Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven

DatoFOR-2014-12-19-1726
DepartementKommunal- og moderniseringsdepartementet
PublisertI 2014 hefte 17
Ikrafttredelse01.01.2015
Sist endret
EndrerFOR-2009-06-26-855
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2008-06-27-71
Kunngjort22.12.2014   kl. 15.50
KorttittelForskrift om konsekvensutredninger for planer etter pbl

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 19. desember 2014 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) andre del. Fremmet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XX nr. 1a (direktiv 2011/92/EU) og nr. 1g (direktiv 2001/42/EØF).

§ 1.Innhold og generelle bestemmelser

Forskriften inneholder plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger for planer etter loven og presiserer og utfyller disse. Reglene gjelder for planer som angitt i forskriften § 2 og § 3.

Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredninger (KU) er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer kan gjennomføres.

Saksbehandling etter forskriften skal ivareta krav til utredning og dokumentasjon som følger av annet lovverk og som er relevante for den beslutningen konsekvensutredningen skal ligge til grunn for. Avgjørelser etter forskriften er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Forskriftens geografiske virkeområde følger av plan- og bygningsloven § 1-2.

Den som fremmer forslag til plan etter plan- og bygningsloven, heretter kalt forslagsstiller, skal selv vurdere om planen faller inn under forskriftens saklige virkeområde.

Forslag til planprogram og konsekvensutredning utarbeides av forslagsstiller.

§ 2.Planer som alltid skal behandles etter forskriften

Følgende planer skal alltid behandles etter forskriften;

a)regionale planer med rammer for utbygging,
b)kommuneplanens arealdel,
c)kommunedelplaner med områder for utbyggingsformål,
d)områdereguleringer, og detaljreguleringer på mer enn 15 dekar, som omfatter nye områder til utbyggingsformål,
e)områdereguleringer som fastsetter rammer for tiltak i vedlegg I og vedlegg II,
f)reguleringsplaner for tiltak i vedlegg I.

Bokstav f gjelder ikke for reguleringsplaner der det konkrete tiltaket er konsekvensutredet på høyere plannivå og der reguleringsplanen er i samsvar med overordnet plan.

Fylkeskommunen er ansvarlig myndighet etter bokstav a. Kommunen er ansvarlig myndighet etter bokstav b–f, der ikke annet fremgår av vedlegg I eller vedlegg II.

For tiltak i vedlegg I der det ikke utarbeides plan, skal tiltaket behandles etter forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover.

§ 3.Planer som skal vurderes nærmere

Følgende planer skal vurderes etter vedlegg III;

a)områdereguleringer som innebærer andre vesentlige endringer av kommuneplan enn angitt i § 2 bokstav d,
b)detaljreguleringer på inntil 15 dekar som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering,
c)reguleringsplaner for tiltak i vedlegg II.

Bokstav c gjelder ikke reguleringsplaner der konsekvensene av det konkrete tiltaket er tilfredsstillende utredet på overordnet plannivå og der reguleringsplanen er i samsvar med overordnet plan, eller detaljreguleringer som er i samsvar med områdereguleringer behandlet etter forskriften.

Kommunen er ansvarlig myndighet etter bokstav a, b og c, der ikke annet fremgår av vedlegg I eller vedlegg II.

For tiltak i vedlegg II der det ikke utarbeides plan, skal tiltaket behandles etter forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover.

§ 4.Vurdering etter vedlegg III for planer som omfattes av § 3

Ansvarlig myndighet skal tidligst mulig ta stilling til om en reguleringsplan som omfattes av § 3 kan få vesentlige virkninger, jf. vedlegg III. Dette skal skje før oppstart av planarbeidet etter plan- og bygningsloven § 12-8.

Forslagsstiller skal selv gjøre en vurdering av om planen kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Ved vurdering av om en reguleringsplan kan få vesentlige virkninger, skal ansvarlig myndighet ta utgangspunkt i opplysninger gitt av forslagsstiller, og på ellers foreliggende kunnskap. Ansvarlig myndighet skal i nødvendig grad ta kontakt med berørte myndigheter for å avklare om planen kan få vesentlige virkninger, jf. vedlegg III.

Dersom ansvarlig myndighet finner at planen kan få vesentlige virkninger, skal dette begrunnes og fremgå av varsel og kunngjøring om oppstart av planarbeidet. Planen behandles i samsvar med forskriften.

