Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av styret for VID vitenskapelige høgskole 11. desember 2015 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3-2, § 3-3, § 3-4, § 3-5, § 3-6, § 3-7, § 3-8, § 3-9, § 3-10, § 3-11, § 4-2, § 4-5, § 4-7, § 4-8, § 4-9, § 4-10, § 5-1, § 5-2 og § 5-3, forskrift 16. desember 2005 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høgskoler, forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad og forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning.

Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Definisjoner

§ 1.Virkeområde
(1)Forskriften gjelder for opptak, studier, eksamen og grader ved VID vitenskapelige høgskole. Særskilte bestemmelser som gjelder graden ph.d. omtales i forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved VID vitenskapelige høgskole.
(2)Ved motstrid går generelle lover, nasjonale forskrifter og rammeplaner foran bestemmelsene i denne forskrift.
§ 2.Definisjoner 

Ekstraordinær eksamen: en eksamen som arrangeres når høgskolen i særlige tilfeller finner det nødvendig. 

Emne: en studiepoenggivende enhet med et fastsatt faglig innhold. 

Emnebeskrivelse: oversikt over faglig innhold, forventet læringsutbytte, organisering og arbeidsmåter, vurderingsformer, pensum, eventuell nærværsplikt og forkunnskapskrav for et emne. Alle emner skal ha en emnebeskrivelse. 

Fagplaner: planer utarbeidet ved høgskolen som gir utfyllende beskrivelse av studier som følger nasjonal rammeplan. Fagplaner beskriver mål, innhold og organisering av fag/studier/utdanninger som reguleres av rammeplaner. 

Obligatorisk aktivitet: en studieaktivitet som må være gjennomført og godkjent for å gå opp til eksamen i et emne eller for å bestå et emne, men der vurderingen ikke inngår i beregningsgrunnlaget for karakteren. Obligatorisk aktivitet angis i emnebeskrivelse eller fag/studieplan. 

Privatist: en person som går opp til eksamen etter universitets- og høyskoleloven § 3-10 uten å være tatt opp som student ved VID vitenskapelige høgskole. 

Rammeplan: en plan for et studium der departementet har fastsatt nasjonale rammer for innholdet i studiet. 

Student: en person som er tatt opp til et emne eller studieprogram ved VID vitenskapelige høgskole i samsvar med universitets- og høyskoleloven § 3-6 og § 3-7. 

Studieplaner: planer utarbeidet ved høgskolen som beskriver mål, innhold og organisering av studier som ikke reguleres av nasjonal rammeplan. 

Studieprogram: studieløp med et definert innhold i henhold til fag- eller studieplan som fører fram til en avsluttende eksamen eller grad. 

Studierett: rettighet til å gjennomføre et studium eller et enkeltemne etter aktuell fag- eller studieplan. 

Utsatt eksamen: vurdering som arrangeres for studenter som har levert legeerklæring eller hatt annet dokumentert gyldig fravær ved ordinær eksamen. Også for studenter som har gjennomført, men ikke bestått ordinær eksamen.

Kapittel 2. Godskriving og fritak

§ 3.Godskriving av annen utdanning
(1)Leder av faglig enhet/instituttleder avgjør søknader om godkjenning av grader og øvrig utdanning fra andre institusjoner under universitets- og høyskoleloven, jf. forskrift 10. april 2006 nr. 412 om godskriving av høyere utdanning. Slik utdanning godskrives med samme antall studiepoeng ved VID vitenskapelige høgskole i den utstrekning de oppfyller de faglige krav. Det kan ikke gis dobbel uttelling for samme faginnhold.
(2)Leder av faglig enhet/instituttleder avgjør på samme grunnlag også søknader om godkjenning av utdanning fra utenlandsk høyere utdanningsinstitusjoner eller norsk institusjon som ikke omfattes av universitets- og høyskoleloven.
(3)Overlapping i faglig innhold skal i hovedregel gi tilsvarende reduksjon i studiepoeng i det emnet hvor studenten sist har avlagt eksamen.
§ 4.Fritak

Fritak for eksamen, prøve eller praksis kan innvilges dersom tilsvarende er avlagt ved annen institusjon eller annet studium ved VID vitenskapelige høgskole. Dokumentasjon er påkrevd. Det kan også innvilges fritak på grunnlag av annen relevant eksamen, prøve eller praksis på tilsvarende nivå. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak, jf. universitets- og høyskoleloven § 3-5.

