9 Sentrale avtaler med kommentarer

 

9.1 Innledning

Særavtaler, Fravik av særavtaler

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) inngår en rekke sentrale avtaler med hovedsammenslutningene. De fleste av disse avtalene er samlet i dette punktet. Særavtaler som er inngått mellom de sentrale parter kan ikke fravikes med mindre dette er uttrykkelig fastsatt i særavtalen, eller KMD og hovedsammenslutningene er blitt enige om fravik. Se nærmere om inngåelse, fortolkning og opphør av særavtaler i SPH pkt. 6.1.3.

Hva som kan være gjenstand for en særavtale fremgår av tjenestetvistloven § 11 og av Hovedtariffavtalen. Dette gjelder bl.a. når hovedtariffavtalen i staten ikke direkte regulerer et spørsmål om lønns- og arbeidsvilkår og den uttrykkelig eller forutsetningsvis åpner for at den kan fravikes gjennom særskilte forhandlinger. Se nærmere om dette i PM-1999-10 og PM-1999-16, se også Arbeidsrettens dom av 22. mars 1999. Se også nærmere om dette i SPH pkt. 6.1.3.

Departementets kommentarer til særavtalene er tatt inn i noter til den enkelte bestemmelse.

 

9.2 Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands

Reiser innenlands

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og hovedsammenslutningene inngikk den 26. juni 2014 en ny Særavtale om dekning av utgifter til reiser og kost innenlands for statens regning. Avtalen trer i kraft 1. januar 2015. Denne avtalen erstatter tidligere avtaler om Særavtale for reiser innenlands for statens regning og Særavtale om kostgodtgjørelse ved rutinemessige faste tjenesteoppdrag uten overnatting (pkt. 9.23).

Særavtalen med departementets kommentarer, henvist med fotnoter, er følgende:

 

9.2.1 § 1 Virkeområde og omfang

Reiser
1.Denne særavtale gjelder for reiser i Norge.1
2.Særavtalen gjelder for arbeidstakere som reiser i oppdrag eller tjeneste for statens regning.2 Ved opphold som på forhånd er fastsatt til å vare ut over 28 dager på samme sted, skal «Særavtale om økonomiske vilkår ved endret tjenestested» anvendes fra og med dag 29.3
 

Departementets kommentarer:Reiser - geografisk område innland

1)Særavtalen omfatter også Svalbard, herunder Bjørnøya, Hopen, Jan Mayen, samt biland og krav i Antarktis, samt reiser til/fra og mellom disse områdene.

Ved reise til Antarktis, vil et stopp underveis på over 6 timer reguleres av «Særavtale for reiser utenlands for statens regning». Når reisen gjenopptas beregnes godtgjørelsen igjen etter denne særavtalen.

2)Særavtalen gjelder ikke stipendreiser. Avtalen kan likevel få anvendelse i tilfeller hvor virksomheten har en vesentlig interesse av at reisen utføres. Det er opp til arbeidsgiver å vurdere om reisen anses som stipendreise.

Dersom det utbetales sammenfallende tillegg, ytelser og godtgjørelser fra andre enn arbeidsgiver/oppdragsgiver, skal disse samordnes med de godtgjørelser som arbeidstakeren mottar etter denne avtalen. Hensikten er å unngå dobbeltkompensasjon.

3)Dersom oppholdet etter et avbrudd, f.eks. langhelger, ferier, avspaseringer o.l., fortsetter, med samme utgifter til hybel og tilsvarende, løper ikke nye 28 dager.

I de tilfeller der oppholdet blir noe forlenget pga. uforutsette hendelser, kan særavtalen for reiser innenlands fortsatt benyttes. Blir forlengelse av oppholdet utover 28 dager skal tillatelse innhentes fra arbeidsgiver/oppdragsgiver.

 

9.2.2 § 2 Definisjoner

Reise
a)Reise: Pålagte eller godkjente reiser av ikke fast karakter, og rutinemessige faste oppdrag1 som ikke trenger godkjennelse av arbeidsgiver for hvert oppdrag.
b)Utgangs- og endepunkt for reisen: Regnes fra det sted, arbeidssted eller bopel, hvor reisen begynner eller slutter.
Arbeidssted
c)Arbeidssted: Der arbeidstakeren til daglig arbeider.
Døgn
d)Med døgn menes i denne avtale 24 timer regnet fra reisens begynnelse.
Natt
e)Natt: Med natt menes i denne avtale tiden mellom kl. 2200-0600.
 

Departementets kommentarer:

1)Hva som menes med rutinemessig faste oppdrag avklares med arbeidsgiver.
 

9.2.3 § 3 Generelt

Reisen - hurtigste og billigste måte
1.Reisen skal foretas på den for staten hurtigste og rimeligste måte når det samlet tas hensyn til alle utgifter, og til en effektiv og forsvarlig gjennomføring av reisen/oppdraget.1
Rabattavtaler
2.Der det er inngått rabattavtaler eller tilbys rabatter, plikter arbeidstaker å benytte disse i forbindelse med reisen så langt det er mulig, jf likevel pkt. 1.2
 

Departementets kommentarer:

1)Reisen skal foretas, etter en totalvurdering, på den for staten hurtigste og billigste måte. I tvilstilfeller vurderer arbeidsgiver og arbeidstaker sammen hvilken reisemåte som er hurtigst og billigst for staten. Dette gjelder også ved leie av fly eller andre transportmidler (buss, tog, båt etc.) der mange arbeidstakere reiser i samme oppdrag.
2)Ved bruk av alternativt transportmiddel, der det skulle vært benyttet fly på samme reise, refunderes utgiftene som om fly skulle vært benyttet. Rabattordninger skal brukes i størst mulig utstrekning, se PM-2005-03. Arbeidsgiver kan vanligvis ikke pålegge arbeidstakeren å forlenge oppholdet for å oppnå rabatt eller billigere reise gjennom andre tilbudsordninger.

Under oppholdet står arbeidstakeren til arbeidsgivers disposisjon. Fraværsdager utenom selve tjenesteoppdraget, må på forhånd være klarert mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeidstaker som får utsatt hjemreise pga. avlyste tog-, båt- eller flyavganger mv., og dette medfører ekstra overnatting, får godtgjort ekstra utgifter til nattopphold og kostgodtgjørelse etter de satser som gjelder. Avlysing mv. må dokumenteres.

 

9.2.4 § 4 Rutegående transportmidler1

Transportmidler, Rutegående transportmidler
1.Ved bruk av rutegående transportmidler skal følgende utgifter legitimeres:
a)Rutefly.
b)Beste2 klasse tog.
c)Beste klasse skip.
2.Øvrige utgifter til rutegående transportmidler dekkes uten legitimasjon.
 

Departementets kommentarer:

1)Arbeidstaker kan ikke privat benytte bonus eller andre lignende fordeler opparbeidet gjennom tjenestereiser. Privat bruk anses som brudd på arbeidstakerens tjenesteplikter.
2)Arbeidsgiver må på forhånd gi samtykke til at beste klasse benyttes, dersom dette vil være hensiktsmessig for utførelse av oppdraget.

Etter § 3 nr. 1 skal reiser foretas på den for statens hurtigste og rimeligste måte, og etter § 1 nr. 2 skal samtykke til å foreta reisen, innhentes før reisen finner sted. Ved valg av reisemåte må det også kunne legges vekt på reisens varighet, sikkerhetsmessige forhold, behov for å arbeide underveis på reisen og om det foreligger særlige krav til fleksibilitet i forhold til å forandre reisetidspunkter.

Det vises til skattebetalingsforskriften § 5-6-11 tredje ledd.

 

9.2.5 § 5 Ikke-rutegående transportmidler

Ikke-rutegående transportmidler

Det skal som hovedregel innhentes forhåndssamtykke1 til å benytte ikke-rutegående transportmiddel (drosje, leiebil, andre leide fremkomstmidler mv.). Dersom forhåndssamtykke ikke er innhentet, må det på reiseregningen redegjøres2 for årsaken til at ikke-rutegående transportmiddel er benyttet. Utgiftene må legitimeres.

 

Departementets kommentarer:

1)Forhåndssamtykke til å benytte ikke-rutegående transportmidler kan gis generelt for flere tjenestereiser eller i hvert enkelt tilfelle.
2)Årsaken til at det på reiseregningen må redegjøres for at ikke-rutegående transportmiddel er benyttet uten forhåndssamtykke, er at arbeidsgiver/oppdragsgiver skal gis anledning til å vurdere hensiktsmessigheten i å benytte det valgte transportmiddel. Der arbeidsgiver/oppdragsgiver mener bruken ikke er forenlig med intensjonen i § 3 nr. 1, kan arbeidsgiver/oppdragsgiver bestemme at utgiften ikke dekkes, eventuelt avkortes, jf. også § 14 i denne særavtale.
 

9.2.6 § 6 Bruk av egen bil

Egen bil, Kilometergodtgjørelse, Bilgodtgjørelse
1.Det skal innhentes forhåndssamtykke1 hos arbeidsgiver dersom egen bil skal benyttes som transportmiddel på reisen.
2.Satser for kilometergodtgjørelse:2
a)For inntil 10 000 km i kalenderåret: kr 4,10 pr. km.
b)Over 10 000 km i kalenderåret: kr 3,45 pr. km.
c)For arbeidstakere med arbeidssted i Tromsø: kr 0,10 pr. km i tillegg til satsene i bokstav a) eller b).
3.For kjøring på skogs- og anleggsveier gis det i tillegg til kilometergodtgjørelsen som fremkommer i pkt. 2, et tillegg på kr 1,00 pr. km.
Tilhenger
4.Når det er nødvendig med tilhenger for å bringe med utstyr og materiell3 som på grunn av sin vekt og beskaffenhet ikke er naturlig å plassere i bagasjerom eller på takgrind, gis det i tillegg til kilometergodtgjørelsen som fremkommer i pkt. 2, et tillegg på kr 1,00 pr. km.
Passasjertillegg
5.Når det i bilen tas med arbeidstakere4 på oppdrag, gis det i tillegg til kilometergodtgjørelsen som fremkommer i pkt. 2, et tillegg på kr 1,00 pr. km pr. arbeidstaker.
 

Departementets kommentarer:

1)Forhåndssamtykke kan gis generelt for flere tjenestereiser eller i hvert enkelt tilfelle. Det må på reiseregningen redegjøres spesifikt for distansen det kreves kilometergodtgjørelse for.
2)Følgende beregningsmåte gjelder:
a) Når utgangs- og endepunkt for reisen er egen bolig beregnes kilometergodtgjørelse for hele reisen.
b) Når utgangs- og endepunkt for reisen er arbeidsstedet beregnes kilometergodtgjørelse fra arbeidsstedet og tilbake til arbeidsstedet. For reisen tur/retur egen bolig tilstås det kilometergodtgjørelse for inntil 20 km hver vei.
c) Når utgangspunkt for reisen er egen bolig og endepunkt arbeidsstedet, beregnes ordinær kilometergodtgjørelse for hele reisen. For reisen fra arbeidsstedet og til egen bolig tilstås det kilometergodtgjørelse for inntil 20 km.

Etter samtykke kan det der det er rimeligst for staten tilstås kjøregodtgjørelse tilsvarende kilometersatsen for egen bil for visse reiser der arbeidstakeren ikke er med i bilen. Dette gjelder reiser tur/retur flyplass og lignende der arbeidstakeren blir kjørt/hentet. Vedkommende som står for transporten blir i slike tilfeller ikke omfattet av denne særavtalen.

3)Punktet omfatter f.eks. etsende væsker, tilgrisede eller skitne gjenstander eller utstyr som på grunn av sin beskaffenhet må fraktes i tilhenger. Dette gjelder også utstyr/bagasje som fraktes inne i bilen der samlet vekt er minst 150 kg av det som fraktes og/eller utgjør et volum på minst 0,5 kubikkmeter.
4)Med arbeidstaker menes her passasjerer som har oppdrag for det offentlige. For at det skal kreves passasjertillegg for disse, må det innhentes forhåndssamtykke fra arbeidsgiver.
 

9.2.7 § 7 Bruk av andre egne fremkomstmidler

Egne fremkomstmidler
1.Det skal innhentes forhåndssamtykke hos arbeidsgiver dersom annet eget fremkomstmiddel1 benyttes i stedet for rutegående transportmiddel.
2.Satser for kilometergodtgjørelse:
Motorsykkel
a)Motorsykkel2 over 125 ccm: kr 2,95 pr. km
Snøscooter og ATV
b)Snøscooter og ATV:3 kr 7,50 pr. km
Båt
c)Båt med motor: kr 7,50 pr. km
EL-bil
d)EL-bil:4 kr 4,20 pr. km
Moped, Andre motoriserte fremkomstmidler
e)Moped, motorsykkel opp til og med 125 ccm og andre motoriserte fremkomstmidler: kr 2,00 pr. km.
3.Når det med fremkomstmidlet tas med andre arbeidstakere på oppdrag, gis det et tillegg til kilometergodtgjørelsen på kr 1,00 pr. km pr. arbeidstaker.
 

Departementets kommentarer:

1)I forbindelse med valg av fremkomstmiddel må arbeidsgiver vurdere om dette er i tråd med avtalens hovedregel i § 3. pkt. 1.
2)Satsen for motorsykkel over 125 ccm gjelder også mopedbil.
3)For bruk av snøscooter/ATV kreves også særskilt tillatelse, jf. lov om motorferdsel i utmark og vassdrag.
4)EL-bil: Satsen gjelder kun batteridrevne biler, ikke hybriddrevne biler og lignende.
 

9.2.8 § 8 Dekning av andre utgifter1

Andre utgifter

I tillegg til utgifter som dekkes etter §§ 4-7, refunderes andre nødvendige utgifter i forbindelse med reisen. Det må på reiseregningen redegjøres nærmere for utgiften.

 

Departementets kommentarer:

1)Andre utgifter kan for eksempel være: parkometerutgifter,bom-, bro- og tunnelutgifter, piggdekkavgift, utgifter til nødvendig oppbevaring av bagasje, parkeringsavgift, nødvendige telefonutgifter, nødvendig internetttilgang, utgifter til soveplass/plassbillett, rens og vask av tøy mv. Andre strengt nødvendige utgifter med bakgrunn i oppdraget eller reisens karakter kan også dekkes. Der det er mulig skal utgiften legitimeres.

Det er avgift for enkeltpasseringer i bomanlegg/bomstasjoner som dekkes.

Dersom arbeidstaker benytter kjøretøy med piggdekk dekkes utgifter til dagsoblat/enkeltpasseringer.

Tøy - rens/vask

Utgifter til rens og vask gjelder i forbindelse med tilgrising av tøy som det er nødvendig å få renset/vasket av hensyn til fortsatt bruk under tjenesteoppdraget.

 

9.2.9 § 9 Utgifter til kost

Utgifter til kost
1.For reiser over 15 km1 og som varer utover 6 timer, dekkes utgifter til måltider etter satsene i a) - c):
a)For reiser fra og med 6 timer og til og med 12 timer dekkes en ulegitimert sats på kr 280,-.
b)For reiser over 12 timer dekkes en ulegitimert sats på kr 520,-.
c)For reiser med overnatting2 dekkes en ulegitimert sats på kr 710,-. For reiser som varer mer et døgn, regnes 6 timer eller mer inn i det nye døgnet som et nytt døgn.
Måltidstrekk

Dersom enkeltmåltider etter satsene i a) - c) er dekket av andre enn arbeidstakeren selv, foretas det måltidstrekk.3

2.Dersom særlige grunner4 tilsier det, dekkes måltider etter regning for den enkelte tjenestereisen.
3.Bestemmelsen i nr. 1 a) og b) gjelder ikke arbeidstakere med mobilt arbeidssted når de utfører ordinært arbeid.5
 

Departementets kommentarer:Trekk i kostgodtgjørelsen

1)Korteste reisestrekning beregnes fra reisens utgangspunkt èn vei og ut ifra det eller de transportmidler som faktisk benyttes (bil, båt, tog, osv.). Dersom tjenestemannen har flere oppdragssteder hvor kjørelengden samlet er over 15 km skal det ikke utbetales kostgodtgjørelse dersom hver av oppdragsstedene ligger nærmere arbeidsstedet enn 15 km.
2)Med overnatting menes hvile.
3)Dersom ett eller flere måltider er dekket etter regning/program/innbydelse eller er påspandert, skal det foretas trekk i kostgodtgjørelsen. Trekk i kostgodtgjørelsen beregnes som følger: Frokost 20 %, Lunsj 30 %, Middag 50 %. Prosentsatsene gjelder for alle satsene i a) - c). Dersom det finnes program for oppholdet, skal dette vedlegges reiseregningen.Frokost, Lunsj, Middag

Det foretas ikke trekk for måltider som ikke er frokost, lunsj eller middag. Det foretas ikke måltidstrekk for frokost når ulegitimert nattillegg benyttes.

Det er arbeidsgiver som avgjør om overnatting skal bestilles med eller uten måltider. Dersom arbeidsgiver bestiller overnatting med frokost og/eller andre måltider, foretas måltidstrekk for de bestilte måltidene selv om vedkommende velger å spise et annet sted. Arbeidsgiver kan gi arbeidstakeren fullmakt til selv å bestille overnatting med eller uten frokost eller andre måltider

4)Etter § 9 punkt 2 skal arbeidsgiver foreta en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Som «særlige grunner» kan for eksempel være tilfeller der utgifter til kost er uforholdsmessig høye, eller der arbeidstaker er på reise under 15 kilometer og/eller mindre enn 6 timer og vedkommende ikke blir påspandert måltid osv.
5)Med mobilt arbeidsted menes for eksempel: flybesetning, sjåfører, mannskap på båter mv.
 

9.2.10 § 10 Utgifter til overnatting

Overnatting
1.Utgifter1 til overnatting på hotell eller lignende, dekkes med inntil2 kr 1800,- pr. døgn.
Ulegitimert tillegg
2.Dersom det ikke er utgifter som nevnt i pkt. 1, og arbeidsgiver ikke sørger for annen overnatting,3 utbetales et ulegitimert tillegg4 på kr 430,- pr. døgn.
 

Departementets kommentarer:Rabattavtale

1)Det vises her til § 3 nr. 2 om plikten til å benytte de rabattavtaler som den enkelte virksomhet eventuelt er bundet av. Originalregning vedlegges reiseregningen.
2)Dersom utgiften utover dette skal dekkes, må det på overnattingsstedet være svært vanskelig å få overnattingsmulighet av rimelig standard innen øvre legitimasjonssats grense.
3)StandardOvernatting som tilbys må være tilstrekkelig standard i forhold til reisen arbeidstaker er på. I dette ligger det også at det kan være reiser der arbeidstakere må forvente annen/lavere standard enn ellers.
4)Ulegitimert tillegg utbetales uten at vedkommende arbeidstaker behøver å redegjøre for hvor overnatting har funnet sted.

Ulegitimert tillegg tilstås ikke når sovekupe/lugar er inkludert i billetten.

Reisetid

Reisetid mellom kl. 22.00-06.00 kompenseres ikke når arbeidstakeren har rett til nattillegg eller benytter soveplass, jf. Hovedtariffavtalen § 8 nr. 3.

 

9.2.11 § 11 Dagopphold

Dagopphold

Legitimerte utgifter til dagopphold på minst 6 timer på hotell eller lignende dekkes slik:

a)Ved tjenstlig behov.
b)I påvente av transport.
 

9.2.12 § 12 Forsikring1

Forsikring - skade og tap av reisegods
1.For skade på eller tap av ordinært reisegods til personlig bruk, erstattes et sannsynliggjort2 tap med inntil kr 30 000.-. Erstatningssøknader3 om dekning av tap eller skade av reisegods etter denne særavtale,4 avgjøres av den enkelte arbeidsgiver/oppdragsgiver. - I spesielle tilfeller kan det gis erstatning utover kr 30 000,- for nødvendige personlige eiendeler som medtas av tjenstlige5 grunner.

Ved vurderingen av om det økonomiske tap helt eller delvis skal dekkes, tas særlig hensyn til om den reisende har utvist alminnelig aktsomhet.

2.Reiseulykke6 som medfører død7 eller medisinsk invaliditet8 erstattes med inntil 15 G.
Reiseulykke

Dersom det ikke finnes etterlatte, utbetales 3 G til dødsboet.

3.Ved fravik9 fra godkjent reiserute grunnet personlige forhold, opphører forsikring etter denne særavtale for den del av reisen som fraviket gjelder.
Reise - yrkesskade/erstatning
4.I tilfelle andre forsikringsordninger10 kommer til anvendelse hvor staten er selvassurandør, ytes erstatning etter den ordning som gir høyest utbetaling.

Dersom reisen er betalt med kredittkort som utløser forsikring og arbeidsgiver har betalt årsavgiften, utbetales erstatning etter denne forsikring. Dersom erstatningen etter denne særavtale er høyere enn den kredittkortbaserte forsikringen, utbetales kun differansen.

 

Departementets kommentarer:

1)Statlig arbeidsgiver/oppdragsgiver har ikke anledning/fullmakt til å tegne og/eller dekke premien for tegning av enkeltstående (private) reise- og/eller ulykkeforsikringer.
2)Det er tilstrekkelig at man dokumenterer den tapte gjenstands verdi. Dette kan også gjøres ved anskaffelse av en tilsvarende gjenstand.
3)Tap/skade skal meldes omgående til arbeidsgiver. Søknad om forsikringsoppgjør må fremmes innen rimelig tid etter hjemkomst.
4)I de tilfeller der det ikke kan utbetales erstatning etter denne særavtale, eller etter eventuelle egne forsikringer, kan det søkes om erstatning etter bestemmelsene i kgl. resolusjon 10. juni 1983 om erstatning ved skade på eller tap av private eiendeler i forbindelse med tjenesten. Denne forskrift er inntatt i Statens personalhåndbok pkt. 10.22. Har arbeidstaker tegnet egne forsikringer skal disse benyttes fullt ut før staten dekker noe av skaden/tapet. Ved bruk av egne forsikringer dekkes egenandel etter ovennevnte resolusjon av 10. juni 1983.Selvassurandør, Erstatning

Ved reiser innenlands, er staten selvassurandør.

5)Arbeidstaker eller andre som reiser for statens regning, bør tegne egen privat forsikring for spesielt kostbare/verdifulle gjenstander som er medbrakt og dette ikke er av tjenestlige grunner.
6)Dødsfall som skyldes reiseulykke, utløser en erstatning på inntil 15 G. Dersom dødsårsaken ikke skyldes reiseulykke, men har sin naturlige årsak, gis de etterlatte etter statstilsatte en erstatning etter hovedtariffavtalen (HTA) § 23 nr. 2. Dersom arbeidstaker får en skade som går inn under definisjonen yrkesskade etter § 24 nr. 1, utbetales en erstatning etter HTA § 24.
7)Erstatning utbetales i henhold til HTA § 23.
8)Her legges folketrygdlovens invaliditetstabell til grunn, se forskrift om menerstatning ved yrkesskade.
9)Dette gjelder ikke for de tilfeller arbeidstaker har benyttet lavprisbillett som medfører et forlenget opphold på oppdragsstedet, og dette er avtalt med arbeidsgiver.
10)F.eks. bilansvarsloven, yrkesskadeforsikringsloven.
 

9.2.13 § 13 Kredittkort

Kredittkort, Årsavgift på kredittkort

Arbeidsgiver kan dekke årsavgift1 for kredittkort ut fra tjenestelige behov.

 

Departementets kommentarer:

1)Arbeidstakere som får dekket årsavgift på kredittkort, plikter å benytte dette på tjenestereiser. Når det gjelder forskudd vises det til bestemmelsene i § 14 nr. 2.

Refusjon av årsavgift gjelder for ordinære kredittkort. Kortet er personlig og betaling skal trekkes på egen konto.

Differansen mellom årsavgift på ordinære kort og kort av høyere grad, for eksempel «gullkort» og «platinakort» dekkes ikke.

Årsavgift på ordinære betalingskort dekkes ikke. Med ordinære betalingskort menes kort hvor regningsbeløpet trekkes direkte fra arbeidstakerens konto.

Arbeidstakere kan ikke pålegges å skaffe seg kredittkort til bruk på tjenestereiser.

 

9.2.14 § 14 Reiseregning1

Reiseregning
1.Reiseregning skal skrives på fastsatt skjema2 og sendes arbeidsgiver snarest.3
2.Det kan gis forskudd4 til dekning av utgifter på reisen. Nytt forskudd skal i alminnelighet ikke gis før forskudd fra tidligere tjenestereiser er gjort opp. Forskudd kan kreves tilbakebetalt dersom reiseregning ikke blir gjort opp innen en avtalt frist. Dette gjøres gjennom avtale om trekk i lønn.
 

Departementets kommentarer:

1)Departmentet viser til kravet om samtykke i denne avtalens § 1, nr. 2.

En reise foretatt uten forhåndssamtykke blir først å regne som reise når den som er bemyndiget til å gi samtykke, har godkjent reiseregningen eller på annen måte godkjent reisens formål. Det samme gjelder enkeltstående utgifter påløpt under reisen som ikke er godkjent av arbeidsgiver på forhånd. På reiseregningen eller i vedlegg til denne, skal det i slike tilfeller gis begrunnelse for nødvendigheten av reisen der denne ikke klart fremgår av reisens formål.

Egen bil, Bilgodtgjørelse, Kilometergodtgjørelse, Passasjerer

Dato og klokkeslett for når tjenestereisen begynte og når den ble avsluttet, spesifiseres på reiseregningen. Er det andre personer med i bilen, skrives navnene opp under anmerkningsrubrikken. Vedkommende skriver på sin reiseregning navnet på den som kjørte.

Har ikke arbeidstakeren selv utgifter som skal dekkes etter denne særavtale, skal arbeidstakeren oppgi i reiseregningen hvem som har dekket utgiften.

Arbeidstakeren som har dekket (hele) regningen, anfører på sin reiseregning hvem regningen gjelder for.

2)Fastsatt skjemaArbeidsgiver velger selv hvilket reiseregningskjema de ønsker å bruke lokalt.
3)ForeldelseKrav som leveres etter 3 år foreldes, jf. lov om foreldelse av fordringer.
4)ReiseforskuddArbeidstakeren skal levere et anslag over størrelsen og arten av de forventede utgiftene før forskudd kan gis. Se skattebetalingsforskriften § 5-6-12. Se også skattebetalingsforskriften § 5-6-13 (2). Dersom flere skal reise sammen (gruppe), kan en person ta ut et større forskudd forutsatt at dette skal dekke fellesutgifter for gruppen. Forskudd skal grovt anslått dekke de totale utgifter til reisen. Det kan ikke innføres ordninger som fratar arbeidstakeren retten til å ta ut reiseforskudd.
 

9.2.15 § 15 Reguleringsbestemmelser

Satsene gjennomgås årlig med henblikk på eventuelle endringer i påfølgende år.