Dersom ansvarlig myndighet finner at planen ikke vil få vesentlige virkninger, skal dette begrunnes og fremgå av varsel og kunngjøring om oppstart av planarbeidet.

Ansvarlig myndighet skal, dersom krav om behandling etter forskriften er reist, men ikke tatt til følge, begrunne dette i forbindelse med utleggelse av planforslaget til offentlig ettersyn, jf. plan- og bygningsloven § 12-10 og § 12-11.

§ 5.Planprogram

Forslagsstiller skal utarbeide forslag til planprogram. Kravet til planprogram gjelder ikke for planer etter § 3 bokstav c.

Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, beskrive det aktuelle området og hvilke problemstillinger som anses viktige for miljø og samfunn i det konkrete planarbeidet, basert på eksisterende kunnskap. Relevante og realistiske alternativer skal beskrives, og det skal fremgå hvordan behandlingen av disse skal ivaretas i planarbeidet. Det skal også gjøres rede for planprosess med frister, deltakere og opplegg for medvirkning, spesielt for grupper som antas å bli særlig berørt. Det skal foreligge kart over planområdet.

Forslaget til planprogram skal, med utgangspunkt i relevante rammer og krav gitt i § 7 og vedlegg IV, redegjøre for hvilke forhold som skal utredes og belyses i konsekvensutredningen. Det skal beskrives hvilke fremgangsmåter eller metoder som skal benyttes i utredningene for å fremskaffe nødvendig og beslutningsrelevant kunnskap. Planprogrammet skal utformes slik at det kan tas stilling til om planarbeidet er gjennomført i samsvar med planprogrammet.

Ved revisjon av kommuneplanens arealdel skal forslag til planprogram skille mellom utredning av enkeltområder og utredning av planen som helhet. Der det er aktuelt skal planmyndigheten klargjøre hvilken dokumentasjon som forventes å følge nye innspill til byggeområder. Dersom det ved revisjon av kommuneplanens arealdel eller ved utarbeidelse av kommunedelplan tas sikte på å utrede konsekvensene av et konkret tiltak, jf. § 2 bokstav f eller § 3 bokstav c, må dette fremgå av planprogrammet.

§ 6.Høring, behandling og fastsetting av planprogram

Forslag til planprogram skal sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn. Dette skal normalt skje samtidig med varsling av planoppstart, jf. plan- og bygningsloven § 8-3, § 11-13 og § 12-9.

Det skal settes en rimelig frist for uttalelser. Fristen for å gi uttalelse skal være minst seks uker.

Ansvarlig myndighet skal, som ledd i arbeidet med å fastsette planprogram, vurdere behovet for og hvis nødvendig, gjennomføre et offentlig møte om saken.

Dersom berørte regionale eller statlige myndigheter vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn innenfor eget ansvarsområde, skal dette fremgå av høringsuttalelsen.

Ansvarlig myndighet fastsetter planprogrammet. Ved fastsetting skal det redegjøres for høringsuttalelser og hvordan disse er vurdert og ivaretatt i fastsatt planprogram. Ansvarlig myndighet skal, blant annet med bakgrunn i høringsuttalelser, gi nødvendige føringer for planarbeidet.

Planprogrammet skal fastsettes innen ti uker etter frist for uttalelser. De som har avgitt høringsuttalelse skal gjøres kjent med fastsatt planprogram.

Ansvarlig myndighet kan etter høring avslutte saksbehandlingen ved å unnlate å fastsette et planprogram. Denne bestemmelsen gjelder ikke statlige planinitiativ etter plan- og bygningsloven § 3-7.

§ 7.Innhold i planforslag med konsekvensutredning

Planforslag med konsekvensutredning skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt planprogram og relevante krav til dokumentasjon gitt i denne paragrafen og vedlegg IV. For planer som er unntatt fra kravet om planprogram, skal konsekvensutredningen utarbeides på bakgrunn av kravene i denne paragrafen og relevante krav til dokumentasjon gitt i vedlegg IV. Det skal videre ses hen til uttalelser innkommet ved varsel av planoppstart.

Konsekvensutredningen skal tilpasses plannivået og være relevant for de beslutninger som skal tas. Konsekvensutredningen skal ta utgangspunkt i foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Der hvor slik kunnskap ikke foreligger om viktige forhold skal det i nødvendig grad innhentes ny kunnskap. Konsekvensutredningen, herunder feltundersøkelser, skal gjennomføres i henhold til anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse.

