Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer

DatoFOR-2013-06-28-844
DepartementNærings- og fiskeridepartementet
PublisertI 2013 hefte 11
Ikrafttredelse01.09.2013
Sist endretFOR-2014-12-19-1842 fra 01.01.2015
EndrerFOR-1996-06-14-667, FOR-2009-07-01-967
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2003-12-19-124-§7, LOV-2003-12-19-124-§9, LOV-2003-12-19-124-§10, LOV-2003-12-19-124-§12, LOV-2003-12-19-124-§13, LOV-2003-12-19-124-§15, LOV-2003-12-19-124-§23, LOV-2003-12-19-124-§30, FOR-2003-12-19-1790, FOR-2004-01-16-93
Kunngjort05.07.2013   kl. 14.20
Rettet24.02.2015 (VIII kapitteloverskrift)
KorttittelForskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet (nå Nærings- og fiskeridepartementet) 28. juni 2013 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 7, § 9, § 10, § 12, § 13, § 15, § 23 første ledd andre punktum og § 30, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790.
Tilføyd hjemmel: Delegeringsvedtak 16. januar 2004 nr. 93.
Endringer: Endret ved forskrifter 12 mars 2014 nr. 365, 19 des 2014 nr. 1842.
Rettelser: 24.02.2015 (VIII kapitteloverskrift).

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

§ 1.Formål

Formålet med forskriften er å fremme god kvalitet på fisk og fiskevarer til forbruker, og bidra til markedsadgang for norsk fisk og norske fiskevarer i utlandet.

§ 2.Virkeområde

Forskriften gjelder fisk og fiskevarer som skal omsettes til humant konsum.

Forskriften omfatter alle ledd i produksjonskjeden, fra og med fangst og oppdrett til og med omsetning til forbruker.

§ 3.Definisjoner

I denne forskriften menes med:

a)Buktært fisk: fisk hvor nedbrytingsaktivitet i mage/tarm har pågått så lenge etter død/avliving at fiskemuskel/-filet er blitt skadet,
b)Fisk: enhver art av fisk, krepsdyr, bløtdyr og pigghuder eller deler av disse,
c)Fiskevarer: produkter som hovedsakelig består av fisk,
d)Fullsaltet fisk: fisk som etter salteprosessen er saltmettet, dvs. at vannfasen i muskelen er mettet med salt (26,4 g salt/100 g vannfase),
e)Klippfisk: saltfisk som er tørket,
f)Krepsdyr: krabbe, kreps, reker, hummer og andre akvatiske dyr som tilhører underrekken Crustacea,
g)Saltfilét: fullsaltet fisk av arter omtalt i § 20 hvor fiskesidene er fraskåret ryggbeinet, og hvor finner med bein er fjernet,
h)Saltfisk: fullsaltet fisk av arter omtalt i § 20 som er blodtømt, sløyd, hodekappet, vasket og flekket (slik at ca. to tredjedeler av ryggbeinet er fjernet),
i)Selvdød fisk: fisk som er død i sjø eller i ferskvann, men ikke fisk som dør som direkte konsekvens av fangstmetoden,
j)Tørrfisk: fisk (rund, rotskjær eller filet) av arter omtalt i § 25 som er framstilt ved naturtørking eller industriell tørking, uten tilsetning av salt eller andre tilsetningsstoffer.

Kapittel II. Levende fisk

§ 4.Fangst, sleping, transport og lagring

Fangst, sleping, transport og lagring av levende fisk skal være tilpasset og utføres slik at fisken ikke kvalitetsforringes, herunder får sårskader eller presskader. Ved rekefiske skal tråltid avpasses etter forekomstene slik at rekene kommer levende om bord.

Kapittel III. Om håndtering av fisk

§ 5.Utstyrskrav

Fartøy som driver fangst av fisk, skal være utstyrt slik at skader på fisk under fangst, håndtering om bord og lossing unngås.

Fartøy som driver fangst av fisk som er påbudt bløgget, skal, avhengig av bløggemetoden som anvendes, ha utstyr som ivaretar best mulig utblødning.

§ 6.Oppbevaring etter opptak og under ilandføring

Ved oppbevaring om bord skal hvert fiskeslag holdes adskilt.

Fangster av forskjellig kvalitet eller fangstdato skal oppbevares atskilt og med synlig informasjon om fangstdato. Kravet gjelder ikke råstoff til produksjon av fiskemel, fiskeolje, fiskeproteinhydrolysat, tran eller andre marine ingredienser.

Ved kjøling i vann skal vann- og eventuell ismengde tilpasses, slik at unødig press og kvalitetsforringelse unngås.

§ 7.Bløgging

Fisken skal tømmes for blod (bløgges) i takt med opptak. Ubløgget fisk skal ikke omsettes til humant konsum, med unntak av arter/anvendelser nevnt i denne bestemmelsen.

