Forskrift om kapitalkrav og nasjonal tilpasning av CRR/CRD IV (CRR/CRD IV-forskriften)

DatoFOR-2014-08-22-1097
DepartementFinansdepartementet
PublisertI 2014 hefte 12
Ikrafttredelse30.09.2014
Sist endretFOR-2016-12-20-1824 fra 01.01.2017
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2007-06-29-75-§9-15, LOV-2007-06-29-75-§9-15a, LOV-2007-06-29-75-§9-16, LOV-2007-06-29-75-§9-17, LOV-2015-04-10-17-§14-2, LOV-2015-04-10-17-§14-3, LOV-2015-04-10-17-§14-4, LOV-2015-04-10-17-§18-2, LOV-2015-04-10-17-§18-7
Kunngjort22.08.2014   kl. 14.40
Rettet10.01.2017 (§ 5 annet ledd tredje punktum)
KorttittelCRR/CRD IV-forskriften

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 22. august 2014 med hjemmel i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) § 2-9, § 2-9a, § 2-9b, § 2-9c, § 2-9d, § 2-9e, § 2-17 og lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) § 9-15, § 9-15a, § 9-16 og § 9-17.
Tilføyd hjemmel: Lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) § 14-2, § 14-3, § 14-4, § 18-2 fjerde ledd og § 18-7.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg IX nr. 14 (direktiv 2006/48/EF) og nr. 31 (direktiv 2006/49/EF).
Endringer: Endret ved forskrifter 13 nov 2014 nr. 1433, 25 nov 2015 nr. 1357, 11 des 2015 nr. 1464, 18 des 2015 nr. 1762, 28 sep 2016 nr. 1149, 9 des 2016 nr. 1528, 20 des 2016 nr. 1824.
Rettelser: 10.01.2017 (§ 5 annet ledd tredje punktum).

Del I. Virkeområde og inkorporasjonsbestemmelse

§ 1.Virkeområde

Denne forskrift gjelder for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, holdingselskaper i finanskonsern som ikke er forsikringskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond som har tillatelse til å drive aktiv forvaltning.

Forskriften del III gjelder for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, holdingforetak i finanskonsern som ikke er forsikringskonsern og verdipapirforetak som har tillatelse til å yte investeringstjenester som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-1 første ledd nr. 3 og 6. Forskriften del V gjelder for banker, kredittforetak og holdingforetak i finanskonsern som ikke er forsikringskonsern. For morselskap som eier bank og/eller kredittforetak, skal minstekrav til likviditetsreserve oppfylles på delkonsolidert nivå og konsolidert nivå. For bank og kredittforetak skal minstekravet også oppfylles på foretaksnivå.

Finanstilsynet kan bestemme at regler i denne forskrift også skal gjelde annet eierforetak som nevnt i finansforetaksloven § 17-6 annet ledd bokstav c.

0Endret ved forskrifter 25 nov 2015 nr. 1357 (i kraft 31 des 2015), 11 des 2015 nr. 1464 (i kraft 31 des 2015), 18 des 2015 nr. 1762 (i kraft 31 jan 2016), 20 des 2016 nr. 1824 (i kraft 1 jan 2017).
§ 2.Inkorporasjonsbestemmelse og andre nasjonale tilpasninger

Del II. Utfyllende nasjonale regler til beregningen av kapitalkrav

§ 3.Beregningsgrunnlag for minstekrav til ansvarlig kapital og kapitalbufferkrav

Foretaket skal til enhver tid ha en ansvarlig kapital som utgjør minst åtte prosent av beregningsgrunnlaget for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Det samme beregningsgrunnlaget gjelder for beregningen av bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, buffer for systemviktige finansforetak og motsyklisk kapitalbuffer som angitt i finansforetaksloven § 14-3.

For beregningen av det foretaksspesifikke kravet til motsyklisk kapitalbuffer skal satsen som fastsatt i forskrift 12. desember 2013 nr. 1440 om nivå på motsyklisk kapitalbuffer § 1 anvendes for engasjementer i Norge.

For engasjementer i andre EØS-stater anvendes den motsykliske kapitalbuffersatsen som er fastsatt av myndighetene i vedkommende jurisdiksjon. For EØS-stater som ikke har fastsatt en motsyklisk kapitalbuffersats, gjelder annet ledd tilsvarende. Finansdepartementet kan fastsette en annen sats.

For engasjementer i stat som ikke omfattes av EØS-avtalen, anvendes den motsykliske kapitalbuffersatsen som er fastsatt av myndighetene i vedkommende jurisdiksjon, med mindre Finansdepartementet har fastsatt en annen sats. For engasjementer i stat som ikke omfattes av EØS-avtalen og som ikke har fastsatt et krav til motsyklisk kapitalbuffer, gjelder annet ledd tilsvarende. Finansdepartementet kan fastsette en annen sats. Forskrift 4. oktober 2013 nr. 1170 om motsyklisk kapitalbuffer § 3 første ledd første og annet punktum og annet ledd gjelder tilsvarende.

0Endret ved forskrifter 28 sep 2016 nr. 1149 (i kraft 1 okt 2016), 9 des 2016 nr. 1528 (i kraft 1 jan 2017).
§ 4.Basel-I gulvet

For foretak som benytter IRB- eller AMA-metode kan beregningsgrunnlaget ikke være lavere enn 80 prosent av beregningsgrunnlaget etter forskrift 22. oktober 1990 nr. 875 om minstekrav til kapitaldekning i banker, kredittforetak, finansieringsforetak, holdingforetak i finanskonsern og verdipapirforetak som benytter IRB- eller AMA-metode og forskrift 22. juni 2000 nr. 632 om minstekrav til kapitaldekning for markedsrisiko mv. for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak som benytter IRB- eller AMA-metode.