Konsekvensutredningen skal redegjøre for vurderte alternativer, og i nødvendig grad omfatte utredning av relevante og realistiske alternativer, herunder alternativ lokalisering. Anbefalt alternativ skal begrunnes.

Det skal redegjøres for undersøkelser eller tiltak som kan iverksettes for å tilpasse planen til omgivelsene, for avbøte skader eller ulemper og for å overvåke og klargjøre faktiske virkninger av planen.

Planforslag med konsekvensutredning, planbeskrivelsen, skal normalt utgjøre et samlet dokument. Det skal utarbeides et ikke-teknisk sammendrag av konsekvensutredningen.

For kommuneplanens arealdel utredes kun de delene av planen som fastsetter rammer for fremtidig utbygging og som innebærer endringer i forhold til gjeldende plan.

Konsekvensutredningen av arealdelen skal beskrive virkninger for miljø og samfunn av nye utbyggingsområder eller vesentlig endret arealbruk i eksisterende byggeområder. Omfang og nivå på utredning av enkeltområder må tilpasses områdets størrelse, utbyggingens omfang og antatte konfliktgrad. Det skal også gis en vurdering av virkningene av de samlede arealbruksendringene for miljø og samfunn. Der planen kun inneholder strategier for fremtidig arealbruk, skal det gis en vurdering av hvordan disse vil påvirke miljø og samfunn.

Det skal i konsekvensutredningen av arealdelen redegjøres for hvilke forhold som skal avklares og belyses nærmere i tilknytning til senere regulering av områdene, jf. plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 8.

For reguleringsplaner skal virkningene av planen som helhet inngå ved vurderingen av konsekvensene. Forhold som er tilfredsstillende utredet i overordnet plan, herunder aktuelle lokaliseringsalternativ, skal ikke utredes på nytt.

§ 8.Høring og offentlig ettersyn av planforslag med konsekvensutredning

Planforslag med konsekvensutredning skal sendes på høring til berørte myndigheter, parter og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn. Det skal settes en rimelig frist for høringsuttalelser. Fristen for å gi uttalelse skal være minst seks uker.

Relevante bakgrunnsdokumenter og fagrapporter skal være tilgjengelige hos ansvarlig myndighet og forslagsstiller. Planforslag med konsekvensutredning og eventuelle bakgrunnsdokumenter og fagrapporter skal gjøres tilgjengelige på Internett.

Data som er samlet inn i arbeidet med konsekvensutredningen skal systematiseres i henhold til gitte standarder der dette foreligger. Data skal gjøres tilgjengelig for offentlige myndigheter slik at de kan legges inn i offentlige databaser. Forslagsstiller skal selv sørge for å legge inn innsamlede data i databaser, der det er lagt til rette for dette.

§ 9.Tilleggsutredninger

Ansvarlig myndighet skal, på bakgrunn av høringen, ta stilling til om det er behov for tilleggsutredninger eller ytterligere dokumentasjon om bestemte forhold. Eventuelle tilleggsutredninger skal sendes på høring til dem som har avgitt uttalelse til planforslaget. Fristen for uttalelse bør ikke settes kortere enn to uker.

§ 10.Hensyntaken til konsekvensutredningen ved vedtak og gjennomføring

Planmyndigheten skal ved behandlingen av planen ta hensyn til konsekvensutredningen og innkomne uttalelser. I saksfremlegget eller innstillingen til vedtak skal det fremgå hvordan virkningene av planforslaget med konsekvensutredning og høringsuttalelser er vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt. Det skal også redegjøres for hvordan aktuelle alternativer er vurdert.

Planmyndigheten skal fastsette vilkår for å klargjøre, overvåke og avbøte vesentlige negative virkninger av planen for miljø og samfunn. Planmyndigheten kan bestemme at det skal utarbeides et miljøoppfølgingsprogram. Slike vilkår skal gis som bestemmelser, jf. plan- og bygningsloven § 11-8, § 11-9, særskilt nr. 8, eller § 12-6, § 12-7, særskilt nr. 12.

Oppfølgende undersøkelser i henhold til annet ledd skal gjøres offentlig tilgjengelige.

§ 11.Offentliggjøring av vedtak

Saksfremlegget eller innstillingen med begrunnelse skal være offentlig tilgjengelig. Planvedtaket i saken skal kunngjøres i samsvar med plan- og bygningsloven § 11-15 og § 12-12. Dokumentene skal gjøres tilgjengelige på internett.

