Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk

DatoFOR-2015-05-07-540
DepartementKunnskapsdepartementet
PublisertI 2015 hefte 5
Ikrafttredelse01.08.2015
Sist endret
EndrerFOR-2006-03-01-4883, FOR-2006-03-01-4896, FOR-2011-05-25-551, FOR-2005-06-13-589
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2005-04-01-15-§3-3, LOV-2005-04-01-15-§3-5, LOV-2005-04-01-15-§3-6, LOV-2005-04-01-15-§3-7, LOV-2005-04-01-15-§3-8, LOV-2005-04-01-15-§3-9, LOV-2005-04-01-15-§3-10, LOV-2005-04-01-15-§3-11, LOV-2005-04-01-15-§4-2, LOV-2005-04-01-15-§4-5, LOV-2005-04-01-15-§4-7, LOV-2005-04-01-15-§4-8, LOV-2005-04-01-15-§4-10, LOV-2005-04-01-15-§5-2, LOV-2005-04-01-15-§5-3, FOR-2007-01-31-173, FOR-2005-12-01-1392
Kunngjort29.05.2015   kl. 15.00
KorttittelForskrift om opptak mv. ved Høgskolen i Molde

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av styret ved Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk 7. mai 2015 med hjemmel i lov 1. april 2005 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3-3, § 3-5, § 3-6, § 3-7, § 3-8, § 3-9, § 3-10, § 3-11, § 4-2, § 4-5, § 4-7, § 4-8, § 4-10, § 5-2, § 5-3, forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning og forskrift 1. desember 2005 nr 1392 om krav til mastergrad.

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1.Virkeområder
(1)Forskriften gjelder for opptak, grader, studier og eksamener ved Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk (HiM). Særskilte bestemmelser som gjelder doktorgradsstudier omtales i forskrift 25. april 2013 nr. 481 for graden philosophiea doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Molde, Vitenskapelig høgskole i logistikk.
(2)Strider forskriften mot gjeldende lov og/eller rammeplan, gjelder lovens og rammeplanens bestemmelser.
§ 2.Definisjoner
Student:En som er tatt opp til emne, fag eller studieprogram ved høgskolen, med hjemmel i § 3-6 og § 3-7 i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (uhl.).
Studierett:Studenters rettigheter og plikter knyttet til å være tatt opp til et studieprogram eller enkeltemne.
Rammeplan:Plan der det er fastsatt nasjonale rammer for et studieprogram.
Studieplan:Plan for et studieprogram utarbeidet ved HiM.
Studieprogram:Studieløp med et definert innhold i henhold til studieplan, som studenten tas opp til, får studierett til og som fører fram til en avsluttet eksamen eller grad.
Emne:Enhet som vurderes og inngår som del av et studieprogram. Emnets omfang uttrykkes i studiepoeng.
Emnebeskrivelse:Oversikt i studieplan over faglig innhold, læringsutbytte, vurderingsformer, læremidler osv. for et emne.
Utdanningsplan:Avtale mellom HiM og student som er tatt opp til et studieprogram av over 60 studiepoengs omfang jf. uhl. § 4-2.
Fordypning:Tematikk som bygger på læringsutbytte oppnådd ved andre emner i en gradsutdanning. Eksempel er bachelor- eller masteroppgave.

Kapittel 2. Opptak

§ 3.Opptak og rangering til grunnutdanning
(1)For opptak og rangering til grunnutdanninger, gjelder de regler som departementet har fastsatt i forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning.
(2)Studieutvalget fastsetter utfyllende retningslinjer for vurdering av opptak på grunnlag av realkompetanse.
§ 4.Opptak til enkeltemner (emnestudenter)
(1)For opptak til enkeltemner i grunnutdanningen er det formelle opptakskravet generell studiekompetanse.
(2)Opptak til enkeltemner på master- og videreutdanningsnivå er adgangsregulert og opptakskravene må fylles.
(3)Dekan kan regulere adgangen til det enkelte studium/emne ut i fra et kapasitets- eller ressurshensyn. jf. uhl. § 3-7 femte ledd.
(4)Det er egne søknadsfrister for opptak til enkeltemner.
§ 5.Opptak og rangering til masterprogrammer og videreutdanninger på masternivå
(1)Minstekravet for opptak (jf. uhl. § 3-6 sjuende ledd) til masterprogram er karakteren C. Det regnes et snitt av alle emner med bokstavkarakterer, med vekting ut fra emnenes omfang i studiepoeng. Snittet beregnes med en desimal etter ordinære avrundingsregler.
(2)Opptakskravet framgår av rammeplan eller studieplan for det aktuelle studiet.
(3)For beregning av konkurransepoeng regnes det ut en vektet gjennomsnittskarakter for de emner som inngår i det faglige grunnlaget som er fastsatt i studieplanen for det aktuelle studiet.

