Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)

DatoFOR-2016-12-08-1482
DepartementHelse- og omsorgsdepartementet
PublisertI 2016 hefte 16
Ikrafttredelse01.03.2017, 01.03.2019
Sist endretFOR-2017-01-16-46 fra 17.03.2017, FOR-2017-02-16-193 fra 01.03.2017
EndrerFOR-2000-12-21-1384, FOR-2000-12-21-1379, FOR-2005-12-19-1653
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1999-07-02-61-§3-5, LOV-1999-07-02-64-§51, LOV-2011-06-24-30-§8-1
Kunngjort13.12.2016   kl. 14.15
KorttittelSpesialistforskriften

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 8. desember 2016 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 3-5, lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) § 51 og lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 8-1.
Endringer: Endret ved forskrifter 16 feb 2017 nr. 193, 16 jan 2017 nr. 46.
Endres ved forskrift 16 feb 2017 nr. 193 (i kraft 1 mars 2019).

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1.Saklig virkeområde

Forskriften gjelder spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av leger innen avgrensede deler av de medisinske fagområdene.

Forskriften gjelder også spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av tannleger der dette er særskilt angitt, jf. § 29.

0Endret ved forskrift 16 feb 2017 nr. 193 (i kraft 1 mars 2017).
§ 2.Spesialistutdanningen for leger

Spesialistutdanningen for leger omfatter praktisk tjeneste, teoretisk undervisning og andre læringsaktiviteter i minst seks og et halvt år etter tildelt autorisasjon eller lisens.

Utdanningens første del består av klinisk praksis i tolv måneder i spesialisthelsetjenesten og deretter seks måneder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utdanningens andre del omfatter læringsaktiviteter som skal gi felles kunnskap for noen av spesialitetene. Utdanningens tredje del omfatter spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter for hver enkelt spesialitet, enten direkte etter første del eller etter andre del.

Den praktiske tjenesten skal gjennomføres under veiledning og supervisjon av kvalifiserte leger.

Den vesentlige delen av spesialistutdanningen skal gjennomføres ved en godkjent utdanningsvirksomhet, jf. § 18. Utdanning utenfor godkjente utdanningsvirksomheter kan gjennomføres der dette er avtalt mellom utdanningsvirksomheten og andre læringssteder. Kravet om at den vesentlige delen av spesialistutdanningen skal gjennomføres ved en godkjent utdanningsinstitusjon gjelder ikke for de delene av spesialiseringen i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin som gjennomføres utenfor sykehus.

Utdanningen skal baseres på læringsmål som følger av denne forskriftens Vedlegg II. Med læringsmål menes hva en legespesialist skal forstå, kunne eller være i stand til å utføre. Krav til gjennomførte prosedyrer kan for enkelte spesialiteter inngå i læringsmålene.

Kapittel 2. Roller og ansvar i spesialistutdanningen for leger

§ 3.Helsedirektoratet

Direktoratet skal følge med på helheten og kvaliteten i spesialistutdanningen.

Direktoratet kan fastsette endringer i vedlegg I om legespesialitetene og i vedlegg II om læringsmål. Direktoratet kan også gi anbefalinger om læringsaktiviteter og om vurderingsformer av leger i spesialisering.

Direktoratet fatter vedtak om spesialistgodkjenning, godkjenning av utdanningsvirksomheter mv. som bestemt i denne forskriften.

§ 4.De regionale helseforetakene

De regionale helseforetakene skal sørge for at regionens behov for utdanning av spesialister blir dekket. Dette innebærer blant annet å sørge for

a)at det er tilstrekkelig med stillinger for å sikre nødvendig tilgang på spesialister
b)at det tilbys stillinger for å kunne ta sykehusdelen av utdanningens første del
c)at det legges til rette for helhetlige utdanningsløp for utdanningens andre og tredje del i sykehusspesialitetene på tvers av helseforetak, private aktører, andre aktuelle aktører og eventuelle læringsarenaer i primærhelsetjenesten
d)at det opprettes regionale utdanningssentra som skal ha ansvar for å utvikle og gjennomføre læringsaktiviteter
e)samarbeid med andre regionale helseforetak for å bidra til en samordnet og harmonisert utdanning i hele landet.
§ 5.Legeforeningen

Legeforeningens spesialitetskomiteer kan gi faglige råd til Helsedirektoratet i saker om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning. Helsedirektoratet skal be om råd ved

a)utarbeidelse av forslag til endringer i vedlegg II om læringsmål og til anbefalinger om læringsaktiviteter
b)godkjenning og vurdering av utdanningsvirksomheter.

Kapittel 3. Stillinger for leger i spesialisering

§ 6.Krav til stillinger for leger i spesialisering

Spesialistutdanning skal gjennomføres i særskilte stillinger for leger i spesialisering. Dette gjelder ikke for de delene av spesialiseringen i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin som gjennomføres utenfor sykehus.

Stillingene skal utlyses og det skal stå i utlysningsteksten at den ledige stillingen er en stilling for lege i spesialisering.

Stillinger for leger i spesialisering skal være heltidsstillinger. En lege kan likevel ansettes på deltid dersom dette ikke er i veien for at legen kan gjennomføre de læringsaktivitetene som er nødvendige for å oppnå læringsmålene.

Leger i spesialisering har ansvaret for egen læring, blant annet ved å følge opp den individuelle utdanningsplanen og delta i læringsaktiviteter.

§ 7.Generelle vilkår for tiltredelse

Arbeidsgiveren skal påse at leger som tiltrer i stillinger for leger i spesialisering har

a)autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven § 48 eller § 49
b)tilstrekkelige språkkunnskaper for en forsvarlig yrkesutøvelse.
§ 8.Tilleggsvilkår for stillinger i utdanningens første del

Før ansettelse i stillinger i utdanningens første del skal arbeidsgiveren sjekke at det i stillingsportalen ikke er registrert at legen allerede har akseptert et tilbud om en stilling i utdanningens første del som har vært lyst ut tidligere i samme halvår, jf. § 10 tredje ledd. Dette gjelder bare ordinære stillinger i utdanningens første del, ikke reststillinger.

Før tiltredelsen skal arbeidsgiveren sjekke at legen ikke allerede har oppnådd alle læringsmålene i utdanningens første del.

§ 9.Opprettelse og fordeling av stillinger i utdanningens første del

Helsedirektoratet fastsetter hvor mange stillinger i spesialistutdanningens første del som skal opprettes i sykehusene og i kommunene. Helsedirektoratet fordeler antall stillinger i sykehus til hvert av de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene oppretter stillinger innen helseregionen i de enkelte helseforetakene. Stillinger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten fastsettes fylkesvis av Helsedirektoratet, og fordeles til de enkelte kommunene i samråd med fylkesmannen.

Helsedirektoratet kan om nødvendig pålegge det enkelte regionale helseforetaket eller den enkelte kommunen å ansette leger i utdanningens første del. Et slikt pålegg skal så langt som mulig gis i god tid før legen skal starte arbeidet. Helseforetaket eller kommunen skal få anledning til å uttale seg før slikt pålegg gis.

§ 10.Utlysning av stillinger i utdanningens første del

Stillinger i utdanningens første del skal lyses ut i Helsedirektoratets stillingsportal. Søkerne ansettes på bakgrunn av søknader via portalen. Stillingene skal lyses ut samlet to ganger årlig. Helsedirektoratet fastsetter når søkerne tidligst kan gis tilbud om en stilling. Søknadsfristen skal formidles i god tid og skal ikke være kortere enn to uker. Tidligere utlyste stillinger som blir ledige (reststillinger), skal lyses ut fortløpende i portalen.

Søkernes frist for å akseptere et tilbud etter første tilbudsrunde, skal ikke være kortere enn tre virkedager.

