Forskrift om tilskudd til audiovisuell produksjon

DatoFOR-2016-10-31-1264
DepartementKulturdepartementet
PublisertI 2016 hefte 14
Ikrafttredelse01.01.2017
Sist endret
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelFOR-2016-10-07-1196, Stortingets budsjettvedtak
Kunngjort03.11.2016   kl. 14.30
KorttittelForskrift om tilskudd til audiovisuell produksjon

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Norsk filminstitutt 31. oktober 2016 med hjemmel i forskrift 7. oktober 2016 nr. 1196 om tilskudd til produksjon og formidling av audiovisuelle verk.

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1-1.Formål

Denne forskriften skal bidra til å oppfylle formål i forskrift om tilskudd til produksjon og formidling av audiovisuelle verk og gjeldende politiske mål på det audiovisuelle området.

Trer i kraft 1 jan 2017.

§ 1-2.Virkeområde

Denne forskriften gir regler for tilskudd over Kulturdepartementets budsjett til audiovisuell produksjon og tiltak for den audiovisuelle bransjen. Forskriften forvaltes av Norsk filminstitutt og gjelder tildeling av tilskudd til enkeltpersoner, produksjonsforetak og organisasjoner i den audiovisuelle bransjen. Forskriften gjelder også tilskudd fra regionale filmfond og filmsentre når de benytter statlige midler over Kulturdepartementets budsjett med mindre annet er spesifisert i tilskuddsbrev fra Norsk filminstitutt.

Trer i kraft 1 jan 2017.

§ 1-3.Definisjoner

I denne forskriften betyr

a)audiovisuelt verk: en fiksjonsbasert eller dokumentarisk fremstilling gjennom lyd og bilder i form av film, serier eller spill produsert for offentlig visning eller omsetning.
b)offentlig tilskudd: tilskudd som faller inn under EØS-avtalen artikkel 61 (1), herunder tilskudd fra kommuner og fylkeskommuner og offentlige investeringer som ikke er på markedsvilkår. Tilskudd fra overnasjonale organer regnes ikke som offentlig tilskudd.
c)kulturprodukt: et audiovisuelt verk som oppfyller minst tre av vilkårene i kulturtesten, jf. § 1-4.
d)smalt audiovisuelt verk: et audiovisuelt verk som oppfyller minst et av følgende kriterier:
i.har Norge som primærmarked,
ii.inneholder mer enn 50 prosent norsk eller samisk dialog,
iii.er av tydelig kunstnerisk karakter,
iv.bruker et eksperimentelt eller innovativt filmspråk,
v.fokuserer på norsk kultur eller historier, eller
vi.er rettet mot barn eller unge og basert på et originalmanuskript skrevet av norsk manusforfatter.
e)tilskuddsforvalter: Norsk filminstitutt, regionale filmsentre eller filmfond.
f)dokumenterbar plattform: visningsplattform som oppgir seertall eller antall visninger og som generer markedsinntekter til tilskuddsmottaker basert på hver enkelt visning.
g)format: audiovisuelle verk definert i denne bestemmelsens bokstav h) til m).
h)spillefilm: fiksjonsbasert audiovisuelt verk med lengde på minimum 60 minutter. Norsk filminstitutt kan i særskilte tilfeller beslutte at filmer med kortere lengde faller inn under definisjonen av spillefilm.
i)dokumentarfilm: audiovisuelt verk som har til hensikt å dokumentere eller vise virkelige hendelser.
j)kortfilm: fiksjonsbasert audiovisuelt verk med lengde på under 60 minutter.
k)serie: drama- og dokumentarserie som definert i denne bestemmelsen bokstav l) og m).
l)dramaserie: et fiksjonsbasert audiovisuelt verk i flere deler.
m)dokumentarserie: et dokumentarisk audiovisuelt verk i flere deler.
n)spill: digitalt audiovisuelt verk som forutsetter brukermedvirkning.
o)barnefilm: spillefilm eller dokumentarfilm som er særskilt rettet mot barn under 12 år med aldersgrense seks år eller ni år eller tiltatt for alle, jf. lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram mv. § 4 første avsnitt.

Trer i kraft 1 jan 2017.