Fisk som er død på redskap, skal også bløgges og holdes adskilt fra levendefanget fisk.

Følgende arter er unntatt fra krav om bløgging: Brisling, hestmakrell, kolmule, lodde, makrell, polartorsk, sil, sild, strømsild, vassild, øyepål, pigghå, skate, breiflabb, uer, skolest og ål.

Unntatt fra krav om bløgging er også:

a)direktehåvet, notfanget sei under 58 cm for salting eller henging
b)direktehåvet, notfanget sei under 58 cm for frysing til filet eller for frysing som sløyd hodekappet. Dette råstoffet skal oppfylle kvalitetskravene i § 13
c)fisk bestemt til tradisjonelle produksjoner, hvor det er dokumentert at unnlatelse av bløgging av fisken er en del av en kontrollert prosess som bidrar til produktets særegenhet og kvalitet.
d)blåkveite under 1 kg som fryses inn umiddelbart, og senest fire timer etter opptak.

I tillegg til unntakene i tredje og fjerde ledd, kan Mattilsynet gi fritak for bløgging for oppdrettet fisk som slaktes på grunn av uforutsette hendelser, herunder tiltak knyttet til sykdomsutbrudd og algeforekomst.

Bløgging skal gjennomføres slik at det ikke unødig skjæres i muskelhinner som naturlig beskytter fiskens kvalitet.

Fisk som har blodfylte årer i buk eller som etter skylling er rød av blod i nakke og buksnitt, anses ikke som bløgget.

0Endret ved forskrift 12 mars 2014 nr. 365.
§ 8.Sløying, rensing, skylling og hodekapping

Fisk som skal bløgges etter § 7, skal sløyes snarest mulig etter utblødning, slik at kvaliteten ikke forringes.

Sei som er unntatt fra krav om bløgging i § 7 fjerde ledd bokstav a) og b) skal likevel sløyes.

Sløying skal gjennomføres slik at fiskens kvalitet ikke reduseres ved snitt i muskulatur, tarm eller galleblære.

Dersom fisken hodekappes, skal dette skje med et rent snitt som ikke skader fiskens muskulatur eller på annen måte forringer kvaliteten.

Fisk med mye åte skal sløyes før tegn til buktæring oppstår.

Unntatt fra kravet om sløying er:

a)fisk som skal brukes i produksjon av fiskemel, fiskeolje, fiskeproteinhydrolysat, tran og andre marine ingredienser,
b)oppdrettet laksefisk, forutsatt at det foretas en prøvesløying av et representativt utvalg fra det aktuelle partiet for å sikre at fisken ikke har indre kvalitetsfeil.

Fisk som er unntatt fra krav om sløying, kan innfryses rund på landanlegg og på fartøy som har fryseutstyr om bord. Pigghå og skate tillates likevel ikke fryst usløyd.

§ 9.Føring av råstoff mellom fartøy

Ved føring av råstoff fra fangstfartøy til annet fartøy skal det tas hensyn til fiskens egenskaper og anvendelse slik at fiskens kvalitet ikke forringes, herunder får sårskader eller presskader.

Kapittel IV. Kvalitetskrav til råstoff

§ 10.Fersk fisk og ferske fiskevarer

Råstoffet skal oppfylle følgende krav:

a)fisken skal være i tiltakende eller fast dødsstivhet. Konsistensen skal være bøyelig, elastisk eller fast og hard. Laksefisk kan være i avtagende dødsstivhet såfremt den oppfyller kravene i bokstavene b) til f),
b)lukt og smak skal være frisk og karakteristisk som for nyfanget eller nyslaktet fisk av arten, uten avvikende lukt eller smak eller spor av lukt eller smak fra nedbrytningsprodukter,
c)tegn på mangelfull utblødning som røde nakker eller blodfylte årer eller tegn på sein sløying med påvisning av tærte eller gallefargede buker skal ikke forekomme,
d)overflater, snittflater og fiskekjøtt skal ha sin naturlige farge og glans som for nyfanget eller nyslaktet fisk av arten uten spor av misfarge,
e)slimhuden skal være klar, gjennomskinnelig. Gjeller skal være røde (friske), øynene klare og utstående. Fisk med grå øyne pga. katarakt er å anse som fersk dersom de øvrige kravene er oppfylt,
f)i magre fiskearter, silde- eller makrellarter skal 100 gram kjøtt, i gjennomsnitt av undersøkte prøver, ikke inneholde mer enn 3 milligram trimetylamin-nitrogen, og ingen enkeltprøve over 5 milligram,
g)rogn og melke skal ikke være misfarget,
h)rå rogn som skal omsettes til forbruker som kjølt vare, skal ha hel rognsekk. Rogn, lever og melke må ikke komme i direkte kontakt med isen under kjøling/lagring.
§ 11.Tørrfisk og fullsaltet fisk

