Forskrift om studier ved Høgskolen i Harstad

DatoFOR-2014-12-11-1671
DepartementKunnskapsdepartementet
PublisertI 2014 hefte 16
Ikrafttredelse01.01.2015
Sist endret
EndrerFOR-2012-06-12-764, FOR-2005-02-24-1839
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2005-04-01-15, FOR-2007-01-31-173, FOR-2005-10-10-1192-§4-7, FOR-2005-10-10-1192-§4-8, FOR-2005-10-10-1192-§4-9, FOR-2005-10-10-1192-§4-10
Kunngjort17.12.2014   kl. 15.25
KorttittelForskrift om studier ved Høgskolen i Harstad

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av styret for Høgskolen i Harstad 11. desember 2014 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven), forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning, forskrift om krav til mastergrad og forskrift 10. oktober 2005 nr. 1192 om felles klagenemnd for behandling av klagesaker etter lov om universiteter og høyskoler § 4-7 til § 4-10.

1. Allmenne regler

§ 1.Virkeområde
1.1. Forskriften gjelder for grunnutdanning, videreutdanning og mastergradsutdanning ved Høgskolen i Harstad (forkortet HiH). For oppdragsfinansiert virksomhet kan høgskolen gjøre unntak fra rangeringsreglene for opptak.
1.2. Forskriften forutsetter at studentene følger normal studieprogresjon. For studenter som har søkt om og fått innvilget avvik fra normalprogresjon, skal anvendelsen av reglene ta hensyn til dette, med mindre noe annet er særskilt angitt.
1.3. Når det i det følgende er fastsatt at en tidsfrist går ut på en bestemt dato og denne datoen ikke er en virkedag, blir fristen forskjøvet til nærmest etterfølgende virkedag.
§ 2.Studieårets lengde
2.1. Studieårets lengde er normalt 10 måneder og begynner medio august og avsluttes medio juni. Styret fastsetter datoer for semesterstart og semesterslutt for påfølgende studieår innen medio desember hvert år.
§ 3.Godkjenning av fag- og studieplaner
3.1. Nye fag- og studieplaner med omfang større enn 10 studiepoeng skal godkjennes av Studieutvalget.
3.2. Studieplaner av omfang inntil 10 studiepoeng godkjennes av instituttstyrene.
§ 4.Studieportefølje
4.1 Studieporteføljen omhandler alle egenfinansierte studieprogram med oppstart neste studieår.
4.2 Styret vedtar studieporteføljen for kommende år innen medio desember.

2. Opptak

§ 5.Studentopptak
5.1. Styret kan fastsette særskilte grenser for antall studenter som kan tas opp til det enkelte studietilbud, jf. UH-lovens § 3-7.
5.2. For opptak til studieprogram som er utlyst gjennom Samordna opptak, gjelder forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning. Forskriften gjelder også for andre studietilbud på lavere grads nivå i lokalt opptak der opptakskravet er generell studiekompetanse. Andre opptakskrav skal fremgå av den enkelte fag-/studieplan.
5.3. Søknad må sendes innen fastsatt frist og i henhold til vedtatte retningslinjer for å bli behandlet i opptaket til et studieprogram. Studiesjef kan fastsettes egne søknadsfrister til studieprogram med lokalt opptak.
5.4. Opptak til et studieprogram gir studierett i samsvar med høgskolens regler gitt § 14.
§ 6.Opptak til grunnutdanninger
6.1. For opptak og rangering av søkere til grunnutdanninger, gjelder UH-lovens § 3-6 og forskrifter fastsatt av Kunnskapsdepartementet.
§ 7.Opptak til videreutdanninger
7.1. For opptak til videreutdanninger med rammeplan, gjelder opptakskravene som er fastsatt i rammeplanen eller forskrift til rammeplan.
7.2. For opptak til videreutdanninger uten rammeplan, gjelder opptakskravene som er fastsatt i studieplanen.
7.3. Søker med bakgrunn i utdanning fra land utenfor Norden som gis tilbud om studieplass, må dokumentere kunnskaper i norsk og engelsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse.
§ 8.Opptak til masterstudium
8.1. For opptak til et masterstudium gjelder Forskrift om krav til mastergrader. Nærmere spesifikasjon av det faglige grunnlaget for opptak skal fremgå av studieplanen.
8.2. Søker med bakgrunn i utdanning fra land utenfor Norden som gis tilbud om studieplass, må dokumentere kunnskaper i norsk og engelsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse.
§ 9.Opptak på grunnlag av realkompetanse
9.1. Høgskolen kan gi søker som er 25 år eller eldre i opptaksåret, opptak på grunnlag av realkompetanse, jf. UH-lovens § 3-6 og forskrift om opptak til høyere utdanning § 3-1.
9.2. Vurdering av realkompetanse er en individuell vurdering på grunnlag av innsendt dokumentasjon. Søker kan bli kalt inn til opptaksprøve og intervju.
9.3. Søker skal i søknaden beskrive egen motivasjon og forventning til studiet samt en egenvurdering av muligheten for å gjennomføre studiet.
9.4. Studiesjef kan fastsette nærmere retningslinjer for realkompetansevurdering innenfor de rammene departementet har fastsatt.
§ 10.Klage over avslag på søknad om opptak
10.1. Klage over enkeltvedtak i forbindelse med opptak organisert gjennom Samordna opptak blir behandlet av nasjonal klagenemnd.
10.2. Unntak fra kravet i pkt. 10.1. er klager som gjelder opptak etter UH-lovens § 3-6 andre og tredje ledd. Disse blir behandlet av høgskolens klagenemnd.
10.3. Klage over enkeltvedtak i forbindelse med opptak organisert gjennom lokalt opptak ved høgskolen behandles av høgskolens klagenemnd.
§ 11.Regelverk for arbeid i opptakskomiteer
11.1. Studiesjef og/eller en opptakskomité utfører opptaket eller sørger for at det blir gjennomført når opptaket er nasjonalt samordnet.
11.2. Opptakskomiteen oppnevnes av rektor, og skal ha følgende sammensetting: Instituttleder eller den han eller hun oppnevner som sin stedfortreder og seksjonsleder ved det instituttet det gjelder, samt studiesjef eller den han eller hun oppnevner som sin stedfortreder. Studiesjef er sekretær for opptakskomiteen.
11.3. Opptakskomiteen skal fatte vedtak om opptak etter § 9 i denne forskrift (realkompetansesøkere) og rangere søkere det ikke kan regnes poeng for.
11.4. Opptakskomiteen kan delegere vedtaksmyndigheten til studiesjef i enkeltsaker.
§ 12.Avlysing av opptak
12.1. Styret kan fatte vedtak om avlysing av opptak til et studieprogram dersom det er få kvalifiserte søkere. Avlysing skal skje i god tid før oppstart. Eventuell melding til Samordna opptak om studieprogram som trekkes, må sendes senest innen 20. juni.

