Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av styret ved Høgskolen i Bergen 11. juni 2015 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3-2, § 3-3, § 3-5, § 3-6, § 3-7, § 3-8, § 3-9, § 3-10, § 3-11, § 4-2, § 4-5, § 4-6, § 4-7, § 4-8, § 4-9, § 4-10, § 5-1, § 5-2 og § 5-3, forskrift 16. desember 2005 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høgskoler, forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad og forskrift 10. april 2006 nr. 412 om godskriving av høyere utdanning.

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1-1.Virkeområde
(1)Forskriften gjelder studenter som er tatt opp til og deltar i studieprogram og enkeltemner ved Høgskolen i Bergen, herunder i ulike typer videreutdanning og i studie- og praksisopphold tilknyttet utvekslingsavtaler.
(2)Forskriften gjelder også personer som avlegger eksamen etter lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3-10, uten å være tatt opp som student.
(3)Forskrift for studier og eksamen ved HiB gjelder ikke for doktorgradsstudier med unntak av bestemmelser om eksamen og fusk som gjelder for arbeider som inngår i ph.d.-programmets opplæringsdel, jf. § 8-3 i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen. For doktorgradsstudier gjelder forskrift 28. januar 2013 nr. 321 om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen, fastsatt av styret for Høgskolen i Bergen 28. januar 2013. Endret ved forskrift 18. mars 2013 nr. 349 og forskrift 14. august 2014 nr. 1081.
(4)Det kan gjelde egne regler for fellesgrader, både lavere og høyere grad, som tilbys i samarbeid med ett eller flere læresteder. Eventuelle avvik fra denne forskriften skal være nedfelt i den enkelte samarbeidsavtale med det andre lærestedet og gå frem av studieplanen.
(5)Styret kan dispensere fra bestemmelser i denne forskrift i studieplaner for eksternt finansierte studier og emner, og i særlige tilfelle også for ordinære studier og emner.
(6)Forskrift om rammeplaner og andre nasjonale bestemmelser er overordnet denne forskrift. Rammeplanens bestemmelser gjelder foran forskriften ved eventuell motstrid. Det samme gjelder for andre nasjonale bestemmelser.
§ 1-2.Definisjoner

I denne forskrift forstås med:

(1)Loven:

Med loven menes i denne sammenheng lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler.

(2)Forskrift om rammeplan:

Rammeplan er betegnelsen på en plan som definerer de nasjonale rammene for et nærmere angitt studieprogram. Departementet fastsetter forskrift om rammeplan.

(3)Studieplan:

I denne forskrift brukes begrepet studieplan om en beskrivelse av et studieprogram, uavhengig av om studiet er regulert av nasjonal rammeplan eller ikke. Med studieplan menes også fagplan og programplan etter departementets definisjon i nasjonale rammeplaner.

(4)Studieprogram:

Den samling av emner med ett totalt læringsutbytte, som studenten tas opp til, får studierett til og som fører fram til en avsluttet eksamen eller grad.

(5)Studieretning:

En faglig spesialisering i et studieprogram, slik den er definert i studieprogrammets studieplan.

(6)Emne:

Den minste studiepoenggivende enhet som kan inngå i et studieprogram eller gis som frittstående studium.

(7)Praksisstudier:

Obligatoriske praksisperioder som studenten, etter rammeplan eller studieplan, må bestå for å få vitnemål.

(8)Emnegruppe:

En kombinasjon av emner som i studieplanen er definert til å utgjøre en samlet enhet.

(9)Studiepoeng:

Mål på omfanget av et emne eller andre typer studieenheter, der et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng.

(10)Studiebelastning:

Forventet arbeidsinnsats av student i studiet.

(11)Læringsutbytte:

Kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som studenten skal ha etter fullført studium.

(12)Fordypningsenhet:

En kombinasjon av emner på minimum 80 studiepoeng som i en studieplan er definert til å utgjøre en samlet enhet. Enheten må være formelt godkjent som avsluttet emnegruppe eller studieprogram.

(13)Breddeenhet:

En kombinasjon av emner på minimum 30 studiepoeng som i en studieplan er definert til å utgjøre en samlet enhet. Enheten må være formelt godkjent som en avsluttet emnegruppe eller studieprogram.

(14)Diploma Supplement:

Et vitnemålsvedlegg på engelsk som gir informasjon om kandidatens kvalifikasjon, utdanningens innhold, institusjonen som har gitt utdanningen og utdanningssystemet i Norge.

(15)Student:

En person som er tatt opp til et emne eller studieprogram ved Høgskolen i Bergen i samsvar med lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3-6 og § 3-7.

(16)Studierett:

Rettigheter knyttet til det å være tatt opp som student ved et studium og ha studentstatus, herunder rett til å følge lukkede forelesninger, kurs og seminarer og til å gå opp til eksamen.

(17)Privatist:

En person som avlegger eksamen etter bestemmelsene i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3-10, uten å være tatt opp ved studiet.

(18)Permisjon:

Midlertidig fraskriving av studieretten.

(19)Utdanningsplan:

En avtalt plan mellom høgskolen og en student som er tatt opp til et studieprogram på 60 studiepoeng eller mer.

(20)Eksamenskandidat:

Student eller privatist som går opp til eksamen.

(21)Vurdering:

Vurdering omfatter all formell prøving, det vil si både vurdering underveis, for eksempel gjennom obligatoriske arbeidskrav og praksis, og sluttvurdering, for eksempel skriftlig og muntlig eksamen. Vurderingsordningen går fram av emnebeskrivelsen.

(22)Obligatoriske arbeidskrav:

Arbeidskrav er all form for prøving, som er satt som vilkår for å ha rett til å gå opp til eksamen, gå ut i praksisstudier eller fortsette med normal studieprogresjon, men der resultatet ikke inngår i endelig karakter. Eksempel er innleveringsarbeid, prøve, laboratorieøving, prosjektarbeid, kontroll av læringsmappe eller andre krav som av faglig-pedagogiske grunner er lagt inn i et emne.

(23)Eksamen:

Eksamen er prøving med påfølgende sensur, der resultatet enten vil stå på vitnemål/karakterutskrift eller skal beregnes inn i en samlekarakter som skal stå på vitnemål/karakterutskrift. Eksamen er individuell med mindre annet framgår av emnebeskrivelsen.

(24)Ordinær eksamen:

Eksamen som gjennomføres når undervisningen i et emne eller del av et emne er avsluttet.

(25)Utsatt eksamen:

Eksamen som arrangeres for student som har dokumentert gyldig fravær ved ordinær eksamen.

(26)Ny eksamen:

Ny eksamen som arrangeres for student som har gjennomført, men ikke bestått ordinær eksamen.

(27)Ekstraordinær eksamen:

Eksamen som arrangeres når et emne opphører.

(28)Digital vurdering:

Vurdering ved bruk av digitale verktøy/hjelpemidler.

(29)Mappe:

Læringsmappe er en samling tekster og/eller andre arbeider som er produsert gjennom en viss periode. Samlingen dokumenterer prosess og/eller produkt, og skal vise studenten sine faglige refleksjoner og kompetansemessige utvikling.

Vurderingsmappe består av et utvalg av elementer fra mappen og danner grunnlaget for vurdering. Prosessen for å bestemme hvilke elementer i mappen som skal telle med i mappevurderingen skal fremgå av emnebeskrivelsen. Vurdering kan skje underveis i emnet og som formell sluttvurdering.

Kapittel 2. Grader og utdanninger. Tilknytningskrav. Vitnemål og sluttdokumentasjon

Fastsatt med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3-2 og § 3-11, forskrift 16. desember 2005 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høgskoler, forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad og forskrift 10. april 2006 nr. 412 om godskriving av høyere utdanning.