Kapittel 3. Opptaksbestemmelser

§ 5.Opptak til grunnutdanninger
(1)For opptak og rangering til grunnutdanninger gjelder de regler som er fastsatt i forskrift fra Kunnskapsdepartementet 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning.
(2)Høgskolen fastsetter utfyllende bestemmelser for vurdering av realkompetanse.
§ 6.Opptak til videreutdanninger
(1)For opptak til videreutdanninger som er rammeplanregulert, gjelder minstekrav for opptak som fastsatt i rammeplanen eller i forskrift som del av rammeplanen.
(2)For opptak til videreutdanninger som har studieplan, gjelder de minstekrav for opptak som er fastsatt i studieplanen.
(3)Praksiskrav, karakterkrav eller andre tilleggskrav for opptak skal framgå av fag-/studieplan for det enkelte studium.
(4)Høgskolen fastsetter utfyllende bestemmelser for vurdering av realkompetanse.
§ 7.Opptak til mastergradsstudier
(1)Generelt opptaksgrunnlag for mastergradsstudier framgår av § 3 og § 5 i forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 fra Kunnskapsdepartementet om krav til mastergrad.
(2)Praksiskrav, karakterkrav eller andre tilleggskrav for opptak skal framgå av fag-/studieplan for det enkelte studium.
(3)Høgskolen fastsetter utfyllende bestemmelser for vurdering av realkompetanse.
§ 8.Opptak til praktisk-teologisk seminar
(1)For opptak til integrert semester i praktisk teologi kreves fullført årsstudium i Kristendom/RLE eller tilsvarende utdanning.
(2)For opptak til avsluttende semester i praktisk teologi kreves det fullført mastergrad i teologi eller tilsvarende utdanning. Kandidatene må også ha fullført og bestått integrert semester i praktisk teologi, herunder fastsatte praksisperioder.
(3)Personer som er godkjent av Den norske kirkes evalueringsnemnd kan også gis opptak på praktisk-teologisk utdanning.
§ 9.Opptak til profesjonsstudiet i teologi

For opptak til profesjonsstudiet i teologi (cand.theol.) gjelder regler for opptak til grunnutdanninger, jf. denne forskriftens § 5 første ledd. Opptaket gir studieplass ved bachelorgrad i teologi, integrert semester i praktisk teologi, mastergrad i teologi og avsluttende semester i praktisk teologi.

§ 10.Særskilt vurdering

Det kan gjøres unntak for rangeringsbestemmelsene dersom grunner for særskilt vurdering foreligger. Grunnlag for opptak etter særskilt vurdering kan være at søker har et annet morsmål enn norsk, sykdom, funksjonshemming eller at det foreligger andre spesielle forhold som gir grunn til å anta at søkerens poengsum ikke gir et riktig bilde av søkerens kvalifikasjoner.

§ 11.Søkere med utenlandsk utdanning
(1)Søkere med utenlandsk utdanning fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i henhold til forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning.
(2)Krav til norskkunnskaper gjelder ikke dersom både obligatorisk deler av studiet og den aktuelle spesialiseringen i sin helhet undervises på engelsk.
§ 12.Klage på opptak
(1)Klage på avgjørelser i opptaksspørsmål som kommer inn under opptak til grunnutdanning gjennom NOM-opptaket, stiles til den saksbehandlende institusjon. Dersom vedtaket ikke blir omgjort, har søker anledning til å opprettholde klagen. Da vil klagen avgjøres i nasjonal klagenemnd for opptakssaker.
(2)Klage på opptak til videreutdanninger, mastergradsstudier og på grunnlag av realkompetanse stiles til høgskolen, og må være høgskolen i hende innen 3 uker etter at søker har mottatt svar på søknad om opptak, eventuelt mottatt begrunnelse. Dersom vedtaket ikke blir omgjort, har søker anledning til å opprettholde klagen. Da vil klagen avgjøres av høgskolens klagenemnd.
§ 13.Kontroll av dokumentasjon

Et tilfeldig utvalg av søkere må hvert år forevise originale dokumenter av grunnlaget for opptak. Dersom originale dokumenter ikke fremlegges etter fastsatt frist kan søkeren få inndratt studieretten.