Når en lege har akseptert et tilbud om stilling i utdanningens første del i en ordinær halvårlig utlysningspulje, skal arbeidsgiveren registrere dette i stillingsportalen og gjøre informasjonen tilgjengelig for andre arbeidsgivere. Helsedirektoratet skal gjøre merkingen av legens aksept av stillingen utilgjengelig for arbeidsgivere én uke før den aksepterte stillingens tiltredelsesdato. Helsedirektoratet skal etter søknad gjøre merkingen utilgjengelig, dersom den aksepterte stillingen er sagt opp på grunn av nedsatt funksjonsevne hos legen eller en person som legen har tilknytning til.

§ 11.Kobling av stillinger i utdanningens første del

Kommunen og helseforetak eller sykehus skal samarbeide om å lyse ut stillinger koblet, slik at den som ansettes får gjennomført hele utdanningens første del innenfor en utlyst stilling. Helsedirektoratet kan pålegge helseforetak, sykehus og kommuner å lyse ut koblete stillinger. Stillingene i sykehuset og i kommunen er to ulike ansettelsesforhold. Stillingene kan kobles på en av følgende måter:

a)Søkeren ansettes samtidig i en stilling ved et sykehus eller et helseforetak, og i en stilling i en bestemt kommune.
b)Søkeren ansettes først i en stilling ved et sykehus eller et helseforetak. Søkeren gis deretter rett til ansettelse i én av de kommunene som sykehuset eller helseforetaket samarbeider med. Søkeren skal ansettes i kommunen i rimelig tid før tjenesten der er planlagt å begynne.
§ 12.Fullføring av utdanningens første del etter fravær

En lege som har hatt sykefravær, permisjoner eller annet lovfestet eller tariffestet fravær på mer enn ti prosent av utdanningstiden i stilling i utdanningens første del, skal få tilbud om å fullføre utdanningens første del hos samme arbeidsgiver etter reglene i denne bestemmelsen.

Helseforetaket, sykehuset og kommunen skal samarbeide med legen om å legge til rette for at ventetiden mellom permisjonens utløp og tiltredelsen i den nye stillingen blir så kort som mulig. Den nye stillingen skal ikke lyses ut.

Har legen hatt fravær fra en stilling i et sykehus eller i et helseforetak, skal legen tilbys å fullføre sykehusdelen i utdanningens første del ved samme sykehus eller helseforetak. Stillingen skal gi legen en samlet praktisk tjeneste i sykehus på minst ett år.

Har legen hatt fravær fra en stilling i en kommune, skal legen tilbys å fullføre kommunedelen i utdanningens første del i samme kommune. Stillingen skal gi legen en samlet praktisk tjeneste i kommunen på minst seks måneder.

Har legen blitt ansatt av en kommune i en koblet stilling etter § 11 bokstav a og har hatt fravær fra stilling i sykehuset eller helseforetaket, skal legen tilbys en stilling i kommunen når en stilling i utdanningens første del blir ledig.

Har legen rett til å bli ansatt i en kommune som sykehuset eller helseforetaket samarbeider med, jf. § 11 bokstav b, og legen har hatt fravær fra en stilling i sykehuset eller helseforetaket, skal legen tilbys en ledig stilling i en av kommunene som sykehuset eller helseforetaket samarbeider med. Kommunene skal avtale hvem av dem som skal tilby legen en ledig stilling. Helsedirektoratet kan i samråd med Fylkesmannen pålegge en av kommunene å tilby en stilling.

§ 13.Ny stilling i utdanningens første del i særlige tilfeller

Legen kan ansettes i en ny stilling i utdanningens første del i særlige tilfeller dersom det er behov for det av andre grunner enn lovfestet eller tariffestet fravær. Dette skal ikke føre til bortfall av en stilling som ellers ville vært tilgjengelig for nye søkere. Den nye stillingen skal ikke utlyses.

§ 14.Tilskudd til kommunene

Kommunene mottar et økonomisk tilskudd for å medvirke til gjennomføringen av den praktiske tjenesten i utdanningens første del. Dersom kommunen i en periode ikke har leger i spesialisering ansatt på grunn av forhold den ikke selv har kontroll over, skal kommunen likevel få tildelt tilskuddet.

Misligholder kommunen sine forpliktelser etter forskriften, kan Helsedirektoratet bestemme at tilskuddet skal bortfalle eller at kommunen i en nærmere fastsatt periode fratas stillinger for utdanning av legespesialister i utdanningens første del.

0Endret ved forskrift 16 feb 2017 nr. 193 (i kraft 1 mars 2017).
§ 15.Ansvaret for utdanningen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten i utdanningens første del

For en lege som gjennomfører praktisk tjeneste i den kommunale helse- og omsorgstjenesten som en del av utdanningens første del, skal kommunen

a)legge til rette for læringsaktiviteter slik at legen kan oppnå læringsmålene knyttet til denne delen av utdanningen
b)sørge for at legen får nødvendig veiledning og supervisjon
c)sørge for at det oppnevnes en individuell veileder for den enkelte lege
d)sørge for at den enkelte lege får løpende vurdering av om læringsmålene er oppnådd
e)sørge for at oppnådde læringsmål dokumenteres
f)utstede bekreftelse på gjennomført praktisk tjeneste.

Kommunen kan inngå avtaler med fastlegekontorer for gjennomføring av praktisk tjeneste i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

§ 16.Tilleggsvilkår for stillinger i utdanningens andre og tredje del

Før tiltredelse i stilling i utdanningens andre eller tredje del skal arbeidsgiveren sjekke at legen har oppnådd alle læringsmålene i utdanningens første del. Dette gjelder ikke for leger som har gjennomført over halvparten av en spesialistutdanning i utlandet og som bare har en mindre del av læringsmålene i utdanningens første del som ikke er oppnådd. Læringsmål i utdanningens første del som ikke er oppnådd ved tiltredelsen må i disse tilfellene likevel oppnås i løpet av spesialistutdanningen.

§ 17.Spesialisering i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin

Fastsettes senere.

Kapittel 4. Utdanningsvirksomheter for leger

§ 18.Godkjenning av utdanningsvirksomheter

En utdanningsvirksomhet er et helseforetak, privat sykehus, privat rusinstitusjon, laboratorium eller annen virksomhet som er godkjent for å kunne tilby utdanning i en eller flere medisinske spesialiteter. Godkjenningen skal knyttes til en eller flere bestemte spesialiteter som virksomheten tilbyr utdanning i. En vesentlig del av læringsmålene for den enkelte spesialiteten skal kunne oppnås ved læringsaktiviteter i virksomheten.

Utdanningsvirksomheter godkjennes av Helsedirektoratet etter søknad. Helsedirektoratet kan fastsette hvordan det skal søkes og hvilke opplysninger søknaden skal inneholde.

Godkjenningen skal baseres på en vurdering av om utdanningsvirksomheten oppfyller kravene i § 19, § 20 og § 21 for den eller de spesialitetene det søkes for. Før det fattes vedtak skal direktoratet be om faglige råd fra Legeforeningens spesialitetskomiteer når det gjelder kravene i § 19 bokstavene c, d og e og § 20. Helsedirektoratet skal påse at også regionale helseforetak og andre aktører med interesse i saken gis anledning til å gi uttalelse.

