§ 1.

Påtalemyndigheten avgjør om det skal bes om rettens samtykke til kommunikasjonskontroll etter straffeprosessloven § 216a og § 216b, romavlytting etter straffeprosessloven § 216m og dataavlesing etter straffeprosessloven § 216o.

Påtalemyndigheten treffer selv avgjørelsen om kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing i hastesaker etter straffeprosessloven § 216d. Beslutningen med begrunnelse for hvorfor hastekompetansen er benyttet, skal snarest mulig, og senest innen 24 timer etter at kontrollen ble påbegynt, forelegges retten for godkjennelse. Dette gjelder selv om tvangsmiddelbruken er avsluttet før saken kan forelegges retten. Ender fristen på et tidspunkt utenfor rettens ordinære kontortid, forlenges fristen til retten åpner igjen.

Når politiet treffer avgjørelse eller ber om rettens samtykke til kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing, avgjør politimesteren spørsmålet.

§ 2.

De avgjørelser som etter forskriften her er lagt til politimesteren, kan også treffes av visepolitimesteren. I politimesterens fravær kan den faste stedfortrederen ta avgjørelsen. Når politimesterens faste stedfortreder tar avgjørelsen, skal avgjørelsen så snart som mulig forelegges politimesteren for godkjenning.

Med skriftlig samtykke fra førstestatsadvokaten kan politimesteren bestemme at også andre av påtalemyndighetens tjenestemenn i ledende stillinger skal ha samme kompetanse som politimesterens faste stedfortreder.

§ 3.

Kopi av enhver begjæring og ordre om kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing skal sammen med rettens kjennelse og sakens underlagsdokumenter uten opphold sendes direkte til riksadvokaten.

Første ledd gjelder likevel ikke for saker som omfattes av EOS-kontrolloven, jf. straffeprosessloven § 216h første ledd annet punktum.

§ 4.

Når politiet begjærer teknisk bistand av eier eller tilbyder av nett eller tjeneste for kontroll av kommunikasjonsanlegg, skal politiet forevise den ansvarshavende hos eieren eller tilbyderen et fastsatt skjema som angir kjennelsen – eller påtalemyndighetens ordre – hvor det er gitt samtykke til slik kontroll. Den ansvarshavende skal ved påskrift bekrefte at skjemaet er forevist. Bekreftelsen skal på forsvarlig måte returneres til det aktuelle politidistriktet. Forevisningen og påskriften som bekrefter forevisningen kan skje elektronisk såfremt dette kan gjennomføres på forsvarlig måte. Politiet har ansvaret for at kontrollen gjennomføres i samsvar med rettens kjennelse eller påtalemyndighetens ordre. Eieren eller tilbyderen av nettet skal ikke selv beholde kopi av anmodningen eller utarbeide individualisert oversikt over anmodninger om kommunikasjonskontroll.

§ 5.

Kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing skal stanses før utløpet av den fristen som er satt i rettens kjennelse, hvis vilkårene for tvangsmiddelbruken ikke lenger antas å være oppfylt eller den ikke lenger anses hensiktsmessig.

§ 6.

Kontroll av kommunikasjonsanlegg kan bare foretas av de politiembetsmenn og polititjenestemenn som politimesteren utpeker.

Politimesteren avgjør hvor telefonkontrollen skal finne sted. Kontrollen bør fortrinnsvis finne sted i politiets lokaler.

I saker som gjelder overtredelse av straffeloven kapittel 17 eller lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi mv. § 5, kan politimesteren ved fare for opphold etter samråd med vedkommende militære myndighet, beslutte at kommunikasjonskontroll på militært tjenestested eller område foretas av militære befalingsmenn.

§ 7.

Ved kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing skal politiet føre en protokoll som gir opplysninger om:

Ved dataavlesing skal det, i tillegg til opplysninger som nevnt i første ledd, også protokollføres:

Originaldokumentene skal oppbevares sammen med protokollen. Protokollen og originaldokumentene skal oppbevares etter reglene i beskyttelsesinstruksen med mindre det er særskilt bestemt at opplysningene skal oppbevares på en mer betryggende måte.

§ 8.

Samtaler eller annen kommunikasjon som avlyttes, eller data som avleses, skal lagres på forsvarlig og hensiktsmessig måte.

Det kan føres oversikt over de samtaler som kontrolleres, med opplysninger om hvilke nummer som settes i forbindelse med den kontrollerte telefon, tidspunkt for samtaler, samtalenes hovedinnhold mv. Det samme gjelder så langt det passer ved andre former for kommunikasjonskontroll.

§ 9.

Opplysninger som retten etter straffeprosessloven § 117 til § 120 og § 122 ikke vil kunne kreve vedkommendes vitneforklaring om, skal snarest mulig slettes, med mindre vedkommende mistenkes for overtredelse av straffebud som kunne ha gitt selvstendig grunnlag for kontrollen.