3. Studierett og utdanningsplan

§ 13.Pålegg om framvisning av originaldokumenter
13.1. Studenter må ved forespørsel fra høgskolen framvise originaldokumenter som er grunnlaget for opptak til studier eller for utstedelse av vitnemål ved HiH. Studenter som ikke framviser de forespurte originaldokumentene for kontroll kan miste studieretten. Vitnemål fra HiH vil kunne bli holdt tilbake til de forespurte originaldokumentene er framvist og kontrollert.
§ 14.Studierett
14.1. Den som har akseptert tilbud om studieplass, har studierett ved Høgskolen i Harstad i henhold til normert studietid for det studieprogrammet vedkommende er tatt opp til.
14.2. Studieretten kan forlenges etter søknad dersom studenten er forsinket i sine studier i forhold til normert studietid, og i inntil ett år etter fullført studium for å forbedre karakterer. Grunnlag for utvidet studietid kan være manglende progresjon samt helsemessige, sosiale eller andre spesielle forhold som kan ha innvirkning på studentens mulighet til å fullføre på normert tid.
14.3. I tidsberegningen inngår ikke midlertidig utestenging fra høgskolen eller innvilgede permisjoner.
14.4. Søknad om utvidet studietid stiles til studiesjef som fatter vedtak i samråd med dekan eller den dekan oppnevner.
§ 15.Utdanningsplan
15.1. Studenter som er tatt opp til utdanninger av minst 60 studiepoengs omfang, skal ha en utdanningsplan.
15.2. Utdanningsplanen inneholder bestemmelser om høgskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten og om studentens forpliktelser overfor høgskolen og medstudentene.
15.3. Utdanningsplanen fastsettes av studenten og høgskolen i fellesskap innenfor rammen av det studieprogrammet studenten er tatt opp til.
15.4. Utdanningsplanen skal godkjennes av den enkelte student innen frist fastsatt av studiesjef. Det kan fastsettes særskilte frister i oppstartsemesteret for studieprogram.
15.5. Godkjenning av utdanningsplanen er en forutsetning for at studenten beholder sin studierett.
15.6. Godkjenningen anses som oppmelding til undervisning og vurdering for emner som har oppstart i godkjenningssemesteret.
§ 16.Krav ved semesterstart, alle studenter
16.1. Alle studenter må innen fastsatte frister for høst-/vårsemesteret betale semesteravgift, i samsvar med lov og forskrift om studentsamskipnader og eventuell annen fastsatt avgift, i samsvar med forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler.
16.2. Innvekslingsstudenter som deltar i et utvekslingsprogram som Høgskolen i Harstad er part i, skal som hovedregel ikke betale semesteravgift.
16.3. Studenter i permisjon skal som hovedregel ikke betale semesteravgift, heller ikke ved svangerskapspermisjon eller sykdom.
16.4. Alle studenter plikter å oppdatere og bekrefte sin utdanningsplan, med undervisningsmelding og vurderingsmelding for semesteret innen fastsatte frister.
16.5. Studenter som oppholder seg utenlands i samsvar med utdanningsplanen, skal bekrefte denne, også om oppholdet varer kortere enn et helt semester.
§ 17.Tap av studierett
17.1. Dersom studenten unnlater å oppfylle sine plikter med hensyn til bekreftelse og oppdatering av utdanningsplan, jf. § 15, kan ikke utdanningsplanen lenger legges til grunn for kontrakten med institusjonen og vil bli terminert. Retten til å studere vil da opphøre.
17.2. Retten til å studere vil også opphøre dersom:
a)studenten melder at han eller hun ønsker å avslutte studiet.
b)studenten i to semester på rad ikke oppnår noen studiepoeng, med mindre det følger av innvilget permisjon eller annet grunnlag.
c)studenten har benyttet maksimalt antall vurderingsforsøk uten å ha bestått et emne/en studieenhet som er obligatorisk for studieprogrammet.
d)studenten har fullført utdanningsplanen og har oppnådd grad.
e)student blir vurdert som ikke skikket til utdanningen etter vedtak i Skikkethetsnemnda.
17.3. Etter søknad kan studenten få innvilget videre studierett.