For bokstavkarakterer benyttes følgende omregningsskala for utregning av vektet gjennomsnitt: A=5, B=4, C=3, D=2, E=1.

Skjønnsmessig vurdering legges til grunn når omregning mellom bokstavkaraktersystem og tallkaraktersystem ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å vurdere søkerne.

Søkere med utenlandsk utdanning vurderes med grunnlag i vitnemål og dokumentasjon av utdanningsbakgrunn. Det foretas en individuell og skjønnsmessig vurdering når det ikke er mulig å rangere søkerne på grunnlag av karakterer.

(4)Studieutvalget fastsetter retningslinjer for studentopptak etter uhl. § 3-6 andre, tredje og sjuende ledd. Saker om godskriving og godkjenning av annen utdanning avgjøres av dekan, jf. uhl. § 3-5. Dekan avgjør hvilke fag som kan godkjennes som grunnlag for opptak. Opptakskomiteen avgjør etter en samlet vurdering om søkeren er kvalifisert for opptak.
(5)Praksiskrav for opptak til erfaringsbasert master og videreutdanninger omtales i studieplanen for det aktuelle studiet. Det er opptakskomiteen som avgjør hva som er relevant praksis. Praksis skal være gjennomført etter at det formelle utdanningskravet er oppnådd.
(6)Frist for innsending av dokumentasjon for eksamen som avlegges eller praksis som avsluttes etter søknadsfristen, fastsettes i forbindelse med utlysning av studietilbudet. Det kan søkes om utsettelse fra fristen. Søknaden skal begrunnes.
(7)Studieutvalget oppnevner opptakskomitéer for de aktuelle studiene.
(8)Klage på avslag om opptak behandles av høgskolens klagenemnd.
§ 6.Søknadsfrist og antall studieplasser
(1)Søknadsfrister til lokalt opptak fastsettes av høgskoledirektøren og publiseres på høgskolens nettsider.
(2)Styret selv fastsetter antall studieplasser i medhold av uhl. § 3-7 femte ledd.
§ 7.Utsettelse av studieplass
(1)Innvilget studieplass kan reserveres til året etter, eller til neste ordinære opptak til studieprogrammet eller emnet. Det tas forbehold om at studiet blir igangsatt.
(2)Søknad om reservert studieplass kan innvilges hvis det har oppstått uforutsette og tungtveiende forhold som gjør at søkeren ikke kan benytte studieplassen. Godkjente grunner kan være sykdom, graviditet, omsorgsansvar, innkalling til førstegangstjeneste eller lignende. Ytterligere utsettelse innvilges ikke.

Kapittel 3. Grader og utdanninger

§ 8.Tildeling av grader

Høgskolen i Molde kan tildele grader og yrkesutdanninger under forskrift 16. desember 2005 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høgskoler.

