Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager

DatoFOR-2015-10-09-1166
DepartementKunnskapsdepartementet
PublisertI 2015 hefte 11
Ikrafttredelse01.01.2016
Sist endretFOR-2016-12-09-1478 fra 01.01.2017
EndrerFOR-2010-10-29-1379
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2005-06-17-64-§14
Kunngjort09.10.2015   kl. 14:45
Rettet24.04.2017 (merknader til § 4 fjerde og femte ledd opphevet)
KorttittelForskrift om tilskudd til private barnehager

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 9. oktober 2015 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) § 14 tredje ledd. Fremmet av Kunnskapsdepartementet.
Endringer: Endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1478.
Rettelser: 24.04.2017 (merknader til § 4 fjerde og femte ledd opphevet).

§ 1.Vedtak om kommunalt tilskudd

Kommunen skal uten ugrunnet opphold fatte vedtak om tilskudd til private barnehager én gang i året, i samsvar med forskriften her.

Kommunen skal uten ugrunnet opphold fatte nytt vedtak om tilskudd til private barnehager hvis det følger av lokale retningslinjer eller det foreligger store aktivitetsendringer etter § 12.

§ 2.Kommunens utrednings- og informasjonsplikt

Kommunen skal sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før det fattes vedtak etter forskriften her.

Kommunen skal begrunne vedtak den fatter etter forskriften her.

Den private barnehagen har rett til å gjøre seg kjent med de dokumentene som ligger til grunn for kommunens vedtak.

§ 3.Driftstilskudd til ordinære barnehager

Kommunen skal gi driftstilskudd til private ordinære barnehager per heltidsplass. Driftstilskuddet skal beregnes ut fra gjennomsnittlige ordinære driftsutgifter per heltidsplass i tilsvarende kommunale ordinære barnehager, fratrukket administrasjonsutgifter, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgifter. Grunnlaget for beregningen er kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret.

Kommunen skal gi påslag for pensjons- og administrasjonsutgifter, jf. § 4 og § 5.

Kommunen skal beregne satsene for driftstilskudd i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser for barn over og under tre år. Barn under tre år skal vektes 1,8 ganger høyere enn barn over tre år. Kommunen skal beregne antall heltidsplasser i kommunale barnehager. Kommunen skal gjøre dette på én av følgende måter:

a)De kommunale barnehagenes årsmelding fra året før regnskapsåret og årsmeldingen fra regnskapsåret legges til grunn ved beregningen av heltidsplasser. Årsmeldingen fra året før regnskapsåret vektes med 7/12 og årsmeldingen fra regnskapsåret vektes med 5/12, eller,
b)Kommunen kan beregne heltidsplasser ved bruk av egne tellinger av barn i kommunale barnehager. Kommunens tellinger i regnskapsårets sju første måneder viser antallet heltidsplasser i denne perioden. Kommunens tellinger i regnskapsårets fem siste måneder viser antallet heltidsplasser i denne perioden. Barn som fyller tre år i regnskapsåret, regnes som under tre år i årets sju første måneder og over tre år i årets fem siste måneder.

Kommunen skal fastsette én sats for barn over tre år og én sats for barn under tre år.

Kommuner som ikke har kommunale ordinære barnehager, skal gi driftstilskuddet ut fra følgende tabell:

Kroner per heltidsplass driftsutgifter, inklusive administrasjonspåslag
Ordinære barnehager, barn fra null år til to år199 800
Ordinære barnehager, barn fra tre år til seks år96 300
0Endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1478 (i kraft 1 jan 2017).
§ 4.Pensjonspåslag på driftstilskudd

Kommunen skal gi et påslag for pensjonsutgifter på tretten prosent av lønnsutgiftene i de kommunale ordinære barnehagene, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Kommunen skal legge til arbeidsgiveravgift på summen av påslaget.

Kommunen skal gi påslag for pensjonsutgifter til familiebarnehager på seks prosent av lønnsutgifter i kommunale familiebarnehager, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Kommunen skal legge på arbeidsgiveravgift på summen av påslaget.

Kommunen skal gi påslag for pensjonsutgifter til åpne barnehager på seks prosent av lønnsutgifter i kommunale åpne barnehager, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Kommunen skal legge på arbeidsgiveravgift på summen av påslaget.

0Endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1478 (i kraft 1 jan 2017).
§ 4a.Søknadsordning for private barnehager med vesentlig høye pensjonsutgifter

Har den private barnehagen pensjonsavtale inngått før 1. januar 2015 og vesentlig høyere pensjonsutgifter enn det som blir dekket gjennom pensjonspåslaget, har den private barnehagen etter søknad til kommunen krav på å få dekket sine pensjonsutgifter. Den private barnehagens pensjonsutgifter fremgår av barnehagens to år gamle regnskap. Kommunens plikt til å dekke barnehagens pensjonsutgifter er begrenset oppad til kommunens pensjonsutgift per heltidsstilling i egne tilsvarende barnehager.

Kommunen skal samtidig med at satsene fastsettes etter § 9, oppgi hva pensjonspåslaget utgjør per heltidsplass 0 til 2 år og per heltidsplass 3 til 6 år i egne barnehager, og hva egen pensjonsutgift utgjør per heltidsstilling. Kommunens pensjonsutgifter fremgår av kommunens to år gamle regnskap.