Kapittel 4. Studierett, utdanningsplan og permisjon

§ 14.Studierett
(1)En student som har akseptert tilbud om studieplass har studierett i henhold til den normerte studietid/den fastsatte studieprogresjon for det aktuelle hel- eller deltidsstudiet studenten er tatt opp til.
(2)Studieretten kan beholdes i inntil 50 % utover den normerte studietid eller organiserte studieprogresjon. I tidsberegningen på 50 % inngår ikke utsatt studiestart, utestenging fra høgskolen eller permisjoner etter denne forskriftens § 16.
(3)Studenten kan søke om å inngå avtale med høgskolen om endret studieprogresjon, men avtalen kan ikke innebære at studenten bruker mer enn 50 % utover normert studietid, jf. punkt 2.
(4)Studenten mister studieretten i følgende tilfeller:
a)Studenten unnlater å betale studie- eller semesteravgift innen fastsatt frist.
b)Studenten har overskredet den fastsatte grensen på inntil 50 % utover den normerte studietid eller organiserte studieprogresjon.
c)Studenten har brukt opp sine forsøk til eksamen eller praksisperiode, jf. denne forskriftens § 18 og § 21.
d)Studenten ikke har produsert studiepoeng ved vedkommende studieprogram i løpet av de to siste studieårene og ikke har hatt permisjon eller vært utestengt.
e)Studenten ved forespørsel ikke foreviser originale dokumenter av grunnlaget for opptak innen fastsatt frist, jf. denne forskriftens § 13.
f)Ved overtredelser i henhold til universitets- og høyskoleloven § 4- 9 og § 4-10.
(5)Studieseksjonen fatter vedtak om tap av studierett etter § 14 (4) bokstav a. Leder av faglig enhet/instituttleder fatter vedtak om tap av studierett § 14 (4) bokstav b–e.
(6)Studenter som mister studieretten, kan søke nytt opptak til studieprogrammet eller tilsvarende studieprogram ved VID vitenskapelige høgskole, så fremt overordnede bestemmelser gir adgang til dette. Studenter som har mistet studieretten etter denne forskriftens § 14 (4) bokstav c kan ikke søke nytt opptak til studieprogrammet eller tilsvarende studieprogram ved VID vitenskapelige høgskole før det har gått to år etter siste eksamensforsøk eller praksisperiode.
(7)Studieretten opphører når
a)Studenten trekker seg fra studieprogrammet.
b)Studiet er fullført og vitnemål eller karakterutskrift er utstedt.
§ 15.Utdanningsplan og semesterregistering
(1)Studenter som er tatt opp til utdanninger av minst 60 studiepoengs omfang, skal ha en utdanningsplan. Dette gjelder også deltidsstudenter med en studieprogresjon på minst 50 %.
(2)Fullført semesterregistrering er å anse som endelig undervisnings- og eksamensmelding, og er en forutsetning for at studenten gis status som student
(3)Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om høgskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten og om studentens forpliktelser overfor høgskolen og medstudenter.
§ 16.Permisjon
(1)En student kan søke om permisjon ved fødsel/adopsjon, førstegangstjeneste, sykdom eller ved andre særskilte grunner.
(2)Studenten må som hovedregel ha gjennomført minst ett semester eller mer for å søke permisjon. Betingelse om gjennomført 1. semester gjelder ikke når fødsel/adopsjon er årsak til permisjonen, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-5.
(3)Som hovedregel gis det permisjon for inntil ett år.
(4)Som hovedregel kan maksimal permisjonstid ikke overskride to år av studieløp avtalt i studentens opprinnelige utdanningsplan.
(5)Studenten har rett til å gjenoppta studiene på tilsvarende nivå som før permisjonen, men utdanningsplanen må tilpasses gjeldende fag-/studieplan.
(6)Dersom en student ønsker å følge deler av studiet i sin permisjonstid, må det betales semesteravgift for det aktuelle semesteret.
(7)Studieseksjonen avgjør søknader om permisjon.

