Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2016–2017

DatoFOR-2016-02-26-205
DepartementKunnskapsdepartementet
PublisertI 2016 hefte 3
Ikrafttredelse15.04.2016
Sist endretFOR-2016-05-18-505
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2005-06-03-37-§3, LOV-2005-06-03-37-§4, LOV-2005-06-03-37-§5, LOV-2005-06-03-37-§6, LOV-2005-06-03-37-§7
Kunngjort03.03.2016   kl. 14.25
KorttittelForskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2016-2017

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 26. februar 2016 med hjemmel i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven) § 3, § 4, § 5, § 6 og § 7.
Endringer: Endret ved forskrift 18 mai 2016 nr. 505.

Første del. Hovedregler for tildeling av utdanningsstøtte

Kapittel 1. Støtteformer

§ 1-1.Støtteformer og beregning

Hovedformene for støtte fra Lånekassen er utdanningsstipend og lån. Det gis også andre stipend.

Det går fram av andre og tredje del hvordan støttebeløpet regnes ut. Definisjon av hvem som kommer inn under støtteordningene, framgår av § 15-1 og § 24-1.

§ 1-2.Gyldighetsperiode

Satsene og vilkårene som er fastsatt for undervisningsåret 2016–2017, gjelder for perioden 16. august 2016–15. august 2017.

Kapittel 2. Statsborgerskap og tilknytning til Norge

§ 2-1.Hovedregel

Søkeren må som hovedregel være norsk statsborger.

§ 2-2.Utenlandsk statsborger

Utenlandsk statsborger som har lovlig opphold i Norge og som tar utdanning i Norge, får utdanningsstøtte på samme vilkår som norsk statsborger dersom vedkommende

a)har beskyttelse (asyl) eller opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket, eller bosettingstillatelse eller permanent oppholdstillatelse på grunnlag av slik tillatelse
b)er gift, samboer med felles barn eller partner med norsk statsborger, og begge bor i Norge
c)har oppholdsrett som familiemedlem til EØS-borger etter utlendingsloven § 113 eller § 114, jf. § 110. EØS-borgeren må ha annet oppholdsgrunnlag i Norge enn studier, se utlendingsloven § 112 første ledd bokstav d
d)har oppholdstillatelse på grunnlag av familieinnvandring. Referansepersonen må være norsk eller utenlandsk statsborger som har annet oppholdsgrunnlag i Norge enn studier, eller bosettingstillatelse eller permanent oppholdstillatelse på grunnlag av slik tillatelse
e)har vært bosatt i og har hatt sammenhengende fulltidsarbeid i Norge i minst 24 måneder like før oppstart i utdanningen, og har betalt skatt til Norge i denne perioden. Søkeren må ha hatt oppholdstillatelse som arbeidstaker i perioden
f)har tatt utdanning i Norge i minst tre år like før undervisningsåret og har bestått utdanning som til sammen tilsvarer minst tre års sammenhengende fulltidsutdanning///180 studiepoeng. Det kan gjøres unntak fra kravet om at utdanningen skal være gjennomført sammenhengende og like før undervisningsåret for søkere som har hatt et opphold i utdanningen i inntil ett år på grunn av dokumentert sykdom eller fødsel. Det er en forutsetning at vedkommende i denne perioden ikke har mottatt støtte til utdanningen gjennom Lånekassen, offentlige utdanningsstøtteordninger i andre land, Norad, Erasmus Mundus, The Norwegian Programme for Development, Research and Education (NUFU), The Norwegian Programme for Capacity Development in Higher Education and Research for Development (NORHED) eller tilsvarende ordninger.

Ungdom som søker asyl eller annen oppholdstillatelse i Norge, og som har rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1 siste ledd, kan få utstyrsstipend etter forskriftens § 16-1. Det gis ikke annen støtte.

§ 2-3.Rett til utdanningsstøtte for arbeidstakere fra EØS- eller EFTA-land og deres familiemedlemmer

Statsborger fra EØS- eller EFTA-land med status som arbeidstaker i Norge, har rett til utdanningsstøtte på samme vilkår som norske statsborgere. En EØS- eller EFTA-borger som slutter å arbeide og går over i utdanning, opprettholder sin status som arbeidstaker dersom utdanningen vedkommende tar har faglig sammenheng med arbeidet. Kravet om faglig sammenheng faller bort dersom vedkommende har blitt ufrivillig arbeidsledig på grunn av generelle endringer i arbeidsmarkedet.

Følgende medlemmer av EØS- eller EFTA-arbeidstakerens familie har rett til utdanningsstøtte på samme vilkår som norske statsborgere:

a)ektefelle
b)slektning i nedstigende linje av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller EØS- eller EFTA-arbeidstakerens ektefelle. Slektningen må enten være under 21 år, eller bli forsørget av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller dennes ektefelle
c)slektning i oppstigende linje av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og//eller dennes ektefelle som blir forsørget av dem
d)barn av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller EØS- eller EFTA-arbeidstakerens ektefelle. Barnet må bo i Norge, og må bo eller ha bodd sammen med EØS- eller EFTA-arbeidstakeren på et tidspunkt da han eller hun var arbeidstaker i Norge.

Dersom EØS- eller EFTA-arbeidstakeren ikke lenger har status som EØS- eller EFTA-arbeidstaker i Norge, har ikke familiemedlemmet lenger rett til utdanningsstøtte etter andre ledd bokstavene a, b og c.

§ 2-4.EØS-borgere og familiemedlemmer til EØS-borgere med varig oppholdsrett

EØS-borger, eller familiemedlem til EØS-borger, som har varig oppholdsrett i Norge etter utlendingsloven § 115 eller § 116, har rett til utdanningsstøtte på samme vilkår som norske statsborgere.

§ 2-5.Egen støtteordning for statsborger fra utviklingsland, landene på Vest-Balkan, land i Øst-Europa og Sentral-Asia (kvoteordningen)

Statsborger over 18 år fra utviklingsland, landene på Vest-Balkan, land i Øst-Europa og Sentral-Asia som er tatt opp ved høyskole eller universitet i Norge på de vilkårene som Kunnskapsdepartementet har fastsatt for kvoteordningen, kan få støtte. Se sjette del.

§ 2-6.Utenlandsk statsborger og utdanning i utlandet

Det gjelder egne regler om statsborgerskap og tilknytning til Norge for støtte til utdanning i utlandet, se kapitlene 6 og 32.

§ 2-7.Støtte til nettstudier

Søkere som har rett til støtte etter § 2-1, § 2-2, § 2-3 eller § 2-4 kan få støtte til utdanning som er tilrettelagt som et nettstudium etter § 7-5.

Kapittel 3. Generelle krav og definisjoner

§ 3-1.Status som elev eller student

For å ha rett til støtte må søkeren være tatt opp som elev eller student og ha rett til å gå opp til eksamen. Lærlinger må ha godkjent lærekontrakt, og lærekandidater og praksisbrevkandidater må ha godkjent opplæringskontrakt.

Søker som tar utdanning i utlandet, må oppholde seg på lærestedet og følge undervisningen. Se likevel § 3-2. Vilkåret om opphold på lærestedet gjelder ikke for søkere som får støtte til høyere utdanning som er tilrettelagt som et nettstudium ved et lærested i et EØS-land etter § 7-5.

§ 3-2.Fravær og permisjon

Søker som følger obligatorisk undervisning og som har ulegitimert fravær på mer enn 20 skoledager per semester, kan miste retten til støtte. Søker som har fullstendig studiepermisjon i mer enn seks uker, får ikke støtte i permisjonstiden.

Det gjelder egne regler om permisjon eller fravær for søker som får barn, se kapittel 40, og om permisjon eller fravær under sykdom, se kapittel 41.

§ 3-3.Aldersbegrensninger

Søker som har fylt 65 år før 1. januar 2017, får ikke støtte.

Dersom søkeren blir over 45 år innen utdanningen er fullført, skal han eller hun få redusert lån, slik at gjelden kan bli betalt tilbake før søkeren fyller 65 år.

§ 3-4.Samboere med felles barn

Samboere med felles barn likestilles med ektefeller.

§ 3-5.Registrerte partnere

Registrerte partnere likestilles med ektefeller, jf. ekteskapsloven.

§ 3-6.Foreldre

Personer med foreldreansvar og andre som har overtatt foreldreansvaret i henhold til barnelova § 63, regnes som foreldre.

§ 3-7.Forsørgere

Personer som har forsørgeransvar etter barnelova § 66, regnes som forsørgere.

§ 3-8.Samboere

Par som lever i et ekteskapslignende forhold i en felles husholdning og har levd slik i minst 12 av de siste 18 månedene, regnes som samboere.

Kapittel 4. Hva slags utdanning det gis støtte til

§ 4-1.Utdanninger det gis støtte til

Det gis støtte til

a)videregående opplæring etter opplæringslova ved offentlige utdanningsinstitusjoner
b)fag- og yrkesopplæring i bedrift etter opplæringslova når lærlingen har godkjent lærekontrakt og når lærekandidaten eller praksisbrevkandidaten har godkjent opplæringskontrakt
c)grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringslova § 4A-1 første ledd
d)kurs med repetisjon av fag fra grunnskolen, som forberedelse for opptak i videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1
e)utdanning ved folkehøyskoler
f)utdanning ved private utdanningsinstitusjoner som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring. Utdanningen må avsluttes med eksamen for privatister
g)utdanning ved private utdanningsinstitusjoner som er godkjent etter friskolelova
h)utdanning ved private utdanningsinstitusjoner som er godkjent etter voksenopplæringsloven § 17
i)utdanning ved offentlige og private utdanningsinstitusjoner som er godkjent etter fagskoleloven
j)høyere utdanning ved institusjoner under universitets- og høyskoleloven
k)utdanning ved nettskoler i Norge som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring, eller som tilsvarer høyere utdanning ved offentlige utdanningsinstitusjoner, eller som er godkjent etter fagskoleloven. Utdanning som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring, må avsluttes med eksamen for privatister. Høyere utdanning må avsluttes med eksamen. Nettskolen som tilbyr utdanningen, må være godkjent etter voksenopplæringsloven § 13
l)utdanning ved studieforbund som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring, eller som tilsvarer høyere utdanning ved offentlige utdanningsinstitusjoner, eller som er godkjent etter fagskoleloven. Utdanning som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring, må avsluttes med eksamen for privatister. Høyere utdanning må avsluttes med eksamen. Studieforbund som tilbyr utdanningen, må være godkjent etter voksenopplæringsloven § 5
m)forkurs til ingeniørutdanning
n)spesielt tilrettelagt utdanning ved universiteter og høyskoler for studenter med relevant fag-/svennebrev eller relevant fagutdanning (y-vei)
o)spesielt tilrettelagt utdanning ved universiteter og høyskoler for studenter med studiespesialisering uten nødvendig fordypning i realfag (TRES-ordning)
p)forkurs i matematikk spesielt tilrettelagt for lærerutdanning
q)utdanning i nordiske land etter § 6-1 og § 6-4
r)utdanning i land utenfor Norden etter reglene i kapitlene 5, 34 og 35, og
s)utdanning på nivå med høyere utdanning i Norge som er tilrettelagt som et rent nettstudium ved et lærested i et annet EØS-land enn Norge etter § 7-5.

Utdanningsopplegget må i tillegg oppfylle kravene i kapittel 7.

0Endret ved forskrift 18 mai 2016 nr. 505.
§ 4-2.Norske studiesentre og institutter i York, Caen, Kiel, Aten, Roma og St. Petersburg

Det gis støtte til kurs ved de norske studiesentrene og instituttene i York, Caen, Kiel, Aten, Roma og St. Petersburg. Det er en forutsetning at kurset er godkjent som en del av en høyere utdanning som søkeren har begynt på i Norge. Støtte til kurs som varer kortere enn fire uker, gis etter tredje del. Støtte til kurs som varer minst fire uker, gis etter fjerde del.

§ 4-3.Norsk høyere utdanning eller fagskoleutdanning som tilbys i utlandet

Når norsk lærested som har fått høyere utdanning eller fagskoleutdanning godkjent for støtte etter § 4-1, legger hele eller deler av utdanningen til utlandet, får deltakerne støtte etter de reglene og satsene som gjelder for studier i Norge. Dette gjelder også når norsk lærested er faglig ansvarlig for utdanning i utlandet som tilrettelegges av andre.

§ 4-4.Praksisopphold eller studietur i utlandet

Søker som får støtte etter tredje del, til utdanning i Norge som ikke har status som høyere utdanning eller fagskoleutdanning, jf. § 4-1 bokstav i og j, får støtte til praksisopphold eller studietur i utlandet. Oppholdet må inngå som en godkjent del av utdanningen i Norge.

Praksisoppholdet kan ha en varighet på inntil ett år, men kan ikke overstige halvparten av den samlede varigheten av utdanningen.

