1 Staten som arbeidsgiver - personalpolitiske føringer og satsingsområder

 

1.6 En inkluderende personalpolitikk preget av inkludering og mangfold

 

1.6.2 Livsfasepolitikk og økt reell pensjonsalder

Seniorpolitikk, Livsfasepolitikk

En arbeidstakers karriere består av mange ulike faser. Småbarnsforeldre, arbeidstakere med pleietrengende foreldre og eldre arbeidstakere har ulike behov. En god livsfasepolitikk erkjenner at den enkeltes behov, engasjement og forutsetninger vil variere over tid og arbeidsgiver bør være åpen for tilrettelegging gjennom hele yrkeskarrieren.

Det er regjeringens mål å hindre utstøting av eldre arbeidstakere, og legge til rette for at flere eldre kan fortsette flere år i arbeid. Eldre arbeidstakere har kompetanse og erfaring som er viktig for virksomhetene. Den demografiske utviklingen, med stadig flere eldre gjør det viktig å holde seniorer i arbeid for å bidra til økonomisk vekst. Stadig flere kan, og ønsker å arbeide lenger.

Seniorpolitikken må legge vekt på at personer har forskjellige behov. En ideell kombinasjon av individuelle og generelle tiltak synes å treffe best. Hovedtariffavtalen punkt 5.6.1 gir medarbeidere over 62 år rett til flere fridager. Planleggingen av hvordan de seniorpolitiske virkemidlene skal tilpasses den enkelte, kan bidra til å skape en god samtalearena mellom leder og medarbeider. Det vises for øvrig til arbeidet for seniorpolitikken som gjennomføres i regi av Senter for seniorpolitikk.

Pensjoneringsalderen i staten var 62,6 år i 2014 (inkludert særaldersgrenser, uføreytelser mv.). Dette er noe over 2012-nivå (62,5 år), men lavere enn i 2013 (64,5 år). Den viktigste driveren for at pensjoneringsalderen har gått ned, er nedgang i gjennomsnittsalderen for uførepensjon.