Råstoffet skal oppfylle følgende krav:

a)fisken skal ikke være bløt og deformert,
b)lukten av nedbrytningsprodukter kan være moderat,
c)slimhuden skal ikke være misfarget gul,
d)fisken skal ikke være buktært,
e)kjøtt langs ryggbein skal ikke ha rosa eller rød misfarge,
f)100 gram fiskekjøtt skal i gjennomsnitt av undersøkte prøver ikke inneholde mer enn 10 milligram trimetylamin-nitrogen og ingen enkeltprøve over 15 milligram.

For lange og brosme oppbevart om bord før produksjon av tørrfisk til framstilling av lutefisk, gjelder ikke kravene i første ledd bokstavene e) og f).

Råstoff til saltfilét og fullsaltet sild, makrell og brisling skal oppfylle kravene i § 13.

§ 12.Råstoff til produksjon av fiskemel, fiskeproteinhydrolysat, fiskeolje, tran og andre marine ingredienser til humant konsum

Til framstilling av fiskemel, fiskeproteinhydrolysat, fiskeolje og andre marine ingredienser til humant konsum kan all fisk og alle fiskevarer som forskriften gjelder for, brukes. Dette omfatter også hele fisk og restråstoff som oppstår etter bearbeiding og foredling av fiskevarer, såfremt de fortsatt er egnet til humant konsum.

Til framstilling av tran kan bare lever av torsk, sei eller hyse, eventuelt i blanding, brukes. Lever som er gått i oppløsning, skal ikke brukes til framstilling av tran.

Råstoff som omfattes av § 14 første ledd bokstavene c) til j) kan likevel anvendes som råstoff til produksjon av fiskemel, fiskeproteinhydrolysat, fiskeolje og andre marine ingredienser til humant konsum.

For råstoff som er forurenset som beskrevet i § 14 første ledd bokstav i), må det dokumenteres at disse stoffene ikke vil være til stede i sluttproduktet.

§ 13.Råstoff til annen anvendelse, herunder frysing

Råstoff til andre anvendelser enn angitt i § 10, § 11 og § 12 skal oppfylle følgende krav:

a)fiskekjøttet skal være fast og elastisk uten tegn til varig merke etter fingeravtrykk,
b)lukt og smak skal være frisk og karakteristisk for arten uten spor av fremmed lukt eller smak som følge av nedbrytningsprosesser eller harskning,
c)overflater og snittflater skal ikke være misfarget, gule eller brune. Bukene skal ikke være gallefarget, tærte pga. oppløste innvoller eller ha blodfylte årer. Slimhuden kan være matt eller sammenklumpet, men ikke misfarget gul eller brun. Kjøttfargen skal være karakteristisk for arten uten misfarge,
d)råstoff skal oppfylle samme krav til innhold av trimetylamin-nitrogen som ferske varer, jf. § 10 første ledd bokstav f,
e)sild, makrell og brisling skal være buksterk. Sild til særskilte produksjoner kan ha åte dersom denne ikke forringer kvaliteten på produktet,
f)råstoff til dobbelfrysing skal oppfylle de samme kravene som råstoff til fersk anvendelse, og være innfrosset innen akseptabel tid etter opptak slik at kvaliteten ikke er forringet.
§ 14.Fisk og fiskevarer som ikke kan omsettes til humant konsum

Fisk og fiskevarer skal ikke omsettes til humant konsum hvis de:

a)er selvdøde,
b)er harske,
c)er fryse- eller tørkebrent, dvs. fisk og fiskevarer som har uopprettelige merker etter frysing eller tørking,
d)er buktært eller har betydelige lever- og/eller galleflekker,
e)er oppdrettet og hvor feil nevnt i § 17 første ledd ikke kan rettes,
f)er oppdrettet og har tydelig kjønnsdrakt,
g)er blodsprengt eller oppløst i fiskekjøttet eller har avvikende lukt,
h)har påviselig rødmidd, svartmidd eller brunmidd eller er betydelig jordslått,
i)er forurenset av stoffer i konsentrasjoner som gir fisk og fiskevaren unormale sensoriske egenskaper,
j)har høyere verdier av trimetylamin-nitrogen enn angitt i § 11 første ledd bokstav f. Unntatt er ferdigvarer som har gjennomgått en modningsprosess (er fermenterte), er fullsaltet eller tørket (raket fisk, saltfisk, saltsild, klippfisk og tørrfisk mv.),
k)har indre organer med tydelige tegn på sykdomsforandringer som kan ses med det blotte øyet, herunder indre blødninger, granulomer (utvekst/arrdannelse som følge av immunsykdom/infeksjon) eller byller,
l)har omfattende ytre sykdomsforandringer, herunder store sår eller byller.