Kapittel 5. Eksamen

§ 17.Generelt om eksamen
(1)Eksamen er knyttet til det enkelte emnet og skal sikre at studentene holder et tilfredsstillende faglig nivå og blir prøvet i forhold til forventede læringsutbytter som gjelder for emnet.
(2)Det skal framgå av studie-/fagplan eller emnebeskrivelse hvilke vurderingsform et emne har.
(3)Tidspunkt for de enkelte eksamener fastsettes av faglig leder/instituttleder. Eventuelle endringer i tidspunktet skal være kunngjort innen oppmeldingsfristen. Endringer på et senere tidspunkt kan bare gjøre ut fra særlige grunner.
§ 18.Praksis

For utdanninger der gjennomføringen av praksis er gjenstand for faglig vurdering, gjelder følgende:

(1)For ikke bestått praksis gis det adgang til å ta praksisperioden én gang til med mindre annet er bestemt i nasjonal rammeplan. Denne skal foregå ved et annet praksissted og med annen praksisveileder enn under den første praksisperioden.
(2)Dersom en student får samme praksisperiode vurdert til ikke bestått to ganger, mister studenten studieretten, jf. denne forskriftens § 14 (4) bokstav c.
(3)Det er ikke anledning til å trekke seg fra obligatoriske praksis uten gyldig grunn. Med gyldig grunn menes dokumentert sykefravær eller annet dokumentert tvingende fravær. Fraværet må meldes til høgskolen umiddelbart. Fravær fra obligatoriske praksisperioder uten gyldig grunn, teller som et forsøk.
§ 19.Vilkår for å gå opp til eksamen

For å gå opp til eksamen må studenten ha betalt studie- og semesteravgiftene, fullført semesterregistering og fått godkjent de obligatoriske aktiviteter som kreves i henhold til fag-/studieplan eller emnebeskrivelse, herunder forkunnskapskrav i det aktuelle emne.

§ 20.Oppmelding til eksamen
(1)Studenter med utdanningsplan melder seg opp til ordinær eksamen ved å fullføre semesterregistrering for inneværende semester innen fastsatte frister.
(2)Studenter uten utdanningsplan må melde seg opp til ordinær eksamen.
(3)Studenter som skal ta utsatt eksamen eller forbedre eksamen, må selv melde seg opp innen fastsatte frister og kontrollere at eksamenspåmeldingen er korrekt registrert.
(4)En student er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen.
§ 21.Antall forsøk til eksamen

Studenter har ikke rett til å framstille seg til eksamen i samme fag eller emne mer enn tre ganger. En student anses for å ha framstilt seg til eksamen dersom studenten trekker seg etter avmeldingsfristens utløp, ikke møter på eksamen, ikke leverer besvarelse eller trekker seg under eksamen.

§ 22.Ordinær eksamen

Ordinær eksamen gjennomføres med den vurderingsform og i det semester som er angitt i fag-/studieplan eller emnebeskrivelsen.