§ 1-4.Kulturtesten

Følgende vilkår skal vurderes i kulturtesten:

1.Manuskript eller litterært forelegg er originalskrevet på norsk eller samisk.
2.Hovedtemaet er knyttet til norsk historie, kultur eller samfunnsforhold.
3.Handlingen utspiller seg i Norge eller et annet EØS-land.
4.Verket har et vesentlig bidrag fra opphavsmenn eller utøvende kunstnere bosatt i Norge eller et annet EØS-land.

Trer i kraft 1 jan 2017.

§ 1-5.Krav til søknad

Søknad skal være på norsk og sendes på elektronisk søknadsskjema der det finnes. Tilskuddsforvalter kan gjøre unntak for språkkravet på hele eller deler av søknaden. Tilskuddsforvalter kan stille ytterligere krav til søknad.

Søker må levere fullstendig søknad før prosjektet eller den aktuelle prosjektfasen iverksettes.

Trer i kraft 1 jan 2017.

§ 1-6.Opplysningsplikt

Søker plikter å gi tilskuddsforvalter alle opplysninger som er nødvendige for å behandle søknaden.

Tilskuddsmottakeren kan ikke foreta vesentlige endringer i det aktuelle prosjektet uten at dette er skriftlig forelagt for og skriftlig godkjent av tilskuddsforvalter. Vesentlige endringer vil blant annet være endring av nøkkelfunksjoner med kunstnerisk ansvar eller andre brudd på forutsetninger i tilskuddsbrevet. En reduksjon av godkjent budsjett eller finansiering som forandrer tilskuddsprosenten vil alltid regnes som en vesentlig endring.

Tilskuddsmottaker plikter å oppgi all offentlig tilskudd som prosjektet mottar.

Trer i kraft 1 jan 2017.

§ 1-7.Aksept av vilkår

Ved anmodning om utbetaling av tilskudd har tilskuddsmottaker akseptert de forutsetninger for tilskudd og krav til bruken av tilskuddet som framgår av tilskuddsbrevet og forskriften.

Trer i kraft 1 jan 2017.

Kapittel 2. Tilskudd til enkeltpersoner

§ 2-1.Virkeområde

Dette kapittel gjelder tilskudd til fagarbeidere i den norske audiovisuelle bransjen.

Det kan gis tilskudd til utvikling av ideer og manuskripter, til faglig utvikling, deltakelse på bransjearrangement og arbeidsstipend.

Trer i kraft 1 jan 2017.

§ 2-2.Krav til søker

For å kunne motta tilskudd etter dette kapittel må søker ha relevant utdanning på bachelornivå eller høyere, eller kunne dokumentere relevant yrkeserfaring fra den audiovisuelle bransjen.

Regionale filmsentre og filmfond kan gjøre unntak fra kompetansekravet i denne bestemmelsen for tilskudd etter dette kapitelet.

For å kunne motta tilskudd etter § 2-4 må søker være registrert som næringsdrivende.

Trer i kraft 1 jan 2017.

§ 2-3.Prioritering

Ved vurdering av og prioritering mellom søknader og utmåling av tilskudd skal det legges vekt på ordningens formål og den faglige begrunnelsen for søknaden. Tilskuddsforvalter kan prioritere søknader ut fra målet om likestilling i filmbransjen.

Trer i kraft 1 jan 2017.

§ 2-4.Tilskudd til utvikling av ideer og manuskripter

Tilskuddene skal stimulere til utvikling av ideer eller manuskripter til audiovisuelle verk av høy kunstnerisk og profesjonell kvalitet. Ordningen skal bidra til kontinuitet og profesjonalitet i utviklingsarbeidet og sikre et bredt og mangfoldig repertoargrunnlag for alle målgrupper.

Søknaden må gjelde et kulturprodukt.

Søker skal kunne dokumentere prosjektets opphavsrettslige historikk. Dersom søker har inngått opsjonsavtale eller solgt filmretten må det fremlegges en bekreftelse fra den som forvalter rettighetene om at søker har rett til å utvikle prosjektet.

Trer i kraft 1 jan 2017.

§ 2-5.Tilskudd til faglig utvikling og deltakelse på bransjearrangement

Tilskudd skal bidra til kompetanseutvikling av fagarbeidere i den norske audiovisuelle bransjen. Det kan gis tilskudd til deltakelse på kurs, seminarer og finansieringsfora, samt representasjon av audiovisuelle verk på prioriterte festivaler eller prisutdelinger.

