Forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover

DatoFOR-2014-12-19-1758
DepartementKlima- og miljødepartementet
PublisertI 2014 hefte 17
Ikrafttredelse01.01.2015
Sist endret
EndrerFOR-2009-06-26-855
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2008-06-27-71-§1-2, LOV-2008-06-27-71-§14-6
Kunngjort23.12.2014   kl. 14.30
Rettet05.02.2015 (vedlegg II)
KorttittelForskrift om konsekvensutredninger etter sektorlover

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 19. desember 2014 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) andre del § 1-2 og § 14-6. Fremmet av Klima- og miljødepartementet.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XX nr. 1a (direktiv 2011/92/EU) og nr. 1g (direktiv 2001/42/EF).

§ 1.Innhold og generelle bestemmelser

Formålet med bestemmelsene er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, tiltak kan gjennomføres.

Saksbehandling etter forskriften skal ivareta krav til utredning og dokumentasjon som følger av annet lovverk og som er relevante for den beslutningen konsekvensutredningen skal ligge til grunn for. Avgjørelser etter forskriften er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

I tillegg til det virkeområdet som følger av plan- og bygningsloven § 1-2, er også hele Norges territorialfarvann, norsk økonomisk sone og den norske kontinentalsokkelen omfattet av forskriftens virkeområde.

§ 2.Forskriftens saklige virkeområde

Følgende tiltak omfattes av forskriften:

a)søknad om tillatelse for tiltak nevnt i vedlegg I,
b)søknad om tillatelse for tiltak nevnt i vedlegg II,
c)planer og programmer som fastsetter rammer for søknad om tillatelse for tiltak nevnt i vedlegg I eller II, og der planen eller programmet vedtas av et departement i henhold til lov eller forskrift,
d)planer for nasjonalparker og andre verneområder større enn 500 km², og andre verneområder større enn 250 km² dersom planene fører til en vesentlig endring i dagens bruk for primærnæringene eller reiseliv i lokalsamfunnet,
e)tiltak etter forskriften om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven der det ikke utarbeides plan.

Tiltak etter bokstav a) og d) omfattes av reglene om melding og fastsetting av utredningsprogram, jf. § 4 – § 6. Tiltak etter bokstav b) skal vurderes nærmere etter bestemmelsene i § 3. Tiltak etter bokstav c) skal konsekvensutredes i henhold til § 7 og ikke følge bestemmelsene i § 4 – § 6.

Ansvarlig myndighet for tiltak etter bokstav a og b fremgår av kolonne B i vedlegg I og II. Vedkommende fagdepartement er ansvarlig myndighet for tiltak etter bokstav c. Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet for tiltak etter bokstav d. For tiltak etter bokstav e er forurensningsmyndigheten ansvarlig myndighet dersom tiltaket krever tillatelse etter forurensningsloven. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er ansvarlig myndighet for tiltak som omfattes av storulykkeforskriften og skal ha samtykke eller tillatelse fra DSB når tiltaket ikke krever utslippstillatelse fra forurensningsmyndigheten.

§ 3.Behandling av vedlegg II-tiltak og krav til supplerende utredninger

Ansvarlig myndighet skal i forbindelse med behandlingen av søknad for et vedlegg II-tiltak ta stilling til om tiltaket kan få vesentlige virkninger, jf. vedlegg III.

Ansvarlig myndighet kan, dersom søknaden ikke gir et tilfredsstillende grunnlag for å vurdere om tiltaket kan få vesentlig virkninger, kreve at tiltakshaver bidrar med nødvendige opplysninger før søknaden sendes på høring.

Berørte myndigheter, parter eller interesseorganisasjoner bør i forbindelse med høring av søknaden konkretisere hvilke forhold som bør belyses nærmere, dersom de mener tiltaket kan få vesentlige virkninger og det ikke allerede er tilfredsstillende redegjort for disse. Fagmyndigheten for de respektive kriteriene i vedlegg III skal vurdere om de mener tiltaket kan få vesentlige virkninger innenfor sitt område.

Dersom ansvarlig myndighet, på bakgrunn av høringen av søknaden og egne vurderinger, finner at tiltaket kan få vesentlig virkninger, og virkningene ikke i tilstrekkelig grad er belyst i søknaden, jf. kravene til konsekvensutredning gitt i § 7 eller blir tilfredsstillende avbøtet, skal ansvarlig myndighet stille krav om supplerende utredninger slik at beslutningsgrunnlaget blir tilfredsstillende.