§ 23.Utsatt eksamen og ekstraordinær eksamen
(1)Utsatt eksamen arrangeres innen rimelig tid etter ordinær eksamen.
(2)En student som ikke har bestått ordinær eksamen, har rett til å gå opp til utsatt eksamen.
(3)En student som har hatt gyldig fravær ved ordinær eksamen, har rett til å gå opp til utsatt eksamen. Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen dokumentert tvingende fraværsgrunn.
(4)Studenter som på grunn av utvekslingsopphold i utlandet ikke har kunnet gå opp til ordinær eksamen, har rett til utsatt eksamen.
(5)En student som ikke gjennomfører eller ikke består utsatt eksamen kan ikke gå opp til ny eksamen før ved neste ordinære eksamen. Dette gjelder også studenter som har gyldig fravær ved utsatt eksamen.
(6)Dersom det arrangeres utsatt eksamen for studenter som er nevnt over i andre til fjerde ledd, kan også studenter som har hatt fravær fra ordinær eksamen uten gyldig grunn eller trukket seg innen fastsatt frist fremstille seg til denne.
(7)Ved vesentlig endring av fagplan-/studieplan, har en student rett til å gå opp til utsatt eksamen etter gammel ordning inntil to år etter at siste ordinære eksamen ble arrangert.
(8)Dersom et studium legges ned, kan studenter som er forsinket i studieløpet søke høgskolen om å avlegge eksamen i et emne i inntil to år etter at emnet er opphørt.
(9)Høgskolen kan i særlige tilfeller avholde ekstraordinær eksamen. Når det skal arrangeres ekstraordinær eksamen og ved tilpasning av eksamensordning for utvekslingsstudenter, avgjør faglig leder/instituttleder hvilke vilkår som må være oppfylt for å få adgang til eksamen og for å få karakter, samt hvilket pensum som skal ligge til grunn for eksamen.
§ 24.Forbedring eksamenskarakter
(1)En student som ønsker å forbedre en karakter, kan bare melde seg opp ved neste ordinære eksamen påfølgende studieår. En student som har fullført studiet, kan søke om å forbedre karakter i siste studieår inntil ett år etter fullført studium.
(2)Under forutsetning av at det avholdes utsatt eksamen kan en avgangsstudent som ønsker å forbedre en karakter melde seg opp til utsatt eksamen.
(3)Studenten avkreves en eksamensavgift fastsatt av høgskolen for forbedring av eksamenskarakter.
§ 25.Privatister
(1)Personer som fyller kravene til opptak, men ikke er tatt opp ved studieprogram ved høgskolen, kan søke om å avlegge eksamen i et emne som privatist.
(2)Det er ikke adgang for privatister til å ta eksamen i emner der det er krav om gjennomførte og godkjente obligatoriske aktiviteter.
(3)Privatisters rettigheter er begrenset til adgang til offentlige forelesninger og til å gå opp til eksamen. Ansvarlig faglig enhet/institutt kan bestemme om privatister skal gis adgang til annen undervisning.
(4)Privatister må melde seg opp til eksamen innen fastsatt frister. Dokumentasjon av generell og eventuelt spesiell studiekompetanse må legges ved.
(5)Privatister skal betale et privatistgebyr fastsatt av høgskolen.
(6)Privatister skal ha samme vurderingsform som studenter med opptak til studieprogrammet.
(7)Denne forskrift, retningslinjer og utfyllende bestemmelser gjelder også for privatister.
§ 26.Tilrettelegging av eksamen og alternative vurderingsformer
(1)En kandidat som av medisinske eller andre grunner har behov for tilrettelegging av eksamen eller alternativ vurderingsform må søke om dette. Tilretteleggingen skal ha som formål å oppveie de ulemper studenten har, samtidig som man i størst mulig utstrekning skal sørge for at studentene prøves likt. Det skal stilles de samme faglige krav som ved ordinær vurdering.
(2)Søknad må framsettes innen en fastsatt frist. Unntak fra søknadsfristen kan gjøres ved akutt sykdom eller forverring av kronisk sykdom. Dersom behovet for tilrettelegging er av permanent karakter, kan det søkes om tilrettelegging for hele studieperioden.
(3)Behovet for tilrettelegging må dokumenteres med legeattest eller attest fra andre sakkyndige. Attesten må inneholde en spesifikasjon av behovet for tilrettelegging eller alternativ vurderingsform i eksamenssituasjonen. Dokumentasjon må være av nyere dato, normalt ikke eldre enn to år.
(4)Studenter med dysleksi eller andre lese-/skrivevansker kan etter eget ønske få lagt ved eksamensbesvarelsen en anonymisert attest som stadfester dette.
(5)Studenter med annet morsmål enn norsk, som har kvalifisert seg til opptak ved å tilfredsstille et av norskkravene til fremmedspråklige søkere, gis ikke utvidet eksamenstid eller annen tilrettelegging av eksamen grunnet språkvansker alene. Det kan søkes om å bruke to-språklig ordbok og/eller rettskrivningsordbok på eksamen med tilsyn.
(6)Søknad om tilrettelegging sendes til studieseksjonen.
(7)Rektor kan fastsette utfyllende bestemmelser om tilrettelegging av eksamen og alternative vurderingsformer.
§ 27.Eksamen på annet språk enn norsk

Eksamensoppgaver utformes som hovedregel på norsk, eventuelt på engelsk i henhold til studie-/fagplan eller emnebeskrivelse. Besvarelser kan skrives på norsk, svensk eller dansk med mindre annet er bestemt i studie-/fagplan.