4. Individuelle søknader

§ 18.Reservert studieplass
18.1. En student som er innvilget opptak til et studieprogram, kan søke om utsatt studiestart (reservert studieplass) i inntil ett år dersom det foreligger særskilte grunner som for eksempel innkalling til sivil-/militærtjeneste, fødsel, adopsjon eller andre tungtveiende grunner. Søknader avgjøres av studiesjef.
§ 19.Fritak og innpasning
19.1. I henhold til UH-lovens § 3-5 skal fritak gis når det kan dokumenteres at tilsvarende vurdering er bestått ved samme eller annen institusjon under UH-loven. Det kan også gis slikt fritak på grunnlag av annen relevant utdanning på tilsvarende nivå, eller realkompetanse etter gjeldende regelverk.
19.2. Det kan gis fritak for beståtte emner fra andre studieprogrammer ved høgskolen.
19.3. Godkjenning av fritak skal være i samsvar med kravene om faglig omfang gitt i rammeplaner eller nasjonale anbefalinger.
19.4. Studiesjef behandler søknad i samråd med instituttleder eller administrativt i samsvar med tidligere vedtak (presedenser).
§ 20.Individuell tilrettelegging
20.1. Studenter med behov for spesiell tilrettelegging i forbindelse med eksamen kan innen fastsatte frister søke om tilrettelegging/særordning. Dersom behov for spesiell tilrettelegging oppstår etter fristens utløp, skal søknad likevel behandles.
20.2. Utvidet tid eller bruk av hjelpemidler skal kompensere for funksjonshemming eller spesiell midlertidig situasjon, men skal ikke gi bedre eksamensvilkår enn de øvrige kandidatene har.
20.3. Tilrettelegginger kan gis i form av spesiell fysisk tilrettelegging, spesielt tilrettelagt vurderingsordning, hjelpemidler og/eller utvidet tid til eksamen.
20.4. Studenten fremmer selv de krav han/hun mener seg berettiget til å få innfridd, på bakgrunn av legeattest eller attest fra andre sakkyndige (for eksempel psykolog, logoped).
20.5. Det kan søkes om tilrettelegging for en kortere eller lengre periode. Det må fremgå av dokumentasjonen at studentens behov for tilrettelegging er tilstede i eksamensperioden det søkes om. Dersom det fremgår at forholdet er kronisk/langvarig kan tilretteleggingen innvilges for hele studietiden.
20.6. Studiesjefen avgjør hvilke tiltak som kan iverksettes.
§ 21.Permisjon fra studieprogrammet
21.1. Det er mulig å søke om permisjon fra studiet, dersom studenten for en avgrensa periode ikke kan følge undervisningen og gå opp til vurdering på det studiet de er tatt opp til.
21.2. Permisjonstiden kommer i tillegg til retten som studenten har til utvidet studietid.
21.3. Studenter som får barn under studiene, skal gis rett til permisjon fra studiene under svangerskap og til omsorg for barn, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4-5.
21.4. Permisjon skal også innvilges på grunnlag av verneplikt.
21.5. Permisjon kan gis på grunnlag av deltakelse i internasjonale forsvarsoperasjoner, studentpolitisk arbeid, dokumentert langvarig sykdom og andre tungtveiende grunner av faglig, sosial eller personlig art. For permisjoner på dette grunnlag bør studenten ha gjennomført minst 30 studiepoeng på gjeldende studieprogram. Permisjon kan normalt gis for inntil et år, og ikke for mer enn to år i løpet av studietiden. Ved noen utdanninger, der organisering av praksis eller annet tilsier det, kan det være vanskelig å innvilge permisjon som er kortere enn 1 år.
21.6. Studenter i permisjon er selv ansvarlig for å holde seg orientert om endringer i frister og regler for fag- og studieplaner, samt foreta eventuelle fagvalg.
21.7. Studiesjef i samråd med instituttleder eller den instituttleder oppnevner avgjør søknad om permisjon.
21.8. Studenten har rett til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen, men utdanningsplanen må tilpasses gjeldende fag-/studieplan. Dersom det i mellomtiden er gjort vesentlige endringer i studie- eller fagplan, gjelder retten til å fullføre etter den opprinnelige studie- eller fagplan i ett år etter at endringen ble gjort gjeldende. Endring av pensum og eksamensordning ansees ikke som en vesentlig endring.
21.9. Dersom en student ønsker å ta enkelteksamener i sin permisjonstid, må det betales semesteravgift for det aktuelle semesteret.
21.10. Studenter i permisjon er ansvarlig for å melde fra om de kommer tilbake til studiet etter endt permisjon innen fastsatte frister. Manglende tilbakemelding kan føre til tap av studieplass.
§ 22.Utenlandsopphold
22.1. Bachelorstudier gir mulighet til inntil ett semesters studieopphold/praksis i utlandet.
22.2. Studenten må normalt ha bestått minimum 60 studiepoeng før utreise.
22.3. Studenter som tar emner/praksis ved et lærested i utlandet som en integrert del av utdanningen, skal godkjenne utdanningsplanen og betale semesteravgift for å opprettholde sin studierett.
22.4. Innpassing av eksamener fra utlandet følger bestemmelsene gitt i UH-lovens § 3-4 pkt. 2 og 3.
22.5. Utfyllende retningslinjer for søknadsprosess, forhåndsgodkjenning og lignende fastsettes av studiesjef.

5. Vurdering

§ 23.Vurderingsenheter
23.1. Minste vurderingsenhet skal være minimum 10 studiepoeng hvis ikke annet er bestemt av Studieutvalget.
§ 24.Vurderingsordninger
24.1. Vurderingsordningene skal være beskrevet i gjeldende fag-/studieplan og sikre at studentene kan prøves i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse slik dette er beskrevet som mål for hele studiet og det enkelte emne. Studieutvalget skal fastsette nærmere bestemmelser for beskrivelsene av læringsutbytte i tråd med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.
24.2. Instituttstyret fastsetter nærmere retningslinjer for praksis.
24.3. Instituttstyret kan selv, i særskilte tilfeller, etter søknad fra en student, gi dispensasjon fra fag-/studieplanens bestemmelser om vurderingsordninger. Instituttstyret kan delegere til instituttleder og/eller seksjonsleder å fatte slike vedtak vedrørende arbeidskrav. Slik delegasjon skal fremgå av gjeldende fag-/studieplan. Tilrettelegging med tilpasset vurderingsordning iht. § 20 omfattes ikke av dette.
§ 25.Adgang til vurdering
25.1. Retten til å gå opp til vurdering er fastsatt i UH-loven. Se også denne paragrafens punkt 6 om elever i videregående opplæring.
25.2. For å få adgang til vurdering må studenten ha gyldig studierett og være oppmeldt til vurdering innenfor de frister som er fastsatt av høgskolen.
25.3. Der hvor gjeldende fag- eller studieplan fastsetter arbeidskrav eller andre spesielle forkunnskaper må slike være gjennomført og godkjent for å kunne gå opp til vurdering. I særskilte tilfeller kan Instituttstyret selv, etter søknad fra studenten, gi dispensasjon fra fag-/studieplanens bestemmelser om adgang til å gå opp til vurdering.
25.4. Det er ikke anledning til å framstille seg til samme vurdering (inklusiv ny vurdering) mer enn tre ganger. I særskilte tilfeller kan Instituttstyret etter søknad fra studenten gjøre unntak fra denne bestemmelsen. Det samme gjelder for prøve, arbeidskrav og lignende som gjennomføres etter retningslinjer som gjelder for vurdering, for eksempel medikamentprøve.
25.5. En student kan kreve å få framstille seg til vurdering etter samme pensum/ vurderingsordning i inntil ett år etter at siste ordinære vurdering med dette pensum/denne vurderingsordningen, ble avviklet.
25.6. Elever i videregående opplæring uten studiekompetanse kan gis mulighet til å avlegge vurderinger i enkeltemner og få disse dokumentert med studiepoeng når opptakskravet er oppfylt.
§ 26.Oppmelding til vurdering
26.1. Datoer for ordinære vurderinger skal kunngjøres ved oppstart av semesteret. Det tas forbehold om endringer.
26.2. Alle registrerte studenter som har betalt semesteravgift kan melde seg til vurdering, dersom øvrige forutsetninger gitt med hjemmel i denne forskriftens § 5 er oppfylt. Oppmelding til ordinære vurderinger for emner som inngår i utdanningsplanen blir gjort automatisk ved godkjenning av planen i StudentWeb.
26.3. Frist for oppmelding fastsettes av Studiesjef og kunngjøres på Studentweb.
26.4. Dispensasjon fra krav om oppmelding innen fastsatte frister kan i særlige tilfeller gis av Studiesjef.
26.5. Studenten har selv ansvar for å kontrollere i StudentWeb at man er oppmeldt til riktige vurderinger.
26.6. En kandidat som har meldt seg opp til vurdering, har anledning til å trekke seg. Dette skal da gjøres senest 14 dager før vurdering starter, via e-skjema eller via høgskolens Studentweb.