For foretak som fikk tillatelse til å benytte IRB- eller AMA-metode 1. januar 2010 eller senere kan Finanstilsynet tillate at beregningsgrunnlaget minst tilsvarer 80 prosent av beregningsgrunnlaget fastsatt i forskrift 14. desember 2006 nr. 1506 om kapitalkrav for banker, kredittforetak finansieringsforetak, holdingforetak i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond mv. (kapitalkravsforskriften) del II, del VII og del VIII kapittel 42 eller 43.

Justert forventet tapt beløp trukket fra kjernekapitalen i henhold til forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, pensjonsforetak, oppgjørssentraler og verdipapirforetak § 17 første ledd bokstav e skal multipliseres med 12,5 og trekkes fra beregningsgrunnlaget etter nevnte forskrift eller del II, del VII og del VIII kapittel 42 eller 43 i kapitalkravsforskriften. Tilsvarende skal justert forventet tapt beløp som inngår i tilleggskapitalen i henhold til beregningsforskriften § 16 første ledd bokstav b multipliseres med 12,5 og legges til dette beregningsgrunnlaget.

0Endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1528 (i kraft 1 jan 2017).

Del III. Krav til uvektet kjernekapitaldekning

0Tilføyd ved forskrift 20 des 2016 nr. 1824 (i kraft 1 jan 2017).
§ 5.Uvektet kjernekapitaldekning

Foretak skal til enhver tid ha en uvektet kjernekapitaldekning som utgjør minst 3 prosent av institusjonens eksponering (eksponeringsmålet).

Alle banker skal i tillegg ha en uvektet kjernekapitaldekningsbuffer som utgjør minst 2 prosent av institusjonens eksponering (eksponeringsmålet). Systemviktige banker skal i tillegg ha en uvektet kjernekapitaldekningsbuffer som utgjør minst 1 prosent av institusjonens eksponering (eksponeringsmålet). Finanstilsynet kan gi banker som benytter standardmetoden for å beregne kredittrisiko i henhold til kapitalkravsforskriften del II, unntak fra kravet i første punktum. Finansdepartementet kan i særlig tilfelle sette ned kravet i annet punktum.

Uvektet kjernekapitaldekning skal beregnes etter følgende formel og skal uttrykkes i prosent:

sf-20140822-1097-par5-01.png

Kapitalmål er summen av egenkapital og annen godkjent kjernekapital som angitt i forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak (beregningsforskriften) § 14 og § 15. Ved beregningen gjelder fradrag og tillegg som følger av beregningsforskriften § 17 første ledd, § 18 og § 19. Finansdepartementet fastsetter regler om beregning av eksponeringsmålet.

Foretak som ikke oppfyller krav som angitt i første og annet ledd, skal senest innen fem virkedager etter at manglende oppfyllelse foreligger, oversende til Finanstilsynet en plan med tidsramme for nødvendig økning av foretakets uvektede kjernekapitaldekning. Reglene i forskriften § 7 kommer ikke til anvendelse ved manglende oppfyllelse av krav til uvektet kjernekapitaldekningsbuffer.

Kravene i denne paragrafen skal oppfylles fra og med 30. juni 2017.

0Tilføyd ved forskrift 20 des 2016 nr. 1824 (i kraft 1 jan 2017).

Del IV. Konsekvenser ved manglende oppfyllelse av kapitalkrav

0Endret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1824 (i kraft 1 jan 2017, tidligere del III).
§ 6.Minstekrav til ansvarlig kapital

Dersom et foretak skulle komme i brudd med minstekravene til ansvarlig kapital, gjelder reglene i finansforetaksloven § 21-1 til § 21-6.

0Endret ved forskrifter 13 nov 2014 nr. 1433, 9 des 2016 nr. 1528 (i kraft 1 jan 2017), 20 des 2016 nr. 1824 (i kraft 1 jan 2017, tidligere § 5).
§ 7.Kapitalbufferkrav

Dersom et foretak ikke oppfyller kombinerte kapitalbufferkrav (summen av krav til bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, buffer for systemviktige finansforetak og motsyklisk kapitalbuffer som angitt i finansforetaksloven § 14-3) skal en kapitalplan oversendes Finanstilsynet senest fem virkedager etter at manglende oppfyllelse foreligger. Kapitalplanen skal minst inneholde følgende:

1.estimat over inntekter og kostnader og en prognose for balansen, og
2.en plan og tidsramme for å øke foretakets kapitaldekning for å oppfylle det kombinerte bufferkravet.

Dersom et foretak ikke oppfyller det kombinerte bufferkravet kan disponeringer som nevnt i leddet her bare foretas innen rammen av et maksimalt disponeringsbeløp beregnet etter tredje ledd. Følgende disponeringer skal være begrenset til maksimalt disponeringsbeløp:

a.utbetaling av utbytte eller konsernbidrag,
b.innløsning eller tilbakekjøp av egne aksjer eller egenkapitalbevis,
c.tilbakebetaling av innbetalte beløp i forbindelse med aksjer eller egenkapitalbevis,
d.utdeling av annen innbetalt eller opptjent ren kjernekapital,
e.avtale å betale variabel godtgjørelse eller særskilte pensjonsytelser, eller
f.betaling av rente på annen kjernekapital (fondsobligasjoner).

