2 Tilsetting og opphør av tjeneste

 

2.11 Avskjed

 

2.11.7 Avskjed pga. krenkelser av tjenesteplikter

Avskjed - krenkelse av tjenesteplikter, Grov uforstand i tjenesten

En embets- eller tjenestemann kan avskjediges «når han har vist grov uforstand i tjenesten», jf. tjml. § 15 første ledd bokstav a. Straffeloven §§ 171-173 fastsetter bøter eller fengselsstraff for den som utøver offentlig myndighet og grovt bryter sin tjenesteplikt, den som gjør seg skyldig i grovt uaktsom tjenestefeil eller den som misbruker offentlig myndighet. Både embets- og tjenestemenn kan rammes av disse bestemmelsene.

Uttrykket «utøving av offentlig myndighet» i strl. § 171 skal i utgangspunktet forstås på samme måte som i forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav a. Det utøves offentlig myndighet dersom en avgjørelse bygger på offentligrettslig myndighet tildelt ved lov, forskrift eller annet kompetansegrunnlag. Det offentliges privatrettslige disposisjoner faller utenfor dette. Forskjellige former for håndheving av lover og forskrifter omfattes, også forberedelse av vedtak kan rammes. Den som bistår ved utøvelse av offentlig myndighet kan likeledes rammes. Straffebestemmelsen rammer den som bryter sin tjenesteplikt. Både handlinger og unnlatelser kan straffes.

Grovt uaktsom tjenestefeil innebærer at handlingen er svært klanderverdig og det er grunnlag for sterk bebreidelse. Det er sagt i lovforarbeidene at det skal legges til grunn en streng aktsomhetsnorm for personer som utøver eller forbereder utøving av offentlig myndighet. Bestemmelsen kan være overtrådt dersom man har handlet vesentlig i strid med sin tjenesteplikt på grunn av slurv eller glemsomhet. I tidligere rettspraksis er det lagt til grunn at domfellelse for grov uforstand i tjenesten (som ble benyttet i tidligere strl. § 325 nr. 1) krever en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet. Også rene forglemmelser kan rammes, forutsatt at de anses for å være grovt uaktsomme. Uttrykket «grov uforstand i tjenesten» beskriver både skyldkravet og den straffbare handlingen. Etter strl. § 172 skal vurderingen deles opp: Alle elementene i den objektive gjerningsbeskrivelsen må være oppfylt og i tillegg må handlingen være begått ved grov uaktsomhet.

Bestemmelsen i § 173 som er rettet mot misbruk av offentlig myndighet, omfatter som hovedregel handlinger som tidligere ble rammet av straffeloven (1902) kap. 11. Den krever et ekstra element i tillegg til pliktbruddet, som for eksempel forsett om vinning eller en bestemt følge. Generelt gjelder her at vedkommende har utnyttet sin posisjon eller søkt å oppnå fordeler ved å bryte tjenesteplikten. For det første rammes tilfelle hvor noen mot bedre vitende grovt bryter sin tjenesteplikt. Videre der noen grovt bryter sin tjenesteplikt med forsett om å oppnå vinning for seg eller andre. For det tredje der hvor noen grovt bryter sin tjenesteplikt med alvorlig ulempe, skade eller urettmessig frihetsberøvelse til følge. Både ulempe eller skade for en person og for samfunnet tillegges her vekt. Også andre former for misbruk av offentlig myndighet kan rammes, der noen har utnyttet sin posisjon eller søkt å oppnå fordeler ved å bryte tjenesteplikten.

Medvirkning - straff

Vi viser også til straffeloven § 15, som slår fast at med mindre annet er bestemt, rammer et straffebud også den som medvirker til overtredelsen. Det er ikke gjort unntak for medvirkningsansvar for de bestemmelser som her er omtalt.

Bestemmelsen i tjml. § 15 første ledd bokstav a omfatter både handlinger og unnlatelser av å oppfylle tjenesteplikter. Den uforstand som vises må kvalifiseres som grov.