 

9.2.16 § 16 Virkningstidspunkt

Avtalen gjøres gjeldende med virkning fra og med 1. januar 2015 til og med 31. desember 2017.

 

9.3 Særavtale for reiser utenlands for statens regning

Reiser i utlandet, Utenlandssatser

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) (tidligere Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) og hovedsammenslutningene er blitt enige om endringer i «Særavtale for reiser utenlands for statens regning». Særavtalen gjelder fra og med 1. januar 2012 og løper inntil videre med de endringer som følger av § 10 og i vedlegg 1 til avtalen.

Særavtalen med departementets kommentarer er som følger:

 

9.3.1 § 1 Virkeområde og omfang

Utenlandsregulativet
1.Denne særavtale gjelder for reiser i utlandet.
2.Særavtalen gjelder for alle1 som reiser i oppdrag eller i tjeneste for statens regning.2

Samtykke til å foreta reiser for statens regning skal innhentes før reisen finner sted.

3.Hvis sammenhengende3 opphold på samme oppdragssted varer utover 28 døgn, skal satsene for kostgodtgjørelse reduseres med 25% fra og med det 29. døgnet.
4.Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) eller den FAD gir fullmakt, kan fastsette andre bestemmelser/annen godtgjørelser enn de som framgår av denne særavtale. Ved endring av bestemmelser/godtgjørelser, skal dette skje i samråd med hovedsammenslutningene.
Stipendreiser
 

Departementets kommentarer:

1)Særavtalen gjelder ikke stipendreiser. Unntak gjøres i tilfeller hvor virksomheten har en vesentlig interesse av at reisen utføres. I slike tilfeller vil særavtalen helt eller delvis kunne legges til grunn. Særavtalen gjelder pålagte og/eller godkjente reiser som ansatte foretar for å presentere egne og/eller forskningsgruppens/instituttets forskningsresultater.
2)Dersom det utbetales sammenfallende tillegg, ytelser og godtgjørelser fra andre enn arbeidsgiver/oppdragsgiver, skal disse samordnes med de godtgjørelser som arbeidstakeren mottar etter denne avtalen. Hensikten er å unngå dobbeltkompensasjon.
3)Dersom oppholdet etter avbrudd, f.eks. langhelger, ferier, avspasering og kortvarige tjenesteoppdrag, fortsetter med samme utgifter til overnatting og kost, løper ikke nye 28 dager.

I de tilfeller der oppholdet blir noe forlenget pga. uforutsette hendelser, gjelder særavtalens kostsatser som for de første 28 dager. Ved forlengelse av oppholdet utover 28 dager skal tillatelse innhentes fra arbeidsgiver/-oppdragsgiver. Den reduserte satsen opprettholdes inntil 2 måneder. I spesielle tilfeller kan den forlenges med ytterligere 3 måneder.

 

9.3.2 § 2 Definisjoner

Fagdepartement
a)Fagdepartement: Det departement som arbeidstakeren/virksomheten hører inn under eller utfører oppdrag for.
Tjenestereise
b)Tjenestereise: Pålagte og/eller godkjente reiser av ikke fast karakter i oppdrag for arbeidsgiver/oppdragsgiver.
Oppdragssted
c)Oppdragssted: Område som kan dekkes med utgangspunkt fra samme overnattingssted. Det kan forekomme flere oppdragssteder på en tjenestereise.
Døgn
d)Døgn: Med døgn menes i denne avtale 24 timer regnet fra det klokkeslett reisen begynner.1
Natt
e)Natt: Med natt menes i denne avtale tiden mellom kl. 2200 og kl. 0600.
 

Departementets kommentarer:

1)Reisetid beregnes ut fra lokal tid i utreiselandet.
 

9.3.3 § 3 Generelt

Hurtigste og rimeligste reisemåte
1.Reisen skal foretas på den for statens hurtigste og rimeligste1 måte så langt dette er forenlig med utførelsen av oppdraget, når man herunder samlet tar hensyn til alle utgifter og til en effektiv og forsvarlig2 gjennomføring av oppdraget.
Rabattavtaler
2.Der arbeidsgiver har inngått avtale med reisebyrå, eller rabattavtaler, plikter arbeidstaker å benytte disse i forbindelse med reisen så langt det er mulig, jf dog pkt. 1.
3.Hvis det gis rabatter, skal disse i størst mulig grad benyttes dersom dette ikke fører til forlenget reise eller vesentlig redusert standard.
 

Departementets kommentarer:

1)Arbeidsgiver avgjør i tvilstilfeller hvilken reisemåte som er hurtigst og billigst for staten.
2)Arbeidsgiver har ansvaret for å vurdere sikkerheten i forbindelse med oppdraget. Ved vurdering av forsvarlig gjennomføring av reisen, er det viktig at sikkerhet vurderes ved valg av hotell og reiserute/reisemåte.
 

9.3.4 § 4 Rutegående transportmidler

Rutegående transportmidler
1.Ved bruk av rutegående transportmidler skal følgende utgifter legitimeres1 :
a)Rutefly.
b)1. klasse tog.2
c)Beste klasse skip.
2.Øvrige utgifter til rutegående transportmidler dekkes uten legitimasjon.
Flybilletter
 

Departementets kommentarer:

1)Arbeidstaker kan ikke privat benytte eurobonus eller andre lignende fordeler opparbeidet gjennom tjenestereiser. Privat bruk anses som brudd på arbeidstakerens tjenesteplikter. Etter § 3 nr. 1 skal reiser foretas på den for staten hurtigste og rimeligste måte, og etter § 1 nr. 2 skal samtykke til å foreta reisen, innhentes før reisen finner sted.

Ved valg av reisemåte må det også kunne legges vekt på reisens varighet, sikkerhetsmessige forhold, behov for å arbeide underveis på reisen og om det foreligger særlige krav til fleksibilitet i forhold til å forandre reisetidspunkter.

Det skal innhentes forhåndssamtykke fra arbeidsgiver/oppdragsgiver i hvert enkelt tilfelle for at 1. klasse eller tilsvarende kan benyttes.

2)Plassbillett må alltid legitimeres.
 

9.3.5 § 5 Bruk av ikke-rutegående transportmidler

Forhåndssamtykke til ikke-rutegående transportmidler

Det skal som hovedregel innhentes forhåndssamtykke til å benytte ikke-rutegående transportmiddel (eks.: leiebil). Dersom forhåndssamtykke ikke er innhentet, må det på reiseregningen redegjøres for årsaken til at ikke-rutegående transportmiddel er benyttet.1

Generelt forhåndssamtykke
 

Departementets kommentarer:

1)Forhåndssamtykke til å benytte ikke-rutegående transportmidler, kan gis generelt for flere tjenestereiser eller i hvert enkelt tilfelle.

Hensikten med at det på reiseregningen skal redegjøres for årsaken til at ikke-rutegående transportmiddel er benyttet uten forhåndssamtykke, er at arbeidsgiver/oppdragsgiver skal gis anledning til å vurdere hensiktsmessigheten av å benytte det valgte transportmiddel. Der arbeidsgiver/oppdragsgiver mener bruken ikke er forenlig med intensjonen i § 3 nr. 1, kan arbeidsgiver/oppdragsgiver bestemme at utgiften ikke dekkes, eventuelt avkortes.

 

9.3.6 § 6 Bruk av egen bil

Forhåndssamtykke til bruk av egen bil
1.Det skal innhentes forhåndssamtykke1 fra arbeidsgiver/oppdragsgiver dersom egen bil skal benyttes i stedet for rutegående transportmidler. Den faktiske reiserute og tid skal godkjennes på forhånd og spesifiseres på reiseregningen.2
2.Bruk av egen bil etter punkt 1 godtgjøres tilsvarende satsen innenlands, jf Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands § 6 pkt 2 a).3
3.Når flere som har krav på skyssgodtgjørelse reiser i samme bil, tilstås bileieren et tillegg tilsvarende satsen for passasjertillegg på reiser innenlands.4
Kilometergodtgjørelse, Bruk av egen bil
 

Departementets kommentarer:

1)Der arbeidsgiver/oppdragsgiver mener bruken ikke er forenlig med intensjonen i § 3, kan arbeidsgiver/oppdragsgiver bestemme at utgiften ikke dekkes, eventuelt avkortes.

Forhåndssamtykke kan gis generelt for flere tjenestereiser eller i hvert enkelt tilfelle. Etter samtykke kan det, der det er rimeligst for staten, tilstås kjøregodtgjørelse tilsvarende kilometersatsen for egen bil for visse reiser der arbeidstakeren ikke er med i bilen. Dette gjelder reiser tur/retur flyplass og lignende der arbeidstakeren blir kjørt/hentet. Vedkommende som står for transporten, blir i slike tilfeller ikke omfattet av denne særavtalen.

2)Den distanse det kreves kilometergodtgjørelse for, må det spesifikt redegjøres for på reiseregningen. Når utgangs- og endepunktet for reisen er egen bolig/arbeidssted, beregnes kilometergodtgjørelse for hele reisen.

Ved bruk av egen bil av personlige grunner så skal skyssgodtgjørelsen beregnes som om reisen var foretatt med rimeligste rutegående transportmidler (tog, buss, fly mv.). Kostgodtgjørelse blir også å beregne som om rimeligste rutegående transportmidler var benyttet.

3)Kilometersatsen er fra 01.01.2015 kr 4,10 uansett kjørelengde.
4)Kilometersatsen er fra 01.01.2015 kr 1,00 pr. passasjer.
 

9.3.7 § 7 Dekning av andre utgifter

I tillegg til utgifter som dekkes etter §§ 4, 5 og 6, refunderes følgende nødvendige utgifter:

1.Legitimert:1
a)Utgifter til soveplass/hotellrom.
Drosje
b)Utgifter til drosje.
c)Parkeringsutgifter, maksimalt 2 uker.
Overvekt flyreise
d)Utgifter til transport av bagasje. Ved flyreiser dekkes nødvendige utgifter for overvekt.
e)Andre transportutgifter under opphold på oppdragsstedet.
f)Flyplassavgift.
Visum
g)Utgifter til pass og eventuelt visum dekkes bare når dette er nødvendig for å gjennomføre reisen.2
h)Vaksinasjon/medisiner som av klimatiske eller helsemessige grunner er nødvendig på reisen/oppdragsstedet.
i)Provisjonsbetaling ved kjøp/salg av utenlandsk valuta. Innen 1 måned etter reisens avslutning dekkes kurstap ved returveksling.
j)Utgifter til tjenestlig begrunnede telefonsamtaler, telefakser og e-post/ internettmeldinger o.l.
k)Utgifter til korte private telefonsamtaler.
l)Nødvendige utgifter til vask og rens av tøy.3
m)Andre strengt nødvendige utgifter med bakgrunn i oppdragets eller reisens karakter.4
2.Ulegitimert:5
a)Utgifter til nødvendig oppbevaring av bagasje.
b)Mindre utlegg til bærere, pikkoloer eller lignende når utleggene har tilknytning til tjenestereisen.
c)Parkometerutgifter, bom-, bru- og tunnelutgifter, piggdekkavgift o.l.
 

Departementets kommentarer:

1)Når det ikke er mulig å få kvittering for utgifter etter pkt b-m, er legitimasjonsplikten ikke absolutt. Det må redegjøres for årsaken til utgiftene på reiseregningen.
2)PassPass er den eneste gyldige legitimasjon i alle land omfattet av Schengenavtalen.
3)Rens og vask gjelder spesielt i forbindelse med tilgrising av tøy som det er nødvendig å få renset/vasket av hensyn til fortsatt bruk under tjenesteoppdraget.
4)Det må redegjøres for årsaken til utgiftene på reiseregningen.
5)Se kommentar nr 4 ovenfor.
 

9.3.8 § 8 Kostgodtgjørelse

Kostgodtgjørelse - utland
1.Kostgodtgjørelse beregnes etter de satser for vedkommende land som er oppført i vedlegg 1 til denne særavtale.
2.Kostgodtgjørelse beregnes slik:
a)For reiser fra og med 6 og inntil 12 timer tur/retur bopel/arbeidssted: 2/3 av kostsatsen for vedkommende land.
b)For reiser fra og med 12 timer tur/retur bopel/arbeidssted: full kostgodtgjørelse for vedkommende land.
c)For reiser som varer mer enn 1 døgn, regnes 6 timer eller mer inn i det nye døgnet som et nytt helt døgn.
3.Under reise til og fra oppdragsstedet beregnes kostgodtgjørelse etter de satser som gjelder for oppdragsstedet. Dersom reisen foretas gjennom flere land i løpet av et døgn, beregnes kostgodtgjørelse for det land hvor arbeidstakeren oppholdt seg lengst.1
Måltidstrekk
4.Det foretas måltidstrekk i kostgodtgjørelsen2 dersom kost er inkludert i billettutgiftene.
5.Når enkeltmåltider er dekket av arbeidsgiver/oppdragsgiver eller av arrangør/vertskap, skal det foretas måltidstrekk3 i kostgodtgjørelsesberegningen.
 

Departementets kommentarer:

1)Dette gjelder også reisen i Norge.
2)Det foretas ikke trekk ved enklere måltider.
3)Full kostgodtgjørelse legges alltid til grunn for måltidstrekk etter følgende fordeling:

Frokost 10%,

Lunsj 40%,

Middag 50%.

Satsen for måltidstrekk reduseres med 25% fra og med det 29. døgnet.

Administrativ forpleining - utland

Når alle måltider i løpet av 24 timer er dekket, utbetales godtgjørelse for administrativ forpleining på kr 90,-.

 

9.3.9 § 9 Natt

Utgifter til overnatting, Natt - utgifter til overnatting
1.Utgifter til overnatting dekkes etter regning1 inntil de satser som gjelder for vedkommende land som er oppført i vedlegg 1 til denne særavtale. Ved overnatting underveis, dekkes utgifter for vedkommende oppholdssted.2
2.Når utgifter til soveplass på tog, skip, ferger og fly er inkludert i billettutgiftene, tilstås administrativ forpleining.3
Dagopphold
3.Utgifter til dagopphold på minst 6 timer på hotell o.l., dekkes etter regning i følgende tilfeller:
a)Ved tjenestlig behov med bakgrunn i oppdragets karakter.
b)I påvente av transport.
4.Når utgifter til overnatting overstiger nattsatsen i vedlegg 1, kan nattsatsen i særskilte tilfelle overskrides. I slike tilfelle skal det gis en begrunnelse for overskridelsen.
Overnattingssted
 

Departementets kommentarer:

1)Det må vedlegges originalbilag fra overnattingsstedet eller reisebyrå.
2)Se også avtalens § 3 med kommentarer.
3)Administrativ forpleining er kr 90,- pr 24 timer.
 

9.3.10 § 10 Kompensasjon

Reisetid utenom ordinær arbeidstid
1.For reisetid1 utenom ordinær arbeidstid og på frilørdag-, søn- og helgedager, gis en kompensasjon på 30 minutter pr. reisetime.2

Bestemmelsen skal ikke virke begrensende i forhold til andre ordninger som eksisterer. Dersom beregnet reisetid ikke kan gis som fritid, utbetales timelønn etter C-tabellen, 37,5-timers satsen, for beregnet reisetid.

Kompensasjonstillegg - reiser
2.I tillegg tilstås et kompensasjonstillegg3 for tjenestereisen på kr 477,- pr. døgn utover 12 timer.4
 

Departementets kommentarer:

1)Reisetid er den tid som medgår på reisen mellom arbeidssted/bosted og oppdragssted, inkludert nødvendig ventetid underveis. Dersom reisen omfatter flere oppdragssteder, regnes tid for reiser mellom oppdragsstedene som reisetid. Tid som tilbringes på hotell og lignende, beregnes ikke som reisetid.
2)Se SPH pkt. 10.25 om administrativ bestemmelse om kompensasjon for arbeids- og reisetid for tjenestereiser i utlandet.
3)Kompensasjonstillegget er skattepliktig, se også PM-2009-13.

Kompensasjonstillegget beregnes for hele reisen fra avreise arbeidssted/bosted til retur arbeidssted/bosted. Når reisen forlenges av personlige forhold, bortfaller tillegget for denne delen av reisen. Blir reisen avbrutt på grunn av tjenestlige oppdrag i Norge, starter/slutter utenlandsreisen ved første/siste overnatting i Norge.

4)For reiser som varer mer enn 1 døgn, regnes 12 timer eller mer inn i det nye døgnet som et nytt helt døgn. For reiser som varer under ett døgn, utbetales tillegget etter 12 timer.
 

9.3.11 § 11 Reiser som organiseres av arbeidsgiver/oppdragsgiver

Kurs o.l. - godtgjørelser, Tjenestereiser - godtgjørelser
1.Ved deltakelse på kurs, seminarer, konferanser eller tjenestereiser hvor oppholdet1 (kost og overnatting) dekkes av arbeidsgiver/oppdragsgiver eller av arrangør/vertskap, tilstås godtgjørelse for administrativ forpleining.2

Arbeidstaker er pliktig til å benytte de hotellavtaler som den enkelte virksomhet er bundet av. For fram- og tilbakereisen beregnes kostgodtgjørelse, dersom reisetiden èn vei overstiger 6 timer, jf § 8 punkt 2.

2.Enkeltmåltider som ikke dekkes under oppholdet, dekkes etter regning pr. måltid begrenset oppad til måltidstrekkene.3
 

Departementets kommentarer:

1)Arbeidstaker er pliktig til å benytte hotell som anvises av arbeidsgiver.
2)Administrativ forpleiningAdministrativ forpleining er kr 90,- pr 24 timer.
3)Se § 8, departementets kommentar nr. 3.
 

9.3.12 § 12 Godtgjørelser ved innbydelser

Offisielle innbydelser, Godtgjørelser ved innbydelser
1.Ved tjenestereise som finner sted etter offisiell innbydelse fra utenlandske myndigheter, internasjonale organisasjoner mv. og innbyderen dekker oppholdsutgiftene, tilstås godtgjørelse for administrativ forpleining,1 ev. utgifter etter § 7 dekkes etter regning. På selve fram og tilbakereisen beregnes kostgodtgjørelse for vedkommende land.

Enkeltmåltider som ikke dekkes under oppholdet, dekkes etter regning pr. måltid begrenset oppad til måltidstrekkene.2

2.Arbeidstakerens ektefelle/samboer som foretar reise etter offisiell innbydelse, får dekket reiseutgiftene fram og tilbake etter særavtalens bestemmelser samt halv kostgodtgjørelse. Under oppholdet kan ektefellen/samboeren beregne halv kostgodtgjørelse for vedkommende land dersom kost ikke inngår i den offisielle invitasjonen.
 

Departementets kommentarer:

1)Administrativ forpleining er kr 90,- pr 24 timer.
2)Se § 8, departementets kommentar nr 3.
 

9.3.13 § 13 Forsikringer1

Reisegods - forsikring, Forsikringer
1.For skade på eller tap av ordinært reisegods til personlig bruk, erstattes et sannsynliggjort2 tap med inntil kr 30 000. Erstatningssøknader3 om dekning av tap eller skade av reisegods etter denne særavtale, avgjøres av den enkelte arbeidsgiver/ oppdragsgiver. FAD kan i spesielle tilfeller samtykke i at det gis erstatning utover kr 30 000 for nødvendige personlige eiendeler som medtas av tjenestlige4 grunner.

Ved vurderingen av om det økonomiske tap helt eller delvis skal dekkes, tas særlig hensyn til om den reisende har utvist alminnelig aktsomhet.

Reiseulykke - forsikring
2.Reiseulykke5 som medfører død6 eller medisinsk invaliditet7 erstattes med 30 G.8
Etterlatte

Dersom det ikke finnes etterlatte, utbetales 3 G til dødsboet.

Erstatning etter punkt 2 kan avkortes dersom arbeidstakeren har utvist grov uaktsomhet.

3.Ved opphold utenfor EØS-området dekker den enkelte virksomhet nødvendige utgifter til behandling av sykdom og/eller skade på reise for statens regning, samt legitimerte utgifter til hjemtransport som ikke dekkes av folketrygden eller andre ordninger.
Fravik fra godkjent reiserute
4.Ved fravik fra godkjent reiserute grunnet personlige forhold, opphører forsikring etter denne særavtale for den del av reisen som fraviket gjelder.
5.I tilfelle andre forsikringsordninger9 kommer til anvendelse hvor staten er selvassurandør, ytes erstatning etter den ordning som gir høyest utbetaling.
Bruk av kredittkort - forsikring

Dersom reisen er betalt med kredittkort som utløser forsikring og arbeidsgiver har betalt årsavgiften, utbetales erstatning etter denne forsikring. Dersom erstatningen etter denne særavtale er høyere enn den kredittkortbaserte forsikringen, utbetales kun differansen.

 

Departementets kommentarer:

1)Statlig arbeidsgiver/oppdragsgiver har, som selvassurandør, ikke anledning/fullmakt til å tegne reise- og/eller ulykkesforsikringer i forsikringsselskaper. Det er for enkeltreiser likevel åpnet for at arbeidsgiver kan tegne reiseforsikring, særskilt utenfor EØS området, for den konkrete reisen.
2)Det er ikke nødvendig å fremlegge regning som dokumentasjon for kjøp av ny gjenstand, men nok at man sannsynliggjør den tapte gjenstands verdi.
3)Tap/skade skal meldes omgående til arbeidsgiver. Søknad om forsikringsoppgjør må fremmes innen rimelig tid etter hjemkomst.
4)Arbeidstaker eller andre som reiser for statens regning, bør tegne egen privat forsikring for spesielt kostbare/verdifulle gjenstander som er medbrakt og dette ikke er av tjenestlige grunner.

I de tilfeller der det ikke kan utbetales erstatning etter denne særavtale, eller etter eventuelle egne forsikringer, kan det søkes om erstatning etter bestemmelsene i Kgl. res. av 10. juni 1983 om erstatning ved skade på eller tap av private eiendeler i forbindelse med tjenesten (SPH pkt. 10.22 om Kgl. res. 10. juni 1983). Har arbeidstaker tegnet egne forsikringer bør disse benyttes fullt ut før staten dekker noen av skaden/tapet. Ved bruk av egne forsikringer dekkes kun egenandel etter ovennevnte resolusjon av 10. juni 1983.

Dødsfall

5)Dødsfall som skyldes reiseulykke, utløser en erstatning på 30 G. Dersom dødsårsaken ikke skyldes reiseulykke, men har sin naturlige årsak, gis de etterlatte etter statstilsatte en erstatning tilsvarende Hovedtariffavtalen (HTA) § 23 nr. 2. Dersom arbeidstaker får en skade som går inn under definisjonen yrkesskade etter § 24 nr. 1, utbetales en erstatning tilsvarende HTA § 24.
6)Erstatning utbetales tilsvarende Hovedtariffavtalen § 23 nr. 5 og 6.
7)Her legges folketrygdlovens invaliditetstabell til grunn, se forskrift om menerstatning ved yrkesskade av 21.04.1997 nr. 373.
8)Se PM-2011-01, PM-2012-05 og SPH pkt. 9.24.
9)F.eks. bilansvarsloven, yrkesskadeforsikringsloven.
 

9.3.14 § 14 Kredittkort

Kredittkort
1.Arbeidsgiver kan ut fra tjenestlig behov dekke årsavgift1 for kredittkort.
2.Gebyr ved bruk av kredittkort dekkes mot dokumentasjon for tjenesterelevant veksling eller betaling.
 

Departementets kommentarer:

1)Arbeidstakere kan ikke pålegges å skaffe seg kredittkort til bruk på tjenestereise.
 

9.3.15 § 15 Reiseregning1

Reiseregning
1.Reiseregning skal skrives på fastsatt skjema2 og sendes til arbeidsgiver/oppdragsgiver snarest og innen 1 måned etter at reisen er avsluttet hvis ingen annen tidsfrist er bestemt.
2.I reiseregningen føres alle utlegg opp i den valuta de er betalt i. Omregning til norske kroner skjer etter bankens salgskurs på betalings-/vekslingstidspunktet da reisen fant sted.
Forskudd utland
3.Arbeidsgiver kan gi reiseforskudd.3 Nytt forskudd skal i utgangspunktet ikke gis før forskudd fra tidligere tjenestereiser er oppgjort.
4.Hvis regning for reiser som det er mottatt forskudd for, ikke er innlevert før fristens utløp, kan forskudd helt eller delvis kreves tilbakebetalt.4 Dette gjøres gjennom avtale om trekk i lønn.
5.Ved bruk av egen bil skal den faktiske reiseruten og tidspunktet spesifiseres på reiseregningen.
6.Har ikke arbeidstakeren selv utgifter som skal dekkes etter denne særavtale, skal arbeidstakeren oppgi i reiseregningen hvem som har dekket utgiftene. Arbeidstakeren som har dekket utgiftene, anfører på sin reiseregning hvem dette gjelder for.
 

Departementets kommentarer:

1)Se skattebetalingsforskriften § 5-6-12.
2)For virksomheter som ikke har et eget system, benyttes elektronisk reiseregning (www.reiseregningen.no) eller andre godkjente skjemaer.

Av budsjettmessige grunner er det viktig at tidsfristen for oppgjør overholdes. Krav som leveres etter 3 år, foreldes.

Reiser foretatt uten forhåndssamtykke blir først å regne som tjenestereiser for statens regning når den som er bemyndiget til å gi samtykke, har godkjent reiseregningen eller på annen måte godkjent reisens formål. På reiseregningen eller vedlegg til denne, skal det i slik tilfelle gis begrunnelse for nødvendigheten av reisen der denne ikke klart fremgår av reisens formål.

3)Arbeidstakeren skal levere et anslag over størrelsen og arten av de forventede utgiftene før forskudd kan gis. Se også skattebetalingsforskriften § 5-6-13 (2).

Dersom flere skal reise sammen (gruppe), kan en person ta ut et større forskudd forutsatt at dette skal dekke fellesutgifter for gruppen. Forskudd skal grovt anslått dekke de totale utgifter til reisen. Det kan ikke innføres ordninger som fratar arbeidstakeren retten til å ta ut reiseforskudd.

De som får dekket årsavgift for kredittkort, kan normalt ta ut til eventuelle tilleggsutgifter til transport, samt 25% av det som tilsvarer overnattingsutgifter og kostgodtgjørelse for reisen.

4)Avtale om tilbakebetaling av forskudd skal inngås skriftlig senest ved utbetaling av forskuddet.
 

9.3.16 § 16 Reguleringsbestemmelser

1.Satser for kost og natt i vedlegg 1 forhandles årlig med henblikk på eventuelle endringer i påfølgende år. Samtidig reguleres satsen for kompensasjon i § 10 nr. 2 hvert år i avtaleperioden med summen av datotilleggene som gis på A-tabellen og i tillegg de prosentvise avsetningene som partene er blitt enige om å øremerke til eventuelle sentrale justeringer og lokale forhandlinger.
2.Dersom det i avtaleperioden oppstår svingninger i valutakurser på minst 15% i forhold til de kurser som er lagt til grunn ved fastsettelse av gjeldende satser, vil det hvert kvartal bli vurdert hvorvidt satsene skal opp- eller nedjusteres.
 