Maksimalt disponeringsbeløp er delårsresultat og årsresultat som ikke er inkludert i ren kjernekapital fratrukket påregnelig betalbar skatt multiplisert med forholdet mellom ren kjernekapital utover minstekravet i finansforetaksloven § 14-1 og kombinert bufferkrav, beregnet som følger:

i.faktoren skal være null dersom forholdet er fra 0 inntil 25 prosent,
ii.faktoren skal være 0,2 dersom forholdet er fra 25 inntil 50 prosent,
iii.faktoren skal være 0,4 dersom forholdet er fra 50 inntil 75 prosent,
iv.faktoren skal være 0,6 dersom forholdet er fra 75 inntil 100 prosent.

Disposisjoner som nevnt i annet ledd kan ikke foretas før foretaket har gitt Finanstilsynet følgende informasjon:

a.foretakets kapital inndelt i ren kjernekapital, annen kjernekapital og tilleggskapital,
b.delårsresultat og årsresultat,
c.maksimalt disponeringsbeløp beregnet etter fjerde ledd, og
d.planlagt disponering av overskudd fordelt mellom disponeringene beskrevet i andre ledd.
0Endret ved forskrifter 13 nov 2014 nr. 1433, 9 des 2016 nr. 1528 (i kraft 1 jan 2017), 20 des 2016 nr. 1824 (i kraft 1 jan 2017, tidligere § 6).

Del V: Minstekrav til beholdning av likvide eiendeler (likviditetsreserve)

0Tilføyd ved forskrift 25 nov 2015 nr. 1357 (i kraft 31 des 2015), endret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1824 (i kraft 1 jan 2017, tidligere del IV).
§ 8.Minstekrav til likviditetsreserve

Foretaket skal til enhver tid ha en likviditetsreserve på minst 100 prosent, det vil si at beholdning av likvide eiendeler minst skal tilsvare netto likviditetsutgang i en gitt stressperiode på 30 kalenderdager frem. Likviditetsreserven skal beregnes etter følgende formel og skal uttrykkes i prosent:

sf-20140822-1097-par8-01.jpg

hvor krav til likvide eiendeler følger av § 8, og hvor netto likviditetsutgang er summen av utbetalinger fratrukket summen av innbetalinger og følger av § 9 - § 10.

Kravet i første ledd skal oppfylles for alle valutaer samlet. Dersom forpliktelser i en valuta utgjør mer enn 5 prosent av foretakets totale gjeld, skal foretaket overvåke og rapportere kravet til likviditetsreserve i første ledd i prosent separat for den enkelte valutaen. Foretakets netto utbetalinger i en valuta skal samsvare med likvide eiendeler i samme valuta. Finanstilsynet kan fastsette grenser for det enkelte foretak for hvor mye netto likviditetsutgang i én valuta, som kan dekkes av likvide eiendeler i en annen valuta.

Foretak som er i en stressituasjon, kan benytte likviditetsreserven til å dekke likviditetsutgang. Foretaket skal straks melde fra til Finanstilsynet hvis det er grunn til å tro at foretaket ikke vil oppfylle kravet til likviditetsreserve. Meldingen skal inneholde en redegjørelse for årsaken til vanskelighetene. Foretaket skal uten ugrunnet opphold oversende Finanstilsynet en tiltaksplan for hvordan foretaket igjen skal oppfylle kravet til likviditetsreserve. Rapporteringsregler følger av § 11.

0Tilføyd ved forskrift 25 nov 2015 nr. 1357 (i kraft 31 des 2015), endret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1824 (i kraft 1 jan 2017, tidligere § 7).
§ 9.Likvide eiendeler

Som likvide eiendeler regnes eiendeler som er fri for heftelser og som besittes av foretaket, og som er umiddelbart tilgjengelig for salg. Eiendelene skal kunne stilles som sikkerhet overfor en sentralbank.

De likvide eiendelene kan ikke være utstedt av foretaket selv, av dets morselskap eller av andre datterforetak i samme konsern. Eiendelene kan heller ikke være utstedt av foretak i finansiell sektor med unntak av obligasjoner med fortrinnsrett og eiendeler som er garantert av stater.

De likvide eiendelene skal kunne verdsettes på grunnlag av lett tilgjengelige markedspriser eller priser som enkle å beregne. Eiendelene skal være notert på en anerkjent markedsplass eller skal kunne handles ved direkte salg eller gjennom gjenkjøpsavtaler på anerkjente repomarkeder.

De likvide eiendelene skal bestå av nivå 1- og nivå 2-eiendeler. Nivå 1-eiendeler skal ha svært god likviditet og svært god kredittkvalitet. Nivå 2-eiendeler skal ha god likviditet og god kredittkvalitet, og er inndelt i nivå 2A og nivå 2B. Finanstilsynet fastsetter nærmere regler om grunnlaget for beregningen av likvide eiendeler i likviditetsreserven, herunder hva som kan inngå i nivå 1- og nivå 2-eiendeler.

Minst 60 prosent av de likvide eiendelene i telleren skal bestå av nivå 1-eiendeler. Minst 30 prosent av de likvide eiendelene i telleren skal bestå av nivå 1-eiendeler utenom obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Inntil 15 prosent av de likvide eiendelene i telleren kan bestå av nivå 2B-eiendeler. Verdien av eiendelene i telleren skal avkortes etter regler fastsatt av Finanstilsynet.