§ 9.Krav til graden bachelor
(1)Graden bachelor gjelder for 3-årige utdanninger på 180 studiepoeng. Minst 60 av studiepoengene må være avlagt ved HiM.
(2)Grunnlaget for graden skal omfatte ett av følgende:
a)Studieprogram av minimum 180 studiepoengs omfang, som i henhold til nasjonal rammeplan eller vedtak i styret gir bachelorgrad.
b)Yrkesrettet studieløp med omfang på minst 120 studiepoeng, samt studieprogram eller emnegruppe på til sammen 60 studiepoengs omfang.
c)Selvkomponert, tverrfaglig studieløp med en integrert, yrkesrettet utdanning eller fordypning i emner eller emnegruppe av minst 80 studiepoengs omfang, kombinert med emner eller emnegruppe av minst 30 studiepoeng i ett annet fagområde. De resterende studiepoengene kan tas innen frittstående emner. Emner som skal inngå i grunnlaget for graden må ha et omfang på minimum 7,5 studiepoeng. Mindre enheter kan godkjennes av dekan dersom de samlet utgjør minimum 10 studiepoeng innenfor samme fag/fagområde.
(3)Studenter som har fullført treårig utdanning av 180 studiepoengs omfang før 1. januar 2003 vil ikke få tildelt bachelorvitnemål.
§ 10.Krav til graden master
(1)Krav til innhold og omfang i mastergrad omtales i forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad.
(2)Alle studenter skal ha veiledning før masteroppgave leveres til sensur. Krav til oppgaven og omfanget av obligatorisk veiledning skal omtales i emnebeskrivelsen til masteroppgaven. Det inngås en skriftlig avtale mellom avdelingen og studentene om veiledning.
(3)Ved godskriving av utdanning som tidligere har inngått i beregningsgrunnlaget for en mastergrad, må minst 60 nye studiepoeng avlegges ved HiM. Dette inkluderer en ny masteroppgave. Det kan ikke gis fritak for masteroppgaver på grunnlag av tilsvarende arbeid i en tidligere grad.
§ 11.Krav til graden ph.d.

Krav til graden ph.d. (inkludert opptak, gjennomføring, fullføring, fellesgrader og klageadgang) reguleres av forskrift 25. april 2013 nr. 481 for graden philosophiea doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Molde, Vitenskapelig høgskole i logistikk.

§ 12.Forutsetninger for å tilkjennes ny grad

En student som tidligere er tildelt en grad, må gjennomføre minst 90 nye studiepoeng på bachelornivå/60 nye studiepoeng på masternivå før det kan utstedes nytt gradsvitnemål. Nye studiepoeng skal inkludere bacheloroppgave eller masteroppgave, eller tilsvarende fordypning. Myndighet til å godkjenne innhold av fordypning i ny grad ligger til dekan. Ny grad tildeles ikke for ny studieretning/spesialisering innenfor samme studieprogram. Kandidaten må opplyse om eventuelle vitnemål utstedt fra annet universitet eller høgskole.

§ 13.Reduksjon i studiepoeng
(1)Dersom studenten har avlagt eksamen i forskjellige emner hvis innhold helt eller delvis dekker hverandre og disse skal inngå i ett og samme studium, skal det foretas reduksjon i antall studiepoeng. Dekanen avgjør omfanget som skal reduseres.
(2)Overlapping i emneinnhold mellom emner eller studieprogram som inngår i grunnlaget for en bachelorgrad, kan ikke utgjøre mer enn 10 studiepoeng totalt. Overlapping utover 10 studiepoeng må kompenseres med emner som er relevant for studieprogrammet.
(3)For masterprogram, videreutdanninger og andre studier av mindre omfang kan overlappingen ikke utgjøre mer enn 5 studiepoeng.

Kapittel 4. Studierett og permisjoner

§ 14.Studierett og studieprogresjon
(1)Studierett betinger at studenten registrerer seg og betaler pålagte avgifter innen fastsatt frist. Dersom studieprogrammet krever utdanningsplan, må studenten bekrefte utdanningsplanen hvert semester innen fastsatte frister, jf. uhl. § 4-2.
(2)Retten til å fortsette et studium kan være regulert av særskilte krav for hvert enkelt studium. Dette skal være beskrevet i studieplanen.
§ 15.Opphør av studierett
(1)Studieretten opphører når studiet er fullført og bestått. Det samme gjelder dersom studenten
-selv trekker seg fra studiet
-ved forespørsel ikke fremlegger original dokumentasjon eller vitnemål brukt i opptaket innen gitte frister
-ikke oppfyller vilkårene i § 14
-i løpet av et år ikke har avlagt studiepoeng, og ikke er innvilget permisjon.
§ 16.Tap av studierett
(1)Studieretten kan tapes når en student
-ikke kan fullføre studieprogrammet i inntil to år i tillegg til normert studietid, eksklusive permisjoner. Det kan avtales individuell utdanningsplan som går utover dette
-har brukt opp sine forsøk til eksamen i et emne som ifølge studieplanen skal være bestått for å kunne fortsette studiet
-har gjennomført samme obligatoriske praksis to ganger uten bestått resultat.
(2)Der det fattes vedtak om utestengelse gjelder egne bestemmelser jf. uhl. § 4-8, § 4-9 og § 4-10.
(3)Studenten skal varsles og ha anledning til å uttale seg før vedtak om tap av studierett fattes. Vedtaket kan påklages til høgskolens klagenemnd.
§ 17.Permisjon fra studier
(1)Studenter må sende skriftlig begrunnet søknad om permisjon fra studiet.
(2)En student som får barn under studiene har rett til fødselspermisjon. Rett til permisjon ved fødsel gjelder også far, jf. uhl. § 4-5. Rett til permisjon gjelder også ved førstegangstjeneste, ved sykdom og andre tungtveiende grunner. Normalt innvilges permisjon for inntil ett år.
(3)En student i permisjon kan gis anledning til å gjennomføre eksamen i permisjonstiden. Det forutsettes at studieavgift betales for det aktuelle semesteret.
(4)Studenter som er innvilget permisjon, har rett til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen. Det forutsettes at studietilbudet fortsatt eksisterer. Studiet må gjennomføres i henhold til gjeldende fag- eller studieplan på det tidspunktet som de gjenopptar studiet.

