Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Hedmark

DatoFOR-2016-06-09-923
DepartementKunnskapsdepartementet
PublisertI 2016 hefte 10
Ikrafttredelse15.08.2016
Sist endret
EndrerFOR-2015-10-22-1222, FOR-2013-06-12-911
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2005-04-01-15-§3-9
Kunngjort15.07.2016   kl. 14.00
KorttittelForskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Hedmark

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av styret for Høgskolen i Hedmark 9. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3-9 nr. 7.

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1-1.Virkeområde

Forskriften omfatter grader, studier og eksamener ved Høgskolen i Hedmark. Forskriften gjelder også for personer som avlegger eksamen etter lov 1. april 2005 nr. 15, § 3-10, uten å være tatt opp som student. For forskerutdanning gjelder forskrift 16. desember 2009 nr. 4921 for graden Philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Hedmark.

For studier som er underlagt nasjonale rammeplaner, vil nasjonale rammeplaner gå foran denne forskriften ved en eventuell konflikt.

§ 1-2.Definisjoner og terminologi
EksamenVurderingsform som omfatter alle typer prøving som gir grunnlag for fastsettelse av karakter i et emne, enten ved at resultatet skal inngå på vitnemål eller karakterutskrift, eller som en del av en samlet karakter på vitnemål eller karakterutskrift.
EmneMinste studiepoenggivende enhet.
EmnebeskrivelseBeskrivelse av bl.a. innhold, omfang, læringsutbytte, undervisnings- og arbeidsformer, arbeidskrav, krav til forkunnskaper og vurderingsformer i et emne. Emnebeskrivelser inngår som en del av studieplanen.
EmnegruppeGodkjent kombinasjon av emner som gjennom en studieplan er definert til å utgjøre en samlet enhet.
FritakFritak for eksamen på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve, eller dokumentert realkompetanse.
GodskrivingBeståtte emner, fag, eksamener eller prøver fra andre universiteter og høgskoler som etter nærmere regler innpasses i høgskolens studieprogram.
LovenMed loven menes i denne sammenheng lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler.
PrivatistSom privatist regnes den som etter reglene i lovens § 3-10 fremstiller seg til eksamen ved høgskolen, uten å være tatt opp som student til vedkommende emne eller studieprogram ved høgskolen.
RammeplanPlan som gjennom forskrift fastsetter rammer for et studieprogram.
Sakkyndig instansLege eller tilsvarende instans med autorisasjon til å sykemelde eller fastsette diagnose.
StudentSom student regnes den som gjennom opptak i henhold til lovens § 3-6 og § 3-7, er tatt opp til studier ved høgskolen.
StudieplanPlan som gir nærmere beskrivelse av bl.a. opptakskrav, læringsutbytte, innhold og organisering av et studieprogram. Emnebeskrivelser inngår som en del av studieplanen. Nasjonale rammeplaner omtaler studieplaner også som programplaner og fagplaner.
Studiepoeng (sp.)Omfanget av et emne i høgskolens studieplaner måles i studiepoeng. 60 studiepoeng tilsvarer ett fullt studieår på heltid, med normert arbeidsbelastning på 1500–1800 timer for studentene.
StudieprogramEn studieenhet som består av en samling emner med overordnet læringsutbytte fastsatt i studieplan.
StudierettRettighet knyttet til det å være tatt opp som student ved høgskolen og inneha en aktiv studentstatus. Dette innebærer rett til deltakelse i all organisert undervisning og vurdering i tråd med studieplan og emnebeskrivelser i studieprogrammet studenten er tatt opp til.
UtdanningsplanIndividuell avtale mellom student og høgskole, jf. lovens § 4-2, med plan for gjennomføring av studieprogrammet studenten er tatt opp til. Utdanningsplanen viser til de lover og forskrifter som regulerer forholdet mellom student og høgskole, og gir informasjon om emner og progresjon i studieprogrammet.

Kapittel 2. Grader

§ 2-1.Grader og yrkesutdanninger

Høgskolen kan tildele grader og yrkesutdanninger i samsvar med forskrift 16. desember 2005 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler.

§ 2-2.Krav til graden bachelor
1.Graden bachelor oppnås på grunnlag av eksamen i emner, emnegrupper eller studieprogram av 180 studiepoengs omfang. Grunnlaget for graden skal omfatte ett av følgende:
a)Integrert utdanning, yrkesrettet utdanning eller annet studieprogram av 180 studiepoengs omfang i henhold til godkjent studieplan.
b)Integrert yrkesrettet utdanning eller annet studieprogram, fullført og bestått, av minimum 120 studiepoengs omfang, kombinert med studieprogram, fullført og bestått, av minimum 60 studiepoengs omfang.
c)Treårig utdanning av 180 studiepoengs omfang som tilfredsstiller følgende vilkår:
-Fordypningsenhet: Fordypning i fag av minimum 80 studiepoengs omfang. I fordypningen skal det inngå emner som bygger på hverandre, og omfanget av påbyggingsemner må være på minimum 20 studiepoeng.
-Breddeenhet: Ytterligere fag, emnegruppe eller studieprogram av minimum 30 studiepoengs omfang.
-Øvrig: Vitenskapsteoretiske eller filosofiske emner og/eller andre frittstående emner.