§ 28.Bruk av hjelpemidler ved eksamen under tilsyn
(1)Høgskolen fastsetter hvilke hjelpemidler som kan benyttes ved eksamen. Oversikt over tillatte hjelpemidler skal framgå av fag-/studieplan eller emnebeskrivelser og i eksamensoppgavene. Det skal komme klart fram hvilke hjelpemidler som utleveres fra høgskolen og hvilke studenten selv har ansvar for å medbringe.
(2)Kandidater plikter å gjøre alle hjelpemidler tilgjengelig for kontroll før og under eksamen.
§ 29.Fravær fra eksamen, trekk fra eksamen
(1)En student har anledning til å trekke seg fra eksamen innen fastsatt frist. Studenten kan da ikke framstille seg til eksamen før neste ordinære eksamen. Unntak fra dette er nevnt i denne forskriftens § 23 sjette ledd.
(2)Dersom en student ikke trekker seg innen fastsatt frist, ikke møter til eksamen til fastsatt tid eller leverer eksamensbesvarelse til fastsatt tid, regnes det som et eksamensforsøk.
(3)En student som trekker seg under eksamen med tilsyn etter at eksamen har startet, skal gjøre dette skriftlig ved å signere på oppmøteliste og eksamensvakt skal krysse av for «trekk». Oppgavetekst og alt utlevert materiale skal leveres tilbake. Trekk under eksamen regnes som et eksamensforsøk.
(4)Dersom en student leverer blank besvarelse eller en besvarelse som åpenbart ikke er et forsøk på faglig besvarelse, blir dette ansett som trekk og regnes som et eksamensforsøk.
(5)Dersom sykdom eller andre sterke velferdsgrunner forhindrer studenten i å møte til eksamen eller fører til at student må avbryte eksamen, må legeerklæring eller annen dokumentasjon leveres høgskolen senest innen fire virkedager.
(6)En student som har levert besvarelse, kan ikke unndra seg sensur.
§ 30.Fusk, forsøk på fusk, annullering av eksamen. Utestenging
(1)Forsøk på fusk eller konsekvenser av fusk reguleres av universitets- og høyskoleloven, og behandles av høgskolens klagenemnd, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-7 og § 4-8.
(2)Skriftlig eksamen med tilsyn anses som påbegynt når eksamensoppgave deles ut. Regler for forsøk på fusk gjelder også ved bokkontroll før eksamen er påbegynt.
(3)Dersom det under eksamen under tilsyn oppstår situasjoner som gjør at en student kan mistenkes for fusk, skal studenten gjøres oppmerksom på at forholdet vil bli rapportert til Studieseksjonen for videre behandling. Studenten gis da mulighet til å velge om han/hun vil avbryte eller fortsette eksamen. Det samme gjelder for studenter som har medvirket til fusk hos andre.
(4)Dersom det oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk under sensurering, skal forholdet rapporteres til Studieseksjonen. Dette gjelder også for student som eventuelt yter hjelp.
(5)Høgskolens klagenemnd fastsetter reaksjonsform ved fusk eller forsøk på fusk i henhold til universitets- og høyskoleloven § 4-7 og § 4-8.
(6)Annullering av eksamen eller prøve teller som ett forsøk til eksamen.
(7)Utestenging fra høgskolen og andre institusjoner reguleres av de til enhver tid gjeldende bestemmelser i universitets- og høyskoleloven § 4-7 og § 4-8.
(8)Rektor kan fastsette retningslinjer for behandling av fusk eller forsøk på fusk. I disse retningslinjene inngår avgrensing av hva som er å anse som fusk.
§ 31.Karaktersystem
(1)Karakter angis enten ved å benytte en gradert skala fra A–F eller ved å benytte bestått–ikke bestått.
(2)Regler for beregning av endelig karakter i et fag som består av flere deleksamener skal framgå av fag-/studieplan eller emnebeskrivelse.

