Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger

DatoFOR-2016-04-28-889
DepartementKunnskapsdepartementet
PublisertI 2016 hefte 10
Ikrafttredelse28.04.2016
Sist endret
EndrerFOR-2012-03-01-355
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2005-04-01-15-§3-3
Kunngjort08.07.2016   kl. 14.15
KorttittelForskrift for graden ph.d. ved UiS

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av styret ved Universitet i Stavanger 28. april 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3-3.

Del I. Innledende bestemmelser

§ 1.Forskriftens virkeområde

Forskriften gjelder all utdanning som fører frem til graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger (UiS). Forskriften anbefaler regler om opptak til, gjennomføring og avslutning av ph.d.-utdanningen, herunder fellesgrader og cotutelle.

For andre bestemmelser som regulerer forhold knyttet til ph.d.-graden, vises det til lov om universiteter og høyskoler (2005), forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (2011), Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR, 2011), forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent (2006) og spesialistkandidat (2010), forskrift om grader og beskyttede titler (2005), forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (2011) og European Charter for Researchers & Code of Conduct for the Recruitment of Researchers (2005).

§ 2.Omfang, innhold og målsetting for ph.d.-utdanningen

Ph.d.-utdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder.

Ph.d.-utdanningen skal gi kandidaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.

Utdanningen er normert til tre års fulltidsstudier og inkluderer en opplæringsdel av minimum 30 studiepoengs omfang.

Ph.d.-utdanningens viktigste komponent er et selvstendig forskningsarbeid eller kombinert forsknings- og utviklingsarbeid som gjennomføres under aktiv veiledning.

Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av:

-godkjent vitenskapelig avhandling
-godkjent gjennomføring av opplæringsdelen
-godkjent prøveforelesning over oppgitt emne
-godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas).

Ph.d.-utdanningen skal være lagt opp slik at den skal kunne fullføres med innlevering av avhandling innenfor normert tidsramme.

Universitetet bør tilby ph.d.-kandidaten veiledning om fremtidige yrkesmuligheter i og utenfor akademia, herunder bevisstgjøring om den kompetansen som kandidaten har oppnådd gjennom forskerutdanningen.

§ 3.Ansvaret for ph.d.-utdanningen

Universitetsstyret har det overordnede ansvaret for ph.d.-utdanningen. Universitetet har fire doktorgradsutvalg, ett sentralt og ett på hvert av fakultetene. De fakultære doktorgradsutvalgene handler på fullmakt fra og gir råd til dekanen, som har det administrative og faglige ansvaret for fakultetets ph.d.-utdanning. Det sentrale utvalget (forskningsutvalget) handler på fullmakt fra og gir råd til styret.

Fakultetene kan fastsette egne tilleggsbestemmelser for sine ph.d.-studier, såfremt disse ikke er i strid med denne forskriften.

§ 4.Kvalitetssikring

Ph.d.-utdanningen har tilpassede kvalitetssikringsrutiner som omfattes av institusjonens kvalitetssystem.

Del II. Opptak

§ 5.Opptak
§ 5-1.Vilkår for opptak

For opptak til ph.d.-utdanningen må søkeren normalt ha en femårig mastergrad, jf. beskrivelsene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus. Fakultetet bestemmer hvilke utdanningsområder som godkjennes som grunnlag for opptak til det aktuelle studiet. Fakultetet kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak. Fakultetet kan stille ytterligere krav til kvalifikasjoner etter kriterier som er åpent tilgjengelig og i tråd med institusjonens rekrutteringspolitikk og faglige profil.

Søkeren skal ha en sterk faglig bakgrunn. Karakter på masteroppgaven og veid gjennomsnittskarakter på masterstudiet skal begge hver for seg tilsvare B eller bedre.

Søkere med bakgrunn fra andre fagområder enn de som fakultetet har godkjent som grunnlag for opptak til studiet, eller med svakere karaktergrunnlag, kan tas opp etter særskilt vurdering. Disse søkerne må kunne dokumentere som meget sannsynlig at de vil kunne gjennomføre et ph.d.-studium på normert tid. Dersom det er nødvendig, kan det kreves tilleggsdokumentasjon på faglig nivå, for eksempel gjennom en forprøve. Slike søkere kan også om nødvendig pålegges å ta kvalifiseringsfag og/eller tilleggsfag innen en gitt tidsfrist.

Søknaden skal inneholde:

-Dokumentasjon for den utdanning som skal ligge til grunn for opptaket.
-Beskrivelse av ph.d.-prosjektet, som omfatter:
-faglig redegjørelse for prosjektet, som omfatter tema, problemstillinger, teori og metode
-fremdriftsplan
-finansieringsplan
-plan for opplæringsdel, herunder opplæring som er rettet mot generell kompetanse i samsvar med kvalifikasjonsrammeverket
-planer for utenlandsopphold/opphold ved annen institusjon
-plan for faglig formidling
-dokumentasjon av eventuelle spesielle behov for faglige og materielle ressurser
-opplysninger om eventuelle immaterialrettslige restriksjoner for å beskytte andres rettigheter
-redegjørelse for eventuelle rettslige og etiske problemstillinger som prosjektet reiser, og hvordan disse kan avklares. Det skal fremgå om prosjektet er meldepliktig til personvernombudet eller Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). Eventuelle tillatelser bør om mulig innhentes og legges ved søknaden.
-Forslag på minst en veileder, samt angivelse av tilknytning til aktivt forskningsmiljø.