Fordypningsenhet og breddeenhet som skal inngå i graden må være definert som avsluttede fag, emnegrupper eller studieprogram i en studieplan.

2.I grunnlaget for bachelorgraden skal det inngå et selvstendig arbeid av minimum 10 studiepoengs omfang. Arbeidet kan være av teoretisk, praktisk eller kunstnerisk art og kan være utført individuelt eller i gruppe.
§ 2-3.Tilleggsbetegnelse for graden bachelor

For oppnådd bachelorgrad etter § 2-2 a) angis gradens faglige innhold på vitnemål som følger:

Bachelor i <tittel på studieprogrammet>

Bachelor's Degree in <engelsk tittel på studieprogrammet>.

For oppnådd bachelorgrad etter § 2-2 b), angis gradens faglige innhold på vitnemål som følger:

Bachelor på grunnlag av <betegnelse på studieprogram på 120 studiepoeng> og

<betegnelse på studieprogram på 60 studiepoeng>.

For oppnådd bachelorgrad etter § 2-2 c), angis gradens faglige innhold på vitnemål i henhold til fagområdet for fordypningen:

Bachelor med hovedvekt på <fagområde for fordypningen>.

Rammeplanbaserte utdanninger kan avvike fra bestemmelsen. Tilleggsbetegnelsen fastsettes ved etablering av studiet.

§ 2-4.Krav til graden master

Krav til innhold og omfang i mastergrad fremgår av nasjonal forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad.

§ 2-5.Tilleggsbetegnelse for graden master

For oppnådd mastergrad angis gradens faglige innhold på vitnemål som følger:

Master i <tittel på studieprogrammet>

Master of, eller Master's Degree in <engelsk navn på studieprogrammet>.

§ 2-6.Tilknytningskrav for tildeling av grad

For utstedelse av vitnemål for oppnådd grad eller yrkesutdanning, må minimum 60 av studiepoengene som inngår i grunnlaget for graden eller yrkesutdanningen, være avlagt ved Høgskolen i Hedmark.

§ 2-7.Godskriving, fritak og faglig overlapping
1.En student kan få godskrevet beståtte emner, fag eller eksamener i henhold til lovens § 3-5, når det kan dokumenteres at faglige krav er oppfylt. Søknad om godskriving må framsettes skriftlig innen en måned etter emnets oppstart, og må inneholde nødvendig dokumentasjon av omfang og innhold for emnet/faget/eksamen som skal godskrives.
2.Høgskolen avgjør søknader om godskriving og søknader om fritak for eksamen etter innstilling fra det aktuelle fagmiljøet.
3.Normalt godskrives ikke delemner eller deleksamener, og det gis normalt ikke fritak for delemner eller deleksamener.
4.Det gis ikke dobbel uttelling for samme faginnhold innenfor samme grad. Ved overlapping i faginnhold mellom emner, emnegrupper eller studieprogram som inngår i grunnlaget for en grad, vil den samlede studiepoengsum reduseres med det antall studiepoeng overlappet tilsvarer.
5.Fritak for eksamen i et emne skal framgå på vitnemål og karakterutskrift med merknad om grunnlaget for fritaket.
6.Utdanning fra videregående skoles nivå gir ikke grunnlag for fritak for eksamen ved høgskolen.
§ 2-8.Forutsetninger for tildeling av ny grad

Ved godskriving av utdanning som tidligere har inngått i grunnlaget for en tildelt grad eller som del av en grad eller yrkesutdanning, må studenten avlegge minimum 60 nye studiepoeng før det kan tildeles en ny grad fra Høgskolen i Hedmark. Ved tildeling av ny mastergrad må de nye studiepoengene inkludere en annen masteroppgave enn den som inngikk i grunnlaget for den tidligere tildelte graden.

Kapittel 3. Studier

§ 3-1.Studieportefølje
1.Styret vedtar årlig hvilke studier som inngår i høgskolens samlede studieprogram.
2.Styret vedtar etablering av studier av mer enn 60 studiepoengs omfang.
3.Saker som innebærer oppretting eller nedlegging av fagområder eller andre vesentlige endringer i studieporteføljen skal behandles av styret.
4.Rektor vedtar etablering av studier av 60 studiepoengs omfang eller mindre.
5.Alle studier skal tilfredsstille gjeldende krav for akkreditering av studier fastsatt av NOKUT, og utarbeides i henhold til prosessbeskrivelser og rutiner i høgskolens kvalitetssystem.
§ 3-2.Studieplaner
1.Rektor fastsetter studieplaner med emnebeskrivelser for alle studier ved høgskolen.
2.Rektor godkjenner endringer i allerede godkjente studieplaner.
3.Studieplaner skal utformes i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og aktuelle nasjonale forskrifter, og utarbeides i henhold til prosessbeskrivelser og rutiner i høgskolens kvalitetssystem.
§ 3-3.Endringer i studieplaner og emnebeskrivelser

Endringer i studieplaner eller emnebeskrivelser skal ikke tre i kraft før ved nytt studieår.