Opplysninger innhentet ved kommunikasjonskontroll, romavlytting eller dataavlesing oppbevares etter reglene i beskyttelsesinstruksen så lenge dette anses nødvendig av hensyn til forebyggingen eller etterforskningen. Når det er særskilt bestemt, skal materialet oppbevares på en mer betryggende måte.

Politimesteren skal forvisse seg om at opplysninger blir sperret når de ikke lenger skal oppbevares etter reglene i politiregisterloven § 50 tredje ledd.

§ 10.

Politimesteren skal snarest, og senest innen fire uker etter utgangen av hvert kvartal, sende innberetning til riksadvokaten med opplysning om kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing som har funnet sted eller som er blitt begjært eller beordret i hans eller hennes distrikt i vedkommende kvartal. Har det ikke vært benyttet slike tvangsmidler, skal det innen samme frist opplyses om dette. Innberetningen skal inneholde en orientering om gjennomføringen og resultatene av tvangsmiddelbruken, samt hvilken betydning den har hatt for etterforskningen. Det skal også opplyses om det er kommet frem opplysninger om overtredelse av andre straffebud enn de som kunne ha gitt selvstendig grunnlag for slik tvangsmiddelbruk, og om opplysningene i tilfelle er brukt i forebyggingen eller etterforskningen. Videre skal det opplyses om det er unnlatt underretning, jf. straffeprosessloven § 216j, og om det har funnet sted inntrengning i et datasystem. Riksadvokaten sender innberetningen og dokumenter som nevnt i § 3, med eventuelle merknader, til Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll.

Riksadvokaten gjennomgår innberetningene og innrapporterer for hvert år til Justisdepartementet antall saker hvor kommunikasjonskontroll, romavlytting eller dataavlesing har funnet sted eller er blitt begjært eller beordret, hva slags kontroll som har vært foretatt, hvor mange telefonnummer, IMEI-nummer, nettverksadresser eller andre identifiserte kommunikasjonsanlegg som er kontrollert, om det har funnet sted inntrengning i et datasystem, hvor mange datasystemer eller brukerkontoer som er avlest, hvilke politidistrikter som er ansvarlig for sakene og hvilke resultater som er oppnådd eller ventes oppnådd gjennom kontrollen. Rapporten skal være anonymisert.

Kopi av rapporten, med eventuelle merknader, skal sendes til Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll.

Departementet kan innhente nærmere opplysninger om politiets og påtalemyndighetens behandling av saker om kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing, både generelt og med henblikk på konkrete saker.

Denne paragrafen gjelder ikke for saker som omfattes av lov om kontroll med etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjenesten (EOS-loven), jf. straffeprosessloven § 216h første ledd annet punktum.

§ 11.

Politiregisterloven og politiregisterforskriften gjelder for opplysninger som er fremskaffet ved kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing så langt det passer.

§ 12.

Saker som omfattes av EOS-kontrolloven, er unntatt fra reglene i dette kapitlet, jf. straffeprosessloven § 216h første ledd annet punktum.

§ 13.

Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll består av minst tre medlemmer og dessuten ett eller flere varamedlemmer som tiltrer utvalget i forfallstilfelle. Lederen for utvalget skal oppfylle de krav som stilles til høyesterettsdommere. Funksjonstiden er 4 år av gangen.

§ 14.

Utvalget skal kontrollere at politiets bruk av kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing skjer innenfor rammen av lov og instrukser, at tvangsmiddelbruken begrenses mest mulig, og at den ikke skjer av hensyn til etterforskning i andre saker enn de som er nevnt i straffeprosessloven § 216a, § 216b, § 216m og § 216o. Utvalget skal herunder særlig ha for øye den enkeltes rettssikkerhet.

Utvalget skal kontrollere at de opplysningene som politiet har fått ved kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing, bare blir brukt på lovlig måte, og at lovens regler om oppbevaring, sperring og sletting av opplysninger blir fulgt. Utvalget skal også påse at bestemmelsene om taushetsplikt blir etterfulgt.

Politiregisterloven § 60 første ledd første punktum og annet ledd kommer til anvendelse. Dette innebærer at utvalget kan gi pålegg om internkontroll og informasjonssikkerhet, jf. politiregisterloven § 15 og § 16. For andre forhold som er gjenstand for kontroll kan utvalget kun gi anmerkning.

§ 15.

Utvalget skal gå gjennom de innberetninger og rapporter som det mottar fra riksadvokaten, jf. § 10.

Innen sitt myndighetsområde, jf. § 14, skal utvalget etter begjæring fra enkeltpersoner eller organisasjoner kontrollere at opplysningene om vedkommende er behandlet i samsvar med straffeprosessloven, politiregisterloven og forskriften her.

Utvalget kan for øvrig av eget tiltak ta opp enhver sak eller ethvert forhold i tilknytning til politiets og påtalemyndighetens bruk av kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing som det finner grunn til å behandle. Utvalget skal herunder særlig legge vekt på forhold som har vært gjenstand for offentlig omtale eller kritikk.

Påtalemyndigheten kan ikke forelegge løpende enkeltsaker for utvalget.

§ 16.