Søknad om opptak leveres på fastsatt skjema til aktuelt fakultet. Søknaden undertegnes av hovedveileder og vedkommende institutt/senter skal attestere at arbeidsplass og eventuell annen infrastruktur kan stilles til disposisjon, jf. § 5-2.

Kandidat og hovedveileder bør raskest mulig og senest innen tre måneder etter opptak sammen gå gjennom prosjektbeskrivelsen og vurdere eventuelle behov for justeringer.

For kandidater som er finansiert gjennom stipendiatstilling ved UiS gjelder forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat. I § 1-3, 8. ledd heter det at: «Opptak til doktorgradsprogram er et vilkår for tiltredelse i stilling som stipendiat. Endelig plan for forskerutdanning skal være godkjent og avtalefestet seinest tre måneder etter tiltredelse. Frist for opptak til doktorgradsprogram må framgå av arbeidsavtalen. Videre må det framgå når endelig plan for forskerutdanningen skal være framlagt. Planen skal navngi hvem som har faglig veiledningsplikt for stipendiaten. Dersom opptaksavtale ikke foreligger innen den tidsfrist som framgår av arbeidsavtalen, kan det gi grunnlag for arbeidsgiver å vurdere å heve arbeidsavtalen.»

For søkere som ikke er fullfinansiert gjennom stipendordninger, kreves det dokumentasjon for at minst 50 % av arbeidstiden under ph.d.-studiet kan benyttes til forskerutdanning og at minst ett år kan avsettes til fulltidsstudier.

Ph.d.-kandidater har normalt ett års residensplikt ved UiS.

§ 5-2.Infrastruktur

Kandidaten skal ha til disposisjon nødvendig infrastruktur for gjennomføring av forskningsprosjektet. Avgjørelsen av hva som anses som nødvendig infrastruktur for gjennomføring tas av aktuelt institutt/senter. For kandidater med ekstern finansiering eller arbeidsplass inngås det avtale mellom aktuelt institutt/senter og ekstern part i forbindelse med det enkelte forskningsprosjekt. Slik avtale skal som hovedregel foreligge på det tidspunkt opptaksvedtaket for den aktuelle kandidaten fattes, eller umiddelbart etterpå.

§ 5-3.Opptaksvedtak

Vedtak om opptak baseres på en samlet vurdering av søknaden. Fakultetet vurderer blant annet om søknaden faller innenfor fakultetets ph.d.-studier, og om forskrifter og opptakskrav er oppfylt og nødvendige ressurser er til stede. Fakultetet kan fastsette kriterier for rangering mellom kvalifiserte søkere når antallet søkere overstiger opptakskapasiteten.

Opptaket kan skje med forbehold om finansiering, opptakskapasitet, individuell opplæringsplan, tilleggsutdanning og immaterialrettslige avtaler.

I vedtaket skal minst en veileder oppnevnes, ansvaret for håndtering av andre behov som er skissert i søknaden plasseres, og avtaleperioden fastsettes med startdato og sluttdato. Startdato settes lik startdato for finansiering. Eventuell forlengelse av avtaleperioden må relateres til rettighet som arbeidstaker eller avklares spesielt i forhold til kandidatens finansieringsgrunnlag.

Opptak skal nektes om:

-avtaler med ekstern tredjepart er til hinder for offentliggjøring og offentlig forsvar av avhandlingen
-de immaterialrettslige avtaler som er inngått er så urimelige at institusjonen ikke bør medvirke i prosjektet
-det ved søknadstidspunkt gjenstår mindre enn ett års fulltidsarbeid med forskningsprosjektet.
§ 5-4.Avtaleperiode

Ph.d.-utdanningen er normert til tre års fulltidsstudier. Maksimaltid for gjennomføring av ph.d.-studiet utenom lovfestede permisjoner og pliktarbeid er seks år. Vedtak om at maksimal studietid er overskredet og at studiet må avbrytes, treffes av fakultetet og kan påklages etter reglene i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 28 flg.

For kandidater som er finansiert gjennom stipendiatstilling ved UiS gjelder forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat vitenskapelig assistent og spesialistkandidat. I forskriften § 1-3, 3. ledd heter det at: «Normal åremålsperiode er fire år med 25 prosent pliktarbeid. Ansettelsesperioden skal omfatte tre år med rein forskerutdanning.»

Ved lovhjemlede avbrudd forlenges avtaleperioden tilsvarende. Fakultetet kan forlenge avtaleperioden etter begrunnet søknad. Ved innvilget forlengelse kan fakultetet sette ytterligere betingelser.

Etter opptaksperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til ph.d.-avtalen, slik at ph.d.-kandidaten kan miste sin rett til veiledning, kursdeltakelse og tilgang til institusjonens infrastruktur. Kandidaten kan likevel søke om å få levere inn avhandlingen til bedømmelse for ph.d.-graden.

§ 5-5.Frivillig avslutning før avtalt tid

Kandidaten og institusjonen kan avtale at ph.d.-utdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved slik avslutning av ph.d.-utdanningen skal det fastsettes skriftlig hvordan spørsmål knyttet til eventuelle tilsettingsforhold, finansiering, rettigheter til resultater mv. skal ordnes.

Ved frivillig avslutning som skyldes kandidatens ønske om å skifte prosjekt eller overgang til annet studium, skal kandidaten søke nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet.