9.3.17 § 17 Varighet

Avtalen gjøres gjeldende med virkning fra og med 1. januar 2012 til og med 31. desember 2014.

Protokolltilførsel:

I perioden kan hver av partene kreve opptatt forhandlinger om denne avtale § 13 Forsikringer.

 

9.3.18 Vedlegg: Satser for nattillegg og kostgodtgjørelse gjeldende fra 1. januar 2015

Verdensdel/Land/By
EuropaMakssatser NattKost
Albaniakr 1 520kr 500
Belgiakr 2 100kr 900
Bosnia-Hercegovinakr 800kr 430
Bulgariakr 900kr 400
Danmarkkr 1 700kr 800
Københavnkr 1 750kr 930
Estlandkr 1 000kr 600
Finlandkr 1 500kr 750
Frankrikekr 1 600kr 780
Pariskr 2 800kr 900
Hellaskr 1 100kr 400
Hviterusslandkr 1 200kr 400
Irlandkr 1 700kr 850
Islandkr 2 100kr 850
Italiakr 2 100kr 900
Kosovokr 700kr 360
Kroatiakr 1 750kr 840
Kyproskr 1 800kr 700
Latviakr 1 000kr 650
Liechtensteinkr 1 900kr 1 200
Litauenkr 1 000kr 490
Luxembourgkr 1 600kr 800
Makedoniakr 1 100kr 610
Maltakr 1 650kr 700
Moldovakr 1 400kr 650
Monacokr 2 800kr 1 100
Montenegrokr 1 300kr 500
Nederlandkr 1 500kr 650
Polenkr 1 900kr 600
Portugalkr 2 500kr 880
Romaniakr 1 500kr 820
Russlandkr 1 600kr 710
Moskvakr 3 200kr 1 400
St Petersburgkr 1 600kr 950
Serbiakr 1 500kr 650
Slovakiakr 1 000kr 600
Sloveniakr 1 900kr 500
Spaniakr 1 700kr 900
Storbritanniakr 1 400kr 650
Londonkr 2 400kr 1100
Sveitskr 1 450kr 1 050
Genèvekr 4 000kr 1050
Zürichkr 3 000kr 1 200
Sverigekr 1 900kr 750
Tsjekkiske republikkkr 1 800kr 550
Tysklandkr 1 900kr 750
Berlinkr 2 250kr 900
Ukrainakr 1 400kr 530
Ungarnkr 2 000kr 650
Østerrikekr 1 400kr 760
Wienkr 1 900kr 900
Afrika:Makssatser NattKost
Algeriekr 1 900kr 800
Angolakr 2 650kr 950
Beninkr 1 550kr 400
Botswanakr 1 500kr 450
Burundikr 1 000kr 460
Egyptkr 2 400kr 680
Elfenbenskystenkr 1 620kr 700
Eritreakr 1 050kr 700
Etiopiakr 2 000kr 450
Ghanakr 2 300kr 500
Kamerunkr 1 800kr 560
Kenyakr 1 600kr 520
Lesothokr 1 000kr 350
Madagaskarkr 900kr 350
Malawikr 1 100kr 350
Marokkokr 1 800kr 800
Mauritiuskr 1 150kr 450
Mosambikkr 2 100kr 690
Namibiakr 1 350kr 360
Nigeriakr 3 200kr 980
Seychellenekr 2 500kr 1 000
Sudankr 1 750kr 800
Swazilandkr 1 100kr 350
Sør-Afrikakr 2 500kr 600
Sør-Sudankr 1 900kr 450
Tanzaniakr 1 950kr 650
Togokr 1 000kr 430
Zambiakr 1 350kr 600
Zimbabwekr 1 300kr 500
Øvrige områderkr 1 700kr 580
Amerika:Makssatser NattKost
Argentinakr 1 600kr 500
Bahamaskr 2 000kr 800
Barbadoskr 1 450kr 450
Boliviakr 650kr 300
Brasilkr 2 200kr 650
Riokr 3 000kr 1 050
Canadakr 2 300kr 930
Chilekr 1 500kr 750
Colombiakr 2 000kr 500
Costa Ricakr 1 000kr 550
Cubakr 1 100kr 540
El Salvadorkr 1 000kr 440
Guatemalakr 1 100kr 500
Guyanakr 1 200kr 400
Honduraskr 1 200kr 400
Jamaicakr 1 200kr 450
Mexicokr 2 200kr 950
Nicaraguakr 1 200kr 460
Panamakr 1 400kr 500
Paraguaykr 1 200kr 500
Perukr 1 500kr 750
Puerto Ricokr 1 200kr 420
Surinamkr 1 000kr 450
Uruguaykr 1 350kr 600
USAkr 1 750kr 700
New Yorkkr 3 000kr 950
San Franciscokr 2 000kr 1 000
Washington D.C.kr 3 100kr 1 000
Venezuelakr 2 400kr 900
Øvrige områderkr 1 700kr 640
Asia:Makssatser NattKost
Afghanistankr 2 300kr 500
Armeniakr 1 400kr 500
Aserbajdsjankr 2 650kr 750
Bahrainkr 1 650kr 800
Bangladeshkr 3 000kr 520
Bruneikr 1 000kr 400
Filippinenekr 2 100kr 700
Forente arabiske emiraterkr 1 700kr 1000
Georgiakr 2 200kr 650
Indiakr 1 700kr 500
Indonesiakr 2 600kr 550
Irankr 1 600kr 750
Israelkr 2 900kr 900
Japankr 2 200kr 700
Jemenkr 1 200kr 500
Jordankr 2 800kr 1300
Kambodsjakr 1 650kr 800
Kasakhstankr 1 750kr 700
Kinakr 2 000kr 730
Hong Kongkr 3 100kr 1 000
Shanghaikr 2 400kr 870
Kuwaitkr 1 700kr 600
Laoskr 1 500kr 500
Libanonkr 2 200kr 890
Malaysiakr 1 400kr 770
Maldivenekr 3 000kr 800
Myanmar (Burma)kr 1 700kr 750
Nord-Koreakr 1 000kr 450
Omankr 2 700kr 800
Pakistankr 2 100kr 400
Palestinakr 1 400kr 800
Qatarkr 1 600kr 650
Saudi-Arabiakr 2 700kr 1000
Singaporekr 3 250kr 800
Sri Lankakr 1 200kr 400
Sør-Koreakr 2 000kr 1100
Taiwankr 2 700kr 600
Thailandkr 1 400kr 700
Tyrkiakr 2 000kr 520
Istanbulkr 2 000kr 650
Uzbekistankr 1 000kr 400
Vietnamkr 1 300kr 600
Øst-Timorkr 850kr 450
Øvrige områderkr 2 000kr 690
Australia/Oceania:Makssatser NattKost
Australiakr 2 000kr 950
New Zealandkr 1 250kr 700
Papua Ny-Guineakr 2 500kr 570
Øvrige områderkr 1 900kr 740
 

KMD har administrativt fastsatt satser for følgende områder/land slik:

Andorra: som for Spania

Azorene: som for Portugal

Færøyene: som for Danmark

Gibraltar: som for Storbritannia

Grønland: som for Danmark

Guernsey (inkl. Alderney og Sark): som for Storbritannia

Jersey: som for Storbritannia

Kanariøyene: som for Spania

Madeira: som for Portugal

Man: som for Storbritannia

Nord-Irland: som for Storbritannia

San Marino: som for Italia

Vatikanstaten: som for Italia

Åland: som for Finland

Øvrige land/områders satser tilsvarer «Øvrige områder» under den enkelte verdensdel.

 

9.4 Husleie for tjenesteboliger mv.

Arbeidstaker som i sin stilling er tillagt tjenestebolig, skal trekkes i lønn for husleie etter Særavtale om husleie for tjenesteboliger. I tillegg til de tjenesteboliger som direkte omfattes av særavtalen, følger også kommunale presteboliger avtalens bestemmelser.

Arbeidstaker som er tillagt tjenestebolig, plikter å bo i boligen. Spørsmål hvorvidt en stilling skal være tillagt tjenestebolig, er ikke forhandlingsgjenstand etter tjenestetvistloven.

De fleste av de boliger som staten eier, er utleieboliger.

Særavtale om husleie for tjenesteboliger ble etablert ved kjennelse fra særskilt nemnd av 3. november 1993. Den 20. oktober 2014 ble partene enige om følgende avtale, med virkning fra og med 1. januar 2015.

 

9.4.1 Særavtale om husleie for tjenesteboliger mv. 

I. Husleie for tjenesteboliger

Tjenesteboliger, Presteboliger

Tjenestemenn som i sine stillinger er tillagt bolig (med eller uten lys eller brensel) skal betale slik husleie:

A.Tjenesteboliger unntatt presteboliger:
1.Husleien for tjenesteboligen og leie for garasje/carport fastsettes og reguleres etter de samme prinsipper som legges til grunn ved fastsetting av husleien i statens leieboliger.
2.Det skal ikke betales husleie for leieareal utover 160m², eksklusive garasje.
3.Husleien skal ikke overstige 18% av regulativlønnen til vedkommende tjenestemann.
4.Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) kan sette ned husleien dersom særlige omstendigheter som vansker med å rekruttere eller beholde tjenestemenn, boligens størrelse, beskaffenhet eller forholdene for øvrig gjør det berettiget.
B.Presteboliger:

Etter lov om den norske kirke (kirkeloven) § 34 og gjeldende tjenesteordninger, har menighetsprester, proster og biskoper plikt til å bo i den tjenestebolig som er tillagt stillingen etter de regler som gjelder til enhver tid. På denne bakgrunn fastsettes følgende husleie for presteboligene:

1.Husleie for presteboliger er fra 1. januar 2015 kr 3 785,- pr. måned, inklusive garasje.
2.Husleien skal ikke overstige 12% av regulativlønnen til vedkommende tjenestemann.
3.Husleien under pkt. 1 reguleres 1. januar hvert år i avtaleperioden i samsvar med økningen i Statistisk sentralbyrås delindeks Betalt husleie for september foregående år. (Indeksen for september 2014 er på 159,1 poeng.)
4.KMD kan, etter drøftelser med organisasjonene, sette ned husleien dersom særlige omstendigheter som vansker med å rekruttere eller beholde tjenestemenn, boligens størrelse, beskaffenhet eller forholdene for øvrig gjør det berettiget. 

II. Betaling for lys og brensel i tjenesteboliger

Lys og brensel i tjenesteboliger

Tjenestemannen skal selv betale de faktiske utgifter til lys og brensel, men med følgende unntak:

A.Tjenesteboliger, herunder presteboliger, i Finnmark, Troms og Nordland nord for polarsirkelen:

Overstiger utgiftene til lys og brensel kr 14 749,- pr. år, betaler staten 75% av de overskytende utgifter.

B.Presteboliger sør for polarsirkelen:

Overstiger utgiftene til lys og brensel kr 28 444,- pr. år, betaler staten 75% av de overskytende utgifter.

C.Reguleringer

Beløpene under pkt A og B reguleres pr. 1. januar hvert år i avtaleperioden i samsvar med økningen i Statistisk sentralbyrås delindeks Elektrisitet, fyringsoljer og annet brensel for september foregående år. (Indeksen for september 2014 er på 208,7 poeng.) 

III. Varighet

Avtalen gjelder fra og med 1. januar 2015 og opphører senest 31. desember 2015.

 

9.5 Særavtale om godtgjørelse mv. på tokt

Godtgjøringer - toktavtalen

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (nå KMD) og hovedsammenslutningene ble i møte 22. mars 2012 enige om «Særavtale om godtgjørelse mv på tokt» gjeldende fra 1. april 2012 til og med 31. desember 2014. Satsene er regulert med virkning fra 1. januar 2014.

Toktavtalen

Særavtalen med Departementets kommentarer, henvist med fotnoter, er følgende:

1 Hvem avtalen gjelder for1Skip på tokt

Avtalen gjelder for faste og midlertidige ansatte som har sitt ordinære arbeid på land, og som midlertidig utfører tjeneste knyttet til sitt ordinære arbeide ombord på skip på tokt.

Toktavtalen - omfang

Andre statsansatte, herunder ansatte i rekrutteringsstillinger, omfattes av avtalen dersom de inngår i de ordinære vaktordninger på tokt.

2 VaktordningVaktordning - tokt

Avtalen bygger på et 2-vaktsystem basert på 84 timer arbeidstid pr. uke. 2-vaktsystemet innebærer 12 timer arbeid pr. døgn. Arbeid utover arbeidstid i følge vaktordningen, skal være pålagt og attestert av toktleder.

3 Arbeidsgodtgjørelse2Tokt - arbeidsgodtgjørelse

Arbeidstakere som deltar på tokt, skal gis en omforent arbeidsgodtgjørelse. Arbeidsgodtgjørelsen skal være en kompensasjon for arbeid ut over ordinær arbeidstid, for arbeid om natten mv.

A.Arbeidsgodtgjørelse for tokt på hverdager er kr 1 501,- pr. døgn.
B.Arbeidsgodtgjørelse for tokt lørdager/søndager er kr 3 002,- pr. døgn.
C.Arbeid på helge- og høytidsdager kompenseres etter hovedtariffavtalens fellesbestemmelser § 16.
D.Utbetaling av arbeidsgodtgjørelse er betinget av minst 12 timers fravær.

Overskytende døgn på 6 timer eller mer, regnes som helt døgn.

Godtgjørelse utbetales fra det tidspunkt vaktordningen etableres og inntil det tidspunkt vaktordningen opphører. Når vaktordning ikke er etablert, gjelder hovedtariffavtalens fellesbestemmelser.

Arbeid utover arbeidstid i vedkommende vaktordning skal lønnes etter hovedtariffavtalens fellesbestemmelser.

4 AvspaseringAvspasering - tokt

A.Hverdager: Det forutsettes avspasering med 4 timer pr. arbeidsdøgn for den tid 2-vaktsystem er etablert.
B.Lørdag og søndag: Det forutsettes avspasering med 7 timer og 30 minutter (1 dag) pr. arbeidsdøgn for den tid 2-vaktsystem er etablert.
C.Arbeidsgiver utarbeider avspaseringsplan etter drøfting med den enkelte arbeidstaker. Det er arbeidsgivers plikt å påse gjennomføring av planen.
D.Det kan maksimalt overføres 130 timer fra et kalenderår til et annet. Det som ikke er avspasert, eller kan overføres, skal komme til utbetaling.
E.Arbeidstakere som ikke kan avspasere opparbeidet tid, får utbetalt ordinær timelønn for denne.

5 Kostgodtgjørelse og nattillegg mv.Tokt - kostgodtgjørelse/nattillegg

A.Det skal normalt være administrativ forpleining. Bestemmelsene om utbetaling av administrativ forpleining og sats følger de alminnelige bestemmelser i Statens personalhåndbok.
B.I de tilfeller det ikke er innført administrativ forpleining, er godtgjørelsene slik: Kostgodtgjørelse utgjør 75% av den til enhver tid gjeldende sats, for reiser fra og med 12 timer inkl. overnatting, i særavtale for reiser innenlands for statens regning. Utbetaling er betinget av minst 12 timers fravær. Overskytende del av et døgn på 6 timer eller mer, regnes som helt døgn.

I de tilfelle tjenestemannen må betale losji, dekkes legitimerte utgifter inntil satsene i særavtale for reiser innenlands for statens regning § 10.

C.I de tilfelle det under tokt er nødvendig med opphold på hotell/pensjonat, utbetales kostgodtgjørelse etter særavtale for reiser innenlands for statens regning § 9 eller etter særavtale for reiser utenlands for statens regning § 8. Under reise til og fra utgangspunkt/endepunkt for toktet utbetales godtgjørelse etter disse særavtalenes bestemmelser.
D.Det skal normalt være tilfredsstillende kvarter. Det skal ikke utbetales nattillegg når staten holder tilfredsstillende kvarter. Hvorvidt kvarteret skal anses for å være tilfredsstillende, avgjøres etter drøftinger mellom tjenestemannsorganisasjonene og arbeidsgiver. Kompensasjon for utilfredsstillende kvarter er 90% av den til enhver tid gjeldende sats for nattillegg i særavtale for reiser innenlands for statens regning, p.t. kr 378 pr. døgn.

6 Særlige bestemmelser3Tokt - landligge

A.Hvis fartøyet under tokt blir liggende ved kai i mer enn:

24 timer på grunn av dårlig vær eller

12 timer på grunn av utstyrsfeil eller skader mv. eller

6 timer på grunn av skifte av mannskap og vaktordningen av den grunn opphører, utbetales ikke arbeidsgodtgjørelse, men godtgjørelse etter hovedtariffavtalens fellesbestemmelser.

B.Hvis fartøyet under tokt blir liggende til havs på grunn av dårlig vær mv., opprettholdes vaktordningen.
C.Ved enighet kan partene lokalt avtale annen godtgjørelse enn det som følger av punktene 3 A og B og 4 A og B, for visse særoppdrag, avvikende arbeidstidsordninger og oppdrag av inntil syv dagers varighet.

7 Reguleringsklausul i perioden

I perioden forhandles det om regulering av satsene under punkt 3 A og B pr. 1. januar 2013 og pr. 1. januar 2014.

Satsene reguleres med summen av datotilleggene som gis på A-tabellen og i tillegg de prosentvise avsetningene som partene blir enige om å øremerke til eventuelle sentrale justeringer og lokale forhandlinger.

8 ForsikringForsikring - tokt

A.Oppdragsgiver er selvassurandør.
B.Fagdepartementet kan gi erstatning for skade og tap av reisegods for en verdi av inntil kr 30 000.
C.Under toktets varighet, svarer staten for en erstatningssum av inntil 15 ganger folketrygdens grunnbeløp ved død eller invaliditet som følge av ulykke.4

9 Varighet

Avtalen trer i kraft 1. april 2012 og gjelder til og med 31. desember 2014. Hver av partene kan med 3 måneders varsel si opp avtalen.

Protokolltilførsel:

1.I perioden kan hver av partene kreve opptatt forhandlinger om punkt 8 Forsikring i denne avtalen.
2.Spørsmålet om kompensasjon for sjømannsfradraget tas opp som egen forhandling mellom partene.
 

Departementets kommentarer:

1)Avtalen gjelder for statstilsatte og alle arbeidstakere som midlertidig utfører oppdrag for staten på statlige tokt. Dette innebærer at innleid eller engasjert personell som er selvstendig oppdragstakere eller er med vesentlig av egen interesse, ikke omfattes av avtalen. Det innebærer likeledes at en institusjon som utfører slike oppdrag på statens vegne, ikke omfattes av avtalen. Avtalen gjelder ikke personell som omfattes av egne avtaler. Avtalen gjelder ikke for personale som har sitt ordinære arbeide på et fartøy, som skipsmannskap og besetning på marinens eller kystvaktens fartøyer.
2)Et døgn, i forhold til beregning av arbeidsgodtgjøring, begynner når vaktordningen iverksettes. Ved tokt av flere døgns varighet, vil tokt som varer mer enn 6 timer inn i neste døgn, bli regnet for å vare ett døgn til.
3)Under bokstav A redegjøres det for hvilke betingelser som må foreligge for at vaktordningen kan brytes ved kai. Det er her gradert i forhold til forutsigbarhet og dermed mulighet til å planlegge. Beregning av arbeidsgodtgjørelse opphører når vaktordningen opphører. Når vaktordningen opphører, skal Hovedtariffavtalens fellesbestemmelser følges, og eventuelle godtgjørelser beregnes etter fellesbestemmelsene. Det er toktleders ansvar å informere toktdeltakerene i rimelig tid om fra hvilket tidspunkt vaktordningen opphører.
4)Regelen erstatter bestemmelsene i Hovedtariffavtalen i staten, fellesbestemmelsenes § 24 om yrkesskade i de tilfelle der denne ikke kommer til anvendelse.
 

9.6 Særavtale om oppdrag på petroleumsinnretninger til havs

Petroleumsinnretninger til havs

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (nå KMD) og hovedsammenslutningene ble i møte 29. november og 13. desember 2013 enige om endringer i «Særavtale om oppdrag på petroleumsinnretninger til havs». Avtalen gjelder med virkning fra og med 1. januar 2014 til og med 31. desember 2016. Partene ble i møte 1. september 2014 enige om regulering av satsene med virkning fra og med 1. januar 2015.

Særavtalen med departementets kommentarer, henvist med fotnoter, er følgende:

 

9.6.1 § 1 Virkeområde

Avtalen gjelder for statlige arbeidstakere som er på oppdrag på petroleumsinnretninger, herunder innretninger under slep og fartøy tilknyttet petroleumsvirksomhet på norsk og andre nasjoners kontinentalsokkel.

Avtalen gjelder under opphold på innretning/fartøy og på reise mellom heliport/kai og innretning/fartøy. Særavtale for reiser innenlands for statens regning eller Særavtale for reiser utenlands for statens regning kommer til anvendelse på reise frem til heliport/kai og reise fra heliport/kai.

Avtalen gjelder ikke når innretningen ligger ved kai, eller i ro ved land og det ikke kreves transport for å komme til og fra innretningen.

 

9.6.2 § 2 Satser1

1.For oppdrag på hverdager, utbetales kr 1 260,- pr. døgn.
2.For oppdrag på lørdager/søndager/helligdager/offentlige høytidsdager, utbetales kr 2 521,- pr. døgn.
3.Satser i pkt 1 og pkt 2 beregnes fra avreisetidspunkt fra heliport/kai og til tilbakekomst til heliport/kai.
4.Varer oppdraget 6 timer eller mer inn i nytt døgn,2 skal det regnes som et helt døgn.
5.Kompensasjon per overnatting i utilfredsstillende kvarter er 90% av den til enhver tid gjeldende sats for ulegitimert nattillegg i «Særavtale for reiser innenlands for statens regning».
6.I spesielle tilfeller3 kan det søkes KMD om forhøyet sats for pkt. 1 og 2.
 

Departementets kommentarer:

1)Med døgn menes 24 timer fra avreisetidspunktet fra heliport/kai.
2)Med 6 timer inn i nytt døgn, menes 6 timer inn i ny 24-timersperiode.
3)Med spesielle tilfeller menes der tjenestemannen må rykke ut på kort varsel på grunn av uforutsette hendelser og arbeidet strekker seg vesentlig utover den normale arbeidstidsordning. Søknad om forhøyet godtgjørelse skal i disse tilfelle i ettertid fremmes tjenestevei til KMD.
 

9.6.3 § 3 Avspasering1

1.For arbeid på hverdager gis det 1 avspaseringsdag.
2.For arbeid på lørdager/søndager/helligdager/offentlige høytidsdager gis det 1 ½ avspaseringsdag.
3.Ved oppdrag uten overnatting, gis det ikke avspasering etter 1 og 2, men utbetales overtid etter HTA § 13 for arbeidet tid utover 8 timer.
 

Departementets kommentarer:

1)Avspasering skal søkes avviklet fortest mulig og innen 4 måneder fra utgangen av opptjeningsmåneden.
 

9.6.4 § 4 Reguleringsklausul

Det forhandles om regulering av satsene i § 2 nr. 1 og 2, 1. januar hvert år med summen av datotilleggene som gis på A-tabellen og i tillegg de prosentvise avsetningene som de sentrale parter blir enige om å øremerke til eventuelle sentrale justeringer og lokale forhandlinger.

 

9.6.5 § 5 Varighet

Avtalen har varighet fra og med 1. januar 2014 til og med 31. desember 2016. Avtalen kan sies opp av hver av partene med tre måneders varsel.

Protokolltilførsel:

I perioden kan hver av avtalepartene kreve opptatt forhandlinger om forsikring i denne avtalen.

 

9.7 Særavtale om økonomiske vilkår ved endret tjenestested

Endret tjenestested

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (nå KMD) og hovedsammenslutningene ble i møte 29. november og 4. desember 2013 enige om endringer i «Særavtale om økonomiske vilkår ved endret tjenestested». Avtalen gjelder med virkning fra og med 1. januar 2014 til og med 31. desember 2016. Partene ble i møte 1. september 2014 enige om endring av satsene med virkning fra og med 1. januar 2015.

Særavtalen med Departementets kommentarer, henvist med fotnoter, er følgende:

 

9.7.1 § 1 Virkeområde og omfang

1.Særavtalen gjelder tidsbegrensede økonomiske vilkår i Norge1 ved:
Tjenesteoppdrag, Hospitering/rotasjon, Etter- og videreutdanning, Utover 28 dager, Omstilling - større
a)endring av tjenestested på grunn av tjenesteoppdrag, hospitering/mobilitetsordning eller pålagt etter- og videreutdanning,
b)tjenestereise/-oppdrag utover 28 dager2 på samme oppdragssted,3
c)flytting av tjenestested ved større omstillinger.4
2.Avtalen gjelder arbeidstakere med avtalt tjenestested/-distrikt. Unntatt er:
a)arbeidstakere som har stillinger hvor tjenestegjøring på forskjellige tjenestesteder inngår som et ledd i utdannelsen,5
Ambulerende tjeneste
b)reservepersonell som har ambulerende tjeneste,6
Arbeidstakere i reisestillinger
c)arbeidstakere i reisestillinger,
d)stillinger hvor tjeneste ved ulike tjenestesteder inngår som en del av den ordinære tjenesten.
3.Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) eller den KMD gir fullmakt, kan fastsette andre bestemmelser/annen godtgjørelse enn de som fremgår av denne særavtale. Ved endring av bestemmelser/godtgjørelser, skal dette skje i samråd med hovedsammenslutningene.
 

Departementets kommentarer:

1)Norge omfatter også Svalbard herunder Bjørnøya og Hopen, Jan Mayen samt biland og krav i Antarktis.
2)For de første 28 dagene utbetales kostgodtgjørelse og nattillegg etter «Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands» § 1 nr. 2.

Dersom opphold etter et avbrudd, f.eks. langhelger, ferie, avspaseringer, delt oppdragssted/tjenestested o.l. fortsetter med samme utgifter til hybel og tilsvarende, løper ikke nye 28 dager med kostgodtgjørelse og nattillegg etter særavtalen for reiser innenlands for statens regning.

I noen tilfeller der oppholdet forlenges på grunn av uforutsette hendelser, kan særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands fortsatt benyttes. I slike tilfeller skal tillatelse innhentes fra arbeidsgiver/oppdragsgiver.