0Tilføyd ved forskrift 9 des 2016 nr. 1478 (i kraft 1 jan 2017).
§ 5.Administrasjonspåslag på driftstilskudd

Kommunen skal gi påslag for administrasjonsutgifter på 4,3 prosent av gjennomsnittlige brutto driftsutgifter i kommunale ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager.

§ 6.Kapitaltilskudd til ordinære private barnehager

Kommunen skal gi kapitaltilskudd til private ordinære barnehager per heltidsplass på kroner 8 600.

Hvis den private ordinære barnehagen er ny eller har en stor økning i godkjent areal, skal kommunen gi barnehagen kapitaltilskudd per heltidsplass for dette arealet ut fra barnehagens godkjenningsår etter følgende tabell:

GodkjenningsårKroner per heltidsplass
2009, 2010 og 201114 400
2012, 2013 og 201416 800
2015, 2016 og 201720 900
0Endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1478 (i kraft 1 jan 2017).
§ 7.Tilskudd til familiebarnehager

Kommunen skal gi driftstilskudd til private familiebarnehager per heltidsplass. Driftstilskuddet skal beregnes på samme måte som i § 3 første ledd.

Kommunen skal gi påslag for pensjons- og administrasjonsutgifter, jf. § 4 andre ledd og § 5.

Kommunen skal beregne satsene for driftstilskudd i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser for barn over og under tre år. Barn under tre år skal vektes 1,25 ganger høyere enn barn over tre år.

Kommunen skal fastsette én sats for barn over tre år og én sats for barn under tre år.

Kommuner som ikke har kommunale familiebarnehager, skal gi driftstilskudd til private familiebarnehager etter følgende tabell:

ArbeidsgiveravgiftssoneSats per heltidsplass for barn fra null til to årSats for heltidsplass for barn fra tre til seks år
Sone I156 100118 900
Sone Ia156 100118 900
Sone II151 000114 800
Sone III144 900109 900
Sone IV143 000108 400
Sone IVa147 100111 700
Sone V135 700102 500

Kommunen skal gi kapitaltilskudd til private familiebarnehager etter følgende tabell:

Sats per heltidsplass for barn fra null til to år13 100
Sats per heltidsplass for barn fra tre til seks år13 100
0Endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1478 (i kraft 1 jan 2017).
§ 8.Tilskudd til åpne barnehager

Kommunen skal gi tilskudd til åpne barnehager per heltidsplass. Tilskuddet skal beregnes ut fra driftsutgifter og kapitalkostnader per heltidsplass i tilsvarende kommunale åpne barnehager, fratrukket pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på driftsutgiftene, og administrasjonsutgifter. Grunnlaget for beregningen er kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret.

Kommunen skal gi påslag for pensjonsutgifter og administrasjonsutgifter, jf. § 4 tredje ledd og § 5.

Kommunen skal fastsette én sats for barnehager som har en ukentlig åpningstid på mellom 6 og 15 timer og én sats for barnehager som har åpningstid over 15 timer.

Kommunen beregner tilskudd ut fra hvor mange barn den private barnehagen er godkjent for. Hvis det over tid viser seg at fremmøtet i barnehagen er vesentlig lavere enn dette, kan kommunen legge et lavere barnetall til grunn.

Kommuner som ikke har kommunale åpne barnehager, skal gi tilskudd til private åpne barnehager etter følgende tabell:

ArbeidsgiveravgiftssoneÅpningstid på 6 til 15 timerÅpningstid på 16 timer eller mer
Sone I20 30028 500
Sone Ia20 30028 500
Sone II19 80027 800
Sone III19 30027 100
Sone IV19 20026 800
Sone IVa19 50027 300
Sone V18 50025 900
0Endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1478 (i kraft 1 jan 2017).
§ 9.Vedtak om sats

Kommunen skal fatte vedtak om satser til barnehager innen 31. oktober i året før tilskuddsåret.

Dette vedtaket følger reglene om enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b.

§ 10.Indeksregulering av satsgrunnlaget

Kommuner som fastsetter egne satser, jf. § 3, § 7 og § 8, skal indeksregulere satsgrunnlaget med faktoren for forventet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator) før kommunen fatter vedtak om tilskudd, jf. § 1.

0Endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1478 (i kraft 1 jan 2017).
§ 11.Begrensninger i kommunens plikt til å gi tilskudd

Kommunen skal i beregningen av tilskuddet til den private barnehagen trekke fra et beløp tilsvarende det andre offentlige tilskudd og indirekte offentlig økonomisk støtte dekker av barnehagens drifts-, og administrasjonsutgifter, og kapitalkostnader.

Hvis den private barnehagen har lavere foreldrebetaling enn tilsvarende kommunale barnehager, har kommunen ikke plikt til å dekke denne differansen.

Kommunen har ikke plikt til å gi tilskudd til den private barnehagen for flere barn enn barnehagen er godkjent for.

§ 12.Rapportering av barn i private barnehager

Eier av private barnehager skal hvert år rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen per 15. desember. Kommunen skal bruke de private barnehagenes rapportering fra året før tilskuddsåret i utregningen av tilskuddet til de private barnehagene.

Kommunen kan i lokale retningslinjer bestemme at de private barnehagene skal rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid ved flere tidspunkter i tilskuddsåret, og hva som skal til for at tilskuddet skal endres i løpet av året. De lokale retningslinjene skal fastsettes før tilskuddsåret begynner.

De private barnehagene skal rapportere til kommunen om store aktivitetsendringer i barnehagen. Kommunen skal i disse tilfellene beregne tilskuddet til de private barnehagene på nytt.