Kapittel 5. Studieplaner og studienes organisering

§ 18.Studieåret
(1)Studieåret er på 40 uker og delt i to semestre. Rektor fastsetter undervisningsterminer, jf. uhl. § 3-8.
(2)Undervisning og ordinære eksamener avvikles innenfor studieåret.
§ 19.Etablering og nedlegging av studier

Studier med omfang utover 60 studiepoeng etableres og legges ned av høgskolestyret selv. Dette gjelder også for eksternt finansierte studier og for fellesgrader med et omfang på mer enn 60 studiepoeng. Avdelingsstyret fatter vedtak om etablering og nedlegging av studier inntil 60 studiepoeng.

§ 20.Fastsetting av studieplan
(1)Studieutvalget fastsetter mal for emnebeskrivelser og fag-/studieplaner i samsvar med krav i forskrift 28. februar 2013 nr. 237 om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning.
(2)Emner og fag-/studieplaner skal godkjennes av avdelingsstyret.
(3)Studieutvalget skal kvalitetssikre at fag-/studieplaner er beskrevet i henhold til godkjent mal.
(4)Studie- og emneplaner skal utarbeides med utgangspunkt i et fulltids studieår (60 studiepoeng) som innebærer en arbeidsmengde tilsvarende 1600 arbeidstimer.
(5)Dekan fastsetter endringer i studieplaner for de studietilbud som allerede er vedtatt opprettet.
(6)Krav om obligatorisk fremmøte til undervisning, gruppesamlinger, obligatoriske arbeidskrav og praksis skal omtales i emnebeskrivelsen.
§ 21.Utdanningsplan
(1)Det skal utarbeides en utdanningsplan i samarbeid mellom studenten og høgskolen for alle studenter som er tatt opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer. Utdanningsplanen skal være satt opp slik at studentene skal kunne gjennomføre planlagt studium eller studieløp på normert tid.
(2)Utdanningsplanen skal bekreftes hvert semester innen fastsatt frist.
(3)Utdanningsplanen kan endres etter avtale med dekan.