Det gis støtte etter de reglene og satsene som gjelder for utdanningen i Norge. Det gis ikke ekstra reisestøtte. Søker som får støtte som hjemmeboer til opplæringen i Norge, får støtte som hjemmeboer også under praksisoppholdet.

§ 4-5.American College of Norway

Det gis støtte til utdanning på nivå med det andre året (sophomore) i en amerikansk bachelorutdanning ved American College of Norway i Moss.

§ 4-6.Utdanninger det ikke gis støtte til

Det gis ikke støtte til

a)utdanning ved militære skoler
b)etatsopplæring eller bedriftsintern opplæring
c)ulike opplæringskurs som blir satt i gang av, eller i samråd med, NAV
d)flygerutdanning i utlandet. Det gis likevel støtte til trafikkflygerutdanning ved offentlige høyskoler eller universiteter i Norden
e)norskopplæring når opplæringen ikke skjer i kombinasjon med annen godkjent utdanning, eller
f)ph.d.-utdanning i Norge. Det gis likevel støtte til ph.d.-utdanning til søker som får støtte etter sjette del (kvoteordningen). Det gis støtte til utdanning i utlandet som tilsvarer en norsk grad på ph.d.-nivå.

Kapittel 5. Delstudier i utlandet

§ 5-1.Delstudier i utlandet

Det gis støtte til studieopphold i utlandet når oppholdet varer i minst fire uker og er en godkjent del av en høyere utdanning som søkeren har begynt på i Norge eller i utlandet. For støtte til utdanning utenfor Norden blir søknaden behandlet etter reglene i fjerde del. Ved studieopphold ved et lærested, må utdanningen oppfylle kravene som er satt i § 34-1.

For støtte til utdanning i Norden blir søknaden behandlet etter reglene i kapittel 6.

Kapittel 6. Utdanning i et annet nordisk land

§ 6-1.Utdanning det gis støtte til

Utdanning i et annet nordisk land må normalt ha offentlig godkjenning og komme inn under støtteordningen i studielandet. Søkeren må oppholde seg på lærestedet og følge undervisningen, se § 3-1.

Det gis for øvrig støtte etter de samme reglene som gjelder for utdanning i Norge.

§ 6-2.Vilkår om tilknytning til Norge

Søkere som skal ta utdanning i et annet nordisk land, må fylle vilkårene om tilknytning til Norge som framgår av § 32-5.

§ 6-3.Krav om fulltidsutdanning

Det gis ikke støtte til deltidsutdanning. Det kan likevel gis lån til skolepenger etter § 31-1 til utdanning på nivå med høyere utdanning i Norge som er tilrettelagt som et rent nettstudium og som tilfredsstiller kravene til studiebelastning i § 7-2. Se § 7-5.

§ 6-4.Begrensning ved nettstudier og fjernundervisning

Det gis ikke støtte til utdanning som tilbys av læresteder i andre nordiske land når hele eller deler av studiet er lagt opp som nettstudium eller andre former for fjernundervisning/samlingsbasert studium. Det kan likevel bli gitt lån til skolepenger etter § 31-1 til utdanning på nivå med høyere utdanning i Norge som er tilrettelagt som et rent nettstudium. Se § 3-1, § 4-1 bokstav s og § 7-5.

§ 6-5.Utregning av støttebeløpet

Støttebeløpene blir regnet ut etter reglene i andre eller tredje del, avhengig av hvilken utdanning søkeren tar.

§ 6-6.Utenlandsk statsborger som tar utdanning i annet nordisk land

Utenlandsk statsborger som kan få støtte etter § 2-2, kan få støtte til utdanning i et annet nordisk land i inntil ett år når utdanningen inngår som en godkjent del av en utdanning som søkeren har begynt på i Norge. Det gis ikke støtte til å ta en hel utdanning i et annet nordisk land.

Utenlandsk statsborger som har rett til støtte etter § 2-3 eller § 2-4, kan få støtte til utdanning i annet nordisk land på samme vilkår som norsk statsborger.

§ 6-7.Språkopplæring i Finland og Island

Det gis støtte til språkopplæring i Finland og Island etter reglene i kapittel 35.

Kapittel 7. Krav til utdanningsopplegget

§ 7-1.Fulltidsutdanning og undervisningsopplegg

Utdanningen må normalt være lagt opp som fulltidsutdanning.

Videregående opplæring som følger offentlig godkjente læreplaner, må ha et undervisningsopplegg på minst seks undervisningstimer per uke.

Utdanning som ikke har akkreditering som høyere utdanning eller godkjenning som fagskoleutdanning, og som heller ikke følger offentlig godkjente læreplaner, må ha et undervisningsopplegg på minst 20 undervisningstimer per uke for å gi rett til støtte. Når utdanningen tilbys komprimert, er kravet minst seks undervisningstimer per uke.

Det gis støtte til opplegg i regi av oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen når undervisningsopplegget er på mer enn en tredjedel av timetallet for et kurs jf. forskrift til opplæringslova § 6-4.

§ 7-2.Deltidsutdanning og undervisningsopplegg

Det gis støtte til deltidsutdanning som omfatter minst 50 prosent av undervisningsopplegget i fulltidsutdanning.

Videregående opplæring som følger offentlig godkjente læreplaner, må ha et undervisningsopplegg på minst seks undervisningstimer per uke.

Utdanning som ikke har akkreditering som høyere utdanning eller godkjenning som fagskoleutdanning, og som heller ikke følger offentlig godkjente læreplaner, må ha et undervisningsopplegg på minst 10 undervisningstimer per uke. Når utdanningen tilbys komprimert, er kravet minst seks undervisningstimer per uke.

§ 7-3.Studiebelastning og beregning av støtte

Støtte gis ut fra søkerens studiebelastning.

Ved deltidsutdanning blir støttebeløpet regnet til halvparten, to tredjedeler eller tre fjerdedeler av støttebeløpet til fulltidsutdanning.

Ved kombinasjon av utdanninger gis det ikke støtte til mer enn fulltids studiebelastning.

Elever som har rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1, og som foretar omvalg som utvider retten til videregående opplæring, får fulltidsstøtte.

§ 7-4.Krav til varighet

Utdanning som er godkjent etter § 4-1, må vare i minst ett semester.

Det gis støtte til søker som tar utdanning med kortere varighet enn ett semester, når utdanningen har sammenheng med søkerens yrke eller tidligere utdanning.

§ 7-5.Nettstudier

Det gis støtte til utdanning som er tilrettelagt som nettstudier ved norsk lærested eller lærested i et annet EØS-land. Søkeren må fylle vilkårene i § 32-5. Utdanning som blir tilbudt gjennom norsk nettskole eller ved et norsk lærested, må være godkjent etter § 4-1. Utdanningen må være lagt opp med oppfølging fra lærestedet hvert semester. Utdanning som blir tilbudt gjennom nettskole eller ved et lærested i et nordisk land, må fylle vilkårene i § 6-1. Utdanning på nivå med høyere utdanning i Norge som er tilrettelagt som et rent nettstudium ved et lærested i et annet EØS-land, må fylle vilkårene i § 34-1, og søkeren må fylle vilkårene i § 33-1.

Til utdanning på nivå med høyere utdanning i Norge som er tilrettelagt som et rent nettstudium ved et lærested i et annet EØS-land enn Norge blir det gitt lån til skolepenger etter § 31-1. Det blir ikke gitt annen støtte.

Lærestedet i Norge har ansvar for å dokumentere omfanget av utdanningen. Søkeren har ansvar for å dokumentere omfanget av utdanningen når lærestedet befinner seg i et annet EØS-land.

§ 7-6.Grunnskoleopplæring

Det gis støtte til grunnskoleopplæring som søkeren har rett til etter opplæringslova § 4A-1 når opplæringen er lagt opp med organisert undervisning ved et lærested.

Kapittel 8. Hvor lang tid det gis støtte

§ 8-1.Normert tid

Det gis støtte i en periode tilsvarende normert tid for utdanningen.

Det godtas tidsbruk ut over normert tid dersom søkeren, etter at vedkommende første gang mottok utdanningsstøtte etter tredje del, har fullført mer utdanning enn normert eller tatt utdanning uten støtte fra Lånekassen. Perioden er begrenset oppover til ett år.

§ 8-2.Tidsramme for støtte etter andre del

Det gis støtte til vanlig videregående opplæring eller tilsvarende opplæring i utlandet så lenge søkeren har rett til opplæring etter opplæringslova § 3-1.

Det gis støtte i opptil ett år til søker som får støtte etter § 15-1 første ledd bokstav c.

§ 8-3.Tidsramme for støtte etter tredje del

Det gis støtte i inntil åtte år til sammen til høyere utdanning, og til annen utdanning som ikke tas med rett etter opplæringslova § 3-1.

Grunnskoleopplæring eller videregående opplæring som voksen søker tar med rett etter opplæringslova § 4A-1 eller § 4A-3, inngår i beregningen av de åtte årene. Det gis støtte til grunnskoleopplæring etter opplæringslova § 4A-1 i så lang tid som søkeren har denne retten, men likevel ikke ut over fire år.

Det gis støtte i opptil to år til utdanning ved folkehøyskole.

Det gis ikke støtte i mer enn åtte år selv om søkeren er forsinket. Det blir gjort unntak for søker som er forsinket på grunn av sykdom, på grunn av at søkeren har fått barn i utdanningsperioden, eller på grunn av funksjonshemming. Se § 9-3 andre ledd.

§ 8-4.Tidsramme for ph.d.-utdanning i utlandet

Grensen på åtte år utvides med inntil to år for søkere som tar ph.d.-utdanning i utlandet.

Det gis ikke støtte i mer enn ti år selv om søkeren blir forsinket. Det blir gjort unntak for søker som blir forsinket på grunn av sykdom, på grunn av at søkeren har fått barn i utdanningsperioden eller på grunn av funksjonshemming. Se § 9-3 andre ledd.

§ 8-5.Undervisningsår

Et undervisningsår varer normalt fra midten av august til midten av juni.

Utdanningsstøtte blir til vanlig gitt for ti måneder per undervisningsår.

Til utdanning med fleksibel eller varierende start- og sluttdato, blir utdanningsstøtte til vanlig gitt fra den datoen undervisningen starter og til den datoen undervisningen (inkludert eksamen) slutter.

Til utdanning med kortere varighet enn et undervisningsår, blir utdanningsstøtte gitt fra den datoen undervisningen starter og til den datoen undervisningen slutter.

Støttebeløpet blir normalt utregnet på månedsbasis. Det gis støtte for opptil ett undervisningsår om gangen.

§ 8-6.Utvidet støtteperiode

Etter søknad kan det gis støtte i mer enn ti måneder per undervisningsår, jf. § 8-5, når

a)søkeren tar feltarbeid som av naturgitte årsaker må foregå om sommeren (16. juni til 15. august), eller
b)søkeren har undervisning som er fastsatt i utdanningsprogrammet eller studieprogrammet og det er en særlig årsak til at undervisningen må foregå om sommeren (16. juni til 15. august), eller
c)det er dokumentert at søkeren sparer inn på normert studietid. I slike tilfeller vil det normalt bli gitt støtte etter § 7-2 og § 7-3 i den resterende delen av utdanningen.

Undervisningsopplegget om sommeren må vare i minst to uker.

Søkere som tar ekstra studiepoeng eller tilsvarende om sommeren, som ikke inngår i den ordinære utdanningen som de er i gang med, har ikke rett til utvidet støtte om sommeren. Unntak fra dette kan bli gjort hvis utdanningen de tar om sommeren omfattes av § 4-1 bokstav n, o eller p, eller av § 31-1 bokstav c.

§ 8-7.Utvidet støtteperiode for søkere med nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming

Søkere som dokumenterer at de på grunn av nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming ikke kan ha lønnet arbeid ved siden av utdanningen, får støtte i tolv måneder per undervisningsår. Dette gjelder søkere med støtte etter tredje del. Se også kapittel 44.

§ 8-8.Tidligere periode med støtte

Tidligere periode med støtte blir regnet med i det antallet år det kan gis støtte, selv om gjelden er betalt tilbake eller støtten er tilbakeført.

§ 8-9.Offentlige støtteordninger i andre land

De tidsrammene som er fastsatt for tildeling av støtte, gjelder bare dersom søkeren ikke tidligere har fått støtte til utdanning fra offentlige støtteordninger i et annet land. Dersom søkeren har fått slik støtte, skal tidsrammene som er fastsatt under § 8-3 og § 8-4, reduseres tilsvarende.

Kapittel 9. Forsinkelse og avbrudd

§ 9-1.Faglige resultater og dokumentasjon

Når søkeren har fått utdanningsstøtte for et undervisningsår, må faglige resultater for dette året kunne dokumenteres.