§ 12.Særskilte regler om planprogram

I de tilfeller der regional eller kommunal planstrategi også inneholder et planprogram for et konkret planarbeid, kan et eget planprogram for planarbeidet unnlates.

Planprogram kan benyttes til å avklare og fastsette overordnede rammebetingelser for arbeidet med senere reguleringsplaner for et område, og også for flere pågående reguleringsplanprosesser innenfor et større område.

Planprogram, og eventuelt konsekvensutredning, kan også benyttes til å ta stilling til hvilke alternative lokaliteter man gjennomfører et reguleringsarbeid for etter plan- og bygningsloven.

For statlige tiltak kan vedkommende fagdepartement bestemme at planprogram skal høres sammen med konseptvalgutredning som grunnlag for beslutning om valg av konsept.

§ 13.Endringer eller avklaring av konsekvensutredningsplikt etter varsel om oppstart av planarbeidet

Dersom det skjer endringer av plan i tidspunkt mellom varsel om oppstart av planarbeidet og utleggelse av planforslag til offentlig ettersyn, og endringen medfører at planen omfattes av forskriften, skal planen behandles etter bestemmelsene i forskriften.

Dersom det i denne perioden fremkommer nye opplysninger eller skjer endringer i faktiske forhold som medfører at planer etter § 3 likevel kan få vesentlige virkninger, jf. vedlegg III, skal det i planforslaget gis en særskilt redegjørelse for planens virkninger for det aktuelle kriteriet.

§ 14.Behandling av endringer av planer etter gjennomført høring

Ved endringer av planer etter gjennomført høring av planforslag, jf. § 8, skal ansvarlig myndighet påse at konsekvensene av endringene blir redegjort for før det fattes vedtak i saken. Tilsvarende gjelder for endringer av planer som utløser ny behandling etter plan- og bygningsloven.

§ 15.Avklaring og endring av rollen som ansvarlig myndighet

Ved usikkerhet eller uenighet, kan Kommunal- og moderniseringsdepartementet avgjøre hvem som er ansvarlig myndighet.

Dersom hensynet til ivaretakelse av nasjonale eller viktige regionale hensyn tilsier det, eller planen omfatter flere kommuner eller fylker, kan Kommunal- og moderniseringsdepartementet i samråd med berørte myndigheter bestemme at en annen myndighet enn den som fremgår av forskriften skal være ansvarlig myndighet. Dette gjelder også for fastsettelse av planprogram i saker hvor statlige eller regionale myndigheter organiserer planarbeidet og utarbeider planforslag i henhold til plan- og bygningsloven § 3-7.

Dersom ansvarlig myndighet ikke fastsetter planprogrammet innen rimelig tid, jf. § 6 sjette ledd, kan Kommunal- og moderniseringsdepartementet selv fastsette planprogrammet etter at kommunen har fått mulighet til å uttale seg.

§ 16.Konsekvensutredning ved grenseoverskridende virkninger

Klima- og miljødepartementet er nasjonalt kontaktpunkt for planer som kan få vesentlige virkninger i en annen stat og planer i en annen stat som kan få vesentlige virkninger i Norge.

Dersom en plan kan få vesentlige virkninger i en annen stat, skal ansvarlig myndighet involvere berørte myndigheter i denne staten samtidig med høring i Norge med invitasjon til å delta i planprosessen. Kravene til saksbehandling i § 6 og § 8-11, § 13 og § 14 skal legges til grunn hvis annen stat velger å delta i planprosessen. Kopi av dokumentene sendes til Klima- og miljødepartementet, som skal varsle rett myndighet i berørt stat.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan i samråd med Klima- og miljødepartementet pålegge forslagsstiller å utarbeide planprogram og planforslag med konsekvensutredning i de språk som er nødvendige, og å delta i offentlig møte i berørt stat.

Dersom norske myndigheter blir varslet, eller på annen måte får kunnskap om planer i en annen stat som kan få vesentlige virkninger i Norge, skal Klima- og miljødepartementet underrettes om dette.

Klima- og miljødepartementet skal påse at informasjon om planen fra opphavslandet gjøres kjent for berørte norske myndigheter, parter og interesseorganisasjoner, og at høringsuttalelser fra disse oversendes opphavslandet.

§ 17.Ikrafttreden

Forskriften trer i kraft 1. januar 2015. Fra samme dag oppheves forskrift 26. juni 2009 nr. 855 om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven.

