§ 10-1.Krav til avhandlingen

Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til etiske krav, faglig nivå og metode innen fagområdet.

Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur.

Avhandlingen kan bestå av en monografi eller en sammenstilling av flere mindre arbeider. Dersom avhandlingen består av flere mindre arbeider, skal det redegjøres for sammenhengen mellom dem.

Dersom et skriftlig arbeid er blitt til i samarbeid med andre forfattere, skal ph.d.-kandidaten følge de normer for medforfatterskap som er allment akseptert i fagmiljøet og i henhold til internasjonale standarder. Dersom avhandlingen hovedsakelig består av artikler, skal kandidaten normalt være førsteforfatter på minst halvparten av artiklene.

I avhandlinger hvor det inngår arbeider med flere forfattere, skal det følge en underskrevet erklæring som beskriver kandidatens innsats i hvert enkelt arbeid.

Programutvalget bestemmer hvilke språk som kan benyttes i en avhandling, jf. § 5-1.

§ 10-2.Arbeider som ikke godtas

Arbeider eller deler av et arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere avlagte eksamener eller grader, kan ikke antas til bedømmelse med mindre arbeidet inngår som en mindre del av en avhandling som består av flere sammenhengende arbeider. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan likevel benyttes som grunnlag for arbeid med ph.d.-prosjektet.

Ved bruk av publiserte arbeider kan disse ikke godtas som del av avhandlingen hvis de ved opptakstidspunkt er eldre enn fem (5) år fra publiseringsdato. Det sentrale ph.d.-utvalget kan dispensere fra dette kravet dersom helt ekstraordinære forhold tilsier det.

Avhandlingen kan innleveres for bedømmelse ved kun ett lærested, jf. § 13-1.

§ 11.Meldeplikt om arbeidsresultater som har potensial for næringsmessig utnyttelse

Regulering av rettigheter mellom samarbeidende institusjoner må reguleres i avtale.

Det til enhver tid gjeldende regelverk ved Høgskolen i Bergen skal danne utgangspunkt for hvilken meldeplikt ph.d.-kandidater med tilsetting ved høgskolen har for arbeidsresultater med næringsmessig potensial som gjøres i arbeidsforholdet.

For ph.d.-kandidater med ekstern arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i avtale mellom Høgskolen i Bergen, ph.d.-kandidaten og den eksterne arbeidsgiver.

For ph.d.-kandidater uten arbeidsgiver, skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i opptaksavtalen mellom Høgskolen i Bergen og ph.d.-kandidaten.

Del IV. Fullføring

§ 12.Bedømmelse
§ 12-1.Grunnlag for bedømmelse

Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av:

-godkjent vitenskapelig avhandling
-godkjent gjennomføring av opplæringsdelen, evt. annen godkjent faglig skolering eller kompetanse
-godkjent prøveforelesning over oppgitt emne
-godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas).
§ 12-2.Tidsbruk fra innlevering til disputas

Det skal normalt ikke gå mer enn fem (5) måneder fra innlevering til disputas.

Det er hovedveileders ansvar å gjøre ansvarlig instans ved høgskolen oppmerksom på at innlevering er nært forestående, slik at nødvendige forberedelser kan starte.

§ 13.Innlevering
§ 13-1.Innlevering av avhandlingen

Søknad om å få avhandlingen bedømt kan først leveres når opplæringsdelen er godkjent.

Som vedlegg til søknaden skal følge:

-Avhandlingen i godkjent format og i henhold til høgskolens bestemmelser i den form og det antall eksemplarer det sentrale ph.d.-utvalget har bestemt.
-Dokumentasjon av nødvendige tillatelser, jf. § 5-1.
-Medforfattererklæringer hvor dette er påkrevd i henhold til § 10-1.
-Erklæring om doktorgradsarbeidet leveres inn til bedømmelse for første eller andre gang.
-Erklæring om at doktorgradsarbeidet ikke er levert inn til bedømmelse ved annen institusjon.

Programutvalget kan på selvstendig grunnlag avvise søknad om å få avhandlingen bedømt dersom det er åpenbart at avhandlingen ikke holder høy nok vitenskapelig kvalitet og vil bli underkjent av en komité.

Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to uker før disputas, jf. § 18-1.