Kapittel V. Særlige bestemmelser om fisk og fiskevarer til forbruker i Norge

§ 15.Fisk og fiskevarer til forbruker i Norge

Fisk og fiskevarer som omsettes til forbruker i Norge, skal omsettes på en slik måte at varene ikke unødvendig kvalitetsforringes.

Ferske fisk og fiskevarer som omsettes til forbruker i Norge, skal minst oppfylle kravene til råstoff i § 13, og skal ved forsendelse fra første ledd i produksjonskjeden oppfylle kravene til råstoff i § 10.

Det skal ikke være tydelig isdannelse eller uttørking på frosne fisk og fiskevarer som omsettes til forbruker.

Kapittel VI. Særlige bestemmelser om oppdrettet fisk

§ 16.Forebygging av fôrrester i mage og tarm før opptak

Oppdrettet fisk skal før opptak ha vært uten tilgang til fôr i så lang tid at fôrrester ikke kan påvises i mage eller tarm.

§ 17.Sortering, feilretting og bruk til ulike formål

Oppdrettet fisk skal sorteres slik at fisk med sår, misdannelser, grove behandlingsfeil eller indre kvalitetsfeil ikke omsettes til humant konsum.

Fisk med slike feil som nevnt i første ledd, kan likevel omsettes direkte til virksomheter innenlands som har nødvendig utstyr og hvor feilretting før omsetning til humant konsum skal foretas, eller direkte til virksomheter innenlands for produksjon av fiskemel, fiskeproteinhydrolysat, fiskeolje, tran og andre marine ingredienser til humant konsum.

Ved innenlands transport av fisk med feil som nevnt i første ledd, skal emballasjen merkes tydelig «Kun for tilvirkning innenlands».

Kapittel VII. Særlige bestemmelser om krepsdyr

§ 18.Fangst/fangstbehandling

Ved fangst skal selvdød krabbe og blautkrabbe, vasskrabbe og tomkrabbe fjernes, og ikke omsettes til humant konsum.

§ 19.Krav ved koking av krepsdyr

Det må ikke kokes større mengder krepsdyr om gangen enn det som kan håndteres før kvalitetsforringelse inntreffer.

Hummer, krabbe og sjøkreps skal kokes umiddelbart etter avliving. Kongekrabbe skal kokes etter avlivning før kvalitetsforringelse inntreffer.

Kapittel VIII. Særlige bestemmelser om salt, saltfisk, saltfilét, klippfisk og saltet sild

§ 20.Varebetegnelse for saltfisk, saltfilét og klippfisk

Saltfisk, klippfisk og saltfilét kan bare tilvirkes av følgende arter som alle tilhører torskefamilien (familien Gadidae):

Norsk navnEngelsk navnLatinsk navn
TorskCodGadus morhua
StillehavstorskPacific codGadus macrocephalus
PolartorskPolar codBoreogadus saida
GrønlandstorskGreenland codGadus ogac
SeiSaitheGadus virens (ss. Pollachius virens)
LangeLingMolva molva
BlålangeBlue lingMolva dypterygia
BrosmeTuskBrosme brosme
Skjellbrosme (ss. bustebrosme)ForkbeardPhycis blennoides
HyseHaddockGadus aeglefinus (ss. Melanogrammus aeglefinus)

Mattilsynet kan gi tillatelse til at betegnelsen saltfisk og klippfisk også brukes for andre fiskeslag som er egnet som råstoff til slike produkter.

§ 21.Flekking og vasking av fisk før salting for produksjon av saltfisk

Fisken skal vaskes slik at all slimhud fjernes.

Etter vasking skal fisken flekkes ved at ca. 2/3 av ryggbeinet fjernes.

Flekkingen skal utføres slik at nakkeblod og blodstubb fjernes. Flekkingen skal være så dyp at gjenstående ryggvirvler ligger fritt. Fisken skal flekkes helt ut for å unngå rundspor. Etter flekking skal fisken vaskes slik at alle urenheter, blod og slintrer fjernes.

Sei og hyse som i rå tilstand er under 58 cm (totalmål) kan flekkes uten fjerning av ryggbeinet. Ryggbeinet skal så vidt mulig kløyves på langs.

§ 22.Salting og modning

Uansett saltingsmetode skal hele fisken eller fiskevaren saltes jevnt og tilstrekkelig for å oppnå fullsaltet vare. Fisk og fiskevarer som har vært fryst, skal ikke bringes i salt før den/de er gjennomtint. Det skal ikke finnes råflekker på ferdig produkt.

Fisk og fiskevarer skal saltes og modnes under kontrollerte betingelser for å fremme fiskens naturlige modningsprosess.

