Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer

DatoFOR-2013-05-28-551
DepartementKunnskapsdepartementet
PublisertI 2013 hefte 7
Ikrafttredelse01.07.2013
Sist endretFOR-2016-03-11-522 fra 01.08.2016
EndrerFOR-2011-03-01-212, FOR-2011-03-01-213
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2005-04-01-15-§3-3, LOV-2005-04-01-15-§3-5, LOV-2005-04-01-15-§3-6, LOV-2005-04-01-15-§3-8, LOV-2005-04-01-15-§3-9, LOV-2005-04-01-15-§3-10, LOV-2005-04-01-15-§4-3, LOV-2005-04-01-15-§4-5, LOV-2005-04-01-15-§5-2, LOV-2005-04-01-15-§5-3, LOV-2005-04-01-15-§10-4
Kunngjort04.06.2013   kl. 15.50
Rettet01.08.2013 (§ 6 andre ledd)
KorttittelForskrift om opptak, studier og eksamen ved HiL

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av høgskolestyret for Høgskolen i Lillehammer 28. mai 2013 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3-3, § 3-5, § 3-6, § 3-8, § 3-9, § 3-10, § 4-2, § 4-5, § 5-2, § 5-3 og § 10-4.
Endringer: Endret ved forskrifter 10 juni 2014 nr. 735, 16 sep 2014 nr. 1311, 11 mars 2016 nr. 522.
Rettelser: 01.08.2013 (§ 6 andre ledd).

Kapittel 1. Allmenne regler

§ 1.Virkeområde

Forskriften gjelder grunnutdanning, videreutdanning og masterutdanning ved Høgskolen i Lillehammer (forkortet HiL).

Når det i det følgende er fastsatt at en tidsfrist går ut på en bestemt dato og denne datoen ikke er virkedag, blir fristen forskjøvet til nærmest etterfølgende virkedag.

§ 2.Definisjoner
a)Arbeidskrav: Krav som må være godkjent for å gå opp til en eksamen. Arbeidskrav kan bestå av obligatoriske innleveringer, muntlige framlegg, undervisning, praksis og liknende. Arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent. Praksis i profesjonsutdanningene (barnevern, sosialt arbeid, vernepleie) er en eksamen, jf. § 30.
b)Eksamen: Er en betegnelse på en vurdering, herunder oppgave eller praksis, når resultatet skal inngå på vitnemålet eller karakterutskriften, eller innregnes i en karakter på vitnemålet eller karakterutskriften.
c)Emne: Den minste enheten som kan inngå i et studieprogram. Emnebeskrivelsen skal gi en beskrivelse av læringsutbytte/-mål, faginnhold, undervisnings- og arbeidsformer, arbeidskrav, omfang og vurderingsformer.
d)Fagplan: En konkretisering av det faglige innholdet i studieprogram som er regulert av nasjonal rammeplan.
e)Fordypning: Emner som i studieplanen er definert til å høre faglig sammen og som kan utfylle hverandre på en slik måte at de bygger på og går ut over grunnivået i et emne.
f)Grunnutdanning: Studieprogram der opptakskravet er generell studiekompetanse, eventuelt i kombinasjon med spesielle opptakskrav.
g)Privatist: Den som etter reglene i universitets- og høyskolelovens (forkortet univl.) § 3-10 fremstiller seg til eksamen/vurdering ved høgskolen, uten å være tatt opp og registrert som student.
h)Rammeplan: En plan for et studium der departementet har fastsatt nasjonale rammer for innholdet.
i)Selvstendig arbeid: Arbeid av et nærmere angitt omfang og/eller type som inngår i studieprogrammet, og som skal vise forståelse, refleksjon og modning. Arbeidet kan eksempelvis være av teoretisk, praktisk eller kunstnerisk art, og kan utføres individuelt eller i grupper.
j)Studieleder: Er en faglig ansvarlig for sine respektive studier.
k)Sensorveiledning: En skriftliggjøring av det faglige grunnlaget eksamen skal bedømmes på. Sensorveiledningen skal inneholde en beskrivelse av hvilke momenter som skal være med i besvarelsen, og hvilke momenter som skal vektlegges spesielt i vurderingen, på bakgrunn av pensum, læringsutbyttebeskrivelser og læringsaktiviteter.
l)Studieplan: Plan for det faglige innholdet i studieprogram som ikke er regulert av nasjonal rammeplan.
m)Studiepoeng: Mål på omfanget av et studieprogram, der et heltids studieår er normert til 60 studiepoeng.
n)Studieprogram: Studieløp med et definert innhold i henhold til fag- eller studieplan.
o)Studierett: Rettigheter knyttet til det å være tatt opp som student ved et studieprogram og inneha studentstatus. Dette innebærer rett til deltakelse i all organisert undervisning og vurdering i tråd med studieplan og emnebeskrivelse i studieprogrammet som studenten er tatt opp til.
p)Utdanning: Studieprogram som fører fram til gradene høgskolekandidat, bachelor eller master.
q)Utdanningsplan: Plan for gjennomføring av studieprogram inngått mellom høgskolen og den enkelte student.
0Endret ved forskrift 11 mars 2016 nr. 522 (i kraft 1 aug 2016).
§ 3.Studieåret

Studieårets lengde er 10 måneder og begynner medio august og avsluttes medio juni.

Rektor fastsetter datoer for påfølgende studieår innen utgangen av januar.

Kapittel 2. Opptak og rangering til grunnutdanninger

§ 4.Opptak og rangering til grunnutdanningene

For opptak og rangering til grunnutdanninger, gjelder de regler som departementet har fastsatt i forskrifts form.

Studieplanen for de praktiske studier i film og fjernsyn inneholder nærmere krav til opptaksprøven og rangering av søkere jf. forskrift om opptak til høyere utdanning.

Studienemnda fastsetter utfyllende retningslinjer for vurdering av realkompetanse.

Høgskolestyret selv fastsetter antall studieplasser i medhold av univl. § 3-7.