0Endret ved forskrift 16 feb 2017 nr. 193 (i kraft 1 mars 2017).
§ 19.Utdanningsvirksomhetenes ansvar for utdanningen

Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av spesialister i virksomheten skjer innen faglig forsvarlige rammer og på en måte som sikrer tilstrekkelig kvalitet og gjennomstrømning i utdanningsløpet. Virksomheten skal blant annet

a)ha en eller flere ansatte spesialister for hver av spesialitetene det søkes godkjenning for, og der minst halvparten av spesialistene skal være fast ansatte
b)dokumentere hvordan arbeidet med spesialistutdanningen er organisert og hvordan ansvaret er plassert på alle nivåene i virksomheten, blant annet hvordan fagmiljøet og leger i spesialisering sikres innflytelse på utformingen av utdanningstilbudet
c)dokumentere at pasientgrunnlaget, klinisk og akademisk kompetanse, medisinskfaglige aktiviteter og forskningsaktiviteter er tilstrekkelige i forhold til læringsmålene og antall leger i spesialisering i virksomheten
d)legge til rette for læringsaktiviteter slik at legene i spesialisering kan oppnå læringsmålene
e)utarbeide en plan for hver av spesialitetene det søkes godkjenning for. Planen skal blant annet inneholde opplysninger om
-hvilke læringsmål virksomheten kan oppfylle
-hvilke læringsarenaer innenfor virksomheten som kan tilby de ulike læringsmålene
-hvilke læringsmål som kan tilbys ved andre virksomheter gjennom avtaler
-hvordan det vil legges til rette for supervisjon på de enkelte læringsarenaene
-hvordan veiledningen og vurderingen organiseres og gjennomføres i virksomheten
-hvordan virksomhetens spesialister skal benyttes i supervisjonen
-hvordan teoretisk undervisning inngår som del av spesialistutdanningen knyttet til de enkelte læringsmålene
-hvordan forskning inngår som en del av spesialistutdanningen
-hvordan virksomhetens akademiske og kliniske kompetanse skal benyttes for å oppnå læringsmålene knyttet til forskning.
§ 20.Internundervisning

Utdanningsvirksomheten skal gjennomføre internundervisning i minimum 70 timer per år. Undervisningen skal gi legene i spesialisering nødvendig teoretisk bakgrunn for deres faglige virksomhet.

§ 21.Utdanningsvirksomhetenes ansvar for utdanningsløpet til den enkelte lege

Overfor den enkelte lege i spesialisering skal utdanningsvirksomheten legge til rette for at legen skal kunne oppnå læringsmålene og gjennomføre et utdanningsløp for henholdsvis utdanningens første del og for utdanningens andre og tredje del. Virksomheten skal blant annet

a)sørge for at det utarbeides en individuell utdanningsplan med et utdanningsløp i samråd med legen og at planen revideres ved behov
b)legge til rette for at utdanningen kan skje etter den individuelle planen
c)legge til rette for at legen får nødvendig veiledning og supervisjon
d)oppnevne en individuell veileder
e)utstede bekreftelse på gjennomført praktisk tjeneste.

Veilederen som oppnevnes etter første ledd bokstav d, skal være ansatt i en godkjent utdanningsvirksomhet. Veilederen for lege i utdanningens første del skal være en lege med nødvendig erfaring. Veilederen for lege i utdanningens andre og tredje del skal være godkjent spesialist i en av spesialitetene med felles faglig plattform for utdanningens andre del eller i den aktuelle spesialiteten for utdanningens tredje del.

§ 22.Vurdering og dokumentasjon av oppnådde læringsmål

Utdanningsvirksomheten skal sørge for at legen får løpende vurdering av om læringsmålene er oppnådd og at oppnådde læringsmål dokumenteres så snart som mulig. I vurderingen skal det innhentes anbefalinger fra veilederen og minst en av dem som har deltatt i supervisjonen.

Dersom en lege i spesialisering ikke får dokumentasjon på at et læringsmål er oppnådd, har legen rett til en ny vurdering. Dersom legen ber om det, skal det regionale helseforetaket sørge for en ny vurdering fra en annen virksomhet. Dersom læringsmålet heller ikke oppnås etter den nye vurderingen, kan legen kreve ny vurdering etter å ha gjennomført relevante læringsaktiviteter i minst seks måneder.

0Endres ved forskrift 16 feb 2017 nr. 193 (i kraft 1 mars 2019).
§ 23.Vurdering av utdanningsvirksomhetene

Etter at en utdanningsvirksomhet er godkjent kan Helsedirektoratet vurdere om vilkårene for godkjenning etter § 18 fortsatt er oppfylt for den eller de spesialitetene godkjenningen gjelder. Direktoratet skal blant annet vurdere om virksomheten gjennomfører utdanningen i samsvar med planene for den enkelte spesialitet og eventuell annen dokumentasjon som er lagt til grunn ved godkjenningen. Direktoratet kan kreve de opplysningene som er nødvendige for å vurdere utdanningsvirksomheten.

Helsedirektoratet kan trekke tilbake godkjenningen av en utdanningsvirksomhet dersom kravene ikke lenger er oppfylt. Før en godkjenning kan trekkes tilbake skal virksomheten få en rimelig frist til å iverksette de endringene som er nødvendige f or å oppfylle kravene.

Direktoratet skal be om faglige råd fra Legeforeningens spesialitetskomiteer ved vurderingen av om en utdanningsvirksomhet gjennomfører utdanningen i samsvar med kravene i § 19 bokstavene c, d og e og § 20. Virksomheten skal også evalueres av leger i spesialisering som er ansatt i virksomheten.

Legeforeningens spesialitetskomiteer kan besøke utdanningsvirksomheter for å vurdere gjennomføringen av kravene i § 19 bokstavene c, d og e og § 20. Komiteene kan kreve de opplysningene som er nødvendige for vurderingen.

Kapittel 5. Spesialistgodkjenning av leger

§ 24.Spesialistgodkjenning

Helsedirektoratet skal gi spesialistgodkjenning etter søknad fra legen dersom følgende vilkår er oppfylt:

a)Det er dokumentert at læringsmålene for utdanningens første del og for den aktuelle spesialiteten i forskriftens Vedlegg II er oppnådd.
b)Utdanningen er gjennomført i samsvar med § 2.
c)Legen har autorisasjon etter helsepersonelloven § 48a.

Søknaden kan avslås dersom det foreligger forhold som ville gitt grunn til å tilbakekalle spesialistgodkjenningen etter helsepersonelloven § 57.

§ 25.Behandling av søknader

Helsedirektoratet kan fastsette at

a)det skal søkes på en bestemt måte
b)oppnådde læringsmål og gjennomført praktisk tjeneste skal dokumenteres på en bestemt måte
c)søkeren skal betale fastsatt gebyr før søknaden behandles.
§ 26.Beregning av samlet utdanningstid

Samlet utdanningstid, jf. kravet om minste utdanningstid på seks og et halvt år etter § 2 første ledd første punktum, skal beregnes ut fra gjennomført praktisk tjeneste bekreftet etter § 21 bokstav e.

Lovfestet eller tariffestet ferie skal telle med ved beregningen av samlet utdanningstid. Det samme gjelder deltakelse på kurs eller liknende fravær som er relatert til utdanningen.

Sykefravær, permisjoner og annet fravær som ikke omfattes av andre ledd og som utgjør mer enn ti prosent av tjenestetiden, skal komme til fratrekk.

Dersom legen har vært ansatt på deltid under utdanningen skal tellende tjenestetid forkortes tilsvarende.

Praktisk tjeneste og andre læringsaktiviteter som er gjennomført i utlandet, jf. § 27, kan være tellende med inntil tre år og tre måneder.

0Endres ved forskrift 16 feb 2017 nr. 193 (i kraft 1 mars 2019).
§ 27.Spesialistutdanning som er delvis gjennomført i andre land

Deler av spesialistutdanningen kan gjennomføres i andre land etter fullført grunnutdanning i medisin, i form av spesialistutdanning, praktisk tjeneste eller andre læringsaktiviteter. Når det gjelder utdanningens første del kan Helsedirektoratet etter søknad bekrefte at ett eller flere læringsmål skal anses som oppnådd. Når det gjelder utdanningens andre og tredje del, er det en godkjent utdanningsvirksomhet som kan vurdere og dokumentere oppnåelse av ett eller flere læringsmål.