Kapittel 6. Sensur, klage og vitnemål

§ 32.Sensur
(1)Studentens kunnskaper og ferdigheter skal prøves og vurderes på en upartisk og faglig betryggende måte jf. universitets- og høyskoleloven § 3-9. Høgskolen skal sørge for ekstern evaluering av institusjonens vurderingsordninger.
(2)Leder av faglig enhet/instituttleder oppnevner sensorer ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering når resultatet inngår på vitnemålet eller innregnes i karakter for vedkommende studium. Eksterne sensorer kan oppnevnes for en periode på inntil 4 år. En ekstern sensor skal normalt ikke sensurere samme emne sammenhengende ved høgskolen i mer enn 6 år.
(3)Det skal være minst to sensorer, hvorav minst en ekstern, ved bedømmelse av studentens selvstendige arbeid i høyere grad og ved klagesensur, jf. universitets- og høyskoleloven § 3-9 andre og femte ledd.
(4)Dersom intern og ekstern sensor ikke blir enige om vurderingen av en besvarelse, avgjør ekstern sensor.
(5)Dersom en eksamen er sammensatt av både en skriftlig og en muntlig vurdering og den muntlige vurderingen bygger på den skriftlige, kan en student ikke fremstille seg til muntlig vurdering dersom den skriftlige delen er vurdert til ikke-bestått.
(6)Student som deltar i gruppeeksamen/prosjektgrupper som vurderes som eksamen og som har unndratt seg arbeid og forpliktelser, kan bli vurdert til dårligere karakter enn resten av gruppen eller bli vurdert til ikke-bestått. Det forutsettes at unndragelsen er dokumentert eller klart sannsynliggjort.
(7)Sensur kunngjøres på den måten høgskolen bestemmer.
§ 33.Rett til begrunnelse - klage over karakterfastsetting
(1)Studenten har rett til begrunnelse for karakterfastsettelse, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3.
(2)Studenten har rett til å klage på karakterfastsettelse jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 fjerde ledd.
(3)Muntlig prestasjoner og vurdering av praksisstudier som etter sin art ikke lar seg etterprøve kan likevel ikke påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3.
(4)Karakterfastsettelse på gruppeeksamen kan påklages. Klagen underskrives av de i gruppen som ønsker å klage. En eventuell endring i karakteren etter klagesensur gjelder kun for den kandidaten eller de kandidatene som har klaget på karakterfastsetting.
(5)Klagefrist og form på klagen følger av forvaltningslovens bestemmelser og universitets- og høyskoleloven § 5-3.
(6)Ved klage skal det foretas helt ny sensur med minst 2 nye sensorer, hvorav minst én ekstern, jf. universitets- og høyskoleloven § 3-9. De nye sensorene skal ikke ha opplysninger om karakter, begrunnelse for karakter eller studentens begrunnelse for klage.
(7)Karakterfastsettelse ved ny sensurering etter klage er endelig og kan ikke påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3.
§ 34.Klage på formelle feil ved eksamen

Studenten kan klage over formelle feil ved eksamen jf. universitets- og høyskoleloven § 5-2 og § 5-1.

§ 35.Vitnemål og karakterutskrift
(1)Studenter som oppnår en bachelorgrad, en mastergrad eller en ph.d.-grad skal få utstedt vitnemål og et vitnemålstillegg (Diploma Supplement).
(2)Studenter som har fullført videreutdanning, årsstudium eller avlagt eksamen i fag eller kurs som ikke gir grunnlag for å utstede vitnemål, får karakterutskrift for dette.
(3)Deleksamener eller forprøver som inngår i en vurdering av et emne skal i hovedsak ikke spesifiseres i vitnemål eller karakterutskrift.
(4)Student som etter fullført grad avlegger eksamen i et emne som inngår i grad hvor vitnemål er gitt, kan be om supplerende karakterutskrift.
(5)Vitnemål utstedes først etter klagefrister på karakterfastsettelser i vitnemålet er utløpt.
(6)Dersom en student ønsker å forbedre karakterer som inngår i en grad som gir grunnlag for vitnemål, kan studenten innen angitt frist reservere seg mot utstedelse av vitnemål i inntil ett år.
(7)Vitnemål utstedes bare én gang. Ved tap av vitnemål kan høgskolen etter søknad og mot betaling utstede duplikat. Duplikat utstedes kun i særlige tilfeller.