Hvis ikke annet er fastsatt av studiedirektøren, er søknadsfristen for høstsemesteret i lokalt opptak 15. april for ordinære søkere, og 1. mars for opptak på grunnlag av realkompetanse. Felles søknadsfrist for vårsemesteret er 1. november.

Tildelt studieplass kan reserveres til året etter når studiedirektøren finner at det foreligger tungtveiende grunner. Som tungtveiende grunner regnes for eksempel innkalling til militærtjeneste og graviditet. Grunn for reservering av studieplass må dokumenteres. Søknad med dokumentasjon må framstilles innen 3 uker etter at studieplassen er tildelt.

For opptak på grunnlag av opptaksprøver er det kun adgang til å klage over formelle feil ved avgjørelse om opptak.

Kapittel 3. Opptak og rangering til videreutdanning og masterutdanning som bygger på høyere utdanning

§ 5.Opptak til videreutdanning som bygger på høyere utdanning

For utdanning som er rammeplanregulert, gjelder minstekrav for opptak som fastsatt i rammeplanen eller i forskrift som del av rammeplanen.

For studieprogram som har studieplan, gjelder de minstekrav for opptak som er fastsatt i studieplanen.

Høgskolestyret selv fastsetter antall studieplasser i medhold av univl. § 3-7.

Søkere med annet morsmål enn norsk eller et annet nordisk språk, må dokumentere kunnskaper i norsk tilsvarende kravene som stilles i nasjonal opptaksforskrift i § 2-2. Kravet om dokumentasjon av norskkunnskaper gjelder ikke for engelskspråklige studieprogram.

Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere kunnskaper i engelsk tilsvarende kravene som stilles i nasjonal opptaksforskrift i § 2-2 og nedfelt i GSU-listen.

§ 6.Opptak til masterutdanning

For opptak til masterutdanning gjelder de regler som departementet har fastsatt i forskrifts form.

Dersom det i studieplanen er fastsatt et faglig minstekrav, beregnes grunnlaget i henhold til § 7 a–c i denne forskrift.

Høgskolestyret selv fastsetter antall studieplasser i medhold av univl. § 3-7.

Søkere med annet morsmål enn norsk eller et annet nordisk språk, må dokumentere kunnskaper i norsk tilsvarende kravene som stilles i nasjonal opptaksforskrift i § 2-2. Kravet om dokumentasjon av norskkunnskaper gjelder ikke for engelskspråklige studieprogram.

Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere kunnskaper i engelsk tilsvarende kravene som stilles i nasjonal opptaksforskrift i § 2-2 og nedfelt i GSU-listen.

For opptak på grunnlag av opptaksprøver er det kun adgang til å klage over formelle feil ved avgjørelse om opptak.

§ 7.Rangering

Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, rangeres søkerne på følgende grunnlag:

a)Søkere med bachelorgrad som fastsatt i § 21 a i denne forskrift, rangeres på grunnlag av vektet gjennomsnitt av alle eksamener som inngår i denne utdanningen.
b)Søkere med bachelorgrad som fastsatt i § 21 b i denne forskrift rangeres med utgangspunkt i vektet gjennomsnitt av eksamener fra emner som danner fordypningsfaget.
c)Søkere med cand.mag.-grad, allmennlærerutdanning eller annen utdanning som omfatter mer enn 180 studiepoeng, rangeres på grunnlag av vektet gjennomsnitt av alle eksamener som inngår i denne utdanningen.
d)For søkere som gis betinget opptak, jf. § 9 i denne forskrift, regnes ikke manglende eksamener med i vektet gjennomsnittskarakter.

Med vektet gjennomsnitt menes gjennomsnittet av alle karakterer på vitnemålet vektet i forhold til antall studiepoeng/vekttall på hvert emne. Studienemnda fastsetter tallverdier for omregning av karakterer for søkere som grunnlag for utregning av vektet gjennomsnittskarakter etter følgende tabell.

Poeng54321
KarakterABCDE
Karakter realfag1.0–1.61.7–2.32.4–2.72.8–3.43.5–4.0
Karakter andre1.0–2.22.3–2.52.6–2.72.8–3.03.1–4.0
KarakterSMtf/MgTf/G = 2.5Tf = 2.5Ng

Ved et snitt med desimaler avrundes dette til nærmeste tidel etter vanlige avrundingsregler. Vurderingen bestått regnes ikke inn i utregning av vektet gjennomsnittskarakter.

Ved opptak til masterutdanning gis tilleggspoeng for utdanning utover opptaksgrunnlaget på 180 studiepoeng, med 0,5 poeng for 30 studiepoeng, maksimalt 2,0 poeng.

Ved opptak til masterutdanning hvor praksis vektlegges i opptaksgrunnlaget, kan det gis tilleggspoeng for relevant praksis med 0,5 poeng pr. år, maksimalt 2 poeng.

Ved lik konkurransepoengsum rangeres eldre søker foran yngre.

For videreutdanningstilbud organisert som betalingstilbud med oppdragsgiver, kan høgskolestyret gjøre unntak fra rangeringsreglene for opptak.

§ 8.Opptak utenom rangeringsreglene

Inntil 15 % av søkerne kan tas opp utenom rangeringsreglene. Dette kan gjelde søkere med ett av følgende søkergrunnlag:

a)Søkere som ikke kan poengberegnes etter rangeringsreglene i § 7 i denne forskrift.
b)Søkere som kan dokumentere at sykdom, funksjonshemming eller andre tungtveiende grunner gir grunn til å anta at eksamensresultatene ikke gir et riktig bilde av søkerens kvalifikasjoner.

Det er en forutsetning at søker er kvalifisert for opptak etter gjeldende regler. Der søkere får godkjent realkompetanse som en del av sitt opptaksgrunnlag, skal rangering foretas etter en helhetlig vurdering av om søker har likeverdige kvalifikasjoner med søkere som tas opp etter poengreglene i § 7 i denne forskrift.