Tilskudd kan gis til deltakeravgift, reiser og opphold.

Tilskudd etter denne bestemmelse der Norsk filminstitutt er tilskuddsforvalter kan kun brukes til internasjonale arrangementer.

Trer i kraft 1 jan 2017.

§ 2-6.Arbeidsstipend

Stipend skal bidra til talent- og kompetanseutvikling av fagarbeidere i den norske audiovisuelle bransjen. Stipend kan blant annet gis til hospitering innenfor relevante fagområder og deltagelse i talentprogram.

Trer i kraft 1 jan 2017.

§ 2-7.Rapportering om bruken av tilskudd

Tilskuddsforvalter skal sørge for nødvendig kontroll med bruken av tilskuddsmidlene. Tilskuddsmottaker skal innen en frist fastsatt av tilskuddsforvalter avgi rapport om bruken av tilskuddet og eventuelt levere produktet som er beskrevet i vedtaket om tilskudd.

Trer i kraft 1 jan 2017.

Kapittel 3. Tilskudd til utvikling, produksjon og lansering av audiovisuelle verk

§ 3-1.Virkeområde

Dette kapittel gjelder tilskudd til utvikling, produksjon og lansering av audiovisuelle verk.

Produksjon av innhold som reklame, nyheter og underholdningsprogrammer, dekning av idrettsarrangementer og produksjon av materiale som kun skal vises i egne lukkede distribusjonssystemer omfattes ikke.

For spill kan det kun gis tilskudd til utvikling og lansering. Det kan ikke gis tilskudd til spillprosjekter som primært markedsfører kommersielle produkter, språkversjoner av eksisterende prosjekter eller lignende. Det kan heller ikke gis tilskudd til opplæringsprodukter, pedagogiske verktøy, oppslagsverk eller manualer.

Prosjekter som har mottatt tilskudd etter forskrift om insentivordning for film- og serieproduksjoner kan ikke motta produksjonstilskudd eller etterhåndstilskudd fra Norsk filminstitutt.

Trer i kraft 1 jan 2017.

§ 3-2.Krav til søker

Søker skal være et uavhengig audiovisuelt produksjonsforetak som er etablert i Norge eller i et annet EØS-land og som har audiovisuelle produksjon som sitt hovedformål. Med uavhengig menes at foretaket ikke har det offentlige som hovedeier eller har vesentlige forretningsmessige bindinger til den primære visningsplattformen for prosjektet.

Foretaket skal være organisert som aksjeselskap. Foretaket skal være registrert i det norske enhets- eller foretaksregisteret.

Nøkkelmedarbeidere i prosjektet må ha betydelig profesjonell erfaring innenfor sitt fagfelt.

Tilskuddsforvalter kan godta at søker har annen organisasjonsform eller ikke har nøkkelmedarbeidere med betydelig profesjonell erfaring. I vurderingen skal det legges vekt på prosjektets størrelse, kompleksitet og budsjett.

For tilskudd til lansering etter § 3-12 kan det i særlige tilfeller gjøres unntak fra kravet om at foretaket ikke har det offentlige som hovedeier.

Trer i kraft 1 jan 2017.

§ 3-3.Vilkår

Følgende vilkår må være oppfylt for å kunne motta tilskudd:

a)Søker må kunne dokumentere at produksjonsforetaket har de nødvendige rettighetene til å gjennomføre prosjektet.
b)Søker må kunne inngå avtaler om salg, distribusjon og visning etter ferdigstillelse. For minoritetsprodusenter kreves det kun eierandel i det audiovisuelle verket.
c)Søker skal dokumentere tilfredsstillende økonomisk, faglig og praktisk evne til å gjennomføre prosjektet og være ansvarlig for prosjektets regnskap.
d)Søknaden må gjelde et kulturprodukt. For samproduksjoner med norske minoritetsprodusenter er det tilstrekkelig at prosjektet er definert som kulturprodukt i opphavslandet. For søkere med hovedprodusent fra land uten kompetent myndighet til slik godkjenning, vil tilskuddsforvalter gjøre en vurdering av hvorvidt prosjektet er et kulturprodukt.

Trer i kraft 1 jan 2017.