Dersom ansvarlig myndighet vurderer at tiltaket ikke har vesentlige virkninger skal dette fremgå ved sluttbehandlingen av tiltaket. Dersom krav til supplerende utredninger er reist for tiltak med vesentlige virkninger, men ikke tatt til følge, skal det gis en begrunnelse.

De supplerende utredningene høres og behandles i samsvar med bestemmelsen i § 8. Det kan settes en kortere frist for høring av supplerende utredninger. Fristen skal være minst tre uker.

§ 4.Melding med forslag til utredningsprogram for tiltak og planer som alltid skal konsekvensutredes

Meldingen skal gjøre rede for formålet med tiltaket eller planen, beskrive området og hvilke problemstillinger som anses viktig i forhold til miljø og samfunn i den konkrete saken, basert på eksisterende kunnskap. Relevante og realistiske alternativer skal beskrives, og det skal framgå hvordan behandlingen av disse skal ivaretas i utredningsarbeidet.

Forslaget til utredningsprogram skal, med utgangspunkt i krav til dokumentasjon gitt i § 7, redegjøre for hva som vil bli utredet og belyst i konsekvensutredningen.

§ 5.Høring, behandling og fastsetting av program

Melding med forslag til utredningsprogram skal sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn. Ansvarlig myndighet kan, dersom tiltaket vil medføre vesentlige negative miljøvirkninger, avslutte saksbehandlingen ved å unnlate å sende melding med forslag til utredningsprogram på høring.

Det skal settes en rimelig frist for uttalelser. Fristen for å gi uttalelse skal være minst seks uker.

Ansvarlig myndighet skal, som ledd i arbeidet med å fastsette utredningsprogram, vurdere behovet for og hvis nødvendig gjennomføre et offentlig møte om saken.

Dersom berørte regionale eller statlige myndigheter på grunnlag av melding med forslag til utredningsprogram vurderer at planen eller tiltaket kan komme i konflikt med nasjonale eller vesentlige regionale hensyn, skal dette fremgå av høringsuttalelsen.

Ansvarlig myndighet fastsetter utredningsprogrammet med utgangspunkt i krav til konsekvensutredningen gitt i § 7. Ved fastsetting av programmet skal det redegjøres for høringsuttalelser og hvordan disse er vurdert og ivaretatt i fastsatt program.

Det skal framgå hvilke framgangsmåter eller metoder som skal benyttes for å innhente nødvendig og beslutningsrelevant kunnskap innen de ulike tema. Programmet skal utformes slik at det kan tas stilling til om utredningsarbeidet er gjennomført i samsvar med programmet.

Utredningsprogrammet skal fastsettes innen rimelig tid, normalt senest innen 10 uker etter frist for uttalelser. Kopi av fastsatt program skal sendes til de som har avgitt høringsuttalelse til meldingen.

Ansvarlig myndighet kan, dersom høringen viser at tiltaket ikke bør gjennomføres, avslutte saksbehandlingen ved å unnlate å fastsette et program for konsekvensutredning.

§ 6.Forelegging av utredningsprogram

Dersom berørte myndigheter har vurdert at tiltaket kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal ansvarlig myndighet forelegge programmet for Klima- og miljødepartementet før fastsetting. Klima- og miljødepartementet skal innen to uker gi beskjed om det vil bli gitt merknader til programmet. Denne bestemmelsen gjelder kun for tiltak etter § 2a.

§ 7.Krav til konsekvensutredningen

Konsekvensutredningen skal, i lys av den konkrete saken, identifisere, beskrive og vurdere de direkte og indirekte vesentlige effekter tiltaket kan få for:

a)befolkning og helse,
b)naturmangfold,
c)land, jordsmonn, vann, luft og klima,
d)materielle verdier, kulturminner og landskap, og
e)samvirke mellom faktorene nevnt over.

Konsekvensutredning skal også redegjøre for punktene under bokstav a og relevante elementer under bokstav b i vedlegg IV.

For tiltak etter § 2 bokstav c og d skal konsekvensutredningen redegjøre for virkningene planen eller programmet kan få for miljø eller samfunn på et overordnet nivå.

Konsekvensutredningen skal ta utgangspunkt i foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Der hvor slik kunnskap ikke foreligger om viktige forhold skal det i nødvendig grad innhentes ny kunnskap.