§ 2-1.Grader og utdanninger m.m.
(1)Høgskolen i Bergen kan tildele følgende grader og yrkesutdanninger:
a.Bachelor, normert studietid 3 år
b.Master, normert studietid 1 ½ eller 2 år
c.Master grunnskolelærerutdanning, normert studietid 5 år
d.Philosophiae doctor (ph.d.), normert studietid 3 år
e.Yrkesutdanning, grunnskolelærerutdanningene 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, normert studietid 4 år.
(2)Høgskolen i Bergen gir videreutdanninger som bygger på avsluttet 3-årig eller 4-årig grunnutdanning. Høgskolen tilbyr også studier av kortere varighet som bygger på generell studiekompetanse eller tilsvarende.
§ 2-2.Krav til sammensetning av graden bachelor
(1)Graden bachelor oppnås på grunnlag av eksamen i studieprogram, fag, emner eller emnegrupper av 180 studiepoengs omfang. Grunnlaget for graden skal omfatte ett av følgende:
a.Fullført 3-årig yrkesrettet studium (180 studiepoeng) som i følge nasjonal rammeplan gir bachelorgrad.
b.Fullført 3-årig studieprogram (180 studiepoeng) uten rammeplan som i henhold til vedtak i styret for Høgskolen i Bergen gir bachelorgrad.
c.Etter søknad kan en student oppnå selvvalgt bachelorgrad (180 studiepoeng) med fordypningsenhet på minimum 80 studiepoeng og en breddeenhet på minimum 30 studiepoeng, jf. § 1-2 (12) og § 1-2 (13). Hver enhet må være formelt fastsatt som avsluttet utdanning, fag eller emnegruppe. Fordypningen må inneholde et selvstendig arbeid på minimum 15 studiepoeng. Arbeidet kan være av teoretisk, praktisk eller kunstnerisk art og kan være utført individuelt eller i gruppe.
d.Fullførte 3 første år (180 studiepoeng) av 4-årig grunnskolelærerutdanning etter forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn.
§ 2-3.Tilleggsbetegnelse for graden bachelor
(1)Grad oppnådd på grunnlag av fullført studieprogram på lavere grads nivå (1. syklus) gis normalt betegnelsen «Bachelor i <studiets navn>», eventuelt med ytterligere tilleggsangivelse av linje, studieretning eller liknende. Andre tilleggsbetegnelser fastsettes i det enkelte tilfelle av styret.
(2)Grad oppnådd på grunnlag av selvvalgt bachelorløp med fordypningsenhet, gis betegnelsen «Bachelor med fordypning i <fagområde for studentens fordypningsenhet>»
(3)Grad oppnådd på grunnlag av fullførte 3 første studieår av 4-årig grunnskolelærerutdanning, gis henholdsvis benevnelsen «Bachelor i grunnskolefag 1.–7. trinn» eller «Bachelor i grunnskolefag 5.–10. trinn».
(4)Styret fastsetter engelsk gradsbenevnelse.
§ 2-4.Krav til sammensetning av graden master
(1)De generelle kravene til graden master er fastsatt i forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad.
(2)Ved Høgskolen i Bergen kan master av 1 ½ eller 2 års omfang (90 eller 120 studiepoeng) oppnås på grunnlag av studieprogram som er akkreditert av NOKUT eller som er selvakkreditert av høgskolen.
(3)Ved Høgskolen i Bergen kan master av 5 års omfang (300 studiepoeng) oppnås på grunnlag av master grunnskolelærerutdanning.
(4)Masteroppgaven skal være av et omfang på 30–60 studiepoeng.
(5)Emner på bachelornivå skal normalt ikke inngå i mastergraden. Unntaksvis kan inntil 10 studiepoeng etter søknad inngå som grunnlag for graden.
§ 2-5.Krav til innhold og sammensetning av fellesgrader
(1)For grad som tildeles i samarbeid med andre læresteder (fellesgrad), gjelder normalt de samme kravene til innhold og sammensetning av graden som til grader utstedt av Høgskolen i Bergen alene.

En fellesgrad er et samarbeid mellom to eller flere læresteder, der alle deltakende læresteder i fellesskap oppretter og driver et studieprogram. Deltakerne har felles ansvar for opptak, undervisning, veiledning og gradstildeling.

(2)For fellesgrad kan det fastsettes unntak fra tilknytningskravet etter § 2-11 (1).
(3)Rektor godkjenner samarbeidsavtaler med andre institusjoner ved etablering av studieprogram som leder fram til fellesgrader.
§ 2-6.Tilleggsbetegnelse for graden master
(1)For oppnådd mastergrad av 1 ½ eller 2 års omfang angis graden på vitnemålet som: «Master i <betegnelse på studieprogram>». Navnet på studiet inngår i NOKUTs akkreditering av studiet, jf. § 2-4 (2).
(2)For oppnådd mastergrad av 5 års omfang angis graden på vitnemålet som: «Master i <betegnelse på studieprogram>».
(3)Styret fastsetter engelsk gradsbenevnelse.
§ 2-7.Krav til graden philosophiae doctor (ph.d.)
(1)Krav til graden ph.d. (inkludert opptak, gjennomføring, fullføring, og klageadgang) reguleres av forskrift 28. januar 2013 nr. 321 om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen, fastsatt av styret for Høgskolen i Bergen 28. januar 2013. Endret ved forskrift 18. mars 2013 nr. 349 og forskrift 14. august 2014 nr. 1081.
§ 2-8.Overlapping i faginnhold
(1)Dersom en student blir vurdert i emner der innholdet helt eller delvis overlapper hverandre, skal summen av studiepoengene for disse emnene reduseres. Dekan vurderer omfanget av reduksjonen i studiepoeng i hvert enkelt tilfelle.
§ 2-9.Krav ved tildeling av ny grad som helt eller delvis inkluderer en tidligere tildelt grad
(1)Ved godskriving av utdanning som tidligere har inngått i beregningsgrunnlaget for en grad, må en student i tillegg ha avlagt minst 60 nye studiepoeng, for å oppnå ny grad og få skrevet ut vitnemål ved Høgskolen i Bergen (jf. forskrift 10. april 2006 nr. 412 om godskriving av høyere utdanning), jf. § 2-11 (1).
(2)For bachelorgrad som inneholder fordypnings- og breddeenhet, jf. § 1 (13), § 1 (14) og § 2-2 (1) c, kreves det 80 nye studiepoeng for å oppnå en ny grad og få skrevet ut vitnemål ved Høgskolen i Bergen (jf. forskrift 10. april 2006 nr. 412 om godskriving av høyere utdanning).
§ 2-10.Godskriving og faglig godkjenning
(1)Dekan avgjør søknader om godkjenning av faglig jevngodhet etter lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3-5.
§ 2-11.Vitnemål og sluttdokumentasjon
(1)For å kunne tildele en grad med vitnemål fra Høgskolen i Bergen må eksamen i fag/emner/emnegruppe/studieprogram av et samlet omfang på minimum 60 studiepoeng være avlagt ved høgskolen. (jf. forskrift 10. april 2006 nr. 412 om godskriving av høyere utdanning).
(2)Det skrives ut vitnemål for praktisk pedagogisk utdanning, 1-årig dykkerutdanning og fullført utdanning som bachelor, master, grunnskolelærer og jordmor. Beståtte emner utover det som kreves til graden eller fullført studium, dokumenteres ved karakterutskrift.
(3)Videreutdanninger, studier av mindre omfang, ikke fullførte gradsstudier eller yrkesutdanning dokumenteres ved karakterutskrift. Student som ikke har fullført utdanning, skal på anmodning gis karakterutskrift for beståtte eksamener eller prøver.
(4)På vitnemål og karakterutskrift skal det fremgå hvilket semester eksamen er avlagt.
(5)Ny eksamen som avlegges etter at studenten har fått utstedt vitnemål, dokumenteres ved karakterutskrift.
(6)Dersom privatist har fått sine kunnskaper og ferdigheter vurdert på en annen måte enn student som er tatt opp ved studiet, skal det angis på vitnemålet/karakterutskriften.
(7)Vitnemål på fullført studium utstedes automatisk. Kandidater som ønsker vitnemål på bachelorgrad etter fullført 3 år på grunnskolelærerutdanning (jf. § 2-2 (1) d)) eller som har et selvvalgt bachelorløp (jf. § 2-2 (1) c)), må søke om slikt vitnemål.
(8)Diploma Supplement på engelsk skal følge alle vitnemål.
(9)Vitnemål utstedes bare én gang. Ved tap av vitnemål kan høgskolen etter søknad og mot betaling utstede duplikat. Duplikat utstedes kun i særlige tilfeller.

Kapittel 3. Studiestruktur og studieplan. Oppretting og nedlegging av studieprogram. Vurderingsordninger

Fastsatt med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3-3 og § 3-5.

§ 3-1.Studiestruktur og studieplan
(1)Ved Høgskolen i Bergen skal studiene organiseres i studieprogram og emner.
(2)For hvert studieprogram skal det foreligge en studieplan. En studieplan er en beskrivelse av studieprogrammet, med eventuelle studieretninger, som gjør greie for hvordan programmet er bygget opp, hvordan emnene faglig hører sammen og som angir regler for studiet i samsvar med forskriften her.
(3)Studieplaner skal utarbeides i samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009, forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (tilsynsforskriften) av 28. februar 2013, forskrifter om nasjonale rammeplaner samt Mal for studieplan og emnebeskrivelser vedtatt av styret og andre retningslinjer vedtatt av høgskolens organer.