§ 13-2.Behandling av søknaden

Programutvalget behandler søknad om å få avhandlingen bedømt. Søknad som ikke fyller kravene i § 13-1 skal avvises.

§ 14.Oppnevning av bedømmelseskomité

Når programutvalget har godkjent søknad om å få avhandlingen bedømt, oppnevner det sentrale ph.d.-utvalget en sakkyndig komité på minst tre medlemmer som skal bedømme avhandlingen og disputasen. Programutvalget innstiller medlemmer til komité. Habilitetsreglene i forvaltningslovens § 6 gjelder for komiteens medlemmer.

Komiteens sammensetning bør normalt være klarlagt ved innleveringstidspunkt.

Bedømmelseskomiteen skal normalt settes sammen slik at:

-begge kjønn er representert
-minst ett av medlemmene er uten tilknytning til Høgskolen i Bergen
-minst ett av medlemmene har hovedstilling ved en utenlandsk institusjon
-alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse
-flertallet i bedømmelseskomiteen er eksterne medlemmer.

Dersom kriteriene fravikes, skal dette begrunnes særskilt.

Styret fastsetter prosedyre for oppnevning. Komiteens sammensetning skal begrunnes og vise hvordan den samlet dekker avhandlingens fagfelt. Det sentrale ph.d.-utvalget utpeker en leder blant komiteens medlemmer eller i tillegg til komiteens medlemmer.

Oppnevnte veiledere og andre som har bidratt til avhandlingen, kan ikke være medlem av bedømmelseskomiteen eller administrere den.

Det sentrale ph.d.-utvalget kan, når det er påkrevd, oppnevne et settemedlem til bedømmelseskomiteen.

Kandidaten skal underrettes om forslaget til sammensetning av komité og har anledning til å innlevere skriftlige merknader, senest innen én uke etter at forslaget til sammensetning er gjort kjent for kandidaten.

§ 15.Bedømmelseskomiteens arbeid
§ 15-1.Innhenting av supplerende opplysninger

Bedømmelseskomiteen kan kreve fremlagt ph.d.-kandidatens grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon.

Bedømmelseskomiteen kan be veileder om å gjøre rede for veiledningen og arbeidet med avhandlingen.

§ 15-2.Omarbeiding av innlevert avhandling

Bedømmelseskomiteen kan på grunnlag av den innleverte avhandlingen og eventuelt tilleggsmateriale, jf. § 15-1, anbefale at programutvalget gir tillatelse til mindre omarbeiding før endelig innstilling foreligger. Komiteen skal gi en konkret oversikt over hva kandidaten må omarbeide i skriftlig form.

Tillater programutvalget en mindre omarbeiding av avhandlingen, skal det gis en frist for slik omarbeiding som normalt ikke skal være lengre enn tre (3) måneder. Det skal også fastsettes en ny frist for oversendelse av komiteens endelige innstilling. Institusjonens vedtak etter denne paragrafen kan ikke påklages av ph.d.-kandidaten.

Dersom komiteen finner at dyptgripende endringer vedrørende teori, hypotese, materiale eller metode er nødvendige for at arbeidet skal kunne anbefales til disputas, skal komiteen underkjenne avhandlingen.

§ 15-3.Bedømmelseskomiteens innstilling

Bedømmelseskomiteen avgir innstilling om hvorvidt arbeidet er verdig til å forsvares for ph.d.-graden. Innstilling og eventuelle dissenser skal begrunnes.

Bedømmelseskomiteens innstilling skal foreligge senest innen tre (3) måneder etter at komiteen har mottatt avhandlingen. Tillater komiteen omarbeiding av avhandlingen, løper ny frist fra den dato avhandlingen leveres på nytt.

Bedømmelseskomiteens innstilling oversendes programutvalget som forelegger denne for ph.d.-kandidaten. Kandidaten gis en frist på ti (10) arbeidsdager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Hvis kandidaten ikke ønsker å fremme merknader, skal programutvalget snarest underrettes skriftlig om dette.

Ph.d.-kandidatens eventuelle merknader skal sendes det sentrale ph.d.-utvalget. Det sentrale ph.d.-utvalget fatter vedtak i saken i samsvar med § 16.

§ 15-4.Retting av formelle feil i avhandlingen

Et innlevert arbeid kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for ph.d.-graden.