Konsekvensutredningen skal redegjøre for vurderte alternativer og, der ansvarlig myndighet stiller krav om det, også omfatte utredning av relevante og realistiske alternativer, herunder alternativ lokalisering.

Konsekvensutredninger, herunder feltundersøkelser, skal gjennomføres i henhold til anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse.

Det skal redegjøres for undersøkelser eller tiltak som kan iverksettes for å tilpasse tiltaket til omgivelsene, for å avbøte skader eller ulemper og for å overvåke og klargjøre faktiske virkninger av tiltaket.

Søknad med konsekvensutredning skal normalt utgjøre et samlet dokument. Det skal utarbeides et ikke-teknisk sammendrag av konsekvensutredningen beregnet på offentlig distribusjon.

§ 8.Høring og offentlig ettersyn av planforslag eller søknad med konsekvensutredning

Søknad med konsekvensutredning skal sendes på høring til berørte myndigheter, parter og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn. Det skal settes en rimelig frist for høringsuttalelser. Fristen for å gi uttalelse skal være minst seks uker.

Relevante bakgrunnsdokumenter og fagrapporter skal være tilgjengelige hos ansvarlig myndighet og forslagsstiller. Søknad med konsekvensutredning og eventuelle bakgrunnsdokumenter og fagrapporter skal gjøres tilgjengelige på Internett.

Ansvarlig myndighet skal, på bakgrunn av høringen av søknad med konsekvensutredning, ta stilling til om det er behov for tilleggsutredninger eller ytterligere dokumentasjon om bestemte forhold. Eventuelle tilleggsutredninger skal sendes på høring til dem som har avgitt uttalelse til planforslag eller søknad med konsekvensutredning. Fristen for uttalelse bør ikke settes kortere enn to uker. Dette leddet gjelder ikke for tiltak etter vedlegg II, jf. § 3.

Data som er samlet inn i arbeidet med konsekvensutredningen skal systematiseres i henhold til gitte standarder der dette foreligger. De systematiserte dataene skal gjøres tilgjengelig for offentlige myndigheter slik at de kan legges inn i offentlige databaser. Tiltakshaver skal selv sørge for å legge inn data i databaser der det er lagt til rette for dette.

§ 9.Hensyntaken til konsekvensutredningen ved vedtak og gjennomføring

Vedtaksmyndigheten skal ved behandlingen av søknaden ta hensyn til konsekvensutredningen og høringsuttalelsene til denne. I saksframlegget eller innstilling til vedtak skal det framgå hvordan tiltaket og konsekvensutredning og avgitte høringsuttalelser er vurdert, og hvilken betydning konsekvensutredningen og uttalelsene til denne er tillagt i vedtaket. Det skal også redegjøres for hvordan aktuelle alternativer er vurdert.

Vedtaksmyndigheten skal fastsette vilkår for å klargjøre, overvåke og avbøte vesentlige negative virkninger av tiltaket. Vedtaksmyndigheten kan bestemme at det skal utarbeides et miljøoppfølgingsprogram.

Oppfølgende undersøkelser i henhold til tredje ledd skal gjøres offentlig tilgjengelige.

§ 10.Offentliggjøring av vedtak

Saksframlegget eller innstillingen med begrunnelse skal være offentlig tilgjengelig. Vedtaket i saken skal kunngjøres. Dokumentene skal gjøres tilgjengelige på Internett.

§ 11.Behandling av endringer av tiltak eller planer etter gjennomført høring

Ved endringer av tiltak etter gjennomført høring, jf. § 8, skal ansvarlig myndighet påse at konsekvensene av endringene blir redegjort for før det fattes vedtak i saken.

§ 12.Søknad om omgjøring eller fornyelse av konsesjoner

Ved omgjøring eller fornyet behandling av konsesjon skal det, dersom tiltaket har nye vesentlige virkninger, gjennomføres en offentlig høring. Ved høringen skal det gis en redegjørelse for tiltaket og tiltakets virkninger for miljø og samfunn.

§ 13.Konsekvensutredning ved grenseoverskridende virkninger

Dersom et tiltak kan få vesentlige miljøvirkninger i en annen stat, skal ansvarlig myndighet informere berørte myndigheter i denne staten samtidig med høring i Norge med invitasjon til å delta i konsekvensutredningsprosessen. Kravene til saksbehandling i § 3 og § 4-10 skal legges til grunn hvis annen stat velger å delta i utredningsarbeidet. Kopi av dokumentene sendes til Klima- og miljødepartementet, som skal varsle rett myndighet i berørt stat.