Den som trekker seg fra vurdering kan ikke kreve å få gå opp igjen før ved neste ordinære vurdering.

26.7. Den som trekker seg kortere tid enn 14 dager før vurdering, og som ikke har godkjent fravær, registreres med «ikke møtt» til vedkommende vurdering. «Ikke møtt» medfører at kandidaten får registrert et vurderingsforsøk og kandidaten kan ikke kreve ny/utsatt prøve.
26.8. Studenter som møter til vurdering og trekker seg under gjennomføringen registreres med «trekk under eksamen». «Trekk under eksamen» medfører at kandidaten får registrert et vurderingsforsøk og kandidaten kan ikke kreve ny/utsatt prøve.
26.9 Dersom en kandidat blir syk under eksamen skal vedkommende melde ifra til eksamensvakt og levere dokumentasjon fra lege eller annen sakkyndig innen 5 virkedager.
§ 27.Fritak for vurdering/innpass av tidligere beståtte emner
27.1. Studenter som dokumenterer at de har bestått tilsvarende vurdering ved institusjon under Loven, skal gis fritak for angjeldende vurdering.
27.2. Det kan også gis fritak på grunnlag av annen relevant utdanning på tilsvarende nivå, eller realkompetanse etter gjeldende regelverk. Studieutvalget kan fastsette regler for fritak på grunnlag av realkompetanse.
27.3. Søknad om fritak for vurdering/innpass skal fremsettes snarest etter studiestart.
27.4. Studenten har selv ansvar for å dokumentere den kompetanse det søkes fritak for.
27.5. Søknader om fritak/innpass skal behandles av et utvalg bestående av instituttleder ved vedkommende institutt eller den instituttleder bemyndiger, seksjonsleder ved det studiet der angjeldende vurdering inngår og studiesjefen eller den studiesjefen bemyndiger. Studiesjefen kan fatte vedtak på grunnlag av tidligere presedenser.
27.6. Innpass av emner skal framkomme på vitnemål og karakterutskrift.
§ 28.Reduksjon av omfang
28.1. Dersom en student avlegger vurdering i forskjellige vurderingsenheter hvis innhold helt eller delvis dekker hverandre, skal dette normalt føre til reduksjon i antall studiepoeng på vitnemål eller karakterutskrift. Reduksjonen skal komme til uttrykk i antall studiepoeng for den vurderingsenheten som kandidaten sist har avlagt vurdering i.
§ 29.Vurdering
29.1. Innenfor et studieprogram skal individuelle vurderinger utgjøre minst halvparten av studieprogrammets omfang. Studieutvalget kan gjøre unntak for studieprogram av omfang 30 studiepoeng eller mindre.
29.2. Omfang av vurdering skal være angitt i gjeldende fag-/studieplan.
29.3. Fag-/studieplanen kan fastsette at kandidatene har plikt til å motta veiledning ved gjennomføring av emne.
29.4. Kandidater som leverer en besvarelse som ikke har faglig relevans for den aktuelle vurdering, oppfattes som trukket fra vurdering og registreres med «ikke møtt» og kandidaten kan ikke kreve ny/utsatt prøve. Studieutvalget kan fastsette utfyllende regler.
29.5. Ved samlet/langsgående vurdering gjelder følgende hvis ikke annet er bestemt i gjeldende fag-/studieplan:
a)Hver enkelt vurderingsdel må bestås for å få bestått emne.
b)De forutgående vurderingsdelene må være bestått før kandidaten kan gå opp til avsluttende vurdering. Det skal arrangeres minimum en ny/utsatt vurdering i forutgående vurderingsdel for studenter med ikke bestått eller godkjent fravær, slik at studenten kan avlegge avsluttende vurdering senest 6 måneder etter ordinær avsluttende vurdering.
c)For innleveringer med vurderingsstatus hvor kandidaten ikke har oppnådd bestått karakter, skal kandidaten gis anledning til å omarbeide innleveringen 1 gang uten krav på veiledning, dersom ikke annet er bestemt i fag-/studieplanen. Studiesjefen fastsetter frister i samråd med seksjonsleder.
d)Dersom kandidaten ikke oppnår bestått på en vurderingsdel er det tilstrekkelig å avlegge ny vurdering i gjeldende delemne.
e)Der hvor endelig karakter fastsettes ved muntlig prøve etter forutgående skriftlig prøve, skal den muntlige prøven arrangeres tidligst 12 timer etter at sensuren ved den skriftlige prøven er gjort kjent.
f)Ved fastsetting av endelig karakter på grunnlag av karakterer i flere vurderingsdeler skal det foretas en helhetsvurdering av de vurderingsdelene som inngår, dersom ikke annet er bestemt i gjeldende fag-/studieplan.
g)Studiesjefen kan gi utfyllende regler om frister, innlevering, oppbevaring mv. for vurderingsbesvarelser.
29.6. For de utdanningene der gjennomføringen av praksis er gjenstand for en faglig vurdering gjelder følgende:
a)Høgskolens faglærer og veileder på praksisstedet skal vurdere kandidaten til bestått eller ikke bestått praksis. Disse skal så langt mulig søke å bli enige om fastsettelse av karakter. Dersom enighet ikke oppnås, skal seksjonsleder trekkes inn, og i samråd med faglærer og veileder vurdere kandidaten til bestått eller ikke bestått. Veileder kan ikke stryke kandidater i praksis, men innstille til høgskolen.
b)Studenten har krav på veiledning underveis. Dersom en student får evaluert sin praksisperiode til «ikke bestått» skal studenten i tillegg til avtalt veiledning ha fått en skriftlig vurdering minimum 3 uker før avsluttet praksis. Denne skriftlige vurderingen skal klart kommunisere hvorfor studenten står i fare for å få «ikke bestått», og hva som kreves for at studenten skal få «bestått» praksis ved sluttevalueringen. Det vises også til rammeplanenes bestemmelser.
c)For hver praksisperiode skal det avslutningsvis foretas vurdering i forhold til målene for praksisperioden. Vurderingsresultatet og beskrivelse av hva som er vurdert skal være underskrevet av en representant for utdanningen, studenten og veilederen. Studenten skal ha kopi.
d)Ved ikke bestått praksis ved profesjonsstudier kan studenten ta praksis om igjen. Ved andre gangs «ikke bestått» på samme praksisperiode har ikke studenten krav på å fortsette studiet. I særskilte tilfeller kan instituttstyret selv etter søknad fra studenten gjøre unntak fra denne bestemmelsen.
e)Når praksis inngår i samlet/langsgående vurdering slik at innlevering med vurderingsstatus baseres på praksisperioden, må praksis tas på nytt dersom innlevering med vurderingsstatus fortsatt ikke vurderes til bestått etter omarbeiding(er). Andre bestemmelser kan fastsettes i fag-/studieplan. Studenten har samme rett til omarbeidinger av innlevering med vurderingsstatus etter andre praksisforsøk som etter første.
29.7. Studieutvalget kan fastsette utfyllende bestemmelser for vurderingsavviklingen.
29.8. Rektor bestemmer når det skal foretas ekstern evaluering av enkeltvurderinger eller av institusjonens gjennomføring av vurdering.
§ 30.Hjelpemidler
30.1. Instituttstyret for angjeldende fag-/studieplan, bestemmer hvilke hjelpemidler som er tillatt ved skoleeksamener.