Ph.d.-kandidaten kan etter innlevering søke om tillatelse til å rette formelle feil i avhandlingen. Søknaden skal vedlegges en fullstendig oversikt over de feil (errata) som ønskes rettet. Søknad om retting av formelle feil må leveres inn senest fire (4) uker før komiteens frist for avlevering av innstilling og kan bare skje én gang.

§ 16.Institusjonens behandling av bedømmelseskomiteens innstilling

Det sentrale ph.d.-utvalget fatter, på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling, vedtak om ph.d.-avhandlingen er verdig til å forsvares. 

Enstemmig innstilling

Dersom komiteen avgir enstemmig innstilling og det sentrale ph.d.-utvalget finner å legge den enstemmige innstillingen til grunn for sitt vedtak, fatter det sentrale ph.d.-utvalget vedtak i samsvar med den enstemmige innstillingen.

Dersom det sentrale ph.d.-utvalget finner at det foreligger begrunnet tvil om hvorvidt komiteens enstemmige innstilling skal legges til grunn, skal det sentrale ph.d.-utvalget selv søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.-kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader.

Det sentrale ph.d.-utvalget fatter vedtak i saken på grunnlag av innstillingen og de innhentede uttalelsene. 

Delt innstilling

Dersom komiteen avgir delt innstilling og det sentrale ph.d.-utvalget finner å legge flertallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, fatter institusjonen vedtak i samsvar med flertallets innstilling. Dersom komiteen avgir delt innstilling og det sentrale ph.d.-utvalget vurderer å legge mindretallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, kan det sentrale ph.d.-utvalget søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.-kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader. Dersom begge de nye sakkyndige slutter seg til flertallets innstilling i den opprinnelige komitéinnstillingen, skal denne innstillingen følges.

Kandidaten skal underrettes om utfallet etter behandling av uttalelser fra nye sakkyndige.

§ 17.Ny innlevering

En ph.d.-avhandling som ikke er funnet verdig til forsvar, kan bedømmes i omarbeidet utgave først seks (6) måneder etter at det sentrale ph.d.-utvalget har fattet sitt vedtak. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang.

Ph.d.-kandidaten skal ved ny innlevering opplyse om at arbeidet tidligere har vært bedømt og ikke blitt funnet verdig til å forsvares.

§ 18.Offentliggjøring av avhandlingen
§ 18-1.Krav til den trykte avhandlingen

Når avhandlingen er funnet verdig til å forsvares, skal ph.d.-kandidaten levere avhandlingen til høgskolen i godkjent format og i henhold til høgskolens bestemmelser, jf. § 13-1.

Ph.d.-kandidaten skal levere et kortfattet sammendrag av avhandlingen på engelsk og norsk. Dersom avhandlingen hverken er skrevet på engelsk eller norsk, skal det i tillegg leveres et sammendrag på avhandlingens språk. Sammendraget skal, i likhet med selve avhandlingen, publiseres offentlig.

§ 18-2.Offentliggjøring

Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to (2) uker før dato for offentlig forsvar. Avhandlingen gjøres tilgjengelig i den form den ble innlevert til bedømmelse, eventuelt etter omarbeiding på grunnlag av komiteens foreløpige kommentarer, jf. § 15-2.

Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring av en doktorgradsavhandling med unntak av en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring. Slik utsettelse kan finne sted for at høgskolen og eventuelt ekstern part som helt eller delvis har finansiert ph.d.-utdanningen, skal kunne ta stilling til eventuell patentering. Ekstern part kan ikke stille krav om at hele eller deler av ph.d.-avhandlingen ikke skal kunne offentliggjøres, jf. § 5-3.

Ved publisering av avhandlingen skal kandidater følge gjeldende retningslinjer for kreditering av institusjoner. Hovedregelen er at en institusjon skal oppgis som adresse i en publikasjon dersom den har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til eller grunnlag for en forfatters medvirkning til det publiserte arbeidet. Samme forfatter skal oppgi også andre institusjoner som adresse dersom disse i hvert enkelt tilfelle tilfredsstiller kravet til medvirkning.