§ 5-6.Tvungen avslutning ved forsinkelse eller manglende fremdrift

Det fakultære doktorgradsutvalget kan vedta tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen før avtalt tid. Slik avslutning kan besluttes hvis ett eller flere av følgende forhold foreligger:

-Vesentlig forsinkelse i gjennomføringen av opplæringsdelen, grunnet forhold som kandidaten selv rår over.
-Gjentatte eller vesentlige brudd fra kandidatens side på informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikt, herunder unnlatt innsendelse av fremdriftsrapport, jf. § 10.
-Forsinkelse i fremdriften av forskningsprosjektet som er av en slik art at det skaper begrunnet tvil om kandidaten vil kunne fullføre prosjektet innenfor avtalt tid. For å danne grunnlag for tvungen avslutning må forsinkelsen skyldes forhold som kandidaten selv rår over.
-Kandidatens opptreden bryter med den tillit som må foreligge mellom universitet og kandidat under gjennomføringen, herunder straffbare forhold knyttet til gjennomføringen av ph.d.-utdanningen.

Klager behandles av styret selv eller institusjonens klagenemnd.

§ 5-7.Tvungen avslutning ved fusk på eksamen eller prøver underveis i ph.d.-utdanningen

Ved fusk på eksamener eller prøver underveis i ph.d.-utdanningen, kan styret selv eller institusjonens klagenemnd vedta annullering, jf. universitets- og høyskoleloven (uhl.) § 4-7.

Klager behandles av Felles klagenemnd for studentsaker, jf. uhl. § 5-1 (7).

Dersom forholdet er så alvorlig at det er å anse som uredelighet, jf. uhl. § 4-13 (1), jf. forskningsetikkloven § 5, 2. ledd, kan institusjonen vedta tvungen avslutning, jf. denne forskrift § 5-8.

§ 5-8.Tvungen avslutning ved uredelighet

Dersom en ph.d.-kandidat gjør seg skyldig i vitenskapelig uredelighet, jf. universitets- og høyskolelovens § 4-13 (1), jf. forskningsetikklovens § 5, 2. ledd, kan det fakultære doktorgradsutvalget - på bakgrunn av råd fra forskningsetisk utvalg - vedta tvungen avslutning.

Klage over slikt vedtak behandles av departementet eller særskilt klagenemnd oppnevnt av departementet.

§ 5-9.Oppsigelse og avskjed

En ph.d.-kandidat kan sies opp fra sin stilling når det er saklig grunn i virksomhetens eller tjenestemannens forhold, jf. lov om statens tjenestemenn m.m. § 9 og § 10, eller avskjediges i henhold til § 15.

§ 6.Ph.d.-avtalen

Opptak til ph.d.-utdanning ved UiS formaliseres ved at skriftlig avtale underskrives av ph.d.-kandidat og veileder(e), samt det institutt/senter og fakultetet som kandidaten er tatt opp ved. Avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter i opptaksperioden og skal sikre at kandidaten deltar regelmessig i et aktivt forskermiljø og legge til rette for at ph.d.-utdanningen skal kunne gjennomføres til avtalt tid.

For ph.d.-kandidater med finansiering fra, tilsetting hos eller andre bidrag fra en ekstern part, skal det, i tråd med fastsatte retningslinjer, inngås egen avtale mellom kandidaten, institusjonen og den eksterne part. Avtalen skal regulere arbeidsvilkår, herunder tid til ph.d.-arbeid, driftsmidler, utenlandsopphold og behov for vitenskapelig utstyr.

I tilfeller hvor ph.d.-kandidaten skal ha tilknytning til utenlandske institusjoner, må institusjonens retningslinjer for slikt samarbeid følges, og egne avtaler inngås på fastsatte skjema. Avtalen skal normalt foreligge sammen med opptaksavtalen.

Del III. Gjennomføring

§ 7.Veiledning

Arbeidet med ph.d.-avhandlingen skal foregå under individuell veiledning. Institusjonen og veilederne skal sammen sikre at ph.d.-kandidaten deltar i et aktivt forskningsmiljø.

§ 7-1.Oppnevning av veiledere

Ph.d.-kandidaten skal som hovedregel minst ha to veiledere, hvor en oppnevnes som hovedveileder. Hovedveileder bør være oppnevnt på opptakstidspunktet.

Hovedveilederen har det faglige hovedansvaret for kandidaten, og skal normalt være ansatt ved Universitetet i Stavanger. Dersom universitetet oppnevner ekstern hovedveileder, skal det oppnevnes medveileder fra Universitetet i Stavanger.

Medveiledere er fagpersoner som gir veiledning og som deler det faglige ansvaret for kandidaten med hovedveileder.

Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innenfor fagfeltet og være aktive forskere.

Minst én av de oppnevnte veilederne skal ha ledet minst én kandidat gjennom et ph.d.-løp, fra start til disputas. Kravet i første punktum kan i særlige tilfeller fravikes. Hvis kravet etter første punktum fravikes plikter oppnevnte veiledere å gjennomføre opplæring som veileder av ph.d-kandidater i løpet av de to første årene av ph.d.-veiledningen. For øvrig bør samtlige oppnevnte veiledere som ikke oppfyller kravet om erfaring etter dette ledds første punktum gjennomføre opplæring som veileder av ph.d.-kandidater i løpet av de to første årene av sin første ph.d.-veiledning.