§ 3-4.Utdanningsplaner
1.Det skal utarbeides individuell utdanningsplan mellom høgskolen og studenter som tas opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer. Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om høgskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor høgskolen og medstudenter.
2.Utdanningsplanen skal være satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre planlagte studieprogram eller studieløp på normert tid som heltids- eller deltidsstudent.
3.Utdanningsplanen kan endres etter avtale mellom høgskole og student.
4.Utdanningsplanen skal godtas av studenten hvert semester innen angitte frister.
§ 3-5.Studieåret

Rektor fastsetter undervisningsterminer for studieåret.

Kapittel 4. Studierett og permisjoner

§ 4-1.Studierett
1.Den som har akseptert tilbud om studieplass beholder studieretten i 50 % tid utover normert studietid, og minst ett år. Høgskolen kan, etter søknad fra studenten i særlige tilfeller utvide studieretten ytterligere. I slike tilfeller har høgskolen mulighet til å begrense rettighetene som følger med utvidet studierett. I tidsbegrensningen inngår ikke utsatt studiestart og midlertidig utestengelse fra høgskolen.
2.Når en student ikke fullfører innen normert studietid, og det i mellomtiden er gjort vesentlige endringer i studieplanen, eller studieprogrammet/emnet er avviklet, gjelder retten til å fullføre etter den opprinnelige studieplanen i ett år etter at endringen ble gjort gjeldende.
3.Studenten må betale semesteravgift, godkjenne utdanningsplanen (normalt for studier med 60 studiepoengs omfang eller mer) og/eller registrere seg hvert semester innen gjeldende frister.
4.Studenten kan miste studieretten på et studieprogram hun/han er tatt opp til i følgende tilfeller:
a)Studenten har overskredet den fastsatte grensen for normert og utvidet tid.
b)Studenten har brukt opp sine forsøk til eksamen eller praksisperiode i henhold til fag- eller studieplan eller etter denne forskrift.
c)Studenten er ikke i permisjon, og har ikke avlagt og bestått eksamen i løpet av siste studieår.
5.Studieretten opphører automatisk når:
a)Studenten selv bekrefter at hun/han trekker seg fra studieprogrammet.
b)Studiene er fullført og vitnemål/karakterutskrift er utstedt.
c)Studenten ikke betaler semesteravgift, ikke godkjenner sin utdanningsplan og/eller ikke registrerer seg innen gitte frister.
6.Den som har mistet studieretten etter denne paragrafs nr. 4 a) og c), kan søke nytt opptak til studiet, og må da forholde seg til gjeldende studieplan.
§ 4-2.Permisjoner

Normalt innvilges ikke permisjon før studenten har gjennomført 30 studiepoeng eller mer. Det innvilges normalt permisjon for inntil ett år. Høgskolen kan innvilge søknad om permisjon ut over ett år ved eksempelvis fødsel, adopsjon, militær eller sivil verneplikt, sykdom eller andre særskilte grunner.

Kapittel 5. Eksamen

§ 5-1.Allment om vurdering
1.All vurdering skal gi grunnlag for å sikre at den enkelte student holder et tilfredsstillende faglig nivå i henhold til fastsatte læringsutbyttebeskrivelser, og skal normalt omfatte individuell prøving av studenten.
2.Hvilke eksamener som skal danne grunnlag for en karakterfastsettelse, fastsettes av høgskolen gjennom studieplan og emnebeskrivelser, og for øvrig av departementet i rammeplaner.
3.Ved bruk av deleksamen skal det fremgå av studieplan og emnebeskrivelser hvordan vurderingen gjennomføres og hvordan endelig karakter beregnes.
4.Ved skriftlig eksamen med tilsyn skal eksamen normalt ha følgende omfang:
-Til og med 10 studiepoeng inntil 4 timer
-For 11 til 30 studiepoeng inntil 6 timer
-Mer enn 30 studiepoeng inntil 8 timer.

Omfang av hjemmeeksamen, gruppeeksamen og digital eksamen vurderes særskilt.