§ 3-4.Teksting og synstolking

Audiovisuelle verk som får produksjons-, lanserings- og/eller etterhåndstilskudd etter dette kapittel skal gjøres tilgjengelig med teksting i Norge. Tilskuddsforvalter kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra kravet om teksting.

For audiovisuelle verk som får produksjons-, lanserings- og/eller etterhåndstilskudd etter dette kapittel og som skal distribueres på kino i Norge er det en forutsetning for tilskudd at verket distribueres med teksting og synstolking.

Trer i kraft 1 jan 2017.

§ 3-5.Prioritering

Med mindre annet følger av forskriften, skal vurdering av og prioritering mellom søknader om tilskudd baseres på en samlet vurdering av kunstneriske, produksjonsmessige, økonomiske, tekniske og markedsmessige hensyn. Det skal legges vekt på

a)formålet med tilskuddsordningene,
b)prioriterte satsingsområder eller hensyn fastsatt av departementet eller tilskuddsforvalter,
c)tidligere kunstneriske og/eller kommersielle resultater hos søker eller andre nøkkelpersoner i prosjektet,
d)prosjekter som kan bidra til utvikling av talentfulle regissører og manuskriptforfattere,
e)kjønnsbalanse.

Regionale filmsentre og filmfond kan vektlegge prosjektets regionale tilknytning i sin prioritering.

Trer i kraft 1 jan 2017.

§ 3-6.Tilskudd etter kunstnerisk vurdering

Tilskudd etter denne bestemmelsen skal stimulere til utvikling og produksjon av audiovisuelle verk som vurderes å ha høy kunstnerisk og produksjonsmessig kvalitet, og som bidrar til et bredt og variert tilbud av audiovisuelle verk innen ulike sjangre og til ulike målgrupper. Tilskudd til utvikling av spill skal bidra til at barn og unge får tilgang til spill på norsk.

Tilskudd kan etter denne bestemmelse gis til audiovisuelle verk i alle formater.

Trer i kraft 1 jan 2017.

§ 3-7.Tilskudd etter markedsvurdering

Tilskudd etter denne bestemmelsen gis til utvikling av dramaserier og produksjon av spillefilmer. Tilskuddet skal stimulere til dramaserier og spillefilmer av høy kvalitet og høyt publikumspotensial.

For tilskudd til utvikling av dramaserier skal bidrag fra primær distribusjonsplattform særlig vektlegges. Tilskuddet skal ikke overstige 50 prosent av utviklingsbudsjettet.

I vurderingen av og prioriteringen mellom søknader om produksjonstilskudd til spillefilmer skal det særlig legges vekt på verkets forventede publikums- og inntektspotensial på dokumenterbare plattformer i Norge, søkers markeds- og distribusjonsstrategi og tidligere kommersielle resultater hos søker og nøkkelpersoner i prosjektet. Forhåndstilskudd etter denne bestemmelse skal ikke overstige 50 prosent av filmens godkjente budsjett.

Trer i kraft 1 jan 2017.

§ 3-8.Samproduksjon med utenlandsk hovedprodusent

Tilskudd etter denne bestemmelsen skal gis til utvikling og produksjon av audiovisuelle verk med høy kunstnerisk og produksjonsmessig kvalitet som stimulerer til profesjonalisering av norsk bransje gjennom økt internasjonalt samarbeid. Det gis ikke tilskudd etter denne bestemmelsen til spill.

Norske produksjonsforetak kan motta tilskudd til utvikling og produksjon av audiovisuelle verk i samproduksjon med utenlandsk hovedprodusent.

I vurderingen av og prioriteringen mellom søknader om tilskudd skal tilskuddsforvalter legge vekt på samarbeidet mellom samprodusentene, kreative og tekniske bidrag fra den norske bransjen, den norske andelen av prosjektets budsjett og prosjektets kunstneriske kvalitet.

Tilskuddet beregnes med utgangspunkt i den norske budsjettandelen i prosjektet.

Trer i kraft 1 jan 2017.

§ 3-9.Etterhåndstilskudd

Norsk filminstitutt kan gi etterhåndstilskudd til spillefilmer og dokumentarfilmer som oppfyller vilkårene under. Etterhåndstilskudd skal stimulere til solid publikumsoppslutning, til utnyttelse av prosjektenes markedspotensial, til produksjon av barnefilm og til høy andel av privat kapital i norsk filmproduksjon.

