Forskrift om krav til sporing av helikoptre på norsk kontinentalsokkel

DatoFOR-2016-04-19-400
DepartementSamferdselsdepartementet
PublisertI 2016 hefte 6
Ikrafttredelse19.04.2016
Sist endret
EndrerFOR-2004-05-16-800
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1993-06-11-101-§9-1, FOR-1999-12-10-1265, FOR-1999-12-10-1273
Kunngjort22.04.2016   kl. 14.20
KorttittelForskrift om krav til sporing av helikoptre

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 19. april 2016 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9-1, jf. delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr. 1265 og delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr. 1273.

§ 1.Virkeområde

Denne forskriften gjelder for luftfartoperasjoner med helikopter til en landingsplass, eller mellom landingsplasser, som ligger i havområdene over norsk kontinentalsokkel.

§ 2.ADS-B

Alle helikoptre skal være utrustet med ADS-B transponder som enten tilfredsstiller standard ED-102A, DO260B eller tilsvarende.

§ 3.Krav til kontinuerlig sporing av helikoptre

Luftfartsoperatør som utfører flyging i områder som ikke er dekket av ADS-B skal anvende et system for kontinuerlig sporing av sine flyvninger.

§ 4.Dispensasjon

Luftfartstilsynet kan etter søknad gi dispensasjon fra kravene i § 2 og § 3 for et kortere tidsrom. Søknaden skal inneholde en risikoanalyse av operasjonen, opplysninger om luftfartøyets registreringsmerke, tidsrommet for flygingen og hvilket luftrom flygingen planlegges foretatt i. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt.

Lufttrafikktjenesten kan etter anmodning fra luftfartsoperatøren eller fartøysjef tillate at enkeltflygninger utføres selv om kravene i § 2 ikke er oppfylt. Flygingen må utføres i samsvar med de vilkår som stilles av lufttrafikktjenesten.

Et luftfartøy som på grunn av teknisk svikt ikke er dekket av luftfartsoperatørens system for sporing etter § 3, kan flys til aktuell vedlikeholdsbase dersom dette er beskrevet i luftfartsoperatørens minsteutstyrsliste (MEL), luftfartøyets nødpeilesender (ELT) er funksjonsdyktig og lufttrafikktjenesten er informert. For å opprettholde lufttrafikktjenestens alarmtjeneste skal luftfartøyet følge de anvisninger som blir gitt av lufttrafikktjenesten om ruting og posisjonsrapportering.

§ 5.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft straks.

Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 16. mai 2004 nr. 800 om bruk av modified automatic dependant surveillance (M-ADS) - utstyr i sivile helikopter (BSL D 2-10).

Veiledning til forskrift om krav til sporing av helikoptre på norsk kontinentalsokkel

Til § 1:

Forskriftens formål er å sikre at fartøyets posisjon er kjent slik at det lett kan lokaliseres i søk og rednings sammenheng, samt å sikre at luftfartøyer er synlige for lufttrafikktjenesten i kontrollert luftrom med ADS B dekning.

Forskriften gjelder norske og utenlandske luftfartsoperatører som driver virksomhet som beskrevet i § 1 uavhengig av om flygingen skjer ervervsmessig eller privat.

Forskriften gjelder uavhengig av om landingsplassen er på en fast eller flytende installasjon eller på et skip.

Utrykket havområder innebærer at forskriften ikke gjelder når innretningen eller skipet ligger til land eller i fjorder etc.

Til § 2:

Med utrykket «tilsvarende» menes det at en ADS-B transponder etter en annen standard må ha minst samme funksjonalitet som etter standardene ED 102A eller DO260B, og som gjør den fullt ut kompatibel med funksjonaliteten som ligger i lufttrafikktjenestens ADS-B system. Det vil være tillatt å bruke utstyr i henhold til RTCA DO-260A, forutsatt at disse sender gyldig Mode A kode i henhold til aktiv flygeplan som en del av 1090 MHz Extended Squitter.

Til § 3:

Bestemmelsen skal sikre kontinuerlig sporing av helikoptre i områder uten ADS-B dekning. Systemet må derfor gi luftfartsoperatøren nødvendig informasjon om flygingen slik at avvik fra den planlagte flygingen kan oppdages så raskt som mulig. For å tilfredsstille kravet til kontinuerlig sporing bør systemet ha en sporingsfrekvens som gjør det mulig å lokalisere fartøyet presist dersom det oppstår en unormal situasjon eller nødsituasjon under flygingen.