3)Dersom arbeidstaker - etter sluttført oppdrag - pålegges tjenesteoppdrag tilbake til samme tjenestested, skal det normalt gå minst 1 år for at det skal anses som skifte av tjenestested på nytt. Har det gått kortere tid, anses dette som fortsettelse av tidligere tjeneste.
4)Med større omstillinger menes etter denne avtale der hvor fagdepartementet/virksomheten har vedtatt en omorganisering eller omstilling som medfører flytting av tjenestested.
5)Eksempler på slike stillinger er bl.a. praksis for studenter ved Politihøgskolen og elever innen tollvesenet.
6)Reservepersonell er personell som står til disposisjon og kalles inn til arbeid til forskjellige arbeidssteder.
 

9.7.2 § 2 Definisjoner

Økonomiske vilkår ved endret tjenestested - hospitering, Tjenesteoppdrag

Med tjenesteoppdrag menes reiser/oppdrag som pålegges av arbeidsgiver, og som medfører skifte av tjenestested.

Med hospitering/mobilitetsordning menes midlertidig tjeneste i opplærings-/kompetanse-/utviklingssammenheng.

 

9.7.3 § 3 Skifte av tjenestested og bopel

Beordringsgodtgjørelse

Virksomheten kan fastsette at arbeidstaker som beordres/pålegges tjeneste på nytt tjenestested/-distrikt, og som av den grunn må føre 2 husholdninger1 etter ankomsten til det nye tjenestested, gis følgende godtgjørelse:

1.De første 28 dagene: Kostgodtgjørelse og nattillegg etter satsene i «Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands».
2.Fra den 29. dagen og inntil 100 uker:
a)Kostgodtgjørelse: Sannsynliggjorte merutgifter2 med inntil kr 180,- pr. dag.
b)Legitimerte merutgifter til husleie med inntil kr 9 500,- pr. måned.

Medfører oppholdet særlige store utgifter (hotellopphold o.l.), kan virksomheten dekke legitimerte utgifter til kost og losji.

3.Dersom virksomheten sørger for kost og losji, eller kun losji, plikter arbeidstakeren å benytte dette. Ved kun losji utbetales kostgodtgjørelse for sannsynliggjorte merutgifter med inntil kr 180,- pr. dag.
4.Virksomheten dekker minimum 1 hjemreise hvert kvartal.3
Tjenestested endret - 2 husholdningerforsørger, Forsørger
 

Departementets kommentarer:

1)Med 2 husholdninger menes at arbeidstakeren har bosted både i registrert hjemkommune og utenfor, og av den grunn vil ha merutgifter. Det kan gjøres unntak for kravet om 2 husholdninger der virksomheter under omstilling skal flytte geografisk og det er nødvendig å gi ytelser etter denne særavtalen for å få ansatte til å flytte med i en overgangsperiode. Denne perioden kan ikke strekke seg lengre enn 2 år.
2)Det er ikke krav til at merutgifter skal legitimeres ved bilag, men at arbeidstakeren må sannsynliggjøre eventuelle merutgifter til kost.
3)HjemreiserVirksomheten og den enkelte arbeidstaker kan inngå individuell avtale om hyppigere hjemreiser ut fra konkret behov/vurdering. Reisen skal i utgangspunktet foretas i løpet av avtalt periode, og kan ikke spares opp til senere. Ubenyttede reiser bortfaller. Hvis arbeidstakeren ikke selv ønsker å benytte reisen, kan ektefelle/samboer/barn benytte reisen til å besøke arbeidstakeren på tjeneste-stedet.
 

9.7.4 § 4 Skifte av tjenestested uten skifte av bopel

Nytt tjenestested/distrikt - beordringsgodtgjørelse, Boende på hjemstedet

Virksomheten kan fastsette at arbeidstaker som beordres/pålegges tjeneste på nytt tjenestested/-distrikt og som blir boende på hjemstedet, i en overgangsperiode på inntil 2 år, kan få dekket:

a)Sannsynliggjorte reiseutgifter til reise mellom hjemsted og tjenestested på over kr 650,- og inntil kr 2 600,- pr. måned.
b)Sannsynliggjorte merutgifter til kost1 med inntil kr 180,- pr. arbeidsdag.
Kostgodtgjørelse - skifte av tjenestested, Reise- og arbeidstid
 

Departementets kommentarer:

1)For at det skal utbetales kostgodtgjørelse, forutsettes det at arbeidstakeren må oppholde seg hjemmefra minst 12 timer når reise- og arbeidstid legges sammen.
 

9.7.5 § 5 Skifte av tjenestested etter søknad

Nytt tjenestested
1.Arbeidstaker som etter søknad flytter til nytt tjenestested, kan tilstås godtgjørelser etter denne særavtalen dersom vilkårene for øvrig er til stede, og det ellers er særlig grunn til å likestille forholdet med beordret /pålagt tjenesteoppdrag.
2.Dersom vilkårene ikke er tilstede, kan arbeidstakeren etter flytting fra sitt tidligere tjenestested, få utbetalt et kompensasjonstillegg på kr 95,- pr. dag i inntil 2 år for føring av 2 husholdninger.1
Reiseutgifter - hjemsted/tjenestested
3.Arbeidstaker som på grunn av særlige forhold må bli boende på sitt hjemsted, kan i inntil 2 år få dekket reiseutgiftene mellom hjemsted og tjenestested.2
 

Departementets kommentarer:

1)Dersom arbeidstakeren ikke umiddelbart kan bringe hele familien med til nytt tjenestested, f.eks. på grunn av barns skolegang, ektefelles/samboers arbeidsforhold mv., utbetales et kompensasjonstillegg fram til det tidspunkt hvor familien har flyttet, dog ikke utover 2 år.
2)Utgangspunkt for beregning er hurtigste og billigste reisemåte. Ved bruk av egen bil, beregnes kostnadene som for rutegående transportmiddel.
 

9.7.6 § 6 Fravær fra nytt tjenestested

Arbeidstakeren opprettholder godtgjørelser som dekker løpende utgifter til husleie ved midlertidig fravær slik som ferie, sykdom, hjemreise mv.

Kostgodtgjørelse/kompensasjonstillegg bortfaller dersom det utbetales godtgjørelser etter «Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands», «Særavtale for reiser utenlands for statens regning» eller tilsvarende bestemmelser.

 

9.7.7 § 7 Utbetaling

Arbeidstakeren skal sende regning til arbeidsgiveren snarest og senest innen 1 måned etter utløpet av den måneden godtgjørelsene/utgiftene gjelder for, hvis ikke annet er bestemt.

 

9.7.8 § 8 Reguleringsbestemmelser

Satsene gjennomgås hvert år med henblikk på eventuelle endringer.

 

9.7.9 § 9 Varighet

Avtalen gjelder med virkning fra 1. januar 2014 til og med 31. desember 2016. Avtalen kan sies opp av hver av partene med tre måneders varsel.

 

9.8 Særavtale om flyttegodtgjørelse

Flyttegodtgjørelse

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (nå KMD) og hovedsammenslutningene ble i møte 12. november og 4. desember 2013 enige om følgende «Særavtale om flyttegodtgjørelse» med virkning fra 1. januar 2014 til og med 31. desember 2016.

Særavtalen med Departementets kommentarer, henvist med fotnoter, er følgende:

 

9.8.1 § 1 Virkeområde og omfang

Flytting i Norge
1.Særavtalen gjelder ved flytting i Norge1 når flytting er nødvendig i forbindelse med overgang til annen statlig stilling eller ved annen pålagt flytting grunnet endret tjenestested.
Tjenestebolig - fraflytting
2.Ved fraflytting av tjenestebolig på grunn av fratredelse fra stilling med alderspensjon eller uførepensjon dekkes flytteutgifter etter bestemmelsene i denne særavtalen. Det samme gjelder også for husstanden når flytting skjer på grunn av at arbeidstaker med plikt til å bo i tjenestebolig, har avgått ved døden.
3.Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) eller den FAD gir fullmakt, kan fastsette andre bestemmelser/annen godtgjørelse enn det som fremgår av denne særavtalen. Ved endring av bestemmelser /godtgjørelse, skal dette skje i samråd med hovedsammenslutningene.
Flyttevolum
4.Det enkelte fagdepartement eller den det bemyndiger kan etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle tillate avvik fra det normale flyttevolum på 50 kubikkmeter (jf. § 2 nr. 2).
 

Departementets kommentarer:

1)Med Norge menes i denne særavtale fastlandet. Ved flytting til og fra utlandet vises det til administrative bestemmelser inntatt i SPH pkt. 10.6.4. Følgende administrative bestemmelser gjelder pr. 01.07.01 ved flytting til og fra Svalbard:Svalbard - flyttelass

Det kreves ikke forutgående tjenestetid ved flytting til Svalbard. Arbeidstakers flyttelass til Svalbard kan ikke overstige 9 kubikkmeter. Ved flytting fra Svalbard kreves det at vedkommende arbeidstaker har stått normal åremåls/kontraktstid fullt ut. Det gjelder ingen volumbegrensninger for flyttelasset ved flytting fra Svalbard. Flytteutgifter dekkes etter nærmere anvisning fra arbeidsgiver, og skal skje på hurtigste og billigste måte.

 

9.8.2 § 2 Generelt om flytting

1.Flyttingen skal foretas på den for statens billigste måte herunder tatt samlet hensyn til alle utgifter og andre forhold som kan påvirke avvikling av tjenesten.
Flytting - spesielle gjenstander
2.Flyttevolumet skal tilsvare et normalvolum på 50 kubikkmeter (jf. § 1 nr. 4). I volumet omfattes det som normalt inngår i et innbo. Flytting av spesielle gjenstander som båter, biler o.a. er arbeidstakerens eget ansvar.
Anbud for flytting
3.Det skal innhentes anbud for flytting fra minimum tre registrerte1 flyttebyråer. Billigste anbud skal antas. Utgifter til forsendelse, på- og avlastning og omlasting fra et kommunikasjonsmiddel, eventuell midlertidig mellomlagring skal være inkludert i anbudet.
4.Den enkelte virksomhet kan inngå flytteavtaler etter anbudsprinsippet og med de begrensninger som følger av denne særavtalen. Virksomheten kan innhente anbud for flyttingen, der en eller flere arbeidstakere flytter til et nytt tjenestested. Virksomhetens anbud skal i slike tilfelle benyttes.
 

Departementets kommentarer:

1)Med «registrerte» forstås firma som har organisasjonsnummer i enhetsregisteret i Brønnøysund.
 

9.8.3 § 3 Forutgående tjenestetid

Tjenestetid - flytting, Flyttegodtgjørelse - vilkår

Flyttegodtgjørelse gis ved flytting etter fire års umiddelbart forutgående tjeneste i staten1 uten at det er gitt slik godtgjørelse. Vilkåret om forutgående tjeneste gjelder ikke i forbindelse med flytting som følger av pålagt/avtalt endret tjenestested eller ved større omstillinger som medfører flytteplikt. I de tilfellene arbeidstakeren allerede har fått flyttegodtgjørelse, kan arbeidsgiver vurdere nødvendigheten av ny godtgjørelse.

 

Departementets kommentarer:

1)Kravet om forutgående tjenestetid gjelder ikke ved flytting til Finnmark og Nord-Troms. Ved flytting fra samme område, kreves det 3 års umiddelbar forutgående tjenestetid.

Arbeidsgiver kan for eksempel ønske å fravike kravet om forutgående tjenestetid:

- når arbeidstaker er den best kvalifiserte søker og dekning av flytteutgifter er nødvendig for å rekruttere søkeren
- for å skaffe kvalifisert vikar til stilling av minst 12 måneders varighet
- for stillinger der det er særlige rekrutteringsvanskeligheter mv.
 

9.8.4 § 4 Utgiftsdekning

Arbeidstakeren får dekket utgifter til flyttingen slik:

Reise/kostgodtgjørelse - flytting
a)Reise og kost1 dekkes for arbeidstakeren og for den/de i husstanden2 som forsørges av arbeidstakeren, jf Særavtale for reiser innenlands for statens regning.3
Pakking - flytting
b)Forutsatt at innhentet flytteanbud ikke omfatter utgifter til pakking, dekkes slike utgifter til egen pakking med kr 2 700,- (ulegitimert).
Forsikring - flytting, Vask av bolig - flytting, Flytting av telefon
c)Flytteforsikring,4 vask av bolig, elektrisk montering, flytting av telefon/internett, samt rørleggerarbeid som følger av flyttingen dekkes med til sammen5 kr 19 000,-. Hver enkelt utgift må legitimeres.
 

Departementets kommentarer:

1)Under flytting tilstås reise- og kostgodtgjørelse til husstandsmedlemmer etter bestemmelsene i Særavtale for reiser innenlands for statens regning. Barn under 3 år tilstås ikke kost- og nattillegg, men tilstås tillegg som for passasjer etter bestemmelsene i § 6 nr. 5. For barn mellom 3 og 12 år utbetales 1/2 kost- og 1/2 nattillegg.
2)HusstandsmedlemmerSom husstandsmedlemmer regnes: ektefelle/samboer, barn og praktikant/au pair som bor i samme bolig. Som samboerskap regnes de tilfelle der to personer har vært registrert i Folkeregisteret med felles bopel i minst 9 måneder eller når to personer som bor sammen har felles barn.
3)Fly ved flytting, Bil ved flytting, Flytting - bruk av bil/flyVed bruk av egen bil ved flytting, skal det beregnes kostgodtgjørelse, nattillegg og km-godtgjørelse for faktisk medgått reisetid etter hurtigste/billigste reiserute.

Fly kan benyttes i forbindelse med flytting, men det skal innhentes forhåndstillatelse til dette. Bruk av fly ved transport av flyttegods, godtas kun i helt spesielle tilfeller når dette er den for staten billigste måten å flytte på.

4)Inntreffer et forsikringstilfelle som utløser eventuell egenandel, så dekkes denne i tillegg til beløpsgrensen på kr 19 000.
5)Merverdiavgift skal være inkludert i satsene.
 

9.8.5 § 5 Avtale om bindingstid/refusjon

Bindingstid - flyttegodtgjørelse, Flytteutgifter
1.Det skal som hovedregel inngås avtale om bindingstid mellom arbeidstakeren og den arbeidsgiveren som betaler flytteutgiftene. Bindingstiden skal normalt være 1 år.
2.Det skal avtales forholdsmessig tilbakebetaling av refunderte flytteutgifter hvis arbeidstakeren slutter før bindingstiden er omme. Det skal samtidig inngås avtale om trekk i lønn for det beløp som skal tilbakebetales.
3.Ved fratredelse etter egen oppsigelse innen 1 år fra tiltredelsestidspunktet, skal arbeidsgiver kreve forholdsmessig refusjon av samlet flyttegodtgjørelse med 1/12 pr. måned regnet fra tiltredelsesdato.
4.For det tilfelle en arbeidstaker slutter før bindingstiden er omme, og dette skyldes stilling hos ny statlig arbeidsgiver, kan ny og gammel arbeidsgiver inngå avtale om deling av flytteutgiftene.
 

9.8.6 § 6 Frist for innsendelse av regning

Frist for innsendelse av regning - flytting

Regning for flyttegodtgjørelse skal sendes inn til ny arbeidsgiver snarest og senest innen 2 måneder etter at flytting er avsluttet.

 

9.8.7 § 7 Varighet

Særavtalen gjelder med virkning fra 1. januar 2014 til og med 31. desember 2016. Avtalen kan sies opp av hver av partene med tre måneders varsel.

 

9.9 Særavtale om godtgjørelse ved opphold i polare strøk

Polare strøk, Longyearbyen

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og hovedsammenslutningene ble i møte 9. oktober 2014 enige om følgende «Særavtale om godtgjørelse ved opphold i polare strøk»:

1.Særavtalen gjelder for arbeidstakere som oppholder seg i polare strøk i tjenesteøyemed.
Polartillegg
2.Ved opphold i polare strøk utbetales følgende polartillegg:
a)Ordinært polartillegg B 57 - kr 45 600,- (kr 126,70 pr dag).
b)Longyearbyen B 40 - kr 32 000,- (kr 88,90 pr dag).

Tilleggene utbetales for sammenhengende opphold utover 15 døgn. Ved opphold utover 15 døgn utbetales tilleggene fra første dag. Oppholdet regnes fra avreise fastlands-Norge og fram til tilbakekomst fastlands-Norge.

Svalbard - kortvarig opphold, Ferie - utenfor polarområdet, Tjenestereiser - utenfor polarområdet

Under ferie eller tjenestereiser utenfor polarområdet beholdes tillegget.

Tilleggene kompenserer ulemper som de spesielle forhold som opphold i polare strøk medfører.

3.Avtalen gjelder fra og med 1. januar 2015 til og med 31. desember 2017.
 

9.10 Særavtale om lønns- og arbeidsvilkår for lærlinger og lærekandidater i staten

Lærlinger, Særavtale om lønns- og arbeidsvilkår for lærlinger i staten

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne ble i møte 16. juni 2014 enige om særavtale om lønns- og arbeidsvilkår for lærlinger og lærekandidater i staten, for tariffperioden 1. mai 2014 til 30. april 2016.

 

9.10.1 Særavtale for lærlinger og lærekandidater

Staten som arbeidsgiver har, på lik linje med de andre arbeidsgiverorganisasjonene, forpliktet seg til å ta sin del av ansvaret for å fremskaffe læreplasser for fremtidige fagarbeidere. Staten og hovedsammenslutningene skal i fellesskap tilrettelegge for at rekrutteringen av lærlinger foregår innenfor gode rammer. Staten og hovedsammenslutningene anbefaler derfor at de lokale parter hvert år drøfter behovet for inntak av lærlinger ut fra virksomhetens eget behov og samfunnets behov for læreplasser og - om nødvendig - drøfte behovet for å sette i gang særlige tiltak som kan øke tilgangen på lærlinger.

1.Omfang
Lærlinger og lærekandidater

Lærlinger og lærekandidater omfattes av hovedtariffavtalen og av sentrale og lokale særavtaler, med mindre noe annet er bestemt i denne avtale.

2.Definisjoner

Lærling er en som har undertegnet en lærekontrakt med sikte på fag- eller svenneprøve i fag som har læretid i virksomhet, jf opplæringslovens § 4-1.

Lærekandidat er en som har undertegnet en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag-/svenneprøve, jf opplæringslovens § 4-1.

Praksiskandidat er en som har meldt seg til fag-/svenneprøve etter opplæringslovens § 3-5 uten å være elev eller lærling.

3.Lønnsplassering
Lærlinger/lærekandidater - lønnsplassering

Lærlinger skal innplasseres i stillingskode 1362 under lønnsplan 90.910. Lærekandidater skal innplasseres i stillingskode 1446 under lønnsplan 90.910.

4.Lønnsbestemmelser for lærlinger
1.Læretiden består av opplæringstid og verdiskapningstid. Lønn utbetales bare for verdiskapningstiden. Avlønningen fastsettes som en prosentvis andel av begynnerlønnen til en fagarbeider med fagbrev (eksklusive tillegg).
2.Dersom partene lokalt er enige om det, kan en annen prosentvis fordeling avtales innenfor de gitte totalrammer under punkt 3. og 4.
Fag som følger hovedmodellen
3.Lærlinger i fag som følger hovedmodellen med 2 års opplæring i videregående skole (videregående trinn 1 (Vg. 1) og videregående trinn 2 (Vg. 2)) og 2 år i virksomhet og hvor læreplanen i virksomheten fastsetter læretiden til 50% verdiskapning, lønnes slik:

1. halvår 30%

2. halvår 40%

3. halvår 50%

4. halvår 80%

Fag som ikke følger hovedmodellen
4.For lærlinger i fag som ikke følger hovedmodellen, er avlønningen følgende:
a)Fag med
1 års læretid i virksomhet:1. halvår 50%
2. halvår 80%
b)Fag med
1 1/2 års læretid i virksomhet:1. halvår 45%
2. halvår 55%
3. halvår 80%
c)Fag med
2 års læretid i virksomhet:1. halvår 30%
2. halvår 40%
3. halvår 50%
4. halvår 80%
d)Fag med
2 1/2 års læretid i virksomhet:1. halvår 30%
2. halvår 40%
3. halvår 45%
4. halvår 55%
5. halvår 80%
e)Fag med
3 års læretid i virksomhet:1. halvår 0%
2. halvår 15%
3. halvår 25%
4. halvår 35%
5. halvår 45%
6. halvår 80%
5.Når det inngås lærekontrakt med ufaglærte arbeidstakere som allerede er tilsatt i virksomheten, beholder de sin lønn i læretiden. Det forutsettes også at den tilsatte ikke oppfyller vilkårene for å kunne gå opp til fagprøven som praksiskandidat.
5.Lærlinger ved Teknisk allmennfaglig linje

Lærlinger ved Teknisk allmennfaglig linje (TAF-linje) går et fireårig utdanningsløp i en kombinasjon av skole og arbeidsliv. Når de har status som elever og er utplassert i en virksomhet, betales pr. time de arbeider i virksomheten med 30 prosent av begynnerlønnen (eksklusive alle tillegg) for en fagarbeider med fagbrev. Når de har tegnet lærekontrakt, og har status som lærlinger, skal de ha en prosentvis betaling pr. time de arbeider i virksomheten, i henhold til prosentsatsene for lærlinger som følger hovedmodellen (pkt. 4.3).

6.Lærlinger med særlig tilrettelagt opplæring
Lærling - særlig tilrettelagt opplæring
1.Lærlinger som ikke har Vg. 1 og Vg. 2 i videregående skole etter Reform '94, skal ha en samlet lønn for hele læreperioden som tilsvarer den samlede lønnen til en lærling som følger hovedmodellen.
Funksjonshemmede - lærlinger
2.For lærlinger som har begrenset arbeidsevne på grunn av fysiske og/eller psykiske funksjonshemninger, kan yrkesopplæringsnemnda samtykke i at det fastsettes avvikende opplæringskontrakter. Lønnen må i slike tilfeller avtales i hvert enkelt tilfelle.
3.For lærlinger/lærekandidater/praksiskandidater med lese- og skrivevansker tas det spesielle hensyn til den enkeltes behov.
7.Lønn for lærekandidater

For lærekandidater (jf § 4-1 i Opplæringsloven) fastsettes lønnen individuelt som en prosentvis andel av begynnerlønnen til en fagarbeider med fagbrev (eksklusive tillegg).

8.Kursavgifter og læremateriell

Lærlinger og praksiskandidater skal ikke ha økonomiske utgifter i form av kursavgifter og læremateriell i perioden frem til fagprøven.

9.Særlige tiltak

Dersom det er særlige vansker med å rekruttere lærlinger, kan partene drøfte midlertidige tiltak som øker mobiliteten og tilgangen på lærlinger, for eksempel støtte til oppholdsutgifter og støtte til reise- og flytteutgifter.

10.Militære lærlinger
Lærling - militære lærlinger

Militære lærlinger - dvs. lærlinger som har tegnet kontrakt med Forsvaret, og der hele eller deler av førstegangstjenesten blir godskrevet som læretid - skal ha samme økonomiske vilkår som andre soldater som avtjener førstegangstjeneste. Etter avtjent førstegangstjeneste skal den militære lærlingen ha utbetalt 50% av begynnerlønnen til en fagarbeider med fagbrev (eksklusive tillegg). Forsvarsdepartementet eller den de bemyndiger, kan etter drøfting med arbeidstakerorganisasjonene, gi utfyllende bestemmelser om andre ytelser til dette punktet.

11.Permisjoner
Permisjon - lærling
1.Læretiden kan avbrytes med permisjon etter samtykke fra fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda og arbeidsgiver. Under slike permisjoner, f eks på grunn av lengre sykefravær, fødselspermisjoner, militærtjeneste m v, kan yrkesopplæringsnemnda forskyve læretiden.

Ved gjeninntreden etter endt permisjon vil lærlingen i slike tilfeller starte på det opplæringsnivå og med den lønn de hadde da permisjonen inntrådte.

Kortvarige fravær - lærling
2.Kortvarige fravær medfører ingen endring av læretiden og skal ikke meldes inn til yrkesopplæringsnemnda i fylket.
12.Statens pensjonskasse
Statens Pensjonskasse - lærlinger
1.Lærlingene og lærekandidatene omfattes ikke av lov om Statens pensjonskasse § 5, 1 ledd og skal utbetales bruttolønn.
Boliglån - lærling
2.Lærlingene og lærekandidatene omfattes ikke av regelen om boliglån, jf HTA pkt. 5.3
13.Fag- og kompetanseprøve
Fagprøve- og kompetanseprøve
1.Førstegangs fagprøve skal avlegges så nær opp til læretidens avslutning som mulig og normalt være avsluttet senest innen to måneder etter læretidens slutt. I denne perioden skal lærlingen fortsette på samme vilkår som i siste halvår. Dersom fagprøven likevel må avlegges etter dette tidspunkt, og dersom bedrift og prøvekandidat er enige om å opprettholde arbeidsforholdet til prøveavleggelsen kan finne sted, må det opprettes ny arbeidsavtale om midlertidig tilsetting som hjelpearbeider, laboratorieassistent o.a.
2.Når opplæringstiden er over og fagprøven er avlagt, opphører kontraktsforholdet. Hvis prøven ikke blir bestått, har lærebedriften/virksomheten ingen forpliktelser til å gi videre opplæring. Lærlingen har imidlertid krav på å få fremstilt seg til annengangs prøve, og bedriften plikter å medvirke til dette. Omkostningene dekkes av fylkeskommunen. Dersom bedrift og lærling er enige om det, kan læretiden forlenges ved frivillig avtale før annengangsprøven blir holdt. I slike tilfeller kan lønnen utgjøre opptil 80 % av begynnerlønnen til en fagarbeider med fagbrev (eksklusive tillegg).
3.På samme måte som lærlinger skal også lærekandidater ved slutten av kontraktstiden få mulighet for å gå opp til en kompetanseprøve, som viser det nivået opplæringen har ført frem til.
4.Arbeidsgiver dekker lønn ved avsluttende prøver for tilsatte lærlinger, lærekandidater og praksiskandidater.
14.Hovedtariffavtalens fellesbestemmelser

Lærlingene og lærekandidatene kommer inn under fellesbestemmelsene i HTA med følgende tilpasninger: 

§ 13 Overtid

Overtid - lærlinger/lærekandidater, Lærlinger/lærekandidater - overtid

Lærlinger og lærekandidater over18 år skal normalt ikke kunne pålegges overtidsarbeid. Hvis de unntaksvis blir pålagt overtidsarbeid (utover den alminnelige arbeidstid), skal overtiden beregnes ut fra begynnerlønnen til en hjelpearbeider i Lønnsramme 2. 

§ 18 Lønn under sykdom

Sykdom - lærlinger/lærekandidater

Sykefravær kan medføre at utdanningen må forskyves i tid. I slike tilfeller skal lærlingene og lærekandidatene - i hele sykeperioden - ha utbetalt den lønn de hadde ved sykeperiodens begynnelse.

Retten til lønn under sykdom opphører når kontraktsforholdet opphører. 

§ 19 Fødsels- og adopsjonspermisjoner mv.