Foretaket skal ha retningslinjer som sikrer at de likvide eiendelene i telleren er tilstrekkelig diversifisert. Ansvarshavende for foretakets likviditetsstyring skal ha fullmakt til å disponere over eiendeler i likviditetsreserven.

0Tilføyd ved forskrift 25 nov 2015 nr. 1357 (i kraft 31 des 2015), endret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1824 (i kraft 1 jan 2017, tidligere § 8).
§ 10.Utbetalinger

Med summen av utbetalinger menes foretakets forpliktelser multiplisert med en uttaksfaktor fastsatt av Finanstilsynet. Finanstilsynet kan godkjenne at foretak benytter en lavere uttaksfaktor enn den som fastsettes generelt.

Utbetalinger skal kategoriseres som følger:

a)innskudd
b)utbetalinger knyttet til sikrede lån
c)ekstra utbetalinger knyttet til sikkerheter
d)utbetalinger fra kreditt- og likviditetsfasiliteter
e)andre utbetalinger.
0Tilføyd ved forskrift 25 nov 2015 nr. 1357 (i kraft 31 des 2015), endret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1824 (i kraft 1 jan 2017, tidligere § 9).
§ 11.Innbetalinger

Med summen av innbetalinger menes kontraktsfestede innbetalinger fra foretakets eksponeringer som ikke er i mislighold eller forventes misligholdt, multiplisert med en inntaksfaktor fastsatt av Finanstilsynet.

Summen av innbetalinger kan maksimalt utgjøre 75 prosent av summen av utbetalinger.

Innbetalinger skal kategoriseres som følger:

a)Innbetalinger fra kunder som ikke er finansielle kunder
b)Innbetalinger fra finansielle kunder
c)Innbetalinger fra sikrede lån
d)Andre innbetalinger.
0Tilføyd ved forskrift 25 nov 2015 nr. 1357 (i kraft 31 des 2015), endret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1824 (i kraft 1 jan 2017, tidligere § 10).
§ 12.Rapportering

Foretakene skal rapportere beholdning av likvide eiendeler, utbetalinger og innbetalinger på det format og med den frekvens som Finanstilsynet fastsetter.

0Tilføyd ved forskrift 25 nov 2015 nr. 1357 (i kraft 31 des 2015), endret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1824 (i kraft 1 jan 2017, tidligere § 11).
§ 13.Offentliggjøring

Oppfyllelse av likviditetsreservekravet skal offentliggjøres kvartalsvis sammen med foretakets regnskapsrapportering. Offentliggjøringen skal omfatte opplysninger om oppfyllelse separat for signifikante valutaer.

0Tilføyd ved forskrift 25 nov 2015 nr. 1357 (i kraft 31 des 2015), endret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1824 (i kraft 1 jan 2017, tidligere § 12).

Del VI. Utfyllende nasjonale krav til konsolidering

0Kapitlet tilføyd ved forskrift 18 des 2015 nr. 1762 (i kraft 31 jan 2016), endret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1824 (i kraft 1 jan 2017, tidligere del V).
§ 14.Virkeområde for konsolideringsreglene

Bestemmelsene i denne delen gjelder også morselskap til verdipapirforetak som er omfattet av verdipapirhandelloven § 9-21 første ledd nr. 3.

Bestemmelsene i denne delen gjelder ikke for holdingforetak i finanskonsern som i tillegg til å eie foretak som nevnt i § 1 første ledd, også eier forsikringsforetak, hvis forsikringsvirksomheten utgjør hoveddelen av konsernets virksomhet og holdingforetaket er underlagt reglene om forsikringsgrupper i Solvens II-forskriften. Forsikringsvirksomhet skal anses å utgjøre hoveddelen av et konserns virksomhet når minst 60 prosent av konsernets konsoliderte forvaltningskapital og kapitalkrav kommer fra forsikringsforetak i konsernet. Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak bestemme at reglene i denne del helt eller delvis likevel skal gjelde for holdingforetak som nevnt i første punktum når vesentlige tilsynsmessige eller soliditetsmessige hensyn taler for det.

Bestemmelsene i denne delen gjelder ikke for holdingforetak i finanskonsern som i tillegg til å eie foretak som nevnt i § 1 første ledd, også eier forsikringsforetak, hvis

a)forsikringsvirksomheten og
b)summen av kredittinstitusjonsvirksomheten og verdipapirforetaksvirksomheten

hver for seg står for minst 40 prosent av konsernets konsoliderte forvaltningskapital og kapitalkrav, og holdingforetaket er underlagt reglene i forskrift om konsolidering mv. i tverrsektorielle grupper. Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak bestemme at reglene i denne del helt eller delvis likevel skal gjelde for holdingforetak som nevnt i første punktum når vesentlige tilsynsmessige eller soliditetsmessige hensyn taler for det.

Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra bestemmelsene i denne delen for holdingforetak i finanskonsern som i tillegg til å eie foretak som nevnt i § 1 første ledd, også eier forsikringsforetak, dersom holdingforetaket er underlagt reglene om forsikringsgrupper i Solvens II-forskriften eller reglene i forskrift om konsolidering mv. i tverrsektorielle grupper og disse reglene gir et tilfredsstillende bilde av soliditeten i gruppen.

Holdingforetak som har unntak etter annet eller tredje ledd har også unntak fra kapitalkravsregler for banker mv. på foretaksnivå. Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak bestemme at holdingforetak som er unntatt etter fjerde ledd, også unntas fra kapitalkravsregler for banker mv. på foretaksnivå.

Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra reglene i denne delen for gruppe av foretak som nevnt i kapitalkravsforskriften § 41-2.