§ 9.Betinget opptak/reservering av studieplass

Opptaksorganet kan etter nærmere vurdering gi betinget opptak der søker mangler deler av opptaksgrunnlaget forutsatt at dette skyldes forhold utenfor søkers kontroll. Manglende eksamen/eksamener må være dokumentert fullført og bestått i løpet av 1. semester for at studentene skal beholde studieretten. Studenter som avlegger eksamen i et studieprogram de har fått opptak til på visse vilkår, får resultatet av denne eksamen sperret inntil opptakskravet er oppfylt.

Betinget opptak kan også gis der søkerne kvalifiserer seg i løpet av vårsemesteret det året de søker. Forutsetningen er at de kvalifiserer seg før studieprogrammet påbegynnes, og oppnår tilstrekkelig poengsum. Disse søkerne kan ikke poengberegnes før hele opptaksgrunnlaget er dokumentert.

Tildelt studieplass kan reserveres til året etter når studiedirektøren finner at det foreligger tungtveiende grunner. Som tungtveiende grunner regnes for eksempel innkalling til militærtjeneste og graviditet. Grunn for reservering av studieplass må dokumenteres. Søknad med dokumentasjon må framstilles innen 3 uker etter at studieplassen er tildelt.

§ 10.Gjennomføring av opptaket

Poengberegning, rangering og opptak gjennomføres av studiedirektør i samråd med studieleder for den enkelte videreutdanning og masterutdanning.

§ 11.Søknadsfrist

Hvis ikke annet er fastsatt av studiedirektøren, er søknadsfristen 15. april for høstsemesteret, og 1. november for vårsemesteret. Hvis det er ledige studieplasser etter ordinært opptak, tas søknader imot også etter søknadsfristen og behandles fortløpende. Alle vedlegg som skal gi grunnlag for opptak, må følge søknaden. Vitnemål og attester for utdanning og praksis som avsluttes i inneværende semester ettersendes innen frist fastsatt av studiedirektøren. Studiedirektøren fastsetter frist for ettersending av vedlegg til søknaden.

§ 12.Utfyllende regler

Studieplanene inneholder nærmere krav til opptaksgrunnlag for den enkelte videreutdanning og masterutdanning, herunder eventuelle faglige minstekrav eller minstekrav til karakter ut over det som er fastsatt i de regler som departementet har fastsatt i forskrifts form.

Kapittel 4. Studierett, utdanningsplan, permisjon og utenlandsopphold

§ 13.Studierett

Den som har akseptert tilbud om studieplass, har studierett i henhold til normert studietid for det aktuelle studieprogrammet han eller hun er tatt opp til.

Dersom studenten er forsinket i studiene i forhold til normert tid, beholdes studieretten i inntil ett år i tillegg. I tidsberegningen på ett år inngår ikke reservert studieplass, permisjon og midlertidig utestengelse fra høgskolen.

Høgskolestyret kan likevel innføre plassbegrensning ved valgfrie emner, såfremt studentene sikres plass ved alternative emner, slik at de kan fullføre studieprogrammet på normert tid.

Studiedirektøren kan gi studenter rett til å følge undervisningen og ta eksamen ved emner som ikke er del av studieprogrammet.

§ 14.Vilkår for å beholde studieretten

Studenten må betale semesteravgift og eventuell annen avgift fastsatt i samsvar med forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler, godkjenne utdanningsplan og/eller registrere seg innen gjeldende frister for å beholde studieretten.

§ 15.Opphør av studieretten

Studieretten opphører når studenten har fullført studieprogrammet.

Studieretten opphører når studenten selv bekrefter at hun eller han trekker seg fra studieprogrammet.

§ 16.Tap av studierett

Studenter mister studieretten på et studieprogram de er tatt opp til i følgende tilfeller:

a)Studenten har ikke betalt semesteravgift eller annen avgift fastsatt i samsvar med forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler, godkjent utdanningsplan og semesterregistrert seg, jf. § 14.
b)Studenten har overskredet den fastsatte grensen for normert tid med eventuelt tillegg i tid, jf. § 13.
c)Studenten har brukt opp sine forsøk til eksamen eller praksis i henhold til bestemmelser i § 31 femte ledd i denne forskrift.
d)Studenten har ikke avlagt og bestått eksamen i løpet av det siste studieåret, har ikke permisjon, og er ikke utestengt jf. univl. § 4-8.
e)Studenten har på forespørsel ikke framvist originaldokumenter som er grunnlaget for opptak til studieprogrammet.
f)Studenten oppnår studierett ved et annet studieprogram ved Høgskolen i Lillehammer, med mindre det er avtalt at også den tidligere studieretten skal bestå.
g)Studenten møter ikke opp ved studiestart.
§ 17.Vedtak om tap av studierett

Studiedirektør fatter vedtak om tap av studierett.

§ 18.Utdanningsplan

Studenter som er tatt opp til studieprogram av minst 60 studiepoengs omfang, skal ha en utdanningsplan.

Studentene skal bekrefte utdanningsplanen for hvert semester innen angitt frist.

Bekreftelse av utdanningsplanen er å anse som endelig undervisnings- og eksamensmelding og en forutsetning for at studenten gis status som student. Utdanningsplanen fastsettes av studenten og høgskolen i fellesskap, innenfor rammen av studieplanen for det programmet studenten er tatt opp til.

Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om høgskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten og om studentens forpliktelser overfor høgskolen og medstudentene.

For adgangsregulerte emner uten forkunnskapskrav rangeres studenter etter forskrift om opptak til høyere utdanning. For emner med forkunnskapskrav rangeres studenter etter oppnådd eksamenskarakter fra det emnet som kreves. Ved karakterlikhet skjer videre rangering etter fødselsdato, slik at eldre søkere rangeres foran yngre.

0Endret ved forskrift 11 mars 2016 nr. 522 (i kraft 1 aug 2016).
§ 19.Permisjon

Normalt gis det permisjon for inntil ett år ved fødsel/adopsjon, omsorg for barn, førstegangstjeneste, sykdom, studentpolitiske verv og ved andre særskilte grunner.

En student skal ha gjennomført 15 studiepoeng eller mer for å få innvilget permisjon.

Kravet om gjennomførte 15 studiepoeng gjelder ikke dersom søknaden om permisjon skyldes fødsel/adopsjon, omsorg for barn, førstegangstjeneste og sykdom, og fristen for å søke reservert studieplass er utløpt.