Fødsels- og adopsjonspermisjoner - lærlinger/lærekandidater

Fødselspermisjon mv. kan medføre at utdanningen må forskyves i tid. I slike tilfelle skal lærlingene og lærekandidatene - under hele fraværet - ha utbetalt den lønn de hadde ved permisjonens begynnelse.

Retten til fødsels- og adopsjonspermisjoner mv. opphører når kontraktsforholdet opphører. 

§ 23 Ytelser ved dødsfall - (Gruppelivsforsikring)

Ytelser ved dødsfall (Gruppelivsforsikring) - lærlinger/lærekandidater

Når en lærling eller lærekandidat dør utbetales de etterlatte et engangsbeløp som tilsvarer 50% av det beløp som fremkommer etter HTA § 23, nr. 2. 

§ 24 Ytelser ved yrkesskade

Yrkesskade - lærlinger/lærekandidater

Dersom ytelse etter yrkesskadeforsikringsloven er lavere enn ytelse etter denne bestemmelsen, utbetales differansen.

15.Varighet

Denne særavtale trer i kraft 1. mai 2014 og gjelder til og med 30. april 2016.

 

9.11 Særavtale om permisjon og økonomiske vilkår ved etter- og videreutdanning, kurs mv.

Utdanning som omfattes av særavtale om økonomiske vilkår ved etter- og videreutdanning, kurs mv.Grunnutdanning

Permisjon og økonomiske vilkår ved etter- og videreutdanning, kurs mv.

Grunnutdanning: Med grunnutdanning forstås den allmenn- og fagutdanning, herunder videregående opplæring, som kreves i vedkommende stilling.

Etterutdanning

Etterutdanning: Med etterutdanning forstås en ajourføring av kunnskaper slik at arbeidstakeren i den stilling vedkommende til enhver tid har, er i stand til å løse sine oppgaver som følge av endret innhold i arbeidet og endrede bestemmelser eller forskrifter mv.

Videreutdanning

Videreutdanning: Med videreutdanning forstås en utdanning som tar sikte på å kvalifisere arbeidstakeren utover det som trengs i den stilling vedkommende har nå.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (nå KMD) og hovedsammenslutningene ble i møte 6. november 2013 enige om følgende «Særavtale om permisjon og økonomiske vilkår ved etter- og videreutdanning, kurs mv.» med virkning fra 1. januar 2014 til og med 31. desember 2016.

Særavtalen med Departementets kommentarer, henvist med fotnoter, er følgende:

Kapittel 1 Virkeområde og omfang

 

9.11.1 § 1 Virkeområde og omfang

Etter- og videreutdanning
1.Særavtalen omfatter permisjoner og økonomiske vilkår mv. under etter- og videreutdanning.1
Etatsopplæring

Særavtalen omfatter også grunnutdanning i betydning intern utdanning, etatsopplæring.

Undervisningspersonale
2.Særavtalens kapittel 2 og 3 gjelder ikke undervisningspersonale ved universiteter og høgskoler, da disse har egne regler.2
3.Det avtales særskilt mellom staten og hovedsammenslutningene hvordan avtalen skal tilpasses undervisningspersonalet i grunn- og videregående skole.
4.Deltidstilsatt arbeidstaker med fast ukentlig arbeidstid (eventuelt gjennomsnittsberegning) kommer inn under avtalen på samme måte som arbeidstakere i heltidsstilling.
5.Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) eller den FAD gir fullmakt, kan fastsette andre bestemmelser eller annen godtgjørelse enn det som fremgår av denne særavtale. Ved endring av bestemmelser eller godtgjørelser, skal dette skje i samråd med hovedsammenslutningene.
 

Departementets kommentarer:

1)Det skal inngås individuell avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om etter- og videreutdanning etter denne avtale. Arbeidstaker har ikke krav på permisjon etter denne avtalen dersom man har fått permisjon etter andre avtaler for samme kurs eller utdanning, f.eks. permisjon etter hovedavtalen i staten § 34.
2)Faglig oppdatering og kompetanseutvikling er en del av de ordinære arbeidsoppgavene til undervisnings- og forskningspersonale. Det er opp til det enkelte universitet eller høyskole å fastsette eventuelle retningslinjer og det er ulike ordninger ved institusjonene for å støtte opp under personalets kompetanseutvikling.

Kapittel 2 Økonomiske vilkår

 

9.11.2 § 2 Permisjon med full lønn

Permisjon - etter- og videreutdanning

Permisjon med full lønn kan innvilges for inntil ett år når:

a)etter- og videreutdanning er nødvendig for virksomheten
b)etter- og videreutdanning skal kvalifisere arbeidstakeren for fortsatt arbeide i stillingen eller virksomheten, og utdanningen er en integrert del av arbeidsvilkårene
c)etter- og videreutdanning er nødvendig for at arbeidstakeren skal kunne fortsette i staten.1

Det er virksomheten som vurderer om etter- og videreutdanning er nødvendig.

Lønn - permisjon

Med lønn forstås lønn etter hovedtariffavtalens fellesbestemmelser § 2 nr. 1 dersom ikke annet er avtalt.

 

Departementets kommentarer:

1)Det gis normalt ikke lønn under permisjon for studier ved universitet eller høgskole eller annen utdanning som kreves for stillingen, jf. § 2 b. Likevel kan det unntaksvis være aktuelt å gi lønn under slik permisjon for eksempel for å oppnå kompetanse i en omstillingssituasjon for at arbeidstakeren skal kunne fortsette i stilling i staten.
 

9.11.3 § 3 Permisjon med delvis lønn

Permisjon - delvis lønn

Permisjon med delvis lønn kan innvilges for inntil ett år i de tilfeller etter- og videreutdanningen har mindre eller liten betydning for virksomheten. Virksomheten vurderer nødvendigheten av etter- og videreutdanningen.

Med lønn forstås lønn etter hovedtariffavtalens fellesbestemmelser § 2 nr. 1 dersom ikke annet er avtalt.1

 

Departementets kommentarer:

1)Det er opp til virksomheten å avgjøre størrelsen/delprosenten på lønnen.
 

9.11.4 § 4 Stipend

Stipend til etter- og videreutdanning

Det kan gis stipend til etter- og videreutdanning som virksomheten har behov for. Stipendet kan gis i kombinasjon med permisjon med eller uten lønn. Stipend kan også gis til dekning av utgifter som studieavgift, bøker, materiell mv.1

 

Departementets kommentarer:

1)Enkelte departementer/virksomheter har på sine budsjetter stipendordninger som kan tildeles arbeidstakerne etter søknad i hvert enkelt tilfelle. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) forvalter en ordning som gir stipend til kompetanseutvikling (etter- og videreutdanning) av statstilsatte, som i første rekke tar sikte på å gi stipend til tilsatte i virksomheter som ikke har egen stipendordning eller som har begrensede midler til kompetanseutvikling av sine tilsatte. Se SPH pkt. 10.7.2, pkt. 7.5.6 og PM-2010-07 for nærmere informasjon om dette.
 

9.11.5 § 5 Utbetaling av lønnsmessige tillegg

Ved pålagt etter- og videreutdanning av inntil 3 måneders varighet, utbetales lønn i henhold til fellesbestemmelsene § 11 nr. 11

Turnusfridager - pålagt etter- og videreutdanning

Ved pålagt etter- og videreutdanning på turnusfridager2 skal arbeidstakere, som ikke får lønn på disse dager utover hva de ville fått ved å utføre sitt ordinære arbeide, gis fri inntil to dager for turnusfridager som er medgått til etter- og videreutdanning. Arbeidstakere som etter tidligere praksis får særskilt godtgjørelse for turnusfridager som er medgått under etter- og videreutdanningen, skal ikke gis fridager i tillegg.3

 

Departementets kommentarer:

1)Arbeidstakeren skal utbetales lønn etter hovedlønnstabellen og tilleggslønnstabellen, samt lønnsmessige tillegg etter oppsatt tjenesteplan, jf. HTA § 11 nr. 1, dvs. den tjenesteplan vedkommende ville ha vært på dersom man var i tjeneste. Dette gjelder både faste og variable tillegg, så som akkordfortjeneste, skifttillegg, natt-, søn- og helgedagstillegg. Faste overtidsgodtgjørelser/overtidstillegg skal utbetales, men derimot ikke overtidsgodtgjørelse som utbetales pr. time og heller ikke andre variable lønnsmessige tillegg som ikke går etter fast oppsatt tjenesteplan. Ved pålagt etter- og videreutdanning ut over 3 måneder utbetales lønn etter HTA § 2 nr. 1.
2)Turnus/skiftarbeidere - kurs på turnusfridagerTurnus/skiftarbeidere som gjennomgår kurs på turnusfridager, kommer inn under reglene om lønnsmessige tillegg etter HTA § 11 nr. 1.
3)På etatsskoler skal det ikke gis lønnsmessige tillegg under etter- og videreutdanning og kurs.
Plikttjeneste

Kapittel 3 Refusjon og plikttjeneste

 

9.11.6 § 6 Utgifter ved etatsskoler

Etatsskoler, Utgifter ved etatsskoler

Virksomheten kan dekke reise- og oppholdsutgifter ved etatsskoler. Satsene fastsettes av virksomheten.

 

9.11.7 § 7 Reiseutgifter

Reiseutgifter - etter- og videreutdanning

For pålagt etter- og videreutdanning, kurs og konferanser dekkes reiseutgifter1 mellom hjemsted og utdanningssted ved opplæringens begynnelse og slutt etter «Særavtale for reiser innenlands for statens regning».

Oppholdsutgifter - etter- og videreutdanning
 

Departementets kommentarer:

1)For oppholdsutgifter kommer særavtalen om økonomiske vilkår ved endret tjenestested til anvendelse.
 

9.11.8 § 8 Utgifter til omsorgsforpliktelser ved etter- og videreutdanning, kurs og konferanser

Arbeidstakere som har omsorgsforpliktelser for barn til og med 12 år, funksjonshemmede barn, eldre og uføre, kan ved deltakelse på pålagt etter- og videreutdanning, kurs og konferanser få dekket sannsynliggjorte utgifter som skyldes omsorgsforpliktelser, med inntil kr 500,- pr. døgn. Ordningen er begrenset til 14 døgn pr. år, for eneforsørgere 20 døgn pr. år. Det forutsettes at forpliktelsen ellers ville ha hindret arbeidstakeren i å delta.1

Barnepass
 

Departementets kommentarer:

1)Det er en forutsetning at det foreligger et reelt omsorgsbehov. Arbeidsgiver kan kreve at en arbeidstaker dokumenterer behovet for omsorg. Godtgjørelse utbetales ikke når barnepasser er en person som normalt har omsorgsforpliktelser for barnet.
 

9.11.9 § 9 Refusjon av utdanningsutgifter/plikttjeneste

Refusjon - utdanningsutgifter, Plikttjeneste
1.Når det gis permisjoner med hel eller delvis lønn, og/eller utdanningsutgifter/stipend dekkes av virksomheten, kan det inngås avtale1 mellom arbeidstaker og arbeidsgiver om plikttjeneste, og om refusjon av utdanningsutgifter/stipend hvis arbeidstakeren unnlater å oppfylle avtalen om plikttjeneste.2

Ved permisjon av kortere varighet enn to måneder eller ved utdanningsutgifter lavere enn 1 G, inngås det ikke avtale om plikttjeneste.3

2.Plikttjenesten skal i alminnelighet være det dobbelte av permisjonstiden.4
 

Departementets kommentarer:

1)Den individuelle avtalen skal inngås før utdanning påbegynnes eller før permi-sjon tiltres.
2)Hvis arbeidstakeren unnlater å oppfylle vilkåret om plikttjeneste, skal vedkommende refundere utdanningsutgiftene. Er en del av plikttjenesten avtjent, kan refusjonskravet reduseres forholdsmessig.Utdanningsutgifter - refusjon

Det bør avtales at arbeidsgiver kan kreve refusjon av utdanningsutgifter hvis arbeidstaker avbryter utdanningen.

Hvis arbeidstaker er forhindret fra å fullføre utdanningen innen rimelig tid og dette ikke kan tilregnes vedkommende selv, kan arbeidsgiver vurdere om kravet om plikttjeneste og refusjon skal bortfalle.

3)«G» er en forkortelse for folketrygdens grunnbeløp.
4)Plikttjenesten skal påbegynnes ved gjeninntredelse i stillingen. Permisjoner under plikttjeneste forskyver plikttjenesten tilsvarende permisjonens lengde.
Permisjon med lønn - lese- og eksamensdager

Kapittel 4 Permisjon med lønn ved lese- og eksamensdager

 

9.11.10 § 10 Lese- og eksamensdager1

1.Arbeidstakere har i forbindelse med eksamen rett til en eksamens- eller en lesedag2 pr. to studiepoeng.3 Lesedagen(e) skal benyttes i umiddelbar tilknytning til eksamen. Arbeidstaker og arbeidsgiver må på forhånd avtale når dagene skal benyttes.

Arbeidstakere som tar etter- og videreutdanning som er til nytte for virksomheten eller for arbeidstakerens stilling/kompetanse, har rett til permisjon med lønn til sammen i inntil 21 lese- og eksamensdager i løpet av et studieår.4

Arbeidstakere som tar etter- og videreutdanning som har liten eller ingen betydning for virksomheten, har rett til permisjon med lønn til sammen i inntil syv lese- og eksamensdager i løpet av ett studieår.

2.For studier som omfatter fag fra videregående skole, tilsvarer 20 skoletimer pr. studieår ett studiepoeng. Lese- og eksamensdager beregnes etter pkt. 1. Medgått tid til hjemmestudier har ingen betydning for beregning av studiepoeng.
3.Andre typer kurs og opplæring med avsluttende eksamen som ikke måles i studiepoeng, gir bare rett til permisjon med lønn på eksamendagen(e). Er kurset til nytte for virksomheten, kan arbeidstakeren i tillegg gis permisjon med lønn en lesedag i umiddelbar tilknytning til eksamen.
4.Arbeidstakere som mottar stipend5 i forbindelse med studiene, har kun krav på lese- og eksamensdager uten lønn, jf. pkt. 1.
5.For midlertidig ansatte i kortere ansettelsesforhold enn 12 måneder, kan det gis permisjon med lønn etter pkt. 1-4 ovenfor.
 

Departementets kommentarer:

1)Arbeidstaker og arbeidsgiver må på forhånd avklare om studiet faller inn under pkt. 1 i denne paragraf.

Dersom arbeidstaker ikke består eksamen, har arbeidstakeren normalt ikke krav på permisjon med lønn til ny eksamen. Det gis normalt ikke permisjon med lønn for å forbedre en bestått eksamen.

Arbeidstaker med redusert arbeidstid har rett til et tilsvarende uttak av antall eksamens/lesedager som arbeidstaker i 100% stilling. Arbeidstaker med redusert arbeidstid i form av arbeidsfrie dager har likevel ikke rett til å fordele lesedager slik at disse bare blir lagt til de dagene vedkommende skulle vært på arbeid.

I virksomheter med skift- og turnusordninger som innebærer gjennomsnittsberegning av arbeidstid, bør tilpasning av bestemmelsene i § 10 drøftes lokalt, for de arbeidstakerne som omfattes av slike arbeidstidsordninger.

2)Eksamens-/lesedager skal benyttes enten til eksamensdager eller forberedelse i tilknytning til eksamen, f.eks. ved skoleeksamen, hjemmeeksamen eller gruppeeksamen/ mappeinnleveringer som dokumenteres på vitnemålet. Eksamens-/lesedager gis normalt ikke ved omfattende avhandlinger, doktoravhandlinger med disputas osv., da dette vanligvis anses som en studiemetode og ikke som en avsluttende prøve tilsvarende eksamen.
3)Når studiepoengene gir oddetall, avrundes antall eksamens-/lesedager oppover. For eksempel, når eksamen teller 5 studiepoeng, gis det rett til 3 eksamens-/lesedager.
4)Som hovedregel løper et studieår enten fra januar til desember, eller fra august til juni. Et studieår skal etter denne avtale ikke overstige 12 måneder.
5)Med stipend menes her større beløp som skal dekke vesentlige deler av levekostnader i forbindelse med studietiden. Utgifter til bøker, studieavgift, materiell og andre mindre beløp, regnes alene ikke som stipend i denne bestemmelsen.

Kapittel 5 Varighet

 

9.11.11 § 11 Varighet

Særavtalen gjelder med virkning fra 1. januar 2014 til og med 31. desember 2016. Avtalen kan sies opp av hver av partene med 3 måneders varsel.

 

9.12 Særavtale om trekk i lønn for medlemskontingent

Lønn - trekk i lønn for medlemskontingent, Medlemskontingent

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og hovedsammenslutningene ble enige om å prolongere gjeldende særavtale om trekk i lønn for medlemskontingent, som har denne ordlyd:

Vedkommende lønningskontor skal, dersom en organisasjon fremsetter ønske om det, sørge for at medlemskontingenten blir trukket i lønn. Den praktiske gjennomføring av trekkordningen fastsettes av den enkelte administrasjon etter drøftelse med vedkommende organisasjon.1

Ved avtale mellom vedkommende administrasjon og organisasjon kan det bestemmes at trekket skal gjennomføres på annen måte enn fastsatt i første avsnitt, f.eks. gjennom interessekontor.

Det forutsettes at vedkommende tjenestemannsorganisasjon på samme måte som tidligere fremlegger skriftlig samtykke fra medlemmene i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-15.

Særavtalen gjelder med virkning fra 1. april 2014 til og med 31. mars 2016.

 

Departementets kommentarer:Trekk i lønn

1)Departementet viser til aml. § 14-15, se SPH pkt. 11.1.10, og kommentarene til hovedtariffavtalens fellesbestemmelser § 9, departementets kommentar nr. 2, om trekk i lønn.
 

9.13 Lønns- og personalregistre m.m.

Lønns- og personalregistre
 

9.13.1 Særavtale om lønns- og personalregistre

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (nå KMD) og hovedsammenslutningene ble i møte 25. oktober 2013 enige om forlengelse av særavtale om lønns- og personalregistre m.m. av 7. desember 2007. Særavtalen lyder som følger:

Særavtale om lønns- og personalregistre

§ 1.VirkeområdePersonopplysninger

Denne avtale gjelder behandling og enhver bruk av personopplysninger i staten etter lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger, heretter personopplysningsloven eller popplyl. Avtalen omfatter statens nåværende og tidligere ansatte, samt søkere til en stilling i staten.

§ 2.Formål

Formålet med avtalen er å fastsette hvilke personopplysninger i statlig personaladministrasjon som kan registreres og utleveres, samt å tilrettelegge for og forenkle behandlingen av slike opplysninger.

Personopplysninger om arbeidstakere må ha saklig tilknytning til arbeidsforholdet, og kan bare brukes i forbindelse med personaladministrasjon. Se popplyl. §§ 8, 9 og § 11. Dette vil for eksempel være administrering av lønn, lønnsforhandlinger, utvikling og opplæring, stillingsvurdering, bemanningsplanlegging, karriereplanlegging, budsjettmessige formål, velferdstiltak og behandling av disiplinærsaker.

§ 3.Definisjoner
1.Med personopplysning menes opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson. Se popplyl. § 2 nr. 1).
2.Med behandling av personopplysninger menes enhver bruk av personopplysninger som for eksempel innsamling, registrering, sammenstilling, lagring og utlevering eller en kombinasjon av slike bruksmåter. Se popplyl. § 2 nr. 2).
3.Med sensitive personopplysninger menes opplysninger om
a)rasemessig eller etnisk bakgrunn, eller politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning,
b)at en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling,
c)helseforhold,
d)seksuelle forhold,
e)medlemskap i fagforeninger.

Se popplyl. § 2 nr. 8.

4.Med lønns- og personalregistre menes registre hvor lønns- og personopplysninger om den enkelte arbeidstaker er registrert med sikte på å legge til rette for løpende lønns- og personalforvaltning. Se popplyl. § 2 nr. 3) om definisjon av personregistre.
Lønnssentral
5.Med lønnssentral menes administrativ funksjon som ledd i et sentralt eller lokalt lønns- og/eller personalsystem.
§ 4.Behandling av personopplysninger
1.Personopplysninger etter § 3 nr. 1 ovenfor kan bare behandles dersom arbeidstaker samtykker, eller dersom det foreligger lovlig grunnlag for behandlingen etter popplyl. § 8. Se § 8 bokstav a) om at personopplysninger kan behandles dersom det er nødvendig for å oppfylle arbeidsavtalen og/eller bokstav f) om at behandling av personopplysning er nødvendig for å ivareta en berettiget interesse.
2.Sensitive personopplysninger etter § 3 nr. 3 ovenfor kan bare behandles dersom vilkårene i popplyl. § 9 er oppfylt. I tillegg til at et av vilkårene i § 8 må være oppfylt, må arbeidstakeren etter § 9 bokstav a) samtykke i behandlingen, eller behandlingen må være nødvendig for at arbeidsgiver skal kunne gjennomføre sine arbeidsrettslige rettigheter eller plikter etter § 9 bokstav f).
3.Såkalte grunnopplysninger knyttet til arbeidsforholdet kan behandles av arbeidsgiver med hjemmel i § 8, uten samtykke fra arbeidstaker. Kategorier av opplysninger til bruk i arbeidsforhold er utarbeidet av Datatilsynet.
4.Opplysninger som nevnt i § 4 nr. 1-3 ovenfor skal behandles i samsvar med popplyl. § 11 som oppstiller grunnkrav til behandling av personopplysninger.
§ 5.Arbeidsgivers tilgang til personopplysninger
1.Arbeidsgiver har tilgang til alle registerte opplysninger etter personopplysningsloven som behandles etter bestemmelsene i denne avtalen.
2.Regnskaps- og revisjonsmyndighetene har tilgang til alle nødvendige opplysninger.
3.Staten kan få opplysninger om medlemskap i forhandlingsberettiget organisasjon såfremt det i lov eller tariffavtale er knyttet noen bestemt rettsvirkning til slikt medlemskap.
§ 6.Arbeidstakers tilgang til personopplysninger
1.Vedkommende arbeidstaker har tilgang til alle opplysninger om seg selv, jf. popplyl. § 18 og § 23 og kan til enhver tid kreve feil rettet etter popplyl. § 27.
2.Arbeidstaker har i samsvar med offentleglova rett til innsyn i dokumenter som viser en oversikt over lønnsopplysninger til de ansatte i virksomheten, jf. popplyl. § 6 første ledd.
§ 7.Tjenestemanns- og yrkesorganisasjoners tilgang til personopplysninger i virksomheten
1.Forhandlingsberettiget tjenestemanns- eller yrkesorganisasjon eller avdeling av slik organisasjon i den enkelte virksomhet, skal få tilgang på følgende opplysninger om egne medlemmer:
a.navn, kjønn, fødselsdato (seks siffer), eventuelt ansatt nummer og privat adresse
b.arbeidssted
c.arbeidstid
d.utdannelse
e.stillingsbetegnelse, stillingsbrøk og kode, eventuelle opplysninger om ansiennitet
f.kontingenttrekk til medlemsorganisasjonen
g.lønnsopplysninger som er nødvendige for gjennomføringen av lokale forhandlinger.

Hjemmelsgrunnlaget for utlevering av opplysninger om egne medlemmer vil være popplyl. § 8 bokstav f). Opplistingen ovenfor er ikke uttømmende, da det også vil kunne begjæres innsyn etter offentleglovas bestemmelser.

2.For bruk ved gjennomføringen av lokale forhandlinger, kan forhandlingsberettiget organisasjon gis tilgang til følgende opplysninger om andre enn egne medlemmer:
a.navn, kjønn, fødselsdato (seks siffer) og eventuelt ansatt nummer
b.arbeidssted
c.arbeidstid
d.utdannelse
e.stillingsbetegnelse, stillingsbrøk og kode, eventuelt opplysninger om ansiennitet
f.lønnsopplysninger som er nødvendig for gjennomføringen av lokale forhandlinger.

Opplistingen ovenfor er ikke uttømmende. For andre enn tjenestemannsorganisasjonenes egne medlemmer vil det måtte begjæres innsyn etter offentleglovas bestemmelser.

§ 8.Utlevering av personopplysninger til andre

Utlevering av opplysninger til andre enn nevnt under §§ 5, 6 og 7 vil kunne skje der det foreligger eget hjemmelsgrunnlag. Hjemmelsgrunnlag vil være samtykke eller lovhjemmel.

§ 9.Informasjonssikkerhet, internkontroll og lagring av personopplysninger
1.Behandling av personopplysninger må være i samsvar med popplyl. §§ 13 og 14 og forskrift gitt i medhold av § 13 siste ledd.
2.Lagring av personopplysninger må være i samsvar med popplyl. § 28.
§ 10.Lønnsfunksjonen
1.For å ivareta lønnsfunksjonen benyttes alle data som etter lov, tariffavtale eller administrative bestemmelser er nødvendige for å beregne, utbetale og regnskapsføre lønn, honorarer, godtgjøringer og overføre lønn til utbetalende instans.
2.Lønnstrekk og trekk i feriepenger kan bare skje i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-15.
§ 11.Fraværsregistering
1.Fravær i tjenesten registreres til bruk ved:
a)Beregning av lønn.
b)Registrering av ferie og permisjoner.
c)Eventuell føring på personalkort/rulleblad.
d)Kontroll med gjennomføring av skift- og turnusplaner.
e)Utarbeidelse av fraværsstatistikk.
2.Registrering av fravær til bruk ved planlegging av etatens virksomhet for personal- og økonomiforvaltningen (f.eks. for kartlegging av behov for ekstrahjelp og vikarer) og til forebyggende arbeid med helse, miljø og sikkerhet, skal skje uten at personnummer (de fem siste siffer i fødselsnummer) og navn framgår av utskriftene.
3.Som fravær registreres:
a)Sykefravær (uten angivelse av sykdommens art)
b)Ferie
c)Permisjoner
d)Annet fravær (militærtjeneste, reiser, ikke legitimert fravær mv.)
4.Fraværet skal registreres med antall fravær og antall fraværsdager. Tidspunktet for fravær kan også registreres. Det skal benyttes de samme, ensartede definisjoner på de ulike typer fravær.
5.Registrering av arbeidstid, fleksitid og avspasering av overtid skjer etter regler fastsatt i egne avtaler.
§ 12.Statistikk

Alle opplysninger som er innsamlet om arbeidstakerne, kan benyttes til å produsere statistiske oppgaver, jf. popplyl. § 9 første ledd h).