§ 19.Doktorgradsprøve
§ 19-1.Prøveforelesning

Etter at avhandlingen er innlevert til bedømmelse jf. § 15, skal ph.d.-kandidaten holde en prøveforelesning. Prøveforelesningen er en selvstendig del av doktorgradsprøven og skal være over oppgitt emne. Hensikten er å prøve kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper utover avhandlingens tema og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon.

Tittel for prøveforelesning kunngjøres for ph.d.-kandidaten ti (10) arbeidsdager før forelesningen. Emnet for forelesningen skal ikke stå i direkte forbindelse med temaet for avhandlingen.

Prøveforelesningen avholdes i forbindelse med disputas, og bedømmelseskomiteen oppgir tema for prøveforelesning og forestår selv bedømmingen.

Prøveforelesningen skal skje på avhandlingsspråket med mindre det sentrale ph.d.-utvalget godkjenner et annet språk.

Bedømmelseskomiteen avgjør om prøveforelesningen er bestått eller ikke bestått. Det skal begrunnes dersom prøveforelesningen anbefales ikke bestått.

Prøveforelesningen skal være bestått før disputas kan avholdes.

Dersom bedømmelseskomiteen ikke godkjenner prøveforelesningen, må det avholdes ny prøveforelesning. Ny prøveforelesning må holdes over nytt emne og ikke senere enn seks (6) måneder etter første forsøk. Ny prøveforelesning kan bare holdes én gang. Forelesningen bedømmes normalt av den samme komité som den opprinnelige.

§ 19-2.Offentlig forsvar av avhandlingen (disputas)

Offentlig forsvar av avhandlingen skal finne sted etter at prøveforelesningen er avholdt og godkjent, og innen to (2) måneder etter at høgskolen har funnet avhandlingen verdig til å forsvares.

Tid og sted for det offentlige forsvaret skal kunngjøres minst ti (10) arbeidsdager før det avholdes.

Den komiteen som opprinnelig har bedømt avhandlingen, bedømmer også det offentlige forsvaret. Det offentlige forsvaret skjer på avhandlingsspråket med mindre det sentrale ph.d.-utvalget, etter forslag fra bedømmelseskomiteen, godkjenner et annet språk.

Det skal normalt være to opponenter. De to opponentene skal være medlemmer av bedømmelseskomiteen og utpekes av det sentrale ph.d.-utvalget.

Disputasen ledes av dekan eller den dekan bemyndiger. Den som leder disputasen, gjør kort rede for innlevering og bedømmelse av avhandlingen, og for prøveforelesningen. Deretter redegjør doktoranden for hensikten med, og resultater av, den vitenskapelige undersøkelsen. Førsteopponenten innleder opposisjonen andreopponenten avslutter opposisjonen. Etter at begge opponenter har avsluttet sin opposisjon, gis de øvrige tilstedeværende anledning til å kommentere ex auditorio. En av opponentene avslutter opposisjonen, og disputasleder avslutter disputasen.

Det sentrale ph.d.-utvalget kan eventuelt fastsette en annen oppgavefordeling.

Bedømmelseskomiteen avgir innstilling til det sentrale ph.d.-utvalget, der den gjør rede for hvordan den har vurdert forsvaret av avhandlingen. Innstillingen skal konkludere med om disputasen er godkjent eller ikke godkjent. Innstillingen skal begrunnes dersom disputasen anbefales ikke godkjent.

§ 20.Godkjenning av doktorgradsprøve

Det sentrale ph.d.-utvalget fatter vedtak om godkjenning av doktorgradsprøven på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling.

Dersom det sentrale ph.d.-utvalget ikke godkjenner disputasen, kan ph.d.-kandidaten forsvare avhandlingen på nytt én gang. Ny disputas kan tidligst avholdes etter seks (6) måneder og bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige.

§ 21.Kreering og vitnemål

På grunnlag av det sentrale ph.d.-utvalget innberetning om at opplæringsdelen, avhandlingen og doktorgradsprøven er godkjent, kreerer høgskolestyret kandidaten til philosophiae doctor.

Vitnemål utstedes av Høgskolen i Bergen. I vitnemålet skal det gis opplysninger om den faglige opplæringen kandidaten har deltatt i. Høgskolen fastsetter hvilke ytterligere opplysninger som skal inngå i vitnemålet.