Studiedirektøren i samråd med studieleder kan i spesielle tilfeller innvilge permisjon ut over ett års varighet.

En student som har fått innvilget permisjon, skal så langt det er mulig få gjenoppta studieprogrammet på det tidspunktet som er angitt ved innvilgelsen.

Dersom en student ønsker å ta enkelteksamener i sin permisjonstid, må det betales semesteravgift for det aktuelle semesteret.

0Endret ved forskrift 11 mars 2016 nr. 522 (i kraft 1 aug 2016).
§ 20.Utenlandsopphold

Studenten må normalt ha bestått 60 studiepoeng før utreise og skal ellers tilfredsstille de krav høgskolen stiller for utreisende studenter.

Studenter som tar emner/praksis ved et lærested i utlandet som integrert del av studieprogrammet ved HiL, skal godkjenne utdanningsplanen og betale semesteravgift ved HiL før avreisen for å opprettholde sin studierett.

Utfyllende retningslinjer for søknadsprosess, forhåndsgodkjenning og lignende fastsettes av studiedirektør. Innpassing av eksamener fra utlandet er regulert særskilt jf. § 46 i denne forskrift.

Kapittel 5. Grader

§ 21.Bachelorgrad

Graden bachelor oppnås på grunnlag av eksamener med et samlet omfang av 180 studiepoeng.

Grunnlaget for graden skal omfatte ett av følgende:

a)Fullført integrert yrkesrettet utdanning av 180 studiepoengs omfang i henhold til studieplan eller fagplan. Studieplanen skal inneholde minst 120 studiepoeng innen samme fagområde.

b) Fullført utdanning av 180 studiepoengs omfang med faglig fordypning på minimum 80 studiepoeng kombinert med emner på minimum 30 studiepoengs omfang i et annet fag. I graden skal det inngå selvstendig arbeid (fortrinnsvis bacheloroppgave) som har et omfang på minimum 15 studiepoeng. Utdanningen skal inneholde examen philosophicum eller tilsvarende filosofiske emner på minimum 10 studiepoeng og examen facultatum eller tilsvarende vitenskapsteoretiske emner på minimum 10 studiepoeng. Øvrige emner i graden kan velges fritt blant tilgjengelige emner ved Høgskolen i Lillehammer eller andre studiesteder inntil oppnådde 180 studiepoeng.

§ 22.Mastergrad

HiL tildeler de mastergrader som etter departementets bestemmelse er godkjent i henhold til univl. § 3-2.

Mastergrader ved HiL reguleres av de regler som departementet har fastsatt i forskrifts form.

§ 23.Tilknytningskrav for tildeling av grad

Minimum 60 av studiepoengene som inngår i grunnlaget for graden må være avlagt ved Høgskolen i Lillehammer.

§ 24.Krav for tildeling av ny grad fra HiL

Ved godskriving av utdanning som tidligere har inngått i beregningsgrunnlaget for en grad eller som del av en grad, må en student i tillegg ha avlagt minst 90 nye studiepoeng før det kan tildeles en ny grad.

For ny mastergrad må de nye studiepoengene inkludere en annen masteroppgave enn den oppgaven som inngikk i grunnlaget for den tidligere tildelte mastergraden

Kapittel 6. Studieportefølje. Fag- og studieplaner

§ 25.Strategisk planlegging og fastsetting av studieportefølje

Høgskolestyret trekker opp strategien for institusjonens utdannings- og forskningsvirksomhet og annen faglig virksomhet og legger planer for den faglige utviklingen i samsvar med de mål som er gitt av overordnet myndighet for sektoren og institusjonen. Med utgangspunkt i strategiske mål og langsiktige planer om faglig utvikling gjør høgskolestyret årlig vedtak om hvilke studieprogram som skal inngå i høgskolens studieportefølje.

Når kapasitetshensyn eller ressurshensyn krever det, kan høgskolestyret selv regulere adgangen til det enkelte studieprogram eller deler av det, innenfor de rammer og mål som gis av departementet.

Dersom manglende søkning eller andre tvingende grunner gjør det nødvendig å avlyse opptaket til studieprogram eller enkeltemner, har rektor fullmakt til å gjøre vedtak om dette.

§ 26.Fastsetting av fag- eller studieplan

Det skal fastsettes fag- eller studieplan for alle studieprogram som tilbys ved HiL som gis uttelling i form av studiepoeng.

Studienemnda fastsetter studieplan med emnebeskrivelser for studieprogram. Mindre endringer i godkjente studieplaner foretas av avdelingsstyret.

Ved samarbeidstiltak der to eller flere avdelinger deltar, fastsetter høgskolestyret hvilken avdeling som skal ha det faglige og administrative ansvaret for tilbudet.

Studienemnda skal påse at studieprogrammene tilfredsstiller de krav som følger av denne forskrift.

Fag- og studieplaner skal klargjøre krav til obligatorisk frammøte ved studiestart og krav til deltakelse i obligatorisk undervisning.

Første studieår i bachelorprogram og årsstudier, skal ha en fast struktur uten valgfrie emner.

Emner på 15 studiepoeng eller mindre skal ikke ha deleksamen.

Opplysninger om særskilte arbeidskrav, krav om bestemte eksamener eller krav om obligatorisk undervisning og praksis som må være fullført før eksamen kan avlegges og/eller undervisning kan følges tas inn i emnebeskrivelsen.

0Endret ved forskrift 11 mars 2016 nr. 522 (i kraft 1 aug 2016).
§ 27.Reduksjon av studiepoeng

Dersom emnet overlapper med andre emner skal emnebeskrivelsen inneholde opplysninger om dette. Det skal angis en vektingsreduksjon som beskriver omfanget av overlapp.

Studenter som avlegger eksamen i emner som faglig dekker hverandre helt eller delvis og er på samme faglige nivå, får redusert sin samlede studiepoengsum tilsvarende det faglige overlappet for de aktuelle emnene.