Habilitetsreglene i forvaltningsloven andre kapittel «Om ugildhet» (§ 6 – § 10) gjelder for veilederne.

Ph.d.-kandidat og veileder kan be institusjonen om å oppnevne ny veileder for kandidaten. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt. Tvister om veileders og kandidats faglige rettigheter og plikter kan bringes inn av partene til behandling og avgjørelse ved det aktuelle fakultets doktorgradsutvalg.

§ 7-2.Veiledningens innhold

Kandidat og veiledere bør ha jevnlig kontakt. Veilederne har ansvar for å følge opp kandidatens faglige utvikling. Kontakthyppigheten bør fremgå av den årlige fremdriftsrapporteringen, jf. § 10.

Veilederne plikter å holde seg orientert om fremdriften i kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til prosjektbeskrivelsen, jf. § 5-1.

Veilederne plikter å følge opp faglige forhold som kan medføre forsinket gjennomføring av ph.d.-utdanningen, slik at denne kan fullføres innenfor normert tid.

Veilederne skal gi råd om formulering og avgrensning av tema og problemstillinger, drøfte og vurdere hypoteser og metoder, drøfte resultater og tolkningen av disse, drøfte opplegg og gjennomføring av fremstillingen, herunder disposisjon, språklig form, dokumentasjon mv., og gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag i forhold til bibliotek, arkiv, etc. Videre bør veilederne gi kandidaten veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen.

§ 8.Opplæringsdel
§ 8-1.Formål, innhold og omfang

Universitetet har ansvar for at opplæringsdelen, sammen med avhandlingsarbeidet, gir utdanning på høyt faglig nivå og i henhold til internasjonal standard, med gjennomføring av et forskningsarbeid, trening i faglig formidling og innføring i forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapelig metode. Opplæringen skal sammen med forskningsarbeidet bidra til oppnåelse av forventet læringsutbytte i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.

Dersom institusjonen ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal forholdene legges til rette for at kandidaten får tilsvarende opplæring ved andre institusjoner.

Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng, og fakultetet bestemmer hvilke elementer som skal inngå i opplæringsdelen til hvert enkelt studium.

I emner der det ikke foreligger egnet tilbud, kan individuelt lesepensum godkjennes som en del av opplæringsdelen. I alle emner, og for individuelt lesepensum, skal det være prøving med karakterer i henhold til universitetets eksamensreglement.

Fakultetene fører katalog over godkjente ph.d.-emner. Slike emner godkjennes etter de gjeldende reglene for godkjenning av studietilbud ved universitetet.

Minst 20 studiepoeng av opplæringsdelen bør avlegges etter opptak. Elementer som skal inngå i opplæringsdelen, bør ikke være eldre enn to år ved opptaksdato.

Kurs på ph.d.-nivå ved annen institusjon skal godkjennes i samsvar med reglene i lov om universiteter og høyskoler, § 3-4, første ledd.

§ 8-2.Kandidatens rettigheter ved permisjon

Ph.d.-kandidater som har foreldrepermisjon fra ph.d.-utdanningen, kan likevel følge undervisning og avlegge eksamener i emner og kurs som skal inngå som en del av kandidatens opplæringsdel under permisjonstiden, i tråd med lov om folketrygd (folketrygdloven), kapittel 14, § 14-10, fjerde ledd og NAVs rundskriv til § 14-10, fjerde ledd av 18.12.2006.

§ 9.Utenlandsopphold

Normalt skal ph.d.-kandidaten tilbringe minst tre måneder av studietiden ved en anerkjent utenlandsk utdannings- eller forskningsinstitusjon der det er mulig å arbeide med problemstillinger i avhandlingen. Der dette ikke er mulig eller ønskelig, kan et opphold ved en tilsvarende norsk institusjon, eller andre ordninger som sikrer innsikt i alternative forskningstradisjoner og tilnærmingsmåter, godkjennes.

§ 10.Rapportering og midtveisevaluering
§ 10-1.Rapportering

Universitetets system for kvalitetssikring av ph.d.-utdanningen skal omfatte tiltak for å avdekke manglende progresjon i avhandlingsarbeidet og kursdel og mangler ved veiledningen samt rutiner for å følge opp avdekkede mangler. Systemet skal normalt omfatte årlig, separat rapportering fra ph.d.-kandidat og veileder, og utformes slik at dobbeltrapportering unngås.

Kandidat og veileder har et likeverdig ansvar for rapportering. Manglende eller mangelfull fremdriftsrapportering fra kandidaten kan medføre tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen før opptaksperiodens utløp, jf. § 5-6. Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten kan bli fratatt veilederansvaret.

Fakultetet kan ved behov kreve særskilt rapportering.

§ 10-2.Midtveisevaluering

En midtveisevaluering av doktorgradsarbeidet bør normalt finne sted i tredje eller fjerde semester. Kandidaten skal presentere sitt arbeid og bli evaluert av en gruppe på minst to personer som er oppnevnt av fakultetet. Evalueringsgruppen skal ta stilling til doktorgradsarbeidets faglige status og fremdrift, og skal gi tilbakemelding til både kandidaten, veilederen og fakultetet. Dersom evalueringsgruppen rapporterer om vesentlige svakheter ved forskningsarbeidet skal det iverksettes tiltak for å korrigere situasjonen.

§ 11.Ph.d.-avhandlingen
§ 11-1.Krav til avhandlingen

Avhandlingen skal være et selvstendig forskningsarbeid eller forsknings- og utviklingsarbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til etiske krav, faglig nivå og metode innen fagområdet.

Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres eller offentliggjøres i egnet format som en del av fagets forskningsbaserte kunnskapsutvikling.

Avhandlingen kan bestå av en monografi eller en sammenstilling av flere mindre arbeider. Dersom avhandlingen består av flere mindre arbeider, skal det redegjøres for sammenhengen mellom dem.

Avhandlingens hovedkomponent kan bestå av et nytt produkt eller en systematisert materialsamling eller ha en annen fremstillingsform (for eksempel lyd, bilde, video, elektroniske fremstillingsformer) der dens teoretiske og metodiske grunnlag ikke fremgår av produktet selv. I slike tilfeller skal avhandlingen, i tillegg til å fremstille selve produktet, ha en tilleggsdel. Tilleggsdelen skal være en skriftlig redegjørelse for problemstilling, valg av teori og metode og vurdering av resultatet i henhold til internasjonale standarder og faglig nivå innen fagområdet.

Dersom avhandlingen eller deler av den er blitt til i samarbeid med andre, skal ph.d.-kandidaten følge de normer for medforfatterskap som er allment akseptert i fagmiljøet og i henhold til internasjonale standarder. Dersom avhandlingen hovedsakelig består av artikler, skal kandidaten normalt være førsteforfatter på minst halvparten av artiklene.

I avhandlinger hvor det inngår arbeider med flere forfattere eller samarbeidspartnere, skal det følge en underskrevet erklæring som beskriver kandidatens og medforfatternes innsats i hvert enkelt arbeid.

Avhandlingen skal fortrinnsvis være skrevet på engelsk eller norsk, eventuelt dansk eller svensk. Dersom kandidaten ønsker å benytte et annet språk, skal dette framgå av opptakssøknaden.

§ 11-2.Arbeider som ikke godtas

Arbeider eller deler av et arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere avlagte eksamener eller grader, kan ikke antas til bedømmelse med mindre arbeidet inngår som en mindre del av en avhandling som består av flere sammenhengende arbeider. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan likevel benyttes som grunnlag for arbeid med ph.d.-prosjektet.

Ved bruk av publiserte arbeider kan disse ikke godtas som del av avhandlingen hvis de ved opptakstidspunkt er eldre enn fem år fra publiseringsdato. Institusjonen kan dispensere fra dette kravet dersom ekstraordinære forhold tilsier det.

Avhandlingen kan innleveres for bedømmelse ved kun ett lærested, jf. § 14-1.

§ 12.Meldeplikt om arbeidsresultater som har potensial for næringsmessig utnyttelse

Regulering av rettigheter mellom samarbeidende institusjoner må fastsettes i avtale.

UiS sitt til enhver tid gjeldende regelverk skal danne utgangspunkt for hvilken meldeplikt ph.d.-kandidater med tilsetting ved universitetet har for arbeidsresultater med næringsmessig potensial som gjøres i forbindelse med ph.d.-utdanningen.

For ph.d.-kandidater med ekstern arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i avtale mellom UiS, ph.d.-kandidaten og den eksterne arbeidsgiver.

For ph.d.-kandidater uten arbeidsgiver, skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i opptaksavtalen mellom UiS og ph.d.-kandidaten.

Del IV. Fullføring

§ 13.Bedømmelse
§ 13-1.Grunnlag for bedømmelse

Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av:

-godkjent vitenskapelig avhandling
-godkjent gjennomføring av opplæringsdelen
-godkjent prøveforelesning over oppgitt emne
-godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas).
§ 13-2.Tidsbruk fra innlevering til disputas

Institusjonen må bestrebe at tiden fra innlevering til disputas er kortest mulig. Det skal normalt ikke gå mer enn fem måneder fra innlevering til disputas.

Det er hovedveileders ansvar å gjøre ansvarlig instans ved institusjonen oppmerksom på at innlevering er nært forestående, slik at nødvendige forberedelser kan starte.

§ 14.Innlevering
§ 14-1.Innlevering av avhandlingen

Søknad om å få avhandlingen bedømt skal rettes til fakultetet først etter at opplæringsdelen er godkjent.

Som vedlegg til søknaden skal følge:

-Syv eksemplarer av avhandlingen i godkjent format og i henhold til UiS sine bestemmelser. Dersom avhandlingen godkjennes for disputas, leveres ytterligere 50 trykte eksemplarer, og et elektronisk eksemplar til universitetets dokumentsenter.
-Dokumentasjon for at opplæringsdelen er fullført og godkjent.
-Et kortfattet sammendrag på norsk og engelsk som kan tjene som pressemelding.
-Dokumentasjon av nødvendige tillatelser, jf. § 5-1.
-Medforfattererklæringer hvor dette er påkrevd i henhold til § 11-1.
-Erklæring om ph.d.-arbeidet leveres inn til bedømmelse for første eller andre gang.
-Erklæring om at ph.d.-arbeidet ikke er levert inn til bedømmelse ved annen institusjon.

Fakultetet kan på selvstendig grunnlag avvise søknad om å få avhandlingen bedømt dersom det er åpenbart at avhandlingen ikke holder høy nok vitenskapelig kvalitet og vil bli underkjent av en komité.

Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to uker før disputas, jf. § 19.

§ 14-2.Behandling av søknaden

Det aktuelle fakultetet behandler søknad om å få avhandlingen bedømt. Søknad som ikke fyller kravene i § 14-1 skal avvises.