§ 18.Overgangsbestemmelser

Planer som ikke var omfattet av forskriften 29. juni 2009 nr. 8551 kommer ikke inn under ny forskrift dersom saksbehandlingen for planen, jf. plan- og bygningsloven § 11-12 og § 12-8 var startet opp før denne forskriftens ikrafttreden.

For planer som er tatt opp til behandling etter tidligere forskrift skal øvrige bestemmelser i ny forskrift legges til grunn ved videre behandling av saken.

1Skal være forskrift 26. juni 2009 nr. 855 om konsekvensutredninger, Lovdatas anm.

Vedlegg I. Planer som alltid skal konsekvensutredes 

Industri, bygg og anlegg m.m.

1.Industrianlegg, næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med et bruksareal på mer enn 15 000 m² eller som omfatter et planområde på mer enn 15 dekar.
2.Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m³ masse, samt torvskjæring på et område på mer enn 1 500 dekar. Direktoratet for mineralforvaltning er ansvarlig myndighet for større uttak av mineralressurser dersom planmyndigheten ønsker dette.
3.Anlegg for sluttbehandling av farlig avfall ved forbrenning, kjemisk behandling eller deponering.
4.Avfallsanlegg for behandling av husholdnings- og næringsavfall ved forbrenning eller kjemisk behandling med en kapasitet på mer enn 100 tonn per dag.
5.Integrerte kjemiske installasjoner, dvs. anlegg for fremstilling i industriell målestokk av stoffer ved hjelp av kjemiske omdanningsprosesser, der flere enheter ligger ved siden av hverandre og funksjonelt sett hører sammen, og som er beregnet på:
a)Fremstilling av organiske basiskjemikalier,
b)Fremstilling av uorganiske basiskjemikalier,
c)Fremstilling av fosfor-, nitrogen- eller kaliumgjødsel (ren eller sammensatt gjødsel),
d)Fremstilling av basisprodukter for plantevernmidler samt biocider,
e)Fremstilling av farmasøytiske basisprodukter ved hjelp av kjemiske eller biologiske metoder,
f)Fremstilling av sprengstoff.
6.Integrerte anlegg for førstegangssmelting av støpejern og stål.
7.Anlegg for produksjon av ikke-jernholdige råmetaller fra malm, konsentrater eller sekundærråstoffer ved hjelp av metallurgiske, kjemiske eller elektrolytiske prosesser.
8.Industrianlegg for:
a)Produksjon av papirmasse av tømmer eller lignende fibermateriale,
b)Produksjon av papir og papp med en produksjonskapasitet på mer enn 200 tonn pr. dag.
9.Anlegg for utvinning av asbest og for behandling og bearbeiding av asbest og produkter som inneholder asbest: når det gjelder asbestsementprodukter, med en årlig produksjon på over 20 000 tonn ferdige produkter; når det gjelder friksjonsmateriale, med en årlig produksjon på over 50 tonn ferdige produkter; og når det gjelder annen anvendelse av asbest, med et årlig forbruk på over 200 tonn.
10.Renseanlegg for spillvann med en kapasitet på over 150 000 personekvivalenter.
11.Golfbaner med 18 hull eller mer.
12.Større militære skyte- og øvingsfelt.
13.Omlasting av olje og gass fra skip til skip av et visst omfang eller frekvens.
14.Etablering av ny virksomhet som blir underlagt storulykkeforskriftens krav om sikkerhetsrapport, jf. § 9 i storulykkeforskriften. 

Infrastrukturtiltak

15.Motorveier og andre avkjørselsfrie veier som er forbeholdt motorisert trafikk.
16.Anlegg av ny vei med minst fire kjørefelt eller utbedring og/eller utvidelse av en eksisterende vei som har to kjørefelt slik at den får minst fire kjørefelt, dersom en slik vei har en lengde på minst 10 km.
17.Veier med investeringskostnader på mer enn 500 millioner kr.
18.Jernbanelinjer for langdistansetrafikk. Infrastruktur med investeringskostnader på mer enn 500 millioner kr.
19.Forstads- og T-baner med investeringskostnader på mer enn 250 millioner kr.
20.Flyplasser med rullebane på 1 600 meter eller lengre. Forsvarsdepartementet er ansvarlig myndighet for militære flyplasser.
21.Nyetablering av farleder, havner og havneanlegg, der skip på over 1 350 tonn kan seile og anløpe. Ferjekaier inngår i punkt 16 eller punkt 17.
22.Etablering av innlands vannveier og havner for trafikk på innlands vannveier der skip over 1 350 tonn kan seile.
23.Rørledninger for transport av olje, gass eller kjemikalier med en diameter på mer enn 800 mm og en lengde på mer enn 40 km og som ikke krever tillatelse etter naturgassloven eller petroleumsloven. 