§ 28.Nærmere regler

Studienemnda kan gi nærmere regler for krav til godkjenning av studieplaner. Reglene kan omfatte så vel kriterier som prosedyrer for godkjenning.

Kapittel 7. Eksamen - allmenne regler, gjennomføring og klage

§ 29.Eksamen

Eksamen er knyttet til det enkelte emne og skal gi grunnlag for å sikre at den enkelte student holder et tilfredsstillende faglig nivå og blir prøvet i forhold til de målsettinger som gjelder for emnet.

§ 30.Praksis for profesjonsstudiene

Praksis i profesjonsstudiene vurderes til bestått/ikke bestått. For ikke bestått praksis, gis det adgang til å ta praksisperioden en gang til, med mindre annet er bestemt i nasjonal rammeplan. I særlige tilfeller kan studiedirektør gi anledning til et tredje forsøk i praksis etter søknad fra studenten og uttalelse fra studieleder.

For praksis i profesjonsstudiene gjelder bestemmelsene i § 31 i denne forskrift.

§ 31.Rett til eksamensoppmelding/adgang til eksamen

Studenter har rett til å gå opp til eksamen i emner hvor de har studierett, er eksamensmeldt og der eventuelle krav etter § 26 åttende ledd i denne forskrift er innfridd.

Andre som oppfyller de generelle og eventuelt spesielle opptakskravene og andre krav for å gå opp til eksamen, har rett til å gå opp til eksamen etter nærmere regler, jf. univl. § 3-10.

Studiedirektøren avgjør om vilkår for å avlegge eksamen er innfridd.

En student har rett til å framstille seg til eksamen ved høgskolen i samme emne tre ganger, med unntak av praksis i profesjonsstudiene, jf. § 30 og masteroppgaver jf. § 31 åttende ledd. I særlige tilfeller kan studiedirektøren gi anledning til flere forsøk etter søknad fra studenten og uttalelse fra studieleder.

En student som har mistet studieretten etter å ha brukt opp sine forsøk til eksamen jf. § 16 bokstav c) får ikke nye forsøk til eksamen i samme emne ved å få nytt opptak ved høgskolen.

En student som har en opphørt studierett etter fullført studieprogram jf. § 15 første ledd, får ikke tilgang til eksamen i emner i samme studieprogram ved å få nytt opptak ved høgskolen.

Dersom emnet opphører eller blir vesentlig endret gjelder retten til å gå opp til eksamen i inntil ett år etter at emnet ble endret eller opphørte. Endringer av pensum eller eksamensordning er ikke å anse som en vesentlig endring.

Når en student har avlagt eksamen på nytt, gjelder den beste karakteren.

En student kan levere ny eller revidert masteroppgave kun én gang dersom oppgaven ikke er bestått. Det er ikke adgang til å få vurdert en ny masteroppgave i samme studieprogram når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med bestått resultat.

0Endret ved forskrift 11 mars 2016 nr. 522 (i kraft 1 aug 2016).
§ 32.Oppmelding/trekk til eksamen

Oppmelding til eksamen skjer gjennom godkjenning av utdanningsplanen innen de angitte frister i § 18. Studenter som har studierett på studieprogram uten utdanningsplan meldes automatisk til ordinær eksamen.

For studenter som vil delta på ordinær eksamen på nytt er oppmeldingsfristen en måned før eksamen.

Oppmelding til ny eksamen for studenter som har fått eksamen vurdert til ikke bestått eller som hadde gyldig fravær ved ordinær eksamen må skje innen en måned før ny eksamen arrangeres. Studenter som tar ny eksamen er selv ansvarlig for å melde seg opp til eksamen.

En student som er meldt opp til eksamen, har anledning til å trekke seg. Avmelding skal skje senest 2 uker før eksamensdagen.

En student får et eksamensforsøk registrert dersom han/hun uten gyldig grunn trekker seg etter angitt frist, ikke møter til eksamen, ikke leverer besvarelse, leverer besvarelse uten faglig innhold eller møter på eksamen og trekker seg under eksamen uten gyldig grunn. Han/hun har ikke krav på å fremstille seg på nytt før neste ordinære eksamen. Gyldig grunn er sykdom eller sterke velferdsgrunner, og skal være dokumentert. Slik dokumentasjon skal leveres/være poststemplet så raskt som mulig og senest innen tre virkedager etter eksamen.

Studiedirektøren kan bestemme at det skal holdes ny eksamen med adgang for studenter som har fått eksamen vurdert til ikke bestått eller som hadde gyldig fravær ved ordinær eksamen. Studenter som ønsker å forbedre karakter, får anledning til dette ved den ordinære eksamen. Studiedirektøren kan vedta regler for adgang til ny eksamen for andre enn studenter med stryk eller gyldig fravær ved ordinær eksamen.

Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen.

§ 33.Privatister

Person som fyller kravene til opptak, men som ikke er tatt opp ved studieprogrammet, kan søke om adgang til å gå opp til eksamen i et emne som privatist. Den som søker om eksamensadgang som privatist har ikke anledning til å ta eksamen i emner som har arbeidskrav.

Tidligere studenter som oppfyller de fastsatte arbeidskrav, krav om bestemte eksamener eller krav om obligatorisk oppmøte og praksis har rett til å gå opp til eksamen som privatist forutsatt at denne eksamen fortsatt tilbys.

Studenter som er utestengt jf. univl. § 4-8 har ikke adgang til eksamen som privatist.

Begrensningene om antall forsøk til eksamen i § 31 femte ledd gjelder også for privatister.

Privatistenes rettigheter ved høgskolen er begrenset til deltakelse i offentlige forelesninger og adgang til eksamen i samsvar med univl. og denne forskriftens bestemmelser om eksamen.

Privatister må søke om å ta eksamen, og eventuelt søke om godkjenning av krav til forutdanning eller praksis, innen 1. september for høstsemesteret og 1. februar for vårsemesteret.

Dokumentasjon av opptakskravet for det studieprogrammet som eksamen tilhører, må vedlegges søknaden.