§ 28.Konvertering av spesialistgodkjenning fra andre land

Lege med norsk autorisasjon og utenlandsk spesialistgodkjenning som er anerkjent etter avtale om gjensidig godkjenning, jf. helsepersonelloven § 52, har etter søknad rett til spesialistgodkjenning i henhold til avtalen.

Søknad fra lege som har spesialistgodkjenning fra et annet EØS-land eller Sveits, behandles etter reglene i forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits.

Lege med norsk autorisasjon som har spesialistgodkjenning fra et land utenfor EØS eller Sveits, kan søke Helsedirektoratet om spesialistgodkjenning. Søkeren kan få godkjenning dersom utdanningen er jevngod med den norske utdanningen for den aktuelle spesialiteten. Dersom Helsedirektoratet fatter vedtak om at utdanningen ikke er jevngod med den norske, skal søkeren om mulig underrettes om hvilke læringsmål som ikke anses oppnådd og gis mulighet til å søke på nytt dersom disse læringsmålene senere bekreftes oppnådd av godkjente utdanningsvirksomheter i Norge.

Kapittel 6. Spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av tannleger

§ 29.Spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av tannleger

Departementet fastsetter hvilke avgrensede deler av odontologiske fagområder det kan gis spesialistgodkjenning i.

Helsedirektoratet gir godkjenning for gjennomført spesialistutdanning.

Departementet fastsetter nærmere regler om gjennomføringen av spesialistutdanning av tannleger og om vilkår for godkjenning som spesialist. Departementet kan blant annet bestemme at søkere må gjennomgå prøve for å kunne godkjennes som spesialist.

Kapittel 7. Klager, overgangsregler og ikrafttredelse

§ 30.Klage på Helsedirektoratets vedtak

Statens helsepersonellnemnd er klageinstans for vedtak om avslag på søknad om

a)spesialistgodkjenning etter § 24, § 28 og § 29
b)bekreftelse av oppnådde læringsmål i utdanningens første del etter § 27 andre punktum.

Nasjonalt klageorgan for helse- og omsorgstjenesten (Helseklage) er klageinstans for vedtak om

a)pålegg om å ansette i utdanningens første del etter § 9 andre ledd
b)avslag på søknad etter § 10 tredje ledd tredje punktum
c)kobling av stillinger etter § 11
d)pålegg til kommunen om ny stilling etter § 12 sjette ledd tredje punktum
e)tilskudd til kommunene etter § 14
f)avslag om eller tilbaketrekning av godkjenning av utdanningsvirksomhet etter § 18 andre ledd første punktum eller § 23 andre ledd første punktum.
0Endret ved forskrift 16 feb 2017 nr. 193 (i kraft 1 mars 2017).
§ 31.Overgangsregler som følge av avvikling av turnus

Turnus som er godkjent etter forskrift 21. desember 2000 nr. 1384 om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger § 10 jf. forskrift 20. desember 2001 nr. 1549 om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for lege ved loddtrekning § 20, skal likestilles med oppnådde læringsmål i utdanningens første del.

Leger som per 1. mars 2017 er ansatt eller har fått tilbud om ansettelse i en turnusstilling, har frem til 1. mars 2019 rett til å fullføre turnusen i henhold til tilbudet eller ansettelsesavtalen og til å få godkjent eventuelt fullført turnus etter forskrift 21. desember 2000 nr. 1384 om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger § 10 jf. forskrift 20. desember 2001 nr. 1549 § 20. Dersom legen har hatt lovfestet eller tariffestet fravær, gjelder § 10 tilsvarende.

Leger som per 1. mars 2017 ikke er ansatt eller ikke har fått tilbud om ansettelse i en turnusstilling, men som har gjennomført deler av turnus, kan ansettes i reststillinger for utdanningens første del. De delene av turnus som er gjennomført skal da regnes med i vurderingen av oppnådde læringsmål i utdanningens første del.

§ 32.Overgangsregler for spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av leger

Norsk spesialistgodkjenning som er gitt etter tidligere regler beholdes.

For leger som per 1. mars 2019 er under spesialisering gjelder følgende overgangsregler:

a)Legene har rett til å få en vurdering av oppnådde læringsmål på bakgrunn av kompetanse oppnådd ved tjeneste og andre læringsaktiviteter som allerede er gjennomført etter forskrift 21. desember 2000 nr. 1384 om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger. Utdanningsvirksomheten der legen er ansatt, skal sørge for at oppnådde læringsmål vurderes og dokumenteres innen 1. mars 2022. For leger som da er i permisjon eller har annet fravær fra tjenesten, er fristen seks måneder etter at legen er tilbake i tjenesten.
b)Praktisk tjeneste i utdanningsstilling før 1. mars 2019 skal telle med i beregningen av samlet utdanningstid etter § 26.
c)For leger som har autorisasjon på grunnlag av gjennomført grunnleggende legeutdanning i andre EØS-land, gjelder ikke kravet i § 24 bokstav a om dokumentasjon på oppnådde læringsmål i utdanningens første del.
d)Leger som per 1. mars 2019 har mindre enn tre år igjen av spesialistutdanningen, kan søke om spesialistgodkjenning etter forskrift 21. desember 2000 nr. 1384 om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger.
0Endret ved forskrift 16 feb 2017 nr. 193 (i kraft 1 mars 2017).
§ 33.Overgangsregler for godkjenning av utdanningsvirksomheter for leger

Godkjenning av utdanningsinstitusjon gitt etter forskrift 21. desember 2000 nr. 1384 om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger, jf. generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger (vedtatt av Helse- og omsorgsdepartementet 2. juli 2009) § 8, gjelder som godkjenning etter § 18 i denne forskriften frem til 1. mars 2019. Kravene etter § 21 og § 22 gjelder likevel tilsvarende.

Søknad om godkjenning etter § 18 som er sendt før 1. mars 2019, gjelder som godkjenning frem til søknaden er ferdig behandlet.

0Endret ved forskrift 16 feb 2017 nr. 193 (i kraft 1 mars 2017).
§ 34.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. mars 2017 når det gjelder utdanningens første del, inkludert godkjenning etter § 27 andre punktum, og når det gjelder spesialisering for tannleger etter § 29.

Forskriften trer i kraft 1. mars 2019 når det gjelder utdanningens andre og tredje del og når det gjelder spesialistgodkjenning etter § 24 til § 28.

Endringer i øvrige forskrifter trer i kraft 1. mars 2017.

0Endret ved forskrift 16 feb 2017 nr. 193 (i kraft 1 mars 2017).

Vedlegg 1. Legespesialitetene

Legespesialitetene
Akutt- og mottaksmedisin
Allmennmedisin
Anestesiologi
Arbeidsmedisin
Barne- og ungdomspsykiatri
Barnekirurgi
Barnesykdommer
Blodsykdommer
Bryst- og endokrinkirurgi
Endokrinologi
Fordøyelsessykdommer
Fysikalsk medisin og rehabilitering
Fødselshjelp og kvinnesykdommer
Gastroenterologisk kirurgi
Geriatri
Hjertesykdommer
Hud og veneriske sykdommer
Immunologi og transfusjonsmedisin
Indremedisin
Infeksjonssykdommer
Karkirurgi
Klinisk farmakologi
Klinisk nevrofysiologi
Lungesykdommer
Maxillofacial kirurgi
Medisinsk biokjemi
Medisinsk genetikk
Medisinsk mikrobiologi
Nevrokirurgi
Nevrologi
Nukleærmedisin
Nyresykdommer
Onkologi
Ortopedisk kirurgi
Patologi
Plastikkirurgi
Psykiatri
Radiologi
Revmatologi
Rus- og avhengighetsmedisin
Samfunnsmedisin
Thoraxkirurgi
Urologi
Øre-, nese-, halssykdommer
Øyesykdommer
0Tilføyd ved forskrift 16 jan 2017 nr. 46 (i kraft 17 mars 2017).