Klima- og miljødepartementet kan pålegge tiltakshaver å utarbeide melding med forslag til utredningsprogram og søknad med konsekvensutredning i de språk som er nødvendige, og å delta i offentlig møte i berørt stat.

Dersom norske myndigheter blir varslet, eller på annen måte får kunnskap om tiltak i en annen stat som kan få vesentlige miljøvirkninger i Norge, skal Klima- og miljødepartementet underrettes om dette.

Klima- og miljødepartementet skal påse at informasjon om tiltak fra opphavslandet gjøres kjent for berørte norske myndigheter, parter og interesseorganisasjoner, og at høringsuttalelser fra norske myndigheter og interesser oversendes opphavslandet.

§ 14.Ikrafttreden

Forskriften trer i kraft 1. januar 2015. Fra samme dag oppheves forskrift 29. juni 2009 nr. 855 om konsekvensutredninger.1

1Skal være forskrift 26. juni 2009 nr. 855 om konsekvensutredninger, Lovdatas anm.
§ 15.Overgangsbestemmelser

Tiltak som ikke var omfattet av forskriften av 29. juni 2009 nr. 855 kommer ikke inn under ny forskrift dersom søknaden er sendt på høring før denne forskriftens ikrafttreden.

VEDLEGG I. Tiltak som alltid skal konsekvensutredes

A. Tiltak og oppfangingskriterierB. Ansvarlig myndighet og lov(er) behandlingen skal knyttes opp til.
INDUSTRI, BYGG OG ANLEGG M.M.
1. Vannkraftanlegg med en årlig produksjon over 40 GWh.Norges vassdrags- og energidirektorat. Energiloven
2. Vindkraftanlegg med en installert effekt på mer enn 10 MW.Norges vassdrags- og energidirektorat. Energiloven.
3. Demninger og andre anlegg for oppdemming eller varig lagring av vann dersom ny eller supplerende mengde oppdemmet eller lagret vann overstiger 10 millioner m³ .Norges vassdrags- og energidirektorat. Vassdragsreguleringsloven eller vannressursloven.
4. Anlegg for grunnvann der den mengden vann som tas ut eller infiltreres utgjør minst 10 millioner m³ pr. år.Norges vassdrags- og energidirektorat. Vannressursloven.
5. Varmekraftverk og andre forbrenningsinstallasjoner, også mobile og midlertidige gasskraftverk, med en energiproduksjon på minst 150 MW.Norges vassdrags- og energidirektorat for varmekraftverk. Energiloven.
6. Kjernekraftverk og andre kjernereaktorer, herunder avvikling eller nedlegging av slike (med unntak av forskningsanlegg for produksjon og omdanning av spaltbare og fertile stoffer der maksimal kraft ikke overstiger 1 kW vedvarende mengde).Olje- og energidepartementet for kjernekraftverk. Energiloven. Statens strålevern, Miljøverndepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Atomenergiloven. Forurensningsloven.
7. Råoljeraffinerier (med unntak av virksomheter som utelukkende produserer smøremidler av råolje) og anlegg for omdanning til gass og væske av 500 tonn kull eller oljeskifer eller mer pr. døgn.Olje- og energidepartementet. Petroleumsloven.
8. Lagringsanlegg for olje eller petrokjemiske eller kjemiske produkter med en kapasitet på 200 000 tonn eller mer.Olje- og energidepartementet. Petroleumsloven.
9. Utvinning av olje og naturgass i kommersiell hensikt der utvunnet mengde overstiger 500 tonn pr. dag for olje og 500 000 m³ pr. dag for gass.Behandles etter egne regler om konsekvensutredninger etter petroleumsloven. Olje- og energidepartementet.
10. Anlegg beregnet
- på produksjon eller anriking av kjernebrensel,
- på bearbeiding av bestrålt kjernebrensel eller avfall med høy radioaktivitet,