Kapittel 6. Eksamen og sensur

§ 22.Definisjoner
Eksamen:Vurderingsform. Alle typer prøver og arbeider som gir grunnlag for fastsettelse av selvstendig karakter for et emne. En vurderingsform kan omfatte flere deleksamener, og i så fall skal fastlegging av samlet karakter (vekting) omtales i emnebeskrivelsen. Vurderingsformen kan være individuell eller i fastlagte grupper.
Ordinær eksamen:Den vurderingsform som holdes når undervisningen i et emne eller del av emne er avsluttet.
Ny og utsatt eksamen:Eksamen som arrangeres for studenter som har vært syke, eller har hatt annet gyldig dokumentert fravær ved ordinær eksamen eller fått ikke bestått til ordinær eksamen.
Obligatorisk arbeidskrav:Arbeidskrav som må være gjennomført og godkjent for å gi adgang til/kvalifisere for eksamen.
Mappe:Læringsmappe er en samling tekster og/eller andre arbeider som er produsert gjennom en viss periode. Samlingen dokumenterer prosess og/eller produkt, og skal vise studentens faglige refleksjoner og kompetansemessige utvikling. Vurderingsmappe består av et utvalg av arbeider fra mappa og danner grunnlaget for vurdering. Prosessen for å bestemme hvilke element i læringsmappa som skal telle med i mappevurderingen, skal omtales i emnebeskrivelsen.
§ 23.Karaktersystem
(1)Ved vurdering benyttes seksdelt karakterskala A til F, som tilrådd fra Universitets- og Høyskolerådet (UHR), der F er karakter for å ikke bestå vurderingen og ikke bli tilkjent studiepoeng for emnet
(2)Vurderingen kan også graderes etter en todelt skala med karakterene bestått og ikke bestått.
(3)Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent og gir ikke uttelling i studiepoeng.
(4)Mappevurdering består av ulike arbeider som skal vurderes samlet. Elementene som vurderes må som helhet, ikke enkeltvis, være bestått for at vurderingen skal gi bestått karakter.
(5)Ved fastsetting av endelig karakter på bakgrunn av flere delvurderinger, gis endelig karakter etter at alle delvurderingene er vektet og vurdert iht emnebeskrivelsen. Sammenslåing av delvurderinger skal skje automatisk via det studieadministrative systemet. Karakter A gis høyest tallverdi, og sammenslåingen skjer matematisk.
(6)Dersom en kandidat har fremstilt seg til samme vurdering mer enn én gang, blir beste karakter gjeldende.
§ 24.Vurderingsformer
(1)Dekan fastsetter hvilken vurderingsform, evt. kombinasjon av vurderingsformer som skal gjelde for et emne. Oversikt over hvilke vurderingsformer som er fastsatt for et emne, skal omtales i emnebeskrivelsen. Det samme gjelder regler for vekting av de enkelte vurderingsformer. Hvis ikke annet er beskrevet i emnebeskrivelsen, skal alle vurderingene telle med og være bestått før endelig karakter blir gitt. Endring i vurderingsform kan ikke gjøres etter emnets oppstart, uten at alle studenter registrert på emnet skriftlig har akseptert endringen.
(2)Vurderingsformene skal i hovedsak legges opp slik at studentens klagerett jf. uhl. § 5-2 og § 5-3 sikres.
§ 25.Bachelor- og masteroppgaver
(1)Dersom bachelor-/masteroppgaven vurderes til ikke bestått eller karakter F, kan en ny eller omarbeidet oppgave med vesentlige endringer leveres til ny sensur én (1) gang.
(2)Når en student har fått vurdert en masteroppgave til bestått resultat er det ikke anledning til å få vurdert en ny masteroppgave innenfor det samme studieprogrammet.
(3)En bachelor- eller masteroppgave som er vurdert bestått, kan ikke leveres inn til ny vurdering, selv i omarbeidet form.
§ 26.Veiledet praksis
(1)Praksisstudier skjer under veiledning, og veiledningen skal være en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisvurderingen. Veiledet praksisvurdering er underlagt forskrifter om rammeplan for utdanningene og skikkethetsvurdering.
(2)Ved veiledede praksisstudier der en student har fått praksisstudiet vurdert til «ikke bestått», har studenten rett til å fremstille seg til samme eksamen (praksisstudiet) maksimalt to ganger.
(3)Høgskolen har retningslinjer for gjennomføring av praksisstudier
§ 27.Eksamensplan
(1)Tidsperiode for den enkelte vurdering fastsettes av dekan, i samråd med studiesjef. Tidspunkt kunngjøres på høgskolens nettsider. Eventuelle endringer skal være kunngjort innen oppmeldingsfristen. Endringer på et senere tidspunkt kan bare gjøres ut fra særlig tungtveiende grunner.
(2)Dekan, i samråd med studiesjef, fastsetter tidsperiode for ny og utsatt eksamen. Ny og utsatt eksamen skal normalt være avviklet innen utgangen av påfølgende semester.
(3)Studenter som ønsker å forbedre eksamenskarakter som er bestått skal melde seg opp til ordinær eksamen, eller ny/utsatt eksamen dersom slik arrangeres.
(4)Grunnlaget for å arrangere ny eksamen er at én eller flere studenter ikke har bestått eksamen og at en eller flere av disse melder seg opp til eksamen.