§ 23.Krav til saltfisk og saltfilét før pakking

Før pakking skal saltfisk og saltfilét være saltmoden med karakteristisk utseende, konsistens og smak for varen. Løssalt skal være fjernet før pakking og veiing.

§ 24.Krav til salt

Salt til produksjon av fisk og fiskevarer omfattet av dette kapittel, skal oppfylle følgende krav:

a)saltet skal ha et rent utseende og ikke inneholde tydelige, fargede partikler eller fremmede krystaller. Det skal være fritt for avvikende lukt og ha en tydelig ren saltsmak,
b)jerninnholdet skal ikke overstige 10 mg/kg salt,
c)kopperinnholdet skal ikke overstige 0,1 mg/kg salt.

Kapittel IX. Særlige bestemmelser om tørrfisk

§ 25.Produktbetegnelse

Tørrfisk skal bare tilvirkes av torsk, hyse, sei, lange, blålange eller brosme.

Mattilsynet kan gi tillatelse til at betegnelsen tørrfisk også brukes for andre fiskeslag som er egnet som råstoff til slike produkter.

§ 26.Behandling før henging

Fisk kan fryses for seinere tining og tørking så framt den oppfyller kravene til råstoff i § 11.

Fisk skal ikke tørkes med hode. Slintrer, lever, blodlevringer, galleblære og andre innvollsrester og urenheter skal fjernes fra fisken. Fisken skal skylles grundig i drikkevann eller rent vann. Fisk med utpreget rist (skjell), slik som hyse og sei, skal behandles atskilt og skal ikke skylles, sperres eller transporteres sammen med annen fisk.

§ 27.Transport til og behandling ved hjell/hesjer

Fisk skal ved transport til, behandling ved, og henging på hjell/hesjer, oppbevares og håndteres på en slik måte at fisken ikke kvalitetsforringes, herunder påføres klebeflekker.

Kapittel X. Krav til emballasje og merking av fisk og fiskevarer

§ 28.Generelle krav til emballasje

Emballasjen skal være framstilt av materialer med tilstrekkelig mekanisk styrke, ha glatt overflate og slik utforming at den effektivt beskytter varen og sikrer dens kvalitet under normale transport- og oppbevaringsforhold.

§ 29.Merking av fisk og fiskevarer

Fisk og fiskevarer skal, i tillegg til bestemmelsene i dette kapittelet, merkes i samsvar med gjeldende forskrifter om merking av næringsmidler.

Merkeplikten i § 34 gjelder ikke for skjell, pigghuder og sjøsnegler som omsettes levende.

Merkeplikten i § 32 – § 35 gjelder ikke ved omsetning av små mengder fisk og fiskevarer fra fisker og oppdretter direkte til sluttforbruker.

Merkekravene i § 31 gjelder også for fisk og fiskevarer som skal eksporteres. Merkekravene i § 32 – § 35 gjelder ved omsetning i Norge.

0Endret ved forskrift 19 des 2014 nr. 1842 (i kraft 1 jan 2015).
§ 30.Merkingens plassering

Opplysningene i § 31 må i alle omsetningsledd være merket på pakningen eller på etikett festet til pakningen.

Ved salg til sluttforbruker skal opplysningene i § 32 – § 35 være merket på pakningen eller etikett festet til pakningen. For fisk og fiskevarer som ikke er ferdigpakket skal disse opplysningene gis skriftlig på skilt, oppslag eller lignende. I leddene før salg til sluttforbruker skal opplysningene være kjøper i hende senest samtidig med vareleveransen.

0Endret ved forskrift 19 des 2014 nr. 1842 (i kraft 1 jan 2015).
§ 31.Merking av engrosemballert råstoff og halvfabrikata

Fisk og fiskevarer skal merkes med:

a)varebetegnelse, som skal inneholde fiskeart
b)nettovekt
c)holdbarhetstid i henhold til gjeldende forskrift om merking av næringsmidler
d)temperaturkrav under transport og lagring. Merking med temperaturkrav gjelder ikke helkonserves
e)dypfryst varer skal merkes med dato for første gangs innfrysing angitt som dag, måned og år. Slik merking vil dekke opplysningsplikten med hensyn på holdbarhet.

Engrosemballasjen for hel og sløyd oppdrettsfisk skal også merkes med lokalitetsnummeret hvor oppdrettsfisken er produsert.

Merkingen skal være på norsk eller engelsk. Merkingen skal også være på et språk som kan forstås av den som skal motta produktet.

0Endret ved forskrift 19 des 2014 nr. 1842 (i kraft 1 jan 2015).
§ 32.Fiskeart

For fisk og fiskevarer som er omfattet av vedlegg I del A, skal den aksepterte betegnelsen på arten angis. Listen over aksepterte betegnelser i vedlegg II, skal benyttes. I tidligere omsetningsledd enn ved omsetning til sluttforbruker skal det vitenskapelige/latinske navnet angis i tillegg.