§ 9-2.Støtte ved forsinkelse

Dersom utdanningen varer ett år eller mer, og søkeren blir forsinket, gis det støtte så lenge søkeren ikke er forsinket ut over 60 studiepoeng eller tilsvarende i forhold til normert tid. For utdanning der faglige resultater ikke blir oppnådd gjennom studiepoeng eller tilsvarende, gis det støtte i inntil ett år utover normert tid.

Dersom søkeren blir forsinket ut over grensen i første ledd, må søkeren ta igjen forsinkelsen uten støtte fra Lånekassen. Ny støtte gis fra semesteret etter at forsinkelse som overstiger grensen er tatt inn.

§ 9-3.Støtte ved forsinkelse ut over grensen i § 9-2

Ved forsinkelse ut over 60 studiepoeng eller tilsvarende, eller i mer enn ett år, kan Lånekassen i særlige tilfeller gi støtte. Dette gjelder blant annet søker som er forsinket på grunn av sykdom, på grunn av at han eller hun har fått barn i utdanningsperioden, eller på grunn av funksjonshemming.

Med funksjonshemming menes at søkeren har nedsatt funksjonsevne, og er funksjonshemmet i studiesituasjonen fordi læringsmiljøet eller studiesituasjonen ved lærestedet ikke er tilpasset søkerens nedsatte funksjonsevne. Forholdet må dokumenteres. Se også § 44-2.

§ 9-4.Avbrutt utdanning

En utdanning det er gitt støtte til, regnes som avbrutt hvis utdanningen ikke er fullført. Ved støtte til ny utdanning regnes den avbrutte utdanningen som forsinkelse i utdanningen.

§ 9-5.Støtte ved avbrutt utdanning i undervisningsåret

Søker som avbryter en utdanning før støtten er utbetalt, kan få støtte fram til avbruddet dersom utdanningen har vart i minst tre måneder. Søker som avbryter utdanningen etter at støtten er utbetalt, kan beholde den støtten som er gitt for tiden fram til avbruddet. Se § 12-3 og § 13-1.

Kapittel 10. Støtte fra andre, ny støtte etter tidligere ettergivelse

§ 10-1.Offentlige trygdeordninger

Søker som får støtte fra offentlige trygdeordninger, får redusert utdanningsstøtte fra Lånekassen, se § 17-4, § 20-1, § 21-3 og § 29-2.

§ 10-2.Søker som bor i institusjon eller avtjener førstegangstjeneste

Søker som bor i institusjon og får oppholdet dekket av det offentlige, får ikke utdanningsstøtte fra Lånekassen. Dette gjelder også søker som avtjener førstegangstjeneste. Søker med rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1 som bor i institusjon, kan likevel få utstyrsstipend etter § 16-1 når dette ikke dekkes av fylkeskommunen eller andre offentlige ordninger.

§ 10-3.Søker som er forsørget av barnevernet

Søker som er forsørget av barnevernet og som tar utdanning som er omfattet av forskriftens andre del, har rett til utstyrsstipend etter § 16-1, lån til dekning av skolepenger etter § 23-3 dersom dette ikke er dekket av kommunen, og stipend til delvis dekning av skolepenger etter kapittel 43. Søker som bor utenfor fosterhjem eller barnevernsinstitusjon, har i tillegg rett til grunnstipend, bostipend og reisestipend dersom kommunens ytelser som skal dekke dette er lavere enn Lånekassens satser. Vilkårene om avstand og reisetid for å få bostipend i henhold til § 17-2 gjelder ikke her.

Søker som er forsørget av barnevernet, og som tar utdanning som er omfattet av forskriftens tredje del, har rett til støtte etter samme regelverk som for søkere som bor sammen med foreldrene, se § 26-2. Det er et vilkår at søkeren bor i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon. Søkere som bor utenfor fosterhjem eller barnevernsinstitusjon, har rett til støtte etter samme regelverk som for søkere som ikke bor sammen med foreldrene, hvis kommunens ytelser som skal dekke dette er lavere enn Lånekassens satser, se § 26-1. Hvis kommunens ytelser som skal dekke dette er høyere enn Lånekassens satser, har søkeren ikke rett til støtte.

§ 10-4.Samtidig støtte fra norske og utenlandske offentlige støtteordninger

Søker som får utdanningsstøtte fra offentlige støtteordninger i et annet land, får ikke utdanningsstøtte fra Lånekassen. Det gjøres unntak dersom

a)den utenlandske støtteordningen bare omfatter skolepenger
b)søkeren tar høyere utdanning i Russland eller Kina, og mottar stipend fra russiske eller kinesiske offentlige støtteordninger. Støtte tildeles som lån etter samme regelverk som for søkere som bor sammen med foreldrene, se kapittel 26. Det blir gitt reisestøtte etter reglene i kapittel 39.

Utenlandsk statsborger som får støtte til et utdanningsprogram i Norge eller i utlandet gjennom Norad, The Norwegian Programme for Capacity Development in Higher Education and Research for Development (NORHED) eller andre tilsvarende støtteordninger, får ikke utdanningsstøtte fra Lånekassen.

§ 10-5.Ny støtte etter ettergivelse

Låntaker som har fått ettergitt lån på grunn av uførhet etter forskrift om forrenting og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettar kapittel 15, og som søker om ny støtte, må sende inn dokumentasjon på at helsesituasjonen har bedret seg slik at søkeren kan gå tilbake til arbeidslivet når utdanningen er gjennomført.

Dersom vedtaket om ettergivelse er fattet for mindre enn ti år siden, blir det opphevet når søkeren får ny støtte.

Kapittel 11. Fordeling, utbetaling og eventuell annullering av tildelt støttebeløp

§ 11-1.Avtale om støtte

Støttemottakerne får en avtale om støtte.

Avtalen om støtte skal signeres av støttemottakeren. Dersom støttemottakeren er mindreårig og ikke får tildelt lån, skal avtalen om støtte kun signeres av støttemottakerens verge. Dersom støttemottakeren er mindreårig og får tildelt lån, skal avtalen om støtte signeres av støttemottakeren og støttemottakerens verge. Ved signeringen bekrefter vergen at vergene i fellesskap erkjenner eventuell gjeld på vegne av den mindreårige.

Ved signaturen erkjennes en gjeld som omfatter det som er tildelt som lån for den aktuelle perioden, i tillegg til eventuelt tidligere lån. I tillegg erkjennes også gjeld som følger av økt lånebeløp på grunn av valutajustering av skolepengestøtte etter § 38-2 tredje ledd.

Avtalen om støtte kan ikke signeres ved fullmakt.

§ 11-2.Vilkår om konto i norsk bank

Søkeren må ha egen konto i norsk bank (kontonummer på 11 siffer).

§ 11-3.Utbetaling av støtte

Ved månedlig utbetaling blir beløpene for den aktuelle perioden normalt overført den 15. i hver måned til søkerens konto. Overføring av støttebeløpet til søkerens konto forutsetter at avtalen om støtte er signert og mottatt i Lånekassen, se § 11-1.

For søkere som tar utdanning i Norge, blir støttebeløpet normalt fordelt med månedlige utbetalinger over hele støtteperioden.

For søkere som får støtte etter andre del, inkluderer den første utbetalingen i hvert halvår ti prosent av støttebeløpet for resten av halvåret. Lån etter § 23-1 blir utbetalt med samme beløp hver måned. Utstyrsstipend utbetales sammen med den første støtteterminen i undervisningsåret.

For søkere som får støtte etter tredje del, inkluderer den første utbetalingen 25 prosent av støttebeløpet for resten av halvåret.

Dersom det gis lån til skolepenger, blir det utbetalt sammen med den første støtteterminen hvert halvår.

Dersom det minste ordinære månedsbeløpet til utbetaling er mindre enn kr 500, blir støtten utbetalt samlet hvert halvår.

Ved utdanning i utlandet blir støttebeløpet utbetalt hvert halvår. Lån etter § 23-1 blir utbetalt med samme beløp hver måned.

Dersom det gis skolepengestøtte til utdanning i utlandet, blir denne utbetalt hvert halvår med mindre det blir dokumentert at lærestedet krever hele beløpet innbetalt ved oppstart i undervisningsåret.

Det gis ikke lån på under kr 50 eller bare stipend på under kr 20 per måned.

§ 11-4.Endring i søkerens situasjon

Dersom søkerens situasjon endrer seg i støtteperioden, og søkeren ikke lenger oppfyller vilkårene for tildelt støtte, kan Lånekassen stoppe utbetalingene for resten av perioden og annullere resttildelingen. Det gjelder blant annet når støttemottakeren

a)avbryter utdanningen og ikke lenger har rett til støtte, eller
b)misligholder pliktene sine mot Lånekassen, se kapittel 13.
§ 11-5.Tidsfrist for innsending av signert avtale om støtte og gyldig kontonummer

Dersom avtalen om støtte ikke er signert og mottatt i Lånekassen når undervisningsåret eller kurset er avsluttet, blir tildelingen annullert, og søknaden blir ikke behandlet på nytt.

Det samme gjelder dersom søkeren er bedt om å sende inn gyldig kontonummer og dette ikke er mottatt i Lånekassen innen den samme fristen.

Kapittel 12. Opplysningsplikt

§ 12-1.Søkerens opplysningsplikt

Søkeren plikter å gi riktige og fullstendige opplysninger til Lånekassen.

Søkeren plikter straks å melde fra skriftlig om endringer i forhold til det som ble opplyst i søknaden, og om avbrudd i utdanningen.

§ 12-2.Kontroll av opplysninger

Lånekassen kan kontrollere at opplysningene fra søkeren er riktige. Lånekassen kan også hente inn opplysninger om søkeren direkte fra lærestedet, Skatteetaten, NAV og andre, jf. forskrift om Lånekassens adgang til innhenting av opplysninger.

§ 12-3.Nye opplysninger og endring av støttebeløp

Dersom nye opplysninger viser at det tildelte støttebeløpet må reduseres, kan Lånekassen gjøre om stipend til lån og kreve tilbakebetaling. Beløp som ikke blir tilbakebetalt, kan bli trukket fra framtidige støttetildelinger slik at framtidige utbetalinger blir redusert eller faller helt bort. Se også kapittel 13.

Kapittel 13. Uberettiget tildelt støtte og mislighold

§ 13-1.Brutt opplysningsplikt

Dersom en søker forsettlig eller uaktsomt har brutt opplysningsplikten etter § 12-1, og dermed har fått eller forsøkt å få utbetalt eller godskrevet støtte som vedkommende ikke har rett til, kan Lånekassen nekte mer støtte, gjøre uberettiget mottatt stipend om til lån, kreve støttebeløpet tilbakebetalt og regne renter av lånet i utdanningstiden. Beløp som ikke blir tilbakebetalt, kan bli trukket fra framtidige støttetildelinger slik at framtidige utbetalinger blir redusert eller faller helt bort. Hele gjelden kan bli oppsagt, og søkeren kan miste retten til betalingslettelse og ettergivelse.

Ved vurderingen av misligholdet legges det i hovedsak vekt på hvor lenge misligholdet har pågått og på størrelsen av uberettiget mottatt støtte.

§ 13-2.Misligholdte betalingsforpliktelser

Dersom en søker har misligholdt betalingsforpliktelsene sine etter forskrift om forrenting og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettar, kan Lånekassen gi avslag på søknad om støtte til ny utdanning.

Kapittel 14. Søknadsfrister

§ 14-1.Frist for å søke om støtte

Frist for søknad om støtte for høsten 2016 er 15. november 2016. For kurs i høstsemesteret som starter 1. november 2016 eller senere, er fristen 15. mars 2017.

Frist for søknad om støtte for våren 2017 er 15. mars 2017. Fristen gjelder ikke for kurs som starter 1. mars 2017 eller senere.

Søknad om støtte må ha kommet inn til Lånekassen innen de nevnte fristene.

Søknadsfristene 15. november 2016 og 15. mars 2017 gjelder ikke for lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater.

Søknader som kommer inn etter at undervisningsåret eller kurset er avsluttet, blir ikke behandlet. Dette gjelder også for lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater.

§ 14-2.Frist for å sende inn opplysninger

Opplysninger om endringer som kommer inn til Lånekassen etter 15. november 2016, vil ikke kunne føre til ny behandling for semesteret. Det samme gjelder for fristen 15. mars 2017. Opplysninger om barn født 1. mars eller senere må være kommet inn før undervisningsåret eller kurset er avsluttet for å kunne føre til ny behandling for vårsemesteret.

Opplysninger som søkeren er bedt om å sende inn, må være kommet inn til Lånekassen før undervisningsåret eller kurset er avsluttet eller så snart de er tilgjengelige, for at søknaden skal kunne bli behandlet.

§ 14-3.Foreldrestipend

Dersom søknaden gjelder foreldrestipend etter kapittel 40, må søknaden være kommet inn senest tolv måneder etter fødselen eller omsorgsovertakelsen.

§ 14-4.Sykestipend

Dersom søknaden gjelder sykestipend etter kapittel 41, må søknaden være kommet inn senest seks måneder etter at undervisningsåret eller kurset er avsluttet.