Grunnlaget for å arrangere utsatt eksamen er at en eller flere studenter har gyldig fravær ved eksamen og at en eller flere av disse melder seg opp til eksamen.

(5)Ny og utsatt eksamen kan ha en annen vurderingsform enn ordinær eksamen.
(6)Unntak fra regelen om offentlig muntlig eksamen etter ønske fra student jf. uhl. § 3-9 tredje ledd besluttes av dekan.
§ 28.Adgang til å avlegge eksamen
(1)Retten til å gå opp til eksamen er fastsatt i uhl. § 3-10. For å kunne gå opp til eksamen må en student ha betalt semesteravgift i henhold til lov 14. desember 2007 nr. 116 om studentsamskipnader med tilhørende forskrifter.
(2)For å få fremstille seg til vurdering, må studenten være semesterregistrert for gjeldende semester. Det er studentens ansvar å registrere seg og melde seg til vurdering innenfor de frister som er fastsatt og kunngjort av høgskolen.
(3)For å kunne ta eksamen, kan det være krav om at bestemte arbeidskrav skal være fullført eller det kan være krav om å ha deltatt i obligatorisk undervisning og/eller praksis. Disse bestemmelsene skal gå frem av studie- eller fagplan. Bare de studenter som fyller disse kravene har rett til å gå opp til eksamen.
(4)Det er ikke anledning til å fremstille seg til vurdering i samme emnet mer enn tre ganger unntatt for praksisstudier (jf. § 26). Ved ny eller utsatt eksamen gjelder det pensum som var fastsatt siste gang det ble gitt undervisning i emnet. Studenten kan etter søknad med særskilte grunner maksimalt innvilges et fjerde forsøk.
(5)Studenter som har mistet studieretten fordi antall forsøk til eksamen i et emne er oppbrukt (jf. § 16), kan søke opptak på nytt etter 3 år etter siste forsøk. Studenter ved profesjonsstudier må i slike tilfeller gjennomføre hele studiet på nytt.
(6)Det skal gis tilbud om eksamen i et emne i inntil ett år etter at emnet ikke lenger eksisterer på studieprogrammet.
§ 29.Oppmelding, trekk og fravær fra eksamen
(1)Oppmelding til eksamen skal skje via høgskolens nettsider. Informasjon om gjeldende rutiner og frister for oppmelding kunngjøres på høgskolens nettsider.
(2)Det er studentens ansvar å kontrollere at oppmeldingene er korrekte.
(3)Trekk fra eksamen må skje seinest to uker før dato for start av vurderingen. Unntak gjelder læringsmappe hvor frist er lik frist for siste innlevering i læringsmappa. Melding om trekk gjøres via høgskolens nettsider. En student som har trukket seg fra en eksamen regnes som ikke å ha vært oppmeldt til denne, og kan derfor ikke fremstille seg på nytt før ved neste ordinære eksamen.
(4)Uteblivelse fra eksamen regnes som ett forsøk, med mindre studenten leverer gyldig legeerklæring. Frist for å levere legeerklæring er syv dager, regnet fra dato for slutt av eksamen. Ved gyldig fravær kan studenten fremstille seg til utsatt eksamen.
(5)Annullering av eksamen av grunner som omtalt i § 35 regnes som ett forsøk.
§ 30.Tilrettelegging ved eksamen
(1)Studenter som av medisinske eller andre grunner har behov for spesielle ordninger i forbindelse med eksamen, må søke om dette ved semesterstart eller innen fastsatte frister. Behovet må dokumenteres med attest av nyere dato fra lege eller andre sakkyndige. Attestasjonen må inneholde en spesifikasjon av behovet for spesielle ordninger i en eksamenssituasjon.
(2)Spesielle ordninger kan gis i form av fysiske tilrettelegginger, hjelpemidler og/eller utvidet tid til eksamen.
(3)Studenter som følger et emne/undervisning som ikke går på deres morsmål, gis anledning til å bruke tospråklige ordbøker ved skriftlig skoleeksamen. Ordboka skal være i papirutgave og originalinnbundet. Elektroniske ordbøker er ikke tillatt. I spesielle tilfeller kan en student på et norsk emne etter søknad få oppgaveteksten på engelsk og lov til å levere sine besvarelser på engelsk, dersom ikke annet er bestemt i studie- /fagplan eller emnebeskrivelsen.
(4)Studenter med dysleksi kan gis anledning til å bruke aktuelle hjelpemidler ved skriftlig skoleeksamen.
(5)Alternative eksamensformer kan i særlige tilfeller benyttes for studenter som ikke kan gjennomføre eksamen med ordinær eksamensform. Dekanen avgjør slik søknad.
§ 31.Bruk av hjelpemidler ved skriftlig eksamen