En studieplan består av:

a.beskrivelse for studieprogrammet
b.eventuell(e) studieretningsbeskrivelse(r) for studieretning(er) innenfor studieprogrammet
c.emnebeskrivelser for emnene som inngår i studieprogrammet.
§ 3-2.Oppretting og nedlegging av studieprogram og emner. Faglig ansvar
(1)Studieprogram, grupper av emner og emner med omfang på 30 studiepoeng eller mer opprettes og legges ned av styret selv. Dette gjelder også for eksternt finansierte studier og for fellesgrader.

Dekan selv vedtar oppretting av emner og studier inntil 30 studiepoeng.

Ved nedlegging av studier skal vedtaksorganet fastsette overgangstid og -ordning for undervisning, vurdering og utstedelse av vitnemål.

(2)Styret vedtar navneendring for studieprogrammer og emner omfattet av § 3-2 (1), første setning.
(3)Alle studier og emner skal ha faglig tilhørighet i en avdeling. Dekanen selv gjør vedtak om å opprette og nedlegge emner i eksisterende studieprogram. Overgangstid og -ordning for undervisning og vurdering skal gjøres slik at inngåtte avtaler i form av studentens utdanningsplan blir innfridd.
(4)Emner skal ikke ha mindre omfang enn 5 studiepoeng. Styret kan tillate annen emnestørrelse dersom dette er nødvendig av hensyn til formalisert samarbeid med andre institusjoner.
(5)Studieplaner skal vedtas av dekan. Den overordnete delen av studieplaner og emnebeskrivelser for emner med undervisning i høstsemesteret skal være vedtatt innen 15. mars. Emnebeskrivelser for eksisterende emner med undervisning i vårsemesteret skal være vedtatt innen 1. oktober. Litteraturlister skal være vedtatt ved semesterstart.
(6)Vedtatte endringer i den overordnete delen av studieplaner kan først gjelde fra nytt studieår. Vedtatte endringer i emnebeskrivelser gjelder fra påfølgende semester.
§ 3-3.Vurderingsordninger
(1)Vurderingen skal måle studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse i forhold til beskrivelse av emnets læringsutbytte.
(2)Vurderingsformene skal gå fram av studieplanen for det enkelte studieprogram/emne. I emnebeskrivelsen skal det stå hvilke vurderingsordning emnet har. Det skal være entydig hvilke deler som inngår og hvordan disse vektes i den endelige karakteren. Det må også framgå hvilke vurderinger som har status som obligatoriske arbeidskrav.
(3)Ved fastsetting av vurderingsform skal det legges vekt på hensynet til etterprøvbarhet og studentenes klagerett. Det skal også legges vekt på variasjon i vurderingsformene i studiet/studieprogrammet. Med unntak for vurdering av eksamenskandidater i praksis, kan arbeidsprosesser og lignende bare gjøres til gjenstand for vurdering når de er beskrevet i skriftlige arbeider eller muntlige eksamener.
(4)Bare skriftlige arbeider eller andre arbeider som er av en slik art at vurderingen lar seg etterprøve, kan inngå i en mappe.
(5)Samme deleksamen kan ikke inngå i vurderingsgrunnlaget for flere emner for en og samme student.
(6)Individuell prøving skal utgjøre minst 50 % av vurderingene i det enkelte studium eller studieprogram. Masteroppgaven holdes utenfor beregningsgrunnlaget.
(7)Det skal gå frem av emnebeskrivelsen hvilke hjelpemidler som er tillatt under eksamen.

Kapittel 4. Opptak. Studierett. Tap av studierett. Permisjon

Fastsatt med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3-6, § 3-7, § 3-8, § 4-2 og § 4-5.

§ 4-1.Opptak
(1)For opptak gjelder de til enhver tid gjeldende forskrifter fastsatt av departementet og Høgskolen i Bergen sine egne forskrifter om opptak.
(2)Studenter må ved forespørsel fra høgskolen, framvise originaldokumenter som grunnlag for opptak til studier eller for utstedelse av vitnemål ved Høgskolen i Bergen. Studenter som ikke framviser disse originaldokumentene for kontroll, kan miste studieretten. Vitnemål fra Høgskolen i Bergen vil kunne bli holdt tilbake til de forespurte originaldokumentene er framvist og kontrollert.
§ 4-2.Studierett
(1)Opptak til et studieprogram eller et emne gir studierett, herunder rett til å følge lukkede forelesninger, kurs og seminarer og rett til å gå opp til eksamen i henhold til godkjent studieplan.
(2)Studieretten må bekreftes hvert semester for å være gyldig. Innen 15. september i høstsemesteret og 15. februar i vårsemesteret må alle studenter:
a.Registrere seg på StudentWeb
b.Bekrefte utdanningsplanen, med undervisningsmelding og vurderingsmelding for semesteret
c.Betale semesteravgift i samsvar med lov og forskrift om studentsamskipnader, § 17.
(3)Studieretten opphører når studieprogrammet er fullført og bestått. Det samme gjelder dersom studenten selv trekker seg fra studiet.
(4)Kandidat som har fullført et studieprogram, har adgang til å få åpnet studieretten i inntil ett år etter at grad er oppnådd, for å forbedre karakter på individuell eksamen. Det utstedes karakterutskrift for den nye karakteren.
§ 4-3.Utdanningsplan og studieprogresjon
(1)Student som tas opp til studier av 60 studiepoeng eller mer, skal ha en utdanningsplan. Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om høgskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor høgskolen og medstudenter.
(2)Utdanningsplanen skal være satt opp slik at studenten skal gjennomføre planlagt studieløp på normert tid som heltids- eller deltidsstudent.
(3)Utdanningsplanen kan endres etter avtale mellom studenten og høgskolen. Studenter er selv ansvarlig for å få justert utdanningsplanen sin innen fristene for semesterregistrering, jf. 4-2 (2).
(4)I studieplanen kan det nedfelles krav om studieprogresjon som studenten må oppfylle for å gå videre til neste studieår. Studenten som ikke fyller krav til progresjon, blir flyttet ned et kull, og får justert utdanningsplanen for å innhente manglende progresjon, jf. § 4-5 (1) c og § 8-4 (1).
§ 4-4.Studierett på enkeltemne
(1)Studierett på et enkeltemne gis kun dersom det er ledig kapasitet på emnet i det aktuelle semesteret.
(2)En enkeltemnestudent er en person som har fått opptak til et emne uten å ha gyldig studierett til det studieprogrammet hvor emnet kan inngå.
(3)En enkeltemnestudent må:
a.Ha studiekompetanse for emnet
b.Fylle eventuelle spesielle opptakskrav og forkunnskapskrav for emnet
c.På fastsatt måte og innen fastsatt frist søke om opptak til emnet for det aktuelle semesteret.

Forutsatt at søknaden innvilges, blir søkeren enkeltemnestudent i emnet for semesteret.