Ved rapportering etter andre og tredje ledd gjelder følgende: Blir et barn som fyller tre år i tilskuddsåret, rapportert i tilskuddsårets sju første måneder, utløser dette driftstilskudd for småbarnsplass. Blir et barn som fyller tre år i tilskuddsåret, rapportert i årets fem siste måneder, utløser dette driftstilskudd for storbarnsplass resten av året.

Åpne barnehager rapporterer etter første ledd om ukentlig åpningstid og hvor mange barn det er plass til innenfor godkjenningen. Andre og tredje ledd gjelder for åpne barnehager så langt de passer.

§ 13.Tilbakebetaling av tilskudd

Kommunen kan fatte vedtak om tilbakebetaling mot private barnehager som grunnet feil fra barnehagens side, mottar høyere tilskudd enn den har krav på.

§ 14.Klage til fylkesmannen

Fylkesmannen er klageinstans for kommunens vedtak etter § 1, § 4a første ledd, § 6 andre ledd, § 9 og § 13.

0Endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1478 (i kraft 1 jan 2017).
§ 15.Refusjon for barn fra andre kommuner

Kommuner som har private barnehager med barn som er folkeregistrert i en annen kommune, har rett til refusjon for barnehageplassen fra kommunen der barnet er folkeregistrert.

Hvis barnet går i ordinær privat barnehage, skal kommunen i beregningen av refusjonskravet bruke satsene for drifts- og kapitaltilskudd i § 3 femte ledd og § 6 andre ledd for kommunen der barnet går i barnehage. Hvis barnet går i privat familiebarnehage skal kommune i beregningen av refusjonskravet bruke satsene for drifts- og kapitaltilskudd i § 7 femte og sjette ledd. Kommunen skal gjøre fratrekk etter § 11 første ledd.

0Endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1478 (i kraft 1 jan 2017).
§ 16.Kommunesammenslåing

Ved kommunesammenslåing skal den nye kommunen beregne tilskuddet til private barnehager ut fra den tidligere kommunens regnskap og barnetall i to år etter at kommunesammenslåingen er gjennomført.

§ 17.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2016. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 29. oktober 2010 nr. 1379 om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager.

Merknader til de enkelte bestemmelsene 

Til § 1 

Første ledd

Forskriften regulerer tilskudd til private barnehager. Med private barnehager menes i forskriften her alle ikke-kommunale barnehager. Det omfatter også statlige og fylkeskommunale barnehager. Barnehagen må være godkjent, jf. barnehageloven § 14, jf. § 10 og § 11.

Kommunen skal fatte vedtak om tilskudd til private barnehager uten ugrunnet opphold én gang i året etter reglene som følger av forskriften. Fristen «uten ugrunnet opphold» samsvarer med forvaltningsloven § 11a første ledd. Kommunen skal etter å ha mottatt årsmelding fra barnehagen, beregne tilskuddet til barnehagen på bakgrunn av rapportert barnetall og sats fastsatt i medhold av § 3, § 7 og § 8. Kravet til «uten ugrunnet opphold» betyr at kommunen så raskt som mulig etter at barnetallet fra barnehagen foreligger, må fatte vedtak om tilskudd. 

Andre ledd

Bestemmelsen slår fast at kommunen har plikt til å fatte nytt vedtak om tilskudd til private barnehager hvis det følger av «lokale retningslinjer» eller det foreligger «store aktivitetsendringer» etter § 12 andre og tredje ledd. Vedtakene er nye vedtak for tiden fremover, og ikke omgjøring av tidligere vedtak. Kommunen kan ikke fatte vedtak som gjøres gjeldende bakover i tid. For å utnytte ledig kapasitet i de private barnehagene vil det være en fordel med flere tellinger og vedtak i løpet av året. Ved ny beregning av tilskudd til den private barnehagen som følge av lokale retningslinjer eller «store aktivitetsendringer», skal det nye barnetallet ganges med satsene fastsatt i medhold av § 3, jf. § 4 og § 5, samt § 6. Satsene for private familiebarnehager er fastsatt i § 7, jf. § 4 og § 5 og for private åpne barnehager i § 8, jf. § 4 og § 5. 

Til § 2

Bestemmelsen synliggjør kommunens plikter etter forvaltningsloven § 17, § 18, § 24 og § 25. Kommunen må kunne vise til hvordan tilskuddet er beregnet og sette de private barnehagene i stand til å forstå resultatet av beregningen. Kommunen må vise til de faktiske forhold som vedtaket bygger på. Dette vil typisk være hvorfor utgifter er tatt med i beregningen eller ikke. Hvis kommuneregnskapet ikke gir tilstrekkelig grunnlag for de private barnehagene til å vurdere om alle relevante driftsutgifter er tatt med i beregningen, må kommunen konkretisere driftsutgiftene slik at det blir mulig. 

Til § 3 

Første ledd

Bestemmelsen fastsetter kommunens ansvar for utmåling av driftstilskudd til private ordinære barnehager. Dette tilskuddet skal beregnes ut fra gjennomsnittlige «ordinære driftsutgifter per heltidsplass i ordinære kommunale barnehager». Ordinære driftsutgifter knytter seg til de utgiftene kommunen har til basistilbudet.