5.Eksamensbesvarelser skal alltid være originale, selvstendige og individuelle arbeider, med mindre det tydelig fremgår av oppgaven at hovedregelen kan fravikes. Besvarelsen, eller deler av denne, skal ikke tidligere ha vært innlevert som eksamen eller til vurdering på egen eller andre institusjoner.
6.Eksamen avholdes normalt i det semesteret undervisningen i emnet avsluttes.
7.Eksamen kan kun avlegges på det sted som høgskolen fastsetter.
§ 5-2.Rett til å gå opp til eksamen
1.Studenter som er tatt opp i henhold til gjeldende opptakskrav til et emne eller studieprogram ved høgskolen, og som har betalt semesteravgift samt semesterregistrert seg, har rett til å gå opp til de eksamener og prøver som inngår i studieprogrammet eller emnet.
2.Studenter som er tatt opp til et studieprogram av ett års varighet (60 sp.) eller mer, må godkjenne individuell utdanningsplan for å kunne fremstille seg til eksamen.
3.Andre som oppfyller de generelle og eventuelt spesielle opptakskrav og andre krav for å gå opp til eksamen, har rett til å gå opp til eksamen etter nærmere regler (lovens § 3-10). Høgskolen avgjør om vilkår for å avlegge eksamen er innfridd.
4.Høgskolen kan fastsette obligatoriske arbeidskrav, krav om obligatorisk undervisning og praksis eller krav om bestemte eksamener eller prøver, som forutsetning for å gå opp til eksamen. Opplysninger om dette skal fremgå av studieplan og emnebeskrivelser. Studenter som ikke oppfyller slike krav har ikke rett til å fremstille seg til eksamen, og vil bli automatisk avmeldt fra aktuelle eksamener
§ 5-3.Obligatoriske arbeidskrav
1.Studenter som ikke har fått godkjent et obligatorisk arbeidskrav, får ett nytt forsøk der dette er gjennomførbart. Studenter som ikke har overholdt innleveringsfrist og ikke fått utsettelse grunnet sykdom eller andre velferdsgrunner, får ikke anledning til å gjøre et nytt forsøk før neste gang emnet gjennomføres.
2.Dersom det obligatoriske arbeidskravet underkjennes basert på vurdering av faglig innhold, kan dette påklages etter andre gangs innlevering eller gjennomføring, forutsatt at innholdet kan etterprøves. For øvrig gjelder prinsippene for klage i henhold til § 6-5.
3.Obligatoriske arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent og gir ikke uttelling i studiepoeng.
§ 5-4.Oppmelding til eksamen
1.Oppmelding til eksamen skal skje senest innen 1. oktober i høstsemesteret og 1. mars i vårsemesteret, såfremt høgskolen ikke har fastsatt andre frister. Eksamensoppmelding skjer normalt ved godkjenning av utdanningsplan for studier med 60 studiepoengs omfang eller mer.
2.Den enkelte student er ansvarlig for at han/hun er oppmeldt til eksamen innen angitte frister. Høgskolen kan i særlige tilfeller, etter søknad, fravike oppmeldingsfristene. Dispensasjon kan gis i de tilfelle der en student har vært syk eller det er andre uforutsette hindringer som har gjort det umulig for studenten å melde seg opp innen fristen, og dette blir dokumentert.
3.En student som er meldt opp til eksamen, har anledning til å trekke seg. Avmelding skal være mottatt av høgskolen senest 2 uker før eksamensdagen.
§ 5-5.Antall eksamensforsøk
1.En student har rett til å framstille seg til eksamen ved høgskolen i samme emne, eller ekvivalente emner, tre ganger.
2.Det regnes som tellende eksamensforsøk når studenten
-fremstiller seg til eksamen
-trekker seg etter avmeldingsfristens utløp uten gyldig fravær
-ikke møter på eksamen
-ikke leverer eksamensbesvarelsen innen oppgitt frist
-møter på eksamen og trekker seg under eksamen
-møter til digital eksamen uten klargjort pc og av den grunn ikke får gjennomført eksamen
-får sin eksamen annullert på grunn av fusk eller forsøk på fusk.
3.I særlige tilfeller kan høgskolen gi dispensasjon for et fjerde forsøk etter søknad fra studenten. Høgskolen har i slike tilfeller mulighet til å fastsette særskilte krav og tidspunktet for når et fjerde og siste eksamensforsøk må gjennomføres.
4.Dersom en masteroppgave er vurdert til ikke bestått, kan omarbeidet masteroppgave leveres til sensur én gang til, til avtalt tidspunkt.
5.Det er ikke adgang til å levere ny eller omarbeidet masteroppgave til ny sensur når den første oppgaven er vurdert til bestått karakter.
6.Annet større selvstendig arbeid (bacheloroppgave, fordypningsoppgave, prosjektoppgave o.l. med egenutformet problemstilling), kan leveres til sensur én gang til, i omarbeidet versjon og til avtalt tidspunkt, når arbeidet er vurdert til ikke bestått eller når arbeidet er vurdert til bestått og studenten ønsker å forbedre sin karakter.