(4)En enkeltemnestudent må på fastsatt måte og innen fastsatt frist betale semesteravgift og eventuell annen fastsatt avgift for semesteret, jf. lov og forskrift om studentsamskipnader og forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler.
(5)En enkeltemnestudent må på fastsatt måte og innen fastsatt frist registrere seg for semesteret med undervisnings- og eksamensmelding.
(6)Enkeltemnestudenter skal følge ordinær undervisning og har de samme retter og plikter som studenter med ordinært opptak.
§ 4-5.Tap av studierett
(1)Studieretten kan opphøre når en student:
a.Ikke bekrefter studieretten, jf. § 4-2 (2).
b.2 år etter opptak eller senere i studiet over en periode på 2 år har bestått mindre enn 50 % av antall studiepoeng i sin utdanningsplan. Dersom studenten ikke har utdanningsplan for det aktuelle tidsrommet, legges normert studieplan til grunn. Dette gjelder ikke for student som har fått innvilget permisjon (jf. § 4-6). Ved vurdering om studenten skal miste studieretten etter § 4-5 (1) bokstav b, skal det legges vekt på hvilke grunner studenten har for ikke å ha avlagt eksamener i samsvar med utdanningsplanen eller studieplanen.
c.Ved manglende studieprogresjon, jf. § 4-3 (4), ikke medvirker til å fastsette ny gyldig utdanningsplan eller ikke medvirker til gjennomføring av denne.
d.Har brukt opp sine forsøk til eksamen i et emne utan bestått resultat og ikke fått innvilget dispensasjon til et 4. forsøk, jf. § 8-12 (1).
e.Har gjennomført obligatorisk praksis 2 ganger i et emne, uten bestått resultat og ikke er innvilget dispensasjon til et 3. forsøk, jf. § 7-4 (1).
f.Går opp til eksamen som privatist i emner som omfattes av vedkommende sin utdanningsplan.
(2)Vedtak om tap av studierett fattes av høgskolen. Studenten skal varsles før vedtak fattes, jf. forvaltningsloven § 16. Vedtaket kan påklages til høgskolens klagenemnd. I tilfeller der det fattes vedtak om utestenging av en student, gjelder egne bestemmelser, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler, § 4-8, § 4-9 og § 4-10.
§ 4-6.Permisjoner
(1)Med permisjon menes her at en student midlertidig sier fra seg studieretten.
(2)Studenter med utdanningsplan som ikke ønsker å benytte sin studierett på et studium/studieprogram kommende semester, skal gi skriftlig melding til høgskolen om fraværet innen fristen for å bekrefte utdanningsplanen.
(3)Høgskolen innvilger permisjon i inntil to semestre uavhengig av grunn, forutsatt at studenten har gitt melding innen fastsatt frist.
(4)Høgskolen kan etter skriftlig begrunnet søknad i særlige tilfeller innvilge permisjon for mer enn to semestre.
(5)Studenter som får barn under studiene, har rett til foreldrepermisjon etter § 4-5 i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler.
(6)Høgskolen innvilger normalt ikke permisjon i første semester etter opptak. I særlige tilfeller kan permisjon innvilges ved skader/sykdom.
(7)Studenter som er innvilget permisjon skal ikke betale semesteravgift, bekrefte utdanningsplan eller avlegge eksamen i permisjonstiden, jf. § 4-2 (2). Studenter som får innvilget permisjon på grunn av sykdom eller har rett til permisjon på grunn av fødsel og omsorg for barn, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-5, kan etter søknad få avlegge eksamen i permisjonstiden.
(8)Student som har hatt permisjon på grunn av fødsel og omsorg for barn eller sykdom, har rett til å gjenoppta studiene på samme nivå som før permisjonen. Er studieprogrammet endret i permisjonstiden, må høgskolen og studenten sammen finne frem til et gunstig gjennomførbart studieløp.
(9)For alle studenter gjelder at studiet må gjennomføres i henhold til gjeldende studieplan på det tidspunktet som de gjenopptar studiet.

Kapittel 5. Privatister

Fastsatt med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3-10.

§ 5-1.Privatistenes rettigheter
(1)En privatist er en person som avlegger eksamen i et emne uten å ha fått opptak til emnet (jf. § 4-4) og uten å ha gyldig studierett til et studieprogram hvor emnet kan inngå (jf. § 4-2).
(2)En privatist må:
a.ha studiekompetanse for emnet
b.fylle eventuelle spesielle opptakskrav og forkunnskapskrav for emnet
c.på fastsatt måte og innen fastsatt frist søke om å avlegge eksamen i emnet. Dokumentasjon av generell studiekompetanse, realkompetanse og spesiell studiekompetanse må vedlegges søknaden.

Forutsatt at det er mulig å avlegge eksamen i emnet som privatist, blir personen privatist i emnet for semesteret.

(3)Privatistenes rettigheter er begrenset til adgang til å delta i offentlige forelesninger og adgang til å gå opp til eksamen. Styret kan i spesielle tilfeller dispensere fra dette.
(4)Privatister kan nektes adgang til eksamen dersom det i studieplanen er fastsatt obligatoriske arbeidskrav, og når disse arbeidskravene i seg selv gir en vesentlig kompetanse som er en del av formålet med utdanningen, og denne kompetansen ikke kan prøves ved ordinær eksamen.
(5)Privatister skal innen fastsatte frister betale semesteravgift til Studentsamskipnaden og vederlag fastsatt av styret selv.
(6)Student med studierett ved Høgskolen i Bergen skal ikke regnes som privatist når vedkommende avlegger eksamen i et emne eller i et annet studium enn hun/han er tatt opp til.
(7)En student som er i karantene etter å ha mistet studieretten sin har ikke adgang til eksamen som privatist.

Kapittel 6. Undervisning

Fastsatt med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3-8, § 4-3 og § 4-10.

§ 6-1.Studieåret
(1)Studieåret ved Høgskolen i Bergen er på 40 uker. Studieåret begynner medio august og avsluttes ultimo juni. Rektor fastsetter undervisningsterminer, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3-8.
(2)Undervisning og ordinær eksamen avvikles innenfor studieåret.
(3)Praksis, forkurs og lignende kan avvikles utenfor studieåret.
§ 6-2.Timeplaner
(1)Timeplaner med informasjon om tid og sted for gjennomføring av undervisningsaktivitetene skal være tilgjengelig på høgskolens nettsider innen fastsatte frister.
§ 6-3.Særlig tilrettelegging av studiesituasjonen
(1)En student kan på grunn av sykdom, nedsatt funksjonsevne eller andre særlige forhold få tilrettelagt studiesituasjon (jf. § 8-11). Behovet må dokumenteres med legeattest eller attest fra andre sakkyndige, og søknad må sendes høgskolen snarest mulig etter at behovet oppstod.
§ 6-4.Undervisningsspråk
(1)Undervisningsspråket ved Høgskolen i Bergen er normalt norsk, med mindre annet er fastsatt i studieplan og/eller emnebeskrivelse, jf. § 8-7.
§ 6-5.Arbeidsbelastning
(1)Studiepoeng angir mål på arbeidsomfang i studiet. 60 studiepoeng tilsvarer ett års fulltidsstudier.
(2)Til grunn for emnestørrelsen skal det beregnes et arbeidsomfang for studenten på 1600 timer pr. studieår (60 studiepoeng) eller 27 timer pr. studiepoeng. Ved deltidsstudium reduseres antall studiepoengproduksjon forholdsmessig.
§ 6-6.Obligatorisk arbeidskrav og annen obligatorisk studiedeltakelse
(1)Obligatoriske arbeidskrav og annen obligatorisk deltakelse i undervisning og praksis skal framgå av studieplanen og/eller emnebeskrivelsen, jf. § 3-3 (2).
(2)Dersom ikke-godkjent obligatoriske arbeidskrav gir rett til nytt forsøk, skal dette framgå av emnebeskrivelsen.
§ 6-7.Informasjon til studenter
(1)Studenter ved Høgskolen i Bergen er forpliktet til å holde seg informert om organiseringen av studiet, studiekrav, tidsfrister og annen relevant informasjon. Studenter er også forpliktet til å holde seg orientert om meldinger som blir gitt via ulike studiestøttesystemer. Slike meldinger er å betrakte som om de er gitt til hver enkelt student. Studenter er videre forpliktet til å holde seg orientert om informasjon som sendes fra høgskolen til studentenes hib-e-postadresse.
§ 6-8.Skikkethetsvurdering
(1)I enkelte utdanninger skal institusjon vurdere om den enkelte student er skikket for yrket. Krav til skikkethetsvurdering skal framkomme av studieplan. Skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10.

Kapittel 7. Særlige krav til studenter i praksis. Vurdering av praksis. Ikke bestått praksis. Antall forsøk i praksis. Særlig tilrettelegging

Fastsatt med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3-9, § 4-3, § 4-6, § 4-9, § 4-10, § 5-2 og § 5-3.