Dekan fastsetter hvilke hjelpemidler som er tillatt ved vurderingsformen i et emne. Tillatte hjelpemidler skal framgå av emnebeskrivelsen. Tillatte hjelpemidler opplyses også ved oppgaveteksten. Studentene har plikt til å sette seg inn i hva som er lovlige hjelpemidler ved den gjeldende eksamen.

§ 32.Sensur
(1)Dekan oppnevner sensorer. Det bør utarbeides sensorveiledning eller løsningsforslag i forbindelse med sensur av skriftlige eksamener. Hvis slike utarbeides skal de være tilgjengelig for sensor før vurderingen starter og tilgjengelig for studentene når sensur foreligger.
(2)Ved hvert studieprogram skal det normalt benyttes ekstern sensor i tillegg til intern i minimum ett emne pr. årstrinn, utvalgt av dekan. Ekstern sensor kan ikke ha vært ansatt ved HiM det siste året. Muntlig eksamen skal ha minst to sensorer. Dersom to sensorer ikke blir enige om karakterfastsetting, skal en tredje sensor trekkes inn.
(3)Ved masteroppgaver, muntlig vurdering som er tilknyttet enten bachelor- eller masteroppgaver, og ved klagesensur jf. uhl. § 3-9 femte ledd skal det være minst to sensorer, hvorav minst én ekstern. Ved bacheloroppgaver bør det være to sensorer, hvorav en ekstern.
(4)Tilsynssensor. Ekstern evaluering av vurderingsordningene, jf. uhl. § 3-9 første ledd, kan gjennomføres for deler av et studieprogram eller for ett eller flere studieprogram samlet. Innen hvert studieprogram skal dekan tilse at det gjennomføres ekstern evaluering av vurderingsordningene minimum hvert femte år.
(5)Ekstern sensor ved masterstudium må ha førstekompetanse.
(6)Sammensatt vurdering. Forbedring av karakter for én del av sammensatt vurdering fører ikke til at de andre delene skal vurderes på nytt.
(7)Sensur, inklusive klagesensur, skal foreligge innen tre uker jf. uhl. § 3-9 fjerde ledd. For klagesensur løper tre ukers frist fra klagefrist. Særskilte grunner kan gi utvidet frist. Sensur skal være tilgjengelig senest første virkedag etter sensurfristen. Kunngjøring av eksamensresultat gjøres fortløpende via høgskolens nettsider når sensur er innlevert av sensor. Studentene er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent med sensuren.

Kapittel 7. Klage og fusk

§ 33.Klage over formelle feil

Klage over formelle feil ved eksamen eller sensur behandles etter uhl. § 5-2. Slik klage avgjøres av høgskolens klagenemnd, etter først å ha vært behandlet av førsteinstans.