7.Dersom en student på grunn av sykdom eller sterke velferdsgrunner må avbryte sin praksisperiode, kreves dokumentasjon fra sakkyndig instans. Slik dokumentasjon skal leveres til studiestedet eller sendes poststemplet med dato og signatur så raskt som mulig, og senest innen tre virkedager etter at praksis er avbrutt. Der høgskolen godkjenner avbrudd i praksis på grunn av sykdom eller sterke velferdsgrunner, vil ikke dette telle som ett forsøk.
8.For ikke bestått praksis gis det adgang til å ta praksisperioden én gang til. Maksimum antall forsøk er to, med mindre annet er bestemt i forskrift til rammeplan.
§ 5-6.Kontinuasjonseksamen
1.Høgskolen kan vedta at det skal holdes kontinuasjonseksamen med adgang for studenter som ikke har bestått eksamen eller som har gyldig fravær ved ordinær eksamen.
2.Som gyldig fravær ved eksamen regnes sykdom eller sterke velferdsgrunner. Disse forholdene skal kunne dokumenteres. Dokumentasjon fra sakkyndig instans skal leveres til studiestedet eller sendes poststemplet med dato og signatur så raskt som mulig, og senest innen tre virkedager etter eksamen.
3.Studenter som ikke møtte til ordinær eksamen og ikke kan dokumentere gyldig fravær, har ikke anledning til å fremstille seg til kontinuasjonseksamen.
4.Dersom det avholdes kontinuasjonseksamen er det også adgang for studenter som ønsker å forbedre sitt eksamensresultat.
5.Kontinuasjonseksamen kan ha en annen form enn ordinær eksamen.
6.Når en student har avlagt eksamen på nytt, gjelder beste karakter.
§ 5-7.Adgang til å gå opp til eksamen mv. som privatist
1.Med privatist menes person som beskrevet i forskriftens § 1-2.
2.Adgang til eksamen kan nektes etter lovens § 3-10 nr. 2 dersom privatisten ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomført obligatorisk praksis.
3.Privatister må melde seg opp til eksamen, og eventuelt søke om godkjenning av forkunnskapskrav eller praksis, innen de fastsatte fristene: 1. september i høstsemesteret og 1. februar i vårsemesteret, hvis ikke høgskolen har fastsatt andre frister. Dokumentasjon av studiekompetanse for det studiet som eksamen gjelder, må vedlegges oppmeldingen. Høgskolen avgjør om vilkårene for oppmelding er oppfylt.
4.Privatistenes rettigheter ved høgskolen er begrenset til deltakelse i offentlige forelesninger og adgang til eksamen i samsvar med loven.
5.Privatister må betale eksamensavgift i samsvar med vedtak i styret. Eksamensavgiften må være betalt innen angitt frist. Privatister som ikke har betalt eksamensavgiften innen fristen, har ikke adgang til eksamen.
6.Privatister må i tillegg til eksamensavgiften betale semesteravgift i samsvar med bestemmelser i lov om studentsamskipnader med forskrifter.
7.Eksamensavgift og semesteravgift refunderes ikke dersom privatisten trekker seg fra eksamen.
§ 5-8.Tilrettelegging ved eksamen
1.Studenter som av medisinske eller andre grunner har behov for særskilt tilrettelegging ved den praktiske gjennomføringen av eksamen, må framsette søknad om dette innen oppmeldingsfristen for eksamen. Dersom det oppstår akutte behov, kan det gjøres unntak fra søknadsfristen. Søknaden må inneholde dokumentasjon fra sakkyndig instans og beskrive behovet for særordning i eksamenssituasjonen. Det skal normalt søkes for hver eksamensperiode, men dersom grunnlaget for særordningen er av permanent karakter, kan det gjøres unntak fra dette.
2.Tilretteleggingen kan være spesiell fysisk tilpasning, bruk av særskilte hjelpemidler og/eller utvidet tid til eksamen. Eksempler på tilrettelegging ved eksamen: Eget eksamenslokale, bruk av PC, unntak fra bruk av PC, skrivehjelp, ordbok, høytlesing av oppgaven, høytlesing av besvarelsen for korrektur, innlesing og opptak av besvarelsen, spesialstol, spesialbord, ekstra pauser med mulighet for å hvile, ammepauser.
3.I spesielle tilfeller kan det tilrettelegges med alternativ eksamensform. En slik tilrettelegging skal ikke føre til reduksjon av faglige krav i det aktuelle emnet.
4.Ved skriftlig eksamen med tilsyn kan det gis utvidet tid med inntil 25 % av normal eksamenstid. Eksamen uten tilsyn vurderes særskilt, dog maksimalt 48 timer tillegg i tid.
5.Studenter med dysleksi eller andre lese- /skrivevansker, kan etter eget ønske få merket eksamensbesvarelsen eller lagt ved en anonymisert attest som stadfester dette.
6.Studenter med annet morsmål enn norsk skal normalt ikke få utvidet tid til eksamen, men kan etter eget ønske få merket eksamensbesvarelsen eller lagt ved en anonymisert attest som stadfester annet morsmål.
7.Høgskolen avgjør om, og hvilken type tilrettelegging som innvilges. Tilretteleggingen skal ikke føre til reduksjon i faglige krav.
§ 5-9.Bruk av hjelpemidler ved eksamen med tilsyn