§ 7-1.Særlige krav til studenter i praksis
(1)I praksisstudier er studenter underlagt særlige krav om taushetsplikt, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-6.
(2)I studier der studenter kan komme i kontakt med mindreårige eller andre sårbare grupper som del av praksisstudier eller klinisk undervisning, kreves det at studenter legger frem politiattest ved opptak eller underveis i studiet, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4-9 og politiregisterloven § 39. Dekan avgir uttalelse til klagenemnda i saker der det oppstår spørsmål om hvorvidt en student som har merknad på politiattesten skal nektes retten til å delta i klinisk undervisning eller praksisstudier, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4-9.
(3)Hvis det er gitt andre særlige regler for bestemte typer yrkesutøving, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisopplæring eller klinisk undervisning. Særregler skal framkomme av studieplanen.
§ 7-2.Vurdering av praksisstudier
(1)For utdanninger der gjennomføringen av praksisstudier er gjenstand for en faglig vurdering, gjelder følgende:
a.Praksis vurderes etter skalaen bestått/ikke bestått.
b.Dersom praksis er et obligatorisk arbeidskrav, kan perioden vurderes som godkjent/ikke godkjent, jf. § 10-2 (3). Vurderingsform skal fremkomme av studieplan og/eller emnebeskrivelse, jf. § 3-3 (2).
c.Studenten har rett til jevnlig veiledning og tilbakemelding, slik at han/hun er orientert om hvordan han/hun fungerer i forhold til læringsutbytte for praksisperioden.
d.Dersom det på et tidspunkt i en veiledet praksisperiode kan være tvil om studenten vil nå målene for læringsutbytte og bestå praksisperioden, skal studenten kalles inn til et møte mellom de berørte parter. Studenten skal i møtet gis skriftlig varsel om at det er tvil om han/hun vil kunne oppfylle målene og bestå praksisperioden. I varselet skal det presiseres hva som må til for at studenten skal bestå praksisperioden. Dette møtet skal avholdes senest tre uker før praksisperiodens slutt og uansett på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å vise tilfredsstillende praksis i den siste del av perioden, for å bestå praksisperioden. Ved praksisperioder på fem uker eller mindre må møtet holdes halvveis i perioden.
e.Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksisstudiet, kan studenten likevel få vurderingen «ikke bestått»/«ikke godkjent», selv om forutgående varsel ikke er gitt.
f.For hver praksisperiode skal det foretas avsluttende vurdering i forhold til læringsutbytte for praksisperioden. Vurderingen skal bygge på vurdering underveis og eventuelle praktiske prøver. Vurderingsresultatet og beskrivelsen av hva som er vurdert skal være underskrevet av student og de som har gjennomført vurderingen. Studenten skal ha kopi av den skriftlige vurderingen.
g.Studentens klageadgang ved gjennomføring og vurdering av praksisstudier fremkommer i lov om universiteter og høyskoler § 5-2 og 5-3.
h.Styret vedtar nærmere retningslinjer for vurdering av praksis.
§ 7-3.Ikke bestått praksis
(1)Kravet om tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner. Krav om tilstedeværelse eller oppmøte skal framgå av studieplanen.
(2)Dersom en student har dokumentert gyldig fravær, tilrettelegger høgskolen for utsatt praksis innenfor studieåret hvis det er mulig. Gyldig fravær er sykdom og annen tvingende fraværsgrunn. Høgskolen avgjør i hvert enkelt tilfelle hva som er gyldig fravær. Fraværet skal være dokumentert ved legeattest eller annen dokumentasjon. Er fraværet for stort til at utsatt praksis kan gjennomføres innenfor studieåret, må studenten ta deler av eller hele praksisperioden neste studieår. En slik utsettelse kan få konsekvenser for studentens studieprogresjon.
(3)Dersom en student på grunn av udokumentert eller ugyldig fravær får avkortet praksisperioden slik at vedkommende ikke kan vurderes, fører det til karakteren ikke bestått. Studenten må da gjennomføre ny praksisperiode neste gang denne arrangeres.
(4)Dersom en praksisperiode vurderes til ikke bestått, må hele praksisperioden tas om igjen før studenten kan gå videre i studiet. Studenten må gjennomføre ny praksisperiode neste gang denne arrangeres.
§ 7-4.Antall forsøk i praksis
(1)Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått to ganger, må studiet avbrytes. Foreligger det særskilte grunner, kan studenten søke om å få tilrettelagt en tredje praksisperiode. Ved nytt opptak teller tidligere forsøk. Denne paragrafen gjelder ikke når praksis er et obligatorisk arbeidskrav, se § 6-6.
§ 7-5.Særlig tilrettelegging av praksis
(1)Student med spesielle behov kan, så langt det er mulig og rimelig, få tilrettelagt praksisperioden. Styret vedtar nærmere retningslinjer for særlig tilrettelegging.
(2)Søknadsfrist for særlig tilrettelegging er 1. april for praksisperioder som starter i høstsemesteret og 1. oktober for praksisperioder som starter i vårsemesteret. Ved praksis i løpet av første semester er søknadsfristen ved studiestart. Søknaden må være dokumentert.

Kapittel 8. Gjennomføring av eksamen

Fastsatt med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3-9.

§ 8-1.Tidspunkt for eksamen. Eksamensplan
(1)Tidspunkt for den enkelte eksamen kunngjøres på høgskolens nettsider og på StudentWeb. Endringer etter frist for oppmelding til eksamen kan bare gjøres ut fra særlig tungtveiende grunner og i samråd med de oppmeldte studentene.
(2)Oversikt over eksamenssted skal være tilgjengelig på StudentWeb senest 1 uke før hver eksamen.
(3)Eksamensplanen legges med utgangspunkt i ordinær studieprogresjon for kullet. Kun studenter som følger ordinært studieløp og skal avlegge ordinær eksamen, har rett til lesedag mellom hver eksamensdag. Det er ikke krav om at lesedag er en virkedag.
(4)Tidspunkt for avvikling av utsatt eksamen kunngjøres på høgskolens nettsider og StudentWeb senest 2 uker før aktuell eksamen. Når det kreves at den aktuelle eksamen er bestått før videre studieprogresjon tillates, skal utsatt eksamen avvikles slik at videre studieprogresjon er mulig. Utsatt eksamen skal normalt være avviklet innen utgangen av påfølgende semester.
(5)Ny eksamen kan arrangeres på samme tid som ordinær eksamen, eller bestemmes avviklet sammen med utsatt eksamen.
§ 8-2.Vilkår for å gå opp til eksamen
(1)Det kan i studieplan eller emnebeskrivelse gis utfyllende regler om at visse eksamener ikke kan avlegges før studenten har bestått eller godkjent andre eksamener/kurs/praksisopplegg/obligatoriske arbeidskrav med mer.
(2)Godkjent obligatorisk arbeidskrav er gyldig i det påfølgende semesteret etter godkjenningen, med mindre emnebeskrivelsen angir en annen gyldighetsperiode.
(3)For å gå opp til eksamen må studenten ha betalt semesteravgift i henhold til lov og forskrift om studentsamskipnader, og meldt seg opp til eksamen innen de fastsatte frister. Student som er fritatt fra betaling av semesteravgift, må registrere seg innenfor de samme frister for å kunne gå opp til eksamen.
(4)For student på studier eller emner med deltakeravgift, er undervisnings- og eksamensmelding ikke gyldig før denne er betalt.
§ 8-3.Oppmelding til eksamen
(1)Studenten melder seg opp til eksamen via høgskolens StudentWeb.

Frist for oppmelding til eksamen er 15. februar i vårsemesteret og 15. september i høstsemesteret. I spesielle tilfeller kan det dispenseres fra fristen for oppmelding til eksamen.

(2)Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen.
(3)En student som ønsker å forbedre karakter, kan melde seg opp til ny/utsatt/ekstraordinær eksamen dersom denne blir arrangert.
§ 8-4.Trekk fra eksamen
(1)Student på studier med bestemmelse om studieprogresjon, kan ikke trekke seg fra ordinær eksamen, jf. § 4-3 (4) og § 4-5 (1) c.
(2)Trekk fra eksamen må skje senest 14 dager før eksamensdato. Trekk fra eksamen må skje på StudentWeb.
(3)Trekk under eksamen regnes som ikke bestått vurdering og teller som ett forsøk, med mindre dette skyldes sykdom.
(4)Sykdom under eksamen må dokumenteres med legeattest.
§ 8-5.Ordinær eksamen. Ny og utsatt eksamen. Ekstraordinær eksamen
(1)Ordinær eksamen gjennomføres med den vurderingsform som fremgår av emnebeskrivelsen og i det semester som er angitt i studieplanen. Hvis en student fremstiller seg til ordinær eksamen på nytt, gjelder det pensum, den vurderingsform og eventuelle arbeidskrav som er fastsatt for denne eksamenen.
(2)Eksamenskandidat som er vurdert til stryk/ikke bestått vurdering ved ordinær eksamen, har krav på ny eksamen.
(3)Trekk/avbrudd under eksamen uten dokumentasjon på sykdom, regnes som ikke bestått og som et forsøk, men gir ikke rett til ny eksamen med mindre slik eksamen arrangeres.
(4)Utsatt eksamen arrangeres for eksamenskandidat som har gyldig fravær ved ordinær eksamen. Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn. I emner hvor praksis er organisert som obligatorisk arbeidskrav eller som deleksamen, har studenten rett på utsatt eksamen så lenge gyldig fravær i praksis er dokumentert og utvidet praksisperiode er gjennomført og bestått før utsatt eksamen.

Høgskolen avgjør i hvert enkelt tilfelle hva som kan godkjennes som gyldig fravær. Fraværet skal være dokumentert ved legeattest eller annen dokumentasjon. For at studenten skal ha krav på utsatt eksamen, må dokumentasjonen være levert høgskolen eller poststemplet senest 4 dager etter at eksamen skulle vært avlagt/etter frist for innlevering av skriftlig arbeid. Høgskolen kan i særlige tilfeller dispensere fra fristene. Dersom en besvarelse er innlevert, kan studenten i ettertid ikke påberope seg sykdom.