Utvidelser eller endringer

24.Utvidelser eller endringer av tiltak nevnt i vedlegg I dersom utvidelsen eller endringen i seg selv overskrider oppfangingskriteriene i vedlegget.

Tiltak nevnt i nr. 1 omfattes kun ved utvidelser med et bruksareal på mer enn 15 000 m² .

Der det ikke er gitt oppfangingskriterier skal utvidelsen eller endringen vurderes etter forskriften vedlegg III. Tilsvarende gjelder for prosjekter i vedlegg I som utelukkende eller hovedsakelig tjener til utvikling og prøving av nye metoder eller produkter, og som ikke pågår i mer enn to år.

Vedlegg II. Planer etter § 3 som skal vurderes etter vedlegg iii 

1. Jordbruk og skogbruk

a)Vannforvaltningsprosjekter innen landbruk, herunder vannings- og dreneringsprosjekter.
b)Landgjenvinning fra havet.
c)Avskoging med sikte på omlegging til annen arealbruk. 

2. Utvinningsindustri

a)Mineraluttak, herunder torvskjæring og gruvedrift under jord.
b)Dypboring, særlig:
i)Geotermisk boring,
ii)Boring for atomavfall,
iii)Boring med sikte på vannforsyning med unntak av boring som utføres for å studere jordbunnens fasthet. 

3. Energiindustri

a)Lagring av brennbar gass under jorden.
b)Industriell brikettering av kull og lignitt.
c)Industrianlegg og rørledninger for transport av olje og gass, damp og varmtvann som ikke krever tillatelse etter naturgassloven, petroleumsloven eller energiloven.
d)Lagring av naturgass på jordoverflaten som ikke krever tillatelse etter naturgassloven eller petroleumsloven.
e)Lagring av fossilt brensel på jordoverflaten som ikke krever tillatelse etter naturgassloven eller petroleumsloven. 

4. Produksjon og bearbeiding av metall

a)Anlegg for produksjon av råjern eller stål (første- eller andregangs smelting) med tilhørende utstyr for kontinuerlig støping.
b)Anlegg for bearbeiding av ferrometaller ved hjelp av:
i)Varmevalsing,
ii)Smiing med hammere,
iii)Påføring av beskyttelseslag av smeltet metall.
c)Ferrometallstøperier.
d)Anlegg for smelting, herunder legering, av ikke-jernholdige metaller, unntatt edelmetaller, herunder gjenvinningsprodukter (raffinering, støping).
e)Anlegg for overflatebehandling av metaller og plast ved hjelp av en elektrolytisk eller kjemisk prosess.
f)Anlegg for produksjon og montering av motorvogner.
g)Skipsverft.
h)Produksjons- og reparasjonsanlegg for luftfartøy.
i)Produksjon av jernbanemateriell.
j)Eksplosjonsforming.
k)Anlegg for røsting og sintring av malm. 

5. Mineralindustri

a)Koksverk (tørrdestillasjon av kull).
b)Sementproduksjonsanlegg.
c)Anlegg for produksjon av asbest og fremstilling av asbestbaserte produkter.
d)Anlegg for produksjon av glass, herunder glassfibrer.
e)Anlegg for smelting av mineralske stoffer, herunder produksjon av mineralfibrer.
f)Anlegg for produksjon av keramiske produkter ved brenning, særlig takstein, murstein, ildfast stein, fliser, steintøy eller porselen. 

6. Kjemisk industri (prosjekter ikke omfattet av vedlegg I)

a)Behandling av halvfabrikata og produksjon av kjemikalier.
b)Produksjon av plantevernmidler og legemidler, maling og lakk, elastomer og peroksider.
c)Lagringsanlegg for olje, samt petrokjemiske og kjemiske produkter. 

7. Næringsmiddelindustri

a)Fremstilling av dyre- og plantefett.
b)Konservering av dyre- og planteprodukter.
c)Fremstilling av meieriprodukter.
d)Brygging og malting.
e)Sukkervareproduksjon.
f)Slakterier.
g)Industriell fremstilling av stivelse.
h)Fiskemels- og fiskeoljefabrikker.
i)Sukkerfabrikker. 