§ 14-5.Unntak fra frister ved særlige forhold

Lånekassen kan gjøre unntak fra fristene hvis særlige forhold gjør at søknadsfristene ikke kan bli overholdt.

Andre del. Støtte til søker som har rett til videregående opplæring

Kapittel 15. Hvem som er omfattet av andre del

§ 15-1.Hvem andre del gjelder for

Andre del gjelder for

a)søker som tar videregående opplæring som vedkommende har rett til etter opplæringslova § 3-1
b)søker som tar opplæring tilsvarende vanlig videregående opplæring utenfor Norge, og som har rett til opplæring etter opplæringslova § 3-1
c)søker som tar ulike kurs med repetisjon av fag fra grunnskolen, som forberedelse for opptak i videregående opplæring når søkeren har rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1
d)søker som tar kurs i regi av oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen, se § 7-1.

For søker som tar høyere utdanning, fagskoleutdanning, folkehøyskole og andre utdanninger som er godkjent etter § 4-1, gjelder reglene i tredje del.

Kapittel 16. Utstyrsstipend

§ 16-1.Utstyrsstipend

Det gis et stipend per undervisningsår til individuelt utstyr som er nødvendig i opplæringen. Stipendet gis etter tre satser avhengig av utdanningsprogram.

Kr 991Kr 2 195Kr 3 666
Studiespesialisering (unntatt studiespesialisering med fordypning i formgivningsfag og studiespesialisering med toppidrett som «fag fra andre programområder»)NaturbrukIdrettsfag
Helse- og oppvekstfagBygg- og anleggsteknikkDesign og håndverk, unntatt programområde for medieproduksjon
Medier og kommunikasjonTeknikk og industriell produksjonRestaurant- og matfag
Service og samferdselElektrofag
Design og håndverk, programområde for medieproduksjonMusikk, dans og drama
Studiespesialisering med fordypning i formgivningsfag og studiespesialisering med toppidrett som «fag fra andre programområder»
Kunst, design og arkitektur

Stipendet utbetales sammen med første støttetermin. Søkere som bytter utdanningsprogram i løpet av et undervisningsår, får beholde det stipendet som allerede er utbetalt. Dersom det nye utdanningsprogrammet har høyere sats, utbetales differansen mellom de to satsene.

Stipendet gis ikke til lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater.

0Endret ved forskrift 18 mai 2016 nr. 505.

Kapittel 17. Bostipend

§ 17-1.Bostipend

Det gis bostipend som tilskudd til bokostnader med kr 4 261 per måned når søkeren oppfyller vilkårene i § 17-2.

Bostipendet blir ikke behovsprøvd mot forsørgernes økonomi etter kapittel 19.

Bostipendet blir behovsprøvd mot lærlinglønn etter § 20-2.

§ 17-2.Vilkår for bostipend

Søker som ikke bor hos foreldrene, får bostipend når avstanden mellom foreldrehjemmet og skolen er 40 km eller mer, eller reisetiden er tre timer eller mer samlet per dag.

Bostipend kan også gis når søkeren må bo utenfor foreldrehjemmet på grunn av andre særlige forhold av personlig eller sosial karakter.

§ 17-3.Unntak for søker som er gift eller forsørger barn

Søker som er gift eller har barn å forsørge og bor sammen med barnet, får bostipend selv om han eller hun bor hos foreldrene.

§ 17-4.Unntak for søker som mottar offentlig stønad

Bostipend gis ikke til søker som mottar overgangsstønad, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger eller andre stønader som er ment å dekke boutgifter.

Kapittel 18. Grunnstipend

§ 18-1.Behovsprøvd grunnstipend

Det gis et behovsprøvd grunnstipend på inntil kr 3 096 per måned. Grunnstipendet blir behovsprøvd etter reglene i kapittel 19 og 20.

Kapittel 19. Behovsprøving mot økonomien til forsørgerne

§ 19-1.Behovsprøving av stipend

Grunnstipendet blir redusert ved behovsprøving etter den samlede inntekten til forsørgerne. Når fradraget skal regnes ut, bruker Lånekassen personinntekt og netto positiv kapitalinntekt ved skattelikningen for 2014. Inntekt i utlandet eller på Svalbard, som ikke er med i likningen, skal også regnes med. Se § 19-6.

Det ses bort fra inntekt som består av erstatnings- og forsikringsutbetaling som følge av kritisk sykdom eller personskade på forsørger. Søkeren må dokumentere inntektsforholdet.

§ 19-2.Forsørgers ektefelle eller samboer

Dersom forsørgeren har ektefelle eller samboer, som ikke er søkerens forsørger etter § 3-7, blir kr 43 611 lagt til inntekten til forsørgeren ved behovsprøvingen etter § 19-6.

§ 19-3.Ny beregning ved lavere inntekt enn i 2014

Blir det dokumentert at personinntekt og netto positiv kapitalinntekt til forsørgerne i skoleåret er lavere enn i inntektsåret 2014, tar Lånekassen hensyn til det. Inntekten beregnes med utgangspunkt i skattereglene. Det tas ikke hensyn til en vanskelig økonomisk situasjon på grunn av økte utgifter.

§ 19-4.Unntak ved særlig tyngende sosiale grunner

Lånekassen ser bort fra inntekten til en av eller begge forsørgerne når det er dokumentert at søkeren ikke kan få tilskudd fra dem av særlig tyngende sosiale grunner, og det ellers er rimelig. Normalt tas det ikke hensyn til endrede økonomiske forhold på grunn av husbygging, kjøp av bolig o.l.

Lånekassen ser bort fra inntekten når forsørgerne er i frivillig eller tvungen gjeldsordning.

Når Lånekassen ser bort fra inntekten til én av forsørgerne, skal tabell A i § 19-6 benyttes.

§ 19-5.Unntak for visse søkere

For søker som er gift eller har barn å forsørge og bor sammen med barnet, blir ikke grunnstipendet behovsprøvd.

§ 19-6.Satser for grunnstipend

Tabellene viser satser per måned for grunnstipend etter forsørgernes inntekt og antall barn. Antall barn omfatter søkeren og søkerens søsken/halvsøsken født i 1998 eller senere. Inntekten blir satt lik personinntekt og netto positiv kapitalinntekt ved skattelikningen for 2014. 

Tabell A: Inntektsgrense for forsørgere som bor sammen og forsørger som er alene om forsørgeransvaret jf. § 3-7:*

Antall barn:Satser:
Kr 3 096Kr 2 062Kr 1 031
10–242 388 kr242 389–293 938 kr293 939–345 488 kr
20–299 196 kr299 197–350 746 kr350 747–402 296 kr
30–356 004 kr356 005–407 554 kr407 555–459 104 kr
4 eller flere0–412 812 kr412 813–464 362 kr464 363–515 912 kr
*Inntekten til forsørgeren økes med kr 43 611 dersom han/hun har ektefelle/samboer som ikke er søkerens forsørger, se § 19-2.
 

Tabell B: Inntektsgrense for to forsørgere som ikke bor sammen:*

Antall barn:Satser:
Kr 3 096Kr 2 062Kr 1 031
10–363 582 kr363 583–415 132 kr415 133–466 682 kr
20–420 390 kr420 391–471 940 kr471 941–523 490 kr
30–477 198 kr477 199–528 748 kr528 749–580 298 kr
4 eller flere0–534 006 kr534 007–585 556 kr585 557–637 106 kr
*Inntekten til forsørgeren økes med kr 43 611 dersom han/hun har ektefelle/samboer som ikke er søkerens forsørger, se § 19-2.

Kapittel 20. Behovsprøving mot egen økonomi

§ 20-1.Lærlinglønn og trygde- og pensjonsytelser

Grunnstipend og forsørgerstipend etter kapittel 18 og 22 blir redusert på grunnlag av lærlinglønn og trygde- og pensjonsytelser i søknadsperioden.

Av slik inntekt går 60 prosent av bruttobeløpet til fradrag. Dersom inntekten varierer, blir gjennomsnittlig månedsinntekt per semester brukt.

Det ses bort fra barnepensjon som søkeren får når en av eller begge foreldrene er døde.

§ 20-2.Inntektsgrense for behovsprøving av bostipend mot lærlinglønn

Bostipend etter kapittel 17 blir redusert dersom lærlingens brutto månedslønn overstiger kr 13 200. Av slik inntekt over grensen går 60 prosent av bruttobeløpet til fradrag i bostipendet.

§ 20-3.Kommunal og statlig bostøtte samt grunnstønad fra folketrygden

Kommunal eller statlig bostøtte og støtte fra folketrygden som skal dekke ekstra utgifter på grunn av sykdom, skade eller lyte, påvirker ikke støttebeløpet.

§ 20-4.Rekkefølgen stipendene reduseres i

Ved behovsprøving reduseres først grunnstipendet, deretter forsørgerstipendet.

Kapittel 21. Reisestipend

§ 21-1.Reisestipend i Norge og Norden

Det gis reisestipend til tre reiser tur-retur for et helt skoleår (ti måneder) mellom foreldrehjemmet i Norge og skolestedet. Stipendet blir gitt som tilskudd etter satsene i Lånekassen. Det blir gjort et fradrag på kr 1 118 per skoleår som søkeren må dekke selv. Reisestipendet blir beregnet per måned.

Søker som bor i foreldrehjemmet, får ikke reisestipend.

Søker som får støtte til utdanning gjennom nettskole etter § 7-5, får reisestipend når det er lagt inn obligatorisk klasseromsundervisning som en del av opplegget.

§ 21-2.Reisestipend i land utenfor Norden

Det gjelder særlige regler for tilskudd til reiser til land utenfor Norden, se kapittel 39.

§ 21-3.Søker som får støtte fra folketrygden eller andre ordninger

Det gis ikke reisestipend til søker som får støtte til reiser gjennom folketrygden eller andre ordninger.

Kapittel 22. Forsørgerstipend

§ 22-1.Vilkår og satser for forsørgerstipend

Søker får forsørgerstipend for egne eller ektefelles barn født i 2001 og senere, som søkeren bor sammen med. Det gis forsørgerstipend bare for barn som bor sammen med søkeren minst 40 prosent av tiden.

Det gis forsørgerstipend med opptil kr 1 620 per måned for hvert av de to første barna, og opptil kr 1 055 per måned for hvert barn flere enn to.

Forsørgerstipendet til gift søker blir redusert med 60 prosent av ektefellens bruttoinntekt over kr 31 431 per måned.

Forsørgerstipendet blir behovsprøvd etter kapittel 20, men blir ikke behovsprøvd etter kapittel 19.

Kapittel 23. Lån

§ 23-1.Lån

Det gis et lån på inntil kr 3 075 per måned for søker som er 18 år eller eldre og som ikke bor sammen med foreldrene, se § 26-2 andre ledd.

Lånet kan tas opp fra måneden etter at eleven har fylt 18 år.

§ 23-2.Unntak for søker som er gift eller forsørger barn

Søker som er 18 år eller eldre og som er gift eller har barn å forsørge og bor sammen med barnet, får lån etter § 23-1 selv om han eller hun bor hos foreldrene.

§ 23-3.Lån til skolepenger

Det gis lån til skolepenger, avgrenset til kr 25 728 per skoleår. Det gis bare støtte til skolepenger som søkeren faktisk betaler. Det gis ikke lån til skolepenger dersom disse er dekket av andre.

Tredje del. Støtte til søker i høyere utdanning og søker i fagskoleutdanning, folkehøyskole og annen utdanning som ikke er omfattet av opplæringslova § 3-1

Kapittel 24. Hvem som er omfattet av tredje del

§ 24-1.Hvem tredje del gjelder for

Tredje del gjelder søker som tar høyere utdanning, fagskoleutdanning, folkehøyskole og andre utdanninger som er godkjent etter § 4-1, og som ikke er omfattet av forskriftens andre del, se § 15-1.

Kapittel 25. Basisstøtte

§ 25-1.Basisstøtte

Det gis opptil kr 10 395 per måned i basisstøtte.

Basisstøtten gis som lån. En del av lånet kan bli gjort om til utdanningsstipend etter vilkårene i kapittel 26 og 27, og stipendet blir behovsprøvd etter vilkårene i kapittel 29.

Kapittel 26. Utdanningsstipend

§ 26-1.Omgjøring av lån til behovsprøvd utdanningsstipend

Søker som ikke bor sammen med foreldrene, får inntil 40 prosent av basisstøtten gjort om til utdanningsstipend på grunnlag av fullført utdanning.

§ 26-2.Søker som bor sammen med foreldrene

Søker som bor sammen med foreldrene, får ikke lån gjort om til utdanningsstipend.

Søker blir ansett for å bo sammen med foreldrene når:

a)søker bor i samme hus som foreldrene. Det gjøres unntak hvis søkeren og foreldrene bor i hver sin boenhet i et hus med mer enn fire selvstendige og klart atskilte boenheter
b)søker bor i boenhet som hører til huset der foreldrene bor.