Spillefilm og dokumentarfilm som ikke har mottatt produksjonstilskudd fra Norsk filminstitutt må oppfylle 4 av 4 vilkår i kulturtesten i § 1-4 for å kunne motta etterhåndstilskudd.

Det er et vilkår for tilskudd at filmen har hatt primærvisning på en dokumenterbar plattform og har solgt minimum 35 000 billetter gjennom ordinær kinodistribusjon. For spillefilmer som har mottatt produksjonstilskudd fra Norsk filminstitutt etter § 3-6 og § 3-8 må filmen ha solgt minimum 10 000 billetter gjennom ordinær kinodistribusjon. For dokumentarfilm som har fått produksjonstilskudd fra Norsk filminstitutt kan det fastsettes en lavere terskel enn 10 000 solgte billetter i ordinær kinodistribusjon.

For spillefilmer og dokumentarfilmer som kun har mottatt produksjonstilskudd fra regionale filmsentre og filmfond etter denne forskrift kan Norsk filminstitutt fastsette en lavere terskel enn kravet om 35 000 solgte billetter i ordinær kinodistribusjon. I vurderingen skal verkets kunstnerisk kvalitet og det regionale produksjonstilskuddets størrelse vektlegges.

Søknad om etterhåndstilskudd skal leveres før opptaksstart eller produksjonsbeslutning.

Trer i kraft 1 jan 2017.

§ 3-10.Forhåndstilsagn om etterhåndstilskudd

Forhåndstilsagn om etterhåndstilskudd gis på grunnlag av filmens godkjente utviklings-, produksjons- og lanseringsbudsjett sammenholdt med filmens finansieringsplan. Det er kun budsjett for lansering i Norge, oppad begrenset til 4 millioner kroner, som godkjennes som grunnlag for etterhåndstilskudd.

For samproduksjoner vil beregningsgrunnlaget være den godkjente norske andel av budsjettet.

Endelig tilsagn om maksimalt etterhåndstilskudd fastsettes på grunnlag av sluttregnskap og balanse for utvikling, produksjon og norsk lansering godkjent av Norsk filminstitutt.

Etterhåndstilskuddet kan maksimalt utgjøre 50 prosent av godkjent sluttregnskap, men ikke overstige 16 millioner kroner. Samlet offentlig tilskudd kan likevel ikke overstige tilskuddstaket etter § 3-14 og § 3-16.

Trer i kraft 1 jan 2017.

§ 3-11.Utmåling av etterhåndstilskudd

Etterhåndstilskudd utgjør 100 prosent av filmens dokumenterte inntekter eks. mva., fra distribusjon og salg av visningsrett de tre første årene etter filmens første offentlige primærvisning på dokumenterbar plattform i Norge. For barnefilmer utgjør tilskuddet 200 prosent av dokumenterte inntekter.

Dokumenterte inntekter som godkjennes som grunnlag for utbetaling av tilskudd er produksjonsforetakets inntekter før fordelingen til investorer, kredittgivere, samprodusenter og royaltyinnehavere. Inntektene skal være knyttet til kommersiell visning av filmen. Bytteavtaler, inntekter fra salg av filmrelaterte produkter, sponsorinntekter, remakeinntekter, inntekter på salg av omtale, reklame, produktplassering og lignende, samt lønnskreditter godkjennes ikke som grunnlag for etterhåndstilskudd.

Inntekter fra salg godkjennes kun dersom Norsk filminstitutt mener at avtalene gjenspeiler filmens kommersielle verdi i markedet på avtaletidspunktet og er inngått på normale forretningsmessige vilkår. Inntekter fra forhåndssalg og forhåndsolgte minimumsgarantier, vil kun utløse etterhåndstilskudd dersom de er forelagt og godkjent av Norsk filminstitutt før filmens premiere.

Etterhåndstilskudd til filmer som ikke er vurdert av Norsk filminstitutt å ha Norge som sitt primærmarked beregnes på grunnlag av dokumenterte inntekter filmen har i Norge.

Trer i kraft 1 jan 2017.