8. Tekstil-, lærvare-, trevare- og papirindustri

a)Industrianlegg for produksjon av papir og papp (prosjekter som ikke omfattes av vedlegg I).
b)Anlegg for forbehandling (vasking, bleking, mercerisering) eller farging av fibrer eller tekstiler.
c)Anlegg for garving av huder og skinn.
d)Anlegg for produksjon og behandling av cellulose. 

9. Gummiindustri

Produksjon og behandling av elastomerprodukter. 

10. Infrastrukturprosjekter

a)Utviklingsprosjekter for industriområder.
b)Utviklingsprosjekter for by- og tettstedsområder.
c)Bygging av jernbane og anlegg for omlasting av gods, samt terminaler som betjener flere transportsystemer.
d)Bygging og utvidelse av flyplasser, samt landingsplass for helikopter.
e)Bygging av veier, havner og havneanlegg, herunder fiskehavner og offshorerelaterte havner, samt utvidelse eller vesentlig endret bruk av eksisterende havner eller farleder.
f)Bygging av innlands vannveier som ikke omfattes av vedlegg I, samt kanalisering og regulering av vannløp.
g)Demninger og anlegg for oppdemming eller varig lagring av vann.
h)Vannledningsanlegg over større avstander.
i)Sporvogner, høybaner og undergrunnsbaner, svevebaner og lignende baner av bestemte typer som utelukkende eller hovedsakelig blir brukt til persontransport.
j)Bygging av erosjonsforebyggende kystanlegg og vannbygging til sjøs som kan medføre endringer av kysten, f.eks. diker, moloer, sjeteer og andre bygg til vern mot havet, bortsett fra vedlikehold og gjenoppbygging av slike anlegg. 

11. Andre prosjekter

a)Permanente konkurranse- og testbaner for bil og motorsykkel.
b)Anlegg for avfallsdisponering basert på forbrenning.
c)Renseanlegg for spillvann.
d)Opplagringsplasser for slamavleiring.
e)Lagring av skrapjern, herunder opphoggingsplasser for kjøretøyer.
f)Prøvingsbenker for motorer, turbiner eller reaktorer.
g)Anlegg for produksjon av syntetiske mineralfibrer.
h)Anlegg for gjenvinning eller destruering av eksplosjonsfarlige stoffer.
i)Destruksjonsanlegg for dyreskrotter.
j)Andre industrianlegg, næringsbygg, herunder kjøpesenter, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål.
k)Større deponier for masse på land og i sjø.
l)Etablering av ny virksomhet som blir underlagt storulykkeforskriftens krav om melding, jf. § 6 i storulykkeforskriften. 

12. Turisme og fritid

a)Hoppbakker, skianlegg og skiheiser, taubaner og tilknyttet utbygging.
b)Lystbåthavner.
c)Feriebyer, hotellkomplekser utenfor bymessige områder og tilknyttet utbygging.
d)Permanente campingplasser.
e)Temaparker o.l.
f)Golfbaner som ikke omfattes av vedlegg I. 

13. Utvidelser eller endringer

Utvidelser eller endringer av tiltak nevnt i vedlegg II som kan få vesentlige virkninger, jf. vedlegg III.

Vedlegg III. Vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn

Planer etter § 3, jf. vedlegg II, som kan få vesentlige virkninger skal behandles i tråd med bestemmelsene i forskriften.

Det skal vurderes om planer kan få vesentlige virkninger etter tredje ledd dersom det er sannsynlig at planen vil kunne komme i konflikt med eller medføre;