0Tilføyd ved forskrift 18 des 2015 nr. 1762 (i kraft 31 jan 2016), endret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1824 (i kraft 1 jan 2017, tidligere § 13).
§ 15.Definisjoner

Som deltakerinteresser regnes direkte eller indirekte eierandel på 20 prosent eller mer av stemmene eller kapitalen i et annet foretak.

Som felles ledelse regnes der to eller flere foretak har de samme personene som utgjør flertallet i foretakenes styrende eller kontrollerende organer.

Som deltakende foretak regnes et foretak som er morselskap til, har deltakerinteresser i eller er underlagt felles ledelse med annet foretak.

Som gruppe regnes i denne forskriften den gruppe av foretak som skal konsolideres etter § 15.

Som minoritetsinteresser og kjernekapital og ansvarlig kapital tilhørende tredjeparter regnes henholdsvis ren kjernekapital, kjernekapital og ansvarlig kapital som innehas av andre enn selskaper som inngår i konsolideringen. Som minoritetsinteresser regnes også andre eieres andel av overkursfond, andre fond og annen opptjent kapital.

0Tilføyd ved forskrift 18 des 2015 nr. 1762 (i kraft 31 jan 2016), endret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1824 (i kraft 1 jan 2017, tidligere § 14).
§ 16.Konsolideringsplikt

Foretak som har deltakerinteresse i eller er underlagt felles ledelse med annet foretak i finansiell sektor enn forsikringsforetak og morselskap til forsikringsforetak, skal foreta konsolidering etter finansforetaksloven § 18-2, verdipapirhandelloven § 9-21 og forskriften her.

Foretaket skal foreta full konsolidering dersom det har felles ledelse med annet foretak i finansiell sektor som ikke er forsikringsforetak eller morselskap til forsikringsforetak.

Plikten til å foreta konsolidering gjelder også deltakende foretak i delkonsern og finansforetak som deltar i samarbeidende gruppe, jf. finansforetaksloven § 17-13 annet ledd. Finanstilsynet kan gjøre unntak fra plikten til konsolidering for delkonsern.

Ved anvendelsen av likviditetskrav etter finansforetaksloven § 13-7 og verdipapirhandelloven § 9-15b skal det foretas konsolidering av bare datterforetak.

0Tilføyd ved forskrift 18 des 2015 nr. 1762 (i kraft 31 jan 2016), endret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1824 (i kraft 1 jan 2017, tidligere § 15).
§ 17.Oppfyllelse av soliditets- og sikkerhetskrav på konsolidert basis

Foretak som har deltakerinteresse i eller er underlagt felles ledelse med annet foretak i finansiell sektor enn forsikringsforetak og morselskap til forsikringsforetak, skal foreta konsolidering etter bestemmelsene i forskriften her ved anvendelse av soliditets- og sikkerhetskravene som følger av finansforetaksloven § 13-7, § 13-12, § 14-1 til § 14-4 og § 14-6 tredje ledd bokstav b og verdipapirhandelloven § 9-15, § 9-15a, § 9-15b, § 9-16 sjette ledd og § 9-20. Finansforetak som deltar i samarbeidende gruppe skal i tillegg foreta forholdsmessig konsolidering av eierandeler i finansforetak som forestår den virksomhet samarbeidet omfatter, og som ikke er forsikringsforetak eller morselskap til forsikringsforetak.

Det konsoliderte kapitalkravet kan ikke være lavere enn summen av startkapitalkravene inkludert eventuelle påslag i samsvar med verdipapirfondforskriften § 2-2 annet ledd og AIF-loven § 2-7 første ledd bokstav a.

Ved konsolidering skal kapital- og bufferkrav for foretaket som foretar konsolidering gjelde på konsolidert basis, unntatt for morselskap som nevnt i verdipapirhandelloven § 9-21 første ledd nr. 3 der kravene for det største datterforetaket skal gjelde. Beregningsmetodene som gjelder for de ulike virksomhetsområdene på foretaksnivå, skal gjelde på konsolidert basis. Finanstilsynet kan beslutte ved enkeltvedtak at andre kapitalkrav og beregningsmetoder skal gjelde på konsolidert basis.

Foretak som har eiendeler inklusive poster utenom balansen som er mindre enn

a)10 millioner euro og
b)1 prosent av eiendelene inklusive poster utenom balansen til foretaket som foretar konsolidering,

kan unntas fra konsolideringen.

Dersom flere foretak oppfyller kravene i fjerde ledd hver for seg, men ikke samlet, skal de inngå i konsolideringen.

0Tilføyd ved forskrift 18 des 2015 nr. 1762 (i kraft 31 jan 2016), endret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1824 (i kraft 1 jan 2017, tidligere § 16).
§ 18.Konsolideringsregler

Konsolidert ansvarlig kapital og beregningsgrunnlag skal beregnes etter samme prinsipper som ved konsolidering etter regnskapsreglene, men slik at forholdsmessig konsolidering benyttes i stedet for egenkapitalmetoden. Konsolideringen skal omfatte ikke-balanseførte forpliktelser. Ikke-balanseførte interne poster mellom foretakene skal elimineres.

Dersom et engasjement er sikret ved garanti fra et annet konsernforetak, skal det på konsolidert basis bare beregnes kapitalkrav for risikoen på tredjepart.