Driftsutgifter knyttet til barnehager i midlertidige lokaler skal inngå i beregningen av driftstilskudd. Utgift til bygging og rivning av midlertidige lokaler skal ikke regnes som en ordinær driftsutgift og vil derfor ikke være en del av beregningsgrunnlaget. Ut over dette vil innholdet i ordinære driftsutgifter etter denne forskriften være tilsvarende som tidligere forståelse av begrepet.

Foreldrebetaling og kostpenger skal trekkes fra ved beregning av tilskuddssatsen. 

Andre ledd

Bestemmelsen legger til grunn at kommunen skal gi påslag for pensjonsutgifter og administrasjonsutgifter, jf. § 4 første ledd og § 5. 

Tredje ledd

Forskriften fastslår at kommunen skal beregne antallet heltidsplasser i ordinære kommunale barnehager. Dette kan gjøres på to måter. Kommunen kan beregne antallet ut fra et vektet gjennomsnitt av årsmeldingen fra året før regnskapsåret og årsmeldingen fra regnskapsåret. Årsmeldingen fra året før regnskapsåret vektes med 7/12, og årsmeldingen fra regnskapsåret vektes med 5/12. Dette tar hensyn til at det skjer flere endringer i barnetallet i barnehagene ved oppstart av nytt barnehageår i august.

Den andre måten kommunen kan beregne barnetallet på, er gjennom egne tellinger av barn i kommunale barnehager. Ved egne tellinger skal barn som fyller tre år i regnskapsåret regnes som under tre år i regnskapsårets sju første måneder (våren), og over tre år i årets fem siste måneder (høsten). Barnetallet i årsmeldingen fra før regnskapsåret legges til grunn fra 1. januar i regnskapsåret, og frem til første telling på våren. Tellinger på våren legges til grunn fra telletidspunktet og frem til ny telling, eller ut juli dersom kommunen ikke har flere tellinger på våren. I perioden frem til første telling på høsten, legges siste telling fra våren til grunn. Fordi denne tellingen legges til grunn i beregningen for høsten, regnes barn som fyller tre i regnskapsåret som over tre år fra august.

Hvis kommunen ikke har egne tellinger på høsten, skal barnetallet fra årsmeldingen i regnskapsåret legges til grunn for hele høsten i beregningen av barnetallet. Det innebærer at kommunen ikke skal bruke siste telling fra våren for høsten. Dette tar i likhet med et vektet gjennomsnitt av årsmeldingene, høyde for at det skjer flere endringer i barnetallet i barnehagene ved oppstart av nytt barnehageår i august.

Kommunen må ta hensyn til at det skjer endringer i barnetallet i barnehagene ved oppstart av nytt barnehageår i august, når kommunen velger telletidspunkt.

Kommunens tellinger gjelder fra telletidspunktet og frem til neste telling. Det betyr at en telling viser barnetallet for et visst antall dager i regnskapsåret. Kommunen må finne et vektet gjennomsnitt av tellingene. Dette viser gjennomsnittlig antall heltidsplasser i regnskapsåret.

Kommunen skal fastsette tilskuddssatsene i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser for barn under og over tre år. Barn under tre år skal vektes 1,8 ganger høyere enn barn over tre år. 

Fjerde ledd

Bestemmelsen slår fast at kommunen skal fastsette én sats for barn over tre år og én sats for barn under tre år. 

Femte ledd

Det følger av bestemmelsen at kommuner som ikke har kommunale ordinære barnehager, har plikt til å bruke satser fastsatt av departementet for utregning av driftstilskudd til private ordinære barnehager. Departementet fastsetter en sats per heltidsplass for barn over tre år og en sats per heltidsplass for barn under tre år. 

Til § 4 

Første ledd

Bestemmelsen fastslår at kommunen skal trekke ut kommunens pensjonsutgifter i grunnlaget for beregningen av driftstilskudd etter § 3 første ledd. Kommunen skal så gi et påslag for pensjonsutgiftene på tretten prosent av totale lønnsutgifter i kommunale barnehager, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Kommunen skal legge til arbeidsgiveravgift på summen av påslaget. 

Andre ledd

Bestemmelsen fastslår at kommunen skal trekke ut kommunens pensjonsutgifter i grunnlaget for beregningen av driftstilskudd til familiebarnehager, jf. § 7 første ledd. Kommunen skal så gi et påslag for pensjonsutgiftene på seks prosent av totale lønnsutgifter i kommunale familiebarnehager, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Kommunen skal legge til arbeidsgiveravgift på summen av påslaget. 

Tredje ledd

Bestemmelsen fastslår at kommunen skal trekke ut kommunens pensjonsutgifter i grunnlaget for beregningen av tilskudd til åpne barnehager, jf. § 8 første ledd. Kommunen skal så gi et påslag for pensjonsutgiftene på seks prosent av totale lønnsutgifter i kommunale åpne barnehager, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Kommunen skal legge til arbeidsgiveravgift på summen av påslaget. 

Til § 4a første ledd

Private barnehager som har «vesentlig høyere» pensjonsutgifter enn det som dekkes av påslaget, har etter søknad krav på å få det overskytende dekket. Både private ordinære, åpne- og familiebarnehager kan søke. Det er imidlertid et krav om at barnehagens pensjonsavtale må være inngått før 1. januar 2015.

Pensjonsutgiftene som dekkes, skal indeksreguleres med faktoren for forventet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator) før de utbetales til den private barnehagen.

For at de private barnehagene skal kunne vurdere om de skal søke om ekstra tilskudd til pensjonsutgiftene, må de sammenligne egen pensjonsutgift med pensjonspåslaget og med kommunens pensjonsutgifter, jf. tredje ledd.