Søker som er gift eller har barn å forsørge og bor sammen med barnet, får lån gjort om til utdanningsstipend selv om vedkommende bor sammen med foreldrene.

Kapittel 27. Omgjøring av lån til utdanningsstipend

§ 27-1.Vilkår om gjennomført utdanning

Ved utdanning der faglige resultater blir oppnådd gjennom studiepoeng, fagskolepoeng eller tilsvarende, blir lån gjort om til utdanningsstipend for hvert studiepoeng, fagskolepoeng eller tilsvarende som søkeren oppnår. Lån kan bli gjort om til stipend for opptil 60 studiepoeng, fagskolepoeng eller tilsvarende per undervisningsår.

Ved annen utdanning blir lån gjort om til utdanningsstipend når utdanningen eller kurset er bestått.

For søker i eksamensfri utdanning blir lån gjort om til utdanningsstipend når hele utdanningen er fullført.

Det er et vilkår for omgjøring av lån til utdanningsstipend at de faglige resultatene er oppnådd etter at søker har mottatt støtte etter tredje del for første gang og i en utdanning som gir rett til støtte etter kapittel 4.

§ 27-2.Utvidet rett til omgjøring av lån til utdanningsstipend

Selv om vilkåret om fullført utdanning ikke er oppfylt, får søker som ikke bor sammen med foreldrene lån gjort om til utdanningsstipend for semestre der søkeren

a)har fått foreldrestipend, se kapittel 40
b)har fått sykestipend, se kapittel 41
c)er blitt forsinket på grunn av funksjonshemming, se § 9-3 andre ledd
d)har hatt tillitsverv på fulltid i minst tre måneder i landsomfattende elev- eller studentorganisasjon, eller i tilknytning til utdanningsinstitusjon eller studentsamskipnad, eller
e)har fått fritak for et bestemt antall studiepoeng i juridisk utdanning på grunn av fullført praksis i frivillig studentdrevet rettshjelpstiltak. Omgjøring kan gis for samme antall studiepoeng som fritaket.
§ 27-3.Beregningsmåte og tidspunkt for omgjøring

Lån som kan omgjøres til utdanningsstipend, gis bare til søker som ikke bor sammen med foreldrene. Søker som bor sammen med foreldrene, får lån som ikke kan omgjøres til utdanningsstipend. Se § 26-1 og § 26-2.

Når søkeren har bestått utdanning, blir lån gjort om til utdanningsstipend for det antall studiepoeng eller tilsvarende som eksamen gir uttelling for.

Omgjøringen gjennomføres på samme tid som behovsprøvingen etter kapittel 29.

§ 27-4.Omgjøring av lån til utdanningsstipend for tidligere og senere perioder

Dersom søkeren fullfører mer utdanning enn normert, eller tar utdanning uten støtte, blir lån for tidligere perioder gjort om til stipend dersom søkeren ikke har fått fullt utdanningsstipend for disse periodene. Se også § 27-6.

Dersom søkeren fullfører mer utdanning enn normert, eller tar utdanning uten støtte, og tidligere har fått fullt utdanningsstipend, gis utdanningsstipend for senere perioder med støtte der de faglige vilkårene for å gjøre om lån til utdanningsstipend ikke er oppfylt. Se også § 27-7.

Søkere som bor sammen med foreldrene i perioden de består utdanning, får omgjort lån til utdanningsstipend for tidligere eller senere perioder hvor de ikke har fått fullt utdanningsstipend, såfremt øvrige vilkår for omgjøring er oppfylt, se § 26-1, § 26-2, § 27-1 og § 27-5.

Fullført utdanning i en periode hvor søker har fått utdanningsstipend etter § 27-2, gir ikke grunnlag for omgjøring av lån til utdanningsstipend for tidligere eller senere perioder. Det gjøres unntak for fullført utdanning utover kravet til faglig progresjon, jf. første og andre ledd.

§ 27-5.Omgjøring av lån til stipend og/eller utbetaling av stipend

Det er en forutsetning for å få omgjort lån til utdanningsstipend at søkeren har lån i Lånekassen på omgjøringstidspunktet.

Søkere som på omgjøringstidspunktet har betalt inn lån som kunne vært gjort om til utdanningsstipend, kan få tilsvarende beløp utbetalt. Dette gjelder bare søkere som har mottatt støtte i den perioden behovsprøving etter kapittel 29 foretas for.

§ 27-6.Tidsbegrensning for omgjøring av lån til utdanningsstipend for tidligere perioder

Lån kan bli gjort om til utdanningsstipend etter kapittel 26 og 27 i opptil fire år tilbake i tid, regnet fra det kalenderåret hvor Lånekassen mottar de endelige eksamensresultatene fra søkeren. Se § 27-4 første ledd.

§ 27-7.Tidsbegrensning framover i tid for omgjøring av lån til utdanningsstipend

Lån kan bli gjort om til utdanningsstipend etter kapittel 26 og 27 i opptil fire år framover i tid, regnet fra det kalenderåret eksamen er tatt. Se § 27-4 andre ledd.

Kapittel 28. Forsørgerstipend

§ 28-1.Vilkår og satser for forsørgerstipend

Søker får i tillegg til basisstøtten et behovsprøvd forsørgerstipend for egne og ektefelles barn født i 2001 og senere, som søkeren bor sammen med. Det gis forsørgerstipend bare for barn som bor sammen med søkeren minst 40 prosent av tiden.

Det gis forsørgerstipend med opptil kr 1 620 per måned for hvert av de to første barna, og opptil kr 1 055 per måned for hvert barn flere enn to.

Kapittel 29. Behovsprøving av utdanningsstipend, forsørgerstipend og stipend til søkere med nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming

§ 29-1.Person- og kapitalinntekt

Utdanningsstipend, forsørgerstipend og stipend til søkere med nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming kan bli redusert på grunnlag av inntekten til søkeren. Har søkeren en person- og kapitalinntekt over kr 168 059 ved skattelikningen for 2016 og/eller over kr 172 597 ved skattelikningen for 2017, blir stipendene redusert med fem prosent per måned av inntekt over grensen. Inntekt opptjent på Svalbard blir også regnet med. Renteinntekter fra boligsparing for ungdom (BSU) skal ikke regnes med.

Dersom søkeren følger et utdanningsopplegg som har varighet på sju måneder eller mindre i et kalenderår, og vedkommende bare får støtte til dette opplegget, blir inntektsgrensen hevet til kr 420 148 for 2016 og kr 431 492 for 2017.

§ 29-2.Personinntekt i form av trygd eller pensjonsytelser

For søker som mottar trygd eller pensjonsytelser, blir stipendet redusert med fem prosent per måned av trygd eller pensjonsytelser over kr 89 922 ved skattelikningen for 2016 og/eller kr 92 350 ved skattelikningen for 2017.

Dersom søkeren følger et utdanningsopplegg som har en varighet på sju måneder eller mindre i et kalenderår, og vedkommende bare får støtte til dette opplegget, blir grensen hevet til kr 252 088 for 2016 og kr 258 894 for 2017.

En etterbetalt trygde- eller pensjonsytelse som er opptjent i en tidligere periode enn det året den ble skattlagt, skal fordeles på de årene ytelsen ble opptjent dersom søkeren gjør gjeldende og dokumenterer et slikt forhold. Etter at det etterbetalte beløpet er fordelt på opptjeningsårene, skal behovsprøving foretas både for det året den etterbetalte ytelsen ble skattlagt og for alle opptjeningsår hvor søkeren har mottatt stipend. Tidligere tildelt stipend kan som følge av dette bli omgjort til lån jf. § 12-3.

§ 29-3.Formue

Utdanningsstipend, forsørgerstipend og stipend til søkere med nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming kan bli redusert på grunnlag av formue. Skattelikningen for det året søkeren har fått støtte, blir lagt til grunn. Formue på Svalbard blir også regnet med.

Enslig søker får redusert stipendene med to prosent per måned av beløp over kr 382 339 i formue for 2016 og kr 392 662 i formue for 2017.

Gift søker får redusert stipendene med én prosent per måned av beløp over kr 734 314 i formue for 2016 og kr 754 140 i formue for 2017. For gift søker legges formuen til søkeren og ektefellen sammen.

§ 29-4.Behovsprøving av forsørgerstipend mot ektefelles person- og kapitalinntekt

Forsørgerstipendet til gift søker blir redusert med fem prosent per måned av ektefellens person- og kapitalinntekt over kr 379 215 ved skattelikningen for 2016 og kr 389 454 ved skattelikningen for 2017. Renteinntekter fra boligsparing for ungdom (BSU) skal ikke regnes med.

§ 29-5.Ektefelles særeie

Det ses ikke bort fra formue som ektefellen til søkeren har i særeie.

§ 29-6.Barns formue

Det ses bort fra barns formue dersom den forvaltes av Fylkesmannen. Det ses også bort fra avkastning av slik formue. Ved formue under grensen for beløp som skal forvaltes av Fylkesmannen, må det dokumenteres at formuen faktisk tilhører søkerens barn.

§ 29-7.Erstatnings- og/eller forsikringsutbetaling

Det ses bort fra formue og inntekt som består av erstatnings- og forsikringsutbetaling som følge av kritisk sykdom eller personskade på søkeren. Det ses også bort fra tilsvarende formue og inntekt for søkerens ektefelle.

Søkeren må dokumentere inntekts- og formuesforholdet.

§ 29-8.Trygdefinansiert bil

Det ses bort fra formue som består av bil finansiert gjennom folketrygden.

Dersom søkeren eier en dyrere bil enn det NAV har vurdert at det er behov for som følge av funksjonshemmingen, skal det behovsprøves mot den overskytende delen av bilens likningsverdi.

Søkeren må dokumentere formuesforholdet og NAVs vurdering av behovet.

Det ses også bort fra tilsvarende formue for søkerens ektefelle.

§ 29-9.Tidspunkt for behovsprøving

Fradragene regnes ut på etterskudd når likningen foreligger.

§ 29-10.Rekkefølgen stipendene reduseres i

Fradrag blir gjort i denne rekkefølgen: stipend til søkere med nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming etter § 44-1, forsørgerstipend etter § 28-1 og utdanningsstipend etter kapittel 27. For mye tildelt stipend blir gjort om til lån.

Kapittel 30. Reisestipend

§ 30-1.Reisestipend i Norge og Norden

Søker som ikke bor sammen med foreldrene, og som er født i 1991 eller senere, får tilskudd til to reiser tur-retur for et helt undervisningsår (ti måneder) mellom registrert hjemsted (i Folkeregisteret etter folkeregisterloven) i Norge og skolestedet.

Tilskuddet blir gitt som stipend etter satsene til Lånekassen. Det blir gjort et fradrag på kr 3 314 per undervisningsår som søkeren må dekke selv. Reisestipend blir beregnet per måned. Maksimalt reisestipend er kr 8 033 per undervisningsår.

Søker som får støtte til nettskole etter § 7-5, får reisestipend når det er lagt inn obligatorisk klasseromsundervisning som en del av opplegget.

§ 30-2.Reisestipend i utlandet

Det gjelder egne regler for reisestøtte til land utenfor Norden, se kapittel 39.

Det gis reisestipend til søkere som tar utdanning i utlandet og som ikke har registrert hjemsted i Norge, dersom søkeren har måttet melde utflytting fra Norge fordi studielandet krever det.

Kapittel 31. Støtte som bare gis som lån

§ 31-1.Støtte som bare gis som lån

Støtte til disse utgiftene gis bare som lån:

a)skolepenger, inntil kr 61 652 per undervisningsår. Det gis støtte bare til skolepenger som søkeren faktisk betaler. Det gis ikke lån til skolepenger dersom disse er dekket av andre. Skolepengestøtte til utdanning på nivå med høyere utdanning i Norge, som er tilrettelagt som et rent nettstudium ved et lærested i et annet EØS-land enn Norge, gis etter denne bestemmelsen, se § 7-5. Dette lånet blir ikke valutajustert etter § 38-2. For skolepenger til annen høyere utdanning i land utenfor Norden gjelder det egne regler, se kapittel 38
b)utgifter til reise når søkeren tar studieopphold i utlandet som er godkjent for støtte etter § 4-2
c)støtte på inntil kr 4 432 per måned sommeren 2017 for søkere som
-er omfattet av ordningen med sommerterminer,
-tar forkurs til ingeniørutdanning,
-tar spesielt tilrettelagt utdanning ved universiteter og høyskoler for studenter med relevant fag-/svennebrev eller relevant fagutdanning (y-vei),
-tar spesielt tilrettelagt utdanning ved universiteter og høyskoler for studenter med studiespesialisering uten nødvendig fordypning i realfag (TRES-ordning), eller
-tar forkurs i matematikk spesielt tilrettelagt for lærerutdanning.