§ 3-12.Tilskudd til lansering av audiovisuelle verk

Tilskudd til lansering skal bidra til at hvert audiovisuelt verk kan nå sitt optimale publikumspotensial, hevde seg internasjonalt og øke produksjonsforetakets inntekter fra verket.

Audiovisuelt verk med ordinær distribusjon på dokumenterbare plattformer i sin primære lanseringsfase prioriteres.

I vurderingen av og prioriteringen mellom søknader om tilskudd til lansering av audiovisuelle verk i Norge skal det legges vekt på fremlagte lanseringsplaner, lanseringstidspunkt og prosjektets forventede inntekts- og publikumspotensial. Verk med forhåndstilskudd fra den aktuelle tilskuddsforvalter kan prioriteres.

Tilskudd til lansering i utlandet kan gis til lansering av audiovisuelle verk på festivaler, salgsmarkeder, andre relevante arenaer og til lansering på dokumenterbare plattformer.

I vurdering av og prioritering mellom søknader om tilskudd til lansering i utlandet skal det legges vekt på fremlagte lanseringsplaner, verkets forventede salgspotensial og arenaens posisjon internasjonalt.

Trer i kraft 1 jan 2017.

§ 3-13.Utmåling lanseringstilskudd

Tilskudd til lansering i Norge skal ikke overstige 50 prosent av regnskapsførte lanseringskostnader eller 2 millioner kroner. For spill kan det gis maksimalt 1 million kroner til lansering i Norge.

Tilskudd til lansering i utlandet skal ikke overstige prosentsatsene i § 3-14.

Det kan fastsettes satser for lanseringstilskudd.

Trer i kraft 1 jan 2017.

§ 3-14.Maksimalt offentlig tilskudd til audiovisuelle verk

Dersom ikke annet følger av denne bestemmelsens annet avsnitt skal maksimalt samlet offentlig tilskudd til audiovisuell verk ikke overstige 50 prosent av filmens godkjente regnskapsførte utviklings-, produksjons- og lanseringskostnader.

Maksimalt samlet offentlig tilskudd til smale audiovisuelle verk som mottar tilskudd etter dette kapittel skal:

a)for film som mottar etterhåndstilskudd, ikke overstige 75 prosent av filmens godkjente regnskapsførte utviklings-, produksjons- og lanseringskostnader. Dersom filmen har mottatt produksjonstilskudd fra tilskuddsforvalter etter § 3-6 og har fått fastsatt en lavere terskel etter § 3-9 skal offentlig tilskudd ikke overstige 80 prosent av filmens godkjente regnskapsførte utviklings-, produksjons- og lanseringskostnader.
b)for spillefilm som ikke mottar etterhåndstilskudd ikke overstige 80 prosent av filmens godkjente regnskapsførte utviklings-, produksjons- og lanseringskostnader.
c)for dokumentarfilm som ikke mottar etterhåndstilskudd ikke overstige 90 prosent av verkets godkjente regnskapsførte utviklings-, produksjons- og lanseringskostnader.
d)for kortfilm ikke overstige 100 prosent av verkets godkjente regnskapsførte utviklings-, produksjons- og lanseringskostnader.
e)for serie ikke overstige 50 prosent av verkets godkjente regnskapsførte utviklings- og produksjons- og lanseringskostnader. Tilskuddsforvalter kan i særlige tilfeller godkjenne høyere offentlig tilskuddsandel for serier med smal målgruppe.
f)for spill ikke overstige 75 prosent av verkets godkjente regnskapsførte utviklings-, og lanseringskostnader.

For samproduksjoner med utenlandsk hovedprodusent gjelder prosenttaket for den norske andelen i prosjektet.

Trer i kraft 1 jan 2017.

§ 3-15.Absolutt tak på tilskudd til et audiovisuelt verk

Samlet tilskudd fra Norsk filminstitutt skal etter denne forskrift ikke overstige 35 millioner kroner til et audiovisuelt verk.

Tilskudd til lansering i utlandet skal ikke regnes inn i det absolutte taket på tilskudd.

Trer i kraft 1 jan 2017.

§ 3-16.Godkjente kostnader

Kun kostnader som er relevante og knyttet til gjennomføring av tiltaket godkjennes som grunnlag for utmåling av tilskudd. Kostnadene må kunne dokumenteres.