Kapittel 7. Grader

§ 36.Grader og utdanninger
(1)VID vitenskapelige høgskole kan tildele følgende grader:
a)Bachelor, normert studietid 3 år.
b)Master, normert studietid 1 ½–2 år.
c)Candidata/candidatus theologiae (cand.theol.), normert studietid 6 år.
d)Philosophiae doctor (ph.d.), normert studietid 3 år.
(2)VID vitenskapelige høgskole gir videreutdanninger som bygger på avsluttet bachelorgrad eller tilsvarende kompetanse. Høgskolen tilbyr også studier av kortere varighet som bygger på generell studiekompetanse eller tilsvarende.
§ 37.Krav til innhold og sammensetning av bachelorgrad
(1)Graden bachelor oppnås på grunnlag av eksamen i emner, emnekombinasjoner eller studieprogram med et omfang på minimum 180 studiepoeng.
(2)Grunnlaget for graden skal omfatte ett av følgende:
a)Fullført 3-årig studium (180 studiepoeng) som i følge nasjonal rammeplan gir bachelorgrad.
b)Fullført 3-årig studieprogram (180 studiepoeng) som i følge studieplan gir bachelorgrad.
c)Selvvalgt bachelorgrad (180 studiepoeng) med fordypningsenhet på minimum 80 studiepoeng og en breddeenhet på minimum 30 studiepoeng.
(3)I grunnlaget for bachelorgraden skal det inngå et selvstendig arbeid av minimum 12 studiepoengs omfang. Arbeidet kan være utført individuelt eller i gruppe.
(4)Det er et vilkår at minimum 60 studiepoeng i en bachelorgrad er avlagt ved VID vitenskapelige høgskole.
§ 38.Krav til innhold og sammensetning av mastergrad
(1)De generelle kravene til graden master er fastsatt i forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad.
(2)Det er et vilkår at minimum 60 studiepoeng i en mastergrad, inkludert masteroppgave, er avlagt ved VID vitenskapelige høgskole.
§ 39.Krav til innhold og sammensetning av graden cand.theol.
(1)Graden cand.theol. (profesjonsstudiet i teologi) oppnås på grunnlag av emner fastsatt i studieplanen for graden med et omfang på minimum 360 studiepoeng.
(2)Det er et vilkår at minimum 120 studiepoeng i en cand.theol.-grad er avlagt ved VID vitenskapelige høgskole, eller ved andre norske institusjoner som tildeler cand.theol.-graden.
§ 40.Krav til innhold og sammensetning av graden ph.d.

Krav til innhold og sammensetning er fastsatt i forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved VID vitenskapelige høgskole.

§ 41.Overlapping i faginnhold

Dersom en student blir vurdert i emner der innholdet helt eller delvis overlapper, skal summen av studiepoengene for disse emnene reduseres. Faglig enhet/institutt vurderer omfanget av reduksjonen i hvert enkelt tilfelle.

Kapittel 8. Retningslinjer og utfyllende bestemmelser. Ikrafttredelse. Overgangsregler

§ 42.Retningslinjer og utfyllende bestemmelser

Rektor kan fastsette retningslinjer og utfyllende bestemmelser innenfor rammen av denne forskriften.

§ 43.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2016.

Fra samme dato oppheves forskrift 2. september 2013 nr. 1066 om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen Betanien AS, forskrift 17. desember 2013 nr. 1728 om studier og eksamen ved Diakonhjemmet Høgskole, forskrift 29. oktober 2013 nr. 1273 om krav til bachelorgraden ved Diakonhjemmet Høgskole, forskrift 23. februar 2010 nr. 237 om opptak til masterstudier, videreutdanninger og annet lokalt opptak ved Diakonhjemmet Høgskole, forskrift 30. mai 2011 nr. 1012 om eksamen og studierett ved Haraldsplass diakonale høgskole, forskrift 21. mars 2011 nr. 549 om opptak til studier ved Haraldsplass diakonale høgskole, forskrift 29. august 2005 nr. 1095 om krav til bachelorgrad ved Haraldsplass diakonale høgskole og forskrift 19. april 2013 nr. 1744 om opptak, studier og eksamen ved Misjonshøgskolen.

§ 44.Overgangsregler

Dersom kapittel fire og fem i denne forskrift innskrenker studentens rettigheter etter ovennevnte opphevede forskrifter, vil bestemmelsene i de opphevede forskriftene gjelde for perioden 1. januar til 30. juni 2016. For studenter som får opptak vårsemesteret 2016 gjelder denne forskriften.