Høgskolen fastsetter hvilke hjelpemidler som kan benyttes ved eksamen. Oversikt over tillatte hjelpemidler skal foreligge ved semesterstart og framgå av semester-/undervisningsplaner og forsiden av eksamensoppgavene.

Kapittel 6. Karaktersystem, sensur og klage

§ 6-1.Karaktersystem
1.Karaktersystemet ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være ett av følgende to alternativer:
a)Bestått/Ikke bestått
b)Graderte bokstavkarakterer fra A til F hvor E er laveste ståkarakter i henhold til følgende tabell:
SymbolBetegnelseGenerell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier
AFremragendeFremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
BMeget godMeget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
CGodJevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
DNokså godEn akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
ETilstrekkeligPrestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
FIkke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
2.Det utarbeides sensorveiledning til den enkelte eksamen.
3.Bokstavkarakterene tilsvarer tallverdier slik: A=5, B=4, C=3, D=2, E=1, F=0. Tallverdiene brukes ved utregning av endelig karakter i emnet når flere deleksamener skal inngå eller når flere emneresultater skal inngå i en samlet endelig karakter for et emne. Det benyttes vanlige avrundingsregler.
4.Skalaen Bestått/Ikke bestått bør brukes i praksisemner og emner av tilsvarende karakter.
5.Skalaen Bestått/Ikke bestått kan brukes
-Innenfor utdanninger der det legges vekt på helhetlig vurdering av kunnskap, ferdigheter og kompetanse og der fingraderte karakterer har liten mening
-I grunnleggende emner som feltkurs, medikamentregning, metodeemner, skrivekurs eller andre innføringsemner
-I prosjektarbeid/bachelorarbeid som organiseres som gruppeoppgaver.
6.Hvilket karaktersystem som skal benyttes ved den enkelte eksamen, prøve eller bedømmelse av oppgave, fastsettes i studieplaner og emnebeskrivelser.
7.Regler for beregning av endelig karakter i et emne som består av flere deleksamener, fastsettes i studieplaner og emnebeskrivelser.
8.Når muntlig eksamen benyttes som justerende vurdering til en skriftlig eksamen, kan den muntlige eksaminasjonen justere karakteren på den skriftlige eksamen kun én karakter opp eller ned.
§ 6-2.Sensurordninger
1.Studentenes kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse skal vurderes på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal sikre det faglige nivået ved vedkommende studieprogram.
2.Høgskolen oppnevner eksterne sensorer, normalt for fire år om gangen. Ekstern sensor skal ikke være ansatt ved institusjonen (omfatter alle avdelinger ved institusjonen) eller knyttet til institusjonen som timelærer i funksjonstiden som ekstern sensor. Gjesteforelesninger o.l. av svært begrenset omfang utelukker ikke ekstern person som sensor. Ekstern sensor skal ikke ha hatt engasjement som timelærer i det aktuelle emnet for eksamenskullet ved høgskolen.
3.Bruk av ekstern sensor skal komme alle kandidater til gode. Ekstern sensor kan benyttes på en fastsatt del av besvarelsene i et emne på store kull. Denne vurderingen legges da til grunn for sensurering av de øvrige besvarelsene.
4.Ekstern sensor skal alltid ved skriftlig eksamen med gitt oppgavetekst få seg forelagt forslag til oppgavetekst og sensurveiledning til vurdering og godkjenning. Dette gjelder selv om ekstern sensor ikke skal delta i vurdering av besvarelsene.
5.Omfang av sensur:
a)Det skal være to sensorer på muntlig eksamen og på andre eksamener som ikke lar seg etterprøve.
b)Det bør være to sensorer på bachelorarbeid og annet større arbeid på lavere grads nivå, hvorav en ekstern.
c)Det skal alltid være minst to sensorer, hvorav minst én ekstern ved bedømmelse av studenters selvstendige arbeid i høyere grad.
d)På øvrige eksamener bør det i tillegg til intern sensor hvert år benyttes ekstern sensor på minst 1/3 av emnene, på en slik måte at alle emner i løpet av en treårsperiode får ekstern sensur.
e)Ved ny sensurering etter klage jf. lovens § 5-2 nr. 2 og § 5-3 nr. 4 benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst en ekstern. Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klager. Ved ny sensurering skal sensorene ikke få opprinnelig karakter, sensors begrunnelse for denne eller studentens begrunnelse for klagen.