Vedlegg 2. Læringsmål for spesialistutdanningen av leger

A. Læringsmål i utdanningens del 1 og læringsmål i felles kompetansemoduler del 1–3

0Vedlegg 2 del A tilføyd ved forskrift 16 jan 2017 nr. 46 (i kraft 17 mars 2017).

Læringsmål for de kliniske fagene i del 1

Innledning

Hovedformålet med del 1 er å sikre faglig kvalifisering av nyutdannede leger. Hensikten er at legen gjennom arbeid under særskilt opplæring, supervisjon og veiledning skal få nødvendig grunnleggende erfaring og praktisk rutine for videre spesialistutdanning.

Den praktiske tjenesten i del 1 skal gjennomføres under supervisjon og veiledning av kvalifiserte leger.

Med læringsmål menes i spesialistforskriften hva en lege skal forstå, kunne og være i stand til å utføre og gjennomføre etter endt læringsprosess og spesialistutdanning. Læringsmålene skal beskrive de generelle kravene til kompetanse som læringen skal resultere i. Læringsmålene skal gjenspeile læringsutbyttet, dvs. hva legene i spesialisering har av kompetanse

I det kliniske arbeid legges det vekt på at LIS kan benytte den kliniske beslutningsprosessen på en lang rekke kliniske tilstander både i sykehus og i allmennpraksis samt at legen får erfaring med akutte tilstander, slik at legen ved endt tjeneste kan håndtere kliniske situasjoner der unnlatelse eller forsinkelse setter pasienten i alvorlig fare. Arenaen for oppnåelse av læringsmålene vil i all hovedsak være i klinisk praksis, enten i spesialisthelsetjenesten eller kommunehelsetjenesten.

Begrepet «Klinisk beslutningsprosess» i denne forskrift innebærer at LIS 1 skal:

-Kunne ta opp anamnese.
-Kunne foreta klinisk undersøkelse inkl. ordinere supplerende undersøkelser.
-Kunne vurdere tentative diagnoser, relevante differensialdiagnoser, diagnostisere og bruke diagnosekodeverk ICD.
-Kunne vurdere aktuelle behandlingsalternativer og drøfte disse med pasienten, starte primærbehandling der dette er indisert samt kunne følge opp pasientens tilstand og effekt av behandlingen.
-Kjenne til risiko og mulige komplikasjoner forbundet med utredning og behandling.
-I samråd med pasient og erfarne kollegaer kunne lage en utrednings-, behandlings- og oppfølgingsplan og journalføre disse som ledd i en mer avansert klinisk beslutningsprosess.

For den kliniske beslutningsprosessen vil innhenting av relevant og oppdatert teoretisk fagkunnskap for å kunne vurdere tentative diagnoser være viktig. Læringsarena for dette vil kunne være klinisk virksomhet, klinisk individuell veiledning/klinisk gruppeveiledning og gruppeundervisning.

Det forutsettes at de prosesser som er beskrevet under felles kompetansemoduler (FKM) også ivaretas gjennom den kliniske beslutningsprosessen, f.eks. samvalg.