Først må den private barnehagen gange pensjonspåslaget per heltidsplass med antallet heltidsplasser i barnehagen per 15. desember året før tilskuddsåret. Summen av dette, deles på antallet heltidsstillinger i den private barnehagen. Antallet heltidsstillinger fremgår av årsmeldingen 15. desember året før tilskuddsåret. Deltidsstillinger omregnes til heltidsstillinger. Barnehagen finner etter dette ut hvor mye av tilskuddet barnehagen får til pensjon per heltidsstilling (pensjonstilskudd per heltidsstilling). Med heltidsstillinger, menes omregnede heltidsstillinger. Hvis for eksempel barnehagen har to 50 prosentstillinger og én 100 prosentstilling, regnes dette som to heltidsstillinger.

Pensjonstilskuddet per heltidsplass må sammenlignes med barnehagens faktiske pensjonsutgifter per heltidsstilling. Barnehagens faktiske pensjonsutgifter finner barnehagen i barnehagens to år gamle regnskap. Barnehagen vil normalt finne pensjonsutgiftene i årsregnskapsskjemaets post 5945 Pensjonsforsikring for ansatte. For barnehager som baserer sitt regnskap på GRS for små foretak eller GRS for ideelle organisasjoner, vil de fleste av disse føre pensjonsutgiften som pensjonskostnad. I så fall skal tallet på årsregnskapsskjemaets post 5945 være det samme som tallet i noteopplysningen om pensjon, Premiebetaling for året. Den private barnehagen må prisjustere sine pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgiften av pensjonsutgiftene med kommunal deflator.

Barnehagen må dokumentere pensjonsutgiftene. Dette kan gjøres ved å fremvise samlede fakturaer for innbetalte premier til sine pensjonsleverandører i løpet av det aktuelle regnskapsåret.

Barnehagens faktiske pensjonsutgifter deles på antallet heltidsstillinger i barnehagen to år før tilskuddsåret. Med heltidsstillinger menes det vektede snittet av heltidsstillinger fra årsmeldingen per 15. desember tre år før tilskuddsåret (vektes med 7/12-del) og årsmeldingen per 15. desember to år før tilskuddsåret (vektes med 5/12-del). Deltidsstillinger omregnes til heltidsstillinger.

Med «vesentlig høyere» pensjonsutgifter menes at pensjonsutgiftene til den private barnehagen må være betydelig høyere enn det som blir dekket gjennom påslaget. Det kreves en kvalifisert underdekning av pensjonsutgiftene. Det betyr at kommunen må legge vekt på om det er en vesentlig del av pensjonen per heltidsstilling som ikke blir dekket av tilskuddet og om barnehagens pensjonsutgift per heltidsstilling nærmer seg det kommunen selv har i pensjonsutgift per heltidsstilling. Desto nærmere den private barnehagens pensjonsutgifter er de kommunale barnehagenes pensjonsutgifter, desto mer taler det for at den private barnehagens pensjonsutgifter er «vesentlig høyere».

De private barnehagene får ikke dekket mer per heltidsstilling enn det kommunen bruker på pensjon per heltidsstilling i egne barnehager.

Kommunens pensjonsutgift fremgår av kommuneregnskapet. Beregning av kommunens pensjonsutgifter skal basere seg på kommunens pensjonspremier, inkludert reguleringspremier. Det skal ikke korrigeres for årlige premieavvik eller amortiseringskostnader, verken i dag eller for tiden fremover. Årlig bruk av premiefond skal trekkes fra. Fratrekket kan beregnes ved å bruke den samme fordelingsnøkkelen som kommunen har benyttet når den har fordelt pensjonspremiene ut til de enkelte tjenestene. Dette kan for eksempel være sum lønn i kommunale barnehager delt på sum lønn i kommunen. Utgifter til AFP i kommunale barnehager skal også tas med i grunnlaget.

Ettersom kommuneregnskapet dekker hele året, er det antallet heltidsstillinger gjennom hele regnskapsåret som skal legges til grunn i beregningen av hva som er kommunens egen pensjonsutgift per heltidsstilling. Hvis en heltidsstilling har vært besatt kun i deler av året, må kommunen finne ut hvor stor andel av året stillingen har vært besatt.

Det er ikke bestemte stillinger som er avgjørende for om pensjonsutgiften skal være med i beregningen eller ikke, men om vedkommende har arbeidet i den kommunale barnehagen. Det innebærer at pensjonsutgifter til vikarer, midlertidig ansatte osv. også skal være med i beregningen. Kommunen må gjøre en selvstendig vurdering av kommuneregnskapet.

Dersom stillingene er deltidsstillinger eller vikariater, må pensjonsutgiftene knyttet til disse regnes om til hva tilsvarende pensjonsutgifter ville vært dersom dette var heltidsstillinger.

Det skal ikke gjøres fratrekk for arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiftene i beregningen her. 

Til § 4a andre ledd

Kommunen skal oppgi tallene for pensjonspåslag og egen pensjonsutgift samtidig med at satsene fastsettes etter § 9. Dette kan sendes de private barnehagene sammen med vedtaket om sats.

I kommuner som ikke har egne ordinære barnehager, skal kommunen legge til grunn pensjonspåslag inklusive arbeidsgiveravgift på kroner 13 625 per heltidsplass i 2017, og pensjonsutgiftene inklusive arbeidsgiveravgift per heltidsstilling i kommunale barnehager på kroner 61 515 i år 2017.