6.Dersom intern og ekstern sensor ikke blir enige om vurderingen av en besvarelse, avgjør ekstern sensor.
7.Ved uenighet mellom faglærer og veileder/praksislærer på praksisstedet ved vurdering av praksisstudier, tiltrer studieleder/studieansvarlig som tredje sensor.
8.Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene. Ekstern sensor kan benyttes for å vurdere studieplaner, undervisningsopplegg og/eller vurderingsordningene.
§ 6-3.Sensurfrister og bekjentgjørelse av sensur
1.Sensurfrist er 18 virkedager fra eksamensdagen eller innleveringsdagen for prosjektoppgaver/hjemmeeksamen/mappevurdering. Lørdag regnes som virkedag.
2.Ved ny sensur som følge av klage eller bytte av sensor, regnes sensurfristen fra det tidspunkt ny sensor er oppnevnt.
3.Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener og kan i midlertidig forskrift fastsette lengre sensurfrist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på 18 virkedager.
4.Sensurfrist for masteroppgaver er seks uker.
5.Sensur kunngjøres via StudentWeb. Studentene er selv ansvarlige for å gjøre seg kjent med sensuren.
§ 6-4.Begrunnelse for karakterfastsetting
1.En student har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sin prestasjon. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse, dersom kandidaten får meddelt karakteren elektronisk og kan fremsette krav om begrunnelse på tilsvarende måte, framsettes innen en uke fra karakteren ble kunngjort. Ved annen type kunngjøring må krav om begrunnelse fremsettes innen en uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren, likevel aldri mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort.
2.Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at studenten har framsatt krav om det. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av studentens prestasjon. Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. Sensorene avgjør seg imellom hvem som skal gi begrunnelsen.
§ 6-5.Klage over karakterfastsetting
1.Klage over karakterfastsetting må framsettes skriftlig innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Har studenten framsatt krav om begrunnelse for karakterfastsetting eller har klaget over formelle feil, løper klagefristen fra studenten har mottatt begrunnelse eller avgjørelse på klagen over formelle feil. I emner med deleksamener løper klageretten fra det tidspunkt eksamensresultatet i den enkelte deleksamen er kunngjort.
2.Ved krav om klage over karakterfastsettingen på gruppeeksamen, må alle gruppens medlemmer samlet samtykke i og skrive under på klagen.
3.Bedømmelse av muntlig prestasjon og praksisopplæring eller annen bedømmelse som på grunn av prøvens art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages (jf. lovens § 5-3 nr. 5).
4.Klagesensur skal foreligge innen samme frister som for ordinær eksamen etter at klagesensor er oppnevnt. Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klager. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf (§ 5-3 nr. 6 i loven) kan ikke påklages.
5.Dersom endelige karakter blir fastsatt på grunnlag av en muntlig prøve i tilknytning til en skriftlig deleksamen, og sensurvedtaket på den skriftlige delen av eksamen blir endret, holdes ny muntlig prøve før ny endelig karakter fastsettes.
§ 6-6.Klage over formelle feil
1.Klage over formelle feil behandles av høgskolen etter bestemmelsene i lovens § 5-2. Formelle feil kan være feil ved oppgavegiving, eksamensavvikling eller ved gjennomføring av sensur.
2.Klage over formelle feil ved eksamen må fremsettes innen tre uker etter at studenten er eller burde vært kjent med det forhold som begrunner klagen. Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen framsatt, løper klagefristen fra studenten har fått begrunnelsen eller en avgjørelse av klagen.
3.Finner høgskolen at det er begått formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for en eller flere studenters prestasjon eller bedømmelse av denne, skal det foretas ny sensurering eller holdes ny eksamen så snart som mulig.
4.Høgskolens klagenemnd er klageinstans for vedtak om formelle feil ved eksamen.