Fjerde del. Støtte til utdanning i land utenfor Norden

Kapittel 32. Statsborgerskap og tilknytning til Norge

§ 32-1.Hovedregel

Søkeren må som hovedregel være norsk statsborger for å få støtte til utdanning i land utenfor Norden.

§ 32-2.Rett til utdanningsstøtte for arbeidstakere fra EØS- eller EFTA-land og deres familiemedlemmer

Statsborger fra EØS- eller EFTA-land med status som arbeidstaker i Norge, har rett til utdanningsstøtte på samme vilkår som norske statsborgere. En EØS- eller EFTA-borger som slutter å arbeide og går over i utdanning, opprettholder sin status som arbeidstaker dersom utdanningen vedkommende tar har faglig sammenheng med arbeidet. Kravet om faglig sammenheng faller bort dersom vedkommende har blitt ufrivillig arbeidsledig på grunn av generelle endringer i arbeidsmarkedet.

Følgende medlemmer av EØS- eller EFTA-arbeidstakerens familie har rett til utdanningsstøtte på samme vilkår som norske statsborgere:

a)ektefelle
b)slektning i nedstigende linje av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller EØS- eller EFTA-arbeidstakerens ektefelle. Slektningen må enten være under 21 år, eller bli forsørget av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller dennes ektefelle
c)slektning i oppstigende linje av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller dennes ektefelle som blir forsørget av dem
d)barn av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller EØS- eller EFTA-arbeidstakerens ektefelle. Barnet må bo i Norge, og må bo eller ha bodd sammen med EØS- eller EFTA-arbeidstakeren på et tidspunkt da han eller hun var arbeidstaker i Norge.

Dersom EØS- eller EFTA-arbeidstakeren ikke lenger har status som EØS- eller EFTA-arbeidstaker i Norge, har ikke familiemedlemmet lenger rett til utdanningsstøtte etter andre ledd bokstavene a, b og c.

§ 32-3.EØS-borgere og familiemedlemmer til EØS-borgere med varig oppholdsrett

EØS-borger, eller familiemedlem til EØS-borger, som har varig oppholdsrett i Norge etter utlendingsloven § 115 eller § 116, har rett til utdanningsstøtte til utdanning i land utenfor Norden på samme vilkår som norske statsborgere.

§ 32-4.Unntak for annen utenlandsk statsborger

Utenlandsk statsborger som har rett til støtte til utdanning i Norge etter kapittel 2, kan få støtte i inntil ett år til utdanning i land utenfor Norden dersom utenlandsoppholdet er godkjent som del av en høyere utdanning som søkeren har begynt på i Norge, se § 5-1. Det samme gjelder deltakelse i oppleggene under § 34-9 til § 34-12.

§ 32-5.Vilkår om tilknytning til Norge

Søkeren må oppfylle ett av følgende vilkår for å ha rett til støtte til utdanning i utlandet:

a)Søkeren har bodd i Norge i en sammenhengende periode på minst to av de siste fem årene, eller
b)Søkeren har gått på skole eller tatt utdanning i Norge i minst tre år, eller
c)Søkeren har barn, ektefelle eller forelder som bor i Norge mens søkeren er under utdanning. Dersom søkerens grunnlag for rett til utdanningsstøtte er § 2-3, må dette familiemedlemmet være et annet enn den EØS- eller EFTA- arbeidstakeren som gir grunnlaget for retten til utdanningsstøtte etter § 2-3. Søkeren må enten bo sammen med familiemedlemmet i Norge når utdanningen starter, eller ha bodd sammen med familiemedlemmet i minst to år i Norge eller i utlandet. Søkeren må ha dokumenterte norskkunnskaper på nivå B1 etter Det felles europeiske rammeverket for språk, eller
d)Søkeren er EØS- eller EFTA-grensearbeidstaker og har arbeidet i Norge i minst fem år og har dokumenterte norskkunnskaper på nivå B1 etter Det felles europeiske rammeverket for språk, eller
e)Søkeren er familiemedlem til en EØS- eller EFTA-grensearbeidstaker som har arbeidet i Norge i minst fem år, og søkeren har bodd i et annet nordisk land i denne perioden og har dokumenterte norskkunnskaper på nivå B1 etter Det felles europeiske rammeverket for språk.

Søkeren har også rett til støtte dersom han eller hun etter en samlet skjønnsmessig vurdering kan sies å ha en tilsvarende tilknytning til Norge som etter første ledd bokstavene a til e. Norskkunnskaper tillegges særlig vekt i vurderingen.

§ 32-6.Unntak fra vilkår om tilknytning til Norge ved delstudier og visse utdanninger

Kravet om tilknytning til Norge etter § 32-5 gjelder ikke søkere som får støtte etter § 5-1 og § 34-9 til § 34-12.

Kapittel 33. Generell studiekompetanse og andre krav til opptak

§ 33-1.Generell studiekompetanse

Det gis støtte til høyere utdanning dersom søkeren har generell studiekompetanse i Norge, jf. universitets- og høyskoleloven § 3-6, med tilhørende forskrifter. Søkere som skal studere i utlandet, og som har bestått utenlandsk videregående opplæring eller International Baccalaureate (IB), må tilfredsstille vilkårene for generell studiekompetanse i Norge, bortsett fra vilkårene om kunnskap i norsk. Se likevel vilkårene i § 32-5.

Det kan gjøres unntak dersom søkeren mangler generell studiekompetanse i Norge, og

a)er 25 år eller eldre og har fått studierett på grunnlag av realkompetanse
b)kan dokumentere at det på grunnlag av egen varig sykdom, egen funksjonshemming eller liknende ikke har vært mulig å tilfredsstille enkelte av de kravene som normalt må stilles for å bli tilkjent generell studiekompetanse. Dette gjelder kun for søkere under 25 år
c)har opptak til utdanning i utøvende eller skapende musikk, ballett, skuespill eller bildende kunst ved et fremstående lærested. Det er en forutsetning at lærestedet har strenge krav for opptak.
§ 33-2.Opptakskrav

Særskilte opptakskrav som gjelder for tilsvarende utdanning i Norge, må være oppfylt før støtte kan gis.

Kapittel 34. Hva slags utdanning det gis støtte til

§ 34-1.Utdanninger det gis støtte til

Til høyere utdanning i land utenfor Norden gis det støtte når utdanningen

a)tilsvarer utdanning på bachelornivå i Norge
b)tilsvarer utdanning på masternivå i Norge
c)tilsvarer en norsk grad på ph.d.-nivå.

Utdanningen må enten kunne gi generell godkjenning av NOKUT som likestilt med akkreditert norsk utdanning på bachelor- eller masternivå, eller kunne bli forhåndsgodkjent i Norge av institusjon akkreditert som universitet, vitenskapelig høyskole eller høyskole, som en del av en utdanning på bachelor- eller masternivå som tilbys ved institusjonen.

Ph.d-utdanningen må kunne gi generell godkjenning av NOKUT som likestilt med en akkreditert norsk ph.d.-grad.

§ 34-2.Første året av bachelorutdanningen

Det gis støtte til det første året av bachelorutdanningen, også når dette året av utdanningen ikke tilsvarer utdanning på bachelornivå i Norge, jf. § 34-1. Støtte kan også gis dersom det andre året ikke tilsvarer utdanning på bachelornivå i Norge.

Det er en forutsetning at den resterende delen av utdanningen oppfyller vilkårene i § 34-1.

§ 34-3.Unntak fra vilkårene i § 34-1

Det gis støtte til ballettutdanning ved Royal Ballet School (RBS) i London, Storbritannia. Søkeren må som hovedregel være tatt opp ved Upper School ved RBS. Søkere som har fullført norsk grunnskole, og som er tatt opp i siste året ved Lower School ved RBS, har også rett til støtte.

Det gis også støtte til ballettutdanning ved tilsvarende fremstående læresteder i land utenfor Norden. Det er en forutsetning at en relevant norsk faginstans anbefaler utdanningen og bekrefter at lærestedet har strenge krav for opptak.

Det gis støtte til utdanning på masternivå ved College of Europe.

§ 34-4.Krav til dokumentasjon

Når utdanningen er en del av en høyere utdanning som er påbegynt i Norge, jf. § 5-1, må søkeren selv dokumentere at utdanningen kan bli godkjent i Norge av institusjon akkreditert som universitet, vitenskapelig høyskole eller høyskole som faglig jevngod med utdanning som tilbys ved institusjonen.

§ 34-5.Begrensning ved helsefaglig utdanning

Det gis støtte til helsefaglig utdanning som er innenfor et fagområde som krever autorisasjon i Norge, jf. helsepersonelloven § 48. Det gis ikke støtte til medisinutdanning utenfor Europa, USA, Canada og Australia.

§ 34-6.Forberedelsesår ved Université Toulouse 1

Det gis støtte til søker som har fått opptak gjennom Frankrikeprogrammet ved Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), til forberedelsesåret i tilrettelagt bachelorgrad i økonomi og ledelse ved Université Toulouse 1.

§ 34-7.Videregående opplæring og fagskoleutdanning

Det gis ikke støtte til utdanning utenfor Norden som er på nivå med videregående opplæring eller fagskoleutdanning i Norge. Støtte gis likevel

a)til vanlig videregående opplæring, når
1)søkeren er bosatt i utlandet på grunn av egen sykdom, eller
2)en av foreldrene eller ektefellen til søkeren er
-i norsk utenrikstjeneste
-i tjeneste for misjon eller norsk bistandsorganisasjon
-i tjeneste som norsk representant for en internasjonal organisasjon eller en offentlig institusjon
-i tidsbegrenset tjeneste i utlandet for et norskregistrert foretak med generell skatteplikt til Norge
-bosatt i utlandet på grunn av sykdom
-i utdanning i utlandet som gir rett til støtte etter § 4-1 bokstav r.

Det er et vilkår at søkeren har rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1.

b)til yrkesfaglig opplæring når utdanning innenfor tilsvarende fagområde ikke finnes i Norge. Opplæringen må ha offentlig eller tilsvarende godkjenning i studielandet
c)til elever som har fått opptak ved United World College gjennom Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU)
d)til elever som har fått opptak gjennom kulturkontoret ved Den franske ambassaden eller Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) til utdanning ved utvalgte læresteder i Frankrike, som tilsvarer studiespesialisering i videregående skole
e)til elever som har fått opptak gjennom kulturkontoret ved Den franske ambassaden til yrkesfaglig utdanning ved utvalgte skoler.
§ 34-8.Støtte til kortere studieopphold i utlandet på nivå med videregående opplæring eller fagskoleutdanning i Norge

Det gis ikke støtte til kortere studieopphold i land utenfor Norden når utdanningen er på nivå med videregående opplæring eller fagskoleutdanning i Norge.

Støtte kan likevel gis til kortere studieopphold i videregående opplæring etter unntaksreglene i § 34-9 til § 34-12.

§ 34-9.Samarbeidsprogram mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole

Det kan gis støtte til elever som tar videregående opplæring i land utenfor Norden dersom eleven er tatt opp i et godkjent samarbeidsprogram mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole. Vilkårene for godkjenning av samarbeidsprogram framgår av forskrift om godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsprogrammer mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole.

§ 34-10.Utvekslingsopphold gjennom utvekslingsorganisasjon

Det kan gis støtte til elever som tar ett år med videregående opplæring i land utenfor Norden gjennom en godkjent utvekslingsorganisasjon. Vilkårene for godkjenning av utvekslingsorganisasjoner framgår av forskrift om godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsprogrammer mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole.

Det er en forutsetning for rett til støtte at eleven dokumenterer gjennom forhåndstilsagn etter forskrift til opplæringslova § 1-16 eller forskrift til friskolelova § 5a-3, at utdanningen under utvekslingsoppholdet vil kunne erstatte videregående trinn 2 i norsk videregående opplæring. Det gis ikke støtte til utvekslingsopphold som tilsvarer videregående trinn 1 eller videregående trinn 3.

§ 34-11.Studieopphold gjennom nasjonalt inngåtte avtaler

Det kan gis støtte til studieopphold gjennom Erasmus+ eller andre nasjonalt inngåtte avtaler som varer i minst tre måneder. Er oppholdet etter slike avtaler kortere enn tre måneder, kan søkeren beholde den støtten vedkommende har rett til etter andre eller tredje del.

§ 34-12.Lærlinger i utlandet

Det gis støtte til lærlinger som tar deler av læretiden i en bedrift i utlandet. Det er en forutsetning at lærlingen har inngått lærekontrakt og at fylkeskommunen har godkjent opplegget.

Kapittel 35. Støtte til språkopplæring

§ 35-1.Språklig tilrettelegging

Det gis støtte til opplæring i språk og samfunnsfag når søkeren

a)planlegger høyere utdanning som gir rett til støtte i et land utenfor Norden som ikke er engelskspråklig, eller
b)planlegger høyere utdanning som gir rett til støtte i Finland eller Island.