I kommuner som ikke har egne familiebarnehager, skal kommunen i 2017 legge til grunn følgende tabell for pensjonspåslag og pensjonsutgifter:

ArbeidsgiveravgiftssoneArbeidsgiveravgiftssone, prosentBarnehagens pensjonspåslag per heltidsplass inklusive arbeidsgiveravgiftKommunens pensjonsutgift per heltidsstilling inklusive arbeidsgiveravgift
Sone I14,1 %6 91963 454
Sone Ia14,1 %6 91963 454
Sone II10,6 %6 70761 508
Sone III6,4 %6 54259 172
Sone IV5,1 %6 37358 449
Sone IVa7,9 %6 54360 006
Sone V0,0 %6 06455 613

Pensjonspåslag per heltidsplass og pensjonsutgift per heltidsstilling i tabellen ovenfor er beregnet med et pensjonspåslag på 6 prosent. Kommunen skal bruke pensjonspåslag og pensjonsutgift ut fra arbeidsgiveravgiftssonen for kommunen som barnehagen er lokalisert i.

I kommuner som ikke har egne kommunale åpne barnehager, skal kommunen i 2017 legge til grunn følgende for barnehager med åpningstid 6 til 15 timer:

ArbeidsgiveravgiftssoneArbeidsgiveravgiftssone, prosentBarnehagens pensjonspåslag per heltidsplass inklusive arbeidsgiveravgiftKommunens pensjonsutgift per heltidsstilling inklusive arbeidsgiveravgift
Sone I14,1 %74769 699
Sone Ia14,1 %74769 699
Sone II10,6 %72467 561
Sone III6,4 %69764 996
Sone IV5,1 %68864 201
Sone IVa7,9 %70765 912
Sone V0,0 %65561 086

I kommuner som ikke har egne kommunale åpne barnehager, skal kommunen i 2017 legge til grunn følgende for barnehager med åpningstid 16 timer eller mer:

ArbeidsgiveravgiftssoneArbeidsgiveravgiftssone, prosentBarnehagens pensjonspåslag per heltidsplass inklusive arbeidsgiveravgiftKommunens pensjonsutgift per heltidsstilling inklusive arbeidsgiveravgift
Sone I14,1 %1 12870 230
Sone Ia14,1 %1 12870 230
Sone II10,6 %1 09468 076
Sone III6,4 %1 05265 491
Sone IV5,1 %1 03964 691
Sone IVa7,9 %1 06766 415
Sone V0,0 %98961 552
 

Til § 5

Kommunen skal gi et påslag for administrasjonsutgifter på 4,3 prosent av gjennomsnittlige driftsutgifter i kommunale ordinære-, familie- og åpne kommunale barnehager. Grunnlaget for beregningen av påslaget for administrasjonsutgifter skal være brutto driftsutgifter, medberegnet pensjonspåslaget etter § 4. 

Til § 6 første ledd

Bestemmelsen slår fast at kommunen har plikt til å gi kapitaltilskudd til private ordinære barnehager per heltidsplass. 

Til § 6 andre ledd

Hvis barnehagen oppfyller vilkårene i andre ledd, har kommunen plikt til å gi tilskudd etter tabellen for plassene som bruker arealet.

Bestemmelsen krever at barnehagen enten er «ny» eller at det er en «stor økning i godkjent areal». Med «ny» barnehage menes barnehager som er nyoppførte eller barnehager som starter opp i lokaler der det før var drevet annen virksomhet enn barnehage. Totalrenovering av eksisterende barnehager er ikke «ny» barnehage. Ordlyden «stor økning» innebærer at det skal en del til for at vilkåret er oppfylt. Kommunen skal gjøre en konkret vurdering av den enkelte barnehages godkjente areal. Typisk vil dette være økning i areal som gjør det mulig å opprette avdeling eller større gruppe.

Hvis den private barnehagen enten er «ny» eller har «stor økning i godkjent areal» fastsetter bestemmelsen at kommunen skal gi barnehagen kapitaltilskudd per heltidsplass for dette arealet ut fra barnehagens godkjenningsår. Det er barnehagens godkjenning etter barnehageloven § 10 som avgjør godkjenningsåret. Vilkåret er ment å sikre at barnehagens økte kapitalkostnader skyldes faktiske forhold med barnehagens lokaler. Typisk vil oppføring av nye bygg, totalrenoveringer av gamle bygg og lignende føre til at det bygget må godkjennes etter en konkret vurdering i henhold til barnehageloven § 10. Godkjenningen knytter barnehagen til godkjenningsår i tabellen også for vedtak fremover i tid. Det betyr at hvis barnehagen har godkjenning fra 2017, så får barnehagen tilskudd for godkjenningsåret 2017 i årene fremover.

For barnehager som har godkjenning fra før og gjør endringer i barnehagebygget som fører til at barnehagen får ny godkjenning, må kommunen sammenligne den gamle godkjenningen med den nye godkjenningen for å finne ut om barnehagen har en kvalifisert økning i areal.

Hvis barnehagen har rapportert om færre plasser enn det barnehagen er godkjent for, forutsettes det at det nyeste arealet blir tatt i bruk først. Barnehagen kan dermed få høyere tilskuddssats for disse plassene, mens de øvrige får minimumssatsen. 

Til § 7 

Første ledd

Bestemmelsen tilsvarer § 3 første ledd. Se merknadene til § 3 første ledd. 