- på disponering av bestrålt kjernebrensel,
- utelukkende på disponering av radioaktivt avfall,
- utelukkende på lagring (planlagt å vare mer enn 10 år) av bestrålt kjernebrensel eller radioaktivt avfall på annet sted enn produksjonsstedet.
Statens strålevern, Miljøverndepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Forurensningsloven. Atomenergiloven. Strålevernloven.
11. Anlegg for intensivt fjørfe- eller svineavl med plass til mer enn:
- 85 000 broilere, 60 000 høner
- 3 000 slaktegriser (over 30 kg) eller
- 900 purker
Fylkesmannen. Lov om regulering av svine- og fjørfeproduksjon.
12. Anlegg for CO₂ -fangst med sikte på geologisk lagring fra anlegg som omfattes av dette vedlegg eller av petroleumsloven.Forurensingsmyndigheten.
Forurensingsloven.
Anlegg som omfattes av petroleumsloven behandles etter egne regler om konsekvensutredninger. Olje- og energidepartementet.
13. Lagringsanlegg for geologisk lagring av CO₂, dvs. et bestemt område innenfor en geologisk formasjon som anvendes til geologisk lagring av CO₂ og tilhørende overflate- og injeksjonsinstallasjoner (med unntak av anlegg som benyttes til forskning, utvikling og utprøving av nye produkter og prosesser med samlet påtenkt lagringskapasitet under 100 000 tonn).Behandles etter egne regler om konsekvensutredninger etter kontinentalsokkelloven og petroleumsloven.
INFRASTRUKTURTILTAK
14. Kraftledninger og jord- og sjøkabler med spenning 132 kV eller høyere og en lengde på mer enn 15 km.Norges vassdrags- og energidirektorat. Energiloven.
15. Anlegg for transport av vann mellom nedbørfelt der denne transporten har som mål å motvirke eventuell vannmangel, og der mengden vann som transporteres overstiger 100 millioner m³ pr. år. I alle andre tilfeller; anlegg for transport av vann mellom nedbørfelt der den gjennomsnittlige vannmengde i det nedbørfeltet det transporteres vann fra overstiger 2 000 millioner m³ pr. år gjennom flere år, og der den transporterte vannmengden overstiger 5 % av denne mengden. I begge tilfeller unntas transport av drikkevann gjennom rørledninger.Norges vassdrags- og energidirektorat. Vannressursloven.
16. Rørledninger for transport av olje, gass eller kjemikalier med en diameter på mer enn 800 mm og en lengde på mer enn 40 km og som krever tillatelse etter naturgassloven eller petroleumsloven.Norges vassdrags- og energidirektorat for tiltak etter naturgassloven.
Tiltak som omfattes av petroleumsloven behandles etter egne regler om konsekvensutredninger. Olje- og energidepartementet.
17. Rørledninger med en diameter på mer enn 800 mm og en lengde på mer enn 40 km med tilhørende pumpestasjoner for transport av CO₂ -strømmer med sikte på geologisk lagring.Behandles etter egne regler om konsekvensutredninger etter kontinentalsokkelloven og petroleumsloven.
UTVIDELSER OG ENDRINGER
18. Utvidelser eller endringer av tiltak nevnt i Vedlegg I der utvidelsen eller endringen i seg selv overstiger størrelseskriteriene skal behandles i samsvar med § 7.
Mindre endringer eller utvidelser enn nevnt i første ledd skal behandles i samsvar med § 3. Tiltak gjelder for tiltak nevnt i vedlegg I som utelukkende eller hovedsakelig tjener til utvikling og prøving av nye metoder eller produkter, og som ikke pågår i mer enn to år.
Som angitt ovenfor.

VEDLEGG II. Tiltak som skal behandles etter § 3.