Kurset må lede til en offisiell språkeksamen, og tas i det landet der utdanningen skal tas. Det kan gjøres unntak dersom slikt kurs ikke tilbys i landet. Kurset må da tas i et land hvor språket er offisielt språk.

Kurset må som hovedregel tas ved et universitet. Det kan gis støtte til kurs ved frittstående språkskoler dersom skolen har offentlig akkreditering. Eksamen ved frittstående språkskoler må telle som grunnlag for opptak til høyere utdanning.

Opplæringen må være på fulltid, med minimum 15 undervisningstimer per uke, og vare i minst tre måneder. Til lengre kurs kan det gis støtte i inntil to semestre.

Det gis skolepengestøtte etter § 38-1 og § 38-2 andre ledd bokstav a.

§ 35-2.Omgjøring av lån til utdanningsstipend for språklig tilrettelegging

Dersom søkeren begynner på en utdanning i landet der språkkurset ble tatt innen ett år etter fullført språkopplæring, blir lån gjort om til utdanningsstipend etter § 26-1. Det gjelder samme unntak som i § 35-1 andre ledd og i § 27-2.

§ 35-3.Språkstipend

Det gis språkstipend på kr 20 516 til språkkurs når søkeren

a)er tatt opp i en utdanning som gir rett til støtte,
b)er tatt opp i en utdanning som har et annet undervisningsspråk enn engelsk, og
c)er tatt opp i en utdanning i et land utenfor Norden, i Finland eller på Island.

Språkkurset må normalt tas i det landet der hovedutdanningen skal tas.

Språkkurset må vare i minst fire uker med minimum 15 timer undervisning per uke. Stipend fra andre til språkkurs blir trukket fra. Det gis ikke støtte til skolepenger til kurs som gir rett til språkstipend.

§ 35-4.Begrensning av språkstipendet

Det gis normalt ikke støtte mer enn én gang til språkkurs i samme språk. Det gis ikke språkstipend og støtte til språklig tilrettelegging samtidig.

§ 35-5.Omgjøring til lån av språkstipendet

Språkstipendet blir omgjort til lån hvis søkeren ikke begynner på en utdanning eller et delstudium i et land med det aktuelle språket som offisielt språk innen ett år etter fullført språkkurs. Det gjelder samme unntak som i § 27-2.

Kapittel 36. Krav til utdanningsopplegget

§ 36-1.Krav om fulltidsutdanning og utdanningens lengde

Utdanningen må være lagt opp som fulltidsutdanning i studielandet og vare i minst ett semester ved det lærestedet studenten skal studere, se likevel § 5-1.

Det gis ikke støtte til deltidsutdanning.

§ 36-2.Unntak fra krav om utdanningens lengde

Det kan bli gjort unntak fra kravet om at undervisningen må vare i minst ett semester, når utdanningen har direkte sammenheng med yrket til søkeren eller den tidligere utdanningen.

§ 36-3.Begrensning ved nettstudier og fjernundervisning

Det gis ikke støtte etter forskriftens fjerde del til utdanning som tilbys av utenlandske læresteder når hele eller deler av studiet er lagt opp som nettstudium eller andre former for fjernundervisning/samlingsbasert studium. Se § 7-5.

Kapittel 37. Utregning av støttebeløpet

§ 37-1.Utregning av støttebeløpet

Støttebeløpene blir regnet ut etter reglene i andre eller tredje del, avhengig av hvilken utdanning søkeren tar. Det gjelder egne regler for dekning av skolepenger og reiser, se kapittel 38 og 39. Det gjelder egne regler for stipend til delvis dekning av skolepenger for elever som mottar støtte til videregående opplæring i utlandet etter § 34-7 og § 34-9 til § 34-11, se kapittel 43.

Kapittel 38. Dekning av skolepenger i høyere utdanning

§ 38-1.Hovedregler

Til høyere utdanning ved universitet eller annen høyere utdanningsinstitusjon som er godkjent for støtte etter § 34-1, § 34-2, § 34-3 og § 34-6, gis det støtte til å dekke skolepenger helt eller delvis.

Støtte til skolepenger gis etter § 38-2 når skolepengene overskrider kr 1000 per semester.

Støtte til skolepenger gis i den perioden Lånekassen har satt som norm for utdanningen (normert studietid). Det kan gis støtte til skolepenger utover normert studietid til søker med funksjonshemming, jf. § 9-3 andre ledd, søker som får barn i utdanningstiden, og søker som er forsinket på grunn av sykdom. Til andre søkere som blir forsinket i utdanningen, jf. § 9-2, gis det støtte til skolepenger i form av lån innenfor satsene i § 38-2.

§ 38-2.Skolepengestøtte

Det gis støtte til skolepenger med opptil kr 126 160 for et helt undervisningsår.

Satsene varierer for ulike utdanningsnivå:

a)Til utdanning på bachelornivå gis skolepengestøtten med 50 prosent stipend og 50 prosent lån av faktiske skolepenger opp til kr 64 519. Støtte utover dette gis som lån.
b)Til utdanning på masternivå og ph.d.-nivå og til delstudier gis skolepengestøtten med 70 prosent stipend og 30 prosent lån av faktiske skolepenger opp til kr 64 519. Støtte utover dette gis som lån.

Dersom valutakursen på utbetalingstidspunktet har styrket seg med mer enn ett prosentpoeng sammenlignet med utgangskursen per 1. april 2016, gis skolepengestøtten med et høyere beløp.

Dersom valutakursen på utbetalingstidspunktet har svekket seg med mer enn ett prosentpoeng sammenlignet med utgangskursen per 1. april 2016, gis skolepengestøtten med et lavere beløp.

Skolepengestøtten økes ikke selv om undervisningsåret er lengre enn ti måneder, heller ikke ved komprimerte opplegg. Når undervisningsåret er kortere enn seks måneder, gis det halv skolepengestøtte.

For søkere som mottar ytelser fra andre til skolepenger, reduseres skolepengestøtten dersom samlet støtte til skolepenger overskrider faktiske skolepenger. Reduksjonen skjer først i lånedelen av skolepengestøtten.

§ 38-3.Tilleggsstipend til dekning av skolepenger

Til utdanning av særlig høy kvalitet ved visse læresteder utenfor Norden gis det tilleggsstipend til dekning av skolepenger over satsene i § 38-2. Tilleggsstipendet gis etter § 38-4.

Departementet, eller den departementet utpeker, bestemmer hvilke læresteder som er omfattet av ordningen. Resultatene fra Academic Ranking of World Universities 2015 og The Times Higher Education World University Rankings 2015–2016 utgjør grunnlaget for å velge ut hvilke læresteder som inngår i ordningen i 2016–2017. Utdanning på bachelor-, master- og ph.d.-nivå, samt delstudier, inngår i ordningen.

Tilleggsstipend gis i den perioden Lånekassen har satt som norm for utdanningen (normert studietid). Det kan gis støtte til skolepenger utover normert studietid til søker med funksjonshemming, jf. § 9-3 andre ledd, søker som får barn i utdanningstiden, og søker som er forsinket på grunn av sykdom. Til andre søkere som blir forsinket i utdanningen, jf. § 9-2, gis det støtte til skolepenger i form av lån innenfor satsene i § 38-4.

§ 38-4.Satser for tilleggsstipend

Det kan gis tilleggsstipend med opptil kr 68 216 for et helt undervisningsår. Tilleggsstipendet blir utbetalt dersom skolepengene er høyere enn kr 126 160.

Dersom undervisningsåret er kortere enn seks måneder, kan det gis opptil et halvt tilleggsstipend. Tilleggsstipendet blir utbetalt dersom skolepengene er høyere enn kr 63 080.

Tilleggsstipend blir bare gitt for det beløpet søkeren faktisk skal betale i skolepenger.

For søkere som mottar ytelser fra andre til skolepenger, blir støtten til skolepenger redusert dersom samlet støtte til skolepenger overskrider faktiske skolepenger. Reduksjonen skjer først i skolepengestøtten, se § 38-2.

Dersom valutakursen på utbetalingstidspunktet har styrket seg med mer enn ett prosentpoeng sammenlignet med utgangskursen per 1. april 2016, gis tilleggsstipendet med et høyere beløp.

Dersom valutakursen på utbetalingstidspunktet har svekket seg med mer enn ett prosentpoeng sammenlignet med utgangskursen per 1. april 2016, gis tilleggsstipendet med et lavere beløp.

§ 38-5.Rett til skolepengestøtte

Det gis skolepengestøtte til dekning av skolepenger for å fullføre en utdanning som det ble gitt skolepengestøtte til da søkeren startet utdanningen.

Kapittel 39. Tilskudd til reiser

§ 39-1.Tilskudd til reiser

Det gis tilskudd til to reiser tur-retur i året etter Lånekassens satser mellom registrert bosted i Norge og regionen lærestedet ligger i. Lånekassen fastsetter regioninndelingen. Tilskuddet gis med 100 prosent stipend i Norge og delt med 70 prosent som stipend og 30 prosent som lån for reiser utenfor Norge. Tilskudd til reiser i Norge gis til søker født i 1991 og senere, og det blir gjort et fradrag på kr 3 314 per undervisningsår som søkeren må dekke selv.

Maksimalt reisestipend i Norge er kr 8 033 per undervisningsår.

Søkere som får beregnet støtten etter andre del, får tilskudd til to reiser tur-retur i Norge med et fradrag på kr 745 per undervisningsår som søkeren må dekke selv etter § 21-1.

Femte del. Spesielle ordninger

Kapittel 40. Foreldrestipend

§ 40-1.Vilkår for foreldrestipend

Søker som får barn i utdanningsperioden, og har rett til støtte, får i en periode hele støtten som foreldrestipend når følgende vilkår er oppfylt:

a)søkeren må ha hatt rett til støtte de siste fire månedene før fødselen eller adopsjonen (opptjeningsperiode). Det gjøres unntak ved fødsel før termindato, når søkeren ellers ville ha hatt rett til foreldrestipend ved fødsel på termindato.
b)søkeren må bo sammen med barnet, og
c)søkerens ektefelle eller samboer kan ikke samtidig motta foreldrepenger fra folketrygden. Ved gradert uttak av foreldrepenger blir det likevel gitt fullt foreldrestipend dersom ektefellen eller samboeren tar ut mindre enn 50 prosent foreldrepenger. Dersom ektefellen eller samboeren etter denne ordningen tar ut 50 prosent foreldrepenger eller mer, blir det gitt halvt foreldrestipend.

Når en søker tar permisjon fra studiet på grunn av fødsel, gis det foreldrestipend i permisjonstiden.

Foreldrene kan ikke få foreldrestipend samtidig.

§ 40-2.Hvor lang tid det gis foreldrestipend

Foreldrestipendet gis i opp til 49 uker. Tre uker før fødselen og seks uker etter fødselen er forbeholdt mor til barnet. Ved adopsjon gis stipend til mor eller far i 46 uker etter adopsjonen.

Ved flerbarnsfødsel blir det samlede uketallet på 49 økt med fem uker for hvert barn mer enn ett. Ved flerbarnsadopsjon blir uketallet på 46 økt med fem uker for hvert barn mer enn ett.

Foreldrestipendet gis også ut over den normale støtteperioden etter § 8-5.

§ 40-3.Beregning av foreldrestipendet

Stipendet regnes ut fra den maksimale summen som søkeren har krav på, jf. første, andre, tredje og fjerde del. Det er studiebelastningen i opptjeningsperioden som legges til grunn. Se § 40-1.

§ 40-4.Søknadsfrist

Søknad om foreldrestipend og dokumentasjon på fødsel eller adopsjon må være innkommet senest tolv måneder etter fødselen eller omsorgsovertakelsen.

Kapittel 41. Sykestipend

§ 41-1.Vilkår for sykestipend

Søker som blir syk og av den grunn er helt studieufør i en del av støtteperioden, kan få tildelt støtte for denne perioden omgjort til sykestipend. Sykdomsperioden må dokumenteres.

Tildelt støtte for de første 14 dagene av en sykdomsperiode (karenstid) blir ikke gjort om til sykestipend.

§ 41-2.Gradert sykestipend

Søker som blir syk, og av den grunn er minst 50 prosent studieufør i støtteperioden, kan få tildelt støtte for denne perioden omgjort til sykestipend tilsvarende andelen studieuførhet. Sykdomsperioden må dokumenteres.

Tildelt støtte for de første 14 dagene av en sykdomsperiode (karenstid) blir ikke gjort om til sykestipend.

De øvrige vilkårene i kapittel 41 må være oppfylt.

§ 41-3.Sykestipend ved sykdom hos egne barn

Søker som er helt forhindret fra å følge undervisningen i en del av søknadsperioden på grunn av dokumentert sykdom hos egne barn under 12 år, får også sykestipend. Som barn under 12 år regnes også barn som fyller 12 år i løpet av 2016.