Kapittel 7. Fusk, annullering og utestenging

§ 7-1.Fusk og plagiering
1.Fusk foreligger når en student handler i strid med denne forskrift eller retningslinjer for eksamen og eksamensavvikling.

Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen regnes bl.a.:

-å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen
-å presentere andres arbeid som sitt eget
-å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger
-å sitere eller på annen måte benytte egne tidligere eksamensarbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger
-å ha skaffet seg adgang til eksamen ved å ha fusket ved prøve og lignende som er vilkår for å gå opp til eksamen, eller ved på uriktig grunnlag å ha fått godkjenning for deltakelse ved obligatorisk undervisning eller andre obligatoriske aktiviteter
-å ha deltatt i regelstridig samarbeid mellom eksamenskandidater eller grupper.
2.En student kan anses å ha fusket eller forsøkt å fuske fra det tidspunkt eksamen eller prøve er påbegynt. Eksamen eller prøve anses normalt å være påbegynt når oppgavetekst er utlevert eller problemformulering godkjent. Dersom det gjennomføres kontroll av tillatte hjelpemidler før oppgaveteksten er utlevert, anses eksamen påbegynt når eksamenskandidaten har levert inn sine hjelpemidler for kontroll. Ved mappeeksamen eller andre eksamensformer der en student får faglig veiledning på en foreløpig besvarelse, anses eksamen påbegynt når første utkast til besvarelse er levert for veiledning.
3.Dersom det under avleggelse av eksamen med tilsyn oppstår situasjoner som gjør at en student kan mistenkes for fusk, skal studenten straks gjøres oppmerksom på at forholdet vil bli rapportert til administrasjonen for videre oppfølging. Studenten gis da mulighet til å velge mellom å avbryte eller fortsette eksamen. Det samme gjelder for studenter som har medvirket til fusk, jf. nr. 6.
4.Dersom det ved sensurering av individuell eksamen viser seg at to eller flere besvarelser klart bygger på samme originalarbeid eller har samme opphavsmann eller i stor grad har felles disposisjon eller materielt innhold, regnes det som fusk hos alle de involverte.
5.Referanser på alle anvendte kilder, inkludert eget arbeid, skal være oppgitt. Avskrift eller kopi uten kildehenvisning regnes som fusk, uavhengig av kilden.
6.Kandidater som forsettlig medvirker til fusk hos andre, ansees også for å ha fusket, uavhengig av eksamensform.
7.Ved gruppeeksamen står alle deltakere i gruppa til ansvar for alt innhold i besvarelsen, produktet eller prestasjonen.
§ 7-2.Annullering og utestenging
1.Fusk og forsøk på fusk behandles etter lovens § 4-7 og § 4-8. Dette gjelder også forsettlig medvirkning.
2.Høgskolens klagenemnd kan fatte vedtak om annullering av eksamen og/eller utestenging som følge av fusk eller forsøk på fusk.
3.Studenter som får annullert eksamen som følge av fusk eller forsøk på fusk, har kun adgang til å fremstille seg til ordinær eksamen. Ved annullering av eksamen som følge av fusk eller forsøk på fusk, kan alle godkjente obligatoriske arbeidskrav som lå til grunn for oppmelding til eksamen i det aktuelle emnet annulleres. En eksamen som blir annullert etter denne paragraf teller som ett forsøk.
4.Studenter kan utestenges fra høgskolen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved andre høyere utdanningsinstitusjoner i inntil et år som følge av fusk eller forsøk på fusk, jf. lovens § 4-8.

Kapittel 8. Vitnemål og karakterutskrift

§ 8-1.Vitnemål
1.Studenter som fullfører en yrkesrettet utdanning eller oppnår en grad, skal få utstedt vitnemål og vitnemålstillegg på engelsk (Diploma Supplement). Dersom den samlede utdanningen er gjennomført ved flere utdanningsinstitusjoner, vurderes i hvert tilfelle hvilken institusjon som skal utstede vitnemål, jf. forskriftens § 2-6.
2.Studenter som har avlagt eksamen i emner som ikke samlet gir grunnlag for å utstede vitnemål, skal få karakterutskrift for dette.
3.Vitnemål for oppnådd grad skal opplyse om grunnlaget for tildeling av graden. Kun de emner som inngår i graden, skal fremkomme på vitnemålet.
4.Vitnemålet skal inneholde generell informasjon om graden, studieprogrammets målsetting, innhold og organisering, samt beskrivelse av læringsutbytte.
5.Det utstedes kun ett vitnemål til en student for hvert studieprogram som gir grunnlag for vitnemål. Dersom en student etter fullført studieprogram avlegger ny eksamen i et emne som kan påvirke karakteren på det opprinnelige vitnemålet, dokumenteres dette med karakterutskrift.
6.Når det gjelder gjenbruk av utdanning og tilknytningskrav i forbindelse med utskriving av vitnemål, gjelder forskrift 10. april 2006 nr. 412 om godskriving av høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, samt denne forskriftens § 2-7.
7.I spesielle tilfeller der det kan dokumenteres eller sannsynliggjøres at vitnemålet er tapt, kan det etter søknad skrives ut et duplikat uten innlevering av gammelt vitnemål, etter fastsatt gebyr.
8.Dersom en student har fullført et studieprogram og klager på karakterfastsettelsen i et emne, skal ikke vitnemål utdeles før klagen er avgjort. Dersom vitnemål er utstedt, skal en eventuell klage på karakterfastsettelse ikke behandles før studenten har returnert vitnemålet.
9.For bachelorgrad etter § 2-2, 1. ledd punkt b) og c) utstedes vitnemål etter søknad fra studenten. Søker må selv dokumentere at kravene er oppfylt på søknadstidspunktet, jf. § 2-2.
10.Vitnemålet utstedes på bokmål eller på nynorsk. For engelskspråklige studieprogrammer utstedes vitnemål på engelsk. Høgskolen oversetter ikke vitnemål.

Kapittel 9. Utfyllende regler og ikrafttredelse

§ 9-1.Dispensasjon

Søknader om dispensasjon fra forskriften avgjøres av høgskolen.

§ 9-2.Utfyllende bestemmelser
1.Høgskolen kan fastsette utfyllende bestemmelser, regler og retningslinjer til denne forskriften.
2.Informasjon som er gitt på høgskolens nettsider, StudentWeb eller læringsplattform anses som gitt til den enkelte student.
§ 9-3.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 15. august 2016.

Samtidig oppheves forskrift 22. oktober 2015 nr. 1222 om eksamen ved Høgskolen i Hedmark og forskrift 12. juni 2013 nr. 911 om krav til bachelorgrad ved Høgskolen i Hedmark.