(5)Studenter som får barn under studiene har krav på utsatt eksamen i samsvar med lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-5 første ledd.
(6)Student som ikke møtte ved ordinær eksamen og som ikke har gyldig fravær, har ikke rett til å få satt opp utsatt eksamen, men kan melde seg opp dersom den arrangeres.
(7)Student som på grunn av utvekslingsopphold i regi av Høgskolen i Bergen ikke har kunnet gå opp til ordinær eksamen, kan etter søknad få adgang til utsatt eksamen forutsatt at eventuelle vilkår for å gå opp til eksamen er oppfylt.
(8)Det blir ikke arrangert ny eksamen for eksamenskandidater som ikke består ny eller utsatt eksamen. Disse må vente til neste gang det arrangeres eksamen i emnet.
(9)Eksamenskandidat som har fått eksamen eller prøve annullert på grunn av fusk eller forsøk på fusk, jf. § 9-1, kan tidligst gå opp på nytt ved neste ordinære eksamen eller prøve etter at bortvisningstiden er over.
(10)Ny og utsatt eksamen skal gjennomføres med samme pensum som ved siste ordinære eksamen. Så langt det er praktisk mulig og annet ikke er nedfelt i studieplanen og/eller emnebeskrivelsen, gjennomføres eksamen med samme vurderingsform som ved siste ordinære eksamen.
(11)Når et emne opphører og siste ordinære eksamen er gitt, kan det innen to år arrangeres inntil to ekstraordinære eksamener i emnet. Eksamenskandidater som tidligere har avlagt eksamen i emnet og oppfyller eventuelle vilkår for å gå opp til eksamen i sist vedtatte emnebeskrivelse, kan søke om å få avlegge ekstraordinær eksamen, innen fastsatte frister.
(12)Det arrangeres ikke ny eller utsatt eksamen etter ekstraordinær eksamen.
§ 8-6.Gjennomføring av skriftlig eksamen under tilsyn
(1)Eksamenskandidat skal møte i eksamenslokalet senest 15 minutter før eksamen tar til. Ved gjennomføring av digital eksamen kan høgskolen fastsette krav om tidligere frammøte. Eksamenskandidat som kommer for sent, kan få adgang til eksamen de første 60 minuttene etter at eksamen har begynt.
(2)Vesker og lignende plasseres etter anvisning fra eksamensvaktene.
(3)Det er ikke tillatt å bruke kommunikasjonsutstyr under eksamen, med mindre slikt utstyr er spesifisert som tillatt hjelpemiddel i emnebeskrivelsen. Slikt utstyr plasseres etter anvisning av eksamensvaktene.
(4)Ingen kandidater får forlate eksamenslokalet de første 60 minuttene etter at eksamen har begynt.
(5)Eksamenskandidaten skal vise gyldig studentlegitimasjon aller annen gyldig legitimasjon med bilde og signere på kandidatliste.
(6)I eksamenslokalet skal kandidaten rette seg etter anvisning fra eksamensvaktene.
(7)Det er ikke tillatt å skrive på utdelt papir før eksamensoppgavene er delt ut. Det er ikke tillatt å bruke annet papir enn det som er delt ut.
(8)Besvarelse skrevet på papir skal føres med penn som gir gjennomslag.
(9)Det er ikke tillatt med noen form for kommunikasjon mellom kandidatene eller med andre personer under eksamen. Dersom kandidaten har spørsmål, henvender han/hun seg til en av eksamensvaktene.
(10)Kandidaten har til disposisjon den oppgitte eksamenstid. Etter at eksamenstiden er ute gis det inntil 15 minutter ekstra til å skille kopier fra originaler. Det er kandidatens ansvar å påse at innleveringen er komplett.
(11)Kladdeark kan ikke leveres inn som del av besvarelsen.
(12)Etter at besvarelsen og ubrukt eksamenspapir og kladdepapir er levert, skal kandidaten forlate eksamenslokalet. Innlevert eksamensbesvarelse blir ikke under noen omstendigheter levert tilbake til kandidaten.
(13)Ansvarlig faglærer eller dennes stedfortreder skal være tilgjengelig under eksamen.
(14)Det skal framgå av emnebeskrivelsen hvilke hjelpemidler som er tillatt ved de ulike eksamener. Det skal også gå klart fram av oppgaveteksten hvilke hjelpemidler som er tillatt.
(15)Ved digital eksamen som er basert på bruk av egen bærbar datamaskin, må eksamenskandidatene melde behov for å låne PC innen frist fastsatt av høgskolen. Eksamenskandidater som benytter egen bærbar datamaskin er selv ansvarlig for å ha lastet ned nødvendig programvare før de møter i eksamenslokalet.
(16)Styret vedtar nærmere retningslinjer for gjennomføring av digital eksamen.
§ 8-7.Målform og språk i oppgavetekster og besvarelser
(1)Krav til språk i eksamensoppgaver:
a.Oppgavespråket ved Høgskolen i Bergen er normalt norsk, med mindre annet er fastsatt i emnebeskrivelsen, jf. § 6-4.
b.Bestemmelser om bruk av målform i eksamensoppgaver er gitt i forskrift 7. juli 1987 nr. 4148 om målform i eksamensoppgåver. Eksamensoppgaver som gis på norsk mål, skal foreligge i begge målformer (bokmål og nynorsk). Studentene velger målform når de melder seg til vurdering. Har alle studentene ønsket samme målform, kan oppgavene gis i bare denne målformen. Unntatt er oppgaver i faget norsk der målformen er bestemt i emnebeskrivelsen.
c.Dersom undervisningen gis på et ikke-skandinavisk språk, skal eksamensoppgaven i tillegg til norsk gis på undervisningsspråket, med mindre annet er fastsatt i emnebeskrivelsen.
d.Etter søknad fra student kan det vurderes om det også bør utarbeides oppgavetekst på engelsk. Frist for slik søknad er 8 uker før eksamen.
(2)Krav til språk i eksamensbesvarelser:
a.Besvarelser kan leveres på svensk eller dansk som alternativ til norsk, med mindre annet er fastsatt i emnebeskrivelsen.
b.Etter søknad kan det vurderes om besvarelsen kan skrives på engelsk. Frist for slik søknad er 8 uker før eksamen. Dersom eksamensoppgaven gis på engelsk, kan studentene levere besvarelsen på engelsk uten søknad.
c.Bacheloroppgaven og masteroppgaven skrives på det språket som er mest relevant for innholdet i oppgaven og de praktiske forholdene for hver enkelt student. Dekan avgjør hvilke språk som kan godkjennes innenfor disse rammene. Bachelor- og masteroppgaver som skrives på norsk, skal ha et sammendrag på engelsk eller et annet relevant fremmedspråk. Bachelor- og masteroppgaver som skrives på et ikke-skandinavisk språk, skal ha et kort sammendrag på norsk/skandinavisk. Dekan kan gi unntak fra denne bestemmelsen dersom studenten er fremmedspråklig og ikke behersker et av de skandinaviske språkene (norsk, svensk eller dansk).
§ 8-8.Gjennomføring av muntlig eksamen
(1)Opplegg for muntlig eksamen skal gjøres kjent for studentene i god tid før eksamen.
(2)Eksamenskandidaten kan gis anledning til å forberede seg på et bestemt tema på forhånd. Forberedelse kan skje med eller uten hjelpemidler.
(3)Individuell muntlig eksamen skal normalt ikke vare lenger enn 45 minutter.
(4)Når muntlig eksamen gjennomføres i gruppe, skal sensorene påse at alle eksamenskandidatene i gruppen eksamineres i et omfang som gir tilstrekkelig grunnlag for karakterfastsetting.
(5)Sensorene i fellesskap er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av muntlig eksamen i henhold til bestemmelser i denne forskriften og emnebeskrivelsen.