§ 15.Oppnevning av bedømmelseskomité

Når fakultetet har godkjent søknad om å få avhandlingen bedømt, oppnevnes en sakkyndig komité på minst tre medlemmer som skal bedømme avhandlingen og disputasen. Habilitetsreglene i forvaltningsloven § 6 gjelder for komiteens medlemmer.

Komiteens sammensetning bør normalt være klarlagt ved innleveringstidspunkt.

Bedømmelseskomiteen skal normalt settes sammen slik at:

-begge kjønn er representert
-minst ett av medlemmene er uten tilknytning til universitetet
-minst ett av medlemmene ikke har hovedstilling ved norske institusjoner
-alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse
-flertallet i bedømmelseskomiteen er eksterne medlemmer.

Dersom kriteriene fravikes, skal dette begrunnes særskilt.

Institutt/senter eller fagmiljø foreslår bedømmelseskomité. Komiteens sammensetning skal begrunnes og vise hvordan den samlet dekker avhandlingens fagfelt. Fakultetet utpeker en leder blant komiteens medlemmer eller i tillegg til komiteens medlemmer.

Oppnevnte veiledere og andre som har bidratt til avhandlingen, kan ikke være medlem av bedømmelseskomiteen eller administrere den.

Institusjonen kan, når det er påkrevd, oppnevne et settemedlem til bedømmelseskomiteen.

Kandidaten skal underrettes om forslaget til sammensetning av komité, og har anledning til å innlevere skriftlige merknader senest innen en uke etter at forslaget til sammensetning er gjort kjent for kandidaten.

§ 16.Bedømmelseskomiteens arbeid
§ 16-1.Innhenting av supplerende opplysninger

Bedømmelseskomiteen kan kreve fremlagt ph.d.-kandidatens grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon.

Bedømmelseskomiteen kan be veileder om å gjøre rede for veiledningen og arbeidet med avhandlingen.

§ 16-2.Omarbeiding av innlevert avhandling

Bedømmelseskomiteen kan på grunnlag av den innleverte avhandlingen og eventuelt tilleggsmateriale, jf. § 14-1, anbefale at fakultetet gir tillatelse til mindre omarbeiding før endelig innstilling foreligger. Komiteen skal gi en konkret oversikt i skriftlig form over hva kandidaten må omarbeide.

Tillater fakultetet en mindre omarbeiding av avhandlingen, skal det gis en frist for slik omarbeiding som normalt ikke skal være lengre enn tre måneder. Det skal også fastsettes en ny frist for oversendelse av komiteens endelige innstilling. Fakultetets vedtak etter denne paragrafen kan ikke påklages av ph.d.-kandidaten.

Dersom komiteen finner at dyptgripende endringer vedrørende teori, hypotese, materiale eller metode er nødvendige for at arbeidet skal kunne anbefales til disputas, skal komiteen underkjenne avhandlingen.

§ 16-3.Bedømmelseskomiteens innstilling

Bedømmelseskomiteen avgir innstilling om hvorvidt arbeidet er verdig til å forsvares for ph.d.-graden. Innstilling og eventuelle dissenser skal begrunnes.

Bedømmelseskomiteens innstilling skal foreligge senest innen tre måneder etter at komiteen har mottatt avhandlingen. Tillater komiteen omarbeiding av avhandlingen, løper ny frist fra den dato avhandlingen leveres på nytt.

Bedømmelseskomiteens innstilling oversendes fakultetet som forelegger denne for ph.d.-kandidaten. Kandidaten gis en frist på ti arbeidsdager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Hvis kandidaten ikke ønsker å fremme merknader, skal institusjonen snarest underrettes skriftlig om dette.

Ph.d.-kandidatens eventuelle merknader skal sendes fakultetet. Fakultetet fatter vedtak i saken i samsvar med § 17.

§ 16-4.Retting av formelle feil i avhandlingen

Et innlevert arbeid kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for ph.d.-graden.

Ph.d.-kandidaten kan etter innlevering søke om tillatelse til å rette formelle feil i avhandlingen. Søknaden skal vedlegges en fullstendig oversikt over de feil (errata) som ønskes rettet. Søknad om retting av formelle feil må leveres inn senest fire uker før komiteens frist for avlevering av innstilling og kan bare skje en gang.

§ 17.Universitetets behandling av bedømmelseskomiteens innstilling

Fakultetet fatter, på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling, vedtak om ph.d.-avhandlingen er verdig til å forsvares. 

Enstemmig innstilling

Dersom komiteen avgir enstemmig innstilling og fakultetet finner å legge den enstemmige innstillingen til grunn for sitt vedtak, fatter fakultetet vedtak i samsvar med den enstemmige innstillingen.

Dersom fakultetet finner at det foreligger begrunnet tvil om hvorvidt komiteens enstemmige innstilling skal legges til grunn, skal fakultetet søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.-kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader.

Fakultetet fatter vedtak i saken på grunnlag av innstillingen og de innhentede uttalelsene. 

Delt innstilling

Dersom komiteen avgir delt innstilling og fakultetet finner å legge flertallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, fatter fakultetet vedtak i samsvar med flertallets innstilling. Dersom komiteen avgir delt innstilling og fakultetet vurderer å legge mindretallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, kan fakultetet søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.-kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader. Dersom begge de nye sakkyndige slutter seg til flertallets innstilling i den opprinnelige komitéinnstillingen, skal denne innstillingen følges.