Mattilsynet kan endre listen over aksepterte betegnelser.

Mattilsynet kan gi tillatelse til midlertidig bruk av betegnelser for fiskearter som ikke framgår av listen. Mattilsynet vil ved revisjon av listen inkludere en akseptert betegnelse.

§ 33.Produksjonsmetode

Fisk og fiskevarer som er omfattet av vedlegg I del A, skal merkes med en av de følgende beskrivelsene av type produksjon:

a)fisket i havet, eller
b)fisket i ferskvann, eller
c)oppdrettet.

For arter som er fisket i havet, kan beskrivelse av produksjonsmetode utelates, dersom det er åpenbart ut fra angivelsen av betegnelse og fangstområde, at arten er fisket i havet. Beskrivelsen skal ikke utelates dersom det er tvil om produksjonsmetoden.

Dersom en blanding av arter omsettes, skal beskrivelse av produksjonsmetode oppgis for hver art.

Ved omsetning av en blanding av samme art fra ulike typer produksjon, skal produksjonsmetoden for hvert enkelt vareparti oppgis.

§ 34.Fangst- eller slaktedato

Fersk fisk og ferske fiskevarer som er omfattet av vedlegg I del A, og som er fisket i havet eller ferskvann, skal ved omsetning være merket med fangstdato.

Fersk fisk og ferske fiskevarer som er omfattet av vedlegg I del A, og som stammer fra oppdrettsvirksomhet, skal ved omsetning være merket med slaktedato.

§ 35.Fangstområde eller opprinnelsesland

Fisk og fiskevarer som er omfattet av vedlegg I del A, skal merkes med en av følgende beskrivelser:

a)fisk og fiskevarer fisket i havet, skal merkes med fangstområde i henhold til vedlegg I del B,
b)fisk og fiskevarer fisket i ferskvann, skal merkes med det landet hvor produktet er fisket,
c)fisk og fiskevarer fra oppdrett, skal merkes med det landet hvor fisken gjennomgikk det siste utviklingsstadiet.

Dersom en blanding av arter omsettes, skal opplysningene om fangstområde eller opprinnelsesland oppgis for hver art.

Ved omsetning av en blanding av samme art som har opprinnelse fra flere fangstområder eller land, skal minimum opprinnelseslandet eller det fangstområdet hvor størstedelen av varepartiet stammer fra oppgis, sammen med opplysningen om at fiskevarene stammer fra forskjellige land eller fangstområder.

Kapittel XI. Særlige bestemmelser for handel med Brasil

§ 36.Om handel med Brasil

Ved handel med Brasil defineres klippfisk med vanninnhold på 45–55 % som saltfisk.

For eksport og import av saltfisk og klippfisk til og fra Brasil skal følgende betegnelser benyttes:

a)for artene torsk (Gadus morhua), stillehavstorsk (Gadus macrocephalus) og grønlandstorsk (Gadus ogac):
Norsk-Portugisisk
Saltfisk-Bacalhau salgado
Klippfisk-Bacalhau salgado seco
b)for øvrige arter angitt i § 20:
Norsk-Portugisisk
Saltfisk-Peixe Tipo bacalhau salgado
Klippfisk-Peixe Tipo bacalhau salgado seco.

For fiskeartene i punkt a) nr. 1, 2 og 3 skal merkingen omfatte angivelse av vitenskapelig navn i tillegg til varebetegnelse, jf. kolonne B og C. For fiskeartene i punkt a) nr. 4 til 10 skal merkingen omfatte angivelse av varebetegnelse, jf. kolonne B. 

a) Klippfisk (Familia gadidae)

Fiskeart
(kol. A)
Varebetegnelse
(kol. B)
Vitenskapelig navn
(kol. C)
1. TorskBacalhau salgado secoGadus morhua
2. StillehavstorskBacalhau salgado secoGadus macrocephalus
3. GrønlandstorskBacalhau salgado secoGadus ogac
4. PolartorskPeixe Tipo Polar Bacalhau salgado secoBoreogadus saida
5. HvitlangePeixe Tipo Ling branco Bacalhau salgado secoMolva molva
6. BlålangePeixe Tipo Ling azul Bacalhau salgado secoMolva dypterygia
7. BrosmePeixe Tipo Zarbo Bacalhau salgado secoBrosme brosme
8. SeiPeixe Tipo Saithe Bacalhau salgado secoPollachius virens
9. HysePeixe Tipo Haddock Bacalhau salgado secoGadus aeglefinus
10. BustebrosmePeixe Tipo Abrótia-do-alto Bacalhau salgado secoPhycis blennoides
 

b) Saltfisk (Familia gadidae)

Tilsvarende merking, men ordet seco i kolonne B utgår.