a)områder som er vernet, midlertidig vernet eller foreslått vernet etter naturmangfoldloven kap. V eller etter markaloven § 11,
b)kulturminner eller kulturmiljø som er fredet, midlertidig fredet eller foreslått fredet etter kulturminneloven eller vernet etter plan- og bygningsloven, eller hvor det finnes eller er stor sannsynlighet for å finne automatisk fredete kulturminner som inngår i et kulturmiljø med stor tidsdybde,
c)laksebestander i områder som er omfattet av ordningen med nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder,
d)en forekomst av en utvalgt eller truet naturtype, verdifull naturtype av verdi A eller B, truet eller prioritert art, eller mot økologisk funksjonsområde for en prioritert art,
e)naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv,
f)særlig verdifulle landskap, store sammenhengende naturområder med urørt preg eller vernede vassdrag,
g)utøvelsen av samiske utmarksnæringer, eller er lokalisert i reindriftens særverdiområder eller minimumsbeiter og vil kunne komme i konflikt med reindriftsinteresser,
h)større omdisponering av landbruks-, natur- og friluftslivsområder eller områder som er regulert til landbruk og som er av stor betydning for landbruksvirksomhet,
i)vesentlig økt belastning av luftforurensning, støy eller lukt, eller vesentlig forurensning til vann, grunn eller sedimenter eller vesentlig stråling,
j)vesentlig økning av utslipp av klimagasser,
k)risiko for alvorlige ulykker, ras, skred eller flom,
l)konsekvenser for befolkningens helse eller helsens fordeling i befolkningen,
m)vesentlig påvirkning av miljømessig sårbarhet, naturens tålegrense eller områder der fastsatte grenseverdier er overskredet,
n)omfattende bruk av eller båndlegging av naturressurser eller medføre store mengder avfall,
o)vesentlige miljøvirkninger i en annen stat,
p)vesentlige konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester, eller
q)statlige planretningslinjer, statlige planbestemmelser eller regionale planbestemmelser gitt i medhold av lov 27. juni 2008 nr. 71 eller gjeldende rikspolitiske bestemmelser eller rikspolitiske retningslinjer gitt i medhold plan- og bygningsloven av 14. juni 1985.

Ved vurderingen av om en plan kan få vesentlige virkninger skal det ses hen til tiltakets størrelse, plassering eller egenskaper, samvirke med andre gjennomførte, vedtatte og planlagte tiltak, og virkningenes omfang, kompleksitet, varighet, frekvens og reversibilitet.

Vedlegg IV. Rammer for innhold i konsekvensutredningen

Konsekvensutredningen skal der det er relevant omfatte:

a)Redegjørelse for planen:
-Innhold og formål med planarbeidet.
-Planen skal begrunnes og det skal redegjøres for følgene av ikke å realisere planen (0-alternativet).
-Det skal gis en tidsplan for gjennomføring.
-En redegjørelse for forholdet til nasjonale miljømål, stortingsmeldinger eller lignende, kommunale, regionale og nasjonale planer som er relevante for den aktuelle planen, områder som er underlagt særlige restriksjoner, vern eller annet som følger av internasjonale avtaler eller traktater, samt for relevante mål fastsatt gjennom rikspolitiske retningslinjer eller bestemmelser, statlige planretningslinjer eller bestemmelser, regionale planbestemmelser, og hvordan disse er tatt hensyn til.
-Det skal gis en oversikt over offentlige og private tiltak som er nødvendige for gjennomføring.
b)Konsekvensutredningen:

Med utgangspunkt i en beskrivelse av viktige miljø- og samfunnsforhold skal det i konsekvensutredningen gis en beskrivelse og vurdering av virkningene som planen kan få for miljø og samfunn, herunder:

-Kulturminner og kulturmiljø.
-Naturmangfold, jf. relevante bestemmelser i naturmangfoldloven.
-Friluftsliv.
-Landskap.
-Forurensning (utslipp til luft, herunder klimagassutslipp, forurensing av vann og grunn, og støy).
-Vannmiljø, jf. relevante bestemmelser i vannforskriften.
-Sikring av jordressurser (jordvern).
-Samisk natur- og kulturgrunnlag.
-Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger.
-Beredskap og ulykkesrisiko, jf. plan- og bygningsloven § 4-3.
-Mulige trusler som følge av klimaendringer, herunder risiko ved havnivåstigning, stormflo, flom og skred.
-Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen.
-Tilgjengelighet for alle til uteområder og gang- og sykkelveinett.
-Barn og unges oppvekstvilkår.
-Kriminalitetsforebygging.
-En beskrivelse av arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet.
-For planer som kan føre til vesentlig påvirkning av konkurranseforholdene skal konsekvensutredningen omfatte vurderinger av dette.

Det skal redegjøres for samvirke mellom ovennevnte forhold. For planer som kan få vesentlige miljøvirkninger i en annen stat skal det gis en særskilt redegjørelse for disse virkningene.

Samlede virkninger av planen sett i lys av også andre planlagte, eksisterende og/eller vedtatte planer eller tiltak i influensområde skal vurderes. Der hvor reindriftsinteresser blir berørt, skal de samlede virkningene av planer og tiltak innenfor det aktuelle reinbeitedistriktet vurderes.

Når det gjelder relevante strekpunkt ovenfor skal det gis en kort redegjørelse for datagrunnlaget og metodene som er benyttet for å beskrive virkningene, herunder usikkerhet knyttet til innsamling og bruk av data og metoder.