A. Tiltak og oppfangingskriterierB. Ansvarlig myndighet og lov(er) behandlingen skal knyttes opp til
1. JORDBRUK, SKOGBRUK OG AKVAKULTUR
a) Prosjekter for omstrukturering av jordeiendommer.Fylkesmannen.
b) Prosjekter for bruk av uoppdyrkede landområder eller delvis naturlige områder til intensivt landbruk, herunder nydyrking på mer enn 50 dekar. Også mindre tiltak skal behandles etter § 3 dersom det ikke kan utelukkes at tiltaket kan få vesentlige virkninger for naturmangfold eller andre viktige miljøhensyn.Kommunen. Forskrift om nydyrking gitt med hjemmel i jordloven.
c) Skogreising og treslagskifte som omfatter samlet overflate på mer enn 500 dekar. Også mindre tiltak skal behandles etter § 3 dersom det ikke kan utelukkes at tiltaket kan få vesentlige virkninger for naturmangfold eller andre viktige miljøhensyn.Kommunen. Forskrift om bærekraftig skogbruk med hjemmel i Skogbruksloven.
d) Anlegg for intensivt dyrehold.Fylkesmannen. Lov om regulering av svine- og fjørfeproduksjon.
e) Reingjerder på mer enn 30 km.Reindriftsforvaltningen i Alta. Reindriftsloven.
f) Etablering av landbruksvei dersom nyanlegget overstiger 5 km.Kommunen. Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål gitt med hjemmel i jordloven og skogbruksloven.
g) Akvakultur.Fylkeskommunen. Akvakulturloven.
2. UTVINNINGSINDUSTRI
a) Mudringsrelatert kommersiell utvinning av mineraler fra havbunnen.Fylkeskommunen. Kontinentalsokkelloven.
b) Anlegg for utvinning av kull, olje, naturgass, malm og oljeskifer.Olje- og energidepartementet for tiltak etter petroleumsloven. Norges vassdrags- og energidirektorat for tiltak etter naturgassloven.
3. ENERGI OG INDUSTRI
a) Industrianlegg for produksjon av elektrisk energi, damp og varmtvann som krever konsesjon etter energiloven.Norges vassdrags- og energidirektorat. Energiloven.
b) Industrianlegg og rørledninger for transport av olje og gass, damp og varmtvann som omfattes av energiloven, naturgassloven eller petroleumsloven.Norges vassdrags- og energidirektorat. Naturgassloven. Energiloven. Tiltak som omfattes av petroleumsloven behandles etter egne regler om konsekvensutredninger med Olje- og energidepartementet som ansvarlig myndighet.
c) Lagring av naturgass på jordoverflaten.Olje- og energidepartementet for tiltak etter petroleumsloven. Norges vassdrags- og energidirektorat for tiltak etter naturgassloven.
d) Lagring av fossilt brensel på jordoverflaten.Olje- og energidepartementet for tiltak etter petroleumsloven. Norges vassdrags- og energidirektorat for tiltak etter naturgassloven.
e) Anlegg for bearbeiding og lagring av radioaktivt avfall der det kreves tillatelse fra Statens strålevern.Statens strålevern. Atomenergiloven. forurensningsloven og strålevernloven.
f) Anlegg for produksjon av vannkraft.Norges vassdrags- og energidirektorat. Vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven.
g) Konsesjonspliktige overførings- ledninger.Norges vassdrags- og energidirektorat. Energiloven.
h) Anlegg for utnytting av vindkraft til energiproduksjon.Norges vassdrags- og energidirektorat. Energiloven.
i) Rørledninger for transport av CO₂ -strømmer med sikte på geologisk lagring.Behandles etter egne regler om konsekvensutredninger etter kontinentalsokkelloven og petroleumsloven.
j) Flomsikring, anlegg for oppsamling eller kunstig infiltrasjon for gjenoppbygging av grunnvann, samt tiltak for permanent senkning av innsjøer.Norges vassdrags- og energidirektorat. Vannressursloven.
k) Anlegg for transport av vannressurser mellom nedbørfelt som ikke omfattes av vedlegg I.Norges vassdrags- og energidirektorat. Vassdragsreguleringsloven.
4. Utvidelse eller endringer av tiltak nevnt i vedlegg II.Som ovenfor.

VEDLEGG III. Vurdering av om et vedlegg II-tiltak kan få vesentlige virkninger

Tiltak som kan få vesentlige virkninger skal behandles i tråd med bestemmelsene i forskriften.

Det skal vurderes om tiltaket kan få vesentlige virkninger etter tredje ledd dersom det er sannsynlig at tiltaket vil kunne komme i konflikt med eller medfører;