(6)Der hvor endelig karakter fastsettes ved justerende muntlig eksamen, jf. § 10-2 (8), skal det gå minimum 24 timer fra sensuren for skriftlig eller utøvende del er offentliggjort til muntlig eksamen starter.
(7)Hvis en kandidat ikke møter til muntlig eksamen eller trekker seg under muntlig eksamen, skal dette påføres protokoll/sensurlisten.
§ 8-9.Gjennomføring av gruppeeksamen
(1)Ved gruppeeksamen skal alle deltakere i gruppen bidra til felles produkt. Oppstår det tvil om en eksamenskandidat bidrar eller har bidratt tilstrekkelig til å få uttelling for et felles produkt, der det gis samme karakter til hele gruppen, skal det innhentes skriftlig individuell uttalelse fra samtlige gruppemedlemmer og faglig veileder/fagansvarlig. Høgskolen kan fatte vedtak om at eksamenskandidaten skal anses å ha trukket seg under eksamen.
§ 8-10.Innlevering av hjemmeeksamen, mappevurdering og tilsvarende
(1)Innleveringsform går fram av emnebeskrivelsen.
(2)Besvarelsen skal være innlevert på den måten, det tidspunkt og det sted som er bestemt for den aktuelle eksamen. Kandidaten skal vise gyldig legitimasjon og signere ved innlevering av besvarelsen.
(3)Besvarelsen skal leveres i det antall eksemplarer som er fastsatt. Kandidaten må selv sørge for å ha kopi.
(4)Kandidat som ikke leverer besvarelsen innen fristen, registreres som «ikke møtt» på protokoll/sensurliste. Dette teller som ett eksamensforsøk.
(5)Styret vedtar retningslinjer for innlevering ved digital vurdering.
§ 8-11.Særlig tilrettelegging ved eksamen
(1)Studenter som av medisinske eller andre grunner har behov for særlig tilrettelegging i forbindelse med eksamen, må søke om særordning innen fastsatte frister, jf. § 8-11(2). Behovet må dokumenteres med legeattest eller attest fra andre sakkyndige (f.eks. psykolog, logoped). Attesten må inneholde en spesifikasjon av behovet for særordninger i eksamenssituasjonen. Dokumentasjonen på kronisk tilstand skal normalt ikke være eldre enn 3 år. Dokumentasjon på annen tilstand skal være av ny dato.
(2)Frist for å søke særordninger er 8 uker før eksamenstidspunkt. Det kan dispenseres fra fristen når behovet for særordning har oppstått etter fristens utløp. Dette skal dokumenteres i attesten. Dispensasjon fra fristen kan også innvilges i andre særlige tilfelle. Dersom behovet for særordning er permanent, kan det søkes om å få godkjent særordningen så lenge vedkommende er student ved høgskolen.
(3)Eksempler på særordning ved eksamen kan være:
a.Utvidet eksamenstid
b.Anledning til lengre pauser, ev. med mulighet for å hvile
c.Skriftlig eksamen i stedet for muntlig eksamen og vice versa
d.Eget eksamenslokale med egen eksamensvakt
e.Bruk av PC og andre tekniske hjelpemidler
f.Skrivehjelp, døvetolk og annen praktisk hjelp
g.Overføring av oppgavene til punktskrift eller forstørret skrift
h.Høytlesning av oppgaveteksten.
(4)Utvidet eksamenstid kan normalt gis med 10 minutter pr. eksamenstime, maksimalt 1 time ved skriftlig skoleeksamen.
(5)Ved utsettelse av innlevering av hjemmeeksamen, kan høgskolen innvilge inntil 48 timer ekstra, hvis det umiddelbart og ved skriftlig legeerklæring kan dokumenteres at forsinkelsen f.eks. skyldes egen akutt sykdom eller sykdom/dødsfall/ulykke (nødstilfelle) i nær familie. Ved innlevering av mappevurderinger eller oppgaver av lengre varighet vurderes muligheten for en forlenget frist i hvert tilfelle.
(6)Student med dysleksi, dyskalkuli eller andre lese- og skrivevansker må ha attest fra logoped eller annen spesialist som beskriver hvilke særordninger det er behov for. Studenten kan etter ønske få vedlagt sin besvarelse en anonymisert attest fra logoped eller annen sakkyndig person som bekrefter dysleksien/dyskalkulien.
(7)Eksamenskandidater med annet morsmål enn norsk, svensk eller dansk, kan etter søknad gis utvidet eksamenstid og/eller bruke PC med retteprogram de 4 første semestrene de er registrert som student ved høgskolen eller har bekreftet utdanningsplan. Eksamenskandidater med norsk 3-årig videregående skole og eksamenskandidater med norsk statsborgerskap behandles som om de har norsk morsmål.
(8)Eksamenskandidater med et annet morsmål enn norsk skal normalt innvilges søknad om å få bruke tospråklig ordbok uten ordforklaring, med mindre faglige hensyn taler mot dette. Ordbok leveres inn før eksamen for bokkontroll.
(9)Høgskolen kan etter søknad fra en student bestemme at muntlig eksamen for vedkommende student ikke skal være offentlig når tungtveiende grunner taler for det, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3-9.
(10)Ved vurdering av eksamensbesvarelsen skal anonymiteten til kandidaten ivaretas så langt som mulig.
(11)Ved helsemessig eller sosial grunn kan student få avvikle skriftlig skoleeksamen utenfor institusjonen. Høgskolen kan etter søknad godkjenne at eksamen avvikles utenfor institusjonen, når dette kan skje under betryggende kontroll. Eksamensstedet skal godkjennes av høgskolen på forhånd. Studenten ilegges en avgift som dekker merkostnadene. Frist for søknad er 8 uker før eksamen.
§ 8-12.Eksamensforsøk
(1)Det er ikke anledning til å fremstille seg til eksamen i samme emne mer enn 3 ganger ved Høgskolen i Bergen. Dette gjelder selv om studenten har fått nytt opptak. Emner med tilsvarende faglig innhold, regnes som samme emne. I særlige tilfelle kan høgskolen etter søknad gi dispensasjon til et 4. eksamensforsøk. Denne paragrafen gjelder ikke for obligatoriske arbeidskrav, jf. 6-6 (2). Antall forsøk i praksisstudier reguleres i § 7-4. For gjentak av masteroppgave og andre oppgaver, gjelder i tillegg § 8-13.
§ 8-13.Gjentak av masteroppgave, bacheloroppgave og andre oppgaver
(1)Ved ikke bestått vurdering kan en student levere forbedret versjon av bacheloroppgave, masteroppgave og andre større oppgaver på 10 studiepoeng eller mer med individuelt utformet problemstilling, til sensur en gang, med mindre annet er bestemt i studieplan eller emnebeskrivelse.
(2)Det er anledning til ved ikke godkjent/ikke bestått vurdering, å levere forbedret versjon av praksisrelaterte oppgaver på mindre enn 10 studiepoeng en gang, dersom det ikke er mulig å endre problemstilling for oppgaven uten at praksisperioden gjennomføres på nytt.
(3)For øvrige oppgaver enn de som er nevnt i denne paragraf, er det ikke anledning til å levere forbedret versjon ved ikke godkjent/ikke bestått vurdering, med mindre annet er nedfelt i studieplan eller emnebeskrivelse
(4)Det er ikke adgang til å få vurdert en revidert masteroppgave eller bacheloroppgave i samme studieprogram når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med bestått resultat.
(5)En eksamenskandidat som har fått bacheloroppgave, masteroppgave eller en annen oppgave annullert på grunn av fusk, jf. § 9-1, kan ikke levere forbedret versjon av oppgaven med samme problemstilling.