Tilskuddsmottakeren skal ved kjøp og leie av utstyr velge det alternativet som er rimeligst og mest hensiktsmessig. Vederlag for ytelser og leie av utstyr skal ikke overstige markedspris.

Trer i kraft 1 jan 2017.

§ 3-17.Regnskap, rapportering og kontroll

Regnskap skal føres i henhold til gjeldende lover og regler og i tråd med god regnskapsskikk. Følgende krav gjelder:

a)Det skal føres eget regnskap for hvert audiovisuelle verk som mottar tilskudd etter dette kapittel.
b)Regnskapet skal normalt føres i henhold til kontoplan i godkjent kalkyleskjema.
c)Utgifter som dekkes over budsjettpostens uforutsette utgifter skal konteres på den relevante post.
d)Alle avtaler med om rettigheter, avtaler med stab og skuespillere, avtaler om kjøp eller leie av et visst omfang, som skal belastes regnskapet, skal inngås skriftlig.

Norsk filminstitutt skal fastsette nærmere retningslinjer for føring av regnskap for audiovisuell produksjon.

Tilskuddsmottakeren skal innen en frist fastsatt av tilskuddsforvalter avgi rapport om bruken av tilskuddet.

Tilskuddsforvalter kan føre kontroll med at tilskuddet brukes etter forutsetningene.

Trer i kraft 1 jan 2017.

§ 3-18.Tilbakebetaling av for mye utbetalt tilskudd

Tilskudd etter dette kapittel er tilskudd mot avregning. Tilskuddets størrelse fastsettes som del av et budsjett eller faktisk godkjent regnskap. Dersom de faktiske godkjente utgiftene er lavere enn budsjettert, vil det kreves tilbakebetaling slik at tilskuddsprosenten opprettholdes. Dersom samlet offentlig tilskudd er høyere enn det som følger av § 3-14, skal tilskuddsforvalter kreve tilskudd tilbakebetalt slik at maksimalt tilskuddstak ikke overskrides.

Trer i kraft 1 jan 2017.

§ 3-19.Ikke-kommersielle rettigheter

Norsk filminstitutt har rett til ikke-kommersiell visning og profilering av audiovisuelle verk som har mottatt tilskudd etter denne forskriften på festivaler og kulturelle arrangementer, samt på nettsider, i kataloger og andre publikasjoner. Audiovisuelle verk som har mottatt produksjons- eller lanseringstilskudd og som ikke er i kommersiell distribusjon kan gjøres tilgjengelig gjennom Norsk filminstitutts klikkefilmtjenester mot vederlag i henhold til normal markedspris.

Norsk filminstitutt skal på forhånd klarere med tilskuddsmottakeren at visning etter første ledd ikke kommer i konflikt med verkets kommersielle interesser.

Norsk filminstitutt kan kreve å få materiale til ikke-kommersiell distribusjon og profilering i Norge og utlandet.

Trer i kraft 1 jan 2017.

§ 3-20.Indeksregulering

Der dette kapittel angir kriterier eller beløpsgrenser i kroner, justeres beløpet med virkning fra 1. januar hvert år tilsvarende endring i Statistisk sentralbyrås konsumprisindeks (hovedindeksen). Beregningen skal ta utgangspunkt i indeksnivået i januar 2017 og indeksnivået som offentliggjøres i januar måned det aktuelle året.

Trer i kraft 1 jan 2017.

Kapittel 4. Rammetilskudd til produksjonsforetak

§ 4-1.Virkeområde

Tilskudd etter dette kapittel skal styrke produksjonsforetakenes mulighet til langsiktig satsing på utvikling av prosjekter gjennom rammetilskudd til utvikling. Tilskuddsforvalter fastsetter rammens omfang og varighet.

Etter tildeling vil tilskudd fra rammen utløses gjennom søknader om prosjekttilskudd. Søknadene må oppfylle vilkårene for tilskudd i kapittel 3.

Det kan ikke gis rammetilskudd til utvikling av spill.

Trer i kraft 1 jan 2017.

§ 4-2.Krav til søker

Tilskuddsordningen er rettet mot produksjonsforetak som har oppnådd gode kunstneriske og/ eller kommersielle resultater. Foretaket må ha produsert minst en spillefilm, dokumentar eller serie med nasjonal og internasjonal distribusjon i løpet av de siste tre år.