§ 13.Særlige bestemmelser om hovedsammenslutningenes tilgang til data fra Statens sentrale tjenestemannsregister

Statens sentrale tjenestemannsregister (SST) er opprettet og administreres av det departement som statens lønnssaker hører under (FAD). Registeret oppdateres hvert år, for tiden 1. oktober. Hovedsammenslutningene har tilgang til statistiske dataopplysninger fra registret i følgende form:

1.Akkumulerte (oppsamlede) data, tabellutskrifter og /eller aggregerte datagrunnlag, herunder data som gjør det mulig å foreta analyser av lønnsutviklingen for identiske personer i anonymisert form. Definisjon av datagrunnlaget utarbeides av FAD og hovedsammenslutningene. Opplysningene gis i elektronisk form.
2.Oversikter/statistikker kan ikke offentliggjøres med mindre bestemmelsene i statistikkloven er oppfylt.
3.Tjenestemanns- og yrkesorganisasjon på virksomhets- og forbundsnivå har ikke tilgang til opplysninger etter denne bestemmelsen, med mindre det foreligger hjemmel i lov.
§ 14.Varighet

Særavtalen gjelder fra 1. januar 2014 og til og med 31. desember 2015. Avtalen kan deretter sies opp av hver av partene med tre måneders varsel.

 

9.13.2 Revisjon

Partene er enige om å gjennomgå gjeldende avtale i løpet av 2015 bl.a. på bakgrunn av kommende lovgiving om innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold, og praksis knyttet til offentlighetsloven og personopplysningsloven.

 

9.13.3 Sykefraværsstatistikk

Sykefraværsstatistikk

Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og velferdsdirektoratet samarbeider om en enhetlig og sentral fraværsstatistikk, som dekker hele det norske arbeidsliv. Sentral sykefraværsstatistikk publiseres hvert kvartal, og statistikken dekker alt legemeldt sykefravær. Tall for egenmeldt sykefravær kartlegges gjennom en virksomhetsbasert utvalgsundersøkelse. KMD utarbeider sykefraværsstatistikk i statlig tariffområde på bakgrunn av disse tallene. Statistikken er tilgjengelig på KMDs hjemmeside.

I tillegg til at NAV registrerer legemeldt sykefravær skal virksomhetene registrere og kartlegge egenmeldt fravær som et viktig ledd i arbeidet med å iverksette og evaluere tiltak for å redusere sykefraværet i den enkelte virksomhet. Plikt til å føre sykefraværsstatistikk er hjemlet i «Forskrift om føringer av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom» Forskrift 25.03.1997 nr. 272.

Den enkelte virksomhet kan selv opprette fraværskoder som virksomheten har behov for, gitt at registreringen foretas i tråd med Arbeidsmiljøloven § 5-1 og Folketrygdloven § 25-2. Behandling av personopplysninger skal skje i tråd med Lov om behandling av personopplysninger og Særavtale om lønns- og personalregistre.

IA-virksomheter får tilgang til Arbeids- og velferdsdirektoratets statistikk for egen virksomhet uten ekstra kostnader.

 

9.13.4 Statens sentrale tjenestemannsregister (SST)

Statens sentrale tjenestemannsregister

Arbeidsgiverpolitisk avdeling i Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) er ansvarlig for Statens sentrale tjenestemannsregister (SST). Registeret omfatter alle arbeidstakere i det statlige tariffområdet.

På oppdrag fra KMD innhenter og kvalitetssikrer Statistisk sentralbyrå (SSB) dataene som rapporteres fra de statlige virksomhetene til tjenestemannsregisteret. Det ferdige datagrunnlaget tilbakeføres til KMD, som er ansvarlige for den videre bruk av materialet. Statistisk sentralbyrå utarbeider på dette grunnlaget den offisielle lønnsstatistikken for staten.

Statens sentrale tjenestemannsregister (SST) danner grunnlaget for produksjon av ulike lønns- og personalstatistiske oppgaver til bruk under forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår. Videre nyttes dataene som grunnlag for lønns- og kostnadsanalyser, personalplanlegging, budsjettarbeid, lokale forhandlingspotter, kompensasjoner for lønnsoppgjør m.v.

Tjenestemannsregisteret ajourføres pr. 1. oktober hvert år for alle som får lønn på dette tidspunkt. Følgende opplysninger innhentes: Organisasjonsnummer, fødselsnummer, personnavn, stillingskode, lønnsrammenr/ -alternativ/lønnsspenn, lønnstrinn, dellønnsprosent, tjenesteansiennitet, tjenesteforhold, arbeidsstedskommune, utdanning, faste og variable tillegg hittil i år, overtidsgodtgjøring hittil i år, overtidstimer, budsjettkapittel, budsjettpost og avtalt lønn.

I tillegg til ajourføringen pr. 1. oktober, ble det fra og med 1998 vedtatt at data for tilsatte i statlige virksomheter også skal ajourføres pr. 1. mars, jf. PM-1998-2.

Selv om dataene rapporteres direkte fra en ekstern lønnssentral, er det den enkelte virksomhet som er ansvarlig for datakvaliteten og for at tidsfrister for innsending overholdes.

Rettledning og kodeverk for rapportering til registeret legges ut på www.ssb.no/innrapportering/lonnstat/ i forkant av hvert tellingstidspunkt. Rettledningen inneholder spesifikke opplysninger om hvordan dataopplysningene skal rapporteres, tidsfrister og hvor opplysningene skal sendes mv.

 

9.13.5 Funksjonell kravspesifikasjon for statlige lønns- og personaldatasystem

KMD har, som ansvarlig for fagområdet lønns- og arbeidsvilkår i det statlige tariffområdet, utarbeidet «Funksjonell kravspesifikasjon for statlige lønns- og personaldatasystem». Kravspesifikasjonen er utarbeidet for å sikre at statlige lønns- og personaldatasystem innehar den funksjonalitet som er nødvendig for å kunne tilfredsstille forvaltningens gjeldende regelverk og sentrale avtaler.

Den funksjonelle kravspesifikasjonen setter en minstestandard for lønns- og personaldatasystem i statlige virksomheter. Den enkelte virksomhet kan ved anskaffelse av lønns- og personaldatasystem utarbeide en tilleggskravspesifikasjon med eventuelle lokale tilpasninger. Kravspesifikasjonen vil også danne grunnlaget for innhenting av anbud på rammeavtale for lønns- og personaldatasystem i staten.

 

9.14 Særavtale om opplærings- og utviklingsmidler

OU-midler, Avtale om OU-midler

Staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og hovedsammenslutningene har med hjemmel i Hovedtariffavtalen (HTA) pkt. 5.4 inngått følgende særavtale1 om avsetning av midler til organisasjonenes opplærings- og utviklingstiltak for tillitsvalgte.

Departementets kommentarer til avtalen er henvist ved fotnoter.

 

Departementets kommentarer:

1)Avtalen er opprettet etter mønster av tilsvarende avtale mellom NHO og LO.
 

9.14.1 Avtale om OU-midler

§ 1.FormålOU-midler - formål, Formål - OU-midler

Formålet er gjennomføring eller støtte til opplæringstiltak for organisasjonenes tillitsvalgte i staten i bl.a. organisasjons- og tillitsmannsarbeid, miljø- og vernearbeid, sykefravær, medbestemmelse, personalpolitiske spørsmål, omstilling, effektivisering og samfunnsøkonomi m.m.

Staten skal følge opp denne avtalen ved å gi tilsvarende opplærings- og informasjonstilbud til arbeidstakere som er omfattet av HTA.1

§ 2.FinansieringOU-midler - finansiering, Lederkontraktlønnede - OU-midler

Avsetningen skal være 0,24 %2 av den beregnede regulativlønnsmasse pr. 1. oktober.3 Tilsatte som i tjenestemannsregistret er definert som overenskomstlønnede, tas med i beregningsgrunnlaget. Ledere og dommere som er kontraktlønnede, 4 er ikke tatt med i beregningsgrunnlaget.

Avsetningen dekkes ved at arbeidstakerne trekkes kr 300,- i bruttolønn etter A-tabellen pr. år, og framkommer ved at hovedstillingens lønn etter A-tabellen reduseres med kr 300,- pr. år på hvert lønnstrinn. Det resterende beløp dekkes av arbeidsgiver. Arbeidstakere som ikke gjør tjeneste i full stilling, betaler en forholdsmessig andel. Trekk og tilskudd skal også gjennomføres overfor arbeidstakere som ikke er medlem av noen arbeidstakerorganisasjon.

Avsetningen blir bevilget over statsbudsjettet.

§ 3.Administrasjon

De avsatte midler administreres av KMD. Det opprettes et rådgivende utvalg sammensatt av representanter fra hovedsammenslutningene og KMD. Utvalget skal ha 7 medlemmer, hvorav 3 medlemmer fra KMD, og 1 medlem fra hver av hovedsammenslutningene. Partene oppnevner 1 varamedlem hver.

Leder utpekes av departementet. Departementet utfører sekretariatets funksjon i utvalget. Utvalget skal drøfte prinsipielle saker av felles interesse, samt uttale seg i saker som departementet eller hovedsammenslutningene finner grunn til å forelegge utvalget. Utvalget skal til enhver tid holdes orientert om praktiseringen av avtalen.

§ 4.Midlenes fordeling5OU-midler - fordeling

Midlene fordeles av KMD forholdsmessig etter tjenestemannsorganisasjonenes registrerte medlemmer. Det rådgivende utvalg skal på forhånd uttale seg om fordelingen. Midlene som fordeles til hovedsammenslutningene disponeres i samsvar med § 1 og rapporteres i samsvar med § 5. Overføringene skjer forskuddsvis.

Hovedsammenslutningene innrapporterer sitt antall yrkesaktive medlemmer pr. 1. januar innen 1. april. Antall medlemmer må være bekreftet av registrert revisor.

§ 5.Oversikt over midlenes anvendelse

Hovedsammenslutningene utarbeider hvert år en skriftlig rapport hvor det i store trekk redegjøres for hvordan midlene er anvendt i det foregående år. Rapporten skal være bekreftet av registrert revisor før den sendes KMD innen 1. oktober.

§ 6.Varighet

Avtalen gjelder fra 1. mai 2014 og har samme utløpsdato som hovedtariffavtalen.

 

Departementets kommentarer:

1)Utgiftene dekkes over den enkelte virksomhets budsjett.
2)Avsetningen av midlene til opplæring og utvikling skjer sentralt og er tatt med i budsjettet til FAD (nå KMD). Det enkelte departement og underliggende virksomheter skal derfor ikke foreta eget trekk eller avsetninger i medhold av denne særavtale.
3)Beregning av avsetning til OU-midler er basert på årlige oppgaver fra tjenestemannsregistret for statsforvaltningen.
4)Dommere ved 1. og 2. instans - OU-midlerDommere ved 1. og 2. instans ved de ordinære domstolene (tingrettene og lagmannsrettene) er tatt ut av hovedtariffavtalen og er innplassert i eget lønnssystem slik at de ikke lenger er med på ovennevnte ordning.
5)Midlene går til fordeling til hovedsammenslutningene som har hovedtariff-avtale med staten.
 

9.15 Særavtale om fleksibel arbeidstid i staten

Fleksibel arbeidstid i staten - særavtale

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og hovedsammenslutningene ble i møte 11. desember 2014 enige om «Særavtale om fleksibel arbeidstid i staten» med virkning fra og med 1. januar 2015 til og med 31. desember 2015.

Særavtale om fleksibel arbeidstid i staten er inngått med hjemmel i Hovedtariffavtalens fellesbestemmelser § 7 nr. 4 og aml. § 10-12. Denne avtale gjelder kun for fleksibel arbeidstid.1

Særavtale om fleksibel arbeidstid i staten med Departementets kommentarer med fotnoter, er følgende:

Gjennomsnittsberegnet arbeidstidsordning
 

Departementets kommentarer:

1)Fleksibel arbeidstid er i utgangspunktet en gjennomsnittsberegnet arbeidstidsordning over en bestemt tidsperiode som ved periodens slutt skal vise et tilnærmet nullregnskap. Forskjellen fra en gjennomsnittsberegnet arbeidstidsordning etter aml. § 10-5, er at det ved fleksibel arbeidstidsordning ikke er krav om arbeidsplaner som viser hvilke dager, uker og måneder man gjennom året har lengre og kortere arbeidstid.Tannlegebesøk - arbeidstid, Legebesøk - arbeidstid, Korttidsfravær hos lege mv.

Innføring av fleksibel arbeidstid skal ikke føre til noen endring i dagens praksis som gir arbeidstakere anledning til - etter nærmere avklaring med den enkeltes overordnede - til å ha nødvendig korttidsfravær, f.eks. korte lege- eller tannlegebesøk, i arbeidstiden. Gjentatte behandlinger hos lege mv. bør tas som fleksitid eller som velferdspermisjon dersom arbeidsgiver finner grunnlag for det. Korttidsfravær skal ikke registreres i fleksitidsregnskapet.

Både i virksomheter hvor det allerede er etablert en kollektiv fleksibel arbeidstid, og i virksomheter hvor det ikke er inngått slik avtale, har arbeidstaker en individuell rett til fleksibel arbeidstid, dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten, jf. aml § 10-2 (3). Tvist mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om arbeidstakers individuelle rett til fleksibel arbeidstid avgjøres av tvisteløsningsnemnd, jf. aml § 17-2.

 

9.15.1 Særavtale om fleksibel arbeidstid i staten 

I. Vilkår

Innføring av fleksibel arbeidstid i staten er betinget av at følgende vilkår blir oppfylt:

1.Den enkelte etats tilgjengelighet for brukerne må fortsatt være like god som før innføringen.
2.Ordningen må gjelde alle arbeidstakere i virksomheten, driftsenheten eller deler av driftsenhet. Unntak kan bare gjøres for arbeidstakere som av tjenestlige grunner ikke kan komme inn under ordningen. Etter forutgående drøftelser med tillitsvalgte fastsetter arbeidsgiver hvilke arbeidstakere som av tjenestlige grunner må unntas.1
Fleksitid - delvis sykmeldt
3.En delvis sykmeldt arbeidstaker kan - med arbeidsgivers og legens samtykke - opparbeide fleksitid.2
Fleksitid - delvis uførepensjon
4.En arbeidstaker med delvis uførepensjon omfattes av fleksitidsreglene i samme grad som deltidstilsatte.
5.Arbeidstakere som kommer inn under ordningen med fleksibel arbeidstid, skal være underlagt kontroll med arbeidstiden.

Kontrollordningen fastsettes av arbeidsgiver etter drøftelser med de tillitsvalgte. 

II. Avtalen

1.Fremgangsmåten

Tillitsvalgte eller arbeidsgiver kan kreve drøftelser om innføring av fleksibel arbeidstid.

Dersom arbeidsgiver og en eller flere tillitsvalgte mener at ordningen kan gjennomføres, avgjøres spørsmålet ved avstemming blant arbeidstakerne. Ved avstemmingen binder flertallet mindretallet. Arbeidstakere som skal unntas fra ordningen er ikke stemmeberettiget, jf. I. Vilkår, nr. 2 og 4.

Hvis arbeidsgiver eller en eller flere av de tillitsvalgte krever det, kan det gjennomføres en tidsbegrenset prøveordning på 12 måneder. Etter prøvetidens utløp skal det foretas ny avstemming om ordningen skal innføres.

2.Kjernetid og ytre arbeidstid
Kjernetid, Arbeidstid - kjernetid, Arbeidstid - ytre arbeidstid

Med kjernetid menes det tidsrom hvor alle må være til stede. Med ytre arbeidstid menes det tidsrom hvor arbeidstidens begynnelse og slutt kan variere fra dag til dag.

Kjernetiden er fra kl. 0900 til kl. 1430 hele året.

Den ytre arbeidstid er fra kl. 0700 til kl. 0900 og fra kl. 1430 til kl. 2000 mandag til fredag hele året.

Det kan likevel ikke arbeides mer enn 12 timer pr. dag eller 48 timer pr. uke.

Etter individuell avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, kan det arbeides fleksitid også på frilørdager med inntil 5 timer mellom kl. 0700 og kl. 1800.

Det er ikke anledning til å opparbeide plusstimer utenom ytre arbeidstid.

For fleksitid utbetales ikke godtgjørelse etter fellesbestemmelsene § 15.

For arbeidstakere som har en annen arbeidstid kan arbeidsgiver og de tillitsvalgte avtale andre tidspunkter for kjernetid og ytre arbeidstid, innenfor rammene av daglig og ukentlig arbeidstid i denne avtale.3

3.Avregningsperioden
Avregningsperiode

Avregningsperioden kan ikke være under 6 måneder og ikke over 12 måneder. Avregningsperiodens lengde avgjøres av arbeidsgiver etter drøfting med de tillitsvalgte.4

4.Tidsoverføring og avspasering av plusstimer
Plusstimer - avspasering, Minustimer - trekk i lønn

Det tillates overført 45 plusstimer eller 10 minustimer5 til neste avregningsperiode. Tid utover 10 minustimer medfører trekk i lønn. Plusstimer6 utover 45 blir strøket uten kompensasjon.

Plusstimer og minustimer skal avvikles i oppsigelsestiden.

Avspassering av fleksitid

Avvikling av avspaseringstid i avregningsperioden skal godkjennes av arbeidsgiver på forhånd i hvert enkelt tilfelle. I rimelig tid før avregningsperiodens utløp, skal arbeidsgiver og arbeidstaker planlegge hvorledes opparbeidede plusstimer, som ikke kan overføres, skal kunne avspaseres før avregningsperiodens utløp.

Hvis vedkommende arbeidstaker ønsker å avspasere både hele og halve dager, kan det avspaseres plusstimer tilsvarende i alt 24 hele dager pr. kalenderår.

Fleksitid - deltidstilsatte

Deltidstilsatte kan ta ut antall avspaseringsdager forholdsmessig etter avtalt stillingsprosent.

5.Overtidsarbeid
Overtid - avspasering

Dersom en arbeidsgiver pålegger en arbeidstaker å arbeide utover ordinær arbeidstid, er dette overtidsarbeid etter fellesbestemmelsene § 13. Arbeidstaker kan ikke pålegges å arbeide fleksitid utover ordinær arbeidstid.

Pålagt overtidsarbeid som etter avtale skal avspaseres og plusstimer i fleksitidsregnskapet, skal holdes adskilt.

Arbeidstakeren kan selv velge om overtidstimer som etter avtale med arbeidsgiver kan avspaseres time for time, jf. fellesbestemmelsene § 13 nr. 3, i stedet skal overføres til fleksitidsregnskapet ved avregningsperiodens slutt for å unngå at minustimene blir trukket i lønn. I slike tilfelle skal overtidstillegget utbetales.

6.Varighet

Særavtalen gjelder med virkning fra og med 1. januar 2015 til og med 31. desember 2015.

 

Departementets kommentarer:

1)Arbeidstakere som er tilsatt for å dekke bestemte dager eller bestemte deler av arbeidsdagen kan unntas fra fleksitidsordningen.
2)En delvis sykmeldt arbeidstaker kan med arbeidsgivers og legens samtykke, opparbeide fleksitid, men kan likevel ikke samlet sett opparbeide seg plusstid i løpet av sykmeldingsperioden, da dette vil stride mot den sykmeldingsprosent sykmeldingen lyder på.
3)Når det i siste ledd åpnes mulighet for andre tidspunkt for indre kjernetid og ytre arbeidstid, så er dette ment å være et virkemiddel ved forskjøvet arbeidstid, delt dagsverk, turnusordninger, individuelle avtaler mv.
4)Arbeidsgiver kan etter drøfting med de tillitsvalgte, fastsette avregningsperiodens lengde til mellom 6 og 12 måneder. Dette innebærer bl.a. at arbeidsgiver ikke behøver å følge kvartalene eller kalenderåret ved fastsetting av en avregningsperiode. Antall fridager som gis utgjør 24 dager og gjelder kalenderåret.

I virksomheter som har fastsatt en lang avregningsperiode, reduseres stryking av plusstimer over 45 og trekk i lønn av over 10 minustimer, fordi arbeidstakerne får større mulighet til å «regulere» pluss- og minustimer over en lengre periode. En lang avregningsperiode vil også gi arbeidsgiveren og arbeidstakeren større mulighet til å nytte den fleksibilitet som særavtalen åpner for. KMD vil derfor tilrå at virksomhetene tar disse forhold med i vurderingen når avregningsperiodens lengde fastsettes.

5)Når det i avtalens første ledd er fastsatt at tid utover 10 minustimer medfører trekk i lønn, innebærer det ikke at den enkelte arbeidstaker dermed kan velge å arbeide kortere tid mot trekk i lønn. «Skyldig» tid utover 10 timer ved avregningsperiodens slutt, er å anse som brudd på den enkeltes arbeidsavtale.
6)Bestemmelsen om at det bare kan overføres 45 plusstimer til neste avregningsperiode innebærer at eventuelle overskytende plusstimer skal strykes uten noen form for kompensasjon ved avregningsperiodens slutt. I de tilfeller arbeidstaker gjentatte ganger får strøket overskytende plusstimer over 45 timer, skal arbeidssituasjonen for vedkommende tas opp til vurdering mellom de lokale parter.Dødsfall - pluss-/minustimer

Når det gjelder andre ledd, så påligger det både arbeidstaker og arbeidsgiver et ansvar for at pluss- og minustimer skal avvikles i oppsigelsestiden. Det utbetales ikke kompensasjon for plusstimer som ikke avvikles i oppsigelsestiden. Ved dødsfall skal eventuelle pluss- eller minustimer ikke kompenseres eller trekkes i lønn.

 

9.16 Særavtale om ferie for statstjenestemenn

Avtalen er inngått mellom staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet på den ene side og LO Stat, YS Stat, Akademikerne og Unio på den annen side, og gjelder generelt i statstjenesten.

Se også PM-2014-14. Avtalen lyder: 

Særavtale om ferie for statstjenestemenn

Feriefritid - overføring av ferie, Forskuttering av feriefritid
1.Tiden for ferie, overføring av og forskuttering av feriefritid, jfr. ferieloven § 7 nr. 3.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet forutsetter at det innenfor den enkelte virksomhet avklares mellom virksomheten og de tilsattes organisasjoner hvordan overføring og forskuttering av ferie skal praktiseres. Det skal inngås skriftlig avtale om avvikling av forskuddsferie inntil 12 virkedager og overføring av inntil 12 virkedager ferie til det påfølgende ferieår. I tillegg kommer skriftlig avtale om overføring av ferie til neste ferieår etter hovedtariffavtalen pkt 6 nr. 10. Det kan ikke avtales avvikling av forskuddsferie ut over feriefritid som det er opptjent feriepenger til på det tidspunkt forskuddsferie avvikles. Se ellers ferieloven § 7 nr. 3 andre ledd om overføring av feriedager til det påfølgende ferieår.

Feriepengeberegning
2.Feriepengeberegning, jfr. ferieloven § 10 nr. 1 annet ledd bokstav a).
Feriepengegrunnlaget, Ferielønnstillegg

Ferieloven § 10 nr. 1 annet ledd bokstav a) fastsetter at feriepenger som er utbetalt i opptjeningsåret ikke inngår i feriepengegrunnlaget. Dette innebærer at det for arbeidstakere med full feriepengeopptjening blir trukket ut lønn for 5 uker samt et eventuelt ferielønnstillegg. For arbeidstakere over 60 år, som i opptjeningsåret også hadde rett til ekstraferie etter lovens § 5 nr. 2, skal det trekkes ut lønn for 6 uker, samt et eventuelt ferielønnstillegg.

Feriepengeopptjening

For arbeidstakere med full feriepengeopptjening, som avtaler overføring eller får overført ferie til det påfølgende ferieår, eller som avvikler forskuddsferie, skal det også trekkes ut 5 ukers lønn (eventuelt 6 ukers lønn) samt et eventuelt ferielønnstillegg på samme måte, uavhengig av hvor mye ferie som faktisk blir avviklet i opptjeningsåret.

3.Opptjening av feriepenger under sykdom, foreldrepermisjon samt under militær plikttjeneste, jfr. ferieloven § 10 nr. 4 og 5.

Dersom en statlig arbeidstaker har rett til lønn etter lov eller tariffavtale m.v. under permisjon eller annet fravær, tjener vedkommende for samme tidsrom også opp rett til feriepenger uten hensyn til arten av permisjonen eller fraværet, eller lengden av tjenestefraværet.

Feriepenger - beregnings- og utbetalingstidspunkt
4.Utbetaling av feriepenger - beregnings- og utbetalingstidspunkt, jfr. ferieloven § 11 nr. 1.

I staten skal det foretas en engangsberegning av feriepenger i juni måned. Den del av feriepengene som overstiger lønn for vanlig arbeidstid under ferien (ferielønnstillegget), utbetales sammen med lønn for juni måned. Vanlig lønn skal utbetales når ferien avvikles.

5.Utbetaling ved opphør av arbeidsforhold, jfr. ferieloven § 11 nr. 3.
Feriepenger - opphør av arbeidsforholdet

Dersom arbeidsforholdet i staten opphører, skal alle opptjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden. Den del av feriepengene som ikke lar seg beregne innen dette tidspunkt, utbetales i forbindelse med det avsluttende lønnsoppgjør.

Feriepenger - overgang til annen statsstilling

Når en tilsatt i staten fratrer sin stilling for å gå over i en annen statsstilling, regnes ikke dette som opphør av arbeidsforhold etter ferieloven § 11 nr. 3. Det skal følgelig ikke foretas noe endelig feriepengeoppgjør i slike tilfelle. Arbeidstakeren tar med seg sin rett til feriepenger og feriefritid til det nye arbeidsstedet. Det foretas ikke refusjon mellom de statlige virksomhetene.

6.Avtalefestet ferie.

Den avtalefestede ferien skal behandles likt med lovfestet ferie, med hensyn til overføring av feriedager til det påfølgende ferieår og utbetaling av feriepenger (lønn).

7.Særavtalen gjelder fra 1. januar 2015 til og med 31. desember 2017.
 

9.17 Medlemskap i Statens pensjonskasse under permisjon og annet midlertidig fravær (permisjonsavtalen)

Medlemsskap i SPK - permisjonsavtalen, Permisjonsavtalen

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (nå KMD) og hovedsammenslutningene ble 13. mai 2013 enige om ny «Avtale om medregning av permisjon uten lønn og annet midlertidig fravær som pensjonsgivende tjenestetid i Statens pensjonskasse». Avtalen med Departementets kommentarer er som følger: 

Permisjon uten lønn -pensjonsgivende tjenestetid

Avtale om medregning av permisjon uten lønn og annet midlertidig fravær som pensjonsgivende tjenestetid i Statens pensjonskasse (permisjonsavtalen)

Denne avtalen fastsetter den tid som kan medregnes som pensjonsgivende tjenestetid i Statens pensjonskasse når medlemmet har hel eller delvis permisjon1 eller annet tilsvarende midlertidig fravær uten lønn. Permisjon eller midlertidig fravær med delvis lønn sidestilles med permisjon uten lønn.

Reglene om permisjon i Hovedtariffavtalen i staten (HTA), Hovedavtalen i staten (HA) og aktuelle særavtaler i staten er retningsgivende for hvordan de enkelte punkter i avtalen er å forstå.