Andre ledd

Bestemmelsen legger til grunn at kommunen skal gi påslag for pensjonsutgifter og administrasjonsutgifter, jf. § 4 andre ledd og § 5. 

Tredje ledd

Bestemmelsen tilsvarer i det vesentlige § 3 tredje ledd. Barn under tre år skal imidlertid vektes 1,25 ganger høyere enn barn over tre år. Se for øvrig merknader til § 3 tredje ledd. 

Fjerde ledd

Bestemmelsen slår fast at kommunen skal fastsette én sats for barn over tre år og én sats for barn under tre år. 

Femte ledd

Det følger av bestemmelsen at kommuner som ikke har kommunale familiebarnehager, har plikt til å bruke satser fastsatt av departementet i utregningen av driftstilskudd til private familiebarnehager. Departementet fastsetter en sats per heltidsplass for barn over tre år og en sats per heltidsplass for barn under tre år. 

Sjette ledd

Bestemmelsen slår fast at kommunen skal gi kapitaltilskudd ut fra sats fastsatt av departementet. Reglene i forskriften § 6 om kapitaltilskudd gjelder ikke for familiebarnehager. 

Til § 8 

Første ledd

Bestemmelsen slår fast at kommunen skal gi tilskudd til åpne barnehager per heltidsplass. Bestemmelsen tilsvarer § 3 første ledd. 

Andre ledd

Bestemmelsen legger til grunn at kommunen skal gi påslag for pensjonsutgifter og administrasjonsutgifter, jf. § 4 tredje ledd og § 5. 

Tredje ledd

Bestemmelsen angir at kommunen skal fastsette én sats for barnehager som har en ukentlig åpningstid på mellom 6 til 15 timer og én sats for barnehager som har åpningstid over 15 timer. Satsen er felles for drift og kapital. Den skiller ikke på tilskudd til barn under og over tre år, slik som for ordinære barnehager og familiebarnehager. Reglene i forskriften § 6 om kapitaltilskudd gjelder ikke for åpne barnehager. 

Fjerde ledd

Kommunen skal ta utgangspunkt i det antallet barn barnehagen er godkjent for, og som barnehagen skal rapportere om etter § 12 femte ledd.

Hvor mange barn barnehagen er godkjent for, fastsettes av kommunen ut fra lokalenes størrelse og kravet om at personalet skal drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet, jf. barnehageloven § 10.

Hvis det over tid viser seg at fremmøtet er vesentlig lavere enn det som følger av godkjenningen, kan kommunen legge et lavere barnetall til grunn ved beregningen av tilskudd. Kommunen kan gjøre dette ved å fastsette egne rapporteringstidspunkt for åpne barnehager, jf. § 12 andre ledd. Disse rapporteringene fra barnehagen kan være basert på føring av antall barn over en periode som er representativ for barnehagens aktivitetsnivå. 

Femte ledd

Det følger av bestemmelsen at kommuner som ikke har kommunale åpne barnehager, har plikt til å bruke satser fastsatt av departementet i utregningen av tilskudd til private åpne barnehager. 

Til § 9 

Første ledd

Bestemmelsen fastslår at kommunen har plikt til å fatte vedtak om satser for tilskudd innen 31. oktober året før tilskuddsåret. For tilskuddsåret 2016 vil ikke fristen gjelde. Kommunene er likevel etter forvaltningsloven forpliktet til å fatte vedtak uten ugrunnet opphold.

Vedtaket skal inneholde kommunens satsberegning eller opplyse om at kommunen vil benytte satser fastsatt av departementet. Det må fremkomme i vedtaket at den endelige satsen kan bli justert på bakgrunn av eventuelle endringer i kommunal deflator og maksimalprisen. 

Andre ledd

Vedtaket følger reglene for enkeltvedtak etter forvaltningsloven, noe som blant annet innebærer klageadgang for de private barnehagene. 

Til § 10

Kommunen som fastsetter egne satser skal indeksregulere satsene etter § 3, § 7 og § 8 med faktoren for forventet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren. For det første året er det den sist justerte deflatoren som brukes, og for det andre året er det den som kunngjøres i statsbudsjettet som brukes. Dette fastsettes av Finansdepartementet, og offentliggjøres årlig i Nasjonalbudsjettet. 

Til § 11

Kommunen skal gjøre fratrekket etter første ledd før kommunen fatter vedtak om tilskuddet etter § 1. Indirekte økonomisk støtte kan for eksempel være at barnehagen får gratis lokaler eller lokaler med husleie under markedsleie av kommunen.

Tilskudd til for eksempel barn med særlige behov, eller annen økonomisk støtte som ikke går til det ordinære tilbudet i barnehagen, skal holdes utenfor beregningen av tilskudd etter § 1 og skal heller ikke trekkes fra ved tildeling av tilskudd. 

Til § 12 

Første ledd

Ingen merknader. 

Andre ledd

Kommunen kan bestemme hyppigheten på rapporteringer i lokale retningslinjer. Det skal rapporteres om antall barn, barnas alder og oppholdstid. Kommunen kan bestemme at en økning eller reduksjon av et visst antall barn skal føre til at tilskuddet endres for tiden fremover. Det kan også fastsettes at en viss økning eller reduksjon av barn som er over eller under tre år, utløser endringer i tilskuddet.

Dersom kommunen fastsetter lokale retningslinjer, skal disse fastsettes før tilskuddsåret begynner og ikke endres i løpet av tilskuddsåret. 