Trer i kraft 1 jan 2017.

§ 4-3.Prioritering

I vurderingen av og prioritering mellom søkerne skal det legges vekt på:

a)foretakets tidligere kunstneriske og/eller kommersielle resultater
b)foretakets soliditet
c)foretakets kompetanse innen prosjektutvikling og evne til å skape et kreativt miljø.

Tildelingene skal bidra til å oppnå målet om likestilling i filmbransjen.

Trer i kraft 1 jan 2017.

Kapittel 5. Fellestiltak for audiovisuell bransje

§ 5-1.Virkeområde

Tilskudd etter dette kapittel skal rettes mot fellestiltak, herunder profileringstiltak for den norske audiovisuelle bransjen i utlandet og tiltak for kompetanseheving av bransjen. Tilskudd under dette kapittel gis ikke til enkeltstående audiovisuelle verk.

Trer i kraft 1 jan 2017.

§ 5-2.Krav til søker

Organisasjoner, stiftelser eller foretak som påtar seg ansvaret for å arrangere, koordinere og gjennomføre felles bransjetiltak for den norske audiovisuelle bransjen kan søke om tilskudd etter dette kapittel.

Tilskuddsmottaker er ansvarlig for gjennomføring og rapportering.

Trer i kraft 1 jan 2017.

§ 5-3.Prioritering

Prosjekter som har bred representasjon fra bransjen og/eller som på sikt vil bidra til å styrke den audiovisuelle bransjen skal prioriteres.

I vurderingen kan det legges vekt på prioriterte satsingsområder eller hensyn fastsatt av departementet eller tilskuddsforvalter.

Trer i kraft 1 jan 2017.

§ 5-4.Godkjente kostnader som grunnlag for utmåling av tilskudd

Kun kostnader som er relevante og knyttet til gjennomføring av tiltaket kan godkjennes som grunnlag for utmåling av tilskudd.

Trer i kraft 1 jan 2017.

§ 5-5.Rapportering og kontroll

Tilskuddsforvalter skal sørge for nødvendig kontroll med bruken av tilskuddsmidlene. Tilskuddsmottakeren skal innen en frist fastsatt av tilskuddsforvalter avgi rapport om bruken av tilskuddet.

Trer i kraft 1 jan 2017.

Kapittel 6. Reaksjoner

§ 6-1.Reaksjonsformer

Tilskuddsforvalter kan trekke tilbake tilsagn om tilskudd, holde tilbake tilskudd eller kreve tilbakebetaling av utbetalte tilskudd dersom

a)tilskuddsmottakeren har brutt opplysningsplikten i § 1-6,
b)tilskuddet ikke blir benyttet i henhold til forutsetninger for tilskuddet, herunder brudd på annet relevant regelverk dokumentert av annen offentlig myndighet,
c)tilskuddsmottaker på annen vesentlig måte har brutt bestemmelsene i denne forskriften eller bestemmelser eller vilkår fastsatt av tilskuddsforvalter med hjemmel i denne forskriften.

Ved krav om tilbakebetaling kan det fastsettes rente etter forsinkelsesrenteloven.

Ved grovt mislighold skal tilskuddsforvalter umiddelbart stanse alle utbetalinger av tilskudd til tilskuddsmottaker.

Dersom prosjektet helt eller delvis ikke er gjennomført, eller ved grovt mislighold eller konkurs, kan Norsk filminstitutt kreve at rettigheter og plikter til produksjon og visning av prosjektet overføres til Norsk filminstitutt eller annen tredjepart.

Dersom tilbaketrukne midler ikke blir tilbakebetalt, kan tilskuddsmottakeren utelukkes fra tilskuddsordningene i inntil tre år. Dette gjelder også ved gjentatte brudd på regelverk eller forutsetninger som nevnt i første ledd.

Fastsatte reaksjoner skal være rimelige og stå i forhold til overtredelsens karakter.

Trer i kraft 1 jan 2017.

Kapitel 7. Ikrafttredelse og overgangsregler.

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2017.

Audiovisuelle verk som har mottatt produksjonstilskudd etter forskrift 7. september 2009 nr. 1168 om tilskudd til audiovisuelle produksjoner skal få utmålt etterhåndstilskudd og tilskuddstak etter nevnte forskrift.