Produksjonsvirksomhetens godkjenningsnummer og navn skal angis på emballasjen.

Kapittel XII. Administrative bestemmelser og straff

§ 37.Attest fra Mattilsynet

Mattilsynet kan utstede attest for forhold som er beskrevet i forskriften.

For varer som ikke er beskrevet i forskriften, kan det gis slik attest som Mattilsynet ellers anser dekkende.

Søknad om attest skal skje på de skjemaer og i den form Mattilsynet bestemmer.

§ 38.Tilsyn og vedtak

Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige vedtak for gjennomføring av bestemmelsene i denne forskriften, jf. matloven § 23.

For hvitfisksektoren i Nordland, Troms og Finnmark skal Norges Råfisklag føre tilsyn med § 5, § 6, § 7 og § 8 i denne forskriften i henhold til retningslinje gitt av Mattilsynet, jf. lov 21. juni 2013 nr. 75 om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar (fiskesalslagslova) § 16.

0Endret ved forskrift 19 des 2014 nr. 1842 (i kraft 1 jan 2015).
§ 39.Dispensasjon

Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften, forutsatt at det ikke strider mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.

§ 40.Straff

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt i medhold av den, er straffbart i henhold til matloven § 28.

§ 41.Ikrafttredelse og oppheving av andre forskrifter

Forskriften trer i kraft 1. september 2013.

Samtidig oppheves kvalitetsforskrift 14. juni 1996 nr. 667 for fisk og fiskevarer og forskrift 1. juli 2009 nr. 967 om merkekrav for fiskeprodukter.

Vedlegg I

A. Beskrivelse av hvilke varer som er omfattet av merkekrav for fisk og fiskevarer:

Pos. nr. i tolltariffen1Varebeskrivelse
03.01Fisk, levende.
03.02Fisk, fersk eller kjølt, unntatt fiskefileter og annet fiskekjøtt som hører under posisjon 03.04.
03.03Fisk, fryst, unntatt fiskefileter og annet fiskekjøtt som hører under posisjon 03.04.
03.04Fiskefileter og annet fiskekjøtt (også opphakket), ferskt, kjølt eller fryst.
03.05Fisk, tørket, saltet eller i saltlake; røykt fisk, også varmrøykt; mel og pelleter av fisk, egnet til menneskeføde.
03.06Krepsdyr, med eller uten skall, levende, ferske, kjølte, fryste, tørkede, saltede eller i saltlake; krepsdyr med skall, dampkokt eller kokt i vann, også kjølte, fryste, tørkede, saltede eller i saltlake; mel og pelleter av krepsdyr, egnet til menneskeføde.
03.07Bløtdyr, med eller uten skall, levende, ferske, kjølte, fryste, tørkede, saltede eller i saltlake; virvelløse dyr som lever i vann, andre enn krepsdyr og bløtdyr, levende, ferske, kjølte, fryste, tørkede, saltede eller i saltlake; mel og pelleter av virvelløse dyr som lever i vann, andre enn krepsdyr, egnet til menneskeføde.
1Tabellen tar utgangspunkt i posisjonsnumrene i den norske tolltariffen kapittel 3. Gjeldende tolltariff er i likhet med EUs kombinerte nomenklatur basert på 2007-versjonen av HS-nomenklaturen.

B. Fangstområde for arter fisket i havet:

Navn som skal benyttes for å beskrive fangstområdeFAO-område
Nordvestlig Atlanterhavet21
Nordøstlige Atlanterhavet27
Østersjøen27.IIId
Sentralvestlige Atlanterhavet31
Sentraløstlige Atlanterhavet34
Sørvestlige Atlanterhavet41
Sørøstlige Atlanterhavet47
Middelhavet37.1, 37.2 og 37.3
Svartehavet37.4
Det Indiske Hav51 og 57
Stillehavet61, 67, 71, 77, 81 og 87
Antarktis48, 58 og 88