30.2. Oversikt over tillatte hjelpemidler ved skoleeksamener skal være angitt for den enkelte skoleeksamen og være kunngjort for studentene minimum 3 uker før vurdering starter, samt tydelig framgå på vurderingsoppgaven.
30.2. Besittelse av eller bruk av ikke tillatte hjelpemidler betraktes som forsøk på fusk.
§ 31.Sensur
31.1. Universiteter og høgskoler skal sørge for at kandidatenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal også sikre det faglige nivå ved vedkommende studium. Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene.
31.2. Instituttstyret for gjeldende studium skal fastsette sensurordning og oppnevne sensorer for alle vurderinger som inngår i avsluttende vurdering i tråd med bestemmelsene i denne forskrift samt bestemmelser i gjeldende fag-/studieplan. Oppnevningen av sensorer gjelder for ordinær vurdering og utsatt/ny vurdering.
31.3. Ekstern sensur skal være en av, eller en kombinasjon av følgende;
a)ekstern sensor kontrollerer og godkjenner vurderingsoppgaver og fastsetting av vurderingskriterier
b)ekstern sensor deltar ved vurdering av hele eller bestemte deler av besvarelsene fra alle kandidatene
c)ved bedømmelse av selvstendig arbeid for høyere grad, skal det være minst 2 sensorer, hvorav minst 1 ekstern.
31.4. Klagesensorer oppnevnes samtidig med ordinære sensorer. For alle emner med karakterer som kan påklages skal det oppnevnes et sensorpar med minimum en ekstern sensor.
31.5. Ekstern sensor kan ikke være ansatt ved HiH eller være ekstern foreleser som har ansvar for undervisning i emnet som vurderes.
31.6. Ekstern sensor skal ha minst en av følgende kvalifikasjoner:
a)Være ansatt på minimum høgskolelektornivå ved annen utdannings/forskningsinstitusjon.
b)På annen måte dokumentere vitenskapelig kompetanse på samme nivå.
c)Gjennom yrkespraksis være særlig kvalifisert innen vedkommende fag.
31.7. Ved to sensorer skal sensorene bli enige om fastsettelse av karakter. Dersom enighet ikke oppnås, oppnevnes to nye sensorer hvorav en intern og en ekstern.
31.8. En ekstern sensor skal ikke være sensor ved mer enn 3 påfølgende ordinære vurderinger innen samme emne.
31.9. Frist for sensur skal gå fram av den skriftlige avtalen mellom høgskolen og sensor.
31.10. Studentene skal informeres om fristen for sensur samtidig med at tidspunkt for vurdering gjøres kjent.
31.11. Sensuren skal foreligge innen 3 uker etter innleveringsfristen. På masteroppgaver er fristen 6 uker etter innleveringsfristen. Instituttstyret kan unntaksvis søke høgskolestyret om utvidelse av den lovbestemte fristen for enkeltvurderinger hvis spesielle forhold tilsier det, jf. UH-loven § 3.9, punkt 4.
31.12. Dersom en kandidat har bestått samme vurdering mer enn én gang, vil beste karakter fremkomme på sluttdokumentasjon.
31.13. Resultatet av vurderingen kunngjøres på Studentweb. Studentene er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent med sensuren.
31.14. Unntak fra bestemmelsene i denne paragrafen kan kun gjøres av høgskolestyret selv, eller av rektor på vegne av høgskolestyret. Ved søknad om forlenget sensurfrist må vedtaket fattes av Styret selv.
§ 32.Vurderingsuttrykk
32.1. Vurderingsordning og vurderingsuttrykk for den enkelte vurderingsenhet skal fremgå av gjeldende fag-/studieplan.
32.2. Ved avsluttende vurdering skal det normalt benyttes en gradert skala med fem trinn med bokstavskarakterer fra A til F med A som beste karakter og E som dårligste bestått karakter og F for ikke bestått som følgende tabell viser:
SymbolBetegnelseGenerell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier
AFremragendeFremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
BMeget godMeget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
CGodJevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
DNokså godEn akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
ETilstrekkeligPrestasjon tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
FIkke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
32.3. Karakterbetegnelsen «Bestått/Ikke bestått» kan brukes i et visst omfang som samlet ikke må overstige halvparten av studieprogrammets omfang når studieprogrammets samlede omfang er mer enn 30 studiepoeng.
32.4. Resultatet fra skriftlige og muntlige vurderinger kunngjøres på høgskolens StudentWeb. Sensuren er offisiell når den er registrert i høgskolens studieadministrative system. Kandidatene er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent med sensuren. Høgskolen er ikke ansvarlig for eventuelle feil og misforståelser som måtte oppstå ved muntlig beskjed om vurderingsresultatet.
32.5. Studenter som ikke har fullført og bestått et studieprogram kan på forespørsel få utstedt bekreftet karakterutskrift som viser avlagte vurderinger. Karakterutskrifter skal dokumentere alle vurderinger en student har avlagt og bestått. Dette gjelder også delvurderinger og praksis som skal inngå i en langsgående vurdering på vitnemålet.
§ 33.Ny vurdering/eksamen
33.1. Det arrangeres normalt ny vurdering i neste semester for de kandidatene som avla forrige ordinære vurdering uten å oppnå bestått karakter. Ny vurdering skal arrangeres innen utgangen av mars for ordinære vurderinger avlagt i høstsemesteret og innen utgangen av oktober for ordinære vurderinger avlagt i vårsemesteret
33.2. Dersom en student framstiller seg til ny vurdering, gjelder det pensum og den vurderingsordning som er fastsatt for den ordinære vurderingen. Instituttstyret selv kan i særskilte tilfeller bestemme at annen vurderingsordning skal nyttes.
33.3. Dersom det i gjeldende fag- eller studieplan er forutsatt at aktuell vurdering er bestått før videre studieprogresjon kan påberopes, vil det bli arrangert ny vurdering før eller i forbindelse med oppstart av påfølgende semester for den eller de kandidatene som ikke bestod ordinær vurdering. For vurderingsdeler gjelder § 29.5d.
33.4. Frister for oppmelding kunngjøres via høgskolens StudentWeb.
§ 34.Utsatt vurdering/eksamen
34.1. Utsatt vurdering arrangeres for kandidater som har godkjent grunn for fravær (eks. sykemelding, fødsel - gjelder både mor og far) ved ordinær vurdering. Skriftlig dokumentasjon skal leveres Studieseksjonen så snart som mulig og ikke senere enn 5 dager etter at kandidaten ble klar over at vurdering ikke kunne gjennomføres som planlagt. Dokumentasjonen skal inneholde opplysninger om hvilket emne/hvilke vurderinger den gjelder for.
34.2. Utsatt vurdering og ny vurdering i samme emne kan arrangeres ved en og samme gjennomføring. Det skal avvikles minimum en utsatt vurdering for kandidater med gyldig fravær.
34.3. Dersom en student framstiller seg til utsatt vurdering, gjelder det pensum og den vurderingsordning som er fastsatt for den ordinære vurderingen. Instituttstyret selv kan i særskilte tilfeller bestemme at annen vurderingsordning skal nyttes.
§ 35.Forbedring av karakter
35.1. Kandidater med bestått karakter kan framstille seg til vurdering på nytt for å forbedre karakter.
35.2. Forbedring av karakter skal normalt skje ved ordinære vurderinger.
35.3. Kandidater som har oppnådd bestått karakter kan, hvis ny/utsatt vurdering arrangeres, gis tilgang til ny vurdering.
35.4. Karakterer for enkelte vurderingsdeler kan forbedres når disse skal føres særskilt på vitnemålet. Ved forbedring av karakter for innlevering med vurderingsstatus skal kandidaten arbeide ut fra ny problemstilling og levere en helt ny besvarelse. Kandidaten har ikke krav på veiledning.
35.5. Forbedring av karakter for enkeltkandidat i gruppe kan skje ved at kandidaten tiltrer en gruppe ved senere ordinær avvikling av vurderingsdelen/vurderingsenheten. Seksjonsleder avgjør hvilken gruppe kandidaten skal tiltre.
§ 36.Annullering av vurdering eller prøve på grunnlag av fusk eller forsøk på fusk
36.1. Det anses som fusk når en student har annet enn tillatte hjelpemidler tilgjengelig under eksamen, kommuniserer med andre om oppgave eller løsningen av denne, eller på andre måter handler i strid med eksamensregelverket eller regler om kildebruk.
36.2. Dersom det under avleggelse av eksamen med tilsyn oppstår situasjoner som gjør at en student kan mistenkes for fusk, skal studenten straks gjøres oppmerksom på at forholdet vil bli rapportert til Studiesjef for videre behandling. Studenten gis da mulighet til å velge om han/hun vil avbryte eller fortsette eksamen. Det samme gjelder for studenter som har medvirket til fusk.
36.3. Dersom det under avleggelse av andre typer eksamen oppstår situasjoner som medfører at det endelige resultat for den enkelte kandidats del ikke kan sies å være et individuelt og selvstendig arbeid, skal Studiesjef varsles. Hvis det i etterkant viser seg at to eller flere besvarelser klart bygger på samme originalarbeid eller har samme opphavsmann eller felles disposisjon, regnes det som fusk hos alle de involverte.
36.4. Referanser på anvendte kilder skal være oppgitt. Avskrift eller kopi uten kildehenvisning regnes som mistanke om fusk, uavhengig av kilden. Eksamensbesvarelser skal alltid være originale, selvstendige og individuelle arbeider, med mindre det tydelig fremgår av oppgaven at den kan avvike fra hovedregelen. Besvarelsen skal ikke tidligere ha vært innlevert som eksamen på egen eller andre institusjoner.
36.5. Kandidater som forsettlig eller grovt uaktsomt medvirker til fusk hos andre, ansees også for å ha fusket, uavhengig av vurderingsform.
36.6. Student som har fusket eller forsøkt å fuske, kan få eksamen/vurderingen annullert jf. UH-lovens § 4-7 (1) og/eller bli utestengt jf. § 4-8 (3).
36.7. Studieutvalget kan fastsette utfyllende regler for behandling av saker om mistanker om fusk.
§ 37.Annullering av vurdering eller prøve for enkeltmedlem av gruppe
37.1. Kandidater som er oppe til gruppevurdering skal bidra aktivt i gruppens arbeide.
37.2. Kandidater som mener at gruppemedlemmer ikke tar del i gruppens arbeid på en tilfredsstillende måte, og derfor ikke bør få besvarelsen godkjent, skal meddele dette til veileder og tilhørende institutt så snart som mulig og senest når halvparten av vurderingstiden gjenstår.
37.3. Kandidater som er påklaget i henhold til foregående punkt skal gis anledning til å uttale seg før saken behandles.
37.4. Instituttstyret selv kan fatte vedtak om at vurdering annulleres for ett eller flere gruppemedlemmer og skal da fastsette frister og vurderingsordning for kandidaten(e).
§ 38.Begrunnelse og klage
38.1. Kandidaten har på anmodning rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner for vurderingsdeler eller når karakter som skal føres på vitnemålet er fastsatt. Retten til å få begrunnelse gjelder også ved omsensur etter klage.
38.2. Krav om begrunnelse skal framsettes skriftlig innen 1 uke fra kandidaten kunne gjøre seg kjent med karakteren.
38.3. Begrunnelse skal normalt gis innen 2 uker etter at kandidaten har bedt om det.
38.4. Begrunnelsen kan gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. Dersom sensoren(e) i arbeidet med begrunnelsen finner at kandidaten har fått karakter med urette, skal karakteren endres til gunst for kandidaten.
38.5. Ved muntlig vurdering må krav om begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er gjort kjent.
38.6. Kandidaten kan påklage karakterfastsettingen når karakteren skal føres separat på vitnemål/karakterutskrift.
38.7. En kandidat kan klage skriftlig over karakterfastsettingen innen 3 uker etter at sensuren for avsluttende vurdering har falt og vurderingsresultatet er kunngjort.
38.8. Dersom kandidaten har bedt om begrunnelse er klagefristen 3 uker etter at begrunnelsen ble kjent for kandidaten.
38.9. Klage på vurderingskarakter skal forelegges klagesensorer for ny sensur. Klagesensorene skal ha samme informasjonen som sensor(ene) ved ordinær vurdering. Resultatet av ny sensurering er endelig og kan ikke påklages.
38.10. Begrunnelse for klagen fra studenten oversendes klagesensorene.
38.11. Ved klage over karakterfastsetting av gruppevurdering må alle medlemmer av gruppen undertegne klagen før den kan behandles av høgskolen.
38.12. Karakterfastsetting av muntlig prestasjon, eller annen bedømmelse som på grunn av vurderingsordningens art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages.
38.13. Klage på formelle feil må framsettes innen 3 uker etter at studenten er, eller burde vært, kjent med det forhold som begrunner klagen. Det kan fremsettes klage over formelle feil ved alle typer vurderinger og vurderingsdeler som inngår i vurderingsordninger gitt i gjeldende fag-/studieplaner. Klage over formelle feil skal behandles av Klagenemnda.
38.14. Finner klagenemnda at det er begått formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for en eller flere kandidaters prestasjon eller bedømmelse av denne, skal det foretas ny sensurering eller holdes ny vurdering for alle berørte studenter så snart som mulig.
38.15. Dersom det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse gjøres tilgjengelig for kandidater som ber om det, etter at karakterer er fastsatt.
38.16. Karakterfastsetting ved ny sensurering kan ikke påklages, jf. UH-loven § 5-3 nr. 6. Hvis den endelige karakter er fastsatt på grunnlag av en muntlig vurdering/justering i tilknytning til en skriftlig deleksamen, og klager får medhold i klage på sensuren av den skriftlige delen av vurderingen, holdes ny muntlig vurdering før fastsetting av endelig karakter.

6. Klagenemnda

§ 39.Saksbehandling i klagenemnda
39.1. Klagenemnda er oppnevnt av Styret og behandler saker på delegasjon fra Styret. jf. UH-loven og retningslinjer for Klagenemnda.
39.2. Vedtak etter § 36 fattes av Klagenemnda som førsteinstans og kan påklages til Felles klagenemnd for behandling av klagesaker etter lov om universiteter og høyskoler § 4-7 til § 4-10.
39.3. Saker som er delegert skal behandles på nytt av underinstansen før eventuell behandling i klagenemnda. Slik klagebehandling kan ikke delegeres, selv om opprinnelig vedtak ble fattet etter delegasjon.

7. Vitnemål og karakterutskrifter

§ 40.Vitnemål
40.1. Høgskolen i Harstad utsteder vitnemål om fullført utdanning. For de kandidatene som følger faste studier og studieprogrammer som gir rett til vitnemål, utstedes vitnemål automatisk etter fullført eksamen. Vitnemålet skal omfatte vurderinger som inngår i graden.
40.2. Dersom kandidaten har avlagt vurdering i ekstra fag som kan inngå i graden, skal vurdering med best karakter føres på vitnemålet. Overskytende vurderinger skal fremgå av karakterutskrift.
40.3. Høgskolen utsteder Diploma Supplement med engelsk karakterutskrift vedlagt, til samtlige kandidater som får utstedt vitnemål.
40.4. Det utstedes ett vitnemål pr. kandidat. Dersom kandidaten forbedrer karakterer som inngår på vitnemålet, kan kandidaten kreve å få utstedt nytt vitnemål. I slike tilfeller skal det gamle vitnemålet tilbakeleveres.
40.5. I særlige tilfeller hvor det kan sannsynliggjøres/dokumenteres at vitnemål er forsvunnet/destruert, kan det utstedes duplikat av vitnemål mot betaling av et fastsatt gebyr.
40.6. Kandidater som oppfyller kravene til en grad etter selvvalgt studieprogram, må selv søke om tildeling av gradsvitnemål og er selv ansvarlig for å dokumentere at kravene er oppfylt.
40.7. Høgskolen utsteder karakterutskrift til studenter som har fullført og bestått et studieprogram/emne som ikke gir grad.

8. Grader

§ 41.Krav til graden Bachelor
41.1. Graden bachelor oppnås på grunnlag av eksamener med et samlet omfang av minimum 180 studiepoeng. Av disse må minimum 60 studiepoeng være avlagt ved Høgskolen i Harstad eller institusjoner som Høgskolen i Harstad har samarbeidsavtale med. Studieutvalget kan gi dispensasjon fra dette kravet for enkeltstudenter etter innstilling fra studiesjefen.
41.2 Bachelorgraden oppnås på grunnlag av:
a)3-årig yrkesrettet studium (180 studiepoeng) med nasjonalt fastsatt rammeplan.
b)3-årig integrert studium (180 studiepoeng) med plan fastsatt av styret for Høgskolen i Harstad. Studiet skal inneholde en faglig fordypning av omfang minimum 80 studiepoeng. For studieløp der høgskolen har godkjent innpassing av delstudier fra andre institusjoner i godkjent plan for integrert studium som fører fram til bachelorgrad, tildeles graden uten ytterligere krav til innhold og fordypning.
c)Tre års normert studium (180 studiepoeng). Studiet skal omfatte høgskolekandidatutdanning eller ett fagområde av omfang minimum 80 studiepoeng og ett fagområde av omfang minimum 30 studiepoeng. I graden må inngå et selvstendig arbeid på minimum 15 studiepoeng som er relevant i forhold til hovedprofil, eller annen fordypning innen den faglige hovedprofilen.

Graden kan omfatte 10 studiepoeng tilsvarende examen philosophicum og 10 studiepoeng examen facultatum.

Som selvstendig arbeid regnes et emne som inneholder en veiledet oppgave med teoretisk og empirisk orientering og en rapport hvor teksten har stor betydning.

41.3. Graden kan omfatte inntil 15 studiepoeng faglig overlapping uten at disse må kompenseres med andre emner. Ved faglig overlapping utover 15 studiepoeng må overlapping kompenseres med fullførte emner.
§ 42.Krav til graden Master
42.1. Graden master oppnås på grunnlag av fullført og bestått studium i henhold til krav fastsatt i § 3, § 4 og § 5 i forskrift om krav til mastergrad.
42.2. I mastergrad etter § 3 og § 5 skal det inngå selvstendig arbeid av et omfang på minimum 30 studiepoeng.
42.3. I mastergrad etter § 4 skal det inngå selvstendig arbeid av et omfang på minimum 20 studiepoeng.
42.4. Omfanget av det selvstendige arbeidet skal ikke overstige 60 studiepoeng.
42.5. Høgskolen i Harstad fastsetter nærmere regler om det selvstendige arbeidet, herunder omfang, vurderingsform og om arbeidet skal utføres individuelt eller av flere studenter.
42.6. Eventuell klage på avslag på søknad om vitnemål for oppnådd grad fremmes overfor høgskolens klagenemnd. Klagenemndas avgjørelse er endelig.

9. Ikrafttredelse og utfyllende regler

§ 43.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2015.

Samtidig oppheves følgende:

a)Forskrift 12. juni 2012 nr. 764 om vurdering ved Høgskolen i Harstad.
b)Forskrift 24. februar 2005 nr. 1839 om tildeling av bachelorgrad ved Høgskolen i Harstad.
§ 44.Utfyllende regler

Studiesjef kan gi utfyllende regler til forskrift om studier ved Høgskolen i Harstad.

Vedlegg 1: Definisjoner 

Arbeidskrav er innlevering eller prøve, som forkrav for å kunne gå opp til avsluttende vurdering/eksamen. Arbeidskravet vurderes til godkjent/ikke godkjent innen 3 uker før vurdering/eksamen. 

Diploma Supplement er et vitnemålstillegg på engelsk som gir informasjon om den enkelte students utdanning og utdanningssystemet i Norge. Utstedes til alle som mottar vitnemål. 

Emne er den minste enheten som kan inngå i et studieprogram. Alle emner skal ha et omfang angitt i studiepoeng. 

Emneavvikling er gjennomføring av undervisning og vurdering for et emne. 

Ekstraordinær vurdering er vurdering som arrangeres som siste forsøk i et emne som utgår, eller som erstatning for ordinær vurdering. Dersom spesielle forhold har hindret kandidater til å møte eller har medført ulike vilkår for kandidatene. 

Fag-/studieplaner skal gi bestemmelser om vilkår, for eksempel arbeidskrav og pliktig/obligatorisk deltagelse i undervisningen, som må oppfylles før studenten kan fremstille seg til vurdering. Betegnelsen fagplan benyttes når planen bygger på en nasjonal rammeplan. Betegnelsen studieplan nyttes om plan for studier som ikke har nasjonal rammeplan. Fag-/studieplaner er gjengitt i studentweb, men da under betegnelsen utdanningsplan, med semesterfordeling av de ulike emnene. Fag- og studieplaner vedtas av Studieutvalget. 

Grad er en betegnelse for nivå på utdanning som er fullført etter spesielle krav, og dokumenteres med vitnemål (bachelor og master). 

Gruppeeksamen er vurdering som gjennomføres sammen med andre studenter. 

Hjemmeeksamen er vurdering som gjennomføres uten tilsyn, med fastsatt innleveringsfrist. 

Kandidat er en student som er oppmeldt til vurdering. 

Kontinuasjonseksamen (konteeksamen) er et samlebegrep som benyttes når «ny» og «utsatt» vurdering gjennomføres samtidig. 

Loven er lov om universiteter og høyskoler. 

Muntlig eksamen er vurdering hvor kandidaten muntlig viser kunnskaper og ferdigheter i et emne sammen med sensorer. 

Ny vurdering er vurdering som arrangeres for de studentene som ikke bestod ordinær vurdering. 

Ordinær vurdering er vurdering som avvikles når undervisningen i et emne eller del av emne, er avsluttet. 

Rammeplan er en nasjonal plan fastsatt av departementet som fastsetter mål, innhold og organisering av visse utdanninger. 

Selvstendig arbeid er en oppgave med teoretisk og empirisk orientering og en rapport hvor teksten har stor betydning. 

Skoleeksamen er vurdering som gjennomføres på skolen under tilsyn, begrenset i tid. 

Student er en person som i henhold til gjeldende regelverk har studierett. 

Studierett er rett til å følge undervisningen og melde seg opp til vurderinger i et fag-/studieprogram. 

Studiepoeng er et mål for omfanget av en faglig enhet eller vurderingsenhet. Ett års normert studietid, tilsvarer 60 studiepoeng. 

Sluttdokumentasjon innbefatter vitnemål og Diploma Supplement eller karakterutskrift for fullført og bestått studieprogram. 

Utsatt vurdering er vurdering som arrangeres for de kandidatene som har hatt godkjent fravær ved ordinær vurdering. 

Vitnemål er sluttdokumentasjon av oppnådd kvalifikasjon og utstedes på studieprogrammer som fører til en grad (bachelor eller master). Øvrige studieprogrammer gis en karakterutskrift. 

Vurdering er prøving av kunnskaper og ferdigheter som bedømmes med karakter og inngår enten som forkrav for å oppnå vurderingsrett eller som grunnlag for fastsetting av karakter i et emne. Omtales ofte som «eksamen». 

Vurderingsrett er rett til å fremstille seg til vurdering som inngår i karaktergrunnlaget for et emne. 

Universitets- og høyskoleloven [lov 1. april 2005 nr. 15].