§ 22.Vedlegg til vitnemål (Diploma Supplement)

Høgskolen i Bergen utsteder vedlegg til doktorgradsdiplomet i tråd med gjeldende retningslinjer for Diploma Supplement.

Del V. Klage, utfyllende bestemmelser og ikrafttredelse

§ 23.Klage
§ 23-1.Klage over avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett, klage over avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen

Avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett og klage på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 flg. Grunngitt klage sendes det sentrale ph.d.-utvalget. Blir avslaget opprettholdt, sendes klagen til Klagenemnda ved Høgskolen i Bergen til endelig avgjørelse.

§ 23-2.Klage over eksamen i opplæringsdelen

Eksamener som er avlagt under opplæringsdelen, kan påklages etter lov om universiteter og høyskoler 1. april 2005, § 5-3 «Klage over karakterfastsetting» og § 5-2 «Klage over formelle feil ved eksamen».

Behandling av mistanke om plagiat eller fusk eller forsøk på fusk følger Høgskolen i Bergens fastsatte retningslinjer for plagiat og fusk.

§ 23-3.Klage over avslag på søknad om bedømmelse, ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar

Avslag på søknad om å få avhandlingen bedømt og vedtak om ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 flg. Grunngitt klage sendes det sentrale ph.d.-utvalget. Det sentrale ph.d.-utvalget kan oppheve eller endre vedtaket hvis det finner klagen begrunnet. Dersom det sentrale ph.d.-utvalget ikke tar klagen til følge, sendes klagen til Klagenemnda ved Høgskolen i Bergen til avgjørelse i tråd med reglene i forvaltningslovens § 28 flg. Klageinstansen kan prøve alle sider ved det påklagde vedtak.

Dersom klageinstans finner grunn til det, kan det oppnevnes enkeltpersoner eller et utvalg til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelsen og de kriteriene denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering.

0Endret ved forskrift 18 mars 2013 nr. 349.
§ 24.Retningslinjer og utfyllende bestemmelser

Høgskolestyret kan fastsette retningslinjer og utfyllende bestemmelser innenfor rammen av denne forskrift, og i overensstemmelse med forslag fra det relevante programutvalget.

§ 25.Fellesgrader og cotutelle-avtaler
§ 25-1.Fellesgrader og cotutelle-avtaler

Høgskolen kan inngå samarbeid med en eller flere norske eller utenlandske institusjoner om samarbeid i form av fellesgrader eller cotutelle-avtaler.

I avtaler om fellesgradssamarbeid og cotutelle kan det gjøres unntak for de øvrige bestemmelsene i forskriften, dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved de samarbeidende institusjonene. Slike unntak skal, både enkeltvis og samlet, fremstå som fullt ut forsvarlige.

0Endret ved forskrift 18 mars 2013 nr. 349.
§ 25-2.Fellesgrader

Med fellesgrader menes et samarbeid mellom flere institusjoner, der alle i fellesskap har ansvar for opptak, veiledning, gradstildeling og annet som er beskrevet i denne forskriften. Samarbeidet organiseres normalt i et konsortium og reguleres i avtale mellom konsortiedeltakerne. For fullført fellesgrad utstedes felles vitnemål i form av: a) et vitnemålsdokument utstedt av alle konsortiemedlemmene, b) et vitnemål fra hver av konsortiedeltakerne, eller en kombinasjon av a) og b).

Fellesgrader skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom Høgskolen i Bergen og minst en av de andre konsortiedeltakerne. Høgskolestyret vedtar nærmere retningslinjer for fellesgradssamarbeid, herunder mal for samarbeidsavtaler jf. første ledd.

0Endret ved forskrift 18 mars 2013 nr. 349.
§ 25-3.Cotutelle-avtaler

Med cotutelle-avtaler menes felles veiledning av ph.d.-kandidater og samarbeid om utdanning av ph.d.-kandidater. Cotutelle-avtalen inngås for hver enkelt kandidat og bør bygges på et stabilt, faglig institusjonelt samarbeid.

0Endret ved forskrift 18 mars 2013 nr. 349.
§ 25-4.Krav ved fellesgrader og cotutelle

Kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig, krav om offentlig disputas med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes.

0Endret ved forskrift 18 mars 2013 nr. 349.
§ 26.Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 1. april 2013.