Denne avtalen er gitt med hjemmel i lov om Statens pensjonskasse § 20 første ledd bokstav d. 

I Medregningsperioder

1.Det foretas medregning av tid inntil tre år ved:
a)militærtjeneste, sivilforsvarstjeneste, siviltjeneste og polititjeneste2
b)sykdom i familien3
c)fravær på grunn av streik
2.Det foretas medregning av tid inntil fire år ved:
a)omsorgspermisjon for barn4
b)studiepermisjon5
c)ved flytting på grunn av ektefelles, registrert partners eller samboers beordringsplikt, arbeid i utenrikstjenesten6 eller godkjent internasjonal organisasjon etter punkt 3.
d)utenlandslektor7
3.Det foretas medregning av tid inntil fem år ved:
a)arbeid for internasjonale organisasjoner i utlandet8
4.Det foretas medregning av tid ved verv og ansettelse i tjenestemannsorganisasjon slik:
a)ved ansettelse i tjenestemannsorganisasjon inntil fire år, eller for den som er valgt, for vervets varighet9
b)utførelse av kommunale og fylkeskommunale verv, for vervets varighet
c)utførelse av verv som domsmann/meddommer, for vervets varighet.
5.Statens pensjonskasse kan etter søknad i særlige tilfeller forlenge medregningsperioden etter punkt 3. Departementet10 kan gi retningslinjer.
6.Departementet11 eller den departementet bemyndiger kan etter søknad fastsette at andre permisjoner/annet fravær enn nevnt i del I punktene 1 til 4 skal regnes som pensjonsgivende tjenestetid.12 

II Medlemsinnskudd og arbeidsgiverandel

Medlemmet skal ikke betale medlemsinnskudd eller arbeidsgiverandel for den tid som medregnes etter avtalen del I punktene 1 - 3.

Ved medregning etter punkt 4 a) skal tjenestemannsorganisasjonen betale medlemsinnskudd av pensjonsgrunnlaget for stillingen/vervet i organisasjonen.

Ved medregning etter punkt 4 b og c) skal den arbeidsgiveren som gir permisjon betale medlemsinnskudd og arbeidsgiverandel av pensjonsgrunnlaget i stillingen hos denne.

Ved medregning etter punktene 5 og 6 kan departementet13 fastsette at medlemsinnskudd og arbeidsgiverandel skal betales av medlemmet, i så fall av pensjonsgrunnlaget i stillingen medlemmet har permisjon fra. 

III Pensjonsgivende tjenestetid m.m.

Når et medlem har hatt flere fravær som omfattes av samme punkt under avtalen del I punktene 1 til 3, kan samlet medregning etter det enkelte punkt ikke overstige den fastsatte maksimale medregningsperiode. Unntak kan skje ved vedtak etter punkt 5. Ved alle fravær starter medregningen fra begynnelsen av første aktuelle periode.

Inntreffer et pensjonstilfelle i permisjonstiden, skal pensjonen beregnes av det pensjonsgrunnlaget som gjaldt ved permisjonens begynnelse, oppregulert til dagens dato. For periode med medregning etter punkt 4 a) skal pensjonen beregnes av medlemmets faste arbeidsinntekt i tjenestemannsorganisasjonen.

Det er et vilkår for medregning av tjenestetid at medlemmet samtidig er trygdet etter lov om folketrygd, jf. likevel lov om Statens pensjonskasse § 6 andre punktum, hvor departementet14 i særlige tilfeller kan gjøre unntak og fastsette regler om innskuddsbetaling etter særskilt fastsatt sats (medlemsinnskudd etter særskilt sats).15

For å få permisjonstiden medregnet som pensjonsgivende tjenestetid, må krav eller melding være fremsatt til Statens pensjonskasse senest innen seks måneder etter permisjonens utløp. 

IV Avtaleperiode

Avtalen gjelder fra 1. juli 2013 til og med 30. juni 2016. Avtalen kan deretter sies opp av hver av partene med tre måneders varsel. 

V Overgangsbestemmelser

For permisjoner som er påbegynt før 1. juli 2013 gjelder de regler som gjaldt tidligere selv om permisjonstiden varer utover dette tidspunkt.

 

Departementets kommentarer:

1)Hvis et medlem i permisjonstiden blir tilsatt i stilling med en arbeidstid lavere enn 14 timer per uke/ 35% av full stilling, gir dette rett til medlemskap i Statens pensjonskasse, og det skal trekkes medlemsinnskudd for dette. Dette gjelder også hvor vedkommende har delvis permisjon med reststilling under nevnte grense.
2)Militært personell som tjenestegjør i utlandet, vil være medlem i Statens pensjonskasse dersom de lønnes av arbeidsgiver som har pensjonsordning for sine ansatte i Statens pensjonskasse. Dersom dette ikke er tilfelle vil de kunne søke om medregning etter punkt 3 a.
3)Hva som regnes som «sykdom i familien» er omhandlet i SPH pkt. 7.3.4 under «Godskriving av omsorgstjeneste». Omtalen der er retningsgivende for hva som kan medregnes som pensjonsgivende tjenestetid. Med familie menes ektefelle, registrert partner, samboer, barn, foreldre/svigerforeldre og besteforeldre.
4)Det foretas medregning av tid inntil ett år for hvert barn ved fødsel og adopsjon når medlemmet får utbetalt engangsstønad. Dette gjelder også utover samlet medregning etter avtalen del III første avsnitt. Engangsstønad utbetales i de tilfeller hvor det ikke er opparbeidet rett til foreldrepenger. I tid med permisjon med lønn etter Hovedtariffavtalen i staten § 19, følger retten til medregning av lov om Statens pensjonskasse § 20 bokstav c.
5)Med studiepermisjon menes utdanning/ videreutdanning som har betydning for arbeidstakerens nåværende stilling i staten, eller i en sammenlignbar statlig stilling.
6)Med utenlandslektor menes utenlandslektorat ved universitet og høyskoler i utlandet, forvaltet av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU). Tilsvarende vil kunne gjelde for seksjonsledere ved videregående skoler knyttet til en ordning i regi av Fylkesmannen i Vest-Agder i henhold til fransk-norsk avtale.
7)Med utenrikstjenesten menes utenlandstjeneste for ansatte i Utenriksdepartementet og ansatte ved norske delegasjoner.
8)Med internasjonale organisasjoner menes organisasjoner hvor flere land er representert, og hvor den norske stat har særlige interesser, f.eks. organisasjoner innenfor FN, EU/EØS og NATO.
9)Det vises til Hovedavtalen i staten § 35 om rett til permisjon for tillitsvalgte og tilsatte i arbeidstakerorganisasjoner.
10)Med departementet menes i denne avtalen Kommunal- og moderniserings-departementet (KMD).
11)Se note 9.
12)Eksempel på permisjon som kan medregnes er bl.a. ved arbeid i humanitære organisasjoner i utlandet (Røde Kors, Norsk Folkehjelp mv).
13)Se note 9.
14)Se note 9.
15)Det er viktig at forholdet til folketrygden er avklart før permisjonens start, slik at spørsmålet om eventuell innskuddsbetaling etter særskilt sats er avklart. Medlemskapet i folketrygden vil i mange tilfeller opphøre under opphold i utlandet. Dette gjelder som hovedregel når medlemmet arbeider hos og lønnes av utenlandsk arbeidsgiver, jf. avtalen punkt 3a) om arbeid i internasjonale organisasjoner og punkt 2d) om utenlandslektor i utlandet. Regelverket om medlemskap i folketrygden under utenlandsopphold er omfattende. NAV internasjonalt kan gi nærmere opplysninger.

Dersom man ikke er medlem av norsk folketrygd (pliktig eller frivillig), kan perioden med ulønnet permisjon kun medregnes i Statens pensjonskasse dersom medlemmet innbetaler medlemsinnskudd etter særskilt sats. Dette gjelder uavhengig av om medlemmet har inntekt i perioden eller ikke. Medlemsinnskudd etter særskilt sats kommer i tillegg til det ordinære medlemsinnskuddet, og er uavhengig av om det ordinære medlemsinnskuddet skal innbetales eller ikke.

 

9.18 Avtale om medlemsregistrering og pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse for korttidstilsatte

Medlemsregistrering, Pensjonsrettigheter, Korttidstilsatte - medlemskap i SPK

Med virkning fra 1. april 1989 er det inngått tariffavtale om medlemsregistrering og pensjonsrettigheter for korttidstilsatte.

Avtalen lyder slik:

1.Arbeidstakere som er medlemmer av Statens pensjonskasse, jf lov om Statens pensjonskasse § 5 og § 8, er når det inntrer et pensjonstilfelle, pensjonsforsikret fra første arbeidsdag.
2.Sammenhengende tjenesteperioder som overstiger 3 måneder registreres som pensjonsgivende i Pensjonskassen, uavhengig av om tjenesten har vært hos flere arbeidsgivere.1
3.Tjenesteperioder på mellom 1 - en - og 3 måneder er pensjonsgivende. For å få tjenesten regnet med i sin pensjonsansiennitet må medlemmet selv ta vare på sluttseddelen fra arbeidsgiver, og legge denne fram for Pensjonskassen i forbindelse med pensjonering.

For å sikre pensjonering til rett tid, vil pensjon i regelen bli igangsatt uavhengig av pensjonsdata som nevnt under pkt. 3. Pensjonsgivende tjenestetid vil bli endret så tidlig som mulig etter at pensjonen er igangsatt.

 

Departementets kommentarer:

1)Statens pensjonskasse ønsker i dag at arbeidsgivere rapporterer alle stillingsforhold der varigheten i følge arbeidsavtalen er på over 1 måned. Dette gjelder også stillingsforhold under minstegrensen for rett til medlemskap, da slike arbeidsforhold kan gi pensjonsrett i kombinasjon med en samtidig stilling. Se nærmere om Statens pensjonskasses rapporteringsrutiner under www.spk.no
 

9.19 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA)

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) viser til intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv som gjelder for perioden 4. mars 2014 - 31. desember 2018.

IA-avtale 2014-2018
 

9.19.1 Innledning

Inkluderende arbeidsliv

Et godt og inkluderende arbeidsliv er en bærebjelke i den norske velferdsstaten. Færre langtidssyke og uføre, større muligheter for personer med redusert funksjonsevne og flere seniorer i arbeid, er en nøkkel til høyere livskvalitet for den enkelte. Samtidig vil dette bidra til å sikre virksomheter både i privat og offentlig sektor arbeidskraft og til en forsvarlig utvikling i folketrygdens utgifter.

Resultatene av et godt IA-arbeid skapes i den enkelte virksomhet. Gode resultater krever et sterkt ledelsesengasjement og systematisk samarbeid mellom ledelsen, tillitsvalgte og vernetjenesten. Arbeidsgiver har ansvar for å tilrettelegge slik at det i størst mulig grad er mulig for den ansatte å få en gradert sykemelding. Bedre tilrettelegging for og økt bruk av graderte sykemeldinger vektlegges ytterligere i den nye IA-avtalen enn i tidligere avtaler. Innsatsen mot personer med nedsatt funksjonsevne skal forsterkes, og unge med nedsatt funksjonsevne prioriteres. Det systematiske forebyggende HMS-arbeidet i virksomhetene skal fortsatt vektlegges.

For å hjelpe virksomhetene i gang med det systematiske arbeidet med IA, gav FAD (nå KMD) og hovedsammenslutningene i forrige avtaleperiode ut en veileder i IA-arbeid. Denne beskriver hvordan ledelse, tillitsvalgte, verneombud og ansatte kan komme i gang med aktivt IA-arbeid innen alle delmålene.

Alle statlige virksomheter som har tegnet IA-avtale, skal også sette egne mål for IA-oppnåelse i virksomheten. Samarbeidsavtale mellom den enkelte IA-virksomhet og NAV arbeidslivssenter finnes på ASDs hjemmeside. Det vises også til SPH pkt. 1.6 En inkluderende personalpolitikk preget av inkludering og mangfold.

Partene i arbeidslivet har utviklet et opplæringsprogram for å bidra til et mer inkluderende arbeidsliv. Det er nettbasert (www.inkluderende.no). Målet er å bidra til at flest mulig blir godt i stand til å skjøtte sine roller i IA-arbeidet. Det skal gi kunnskap, motivasjon, eksempler og praktiske råd.

 

9.19.2 IA-avtalens mål

HMS-arbeidet, Delmålene i IA-avtalen

IA-avtalens overordnede mål er:

Å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet.

De tre delmålene er:

-Reduksjon i sykefraværet med 20 prosent i forhold til nivået i andre kvartal 2001. Dette innebærer at sykefraværet på nasjonalt nivå ikke skal overstige 5,6.
-Hindre frafall og øke sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne.
-Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med 12 måneder. Med dette menes en økning sammenlignet med 2009 i gjennomsnittlig periode med yrkesaktivitet (for personer over 50 år).
Sykefraværet - IA-avtalen

I det statlige tariffområdet settes målene minst like høyt. Sykefraværet i staten var i 2. kvartal 2001 5,0 pst. og en reduksjon med 20 pst. betyr et sykefravær på 4 pst. Virksomhetene må sette egne mål som kan bidra til at staten når alle målene i IA-avtalen. Les mer om sykefraværet i staten på KMDs hjemmeside.

Staten som arbeidsgiver forventer at forebyggende arbeid og sykefraværs- og tilretteleggingsarbeid skal være sentralt i HMS-opplæringen for øverste leder, vernetjenesten, linjeledelsen og tillitsvalgte. Det skal samarbeides om utvikling og gjennomføring av jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne, og virksomhetene oppfordres til å ta inn personer i praksisplasser eller delta i traineeordningen. Det er enighet om å fortsette den seniorpolitiske innsatsen de senere årene, slik at flere seniorer motiveres til å stå lenger i arbeid. Det vises for øvrig til arbeidet for seniorpolitikken som gjennomføres i regi av Senter for seniorpolitikk.

 

9.19.3 Virkemidler som forbeholdes IA-virksomheter

Alle virksomheter i Norge kan, i samarbeid med virksomhetens tillitsvalgte, ta del i samarbeidet ved å videreføre / tegne samarbeidsavtale med NAV arbeidslivssenter. Å være en IA-virksomhet betyr at både arbeidsgiver og de ansatte forplikter seg til systematisk samarbeid for å oppnå mer inkluderende arbeidsplasser. Samarbeidsavtalen vil gi virksomhetene virkemidler som forbeholdes IA-virksomheter. 

Egen kontaktperson i NAV arbeidslivssenter skal være et viktig virkemiddel for virksomheter med IA-avtale

Kontaktperson i NAV arbeidslivssenter, NAV arbeidslivssenter

Kontaktpersonen skal i dialog med ledere og tillitsvalgte i virksomheten, aktivt støtte opp under virksomhetenes egen innsats for å utvikle mer inkluderende arbeidsplasser, herunder virksomhetenes arbeid for å forebygge sykefravær og overgang til trygdeytelser. Kontaktpersonen skal også bidra med rådgivning i vanskelige enkeltsaker, til at relevante økonomiske virkemidler utløses og ta initiativ til gode felles tiltak og aktiviteter overfor de aktuelle etater og samarbeidsparter som kan bistå virksomhetene i dette arbeidet. 

Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd fra NAV

Forebyggings- og tilretteleggingstilskuddet kan gis til arbeidsgiver som en kompenasjon for merutgifter eller merinnsats i forbindelse med forebyggende HMS-arbeid, tilrettelegging, utprøving og opplæring av nye arbeidsoppgaver, eller praktisk hjelp som arbeidstakeren har behov for. Tilskuddet kan også gis som refusjon for utgifter til bedriftshelsetjeneste (BHT), i den grad BHT bidrar i det forebyggende HMS-arbeidet, eller til at arbeidstakere kan unngå sykemelding, eller komme tilbake i arbeid.

Bruk av egenmelding videreføres med til sammen 24 kalenderdager i løpet av en periode på 12 måneder.

Egenmelding

Det innebærer at egenmelding for eksempel kan benyttes for 24 enkeltdager. Egenmelding kan ikke benyttes i mer enn åtte dager per sykefraværstilfelle.

I tillegg har Arbeids- og velferdsetaten en rekke virkemidler til rådighet til bruk i oppfølgings- og tilretteleggingsarbeidet. Arbeidslivssentrene skal bistå med informasjon om og formidling av disse generelle virkemidlene overfor IA-virksomheter, herunder gi IA-virksomheter informasjon om «Raskere tilbake»-ordningen.

 

9.19.4 Virksomhetenes forpliktelser i IA-arbeidet

-Arbeidsgiver har ansvar for å tilrettelegge slik at det er mulig for den ansatte å få en gradert sykemelding (AML § 4-2).
Virksomhetenes forpliktelser
-Partene i virksomheten forplikter seg til aktiv medvirkning i IA-arbeidet.
Aktivitets- og resultatmål
-Som ledd i HMS-arbeidet forplikter virksomheten seg til å fastsette og følge opp konkrete aktivitets- og resultatmål i sykefraværsarbeidet.
-IA-arbeidet skal to ganger i året settes på agendaen som en integrert del av virksomhetens arbeidsmiljøarbeid hvor både ledelse, tillitsvalgte og verneombud er representert. Felles opplæring bør inngå for å oppnå omforent forståelse for IA-arbeidet.
-Virksomheten skal åpne for at personer som Arbeids- og velferdsetaten har avklart og som har et behov for utprøving, får utprøvd sin arbeids- og funksjonsevne i det ordinære arbeidsliv.
Intervju
-Det vises også til § 9 i forskrift til tjenestemannsloven om plikten til å innkalle søker som opplyser å være funksjonshemmet/yrkeshemmet til intervju. I samme bestemmelse er det hjemmel for å tilsette søker som oppgir å være funksjonshemmet/yrkeshemmet selv om det finnes bedre kvalifiserte søkere til stillingen.
 

9.19.5 Regler om oppfølging av sykefravær

Nye sykefraværsregler 1. juli 2014: Oppfølging av sykemeldte

Arbeidsgiver har hovedansvaret for å tilrettelegge og følge opp den enkelte sykemeldte på arbeidsplassen. Arbeidstaker plikter å samarbeide om å finne løsninger som hindrer langvarig sykefravær. Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt iht. arbeidsmiljøloven er i dag vidtgående, og skal gjøre det mulig for den ansatte å få en gradert sykemelding. Senest innen 4 uker etter sykemelding skal arbeidsgiver lage en oppfølgingsplan i samarbeid med arbeidstaker, bortsett fra i tilfeller hvor det er åpenbart unødvendig. Senest innen 7 uker skal arbeidsgiver innkalle arbeidstaker til et dialogmøte. Dersom både arbeidsgiver og arbeidstaker, eller arbeidstaker alene, ønsker det, skal sykemelder innkalles til dialogmøtet. Mer informasjon om sykefraværsreglene finner du på NAVs hjemmesider.

 

9.20 Særavtaler for tjeneste i utlandet

 

9.20.1 Innledning

Tjeneste i utlandet

Statsansatte arbeidstakere som gjør tjeneste i utlandet vil i utgangspunktet ikke være omfattet av tariffavtalene i staten. Tariffavtalenes anvendelsesområde er begrenset til Norge, med mindre annet er uttrykkelig fastsatt i den enkelte tariffavtale, eller fastsatt administrativt.

I protokoller av 26. oktober 2001 og 18. september 2003 er FAD (nå KMD) og hovedsammenslutningene enige om at lokale særavtaler som regulerer tillegg, ytelser og godtgjørelser for dem som er stasjonert i utlandet, forhandles kun i henholdsvis Utenriksdepartementet (UD-avtalen - se 9.20.2 nedenfor) og i Forsvarsdepartementet (Særavtalen for tjenestegjøring i internasjonale operasjoner - se pkt. 9.20.3 nedenfor). I tillegg kan Utenriksdepartementet fremforhandle en særavtale for sine utsendinger til internasjonale operasjoner, og Forsvarsdepartementet en særavtale tilsvarende UD-avtalen. Justisdepartementet har fullmakt til å fremforhandle tilpasninger for justissektoren til UD-avtalen og Særavtalen for tjenestegjøring i internasjonale operasjoner.

Andre departementsområder som har ansatte stasjonert i utlandet gis de samme vilkår som i UD-avtalen eller Forsvarsdepartementets avtale om internasjonale operasjoner, dersom deres ansatte har inngått kontrakt med staten om tjeneste i utlandet.

KMD har ikke noe overordnet ansvar for disse avtalene og heller ikke informasjonsansvar eller ansvar for fortolking og forståelse av avtalene. UD informerer øvrige departementer om avtalerevisjon, endringer i ytelsene mv. i Særavtale om tillegg, ytelser og godtgjørelser for statsansatte arbeidstakere som er stasjonert i utlandet (UD-avtalen). Tilsvarende gjelder for Forsvarsdepartementet når det gjelder informasjonsansvar for endringer i særavtalen for tjenestegjøring i internasjonale operasjoner.

Statsansatte arbeidstakere som er på tjenestereise i utlandet er omfattet av Særavtale for reiser utenlands for statens regning for reisen og oppholdet. Når det gjelder forsikrings- og erstatningsordninger for disse arbeidstakerne, er det inngått sentrale særavtaler som regulerer dette.

 

9.20.2 Særavtale om tillegg, ytelser og godtgjørelser i utenrikstjenesten (UD-avtalen)

Utenrikstjenesten, UD-avtalen

UD-avtalen gjelder i utgangspunktet for regulativlønte tjenestemenn som er tilsatt, lønnet og utsendt av Utenriksdepartementet for tjenestegjøring ved norsk diplomatisk eller konsulær utenriksstasjon.

UD-avtalen gjelder for tiden bl.a. følgende tillegg, ytelser og godtgjørelser: Utenlandstillegg, barnetillegg, hardshiptillegg, adskillelsestillegg, hjemreisetillegg, tiltredelsesforskudd, dekning av barnehage, barns skoleutgifter, eksamensreiser, velferdsreise, ferie og tjenestefrihet, tjenestebolig, forflytningstillegg, stedfortredergodtgjørelse og boligskattkompensasjon.

Når det gjelder spesialutsendinger tilsatt av UD, vises det til Retningslinjer for tilsetting av spesialutsendinger ved norske utenriksstasjoner, se PM-2010-11.

UD-avtalen får anvendelse for øvrige departementsområder for tilsvarende/lignende type tjeneste, med mindre det er etablert en egen særavtale jf punkt 9.20.1 ovenfor.

Statsansatte som blir tilsatt for en bestemt periode som nasjonal ekspert i utlandet tilsettes av det enkelte departement. De skal som hovedregel avlønnes som rådgiver/seniorrådgiver i statens lønnssystem. Nasjonale eksperter får tillegg, ytelser og godtgjørelser etter UD-avtalen tilsvarende ambassadesekretær/konsul.

Dersom det utbetales sammenfallende tillegg, ytelser og godtgjørelser fra den internasjonale organisasjonen arbeidstakeren er utsendt til, skal disse samordnes med de tillegg, ytelser og godtgjørelser som arbeidstakeren mottar i henhold til de norske særavtalene. Hensikten er å unngå dobbeltkompensasjon.

 

9.20.3 Særavtale for tjenestegjøring i internasjonale operasjoner

Internasjonale operasjoner

Avtalen gjelder for arbeidstakere som tjenestegjør og er utsendt for en periode i internasjonale operasjoner. Avtalen er inngått mellom Forsvarsdepartementet og de berørte organisasjoner.

Avtalen gjelder bl.a. følgende tillegg og godtgjørelser: Misjonstillegg, erfaringstillegg, familietillegg, utenlandstillegg, kost og kvarter, ferie, opptjening av permisjons- og rekreasjonsdager samt hjemreiser.

Statsansatte som er på tjenestereise/tjenesteoppdrag i et definert operasjonsområdet knyttet til en pågående internasjonal operasjon gis forsikrings- og erstatningsordninger tilsvarende personell som gjør tjeneste i norsk kontingent i operasjonsområdet, jf PM-2008-09. I tillegg gis 50% misjonstillegg ved opphold i opera-sjonsområdet under to måneders varighet. For øvrig gis økonomiske vilkår tilsvarende Særavtale for reiser i utlandet for statens regning.

Forsvarsdepartementets særavtale følges av øvrige departementsområder i de tilfeller hvor det er inngått kontrakt om deltakelse i en internasjonal operasjon. Dersom det utbetales sammenfallende tillegg, ytelser og godtgjørelser fra en internasjonal organisasjon som arbeidstaker er utsendt til, skal disse samordnes med de tillegg, ytelser og godtgjørelser som arbeidstakeren mottar i henhold til de norske særavtalene. Hensikten er å unngå dobbeltkompensasjon.

 

9.21 Reglement for personalforvaltningen i departementene

Dette reglement kan finnes på Regjeringen.no under Kommunal- og moderniseringsdepartementet. www.regjeringen.no/personalreglement

 

9.22 Særavtale om bruk av virkemidler ved omstillinger i staten

Geografisk flytting, Nedbemanning, Styringsrett

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og hovedsammenslutningene ble 12. november 2014 enige om «Særavtale om bruk av virkemidler ved omstillinger i staten». Avtalen gjelder virkemidler ved geografisk flytting av statlig virksomhet eller del av statlig virksomhet og/eller nedbemanning.

Virksomhetene har som før styringsrett når det gjelder bruken av virkemidlene innenfor sine budsjetter. Særavtalen gjelder med virkning fra 1. januar 2015 til og med 31. desember 2017.

 

9.22.1 Særavtale om bruk av virkemidler ved omstillinger i staten 

Del 1 Generelle bestemmelser 

1. Formål og virkeområde

Eldre arbeidstakere

Denne avtalen gjelder virkemidler ved geografisk flytting av statlig virksomhet eller del av statlig virksomhet og/eller nedbemanning i en statlig virksomhet.

Det er et sentralt prinsipp i det statlige omstillingsarbeidet at endringsprosesser ikke skal føre til at eldre støtes ut av arbeidsmarkedet. Det er ikke saklig å legge vekt på alder som kriterium ved overtallighet.

Denne avtale gjelder i tillegg til øvrige sentrale særavtaler. 