Utvalget kan kreve de opplysninger som er nødvendige for at det kan gjennomføre sine oppgaver.

Utvalget kan som ledd i sine oppgaver kreve adgang til de steder der opplysninger behandles og der det finnes hjelpemidler for behandlingen. Utvalget kan gjennomføre prøver og kontroller som det mener er nødvendige, og kreve bistand fra personalet på stedet i den grad dette må til for å få utført prøvene eller kontrollene.

Utvalget kan innkalle til avhør enhver av politiets og påtalemyndighetens tjenestemenn, og dessuten andre som bistår ved tvangsmiddelbruken.

Rett til å kreve opplysninger eller tilgang til lokaler og hjelpemidler etter første og annet ledd, samt plikten til å forklare seg for utvalget etter straffeprosessloven § 216h fjerde ledd, er ikke begrenset av bestemmelser om taushetsplikt.

§ 17.

I saker etter § 15 annet ledd skal utvalget gi den som har begjært kontroll underretning om resultatet av behandlingen i form av en ikke grunngitt konklusjon som går ut på at begjæringen om kontroll enten gir eller ikke gir grunn til kritikk mot politiet eller påtalemyndigheten. Hvis utvalget finner grunn til å kritisere politiet eller påtalemyndigheten, skal saken innberettes til riksadvokaten og Justisdepartementet.

Utvalget skal hvert år gi innberetning til Justisdepartementet om sin virksomhet og kan ellers på ethvert tidspunkt gi særskilt innberetning til departementet om enkeltsaker vedrørende kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing.

§ 18.

Utvalget er et uavhengig kontrollorgan.

Utvalget bestemmer selv sin arbeidsmåte.

Sekretariatsfunksjonen for utvalget tilligger Statens sivilrettsforvaltning. Sekretariatets leder ansettes av Statens sivilrettsforvaltning i samråd med utvalgets leder. Sekretariatet skal gi kontorfaglig og juridisk bistand til utvalget, herunder bistå utvalget i deres kontrollfunksjon. Utvalget bestemmer selv det nærmere innholdet i sekretariatets oppgaver.

§ 19.

Utvalgets medlemmer, dets sekretærer og andre som utfører arbeid for utvalget, har taushetsplikt etter reglene i straffeprosessloven § 216i. Taushetsplikten skal gjelde også etter at saken er avsluttet, men skal ikke være til hinder for at opplysninger blir brukt som ledd i kontrollen, eller for å gi opplysninger i henhold til kapittel 3.

Utvalgets leder, eller den utvalget gir slik myndighet, kan meddele utad om en sak er under undersøkelse eller om den er ferdigbehandlet, og om det har vært grunnlag for kritikk eller ikke. Utvalgets medlemmer og sekretærer kan gi generelle uttalelser om utvalgets virksomhet. For øvrig kan de ikke uttale seg offentlig.

§ 20.

På de vilkår som er nevnt i straffeprosessloven § 216j, skal enhver etter begjæring gis underretning om hvorvidt han eller hun har vært undergitt kommunikasjonskontroll, romavlytting eller dataavlesing.

Dersom det ikke kan gis underretning om at det har vært foretatt kommunikasjonskontroll, romavlytting eller dataavlesing fordi vedkommende ikke er registrert eller fordi unntaksbestemmelsene i straffeprosessloven § 216j kommer til anvendelse, skal det gis en begrunnelse som ikke tilkjennegir at det foreligger en registrering, jf. politiregisterloven § 54 tredje ledd.

§ 21.

Riksadvokaten skal føre et register over alle som er eller har vært undergitt kommunikasjonskontroll etter § 216a eller § 216b, romavlytting etter § 216m eller dataavlesing etter § 216o. Registeret skal ha opplysninger om den mistenktes navn og fødselsdato, politidistriktet som har foretatt kontrollen, romavlyttingen eller dataavlesingen, sakens nummer eller lignende og når tvangsmiddelbruken pågikk.

Alle har rett til å vite hvilke typer opplysninger som er tatt inn i registeret. Svar på slik henvendelse skal gis umiddelbart.

§ 22.

Begjæring om underretning som nevnt i straffeprosessloven § 216j skal sendes til Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll. Ved behandling av begjæring om underretning gjelder politiregisterloven § 59 og politiregisterforskriften § 42-4 tilsvarende for kontrollutvalget med de presiseringer som følger av forskriften her.

Riksadvokaten og vedkommende politidistrikt skal etter anmodning straks gi kontrollutvalget de opplysninger som er nødvendig for å besvare henvendelsen.

Før kontrollutvalget gir opplysning om at tvangsmiddelbruken har skjedd, skal politiet underrettes. Hvis underretning til den mistenkte skal unnlates av grunner som er nevnt i straffeprosessloven § 216j første ledd, må politiet sørge for at tingrettens kjennelse forelegges kontrollutvalget innen den frist kontrollutvalget har satt.

§ 23.

Forskriften trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift 31. mars 1995 nr. 281 om kommunikasjonskontroll.