Kandidaten skal underrettes om utfallet etter behandling av uttalelser fra nye sakkyndige.

§ 18.Ny innlevering

En ph.d.-avhandling som ikke er funnet verdig til forsvar, kan bedømmes i omarbeidet utgave først seks måneder etter at institusjonen har fattet sitt vedtak. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang.

Ph.d.-kandidaten skal ved ny innlevering opplyse om at arbeidet tidligere har vært bedømt og ikke blitt funnet verdig til å forsvares.

Dersom ny innlevering skjer ved annen institusjon, skal det foretas nytt opptak, jf. § 5.

§ 19.Offentliggjøring av avhandlingen
§ 19-1.Krav til den trykte avhandlingen

Når avhandlingen er funnet verdig til å forsvares, skal ph.d.-kandidaten levere avhandlingen til fakultetet i godkjent format og i henhold til universitetets bestemmelser, jf. § 14-1, eller etter errata tillatt i § 16-4.

Ph.d.-kandidaten skal levere et kortfattet sammendrag av avhandlingen på engelsk og norsk. Dersom avhandlingen hverken er skrevet på engelsk eller norsk, skal det i tillegg leveres et sammendrag på avhandlingens språk. Sammendraget skal, i likhet med selve avhandlingen, publiseres offentlig.

§ 19-2.Offentliggjøring

Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to uker før dato for offentlig forsvar. Avhandlingen gjøres tilgjengelig i den form den ble innlevert til bedømmelse, eventuelt etter omarbeiding på grunnlag av komiteens foreløpige kommentarer, jf. § 16-2.

Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring av en ph.d.-avhandling med unntak av en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring. Slik utsettelse kan finne sted for at universitetet og eventuelt ekstern part som helt eller delvis har finansiert ph.d.-utdanningen, skal kunne ta stilling til eventuell patentering. Ekstern part kan ikke stille krav om at hele eller deler av ph.d.-avhandlingen ikke skal kunne offentliggjøres, jf. § 5-3.

Ved publisering av avhandlingen skal kandidater følge gjeldende retningslinjer for kreditering av institusjoner. Hovedregelen er at en institusjon skal oppgis som adresse i en publikasjon dersom den har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til eller grunnlag for en forfatters medvirkning til det publiserte arbeidet. Samme forfatter skal oppgi også andre institusjoner som adresse dersom disse i hvert enkelt tilfelle tilfredsstiller kravet til medvirkning.

§ 20.Doktorgradsprøve
§ 20-1.Prøveforelesning

Etter at avhandlingen er innlevert til bedømmelse skal ph.d.-kandidaten forelese.

Prøveforelesningen er en selvstendig del av doktorgradsprøven og skal være over oppgitt emne. Hensikten er å prøve kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper utover avhandlingens tema og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon.

Tittel for prøveforelesning kunngjøres for ph.d.-kandidaten ti arbeidsdager før forelesningen. Emnet for forelesningen skal ikke stå i direkte forbindelse med temaet for avhandlingen.

Dersom fakultetet velger å avholde prøveforelesningen i forbindelse med disputas, oppgir bedømmelseskomiteen tema for prøveforelesning og forestår selv bedømmingen. Dersom de to prøvene bedømmes separat, oppnevner fakultetet en egen komité for dette som fastsetter tema for prøveforelesningen. Minst ett av bedømmelseskomiteens medlemmer skal da oppnevnes i forelesningskomiteen.

Prøveforelesningen skal skje på avhandlingsspråket med mindre fakultetet godkjenner et annet språk.

Bedømmelseskomiteen avgjør om prøveforelesningen er bestått eller ikke bestått. Det skal begrunnes dersom prøveforelesningen anbefales «ikke bestått».

Prøveforelesningen skal være bestått før disputas kan avholdes.

§ 20-2.Offentlig forsvar av avhandlingen (disputas)

Offentlig forsvar av avhandlingen skal finne sted etter at prøveforelesningen er avholdt og godkjent, og innen to måneder etter at institusjonen har funnet avhandlingen verdig til å forsvares.

Tid og sted for det offentlige forsvaret kunngjøres minst ti arbeidsdager før det avholdes.

Den komiteen som opprinnelig har bedømt avhandlingen, bedømmer også det offentlige forsvaret. Det offentlige forsvaret skjer på avhandlingsspråket med mindre institusjonen, etter forslag fra bedømmelseskomiteen, godkjenner et annet språk.

Det skal normalt være to opponenter. De to opponentene skal være medlemmer av bedømmelseskomiteen og utpekes av fakultetet.

Disputasen ledes av dekan eller den dekan bemyndiger. Den som leder disputasen, gjør rede for innlevering og bedømmelse av avhandlingen, og for prøveforelesningen. Deretter redegjør doktoranden for hensikten med, og resultater av, det vitenskapelige arbeidet. Førsteopponenten innleder opposisjonen og andreopponenten avslutter opposisjonen. Fakultetet kan eventuelt fastsette en annen oppgavefordeling mellom opponentene og mellom doktoranden og førsteopponenten. Øvrige tilstedeværende som ønsker å delta i drøftingene ex auditorio, må under disputasen gi melding om dette til disputasens leder innen et tidspunkt som denne fastsetter og kunngjør ved åpningen. En av opponentene avslutter opposisjonen, og disputasleder avslutter disputasen.