Spesialisthelsetjenesten
Generelle læringsmål
LM-01Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen på pasientene i sengeavdelingen under supervisjon
LM-02Ha kunnskap om pasientforløp hos pasienter med akutt abdomen og ekstremitetsskader
Blødningstilstander
LM-03Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen for pasienter med akutte blødningstilstander (sjokk og presjokk) under supervisjon
Brannskader
LM-04Selvstendig kunne behandlingsprinsipper for å gi førstehjelp ved ukompliserte brannskader, og ha kjennskap til akuttbehandling og videre henvisning ved alvorlige brannskader
Cerebrale tilstander
LM-05Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen for pasienter med akutte hodeskader og/eller andre cerebrale tilstander (hjerneslag, epileptiske anfall/status epillepticus) under supervisjon
Endokrinologi
LM-06Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen for pasienter med akutte tilstander ved endokrinologiske sykdommer (diabetes, hyper-/hypothyreose) under supervisjon
Hjerte-/lunge
LM-07Selvstendig kunne vurdere indikasjonen for og starte livreddende behandling ved hjerte- og respirasjonssvikt, anafylaksi, sirkulatorisk kollaps, og livstruende forgiftninger
LM-08Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen for pasienter med akutte hjerte-/lungesykdommer (Hjerteinfarkt, Angina pectoris, Venetrombose, Respirasjonssvikt, Astma, KOLS, Lungeemboli) under supervisjon
LM-09Kjenne til diagnostikk og behandling av pasienter med pneumotoraks
Infeksjonssykdommer
LM-10Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen for pasienter med akutte infeksjonssykdommer under supervisjon
LM-11Kunne vurdere hvilke vanlige infeksjoner som bør eller ikke bør behandles med antibiotika i henhold til Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk under supervisjon
Karsykdommer
LM-12Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen for pasienter med perifer karsykdom under supervisjon
Mage-/tarm
LM-13Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen for pasienter med akutt abdomen under supervisjon
Ortopedi
LM-14Selvstendig kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen for pasienter med ekstremitetsskader (enkel bruddbehandling, sene-/muskelruptur, luksasjoner og forstuvninger)
LM-15Kunne prinsippene for hemostase og pakking av sår ved ekstremitetsskader og ytre blødninger
LM-16Kjenne til indikasjon for og prosedyre for kneleddpunksjon
LM-17Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen for pasienter med akutt skade i nakke og rygg, herunder kunne utføre nevrologisk status med henblikk på rotaffeksjon i nakke og rygg under supervisjon
Psykisk helse
LM-18Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen for pasienter med psykisk lidelse med akutt behov for somatisk helsehjelp under supervisjon
LM-19Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen for pasienter med psykiske lidelser i somatisk sykehus (depresjon, psykose, angst, forvirringstilstander, agitasjon og utagering, risiko for selvmord/-skade, intoksikasjoner og rus) under supervisjon
Smertetilstander
LM-20Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen for pasienter med akutte og uspesifikke smertetilstander under supervisjon
Traumer
LM-21Ha kunnskap om behandlingsprinsipper for behandling av pasienter med traumer
Generelle prosedyrer
LM-22Kjenne til gjeldende rutiner og selvstendig kunne fylle ut relevante skjemaer som brukes ifm behandling av pasienter (innmelding til relevante registre, skrive søknader/attester/sykmelding, dødsmelding)
LM-23Kjenne til vanlige rutiner og prosedyrer på operasjonsstuen, herunder kunne prosedyrer ved anestesi under supervisjon
LM-24Selvstendig kunne bruke lokalanestesi i slimhinne og hud samt kunne gjøre enkel ledningsanestesi
LM-25Selvstendig kunne fjerne overfladiske svulster i hud og underhud
LM-26Kjenne til prinsippene for behandling av overfladiske abscesser, og under supervisjon kunne utføre incisjon og drenasje av disse.
LM-27Selvstendig kunne utføre revisjon av enkle sår og suturering av hud
LM-28Selvstendig kunne syne et lik
LM-29Selvstendig kunne gi avansert hjerte-/lungeredning (AHLR)
LM-30Selvstendig kunne gi livreddende medikamentell behandling, ved hjerte-/respirasjonsstans, anafylaksi og sirkulatorisk kollaps
LM-31Kunne prinsippene for nedleggelse av endotrakeal tube
LM-32Selvstendig kunne gi førstehjelp ved fremmedlegeme i luftveier
LM-33Kunne utføre anoskopi og rectoskopi, og tolke enkle funn (hemoroider) under supervisjon
LM-34Selvstendig kunne legge ned ventrikkelsonde basert på riktig indikasjon
LM-35Selvstendig kunne diagnostisere og behandle akutt urinretensjon, samt kjenne til indikasjonene for suprapubisk kateter
LM-36Selvstendig beherske blodprøvetaking fra vene og arterie, samt kunne sette inn venekanyle
LM-37Selvstendig beherske prøvetaking for mikrobiologisk undersøkelse
LM-38Ha kunnskap om og under supervisjon kunne delta i anvendelsen av triageringssystem
Psykiatri
Generelle læringsmål
LM-39Selvstendig kunne elementene i, kunne ta opp en psykiatrisk sykehistorie samt kunne gjøre en psykiatrisk undersøkelse
LM-40Kunne gjøre en grunnleggende psykiatrisk vurdering under supervisjon
LM-41Kunne utarbeide en behandlingsplan under supervisjon
LM-42Kjenne til og kunne bruke psykiatrisk diagnosekodeverk og enkelte psykiatriske graderingsskalaer under supervisjon
LM-43Kjenne til de viktigste psykoterapiformene - kognitiv terapi, psykodynamisk terapi, gruppeterapi - og deres vesentligste anvendelsesområder
Angst- og tvangslidelser
LM-44Kunne grunnleggende diagnostikk og behandling av angst-/tvangslidelser under supervisjon
Kognitiv svikt
LM-45Kunne grunnleggende diagnostikk og behandling av kognitiv svikt under supervisjon
Kriser og traumer
LM-46Kunne grunnleggende diagnostikk og behandling av kriser og traumer under supervisjon
Medikamentell behandling
LM-47Ha kunnskap om metabolske bivirkninger av antipsykotisk medisin og viktigheten av å forebygge dette, og anvende denne kunnskapen på konkrete pasienter under supervisjon
Personlighetsforstyrrelser
LM-48Kunne grunnleggende diagnostikk og behandling av personlighetsforstyrrelser under supervisjon
Psykoser
LM-49Kjenne til grunnleggende diagnostikk og behandling av psykoser
Rus- og avhengighetslidelser
LM-50Kunne grunnleggende diagnostikk og behandling av rus- og avhengighetslidelser under supervisjon
Somatisk tilstander ved psykiske lidelser
LM-51Kunnskap om de vanligste somatiske helseutfordringer hos pasienter med psykiske lidelser og rus- og avhengighetslidelser
LM-52Ha kunnskap om økt dødelighet og årsaker til dette hos pasienter med psykiske lidelser
LM-53Kjenne til relevante livstilsintervensjoner (røykestopp, kosthold og fysisk aktivitet) tilpasset pasienter med psykiske lidelser
Stemningslidelser
LM-54Kunne grunnleggende diagnostikk og behandling av stemningslidelser (bipolaritet og unipolare depresjoner) under supervisjon
Allmennmedisin
Akuttmedisin
LM-55Være kvalifisert til å inngå i kommunens legevakttjeneste og akuttmedisinske beredskap under supervisjon
Barn
LM-56Kunne vurdere utviklingsavvik hos barn under supervisjon
LM-57Kunne avdekke tegn til vanskjøtsel, mishandling og seksuelt misbruk av barn under supervisjon
LM-58Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen på akutte og kroniske sykdommer hos barn under supervisjon
LM-59Kunne diagnostisere hjertebilyd hos barn under supervisjon
LM-60Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen for pasienter/barn med akutte infeksjonssykdommer (luftveisinfeksjoner, urinveisinfeksjoner og ørebetennelse) under supervisjon
LM-61Kunne vurdere hvilke vanlige infeksjoner som bør eller ikke bør behandles med antibiotika i henhold til Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten under supervisjon
Cerebrale tilstander
LM-62Kjenne til de ulike hodepinetypene, årsaker til disse og under supervisjon kunne foreta kliniske undersøkelser knyttet til problemstillingen.
Endokrinologi
LM-63Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen for pasienter med endokrinologiske sykdommer (diabetes, hyper-/hypothyreose) under supervisjon
Geriatri
LM-64Ha kunnskap om og under supervisjon kunne behandle de vanligste aldersmedisinske og alderspsykiatriske tilstandene
LM-65Kunne sikre trygg medikamentbruk hos eldre, herunder kunne anvende metode for tverrfaglig medikamentgjennomgang under supervisjon
Gynekologi
LM-66Kunne utføre gynekologisk undersøkelse, herunder kunne utføre screening med cervixcytologi under supervisjon
LM-67Kunne gi veiledning til pasienter ift bruk av prevensjonsmiddel under supervisjon
LM-68Kjenne til metode for å sette inn spiral/p-stav
LM-69Kunne gi råd og veiledning til kvinner ifb. gjennomføring av abortinngrep under supervisjon
Hjerte-/kar
LM-70Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen for pasienter med kronisk hjerte-/kar sykdommer (Høyt blodtrykk, atrieflimmer, hjertesvikt, klaffesykdom, ischemisk hjertesykdom) under supervisjon
Hud
LM-71Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen for pasienter med kroniske hudsykdommer under supervisjon
Infeksjonssykdommer
LM-72Kunne vurdere hvilke vanlige infeksjoner som bør eller ikke bør behandles med antibiotika i henhold til Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk under supervisjon
Kreftsykdom
LM-73Kunne undersøke hudtumores med tanke på kreft under supervisjon
LM-74Kunne igangsette tidlig diagnostikk av mistenkt kreftsykdom, henvise til «pakkeforløp for kreft», samt kunne følge opp pasienter med kreftsykdom under supervisjon
Lungesykdommer
LM-75Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen for pasienter med kronisk lungesykdom (astma, Kols) under supervisjon
Mage-/tarm sykdommer
LM-76Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen for pasienter med kroniske mage-/tarmsykdommer (inflammatoriske tarmlidelser og leversvikt) under supervisjon
Muskel-/skjelett lidelser
LM-77Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen for pasienter med osteoporose og degenerative leddlidelser (artrose i hofter og knær) under supervisjon
LM-78Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen for pasienter med muskel-/skjelettlidelser under supervisjon
Nakke og rygg
LM-79Kunne foreta nevrologisk undersøkelse, og under supervisjon vurdere behov for henvisning til utredning ved mistanke om nevrologiske sykdommer
Nyre-/urinveier
LM-80Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen for pasienter med sykdom i urinveiene inkl. nyresvikt under supervisjon
Psykisk helse
LM-81Kjenne til den kliniske beslutningsprosessen for pasienter med de vanligste alderspsykiatriske tilstandene
LM-82Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen for pasienter med psykiske lidelser i allmennpraksis (depresjon, angst-/tvangslidelser, psykoser, søvnproblemer, rusavhengighet, vurdere selvmordsfare) under supervisjon
LM-83Kjenne til faren for avhengighet ved bruk av rusmidler, A- og B-preparater
LM-84Kjenne til prinsippene for utredning, behandling og omsorg ved kognitiv svikt
LM-85Kunne følge opp pasienter med psykiske lidelser og igangsette terapeutiske tiltak der det er hensiktsmessig - under supervisjon
LM-86Selvstendig kunne gi støttesamtaler til pasienter i krise
Samfunnsmedisin
LM-87Kjenne til hvordan kommunens samfunnsmedisinske arbeid organiseres og utføres
Svangerskap
LM-88Kunne gjennomføre svangerskapskontroll, gi helseråd til gravide og bidra til å forebygge kompliserte fødsler under supervisjon
LM-89Kunnskap om håndtering av uventet oppstart av fødsel utenfor sykehus
Sykehjemsmedisin
LM-90Kjenne til institusjonens plass i utredning, behandling og rehabilitering av aktuelle pasientgrupper, og kjenne sykehjemslegens rolle i ledelse, fagutvikling og medisinsk behandling
LM-91Ha kunnskap om og under supervisjon kunne gi lindrende behandling i livets siste fase
Utmattelsessymptomer
LM-92Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen på pasienter med utmattelsessymptomer under supervisjon
Øre-Nese-Hals
LM-93Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen på pasienter med akutt og kronisk mellomørebetennelse under supervisjon
LM-94Kunne behandlingsprinsipper for å utføre fremre tamponade ved neseblødning
Øye
LM-95Kunne vurdere, diagnostisere og behandle akutt øyesykdom (rødt øye, fremmedlegeme og erosjoner) under supervisjon
Generell læringsmål for legevakt
LM-96Kjenne til legevaktdistriktets prosedyrer ved katastrofer og større ulykker og selv kunne varsle i henhold til prosedyrene
LM-97Kjenne til lokale akuttmedisinske prosedyrer og kunne bruke tilgjengelig akuttmedisinsk utstyr i kommunehelsetjenesten
LM-98Kjenne til samarbeidsforhold og ressurser i den akuttmedisinske kjeden i aktuelt legevaktdistrikt og fylke
LM-99Kunne samarbeide tverrprofesjonelt i akuttmedisinske team i kommunen, herunder kunne samhandle med øvrige ledd i den akuttmedisinske kjeden og andre nødetater
LM-100Kunne basale akuttmedisinske praktiske ferdigheter og prosedyrer og kjenne til når disse skal brukes
LM-101Kunne identifisere pasienter med akutte livstruende tilstander og kunne avdekke svikt i vitale funksjoner gjennom anvendelse av ABCDE prinsippet

Læringsmål i Felles kompetansemoduler (FKM) del 1–3

Innledning

Felles kompetansemoduler (FKM) består av et sett av læringsmål, som strekker seg gjennom hele utdanningsforløpet til den enkelte lege i spesialisering (LIS). Det fremgår av denne forskrift om det enkelte læringsmål skal nås i løpet av del 1 eller del 2–3.

Læringsmålene dekker et grunnleggende sett av kompetanser alle leger må ha for å fungere optimalt i legerollen. FKM læringsmålene er inndelt i følgende områder:

-Etikk
-Forebygging
-Forskningsforståelse
-Kommunikasjon
-Kunnskapshåndtering
-Kvalitet og pasientsikkerhet
-Lovverk
-Pasient- og brukermedvirkning
-Pasient- og pårørendeopplæring
-Samhandling
-Systemforståelse, organisasjonsutvikling og ledelse.

Dersom det i enkelte spesialiteter vil være behov for mer avansert kompetanse på disse områdene, vil dette være formulert i læringsmål for den aktuelle spesialitet.

Etikk 

Del 1

LM-01Kjenne til sentrale normer og verdier som styrer medisinsk og helsefaglig virksomhet og ha kunnskap om teorier og metoder i medisinsk etikk.
LM-02Kunne identifisere, analysere og håndtere noen etiske utfordringer i egen klinisk praksis under veiledning.
LM-03Kjenne til og ha bevissthet om etiske utfordringer i et multikulturelt samfunn og et folkehelseperspektiv.
 

Del 2–3

LM-04Kunne håndtere etiske utfordringer i egen spesialitet, gjennomføre etisk refleksjon og veilede andre.
Forebygging 

Del 1

LM-05Kjenne til prinsipper ved ulike typer forebyggende arbeid på individ- og gruppenivå.
LM-06Være kjent med begrepene overdiagnostikk/overbehandling og kunne reflektere over konsekvenser for pasient og samfunn.
LM-07Kunne avdekke forhold i pasientens aktuelle livs- og sykdomssituasjon og andre helsemessige forhold, som kan ha betydning for prognose og behandlingsmuligheter.
LM-08Kunne drøfte og informere om forebygging av vesentlige livsstilssykdommer med pasient og pårørende.
LM-09Ha ferdigheter i bruk av kunnskapsbaserte metoder for endring av levevaner.
Forskningsforståelse 

Del 1

LM-10Kjenne til nye trender i medisinsk forskning på tvers av spesialiteter, og kunne reflektere over konsekvenser for egen klinisk praksis.
LM-11Forstå grunnleggende epidemiologiske og statistiske begreper.
LM-12Kjenne til vanlige studiedesign, hvilke forskningsspørsmål de kan svare på, og styrker og svakheter ved de ulike design.
 

Del 2–3

LM-13Kunne lese og forstå og vurdere hypoteser i en forskningsprotokoll, og kjenne til relevant lovverk og grunnleggende forskningsetikk.
Kommunikasjon 

Del 1

LM-14Ha kunnskap om betydningen av god kommunikasjon og kjennskap til grunnleggende kommunikasjonsteori.
LM-15Kunne bruke kommunikasjon effektivt for å innhente og forstå pasientens perspektiver som grunnlag for presis diagnostikk.
LM-16Kunne kommunisere med andre slik at det styrker deres muligheter til å formidle relevant informasjon til en tredjeperson (pasient, annet helsepersonell osv.).
LM-17Kjenne til de grunnleggende prinsippene for veiledning og supervisjon, og kunne reflektere over å være i en læringsprosess gjennom veiledning og supervisjon.
LM-18Kjenne styrker og svakheter i egne kommunikasjonsferdigheter og vite hvordan man kan få tilbakemeldinger og oppdatere sine ferdigheter.
 

Del 2–3

LM-19Kunne bruke kommunikasjonsferdigheter som verktøy i behandlingen (terapeutisk).
LM-20Ha gode ferdigheter i å veilede og gi supervisjon.
LM-21Kunne kommunisere om sin egen og pasientens usikkerhet på måter som skaper trygghet og forståelse.
LM-22Kunne formidle muntlig og skriftlig informasjon på en måte som blir forstått av mottaker.
LM-23Kunne kommunisere om eget fag på en måte som er tilpasset mottakere som kollegaer, samarbeidspartnere, pasienter og media.
Kunnskapshåndtering 

Del 1

LM-24Kjenne til hvordan finne den mest pålitelige, relevante og kortfattede kunnskapen fra forskning (kunnskapspyramiden).
LM-25Under veiledning kunne formulere gode, søkbare spørsmål fra egen praksis, gjennomføre søk i relevante kilder, kritisk vurdere forskningsgrunnlaget ved hjelp av sjekkliste, og bruke konklusjonene til å forbedre egen praksis (kunnskapssirkelen).
LM-26Kjenne til hvilke typer kunnskap en må innhente og formidle til pasienten, ved behandlingsvalg der pasientens preferanser og personlige avveininger er relevante (samvalg).
LM-27Under veiledning kunne innhente og presentere kunnskap om hva pasienter kan forvente av forsvarlige og tilgjengelige behandlinger for hvert behandlingsmål som er viktig for pasienten (samvalg).
LM-28Under veiledning kunne bistå pasienter i å veie kunnskap om fordeler og ulemper ved behandlinger opp mot hverandre og bli enige om behandling (samvalg).
LM-29Kunne følge anbefalt praksis for store pasientgrupper kandidaten møter i praksis gjennom å bruke gjeldende faglige retningslinjer og veiledere, behandlingslinjer/pasientforløp og faglige prosedyrer (kunnskapskilder).
LM-30Kunne forbedre behandling av pasienter ved å bruke relevante og pålitelige elektroniske oppslagsverk, beslutningsstøtte, og nett- og smarttelefonverktøy som støtter pasientens egenbehandling (kunnskapskilder).
LM-31Kjenne til og kunne understøtte muntlig informasjon til egne pasienter med informasjon på helsenorge.no (kunnskapskilder).
 

Del 2–3

LM-32Selvstendig kunne formulere gode, søkbare spørsmål fra egen praksis, gjennomføre søk i relevante kilder, kritisk vurdere forskningsgrunnlaget ved hjelp av sjekkliste, og bruke konklusjonene til å forbedre egen praksis (kunnskapssirkelen).
LM-33Selvstendig kunne gjennomføre en god beslutningsprosess om behandlingsalternativer sammen med pasienten (samvalg).
LM-34Kunne bruke relevante kunnskapskilder innen egen spesialitet, og kjenne deres styrker og svakheter (kunnskapkilder).
Kvalitet og pasientsikkerhet 

Del 1

LM-35Kjenne til omfanget av uønskede hendelser og pasientskader på egen arbeidsplass og datakildene som finnes.
LM-36Kjenne til risikoer ved pasientbehandling på egen arbeidsplass, kunne bidra til å utarbeide beredskap, iverksette relevante forebyggende tiltak og kjenne til hvordan vurdere om tiltakene etterleves og har effekt.
LM-37Kunne melde uønskede hendelser og pasientskader, forstå mulige årsaker til hendelsen, vite hvordan hendelsen skal følges opp og hvordan ideer til forbedring kan fremmes og arbeides med på egen arbeidsplass.
LM-38Kjenne til støtteordninger for leger og annet helsepersonell ved uønskede hendelser og pasientskader på egen arbeidsplass.
LM-39Kjenne til pasientrettigheter og behov for kommunikasjon og oppfølging av pasient og pårørende ved uønskede hendelser og pasientskader.
LM-40Kjenne til de ulike kvalitetsregistrene og hvordan disse brukes i forbedring av helsetjenesten.
 

Del 2–3

LM-41Kunne anvende relevante e-helseverktøy i arbeidet med forbedring av klinisk praksis, pasientforløp, administrative arbeidsprosesser og samhandling.
LM-42Kunne anvende forbedringskunnskap til å forbedre klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser på egen arbeidsplass.
LM-43Forstå forskjellen mellom hvordan data samles inn og analyseres i forskningsarbeid, forbedringsarbeid og revisjons-, kontroll og tilsynsarbeid og vite hvordan resultater fra forbedringsarbeid publiseres.
Lovverk 

Del 1

LM-44Ha kunnskap om sentrale bestemmelser som regulerer plikter og rettigheter for helsepersonell og pasienter.
LM-45Kunne finne frem til og følge opp krav i aktuelt regelverk som regulerer egen virksomhet.
 

Del 2–3

LM-46Forstå ansvaret som legespesialist i ivaretakelsen av lovlighet, forsvarlighet, standardisering og god praksis.
LM-47Ha kjennskap til at det finnes spesiallover, særskilte organer og saksbehandlingsformer av særlig betydning for den enkelte spesialitet.
Pasient- og brukermedvirkning 

Del 1

LM-48Kunne involvere pasienter, pårørende, brukerrepresentanter og framtidige brukere som aktive partnere på det nivå partnerne selv ønsker i et likeverdig samarbeid for å ivareta brukermedvirkning på individnivå.
LM-49Kunne anerkjenne og anvende pasienters erfaringskompetanse på en slik måte at pasienten selv oppfatter seg verdsatt og respektert.
LM-50Kunne vise evne til å tilstrebe frivillighet og selvbestemmelse for pasientene og under veiledning kunne involvere pasienten mest mulig i prosessen når tvangsutøvelse vurderes nødvendig.
 

Del 2–3

LM-51Kunne diskutere metoder for brukermedvirkning på systemnivå som gir bruker(representanter) reell mulighet til å påvirke beslutninger.
Pasient- og pårørendeopplæring 

Del 1

LM-52Ha kunnskap om hva pasientopplæring betyr for behandlingskvalitet.
LM-53Kunne identifisere og konkretisere individuelle behov for opplæring og legge til rette for læring og mestring.
LM-54Ha kunnskap om metoder og pedagogiske prinsipper for å planlegge, gjennomføre og evaluere opplæring av pasienter og pårørende i samhandling med relevante profesjonsgrupper.
 

Del 2–3

LM-55Kunne anvende metoder og pedagogiske prinsipper for å planlegge, gjennomføre og evaluere opplæring av pasienter og pårørende i samhandling med relevante profesjonsgrupper
Samhandling 

Del 1

LM-56Kunne samhandle i tverrfaglige team slik at det blir et likeverdig samarbeid, hvor hele teamets kompetanse brukes optimalt, og kunne benytte samarbeidet til å lære av de andre medlemmenes kompetanse.
LM-57Kunne lede et akutt behandlingsteam.
LM-58Ha kjennskap til prinsipper for å lage standardiserte forløp for pasienter med kortvarige tilstander og for pasienter med komplekse langvarige lidelser.
 

Del 2–3

LM-59Kunne beskrive sammenhengen mellom egen arbeidsplass, andre deler av helse- og omsorgstjenesten og samfunnet forøvrig og diskutere hvilke roller ulike andre aktører kan ha for pasientgrupper spesialistens arbeid omfatter.
LM-60Ha kjennskap til og kunne gi anbefalinger om tiltak for å fremme samhandling som gagner den enkelte pasient og tjenesten som helhet.
Systemforståelse, organisasjonsutvikling og ledelse 

Del 1

LM-61Ha kunnskap om den norske velferds- og helsemodellen og samspillet mellom politikk, fag og ledelse.
LM-62Kunne reflektere over egen rolle og ansvar i et helhetlig helsevesen, og balansere rollen som pasientens hjelper med rollen som portvokter og forvalter.
LM-63Kjenne til hvordan kommunens samfunnsmedisinske arbeid organiseres og utføres.
LM-64Kjenne til legevakttjenestens lokale organisering, funksjoner og rutiner i akuttmedisinske situasjoner.
LM-65Ha kunnskap om at prevalens av sykdom er annerledes i kommunehelsetjenesten enn i spesialisthelsetjenesten, og kunne erkjenne at dette er viktig med tanke på utredning og behandling i en åpen og uselektert pasientpopulasjon
LM-66Kjenne til lokal organisering av svangerskapsomsorg og nasjonalt program for svangerskapsomsorg.
LM-67Kjenne til helsestasjonens og skolehelsetjenestens oppgaver og organisering.
LM-68Ha kunnskap om lokal organisering av forebyggende helsearbeid blant barn og unge, vaksinasjonsprogram og helseundersøkelser for barn.
LM-69Kjenne til sykehjemmets plass i utredning, behandling og rehabilitering av aktuelle pasientgrupper, og kjenne sykehjemslegens rolle i ledelse, fagutvikling og medisinsk behandling
 

Del 2–3

LM-70Kjenne til prinsippene for enhetlig ledelse og forstå forholdet mellom enhetlig ledelse og egen rolle som fagperson.
LM-71Forstå legespesialistens ulike roller (eks faglig leder, teamleder, prosjektleder) og forskjellen på disse rollene og rollen som linjeleder.
LM-72Kjenne til hvordan organisering (arbeids/oppgavedeling og logistikk) påvirker kvaliteten i pasientbehandlingen.
LM-73Kunne reflektere over hvordan egne egenskaper, holdninger og verdier påvirker arbeidsmiljøet og rollen som arbeidstaker, leder og kollega.
LM-74Ha kunnskap om internkontroll som lovpålagt styrings- og ledelsesmodell i helse- og omsorgstjenesten.
0Vedlegg 2 del A tilføyd ved forskrift 16 jan 2017 nr. 46 (i kraft 17 mars 2017).

B. Læringsmål for de enkelte legespesialitetene i utdanningens andre og tredje del

Fastsettes senere.