Tredje ledd

Hvis den private barnehagen har «store aktivitetsendringer», medfører det at kommunen må beregne tilskuddet til barnehagen på nytt. I den konkrete vurderingen av om det foreligger «store aktivitetsendringer» må det tas høyde for barnehagens størrelse og barnetall. Opprettelse eller nedleggelse av avdeling eller større gruppe er eksempel på «store aktivitetsendringer». Kommunen kan ikke fastsette en fast grense for hva som er «store aktivitetsendringer», da dette er en konkret vurdering som skal gjøres på bakgrunn av den enkelte endringen. 

Fjerde ledd

Hvis et barn som fyller tre år i tilskuddsåret, rapporteres i tilskuddsårets sju første måneder, utløser dette sats for småbarnsplass. Blir et barn som fyller tre år i tilskuddsåret, rapportert i årets fem siste måneder, utløser dette sats for storbarnsplass resten av året. Kommunen har ikke adgang til å fravike dette ved rapporteringer etter andre og tredje ledd.

Der kommunene har flere rapporteringstidspunkter i lokale retningslinjer eller ved «store aktivitetsendringer», gjelder vedtakene som fattes fra det aktuelle tidspunktet og tiden fremover. Vedtakene er ikke omgjøring av tidligere vedtak. 

Femte ledd

Bestemmelsen angir hva åpne barnehager skal rapportere om, mens § 8 angir hvordan kommunen beregner tilskuddet. I motsetning til ordinære barnehager og familiebarnehager, får åpne barnehager tilskudd med utgangspunkt i hvor mange barn det er plass til innenfor godkjenningen, se § 8 tredje ledd, og ikke antall barn med barnehageplass som går i barnehagen.

På grunn av organiseringen som åpne barnehager har, blir rapporteringen etter § 12 første ledd annerledes for denne gruppen barnehager. De skal rapportere om ukentlig åpningstid og hvor mange barn det er plass til innenfor godkjenningen, jf. barnehageloven § 10.

Andre og tredje ledd gjelder for åpne barnehager så langt de passer. Det betyr at kommunen kan fastsette egne rapporteringstidspunkter etter andre ledd for åpne barnehager. Slike rapporteringer fra barnehagen kan være basert på føring av antall barn over en periode som er representativ for barnehagens aktivitetsnivå. Åpne barnehager plikter å melde fra om store aktivitetsendringer, jf. tredje ledd. 

Til § 13

Barnehagen har ikke rett til å beholde tilskudd den urettmessig har mottatt når dette skyldes feil fra barnehagens side. Slike feil kan for eksempel være feilrapportering av barnetall eller aldersfordeling av barn over og under tre år. Kommunen bestemmer om den vil fatte vedtak om tilbakebetaling.

Bestemmelsen omfatter ikke for mye utbetalt tilskudd som alene skyldes feil fra kommunens side. 

Til § 14

Bestemmelsen i forskriften § 14 fastsetter at fylkesmannen er klageinstans på kommunens vedtak om tildeling av kommunalt tilskudd til private barnehager etter § 1, vedtak om sats etter § 9 og vedtak om tilbakebetaling av tilskudd etter § 13.

Fylkesmannen er klageinstans for vedtak som gjelder søknad om økt tilskudd etter § 4a første ledd (pensjon) og § 6 andre ledd (kapital). Disse vedtakene kan, avhengig av når barnehagen søker og kommunens behandlingstid, være en del av vedtaket etter § 1 eller et eget vedtak.

Bestemmelsen innebærer at det gjøres unntak fra hovedregelen i forvaltningsloven § 28 om at kommunens eget klageorgan er klageinstans. For øvrig gjelder reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. 

§ 15 Refusjon for barn fra andre kommuner

Kommuner som har private barnehager med barn som er folkeregistrert i en annen kommune, har rett til refusjon for barnehageplassen fra kommunen der barnet er folkeregistrert.

Kommunen skal bruke satser for drift og kapital fastsatt av departementet i beregningen av refusjonskravet, og gjøre fratrekk etter § 11 første ledd. 

Til § 15 

Første ledd

Bestemmelsen regulerer tilfeller der barn som er folkeregistrert i én kommune, går i en privat barnehage i en annen kommune. Kommunen der barnet er folkeregistrert blir i slike tilfeller refusjonspliktig overfor kommunen der barnet faktisk går i barnehage (vertskommunen).

Bestemmelsen om refusjon omhandler ikke tilfellene hvor barnet har plass i en kommunal barnehage i vertskommunen. 

Andre ledd

Kommunen skal bruke satser fastsatt av departementet ved beregningen av refusjonskravet. Kommunen skal gjøre fratrekk etter reglene i § 11 første ledd. 

Til § 16

Bestemmelsen slår fast at kommuner som slår seg sammen, skal bruke de tidligere kommunenes regnskap og barnetall i tilskuddsberegningen til private barnehager frem til den nye kommunen har et eget regnskap og barnetall. Den nye kommunen har et eget regnskap og barnetall som kan brukes til tilskuddsberegning to år etter at kommunesammenslåingen er gjennomført. 

Til § 17

Ingen merknader. 

0Merknadene endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1478 (i kraft 1 jan 2017, endringen i merknad til § 3 første ledd var en inkurie og utgår.) Merknadene endret 24 april 2017 uten kunngjøring i Norsk Lovtidend.