0Tilføyd ved forskrift 18 des 2015 nr. 1762 (i kraft 31 jan 2016), endret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1824 (i kraft 1 jan 2017, tidligere § 17).
§ 19.Medregning av ansvarlig kapital tilhørende tredjeparter fra datterforetak på konsolidert basis

Minoritetsinteresser og kjernekapital og ansvarlig kapital i datterforetak tilhørende tredjeparter kan medregnes på konsolidert basis i den grad kapitalen benyttes til å dekke kravene til henholdsvis ren kjernekapital, kjernekapital og ansvarlig kapital i datterforetaket. Andelen som ikke kan medregnes, er differansen mellom datterforetakets beholdning av den aktuelle kapitalen (etter fradrag og tillegg) og det tilsvarende kapitalkravet for datterforetaket, dividert på datterforetakets beholdning av den aktuelle kapitalen før fradrag og tillegg og uten akkumulerte andre inntekter og kostnader. Kapitalkravet skal være det laveste av datterforetakets krav og kravet på konsolidert basis for datterforetaket, men kan omfatte bufferkrav for verdipapirforetak på konsolidert basis.

Kravene til ren kjernekapital, kjernekapital og ansvarlig kapital som nevnt i første ledd, skal omfatte kapitalkravene etter finansforetaksloven § 14-1 til § 14-3 og § 14-6 tredje ledd bokstav b, og kan omfatte eventuelle ytterligere kapitalbehov etter finansforetaksloven § 13-6 som skal oppfylles på konsolidert basis etter § 16. Dersom foretaket som foretar konsolidering er et verdipapirforetak eller morselskap som nevnt i verdipapirhandelloven § 9-21 første ledd nr. 3, følger kravene til ren kjernekapital, kjernekapital og ansvarlig kapital av verdipapirhandelloven § 9-15 og eventuelt § 9-15a og § 9-16.

0Tilføyd ved forskrift 18 des 2015 nr. 1762 (i kraft 31 jan 2016), endret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1824 (i kraft 1 jan 2017, tidligere § 18).
§ 20.Krav om vurdering av risiko og samlet kapitalbehov

Finansforetaksloven § 13-6 første til tredje ledd og verdipapirhandelloven § 9-16 første til tredje ledd gjelder på konsolidert basis for øverste norske foretak i en gruppe.

Dokumentasjonen av vurderingene etter finansforetaksloven § 13-6 og verdipapirhandelloven § 9-16 skal vise risiko og kapitalbehov for gruppen under ett og for de enkelte foretakene i gruppen.

Plikten til å foreta konsolidering etter første ledd gjelder også foretak som har deltakerinteresser i et foretak som er etablert utenfor EØS.

0Tilføyd ved forskrift 18 des 2015 nr. 1762 (i kraft 31 jan 2016), endret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1824 (i kraft 1 jan 2017, tidligere § 19).
§ 21.Behandling av beholdninger av ansvarlig kapital i forsikringsforetak mv.

Ved konsolidering skal beholdninger av ansvarlig kapital i forsikringsforetak og holdingforetak til forsikringsforetak trekkes fra den ansvarlige kapitalen etter fradragsregler som gjelder for investeringer i ansvarlig kapital i foretak i finansiell sektor. Den delen av beholdningene som etter fradragsreglene ikke skal trekkes fra, skal inkluderes i beregningsgrunnlaget på konsolidert basis med risikovekt 250 prosent.

Morselskap i konsern som ikke driver annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser i konsernet, skal ikke gjøre fradrag for ansvarlig kapital i andre foretak i finansiell sektor på foretaksnivå, med mindre annet fastsettes av Finanstilsynet ved enkeltvedtak.

0Tilføyd ved forskrift 18 des 2015 nr. 1762 (i kraft 31 jan 2016), endret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1824 (i kraft 1 jan 2017, tidligere § 20).
§ 22.Transaksjoner med eierforetak

I grupper der morselskapet er et eierforetak som definert i finansforetaksloven § 17-6 annet ledd bokstav c og i grupper med verdipapirforetak der morselskapet er et eierforetak som ikke omfattes av verdipapirhandelloven § 9-21 første ledd nr. 3, skal alle betydelige transaksjoner mellom foretakene i gruppen og eierforetaket rapporteres til Finanstilsynet.

0Tilføyd ved forskrift 18 des 2015 nr. 1762 (i kraft 31 jan 2016), endret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1824 (i kraft 1 jan 2017, tidligere § 21).

Del VII: Systemviktige foretak

0Tilføyd ved forskrift 9 des 2016 nr. 1528 (i kraft 1 jan 2017), endret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1824 (i kraft 1 jan 2017, tidligere del VI).
§ 23.Innhold og formål

Denne delen fastsetter fremgangsmåte og kriterier for å fastsette hvilke foretak som skal pålegges et høyere krav til ren kjernekapital, fordi de er systemviktige og har særlig stor betydning for det finansielle systemet og norsk økonomi. Slike systemviktige foretak skal ha et høyere krav til ren kjernekapital for å ha en større tapsbærende evne, og dermed redusere sannsynligheten for at foretakene får økonomiske problemer som kan ha alvorlige negative konsekvenser for det finansielle systemet og realøkonomien.

0Tilføyd ved forskrift 9 des 2016 nr. 1528 (i kraft 1 jan 2017), endret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1824 (i kraft 1 jan 2017, tidligere § 22).
§ 24.Identifisering av systemviktige foretak

Finansdepartementet skal hvert år treffe beslutning om hvilke foretak som skal anses som systemviktige i Norge. Beslutningen skal normalt tidligst tre i kraft 12 måneder etter at beslutningen er fattet. I særlige tilfeller kan tidligere ikrafttredelse besluttes.

Foretak som oppfyller minst ett av følgende kriterier, skal anses som systemviktige:

a)foretak som ved utgangen av det foregående år hadde forvaltningskapital som utgjorde mer enn 10 prosent av Fastlands-Norges BNP,
b)foretak som ved utgangen av foregående år hadde utlån til publikum i Norge som utgjorde mer enn 5 prosent av samlede utlån til publikum i Norge.

Kriteriene skal bygge på foretakenes konsernregnskap og Fastlands-Norges BNP for det foregående år. For foretak som har eierandeler i kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett, skal deres forholdsmessige andel regnes med i grunnlaget for beregningen av foretakets forvaltningskapital og utlån til publikum.

Finansdepartementet kan i særlige tilfelle bestemme at foretak som oppfyller kriteriene i annet ledd, ikke skal anses som systemviktige. Finansdepartementet kan også fastsette at andre foretak enn de som oppfyller minst ett av kriteriene i annet ledd, likevel skal anses som systemviktige. Ved denne vurderingen skal Finansdepartementet legge vekt på kriteriene som er angitt i § 24 og råd fra Finanstilsynet.

0Tilføyd ved forskrift 9 des 2016 nr. 1528 (i kraft 1 jan 2017), endret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1824 (i kraft 1 jan 2017, tidligere § 23).
§ 25.Råd fra Finanstilsynet

Finanstilsynet skal hvert år innen utgangen av første kvartal gi et begrunnet råd til Finansdepartementet om hvilke foretak som bør anses som systemviktige i Norge. Råd etter første punktum skal baseres på en vurdering av blant annet foretakets størrelse, foretakets omfang av virksomhet i Norge og i andre land, foretakets kompleksitet, foretakets rolle i den finansielle infrastrukturen og i hvilken grad foretaket er sammenvevet med resten av det finansielle systemet, jf. også § 23 annet ledd.

0Tilføyd ved forskrift 9 des 2016 nr. 1528 (i kraft 1 jan 2017), endret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1824 (i kraft 1 jan 2017, tidligere § 24).

Del VIII: Systemet for risikostyring og internkontroll

0Tilføyd ved forskrift 9 des 2016 nr. 1528 (i kraft 1 jan 2017), endret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1824 (i kraft 1 jan 2017, tidligere del VII).
§ 26.Styrets rolle

Foretakets styre skal godkjenne og regelmessig vurdere retningslinjer for å påta foretaket risikoer og for å identifisere, styre, overvåke og kontrollere risikoer som foretaket er eller kan bli eksponert for, herunder risikoer knyttet til makroøkonomiske forhold.

Styret skal fastsette retningslinjer for å skille mellom foretakets forskjellige kontrollfunksjoner og for å unngå interessekonflikter. For å sikre at kontrollfunksjoner kan ivareta sine arbeidsoppgaver på en effektiv og uavhengig måte skal foretaket påse at:

a)personer som er involvert i foretakets kontrollfunksjon ikke involveres i utøvelsen av de tjenester eller funksjoner de skal kontrollere, og
b)personer som er involvert i foretakets kontrollfunksjon ikke får fastsatt sin godtgjørelse på en måte som påvirker, eller er egnet til å påvirke, deres objektivitet.

Styret skal evaluere sitt arbeid og sin kompetanse knyttet til foretakets risikostyring og internkontroll minimum årlig.

0Tilføyd ved forskrift 9 des 2016 nr. 1528 (i kraft 1 jan 2017), endret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1824 (i kraft 1 jan 2017, tidligere § 25).
§ 27.Systemet for risikostyring og internkontroll

Foretakets retningslinjer og rutiner for styring og kontroll av risiko skal minst omfatte følgende risikoer:

a)kreditt- og motpartsrisiko,
b)restrisiko,
c)konsentrasjonsrisiko,
d)risikoer knyttet til verdipapiriseringsaktiviteter,
e)markedsrisiko,
f)renterisiko i portefølje for annen virksomhet enn handelsportefølje,
g)operasjonell risiko,
h)likviditetsrisiko og
i)risiko knyttet til uforsvarlig gjeldsoppbygging.

Kredittporteføljene skal diversifiseres i samsvar med foretakets markedsmålsetting og overordnede kredittstrategi.

Retningslinjene for kreditt- og motpartsrisiko skal minst omfatte prosedyrer for bevilgning, endring, fornyelse og refinansiering av kreditt, prosedyrer for identifisering og håndtering av problemengasjementer og prosedyrer for verdireguleringer og nedskrivinger.

Ved verdipapirisering som omfatter trekkrettigheter med adgang til førtidig innfrielse, skal det tas hensyn til likviditetssituasjonen både ved avtalt og ved førtidig innfrielse.

Retningslinjene for operasjonell risiko skal omfatte beredskapsplaner for å sikre at driften kan videreføres og tap begrenses ved alvorlige driftsforstyrrelser.

Foretaket skal sørge for en forsvarlig likviditetsstyring, jf. kravene i forskrift 29. juni 2007 nr. 747 om forsvarlig likviditetsstyring.

0Tilføyd ved forskrift 9 des 2016 nr. 1528 (i kraft 1 jan 2017), endret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1824 (i kraft 1 jan 2017, tidligere § 26).
§ 28.Gjennomføring av internkontrollen

Ledere på alle vesentlige virksomhetsområder skal løpende vurdere gjennomføringen av internkontrollen.

Det skal minst én gang årlig foretas en oppsummerende vurdering av om internkontrollen har vært gjennomført på en tilfredsstillende måte og om det er behov for nye tiltak.

Vurderingene etter første og andre ledd skal dokumenteres.

Daglig leder skal, minimum én gang årlig, utarbeide en samlet vurdering etter første og andre ledd som skal forelegges styret til behandling.

Dokumentasjonen skal oppbevares i minst tre år, og være tilgjengelig for Finanstilsynet

0Tilføyd ved forskrift 9 des 2016 nr. 1528 (i kraft 1 jan 2017), endret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1824 (i kraft 1 jan 2017, tidligere § 27).
§ 29.Risikokontroll

Risikokontrollfunksjonen skal sikre at alle vesentlige risikoer i foretaket er identifisert, målt og rapportert av de relevante organisatoriske enhetene.

Foretaket skal ha en uavhengig risikokontrollfunksjon med tilstrekkelig kompetanse og ressurser. Risikokontrollfunksjonen skal ha en leder som skal rapportere til daglig leder. Leder av risikokontrollfunksjonen skal ikke kunne avsettes uten samtykke fra styret. I mindre foretak med mindre kompleks struktur, kan en leder med andre ansvarsområder i tillegg ha ansvaret for risikokontrollfunksjonen dersom interessekonflikter unngås.

Risikokontrollfunksjonen skal kunne rapportere direkte til styret i tilfeller der styret ikke får nødvendig informasjon om vesentlige risikoer via den alminnelige rapporteringen samt varsle styret i tilfeller der identifiserte risikoer påvirker eller kan påvirke foretaket.

0Tilføyd ved forskrift 9 des 2016 nr. 1528 (i kraft 1 jan 2017), endret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1824 (i kraft 1 jan 2017, tidligere § 28).
§ 30.Kontroll av etterlevelse (compliance)

Foretaket skal ha retningslinjer og prosedyrer for å avdekke risiko for at foretaket ikke oppfyller sine forpliktelser etter lov og forskrift. Foretaket skal iverksette forebyggende tiltak og prosedyrer for å begrense slik risiko.

Foretaket skal ha en uavhengig kontrollfunksjon med tilstrekkelig kompetanse og ressurser, som skal:

a)kontrollere at foretaket oppfyller sine forpliktelser etter første ledd,
b)regelmessig vurdere om de nevnte retningslinjer, prosedyrer og tiltak er tilstrekkelig effektive,
c)vurdere eventuelle tiltak som iverksettes for å avhjelpe manglende etterlevelse av regelverket.

Kontrollfunksjonen skal ha en leder som skal rapportere til daglig leder. Leder av kontrollfunksjonen skal ikke kunne avsettes uten samtykke fra styret. I mindre foretak med mindre kompleks struktur, kan en leder med andre ansvarsområder i tillegg ha ansvaret for kontrollfunksjonen dersom interessekonflikter unngås.

0Tilføyd ved forskrift 9 des 2016 nr. 1528 (i kraft 1 jan 2017), endret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1824 (i kraft 1 jan 2017, tidligere § 29).
§ 31.Internrevisjon

Styret skal godkjenne internrevisjonens ressurser og planer på årlig basis.

Internrevisjonen skal ha rett til å møte i styremøtene.

Internrevisjonen skal gjennomføres i henhold til anerkjente standarder.

0Tilføyd ved forskrift 9 des 2016 nr. 1528 (i kraft 1 jan 2017), endret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1824 (i kraft 1 jan 2017, tidligere § 30).

Del IX. Ikrafttredelse og overgangsregler

0Endret ved forskrifter 25 nov 2015 nr. 1357 (i kraft 31 des 2015, tidligere del IV), 18 des 2015 nr. 1762 (i kraft 31 jan 2016, tidligere del V), 9 des 2016 nr. 1528 (i kraft 1 jan 2017, tidligere del VI), 20 des 2016 nr. 1824 (i kraft 1 jan 2017, tidligere del VIII).
§ 32.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 30. september 2014.

Foretakene kan i en overgangsperiode innfase likviditetsreservekravet som følger:

a)minst 70 prosent fra og med 31. desember 2015 for banker og holdingforetak i finanskonsern som ikke er forsikringskonsern. Minst 70 prosent fra og med 30. juni 2016 for kredittforetak.
b)minst 80 prosent fra og med 31. desember 2016.
c)minst 100 prosent fra og med 31. desember 2017.

Foretak som er ansett som systemviktig finansinstitusjon etter forskrift 12. mai 2014 nr. 627 om identifisering av systemviktige finansinstitusjoner, skal oppfylle likviditetsreservekravet med minst 100 prosent fra 31. desember 2015. For kredittforetak som er datterforetak av foretak som er ansett som systemviktig finansinstitusjon, skal likviditetskravet oppfylles med minst 100 prosent senest innen 30. juni 2016.

Kravet i § 16 om forholdsmessig konsolidering for deltakelse i samarbeidende gruppe trer i kraft 1. januar 2017 for eierandeler ned til og med 10 prosent som ikke er deltakerinteresser. For eierandeler under 10 prosent trer kravet i kraft 1. januar 2018.

0Endret ved forskrifter 25 nov 2015 nr. 1357 (i kraft 31 des 2015, tidligere § 7), 11 des 2015 nr. 1464 (i kraft 31 des 2015), 18 des 2015 nr. 1762 (i kraft 31 jan 2016, tidligere § 13), 9 des 2016 nr. 1528 (i kraft 1 jan 2017, tidligere § 22), 20 des 2016 nr. 1824 (i kraft 1 jan 2017, tidligere § 31).