Privatister må betale eksamensavgift i samsvar med vedtak i høgskolestyret. Eksamensavgiften må være betalt innen angitt frist. Privatister som ikke har betalt eksamensavgiften innen fristen, har ikke adgang til eksamen.

Privatister må i tillegg til eksamensavgiften betale semesteravgift i samsvar med bestemmelser i lov om studentsamskipnader med forskrifter. Privatister som har betalt semesteravgift, har krav på studiekort, og har adgang til velferdstilbud som gis av Studentsamskipnaden i Oppland.

Høgskolen kan unnta enkelte studieprogram eller emner fra privatistordningen. Studiedirektør avgjør hvilke studieprogram eller emner dette gjelder.

0Endret ved forskrift 10 juni 2014 nr. 735 (i kraft 1 juli 2014).
§ 34.Tidspunkt og omfang

Eksamen avholdes normalt i det semesteret undervisningen i emnet avsluttes. Ved ordinær eksamen gjelder det pensum og den eksamensordning som er fastsatt i den gjeldende emnebeskrivelsen. Dette gjelder også for studenter som framstiller seg til ordinær eksamen på nytt.

Ny eksamen jf. § 32 sjette ledd i denne forskrift skal gjennomføres med samme pensum og eksamensordning som ved siste ordinære eksamen.

Skriftlig eksamen med tilsyn skal tilpasses emnets omfang slik:

a)Til og med 10 studiepoeng: Inntil 4 timer
b)For 11 til 30 studiepoeng: Inntil 6 timer
c)Mer enn 30 studiepoeng: Inntil 8 timer.

Studienemnda vedtar eventuelle unntak fra dette i forbindelse med vedtak og revisjoner av emnebeskrivelser.

§ 35.Individuell tilrettelegging av eksamen

Studenter som ved spesialist- eller legeattest dokumenterer funksjonsnedsettelser, skal få sine eksamener tilrettelagt så langt det er rimelig og praktisk mulig. Utydelig håndskrift som ikke skyldes en dokumentert funksjonsnedsettelse, er ikke grunnlag for tilrettelegging av eksamen.

Individuell tilrettelegging til eksamen skal ha som formål å oppveie de ulemper funksjonsnedsettelsen medfører for kandidaten i eksamenssituasjonen, samtidig som det i størst mulig utstrekning skal sørges for at kandidatene prøves likt. Tilretteleggingen skal ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved den enkelte eksamen. Tilretteleggingen skal være slik at eksamensprestasjonen kan vurderes etter vanlige faglige kriterier.

Studenten må framsette skriftlig søknad til studiedirektør om den aktuelle tilretteleggingen innen følgende frister: 1. oktober for høstsemesteret og 1. februar for vårsemesteret. For eksamener som arrangeres før 1. november i høstsemesteret og 1. mars i vårsemesteret er søknadsfristen: en måned før eksamen. Det skal normalt søkes for hver eksamensperiode, men dersom grunnlaget for tilretteleggingen er av permanent karakter, kan det gjøres unntak for dette.

Søknader skal være dokumentert med legeattest eller spesialisterklæring av ny dato med mindre ordningen skjer på annet enn medisinsk grunnlag. Dokumentasjonen må angi hvilke spesifikke vansker studenten vil ha i forbindelse med de aktuelle eksamensformene som vedkommende søker tilrettelegging for.

§ 36.Ulike former for tilrettelegging av eksamen

De ulike ordningene kan være:

a)Utvidet tid ved eksamen. Ved skriftlig eksamen med tilsyn kan det gis utvidet tid med inntil 25 % av normal eksamenstid, maksimalt 1 time. Ved hjemmeeksamen gis maksimalt 2 dager i tillegg
b)Anledning til lengre pauser, eventuelt med mulighet til å hvile
c)Skriftlig eksamen i stedet for muntlig
d)Muntlig eksamen i stedet for skriftlig
e)Eget eksamenslokale ved høgskolen
f)Bruk av datamaskin og andre tekniske hjelpemidler
g)Skrivehjelp, døvetolk og annen praktisk hjelp
h)Overføring av oppgavene til punktskrift eller forstørret skrift
i)Høytlesning av oppgaveteksten
j)Høytlesning av besvarelsen for korrektur
k)Bruk av ordbok
l)Andre spesialordninger kan avtales etter søknad.
§ 37.Akutte lidelser

Kandidater som ikke kan gjennomføre eksamen på grunn av en akutt lidelse henvises til ny eksamen etter bestemmelsene i § 32. Dersom det er sannsynlig at en kandidat med en akutt lidelse vil klare å gjennomføre ordinær eksamen med enkle og lite ressurskrevende tiltak, kan tilrettelegging likevel gis.

§ 38.Attest på lese-/skrivevansker

Studenter med dysleksi eller andre lese-/skrivevansker, eller studenter med norsk som andrespråk, kan etter eget ønske få lagt ved eksamensbesvarelsen en anonymisert attest som stadfester dette.

§ 39.Tilrettelegging for studenter med norsk som andrespråk

Studenter med norsk som andrespråk, kan etter søknad gis utvidet eksamenstid etter § 36 bokstav a) og ordbok etter § 36 bokstav k). Det gis ikke utvidet tid på hjemmeeksamen på grunn av norsk som andrespråk.

§ 40.Bruk av hjelpemidler ved eksamen med tilsyn

Høgskolen fastsetter hvilke hjelpemidler som kan benyttes ved eksamen. Oversikt over tillatte hjelpemidler skal framgå av emnebeskrivelsen og i eksamensoppgavene.

§ 41.Fusk og forsøk på fusk, annullering av eksamen. Utestenging

Dersom en student gjør seg skyldig i opptreden som omfattes av bestemmelsene i univl. § 4-7 og § 4-8, skal høgskolestyrets klagenemnd fatte vedtak om annullering av eksamen og utestengelse.

En student som mistenkes for fusk eller forsøk på fusk, har ikke rett til å framstille seg til eksamen eller prøve i det faget eller emnet som omfattes av mistanken, så lenge saken er under behandling.

Retningslinjer for saker vedrørende fusk/forsøk på fusk til eksamen fastsettes av studienemnda.