2. Fullmakter

Medvirkning fra tillitsvalgte, Drøfting, Individuell vurdering, Mal for omstillingsavtale
a.Virksomhetene kan i samarbeid med de lokale organisasjonene, i forståelse med sitt fagdepartement og innenfor budsjettrammene, bruke virkemidler i samsvar med det som er fastsatt i denne særavtale.
b.Virkemidler for den enkelte arbeidstaker kan gis i maksimalt to år, med unntak for punkt 10.
c.Virkemidlene utgjør rammen for hva virksomhetene kan tilby den enkelte arbeidstaker. Det er arbeidsgiver som bestemmer om, og i så fall hvilke virkemidler som er nødvendige for å nå de mål som er satt for omstillingen, samt hvem som skal tilbys hva.
d.Arbeidsgiver skal drøfte med de tillitsvalgte i virksomheten hvilke virkemidler som skal benyttes i den aktuelle omstillingen.
e.Arbeidsgiver skal foreta en grundig individuell vurdering før virkemidlene tas i bruk. Ingen har krav på å bli tilbudt bestemte virkemidler.
f.Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og hovedsammenslutningene er enige om at det er viktig å se hver enkelt omstilling for seg, og å finne virkemidler som er tilpasset den konkrete situasjonen. Skal dette kunne gjøres, må de virkemidlene som blir brukt i én virksomhet ses isolert og ikke påberopes ved andre omstillinger. Hovedsammenslutningene vil bidra til at de enkelte omstillingene ikke får presedensvirkninger.
g.Før drøftinger om bruk av individuelle virkemidler tar til i den enkelte virksomhet, skal behovet for omstillingsavtale avklares. De sentrale partene er enige om å anbefale at mal for omstillingsavtale blir lagt til grunn ved omstillinger i statlige virksomheter. 

Del 2 Geografisk flytting av virksomhet eller del av virksomhet 

3. Dekning av kostnader ved kjøp og salg av bolig

Legitimerte utgifter, Bindingstid, Visningsreise

I forbindelse med geografisk flytting av statlig virksomhet, eller del av statlig virksomhet, kan tilsatte som blir med på utflyttingen få dekket faktiske, legitimerte utgifter med inntil kr 150 000,- i forbindelse med kjøp/salg av bolig.1

Det forutsettes en bindingstid i virksomheten på 2 år. Dersom vedkommende slutter før bindingstidens utløp, skal beløpet tilbakebetales forholdsmessig.

Den tilsatte og vedkommendes familie kan få dekket minimum én visningsreise etter «Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands». Utgiftene til visningsreiser kommer i tillegg til de kr 150 000,- som nevnt ovenfor.2

KMD og hovedsammenslutningene kan i spesielle tilfeller samtykke til et høyere beløp.

 

Departementets kommentarer:

1)Det er opp til den enkelte virksomhet å ta stilling til hvilke faktiske utgifter som dekkes. Det kan for eksempel være meglerhonorar, tinglysningsgebyr og lignende.
2)Arbeidstakeren og hans familie får utbetalt kostgodtgjørelse og nattopphold etter bestemmelsene og satsene i «Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenland», for minimum en visningsreise, se SPH pkt. 9.2. Arbeidstaker som flytter får dekket flytteutgifter i henhold til «Særavtale om flyttegodtgjørelse», se SPH pkt. 9.8.

KMD har i 2014 innhentet informasjon fra Skattedirektoratet som har opplyst at:

«Flyttekostnader kan i enkelte tilfeller være fradragsberettiget eller dekkes trekkfritt. Fradragsberettigede flyttekostnader er f.eks. reisekostnader, utgifter til transport av innbo og renholdskostnader. Det er ikke fradragsrett (trekkfritak) for indirekte kostnader, som f.eks. meglerprovisjon, tinglysningsgebyr og dokumentavgift.

For personer som mottar flyttegodtgjørelse etter satser og bestemmelser i statlig regulativ (særavtale) kan det legges til grunn at flyttekostnadene er medgått. Dekning av flyttekostnader mot originalbilag vil heller ikke medføre skattepliktig overskudd. Det er imidlertid en forutsetning at både godtgjørelsen fra arbeidsgiver eller dekningen/refusjonen gis for fradragsberettigede flyttekostnader. Dekker arbeidsgiver, eller gir godtgjørelse til, ikke fradragsberettigede flyttekostnader anses det i sin helhet som lønnsinntekt. Det vises til LigningsABC 2013/14 «Flyttekostnader» pkt. 2 og 3.

På bakgrunn av dette vil arbeidsgivers dekning av dokumentavgift og boligkjøperforsikring være dekning av indirekte kostnader, og følgelig anses som skattepliktig lønn. Slike kostnader anses som en del av kostprisen for boligen, og vil komme til fradrag hvis boligen selges i fremtiden, og det oppstår skattepliktig gevinst.

Dekning/godtgjørelse av slike private utgifter skal innrapporteres som lønn. I 2014 skal dette innrapporteres på lønns- og trekkoppgaven i kode 111-A, evt. i kode 113-A som gjelder lønn for arbeid utført i utlandet. Fra og med 2015 skal dette rapporteres inn gjennom a-meldingen med beskrivelsen «lønn - kontant - annet». Er ytelsen opptjent i utlandet oppgis i tillegg landkode for opptjeningslandet

 

4. Boliglån

Boliglån

Etter Instruks for forvaltning av boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse § 3 andre ledd ytes lån med inntil kr 750 000,-. Slikt lån kan gis i tillegg til låneordningen i hovedtariffavtalen (HTA) punkt 5.3.1

 

Departementets kommentarer:

1)Fra 1. mai 2014 kan det lånes ordinært kr 1 700 000,- og i tillegg kr 750 000,- hjemlet i denne særavtalen, dvs. maksimalt kr 2 450 000,-.

Se Instruks for boliglånforvaltning av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse.

 

5. Permisjon i forbindelse med flytting

Velferdspermisjon

Tilsatte kan gis permisjon med lønn innenfor ordinære velferdspermisjoner, jf HTA § 22. Er disse velferdsdagene brukt opp, kan det tilstås ekstra velferdspermisjon i forbindelse med flyttingen til nytt arbeidssted, herunder også visningsreiser til aktuell bolig på det nye arbeids-/bosted. 

6. Pendling ved endret tjenestested

Pendling, Merreisetid, Dokumenterte reiseutgifter, Nøkkelpersonell

Tilsatte som ikke ønsker å skifte bopel, men ønsker å fortsette i stilling etter utflytting, kan få dekket minimum 1 reise i måneden.

Dersom flytting av virksomheten medfører at arbeidstaker får lenger daglig reisetid (merreisetid) fra bolig til arbeidssted, kan arbeidstaker få merreisetiden til nytt arbeidssted avregnet i arbeidstid/fleksitid. Dette forutsetter at merreisetiden til og fra nytt arbeidssted totalt overstiger 1 ½ time.1

Dokumenterte reiseutgifter ved dagpendling på over kr 650,- og inntil kr 3 000,- pr. måned kan dekkes. I spesielle tilfeller kan ekstraordinære reiseutgifter dekkes.2

Før og etter at virksomheten er flyttet geografisk kan nøkkelpersonell få dekket reiseutgifter 1 gang pr. uke. Dette kan dekkes i inntil 12 måneder før og 12 måneder etter flyttingen av virksomheten.

Ved pendling (dag, uke, måned) må regelverk som regulerer fjernarbeid, fleksitid og arbeidstid ses i sammenheng, slik at arbeidssituasjonen blir mest mulig hensiktsmessig for den tilsatte i den utstrekning virksomhetens behov kan tillate det.

 

Departementets kommentarer:

1)Denne bestemmelsen gjelder kun ved dagpendling og ikke for flytting av virksomheter over kortere avstander, eller innenfor samme by eller innen samme kommune. Bestemmelsen gjelder sammenlagt (tur/retur) reisetid utover den reisetid man normalt hadde mellom hjem og tidligere arbeidssted. Det er dog bare den sammenlagte reisetiden utover 1 ½ time som godskrives. Denne merreisetiden regnes i tillegg til annen avspasering.

Eksempel 1: Dersom arbeidstakeren hadde ½ time til jobb og ½ time hjem var reisetiden totalt 1 time. Etter flytting av virksomheten får arbeidstakeren 2 timer til jobb og 2 timer hjem dvs. en reisetid på totalt 4 timer. Merreisetiden er da blitt 3 timer. Arbeidstakeren får avregnet merreisetiden ut over 1 ½ time, dvs. at i dette tilfellet blir det 1 ½ time som kan avregnes i arbeidstid/fleksitid.

Eksempel 2: Arbeidstakeren hadde før totalt 1 time reisetid tur/retur jobb. Etter omstillingen får arbeidstakeren 2 timer reisetid tur/retur. Det er da en merreisetid på 1 time. Ettersom arbeidstakeren bare får dekket merreisetiden utover 1 ½ time blir det i dette tilfellet ikke noen tid som arbeidstakeren kan avregne i arbeidstid/fleksitid.

2)Denne bestemmelsen gjelder ved dagpendling, for eksempel Oslo/Drammen, Hamar/Oslo osv.
 

7. Barnehage og SFO1

Geografisk flytting, Barnehageutgifter, SFO

I de tilfellene det er vanskelig å få tilsatte til å flytte med ved geografisk flytting av virksomheten, kan det etter søknad gis hel eller delvis dekning av utgifter2 til barnehage og SFO.

 

Departementets kommentarer:

1)Etter opplæringslova § 13-7 er kommunen forpliktet til å ha et tilbud om skolefritidsordning (SFO) før og etter skoletid for 1.-4. årstrinn, og for barn med særskilte behov på 1. til 7. årstrinn. I enkelte kommuner har man valgt å kalle skolefritidsordningen for aktivitetsskole (AKS). Dette betyr at i de tilfeller det er vanskelig å få tilsatte til å flytte med, kan det etter søknad også gis hel eller delvis dekning av ut gifter til opphold ved aktivitetsskole.
2)Skatteetaten har ansvaret for å informere om skattemessige konsekvenser av ulike utgiftsgodtgjøringer.
 

8. Refusjon av telefonutgifter1

Telefonutgifter

Arbeidsgiver kan gi dekning av telefonutgifter, jfr. ordningen som er fastsatt i administrative bestemmelser2 om elektroniske kommunikasjonstjenester.

 

Departementets kommentarer:

1)Skatteetaten har informasjonsansvar for skattemessige konsekvenser av ulike utgiftsgodtgjøringer.
2)Se SPH pkt. 10.2.2.
 

9. Lønnsforskudd

Lønnsforskudd

Det åpnes opp for at virksomheten kan gi tilbud om lønnsforskudd inntil 4 måneder. Slikt forskudd kan bare nyttes der den tilsatte skal være tilsatt i virksomheten etter omstillingen. 

10. Lønnstilskudd1

Bindingstid, Lønnstilskudd, Kronetillegg

Arbeidstakere som flytter med og som står i stilling mot avtalt bindingstid eller blir igjen under avvikling, kan få utbetalt et ekstra lønnstilskudd i inntil 3 år.

Dette gjelder for arbeidstakere som arbeidsgiver vurderer som sentrale i omstillingsprosessen og som det er nødvendig å beholde under avvikling eller å stimulere til å flytte med.

Lønnstilskuddet gis som et midlertidig kronetillegg, som utbetales helt eller delvis etterskuddsvis. Det er en forutsetning at omfang, kriterier og tilleggets størrelse drøftes med de tillitsvalgte. Videre forutsettes det at tillegg gis selektivt. Det forutsettes at det kan gis differensierte tillegg, og at kronetillegg skal gis etter en individuell vurdering.

Lønnstilskuddet er ikke pensjonsgivende.

 

Departementets kommentarer:

1)Bestemmelsen omfatter de arbeidstakere som det er nødvendig å beholde eller få med ved flytting. Arbeidsgiver bestemmer hvem dette er. I slike tilfeller kan arbeidsgiver gi tilbud om et kronetillegg. Det er ikke nødvendig å avklare med KMD om virkemiddelet kan benyttes. Lønnstilskuddet inngår i feriepengegrunnlaget, men er ikke å anse som pensjonsgivende inntekt.
 

Del 3 Virkemidler ved nedbemanning og geografisk flytting av virksomhet 

11. Overgangsordning

Nedbemanning, Overtallig

Virksomheter som skal nedbemanne kan i spesielle tilfeller dekke lønn i inntil 9 måneder for overtallig arbeidstaker som blir tilsatt i ny virksomhet innenfor staten. Den nye virksomhet skal ha ordinært arbeidsgiveransvar, og skal kreve refusjon fra avgivende virksomhet.

Forutsetningen for å bruke virkemidlet er at stillingen ikke er kunngjort, jf Særavtale om adgangen til å fravike tjenestemannsloven § 2 og den enkelte virksomhets personalreglement om offentlig kunngjøring av ledige stillinger for å rekruttere overtallige av 1. september 2014.

Det vises også til fellesbestemmelsene § 10 om bibehold av stillingens lønn ved overgang til lavere lønnet stilling i ny virksomhet. 

12. Sluttvederlag1

Tjenesteår, Sluttvederlag

Det kan tilbys sluttvederlag tilsvarende en månedslønn for hvert faktisk tjenesteår i staten, dog ikke lavere beløp enn det som tilsvarer lønn i 6 måneder. Samlet sluttvederlag kan ikke overstige 24 måneders lønn.

Med lønn forstås lønn etter hovedtariffavtalens fellesbestemmelser § 2 nr. 1.

Det er stillingsbrøken i arbeidsavtalen som skal legges til grunn. Det skal ikke tas hensyn til om stillingsbrøken midlertidig er redusert som følge av permisjon på grunn av sykdom eller omsorg. Eventuell kortere eller lengre fungeringstid i høyere stilling skal ikke medregnes i grunnlaget.

Innvilgelse av sluttvederlag innebærer at den tilsatte sier opp sin stilling selv.

Sluttvederlaget kan betales ut som en engangssum, eller betales i månedlige rater dersom arbeidsgiver og arbeidstaker blir enige om det.

Sluttvederlag skal følge standardkontrakt med vedlegg.2

 

Departementets kommentarer:

1)Alle tjenesteår i staten skal medregnes ved beregning av sluttvederlag, og det er ikke krav om at tjenestetiden skal være sammenhengende. Hvert faktiske tjenesteår skal legges til grunn , også den tid hvor arbeidstakeren er i lønnet permisjon. Ytelsen gis kun for arbeidstakere som er omfattet av det såkalte «sterke stillingsvern» i tjenestemannsloven § 10. Dette innebærer at vedkommende må ha vært fast tilsatt i mer en to år eller midlertidig tilsatt i mer enn fire år. Det er adgang til å gi mindre enn maksimalt beløp i forhold til antall tjenesteår, men ikke adgang til å gi mindre enn 6 måneder. Medlemskapet i Statens pensjonskasse opphører ved fratredelsen.

Det er den lønnen som gjelder på tidspunktet for fratredelse som gjelder, uansett om sluttvederlaget tas ut som engangssum eller som løpende ytelser. Sluttvederlaget skal beregnes i forhold til stilling og lønn vedkommende er ansatt i (etter A-tabellen og eventuelle pensjonsgivende tillegg etter B-tabellen). Eventuell kortere eller lengre fungeringstid i høyere stilling skal ikke medregnes i grunnlaget. Det skal altså ikke skje en oppregulering av ytelsen i forhold til sentrale og lokale lønnsforhandlinger som skjer etter at arbeidstaker har fratrådt. Ved eventuelt dødsfall vil det skje et bortfall av den løpende ytelsen fra måneden etter dødsfallet. Se pkt 15 i vedlegg til kontrakten.

Forholdet mellom AFP og sluttvederlag: Det er et krav for å kunne ta ut AFP at arbeidstakeren var yrkesaktiv på pensjoneringstidspunktet. Dersom arbeidstakeren ønsker å ta ut sluttvederlag vil vedkommende ikke deretter kunne ta ut AFP. At arbeidstaker har fylt 62 år og fyller vilkårene til AFP, er ikke til hinder for at sluttvederlag kan gis dersom vedkommende ønsker fortsatt yrkesaktivitet.

2)Se standardkontrakt med vedlegg, pkt. 9.22.2.
 

13. Kompetanseutvikling1

Kompetanseutvikling, Kompetansekartlegging

I forbindelse med omstillinger skal det gjennomføres kompetansekartlegging i virksomheten.

Med bakgrunn i kompetansekartleggingen kan det gis full lønn i inntil 3 år til ny utdanning/kompetanseheving hvis arbeidsgiver anser at dette er nødvendig for at den tilsatte skal kunne fortsette i virksomheten.

 

Departementets kommentarer:

1)Barne- og familiedepartementet uttaler i brev av 4. juli 2004 om dette: «(...) kan lønn fra arbeidsgiver under permisjon i forbindelse med videre- og etterutdanning likestilles med yrkesaktivitet. I den grad kompetanseutviklingen består av videre- og etterutdanning, vil dette kunne gi opptjeningsrett til foreldrepenger. Består kompetanseutviklingen av at den ansatte tar ny utdanning, vil det imidlertid ikke foreligge opptjeningsrett til foreldrepenger».
 

14. Varighet

Særavtalen gjelder fra 1. januar 2015 til og med 31. desember 2017. 

 

9.22.2 Kontrakt om sluttvederlag med oppsigelse fra arbeidstaker 

Sluttvederlag - kontrakt

Arbeidstaker

Arbeidstakerens navn:

Stilling:

Adresse:

Fødselsdato: 

Virksomhet

Virksomhetens navn:

Adresse:

Den som representerer arbeidsgiver:

Arbeidstaker aksepterer tilbudet om sluttvederlag, og sier herved opp stillingen med fratreden den ................................

Arbeidstaker aksepterer betingelsene i denne kontrakten. Vedlegget er en del av kontrakten.

Sluttvederlaget beregnes ut fra lønnstrinn .............. på fratredelsestidspunktet, samt ..................... (eventuelle tillegg).

Det vil bli utbetalt sluttvederlag med kr ............................. pr mnd i ................. antall måneder, eventuelt et engangsbeløp som utgjør kr .....................

Første utbetaling skjer .....................

Kontrakten er underskrevet i to eksemplarer, ett til hver av partene.

den   /

ArbeidsgiverArbeidstaker
 

Sluttvederlag - vedlegg til kontrakt

Til arbeidstakere i staten som er fast tilsatt med en sammenhengende tjenestetid på mer enn to år, eller som er midlertidig tilsatt med en sammenhengende tjenestetid på mer enn fire år, jf tjml § 10, kan det i forbindelse med omstilling gis tilbud om sluttvederlag forutsatt at arbeidstakeren sier opp sin stilling. 

Sluttvederlagets størrelse

Det kan tilbys sluttvederlag tilsvarende én månedslønn for hvert faktisk tjenesteår i staten, dog ikke lavere beløp enn det som tilsvarer lønn i 6 måneder. Samlet sluttvederlag skal ikke overstige 24 måneders lønn. 

Vilkår

-Arbeidsgiver kan tilby sluttvederlag etter ovennevnte modell under forutsetning av at arbeidstaker sier opp sin stilling. Med lønn menes lønn etter A-tabellen og eventuelle pensjonsgivende tillegg etter B-tabellen.
-Sluttvederlaget betales i en engangssum eller i månedlige rater, alt etter hva arbeidsgiver og arbeidstaker blir enige om. Utbetaling i rater innebærer likevel at arbeidsgiveransvaret er opphørt ved fratreden. 

Virkninger av slik kontraktsinngåelse

1.Arbeidstakeren har ikke adgang til å inngå ny kontrakt med samme arbeidsgiver, hverken som arbeidstaker, som oppdragstaker eller som konsulent i den perioden vedkommende mottar sluttvederlag.
2.Arbeidstakeren har adgang til å inngå arbeidsavtale med annen arbeidsgiver i den perioden vedkommende mottar sluttvederlag.
3.Hvis arbeidstakeren fratrer med pensjon fra Statens pensjonskasse, herunder AFP, kan det ikke gis sluttvederlag.
4.Det skal foretas et sluttoppgjør til arbeidstakeren i forbindelse med det avsluttende oppgjøret, der det utbetales tilgodehavende lønn, feriepenger m.m.
5.Arbeidsgiver skal sende melding til Statens pensjonskasse om opphør av tilsettingsforholdet og dermed retten til medlemskap.
6.Retten til pensjon fra Statens pensjonskasse beregnes etter reglene om oppsatt pensjon dersom han/hun ikke kommer tilbake til stilling i offentlig sektor (stat, kommune, fylkeskommune). Pensjonsgrunnlaget beregnes av grunnlaget vedkommende hadde ved fratreden.
7.Oppsatt alderspensjon utbetales normalt fra 67 år. Unntatt er tilfeller der vedkommende fratrer med en særaldersgrense. Da kan vedkommende etter loven ta ut oppsatt tjenestepensjon fra fylte 65 år.
8.Sluttvederlaget gir ikke rett til ferie- og sykepenger. Når det gjelder foreldrepenger henvises det til § 14-6 i lov om folketrygd om at etterlønn fra arbeidsgiver er likestilt med yrkesaktivitet.
9.Sluttvederlaget vil ikke bli regulert i perioden.
10.Kontrakt om sluttvederlag avskjærer rett til ventelønn og fortrinnsrett til ny stilling i staten.
11.Sluttvederlaget medregnes i minsteinntekten for rett til dagpenger og dagpengegrunnlaget. Det kan ikke tilstås dagpenger for tidsrom som er dekket av sluttvederlaget. Krav om dagpenger skal rettes til NAV.
12.Sluttvederlaget er ikke pensjonsgivende etter lov om Statens pensjonskasse, men skal regnes som personinntekt og er pensjonsgivende i forhold til lov om folketrygd.
13.Sluttvederlaget er skattepliktig som arbeidsinntekt. Det innebærer at det skal betales både trygdeavgift og eventuelt toppskatt, i tillegg til at inntekten inngår i grunnlaget for alminnelig inntekt. Det skal også betales arbeidsgiveravgift.
14.Arbeidstaker har rett til attest, jf aml 15-15.
15.Ved eventuelt dødsfall, utbetales løpende ytelse til og med den måneden dødsfallet skjer jf fellestbestemmelsene § 9. l
 

9.23 Særavtale om kostgodtgjørelse ved rutinemessige faste tjenesteoppdrag uten overnatting

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og hovedsammenslutningene inngikk den 26. juni 2014 en ny Særavtale om dekning av utgifter til reiser og kost innenlands for statens regning. Avtalen trer i kraft 1. januar 2015. Denne avtalen erstatter tidligere avtaler om Særavtale for reiser innenlands for statens regning og Særavtale om kostgodtgjørelse ved rutinemessige faste tjenesteoppdrag uten overnatting. Se SPH punkt 9.2. 

Særavtale om kostgodtgjørelse ved rutinemessige faste tjenesteoppdrag uten overnatting

Avtalen har løpt ut og er erstattet av ny Sæavtale for dekning av reiser og kost innenlands for statens regning. Se SPH punkt 9.2.

 

9.24 Særavtale om forsikrings- og erstatningsordninger for statsansatte på tjenestereise og ved stasjonering i utlandet1

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (nå KMD) og hovedsammenslutningene er blitt enige 4. og 13. desember 2013 om «Særavtale om forsikrings- og erstatningsordninger for statsansatte på tjenestereise og ved stasjonering i utlandet», med virkning fra og med 1. desember 2013 til og med 30. november 2016.

Særavtalen med Departementets kommentarer, henvist med fotnoter, er følgende:

Særavtale om forsikrings- og erstatningsordninger
1.Stasjonerte tjenestemenn i utlandet gis en ulykkesforsikringsdekning2 på inntil 30 G ved død eller medisinsk invaliditet. Vilkårene følger av særavtale for reiser utenlands § 13 nr. 2-5. Forsikringen gjelder også på ferie, med unntak av ferie i Norge.
2.Stasjonerte tjenestemenn eller tjenestemenn på tjenestereise i utlandet og hvor eventuell skade har årsakssammenheng med terrorhandlinger, væpnet konflikt, naturkatastrofer eller kriminalitet, gis en forsikringsdekning på inntil 65 G ved død eller ved ervervsmessig uførhet. Vilkårene følger for øvrig av særavtale for reiser utenlands § 13 nr. 2-5.
3.Tjenestemenn som oppholder seg i eller er på tjenestereise i områder der det er internasjonale operasjoner, gis en forsikringsdekning på inntil 65 G ved død og ervervsmessig uførhet. Vilkårene følger av protokoll av 16. mai 2000 (INTOPS-avtalen) og 22. november 2007 (tilleggsavtale).
4.Utsendte team for katastrofeoppdrag i utlandet tilstås en forsikringsdekning på samme vilkår som i denne protokoll pkt 2 og 3. Ordningen gjelder tilsvarende under avvikling av avspasering og fritid under oppdraget, jf. INTOPS-avtalen pkt 2.
5.Erstatningsutbetaling til etterlatte gis etter prinsippene i HTA fellesbestemmelsene § 24 nr. 6, bokstavene A, B og C.3
6.Avtalen gjelder med virkning fra og med 1. desember 2013 til og med 30. november 2016. Revisjon av avtalen skal være sluttført innen avtaleperiodens utløp.

Protokolltilførsel:

Ved enighet kan partene høsten 2014 igangsette et arbeid som skal vurdere forsikringsordningene i sentrale særavtaler.

 

Departementets kommentarer:

1)Særavtalen omhandler forsikrings- og erstatningsordninger ved personskade i utlandet. De ulike statlige ordninger samordnes slik at den skadelidte eller dens etterlatte får utbetalt det erstatningsbeløp som gir best økonomisk resultat. Erstatning for tingskader reguleres i egen kgl.res. og Særavtale for reiser utenlands for statens regning § 13 nr. 1.
2)De ansatte ved tjenestereise eller fast stasjonering i utlandet er gjennom ulykkesforsikringene i avtalens pkt 1-4 forsikret 24 timer i døgnet.
3)Statens pensjonskasse administrerer gruppelivs- og yrkesskadeforsikringsordningene for statsansatte, erstatning ved personskade etter en reiseulykke samt forsikringsavtalen for INTOPS.
 

9.25 Særavtale om adgang til å fravike tjenestemannslovens § 2

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og hovedsammenslutningene ble 1. september 2014 enige om å prolongere særavtale om hjemmel for å fravike tjenestemannslovens § 2 og den enkelte virksomhets personalreglement om offentlig kunngjøring av ledige embeter og stillinger for å rekruttere overtallige.

Etter tjenestemannsloven § 2 skal ledig embete og stilling kunngjøres offentlig, om ikke annet er fastsatt i forskrift, reglement eller tariffavtale.

Unntak fra tjenestemannsloven

Partene er enige om at det i forbindelse med omstilling og fornying i staten, jf hovedtariffavtalen pkt 5.6 og sentrale personalpolitiske retningslinjer for omstillingsarbeidet i staten, er behov for å kunne gjøre unntak fra tjenestemannsloven og den enkelte virksomhets reglementsbestemmelser vedrørende kunngjøring av ledige embeter og stillinger. Det er enighet om at KMD gis fullmakt til å kunne fravike tjenestemannsloven § 2 og den enkelte virksomhets personalreglement om offentlig kunngjøring, for å sikre rekruttering av overtallige og den mobilitet som er nødvendig for å sikre gjennomføringen av ovennevnte retningslinjer. KMD gis også adgang til å kunne delegere ovennevnte fullmakt til den enkelte statlige virksomhet, dersom dette anses hensiktsmessig, og det er enighet mellom partene lokalt.

Denne avtale trer i kraft 1. januar 2015 og gjelder til og med 31. desember 2017.