§ 34.Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting
(1)Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting behandles etter uhl. § 3-9 femte ledd og § 5-3. Ved klagebehandling sendes oppgaveteksten, klagers besvarelse samt sensorveiledning til klagesensorene.
(2)Krav om begrunnelse og klage over karakterfastsettelse fremsettes overfor høgskolen iht. gjeldende prosedyre.
(3)Ved klage på karakterfastsettelsen ved gruppeeksamen, må alle studentene i gruppa være enige i og samlet skrive under på klagen, jf. uhl. § 5-3. Unntak fra denne bestemmelsen kan vedtas av dekan, og skal omtales i emnebeskrivelsen.
(4)Studenten kan bare klage på sluttkarakteren, ikke på enkeltdeler innenfor en vurderingsordning, jf. uhl. § 5-3. Unntak fra denne bestemmelsen kan vedtas av dekan, og skal omtales i emnebeskrivelsen.
(5)Når vurderingsformen består av både skriftlig og muntlig vurdering, kan karakterfastsettelsen påklages. Ny muntlig del må gjennomføres etter at skriftlig del er vurdert på nytt.
(6)Ved klage på en eksamen som består av gruppedeler og individuelle deler, kan gruppedelene bare sensureres på nytt hvis alle gruppemedlemmene klager på den samlede karakterfastsettelsen.
(7)Fremmes klage over karaktersetting før vitnemål er utferdiget, vil vitnemålet ikke bli utstedt før klagen er ferdig behandlet. Dersom studenten har mottatt vitnemålet, må det returneres til høgskolen før klagen tas til behandling.
§ 35.Fusk og forsøk på fusk
(1)Det regnes som fusk når en student handler i strid med retningslinjene for eksamen, eller i studieløpet for øvrig. Eksempler på slike tilfeller:
-benytte eller ha tilgjengelig ulovlige hjelpemidler i forbindelse med gjennomføring av eksamen
-benytte eller ha tilgjengelig mobiltelefon eller annet kommunikasjonsutstyr i forbindelse med gjennomføring av eksamen
-presentere andres arbeid som sitt eget (plagiat)
-ureglementert samarbeid mellom kandidater eller grupper
-urettmessig å ha skaffet seg adgang til eksamen
-falsk registrering av studieaktivitet.
(2)Fusk og forsøk på fusk behandles etter uhl. § 4-7 og § 4-8. Følgende reaksjoner kan gjøres gjeldende for studenter som fusker eller forsøker å fuske:
-annullering av eksamen eller prøver jf. uhl. § 4-7
-utestenging fra høgskolen og fratakelse av retten til å gå opp til eksamen ved andre institusjoner under samme lov i inntil ett år jf. uhl. § 4-8.
(3)Forsettlig medvirkning til fusk behandles etter uhl. § 4-8 tredje ledd.
(4)Høgskolens klagenemnd fastsetter reaksjonsform ved fusk, forsøk på fusk og forsettlig medvirkning til fusk. Studenter som får annullert eksamen etter uhl. § 4-7, har kun adgang til å fremstille seg til påfølgende ordinær eksamen.

Kapittel 8. Vitnemål og karakterutskrifter

§ 36.Vitnemål og Diploma supplement
(1)Vitnemål utstedes etter avsluttet grad jf. kap. 3. Vitnemål utstedes automatisk.
(2)Studenter kan reservere seg mot utstedelse av vitnemål.
(3)Diploma Supplement utstedes automatisk.
(4)Vitnemål kan utstedes etter § 9 og § 10 etter søknad vedlagt relevant dokumentasjon.
(5)Vitnemål utstedes for rammeplanstyrte utdanninger også etter gyldighetsdato for utdanningen, forutsatt at studenten har avsluttet sin utdanning før gyldighetsdato utløper.
(6)Vitnemålet gir informasjon om utdanningen/graden, personalia om studenten og tidspunkt for gjennomføring. Læringsutbytte på studieprogramnivå inkluderes i vitnemålet.
(7)Vitnemål utstedes bare en gang. Ved tap av vitnemål kan det etter søknad utstedes duplikat, som merkes som duplikat. Det kreves avgift for utstedelse av duplikatvitnemål.
§ 37.Karakterutskrift
(1)Videreutdanninger, studier av mindre omfang, ikke fullførte gradsstudier eller yrkesutdanninger dokumenteres ved karakterutskrift.
(2)Karakterutskrift gis ved forbedring av karakter som alt inngår i vitnemål eller ved å ta emner som ikke inngår i grad.

Kapittel 9. Utfyllende bestemmelser og ikrafttredelse

§ 38.Utfyllende bestemmelser

Innenfor rammene av denne forskrift kan rektor fastlegge utfyllende bestemmelser.

§ 39.Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 1. august 2015. Følgende forskrifter opphører samtidig:

-Forskrift 1. mars 2006 nr. 4883 om eksamen ved HiMolde
-Forskrift 1. mars 2006 nr. 4896 om bachelorgrad ved HiMolde
-Forskrift 25. mai 2011 nr. 551 om opptak til masterprogrammer ved HiMolde
-Forskrift 13. juni 2005 nr. 589 om opptak til mastergrad, HiMolde.