§ 42.Karaktersystem

Karaktersystemet ved eksamen, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått som følgende tabell viser:

SymbolBetegnelseGenerell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier
AFremragendeFremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
BMeget godMeget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
CGodJevnt god prestasjon som er tilfredstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
DNokså godEn akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
ETilstrekkeligPrestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
FIkke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Bokstavkarakterene tilsvarer tallverdier slik: A = 5, B = 4, C = 3, D = 2, E = 1, F = 0 (stryk/ikke bestått). Tallverdiene brukes ved utregning når flere deleksamener skal inngå i samlet karakter. Regler for vekting av deleksamener i et emne skal framgå i emnebeskrivelsen. Vektet gjennomsnitt beregnes med én desimal. Etter vanlige avrundingsregler foretas avrunding til helt tall, som gir bokstavkarakter i samsvar med tallverdien.

Bestått/ikke bestått skal ikke brukes i et omfang som samlet overstiger halvparten av studiepoengene i en fag-/studieplan. Studieplaner med mindre enn 30 studiepoengs omfang er unntatt denne bestemmelsen. Vurderingen bestått regnes ikke inn i utregning av gjennomsnittskarakter.

Hvilket karaktersystem som skal benyttes ved den enkelte eksamen eller bedømmelse av oppgave, fastsettes i emnebeskrivelsen.

Mer fagspesifikke kriterier kan utarbeides ved den enkelte avdeling/fagmiljø med utgangspunkt i hva som er gitt av nasjonale føringer innen hvert fagområde.

§ 43.Sensur

Studentenes kunnskaper og ferdigheter skal vurderes på en upartisk og faglig betryggende måte.

Dekan oppnevner eksterne sensorer, normalt for tre år om gangen. Ekstern sensor kan ha gjesteforelesninger av svært begrenset omfang, men skal ikke være ansatt ved noen avdeling ved høgskolen eller knyttet til høgskolen som timelærer i funksjonsperioden.

Det skal være ekstern evaluering av eksamen eller eksamensordningene jf. univl. § 3-9. Ekstern deltakelse i vurderingen kan for eksempel være følgende:

a)Bruk av ekstern sensor for å vurdere alle eksamensbesvarelser i et emne.
b)Bruk av ekstern sensor for å kontrollere og godkjenne eksamensoppgaver og de generelle prinsipper for karakterfastsettelse i et emne.
c)Bruk av ekstern sensor for å vurdere deler av sensurarbeidet til intern sensor.
d)Bruk av ekstern sensor for å vurdere studie-/fagplaner, undervisningsopplegget og/eller vurderingsordningen.

Det må sikres en variert anvendelse av de ulike måter en bruker ekstern sensor på i vurderingsarbeidet.

Det skal alltid være ekstern sensor ved bedømmelse av studenters selvstendige arbeid i høgre grad.

Ved muntlig eksamen som eneste eksamensform med omfang 30 studiepoeng eller mer, skal det alltid være en ekstern sensor.

Dersom intern og ekstern sensor ikke blir enige om vurderingen av en besvarelse, skal det trekkes inn en tredje sensor som skal være ekstern. Den tredje sensoren fastsetter karakteren der det er uenighet.

Det skal være minst to sensorer ved muntlig prøve og vurdering av praksisopplæring e.l. som etter sin art ikke lar seg etterprøve.

Ved uenighet mellom faglærer og veileder/øvingslærer på praksisstedet ved vurdering av praksis, tiltrer den faglig ansvarlige som tredje sensor.

Sensurfristen er tre uker (15 virkedager) fra eksamensdagen. Sensurfristen for bacheloroppgaver på 25 studiepoeng eller mer og for masteroppgaver, skal foreligge innen 6 uker (30 virkedager) etter innlevering.

Høgskolestyret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener og kan i midlertidig forskrift fastsette lengre sensurfrist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på tre uker.

Det skal utarbeides sensorveiledning til hver skriftlig eksamen. Denne skal være tilgjengelig for sensor før vurderingen starter og tilgjengelig for studentene når sensur er kunngjort.

Sensur kunngjøres elektronisk. Studentene er selv ansvarlige for å gjøre seg kjent med sensuren. Høgskolen i Lillehammer er ikke ansvarlig for eventuelle feil eller misforståelser som oppstår ved muntlig beskjed om eksamensresultatet.

For å få adgang til justerende muntlig eksamen må studenten ha bestått forutgående skriftlig eksamen. Der hvor endelig karakter fastsettes ved justerende muntlig eksamen, skal det gå minimum 24 timer fra sensuren for skriftlig eksamen er offentliggjort til muntlig eksamen starter. Masteroppgaver er unntatt denne bestemmelsen.

En student som har bestått en separat deleksamen som inngår som en del av en avsluttende sammensatt eksamen, skal normalt ikke måtte avlegge ny separat deleksamen med mindre annet er bestemt i emnebeskrivelsen.

0Endret ved forskrift 11 mars 2016 nr. 522 (i kraft 1 aug 2016).
§ 44.Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting

En student har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sin prestasjon. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter, må krav om begrunnelse framsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt.

Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse framsettes innen en uke fra karakteren ble kunngjort.

Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at studenten har framsatt krav om det. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av studentens prestasjon. Sensorveiledning skal være tilgjengelige for studentene når karakter er kunngjort.

Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. Sensorene avgjør seg imellom hvem som skal gi begrunnelsen.

Klage over karakterfastsetting må framsettes skriftlig innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Har studenten framsatt krav om begrunnelse for karakterfastsetting eller har klaget over formelle feil, løper klagefristen fra studenten har mottatt begrunnelse eller avgjørelse på klagen over formelle feil. Den skriftlige klagen skal:

a)Gi opplysning om hvem som klager (navn, adresse og studentnummer).
b)Vise til det vedtak det klages over (emne, eksamensdato, karakter).
c)Ha dato og underskrift.

Ved krav om klage over karakterfastsettingen på gruppeeksamen, må alle gruppens medlemmer samlet samtykke i og skrive under på klagen.

Når karakter i et emne fastsettes på grunnlag av flere separate deleksamener, har studenten klageadgang på karakteren i hver enkelt deleksamen, og kan framsette klage på deleksamen som for en avsluttende eksamen. Studenten har rett til å be om begrunnelse for hver enkelt deleksamen etter vanlige frister etter § 44 første og annet ledd.

Bedømmelse av muntlig prestasjon og praksisopplæring eller annen bedømmelse som ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages jf. univl. § 5-3 femte ledd.

Ved ny sensur etter klage jf. univl. § 3-9 femte ledd benyttes minst to sensorer, hvorav minst en ekstern. Ved ny sensurering skal sensorene ikke få opprinnelig karakter, sensors begrunnelse for denne eller studentens begrunnelse for klage. Den nye kommisjonen skal alltid ha sensorveiledning tilgjengelig. Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klager.

Ved klagesensur skal klagen avgjøres uten ugrunnet opphold, jf. fvl. § 11a.

Karakterfastsetting ved ny sensur kan ikke påklages, jf. univl. § 5-3 sjette ledd. Hvis den endelige karakter blir fastsatt på grunnlag av en justerende muntlig eksamen i tilknytning til en skriftlig deleksamen, og klager får endret karakter etter klage på sensuren av den skriftlige delen av eksamen, holdes ny muntlig eksamen før ny endelig karakter fastsettes, jf. univl. § 3-9 femte ledd.

0Endret ved forskrifter 10 juni 2014 nr. 735 (i kraft 1 juli 2014), 16 sep 2014 nr. 1311 (i kraft 1 aug 2014), 11 mars 2016 nr. 522 (i kraft 1 aug 2016).
§ 45.Klage over formelle feil

Klage over formelle feil ved eksamen behandles av institusjonen etter bestemmelsene i univl. § 5-1. Formelle feil kan være feil ved oppgavegiving, eksamensavvikling eller ved gjennomføring av sensuren, som kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller bedømmelsen av denne.

Klage over formelle feil ved eksamen må fremsettes innen tre uker etter at studenten er eller burde vært kjent med det forhold som begrunner klagen. Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen framsatt, løper klagefristen etter univl. § 5-2 tredje ledd fra studenten har fått begrunnelsen eller en avgjørelse av klagen.

Finner institusjonen at det er begått formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha betydning for en eller flere studenters prestasjon eller bedømmelse av denne, skal det foretas ny sensur for alle berørte studenter eller holdes ny eksamen så snart som mulig.

Styret selv eller høgskolestyrets klagenemnd, jf. univl. § 5-1, er klageinstans for institusjonens vedtak etter denne bestemmelsen.

0Endret ved forskrift 16 sep 2014 nr. 1311 (i kraft 1 aug 2014).
§ 46.Generell godkjenning, godskriving og faglig godkjenning

Godskriving og godkjenning gjøres i tråd med univl. § 3-4 og § 3-5 med tilhørende forskrift om godskriving av høyere utdanning.

Godskriving kan gi grunnlag for fritak for eksamen. Søknad om godskriving må framsettes skriftlig innen en måned etter oppstart av emnet. Søknaden må inneholde nødvendig dokumentasjon av omfang og innhold i eksamen som ønskes godskrevet. Det gis ikke fritak for deleksamener.

Godskriving av utdanning fra HiL eller annen utdanningsinstitusjon avgjøres av studiedirektøren etter innstilling fra studieleder.

Dokumentasjon av realkompetanse kan gi grunnlag for fritak for eksamen. Dekan i samråd med studiedirektør angir nærmere retningslinjer for hvordan realkompetanse kan gi grunnlag for fritak.

Kapittel 8. Vitnemål og karakterutskrifter

§ 47.Vitnemål og karakterutskrifter

Høgskolen tildeler vitnemål for oppnådd grad jf. univl. § 3-11. Samtidig skal det utferdiges Diploma Supplement.

For kandidater som oppfyller kravene til en grad som er beskrevet i en studie- eller fagplan, utstedes vitnemål automatisk etter fullført eksamen.

Kandidater som oppfyller kravene til en grad på grunnlag av flere studieprogram må selv søke om tildeling av vitnemål og er selv ansvarlig for å dokumentere at kravene er oppfylt.

Vitnemål utstedes bare én gang. Ved tap av vitnemål kan høgskolen utstede duplikat etter fastsatt gebyr.

Studieprogram som ikke fører frem til en grad dokumenteres ved karakterutskrift. Studenter som ikke har fullført studieprogrammet, skal på anmodning gis karakterutskrift for beståtte eksamener.

På vitnemål og karakterutskrifter skal det framgå hvilket semester eksamen er avlagt. Eksamen som avlegges etter at studenten har fått utstedt vitnemål, dokumenteres ved karakterutskrift.

Kun endelig karakter i et emne påføres vitnemål og karakterutskrifter, deleksamen påføres ikke.

Rektor kan fastsette utfyllende bestemmelser om utstedelse og utforming av vitnemål.

0Endret ved forskrift 11 mars 2016 nr. 522 (i kraft 1 aug 2016).

Kapittel 9. Dispensasjoner, utfyllende bestemmelser, klager og ikrafttreden

§ 48.Dispensasjon

Søknader om dispensasjoner fra forskrift avgjøres av rektor.

0Endret ved forskrift 11 mars 2016 nr. 522 (i kraft 1 aug 2016).
§ 49.Utfyllende bestemmelser

Studienemnda kan fastsette utfyllende bestemmelser/regler til denne forskrift.

§ 50.Høgskolestyrets klagenemnd

Klager over enkeltvedtak i henhold til denne forskrift avgjøres av høgskolestyrets klagenemnd med mindre annet er bestemt i univl., samt i forskrift om opptak til universiteter og høyskoler.

§ 51.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. juli 2013. Samtidig oppheves følgende forskrifter:

Forskrift 1. mars 2011 nr. 212 om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer og forskrift 1. mars 2011 nr. 213 om opptak, studier og eksamen i de praktiske studiene i film og fjernsyn ved Høgskolen i Lillehammer.