Vedlegg II

Liste over betegnelser og arter til bruk i merking

Norsk navnLatinsk navn
AbborPerca fluviatilis
AkkarTodarodes sagittatus
AlaskapollockTheragra chalcogramma
AlaskatorskGadus macrocephalus
Amerikansk hummerHomarus americanus
AnsjosEngraulis encrasicolus
Antarktisk krillEuphausia superba
BerggylteLabrus bergylta
Blå marlinMakaira nigricans
BlåhaiPrionace glauca
BlåkveiteReinhardtius hippoglossoides
BlålangeMolva dypterygia
BlåskjellMytilus edulis
BlåsteinbitAnarhichas denticulatus
BreiflabbLophius piscatorius
BrislingSprattus sprattus
BrosmeBrosme brosme
BrudefiskCentroberyx affinis
BrugdeCetorhinus maximus
Chilensk blåskjellMytilus chilensis
DypvannshåCentroscymnus coelolepis
FerskvannskrepsAstacus astacus
FjesingTrachinus draco
GapeflyndreHippoglossoides platessoides
GjeddeEsox lucius
GjørsStizostedion lucioperca
GlassvarLepidorhombus whiffiagonis
GrønnskjellPerna canaliculus
Gulfinnet tunfiskThunnus albacares
Gyllen havkarussSparus aurata
HaneskjellChlamys islandica
HarpeskjellChlamys opercularis
HarrThymallus thymallus
Havabbor (Sea Bass)Dicentrarchus labrax
HavbrasmeBrama brama
Havkaruss (Sea Bream)Spondyliosoma cantharus
HjerteskjellCardium edule
HummerHomarus gammarus
HvitfotrekePenaeus vannamei
HvittingMerlangius merlangus
Hyse, koljeMelanogrammus aeglefinus
Deania calceus
Etmopterus spinax
Galeorhinus galeus
Scyliorhinus canicula
HåbrannLamna nasus
HågjelGaleus melastomus
HåkjerringSomniosus microcephalus
IsgaltMacrourus berglax
KamskjellPecten maximus
KarpeCyprinus carpio
KnurrEutrigla (= Trigla) gurnardus
KolmuleMicromesistius poutassou
KongekrabbeParalithodes camtschaticus
KongemakrellScomberomorus maculatus
KongerekePenaeus kerathurus
KongesneglBuccinum undatum
KråkebolleStrongylocentrotus Droebachiensis
KuskjellCyprina islandica
KveiteHippoglossus hippoglossus
LaksSalmo salar
LaksestørjeLampris guttatus
LangeMolva molva
Langfinnet tunfiskThunnus alalunga
LoddeMallotus villosus
LomreMicrostomus kitt
LyrPollachius pollachius
LysingMerluccius merluccius
MakrellScomber scombrus
MakrellstørjeThunnus thynnus
MortRutilus rutilus
MulleMullus surmuletus
NiltilapiaOreochromis niloticus
OskjellModiolus modiolus
PagellPagellus acarne
PagellPagellus bogaraveo
PagellPagellus erythrinus
PangasiusPangasius hypophthalmus
PigghåSqualus acanthias
PiggvarPsetta maxima
PolartorskBoreogadus saida
Portugisisk østersCrassostrea angulata
Ramsays isfiskPatagonotothen ramsayi
RegnbueørretOncorhynchus mykiss
RekerPandalus borealis
RognkjeksCyclopterus lumpus
Rød snapperLutjanus campechanus
RødmulleMullus barbatus
RødspettePleuronectes platessa
RøyeSalvelinus alpinus
SandflyndreLimanda limanda
SandskjellSpisula solidissima
SanktpetersfiskZeus faber
SardinSardina pilchardus
SeiPollachius virens
SikCoregonus lavaretus
SildClupea harengus
SjøkrepsNephrops norvegicus
SkateBathyraja spinicauda
SkateDipturus (Raja) oxyrinchus
SkateRaja montagui
SkateRajella (Raja) fyllae
SkjeggbrosmeUrophycis tenuis
SkjellbrosmePhycis phycis
SkrubbePlatichthys flesus
SlettvarScopthalamus rhombos
SmørflyndreGlyptocephalus cynoglossus
SnabeluerSebastes mentella
Spansk makrellScomber colias
StamsildAlosa fallax
SteinbitAnarhichas lupus
SteinbitAnarhichas minor
StillehavsøstersCrassostrea giga
Storøyd tunfiskThunnus obesus
StrandrekePalaemon serratus
StrandsneglLittorina littoria
Stripet havabborMorone saxatilis
Stripet pelamideSarda sarda
StrømsildArgentina sphyraena
SverdfiskXiphias gladius
SølvlaksOncorhynchus kisutch
Sørlig laksestørjeLampris immaculatus
TaggmakrellTrachurus trachurus
TannbrasmeDentex dentex
TannfiskDissostichus elegonoides
TannfiskDissostichus mawsoni
TaskekrabbeCancer pagurus
Tiarmet blekksprutIllex illecebrosus
Tiarmet blekksprutLoliginidae, Ommastrephidae
Tiarmet blekksprutLoligo forbesi
TigerrekePenaeus kerathurus
TigerrekePenaeus monodon
TorskGadus morhua
TungeSolea solea
Vanlig papegøyefiskSparisoma cretense
Vanlig uerSebastes marinus
VassildArgentina silus
ØrretSalmo trutta
ØstersOstrea edulis
ÅlAnguilla anguilla