Kapittel 9. Fusk og forsøk på fusk

Fastsatt med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 4-7, § 4-8 og § 5-1.

§ 9-1.Fusk og forsøk på fusk
(1)Konsekvenser av fusk og forsøk på fusk eller medvirkning til dette reguleres av lov om universiteter og høyskoler § 4-7 og § 4-8.
(2)Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen eller vilkår for å gå opp til eksamen regnes bl.a.:
a.Å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen
b.Å presentere andres arbeid som sitt eget (plagiat)
c.Å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelig kildehenvisninger (plagiat). Å sitere eller på annen måte benytte egne tidligere eksamensarbeider uten tilstrekkelig kildehenvisning
d.Å ha skaffet seg adgang til eksamen ved å ha fusket ved prøve og lignende som er vilkår for å gå opp til eksamen, eller ved på uriktige grunnlag fått godkjenning for deltakelse ved obligatorisk undervisning eller andre obligatoriske aktiviteter
e.Ureglementert samarbeid mellom eksamenskandidater eller grupper
f.Å handle i strid med denne forskriften eller retningslinjer for den enkelte eksamen.
(3)En student kan anses å ha fusket eller forsøkt å fuske fra det tidspunkt eksamen eller intern prøving er påbegynt. En eksamen anses påbegynt:
a.Ved skriftlig skoleeksamen: Straks eksamensoppgaven er utlevert. Dersom det gjennomføres kontroll av tillatte hjelpemidler før oppgaveteksten er utlevert, jf. § 8-6 (14) og § 8-11 (8), anses eksamen påbegynt når eksamenskandidaten har levert inn sine hjelpemidler for kontroll.
b.Ved hjemmeeksamen: På det tidspunktet som høgskolen har oppgitt at eksamensoppgaven kan avhentes, nedlastes eller lignende
c.Ved mappevurdering eller annen løpende vurdering: Ved utløpet av innleveringsfristen for det første av arbeidene som inngår i vurderingen. Dette gjelder også om det i studieplanen eller emnebeskrivelsen er fastsatt at studenten selv kan velge hvilke(t) av arbeidene som skal danne grunnlag for karakteren.
d.Ved andre vurderingsformer: Når den den aktuelle praksisperioden etc. er påbegynt.
(4)Dersom det oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk under eksamen eller intern prøve, skal eksamenskandidaten opplyses om at forholdet vil bli rapportert. Eksamenskandidaten har rett til å fullføre eksamen eller prøven.
(5)Mistanke om fusk eller forsøk på fusk under gruppeeksamen, der det er gitt samme karakter for hele gruppen, vurderes individuelt for hvert gruppemedlem. Fastsatt karakter blir gjeldende for student som ikke har fusket eller forsøkt å fuske.
(6)Annullering av eksamen eller prøve i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 4-7, teller som ett forsøk til eksamen eller prøve.
(7)Sak om annullering eller utestengelse avgjøres av Klagenemnda ved Høgskolen i Bergen. Klageinstans er det nasjonale klageorganet Felles klagenemnd, jf. i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 5-1 nr. 7, jf. forskrift 10. oktober 2005 nr. 1192 om felles klagenemnd for behandling av klagesaker etter lov om universiteter og høyskoler § 4-7 til § 4-10.

Kapittel 10. Sensur. Karakterskala. Utregning av endelig karakter. Klage og begrunnelse

Fastsatt med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3-9, § 5-2 og § 5-3.

§ 10-1.Sensur
(1)Innlevert eksamensbesvarelse kan ikke unndras sensur. Studenten kan heller ikke unndra seg sensur dersom eksaminasjon har startet ved muntlig prøve.
(2)Sensureringstiden er inntil 3 uker ved ordinær sensur. Ved masteroppgaver er sensureringstiden inntil 6 uker. Når helligdag faller på en ukedag, forlenges sensurfristen tilsvarende. Ved klage på karakter legges forvaltningsloven § 11a til grunn for sensureringstid.
(3)Det skal oppnevnes to sensorer ved muntlig/praktisk eksamen. Ved selvstendig arbeid i høyere grad (masteroppgave eller tilsvarende) og ved klagesensur oppnevnes det to sensorer, hvorav minst én er ekstern.
(4)Styret oppnevner sensorer etter forslag fra fagansvarlig, for inntil 3 år om gangen. Oppnevning skal gjelde både ordinær eksamen og eventuell påfølgende ny/utsatt eksamen. Sensor må ha følgende kvalifikasjoner:
a.Bachelornivå (minst en av):
1.Minimum ha mastergrad innen relevant fagområde
2.Gjennom yrkespraksis være særlig kvalifisert innen vedkommende fag.
b.Videreutdanning som bygger på bachelorgrad eller tilsvarende:
1.Minimum ha mastergrad innen relevant fagområde.
c.Masterprogram:
1.Fortrinnsvis ha førstekompetanse innen relevant fagområde, men minimum ha mastergrad innen relevant fagområde.
(5)Ekstern sensor kan ikke ha vært ansatt eller student ved Høgskolen i Bergen det siste året.
(6)Følgende kvalitetssikring skal inngå i sensureringsordningen:
a.Emner der karakteren står selvstendig på vitnemålet skal ha ekstern og intern sensor ved den enkelte eksamen minimum hvert 3. år.
b.Ekstern evaluering av vurderingsordningene, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3-9 (1), kan gjennomføres for deler av et studieprogram eller for ett eller flere studieprogram samlet. Innen hvert studieprogram skal dekan tilse at det gjennomføres ekstern evaluering av vurderingsordningene minimum hvert fjerde år.
c.Eksamensoppgavene skal kvalitetssikres ved at instituttleder/seksjonsleder eller ekstern sensor eller eksamenskommisjon godkjenner oppgavene.
d.Sensor(ene) skal etter sensurering, skrive rapport på fastsatt skjema.
(7)Ved uenighet:
a.mellom ekstern og intern sensor avgjør ekstern sensor resultatet.
b.mellom to interne sensorer avgjør den sensor som ikke har undervisningsansvaret.
c.ved uenighet på mer enn 2 karakterer, oppnevnes en 3. sensor.
§ 10-2.Karakterskala. Utregning av endelig karakter
(1)Vurderingsuttrykk er bestått/ikke bestått vurdering eller gradert karakter fra A til E for bestått vurdering og F for ikke bestått vurdering. Følgende kvalitative beskrivelser gjelder for de ulike karaktertrinnene:
KarakterBetegnelseGenerell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
AFremragendeFremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
BMeget godMeget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
CGodJevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
DNokså godEn akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
ETilstrekkeligPrestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
FIkke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
(2)Ved bruk av graderte karakterer angis bokstavkarakterene uten tillegg av pluss eller minus både ved sensur av deleksamen og ved fastsetting av endelig karakter. Bestått/ikke bestått vurdering fastsettes uavhengig av den graderte karakterskalaen.
(3)Obligatoriske arbeidskrav vurderes normalt som godkjent/ikke godkjent. I emner hvor praksis er obligatorisk arbeidskrav, kan bestått/ikke bestått vurdering benyttes, jf. § 7-2 (1) b.
(4)Grensen mellom bestått/ikke bestått vurdering kan settes høyere enn grensen mellom E og F.
(5)Alle deleksamener som inngår i felles karakter skal ha samme vurderingsuttrykk.
(6)I emner hvor endelig karakter bygger på karakterer fra flere deleksamener, må hver enkelt deleksamen være bestått for å oppnå bestått resultat i emnet. Det skal fremgå av emnebeskrivelsen hvilke deleksamener som må tas om igjen ved ikke bestått vurdering.
(7)Når resultatet av flere eksamener eller deleksamener inngår i en samlet karakter, benyttes flg. omregningsskala: A=5, B=4, C=3, D=2 og E=1. Det benyttes vanlige forhøyningsregler.
(8)Etter justerende muntlig eksamen kan karakteren på det skriftlige eller utøvende arbeidet justeres opp eller ned med maksimalt én karakter.
§ 10-3.Kunngjøring av eksamensresultater. Begrunnelse og klage
(1)Kunngjøring av eksamensresultater skjer vanligvis på StudentWeb. Ved kunngjøring av resultatet føres det kun opp kandidatnummer og karakter.
(2)Kandidat kan be om begrunnelse for karakteren på skriftlig eksamen innen 1 uke etter kunngjøringen.
(3)Begrunnelsen skal normalt være gitt innen 2 uker etter at kandidaten har bedt om det.
(4)Klagefristen er normalt 3 uker fra eksamensresultatet er kunngjort. Dersom kandidaten ber om begrunnelse, er klagefristen 3 uker fra kandidaten har fått begrunnelsen.
(5)Det er klagerett på karakterfastsettelse som etter sin art lar seg etterprøve.
(6)Ved klage sendes kandidatens besvarelse til nye sensorer. Vedlagt besvarelsen følger også eventuell sensorveiledning. Klagen skal ikke være begrunnet - verken fra klager eller opprinnelig sensor. Dersom de nye sensorene ønsker det kan tre andre besvarelser - én A-besvarelse, én C-besvarelse og én E-besvarelse - legges ved for å eksemplifisere nivået på besvarelsene.
(7)Ved gruppeeksamen kan student klage individuelt på karakter. Eventuell endring i karakter etter klagesensur får bare virkning for de studentene som har underskrevet den skriftlige klagen.
(8)Ved muntlig og praktisk eksamen må krav om begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Det kan ikke klages på karakteren ved muntlig og praktisk eksamen.
(9)Det kan klages på formell feil under eksamen. Klagefristen er 3 uker etter at kandidaten er kjent med det forholdet som begrunner klagen. Klage over formelle feil etter lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 5-2 behandles av dekan ved den avdeling som har faglig ansvar for emnet. Klagenemnda er klageinstans for vedtak etter denne bestemmelsen.

Kapittel 11. Utfyllende regler

§ 11-1.Utfyllende regler
(1)Styret kan gi utfyllende regler og retningslinjer innenfor rammen av denne forskrift.
§ 11-2.Ikrafttredelse
(1)Forskriften trer i kraft fra 1. august 2015. Fra samme dato oppheves forskrift 16. juni 2013 nr. 786 om studier og eksamen ved Høgskolen i Bergen.