Bedømmelseskomiteen avgir innstilling til fakultetet på fastsatt skjema der den gjør rede for hvordan den har vurdert forsvaret av avhandlingen. Innstillingen skal konkludere med om disputasen er godkjent eller ikke godkjent. Innstillingen skal begrunnes dersom disputasen anbefales «ikke godkjent».

§ 21.Godkjenning av doktorgradsprøve

Fakultetet fatter vedtak om godkjenning av doktorgradsprøven på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling.

Dersom fakultetet ikke godkjenner prøveforelesningen, må det avholdes ny prøveforelesning. Ny prøveforelesning må holdes over nytt emne, og ikke senere enn seks (6) måneder etter første forsøk. Ny prøveforelesning kan bare holdes en gang. Forelesningen bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige, dersom ikke institusjonen har bestemt noe annet, jf. § 20-1.

Dersom fakultetet ikke godkjenner disputasen, kan ph.d.-kandidaten forsvare avhandlingen på nytt én gang. Ny disputas kan tidligst avholdes etter seks (6) måneder og bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige.

§ 22.Kreering og vitnemål

På grunnlag av fakultetets innberetning om at opplæringsdelen, avhandlingen og doktorgradsprøven er godkjent, kreeres kandidaten til philosophiae doctor.

Vitnemål utstedes av universitetet. I vitnemålet skal det gis opplysninger om den faglige opplæringen kandidaten har deltatt i. I tillegg inngår opplysninger om tittel på avhandling og prøveforelesning, samt navn på veiledere.

§ 23.Vedlegg til vitnemål (Diploma Supplement)

Fakultetet skal utstede vedlegg til ph.d.-diplomet i tråd med gjeldende retningslinjer for Diploma Supplement.

Del V. Fellesgradser og cotutelle-avtaler

§ 24.Fellesgrader og cotutelle-avtaler
§ 24-1.Fellesgrader og cotutelle-avtaler

Institusjonen kan inngå samarbeid med en eller flere norske eller utenlandske institusjoner om samarbeid i form av fellesgrader eller cotutelle-avtaler.

I avtaler om fellesgradssamarbeid og cotutelle kan det gjøres unntak for de øvrige bestemmelsene i disse anbefalte retningslinjene, dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved de samarbeidende institusjonene. Slike unntak skal, både enkeltvis og samlet, fremstå som fullt ut forsvarlige.

§ 24-2.Fellesgrader

Med fellesgrader menes et samarbeid mellom flere institusjoner, der alle i fellesskap har ansvar for opptak, veiledning, gradstildeling og annet som er beskrevet i de anbefalte forskriftene. Samarbeidet organiseres normalt i et konsortium og reguleres i avtale mellom konsortiedeltakerne. For fullført fellesgrad utstedes felles vitnemål i form av: a) et vitnemålsdokument utstedt av alle konsortiemedlemmene, b) et vitnemål fra hver av konsortiedeltakerne, eller en kombinasjon av a) og b).

Fellesgrader skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom institusjonen og minst én av de andre konsortiedeltakerne. Styret vedtar nærmere retningslinjer for fellesgradssamarbeid, herunder mal for samarbeidsavtaler jf. første ledd.

§ 24-3.Cotutelle-avtaler

Med cotutelle-avtaler menes felles veiledning av ph.d.-kandidater, og samarbeid om utdanning av ph.d-kandidater. Cotutelle-avtalen inngås for hver enkelt kandidat, og bør bygges på et stabilt, faglig institusjonelt samarbeid.

§ 24-4.Krav ved fellesgrader og cotutelle

Kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig og krav om offentlig disputas med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes.

Del VI. Klage, ikrafttredelse

§ 25.Klage
§ 25-1.Klage over avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett, klage over avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen

Avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett og klage på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen kan påklages etter reglene i forvaltningsloven § 28 flg. Grunngitt klage sendes til fakultetet. Fakultetet kan oppheve eller endre vedtaket hvis det finner klagen berettiget. I motsatt fall sendes klagen til institusjonens sentrale klagenemnd til avgjørelse.

§ 25-2.Klage over eksamen i opplæringsdelen

Eksamener som er avlagt under opplæringsdelen, kan påklages etter lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 5-2 «Klage over formelle feil ved eksamen» og § 5-3 «Klage over karakterfastsetting - rett til begrunnelse». Grunngitt klage sendes til fakultetet. Når det gjelder § 5-2 kan fakultetet oppheve eller endre vedtaket hvis det finner klagen berettiget. I motsatt fall sendes klagen til institusjonens sentrale klagenemnd til avgjørelse.

Behandling av mistanke om fusk eller forsøk på fusk følger institusjonenes fastsatte rutiner for dette.

§ 25-3.Klage over avslag på søknad om bedømmelse, ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar

Avslag på søknad om å få avhandlingen bedømt og vedtak om ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar kan påklages etter reglene i forvaltningsloven § 28 flg. Grunngitt klage sendes fakultetet. Fakultetet kan oppheve eller endre vedtaket hvis det finner klagen berettiget. I motsatt fall sendes klagen til styret til avgjørelse. Styret kan prøve alle sider ved det påklagede vedtak.

Dersom institusjonen finner grunn til det, kan det oppnevnes enkeltpersoner eller et utvalg til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelsen og de kriteriene denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering.

§ 26.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft straks.

Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 1. mars 2012 nr. 355 for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger.