1 Staten som arbeidsgiver - personalpolitiske føringer og satsingsområder

 

1.6 En inkluderende personalpolitikk preget av inkludering og mangfold

 

1.6.3 Økt rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn

Rekruttering - innvandrerbakgrunn

Det er et overordnet mål at statlige etater skal rekruttere flere personer med innvandrerbakgrunn. Det er begrunnet både i at virksomhetene selv har nytte av et mangfold i personalstyrken for å oppnå en god tjenestekvalitet, men også i at statens virksomheter må etterleve diskrimineringslovgivningen.

De statlige virksomhetene må arbeide systematisk for å utnytte bredden av kompetanse i hele befolkningen når de skal finne fram til og rekruttere kvalifiserte medarbeidere. Ved å sikre at rekrutteringsarbeidet også omfatter personer med innvandrerbakgrunn, vil staten øke mulighetene for å rekruttere dyktige ansatte.

I oktober 2014 hadde 9,6 % av de tilsatte i statlig tariffområde innvandrerbakgrunn. 4,6 % hadde bakgrunn fra landgruppe 2 (landgruppe 2 omfatter Europa utenom EU/EFTA, Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika) (Kilde: Spesialrapport fra SSB til KMD) Til sammenligning var den samlede innvandrerandelen i norsk arbeidsliv i 2014 på 14,4 %, og andelen med bakgrunn fra landgruppe 2 var 6,6 %. (Kilde: http://www.ssb.no/innvregsys/)

Innvandrerandelen i staten har økt jevnt de seneste årene. Det har altså samlet sett vært en positiv utvikling, men det er store forskjeller mellom departementsområdene. I den største sektoren i statlig tariffområde, Kunnskapsdepartementets område, er andelen med innvandrerbakgrunn 18,2 %. I Justisdepartementets område er andelen 5,0 %, i Forsvarsdepartementets område 2,0 %, i Arbeids- og sosialdepartementets område 9,2 %, i Finansdepartementet område 7,1 % og Samferdselsdepartementets område 5,2 %. De store etatene i staten samarbeider om å utvikle nye tiltak og utveksler erfaringer i et eget mangfoldsnettverk.

Variasjonene fra sektor til sektor i staten kan skyldes innvandreres motivasjon og utdanningsvalg. Men det er også store variasjoner med hensyn til erfaring og kunnskap i virksomhetene når det gjelder å arbeide for å oppnå mangfold. Det er viktig at virksomhetene arbeider systematisk med å vise overfor omgivelsene at man ønsker å rekruttere innvandrere, og at man klart gir uttrykk for at dette vil bidra til å utvikle tjenestekvaliteten. Særlig viktig er nok dette i de store publikumsrettede etatene.

Statlige virksomheter skal innkalle minst en søker med innvandrerbakgrunn til jobbintervju, forutsatt at søkeren er kvalifisert, se PM-2010-08. Dersom det er søkere med innvandrerbakgrunn som ikke er innkalt til intervju/ innstilt, skal dette forklares i innstillingen. Det er søkere med landbakgrunn 2 (jf. SSBs definisjon) som fortrinnsvis skal innkalles til intervju av søkere med innvandrerbakgrunn. Landgruppe 1: EU/EFTA-land, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. Landgruppe 2: Europa utenom EU/EFTA, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand.

Innvandrere har høyere ledighet enn befolkningen for øvrig, og innvandrere fra Asia og Afrika er i høyere grad arbeidsledige enn andre innvandrergrupper. En årsak kan være diskriminering. Det er viktig at statlige virksomheter er oppmerksom på, og bidrar til å motvirke dette.

SSBs definisjon av begrepet innvandrerbakgrunn lyder: Innvandrerbakgrunn har man dersom man selv er født i utlandet og har innvandret, eller dersom man har foreldre som begge er utenlandskfødte. Se for øvrig SSB-rapport 2009/8 «Innvandrere ansatt i staten».

For mer om reglene mht kunngjøring av stilling i denne forbindelse se også pkt. 2.3.2.3 og om tilsettingsprosessen pkt. 2.4.2.9.