Begrepet «grov uforstand» - definisjon, Skyldkravet ved avskjed

Det har rådet en del tvil om rekkevidden av begrepet «grov uforstand». Det er praksis for at «grov uforstand» foreligger når en tjenestehandling er utført meget slettere enn det man kunne vente av et alminnelig utrustet menneske under tilsvarende forhold i en liknende stilling. Man må altså legge en objektiv norm til grunn. Når det gjelder avskjedsalternativet «grov uforstand» i tjenesten, er det tilstrekkelig for avskjed at det foreligger en tjenestehandling fra tjenestemannens side som objektivt sett kan karakteriseres som grov uforstand, uavhengig av om uforstanden kan tilregnes vedkommende tjenestemann som skyld i strafferettslig henseende.

Fra praksis kan nevnes at det ved avskjed av en ingeniør ble lagt vekt på at han hadde en stilling som var forbundet med stort ansvar og at feil i kontrollarbeidet kunne medføre ulykker av uoverskuelig rekkevidde.

Dernest foreligger det avskjedsgrunn når en tjenestemann «grovt har krenket sine tjenesteplikter.»

Avskjed - unnlate å utføre tjenesteplikter

I likhet med bestemmelsen i straffeloven kan krenkelse av bestemmelsen i tjenestemannsloven enten bestå i at tjenestemannen unnlater å utføre noen tjenesteplikt som pålegges ham, eller at han på annen måte overtrer sine tjenesteplikter, f.eks. ved at han setter seg ut over bestemmelser som er fastsatt i hans tilsettingsvilkår. Begrepet «tjenesteplikt» er ellers i praksis gitt en relativt vid ramme ved at det har vært antatt å omfatte alle de gjøremål som det i kraft av vedkommende stilling påligger tjenestemannen å ivareta.

Som eksempel på anvendelsen av denne avskjedsregel kan nevnes en tjenestemann som hadde hatt permisjon uten lønn for å overta annet arbeid. Vedkommende fikk avslag på søknaden om ytterligere forlengelse av permisjonen. Tjenestemannen ble avskjediget for med vilje å ha krenket sin tjenesteplikt da han, etter en fastsatt frist av departementet, unnlot å gjenoppta sitt arbeid.

Videre kan nevnes at en distriktsdyrlege ble avskjediget av Landbruksdepartementet for med vilje å ha krenket sin tjenesteplikt, ved at han i strid med sine tilsettingsvilkår tok ekstraerverv som kjøttkontrollør og tross pålegg fra departementet ikke innen en fastsatt frist brakte kombinasjonen av stillingene til opphør, se Rt. 1937 side 849.

I § 15 første ledd bokstav a), er det videre bestemt at det foreligger avskjedsgrunn når en tjenestemann «tross skriftlig advarsel eller irettesettelse gjentatt har krenket sine tjenesteplikter».

Denne bestemmelsen har bl.a. vært ansett for å gi grunnlag for avskjed der hvor tjenestemannen, på tross av advarsel, viser «forsømmelighet eller skjødesløshet» ved utførelse av sine tjenesteplikter.

Hvorvidt «forsømmelighet eller skjødesløshet» kan sies å foreligge, må bero på en skjønnsmessig vurdering i det enkelte tilfelle. Ved avgjørelsen må det tas hensyn til hvilke krav det vanligvis stilles i tjeneste av vedkommende art, tjenestepliktenes betydning, nødvendigheten av en rask og nøyaktig oppfyllelse av pliktene, samt tjenestemannens arbeidsmengde og arbeidsvilkår i det hele.

Bestemmelsen får den konsekvens, at gjentatte krenkelser av tjenesteplikt gir anledning til avskjed når tjenestemannen har fått en advarsel om forholdet, selv om hver enkelt krenkelse separat ikke kan karakteriseres som grov. Det vil i slike tilfelle foreligge en klar krenkelse av lydighetplikten, som kan sies å vise at den tilsatte savner de nødvendige betingelser for å være embets- eller tjenestemann.