§ 41-4.Maksimal periode med sykestipend

Sykestipend kan maksimalt gis i fire måneder og 15 dager i løpet av et undervisningsår.

§ 41-5.Begrensning i rett til sykestipend

Tildelt støtte omgjøres til stipend bare for sykdomsperioder som oppstår etter at søknad om støtte er kommet inn til Lånekassen. Det gjøres unntak når søkeren var i støtteberettiget utdanning i semesteret før sykdomsperioden.

§ 41-6.Begrensninger ved samtidige ytelser fra folketrygden

Søker som har rett til sykepenger fra folketrygden, kan få differansen mellom tildelt støtte og sykepengebeløpet omgjort til sykestipend.

Søker som har rett til arbeidsavklaringspenger fra folketrygden for sykdomsperioden, får ikke omgjort tildelt støtte til sykestipend for den tiden vedkommende har rett til arbeidsavklaringspenger.

§ 41-7.Søknadsfrist

Søknad om sykestipend må være kommet inn til Lånekassen senest seks måneder etter at undervisningsåret eller kurset er avsluttet.

Kapittel 42. Flyktningstipend

§ 42-1.Vilkår for flyktningstipend

Flyktningstipendet gis i inntil tre år til utenlandsk statsborger som har fått beskyttelse (asyl) i Norge, og som tar vanlig videregående opplæring her i landet, eller som tar grunnskoleopplæring som vedkommende har rett til etter opplæringslova § 4A-1.

§ 42-2.Tidsbegrenset rett til flyktningstipend

Flyktningstipend kan gis innenfor en periode på seks år etter at søknaden om beskyttelse (asyl) ble innvilget. Dersom utdanningen påbegynnes innen tre år, gis det stipend i inntil tre år. Dersom utdanningen påbegynnes innen fire år, gis det stipend i inntil to år. Dersom utdanningen påbegynnes innen fem år, gis det stipend i inntil ett år. Tiden regnes fra den datoen beskyttelse (asyl) ble innvilget.

Perioden mellom datoen beskyttelse (asyl) ble innvilget og oppstart av utdanningen utvides med to år, slik at stipendet kan gis innenfor en periode på åtte år, dersom søkeren

a)har barn, eller får barn i løpet av den tiden flyktningstipend normalt kunne gis. Utdanningen må ta til før barnet er fylt ti år.
b)har rett til grunnskoleopplæring etter opplæringslova § 4A-1 før vanlig videregående opplæring.

Innenfor disse grensene gis flyktningstipendet så lenge søkeren har rett til støtte etter første del, men maksimalt i inntil tre år.

§ 42-3.Avbrutt utdanning

Dersom utdanningen blir avbrutt, kan støtten bli krevd tilbake, se kapittel 9. Flyktningstipend blir ikke gjort om til lån etter kapittel 12 og 13, men kan gå til fradrag ved senere søknad om støtte.

§ 42-4.Beregning av støttebeløp ved videregående opplæring etter andre del

For søker som tar videregående opplæring som vedkommende har rett til etter opplæringslova § 3-1, regnes støttebeløpet ut etter reglene i andre del.

Hele støttebeløpet gis som flyktningstipend, med unntak av lån til dekning av skolepenger.

§ 42-5.Beregning av støttebeløp ved grunnskoleopplæring eller videregående opplæring etter tredje del

For søker som tar opplæring som vedkommende har rett til etter opplæringslova § 4A-1 eller § 4A-3, regnes støttebeløpet ut etter reglene i tredje del.

For søker som tar vanlig videregående opplæring uten rett etter opplæringslova § 3-1, regnes støttebeløpet ut etter reglene i tredje del.

Hele støttebeløpet gis som flyktningstipend, med unntak av lån til dekning av skolepenger.

§ 42-6.Søker som mottar introduksjonsstønad

Søker som mottar introduksjonsstønad etter reglene i introduksjonsloven, har ikke rett til flyktningstipend etter dette kapitlet.

Kapittel 43. Delvis dekning av skolepenger til elever i videregående opplæring ved utenlandske eller internasjonale skoler

§ 43-1.Stipend til delvis dekning av skolepenger til videregående opplæring ved utenlandske eller internasjonale skoler

Til videregående opplæring ved utenlandske eller internasjonale skoler i Norge eller i utlandet gis det stipend til delvis dekning av skolepenger når søkeren har rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1. Stipendet blir gitt med 85 prosent av faktiske skolepenger når skolepengene ikke er dekket av andre. Maksimalt stipend for 2016–2017 er kr 89 436 per undervisningsår.

Det gis stipend bare til skolepenger som søkeren faktisk betaler.

§ 43-2.Begrensning ved statstilskudd

Søkere i utdanningstilbud der skolen får statstilskudd fra Norge, kan ikke få stipend til å dekke skolepenger. Stipend kan likevel gis når statstilskuddet har et formål eller omfang som har liten eller ingen betydning for størrelsen på skolepengene.

Kapittel 44. Særlige regler for søkere med nedsatt funksjonsevne/funksjonshemming

§ 44-1.Stipend til søkere med nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming

Søkere som på grunn av nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming ikke kan ha lønnet arbeid i tillegg til utdanning som er omfattet av forskriftens tredje del, gis et stipend på kr 3 549 per måned i tillegg til basisstøtten. Se også § 8-7.

Stipendet blir behovsprøvd etter reglene i kapittel 29.

§ 44-2.Stipend ved forsinkelse ut over grensen i § 9-2

Søkere som har rett til støtte etter forskriftens tredje del til forsinkelse ut over grensen i § 9-2 på grunn av dokumentert funksjonshemming i studiesituasjonen etter § 9-3, får basisstøtten som stipend. Det er en forutsetning at søkeren ikke mottar støtte gjennom folketrygden som er ment å dekke livsopphold. Stipendet behovsprøves ikke etter kapittel 29.

Sjette del. Støtte og ettergivelse for statsborgere fra utviklingsland, landene på Vest-Balkan, land i Øst-Europa og Sentral-Asia (kvoteordningen)

Kapittel 45. Hvem som er omfattet av kvoteordningen i sjette del

§ 45-1.Hvem som er omfattet av kvoteordningen i sjette del

Sjette del gjelder for statsborgere over 18 år fra utviklingsland, landene på Vest-Balkan, land i Øst-Europa og Sentral-Asia som er tatt opp ved høyskole eller universitet i Norge, etter de vilkårene som Kunnskapsdepartementet har fastsatt for kvoteordningen.

Det tas ikke opp nye studenter gjennom kvoteordningen fra og med høstsemesteret 2016. Kvotestudenter som har påbegynt en utdanning vårsemesteret 2016 eller tidligere, har rett til å fullføre denne med støtte etter de vilkår som framgår av sjette del.

Kapittel 46. Krav til søkeren

§ 46-1.Grunnleggende vilkår

Det er et vilkår at søkeren har fått studieplass i høyere utdanning etter de vilkårene som er nevnt i § 45-1, har oppholdstillatelse som utdanningssøker, og skal bruke utdanningen i hjemlandet når studiet er fullført.

§ 46-2.Vilkår om opphold i hjemlandet før søknad om opptak

Det er et vilkår at søkeren har søkt om opptak til utdanning under kvoteordningen fra hjemlandet og dokumenterer opphold i hjemlandet i minst ett år før opptak i utdanningen.

§ 46-3.Unntak fra § 46-2

Unntak fra kravet om å søke fra hjemlandet kan bli gjort for søker som tidligere har fått støtte fra Lånekassen, eller som har finansiert høyere utdanning i Norge gjennom Norad og Norges forskningsråd o.l. Det er da en forutsetning at samlet studietid ikke overstiger fem år.

Kapittel 47. Hva slags utdanning det gis støtte til

§ 47-1.Hva slags utdanning det gis støtte til

Utdanningen må være godkjent for støtte etter forskriftens første del. Det gis støtte til ph.d.-utdanning til studenter som får støtte under kvoteordningen.

§ 47-2.Innføringskurs i norsk eller samisk

Søker som er tatt opp til et utdanningsprogram med norsk eller samisk som undervisningsspråk, får støtte i inntil ett år til innføringskurs i norsk eller samisk før utdanningen.

Kapittel 48. Hvor lang tid det gis støtte

§ 48-1.Hovedregel

Det gis støtte i normert tid for utdanningen, innenfor en ramme på fire år. Et eventuelt innføringskurs i norsk eller samisk kommer i tillegg til de fire årene.

§ 48-2.Kombinasjon masterutdanning og ph.d.-utdanning

Dersom søkeren planlegger ph.d.-utdanning, gis det bare støtte i ett år på mastergradsnivå. Søker som har mottatt støtte i mer enn ett år til mastergradsutdanning, og deretter blir tatt opp i ph.d.-utdanning under kvoteordningen, kan få støtte til ph.d.-utdanningen i så lang tid som gjenstår innenfor rammene i § 48-1, § 48-3 og § 48-4.

§ 48-3.Utvidet støtteperiode ved feltarbeid i hjemlandet

Dersom feltarbeid i hjemlandet inngår i utdanningen, utvides støtteperioden tilsvarende lengden på feltarbeidet, slik at det gis støtte i inntil fem år. Støtte til feltarbeid gis etter de samme reglene som gjelder for norske søkere, se § 5-1 og § 8-6.

§ 48-4.Forsinkelse i utdanningen

Ved forsinkelse i utdanningen kan det gis støtte i inntil ett år mer enn normert tid, se § 9-2. Ved forsinkelse i siste semester i utdanningen kan det gis støtte i inntil to måneder om sommeren for å fullføre utdanningen.

Det er en forutsetning at søkeren fortsatt har studieplass under kvoteordningen. Det gis ikke støtte til repetisjon av innføringskurs.

Kapittel 49. Utregning av støttebeløpet

§ 49-1.Utregning av støttebeløpet

Ved utregning av støttebeløpet gjelder reglene i tredje del og kapittel 40 og 41. Regler for utregning og utbetaling av støtten for det første semesteret er gitt i § 49-2. Regler for støtte til reiser er gitt i § 49-4 og § 49-5.

Det gis støtte i 12 måneder per undervisningsår for ph.d.-studenter.

§ 49-2.Utregning og utbetaling av støtte i det første semesteret

Støtte for de to første månedene av semesteret gis som stipend tilsvarende basisstøtte for to måneder, jf. § 25-1. Støtten utbetales ved lærestedet ved oppstart i studiet.

Støtte for de resterende månedene regnes ut etter reglene i tredje del og utbetales etter reglene i kapittel 11.

§ 49-3.Forsørgerstipend

Søker får forsørgerstipend for barn født i 2001 eller senere som har oppholdstillatelse og som bor sammen med søkeren i Norge.

§ 49-4.Tilskudd til innreise og hjemreise

Det gis tilskudd til innreise ved starten av utdanningen og til hjemreise når utdanningen er avsluttet.

§ 49-5.Tilskudd til årlig hjemreise

Det gis tilskudd til en årlig hjemreise etter satsene i Lånekassen, når studiet har vart i ett år eller mer og søkeren ikke har hatt feltarbeid i semesteret før, eller skal ha feltarbeid i semesteret etter. Når studenten starter utdanningen i vårsemesteret, kan det gis reisetilskudd når studiet har vart i ett semester eller mer.

Det er en forutsetning for støtte til slik reise at søkeren faktisk gjennomfører reisen.

§ 49-6.Beregning av tilskudd til reiser

Tilskuddet til reiser i Norge etter § 49-4 og § 49-5 gis etter regelverket i § 30-1. Aldersgrense, maksimalsats og egenandel i § 30-1 gjelder likevel ikke for kvotestudenter.

Tilskuddet til reiser i utlandet gis med 70 prosent som stipend og 30 prosent som lån.

Kapittel 50. Ettergivelse av utdanningslån

§ 50-1.Ettergivelse av utdanningslån ved varig bosetting i hjemlandet

Låntakere får ettergitt utdanningslån som er gitt etter sjette del når de reiser tilbake til hjemlandet for å bosette seg varig der.

§ 50-2.Bosetting i Norge eller annet land

Låntaker som bor i Norge eller i et annet land enn hjemlandet etter avsluttet utdanning, får ikke lånet ettergitt. For disse gjelder reglene i forskrift om forrenting og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettar.

§ 50-3.Unntak ved humanitære grunner

Dersom det foreligger humanitære grunner til at låntakeren ikke kan bosette seg i hjemlandet etter avsluttet utdanning, som krig, alvorlig uro eller forfølgelse, kan lånet bli ettergitt dersom låntakeren bosetter seg i et annet land som er omfattet av kvoteordningen.

§ 50-4.Tilbakevending til Norge

Dersom låntakeren senere vender tilbake til Norge, vil vedtaket om ettergivelse bli opphevet. Er vedtaket eldre enn ti år, blir vedtaket likevel ikke endret.

Sjuende del. Ikrafttredelse

Kapittel 51. Ikrafttredelse

§ 51-1.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft fra 15. april 2016.