a)områder som er vernet, midlertidig vernet eller foreslått vernet etter naturmangfoldloven kap. V eller etter markaloven § 11,
b)kulturminner eller kulturmiljø som er fredet, midlertidig fredet eller foreslått fredet etter kulturminneloven eller vernet etter plan- og bygningsloven, eller hvor det finnes eller er stor sannsynlighet for å finne automatisk fredete kulturminner som inngår i et kulturmiljø med stor tidsdybde,
c)laksebestander i områder som er omfattet av ordningen med nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder,
d)en forekomst av en utvalgt eller truet naturtype, verdifull naturtype av verdi A eller B, truet eller prioritert art, eller mot økologisk funksjonsområde for en prioritert art,
e)naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv,
f)særlig verdifulle landskap, store sammenhengende naturområder med urørt preg eller vernede vassdrag,
g)utøvelsen av samiske utmarksnæringer, eller er lokalisert i reindriftens særverdiområder eller minimumsbeiter og vil kunne komme i konflikt med reindriftsinteresser,
h)større omdisponering av landbruks-, natur- og friluftslivsområder eller områder som er regulert til landbruk og som er av stor betydning for landbruksvirksomhet,
i)vesentlig økt belastning av luftforurensning, støy eller lukt, eller vesentlig forurensning til vann, grunn eller sedimenter eller vesentlig stråling,
j)vesentlig økning av utslipp av klimagasser,
k)risiko for alvorlige ulykker, ras, skred eller flom,
l)konsekvenser for befolkningens helse eller helsens fordeling i befolkningen,
m)vesentlig påvirkning av miljømessig sårbarhet, naturens tålegrense eller områder der fastsatte grenseverdier er overskredet,
n)omfattende bruk eller båndlegging av naturressurser eller medføre store mengder avfall, eller
o)vesentlige miljøvirkninger i en annen stat.

Ved vurderingen av om et tiltak kan få vesentlige virkninger skal det ses hen til tiltakets størrelse, plassering eller egenskaper, samvirke med andre gjennomførte og planlagte tiltak, og virkningenes omfang, kompleksitet, frekvens, varighet og reversibilitet.

VEDLEGG IV. Rammer for konsekvensutredningen

Konsekvensutredningen skal der det er relevant omfatte:

a)Redegjørelse for tiltaket:
-Innhold og formål, med særlig vekt på vurdering av behov.
-Tiltaket skal begrunnes og det skal redegjøres for følgene av å ikke realisere tiltaket (0-alternativet).
-Det skal gis en tidsplan for gjennomføring.
-En redegjørelse for forholdet til nasjonale miljømål, stortingsmeldinger eller lignende, kommunale, regionale- og nasjonale planer som er relevante i forhold til de aktuelle tiltaket, samt for relevante mål fastsatt gjennom Rikspolitiske retningslinjer eller bestemmelser, Statlige retningslinjer eller bestemmelser, Regionale planbestemmelser, områder som er underlagt særlige restriksjoner, vern eller annet som følger av internasjonale avtaler og traktater, og hvordan disse er tatt hensyn til.
-Det skal gis en oversikt over offentlige og private tiltak som er nødvendige for gjennomføring.
b)Konsekvensutredningen.

Med utgangspunkt i en beskrivelse av viktige miljø- og samfunnsforhold skal det i konsekvensutredningen gis en beskrivelse og vurdering av virkningene tiltaket kan få for miljø og samfunn, jf. § 7, herunder:

-Kulturminner og kulturmiljø.
-Naturmangfold, jf. relevante bestemmelser i naturmangfoldloven.
-Friluftsliv.
-Landskap.
-Forurensning (utslipp til luft, herunder klimagassutslipp, forurensing av vann og grunn og støy).
-Vannmiljø, jf. relevante bestemmelser i vannforskriften.
-Sikring av jordressurser (jordvern).
-Samisk natur- og kulturgrunnlag.
-Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger.
-Beredskap og ulykkesrisiko.
-Mulige trusler som følge av klimaendringer, herunder risiko ved havnivåstigning, stormflo, flom og skred.
-Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen.

Det skal redegjøres for samvirke mellom ovennevnte forhold.

For tiltak som kan få vesentlige miljøvirkninger i en annen stat skal det gis en særskilt redegjørelse for disse virkningene.

Det skal gjøres en vurdering av samlet miljøbelastning av tiltaket sett i sammenheng med andre eksisterende og planlagte tiltak og påvirkningsfaktorer i tiltakets influensområde. Der hvor reindriftsinteresser blir berørt, skal de samlede virkninger av planer og tiltak innenfor det aktuelle reinbeitedistrikt vurderes.

Når det gjelder relevante strekpunkt ovenfor skal det gis en kort redegjørelse for datagrunnlaget og metodene som er benyttet for å beskrive virkningene, herunder usikkerhet knyttet til innsamling og bruk av dataene og metodene.